Melding om vedtak i sak 2013/3, Tjønna/Tjørna/Kjønna i Skånland kommune

Transkript

1 SKÅNLAND KOMMUNE Postboks EVENSKJER Norge Deres ref.: Vår ref. Dato: Sak/dok.: 06/ Ark.: Melding om vedtak i sak 2013/3, Tjønna/Tjørna/Kjønna i Skånland kommune Kartverket har fatta vedtak om skrivemåten til fem stedsnavn i Skånland kommune fordelt på ett naturnavn og tre bruksnavn og ett grunnkretsnavn. Kartverket beklager at saksbehandlinga har tatt svært lang tid. Løpenummer Vedtak Navn på Merknad 1, 5 Tjønna Bruk 16/6, 29 2, 3, 4 Kjønna Bruk 16/10, 28, 37 Eierfastsatt skrivemåte etter 6, 2 6, 8 Søndre Tjønna Bruk 16/38, Lomstjønna Tjern 11 Tjønna Grunnkrets 12 Vuopmi Grunnkrets Jf. nordsamisk grendenavn fastsatt av Skånland kommune Bakgrunn for saka Kartverket reiste navnesak for å få fastsatt skrivemåten til et bruks- og grendenavn som tidligere ikke hadde blitt behandla etter lov om stadnamn. I Sentralt stedsnavnregister var Tjørna registrert som bruksnavn med forekomst i N50 Kartdata og på kartet Norge 1: I matrikkelen fantes åtte bruksnummer under matrikkelgård 16 med skrivemåten Kjønna. Kjønna har også funksjon som navn på grunnkrets, og det er Kartverket som fastsetter skrivemåten til grunnkretsnavn. Primærnavnet er navnet på et tjern med skrivemåten Lomstjørna på kart Dette navnet var ikke tatt med da saka starta, men er nå innlemma i saka ettersom skrivemåten til primærnavn skal fastsettes før sekundære funksjoner av navnet får fastsatt skrivemåten, se 4, andre ledd i lov om stadnamn. Funksjonen som grunnkrets-navn var heller ikke med da saka blei sendt til behandling i kommunen. Høringsuttalelser og tilrådinger Kartverket Besøksadresse: Kartverksveien 21 Hønefoss Postadresse: Postboks 600 Sentrum, 3507 Hønefoss Telefon: Telefax: E-post: post@kartverket.no Organisasjonsnummer:

2 Skånland kommune sendte høringingsuttalelsene til Stedsnavntjenesten for norske navn i Nord-Norge. Følgende parter har uttalt seg: Formannskapet i Skånland kommune: Kjønna. Grunngiving: Skrivemåten er i bruk i dag og kan føres tilbake til matrikkelen av [Kartverket har funnet fram matrikkelen av 1838, og navnet forekommer ikke her. Det vedlagte dokumentet er derfor yngre, kanskje matrikkelen av 1886.] Siden skrivemåten er kjent og innarbeidd kan hovedregelen i lov om stadnamn om å følge gjeldende rettskrivingsprinsipp fravikes. Lokal organisasjon: Kjønna Vel: Kjønna Grunngiving: Skrivemåten er brukt i dag og i tidligere tider. Skrivemåten Tjønna var brukt på og -60-tallet, spesielt blant lærere i bygda. Tjørna har ikke vært brukt. Brukseiere: Eier av 16/10, 28, 37 Kjønna: Kjønna Grunngiving: Skrivemåten brukt på alle dokument før 1900-tallet. Eier av 16/27 Skånland store: Kjønna Grunngiving: Skrivemåten brukt siden 1800-tallet og i alle andre sammenhenger. Den lokale uttalen av tjern er "kjønn", "så derfor er det naturlig at navnet blir Kjønna". Eier av bruk 16/216 Solvoll: Kjønna Grunngiving: Viser til matrikkelen av 1838 med skrivemåten Kjønna Eier av 16/56 Elvevoll: Tjønna. Grunngiving: "Midt i grenda ligger det ei tjønn (Lomstjønna). Derfor har jeg alltid skrevet navnet på grenda med: Tjønna og vil fortsette med det." Eier av 16/85 Bakker: Tjønna. Grunngiving: Navnet har bakgrunnen i ordet tjern. Faren som var født i 1887, skreiv alltid navnet med t. En av lærerne i bygda og fere andre gjorde også det. Andre: Várdobáiki samisk senter: Kjønna meiner at navnet kan ha bakgrunn i et samisk navn, og at kjlyden i navnet tilsvarer uttalen av samisk č-lyd. Tilråding om skrivemåte fra Stedsnavntjenesten for norske navn i Nord-Norge Tjønna Grunngiving: Stedsnavntjenesten viser til hovedregelen i lov om stadnamn, 4, første ledd, altså at skrivemåten skal ta utgangspunkt i den nedarva lokale uttalen og følge gjeldende rettskrivingsprinsipp for norsk. Uttalen av navnet er /'ᶄøɲɲa/ med palatal n, altså ikke med den samme typen n-lyd som i ordet kjønn /'ᶄønn/. Uttalen /'ᶄøɲɲa/ viser at navnet inneholder ordet tjønn, normert tjern i bokmål, og at bakgrunnen for navnet er tjernet Lomstjønna midt i bygda. Stedsnavntjenesten viser så til forskrift om skrivemåten av stadnamn 3 som sier at man skal velge ei tillatt form innafor rettskrivinga som ligger nærmest den nedarva lokale uttalen, men at det også er høve til å velge ei regional samleform eller ei rein dialektform når særlige grunner taler for det. Men navn som inneholder allment kjente ord eller navneledd, skal som hovedregel rette seg etter gjeldende rettskriving. Stedsnavntjensten viser også til "Rettleiing til forskrift om skrivemåten m.m. av stadnamn" som utdyper ordlyden i forskrifta. Stedsnavntjenesten viser til - 2 -

3 at uttalen /'ᶄøɲɲ/ av ordet tjern/tjørn, er ei nordnorsk uttaleform. Deretter blir ordboksartiklene (fra Bokmålsordboka og Nynorskordboka) for orda kjønn (intetkjønn) og tjern (bokmål, intetkjønn), tjørn (nynorsk, hunkjønn) gjengitt. Stedsnavntjenesten viser så til at terrengordet tjønn inngår i mange lokale stedsnavn og nevner at skrivemåten av dette ordet når det inngår i stedsnavn i ofentlig bruk, har vært både tjønn og kjønn, men i dag er det norsk rettskriving og rettskrivingsprinsipp som skal ligge til grunn for skrivemåten av norske stedsnavn. [Skrivemåten -kjønn(a) i ofentlig bruk kan forekomme på enkelte N5-kart, altså økonomiske kart. Navna på disse karta blei oftest ikke kontrollert av fagfolk, så derfor forekommer skrivemåter som ikke er i samsvar med norsk rettskriving.] Kartverkets vurderinger Kartverket fnner det udiskutabelt at både bruksnavna og grendenavnet tar utgangspunkt i terrengordet tjern (dialektform: ei tjønn /'ᶄøɲɲ/) i og med at bosetninga er plassert tett inntil Lomstjønna, se kartutsnitt: Når skrivemåten av et navn skal fastsettes etter lov om stadnamn, må man ta utgangspunkt i hovedregelen, som vi fnner i 4, første ledd i loven: Dersom ikkje anna er fastsett i denne lova, skal det ved fastsetjing av skrivemåten av stadnamn takast utgangspunkt i den nedervde lokale uttalen. Skrivemåten skal følgje gjeldande rettskrivingsprinsipp for norsk [...]

4 Terrengordet i dette navnet har som før nevnt, to skrivemåter i norsk rettskriving: et tjern tjernet i bokmål og ei tjørn tjørna i nynorsk. Av disse to skrivemåtene er det skrivemåten tjørna som ligger nærmest dialektforma. Forskrift om stadnamn 3 gir nærmere regler for skrivemåten: Skrivemåten av norske stadnamn skal følgje den rettskrivingsforma eller regionale samleforma som passar best med den nedervde lokale uttalen. Lokale dialektformer kan veljast når særlege grunnar talar for det. Ettersom det har blitt en tradisjon for at navnetleddet tjern/tjørn kan skrives tjønn eller tjenn ut fra dialektuttalen, vil skrivemåten Tjønna være i samsvar med den nedarva lokale uttalen. Det er likevel ikke endeframt ut fra regelverket i lov om stadnamn å bestemme at skrivemåten skal være Tjønna, for forskrift om stadnamn 1, første ledd siste setning inneholder en unntaksbestemmelse: "Har skrivemåten vore lenge i bruk og er vel kjend og innarbeidd, kan ein fråvike gjeldande rettskriving og rettskrivingsprinsipp." Ut fra denne bestemmelsen vil også skrivemåten Kjønna kunne vedtas ettersom det er dokumentert at skrivemåten har vært i ofentlig bruk som bruksnavn siden 1800-tallet. Men denne unntaksbestemmelsen må vurderes ut fra formålsbestemmelsen i 1 i loven: 1 Formål og verkeområde Formålet med denne lova er å ta vare på stadnamn som språklege kulturminne, gi dei ei skriftform som er praktisk, og som ikkje skyggjer for meiningsinnhaldet i namnet, og medverke til kjennskap til og aktiv bruk av namna. Ordlyden i 1 i lov om stadnamn er overordna unntaksbestemmelsen i forskrifta til loven, og Kartverket ser det slik at normeringa Kjønna skygger for meiningsinnholdet i stedsnavnet ved at skrivemåten feilaktig kopler stedsnavnet sammen med et annet ord i språket, altså intetkjønnsordet kjønn (se Stedsnavntjenestens forklaring). Skrivemåten Kjønna skaper ei feil oppfatning om navnets språklige opphav og tar derfor ikke vare på navnet som kulturminne. Sammenhengen mellom primærnavnet Lomstjønna og sekundærnavna (bruksnavna, grendenavnet og grunnkretsnavnet) blir altså brutt om skrivemåten Kjønna velges. Kartverket fnner derfor ikke å kunne gå inn for unntaksregelen i 1, første ledd, siste setning i forskrifta. Nærmere om Kartverkets vedtak Etter lov om stadnamn 5, tredje ledd skal "Statens kartverk [vedta] skrivemåten av gardsnamn, bruksnamn, seternamn, naturnamn, namn på statlege anlegg o.l. dersom ikkje anna er fastsett i lov eller forskrift." I denne saka har Kartverket ansvar for å fastsette skrivemåten til ett naturnavn, ett grunnkretsnavn og sju bruksnavn. Flere av bruka er slått sammen slik at bruk 16/6 og 29 utgjør én enhet, det gjør også 16/10, 28 og 37, og 16/38 og 42 er også slått sammen. I prinsippet er det derfor tre bruksnavn som får fastsatt skrivemåten i denne saka. Når skrivemåten av et stedsnavn skal fastsettes, må man undersøke både primære og sekundære funksjoner til stedsnavn, for etter 4, andre ledd i lov om stadnamn må skrivemåten av primærfunksjonen til et navn fastsettes før sekundære funksjoner av navnet blir fastsatt. Primærnavn Primærnavnet i dette tilfellet er naturnavnet, navnet på et tjern, og for denne navnefunksjonen fastsetter Kartverket skrivemåten Lomstjønna

5 Sekundærnavn Lov om stadnamn 4, andre ledd er styrende for fastsetting av skrivemåten til sekundære navnefunksjoner: Når det same namnet er brukt om ulike namneobjekt på den same staden, skal den skrivemåten som er brukt for det namneobjektet namnet opphavleg vart brukt om, som hovudregel vere retningsgivande for skrivemåten for dei andre namneobjekta. Ut fra skrivemåten til primærnavnet, Lomstjønna, følger det at den sekundære funksjonen som grunnkretsnavn får skrivemåten Tjønna. Bruksnavna i denne saka er også sekundærnavn, men for bruksnavn gjelder spesielle regler. 6, andre ledd i lov om stadnamn sier at "[i] saker om skrivemåten av nedervde bruksnamn har eigaren rett til å fastsetje skrivemåten dersom han kan dokumentere at den ønskte skrivemåten har vore i ofentleg bruk som bruksnamn." Ut fra denne bestemmelsen er skrivemåten Kjønna fastsatt etter ønsket til eier av 16/10, 28 og 37, for det er dokumentert at den ønskede skrivemåten har vært og er i ofentlig bruk. For bruka 16/6, 29 og 16/38 og 42 er skrivemåtene Tjønna og Søndre Tjønna fastsatt i samsvar med Stedsnavntjenestens tilråding, for brukseierne har ikke uttrykt noe ønske om skrivemåte. Kartverket gjør oppmerksom på at eierfastsatte skrivemåter som ikke er i samsvar med hovedregelen i 4, første ledd i lov om stadnamn ikke skal være retningsgivende for skrivemåten til andre navneobjekt, f.eks. skrivemåten for skrivemåten av sekundære navnefunkskjoner som grendenavn eller adressenavn, se 4, andre ledd. Kunngjøring Skånland kommune skal sørge for å gjøre vedtaket kjent for dem som ikke er parter i saka, men som har klagerett etter lov om stadnamn 10, første ledd. Jamfør også forskrift om stadnamn 9, femte ledd. Bruk av vedtatt skrivemåte Vi minner om reglene i stedsnavnloven om plikten til å bruke vedtatte skrivemåter, jf. 9, spesielt første setning, som har denne ordlyden: "Når skrivemåten av eit stadnamn er fastsett etter denne lova og ført inn i stadnamnregistret, skal han brukast av eige tiltak av dei som er nemnde i 1, tredje ledd." Det vil si organer for stat, fylkeskommune og kommune samt selskap som det ofentlige eier fullt ut. Klage Etter 10 i lov om stadnamn kan vedtak om skrivemåten påklages av dem som etter 5 første ledd bokstav a til c har rett til å ta opp saker om skrivemåten av stedsnavn. Det er ikke høve til å klage på valg av navn. Klagefristen er tre uker fra meldinga om vedtaket er kommet fram til mottaker. Dersom denne meldinga skjer ved ofentlig kunngjøring, starter klagefristen fra den dagen vedtaket blir kunngjort første gang. De som har klagerett, har rett til å se saksdokumentene, som er arkivert hos vedtaksorganet. Det er anledning til å søke om utsatt iverksetting av vedtaket til klagefristen er ute eller klagen er avgjort. En eventuell klage skal stiles til Klagenemnda for stedsnavnsaker og sendes til Statens kartverk med kopi til kommunen. Klagen skal grunngis, og grunngivingen må behandle alle navn eller navneledd klagen gjelder

6 Når man tar opp en klagesak, gjelder de samme saksbehandlingsreglene som for navnesaker ellers. Dersom vedtaket blir opprettholdt, sender Kartverket saken videre til ei særskilt klagenemnd oppnevnt av Kulturdepartementet. Vennlig hilsen Steinar Vaadal fylkeskartsjef Aud-Kirsti Pedersen stedsnavnansvarlig for Nord-Norge Dokumentet sendes uten underskrift. Det er godkjent i henhold til interne rutiner. Vedlegg: Navnesaksskjema Tilråding av fra Stedsnavntjenesten for norske navn i Nord-Norge false - 6 -