Oppstart av namnesak 2017/288 Blilie mfl. i Øystre Slidre kommune

Transkript

1 Øystre Slidre kommune Bygdinvegen HEGGENES Norge Dykkar ref.: Vår ref. Dato: Sak/dok.: 12/ Ark.: Oppstart av namnesak 2017/288 Blilie mfl. i Øystre Slidre kommune I samband med adressering i Øystre Slidre kommune har Stadnamntenesta for Austlandet og Agderfylka reist namnesak på ein del namn for å få avklart rett skrivemåte i offentleg bruk, jf. brev datert I samband med eit nytt turkart for fjellstyret har kommunen sendt brev om ei rekkje namn, jf. brev datert Kommunen reiser namnesak for å få avklart rett skrivemåte på desse namna. Kartverket sender med dette saka ut på lokal høyring i kommunen, jf. 5 i lov om stadnamn. Vi beklagar at det har teke lang tid før saka vert send ut. Lista ligg som vedlegg til brevet. For meir informasjon om namna, sjå innsynsløysinga vår for Sentralt stadnamnregister (SSR): Enkelte bruksnamn står berre i matrikkelen. Lokal høyring Det er Kartverket som har vedtaksrett for skrivemåten av tradisjonelle gards- og bruksnamn og for naturnamn. Før det vert gjort vedtak, har kommunen rett til å uttala seg. Eigarar og festarar har rett til å uttala seg om gardsnamn og bruksnamn, og lokale organisasjonar har rett til å uttala seg om skrivemåten av namn som dei har serleg tilknyting til. Vedtak for gardsnamn er etter hovudregelen retningsgjevande for skrivemåten av bruksnamn som er identiske med gardsnamnet, og for bruksnamn der gardsnamnet inngår som en del av namnet, jf. 8 i lov om stadnamn. Saker som gjeld bruksnamn, skal eigaren eller festaren få tilsende direkte av kommunen. Det går fram i lista ovanfor kva bruk dette dreiar seg om. Vi ber Vestre Slidre kommune som får kopi av dette brevet, om å uttala seg om dei namna som ligg heilt eller delvis i Vestre Slidre. Bruksnamn Etter lov om stadnamn har grunneigaren rett til å fastsetja skrivemåten av namn på eige bruk dersom han/ho kan dokumentera at skrivemåten har vore i offentleg bruk som bruksnamn (på offentleg kart, på skilt, i matrikkelen, skøyte e.l.), jf. 6 andre ledd i lov om stadnamn. Det er framleis Kartverket som formelt vedtek skrivemåten, men dersom grunneigaren ynskjer ein annan skrivemåte enn den Kartverket vedtek for det objektet namnet opphavleg vart brukt om, kan han/ho senda krav om det til Kartverket og leggja ved slik dokumentasjon. Kartverket Hamar Besøksadresse: Vangsvegen 73 Hamar Postadresse: Postboks 600 Sentrum, 3507 Hønefoss Telefon: Telefax: E-post: post@kartverket.no Organisasjonsnummer:

2 Normeringsprinsipp og saksgang Etter 4 i lov om stadnamn er hovudregelen å ta utgangspunkt i den nedervde lokale uttalen og fylgja gjeldande rettskrivingsprinsipp ved normering av stadnamn. I rettleiinga til forskrift om skrivemåten av stadnamn er det meir detaljerte føresegner om korleis stadnamn skal normerast. Skrivemåten i primærfunksjonen skal normalt vera retningsgjevande for skrivemåten av det same namnet i andre funksjonar, t.d. for adressenamn som er like eller avleidde av namnet, jf. 4 andre ledd. Kommunen må difor setja ev. pågåande saker som gjeld avleidde adressenamn og adressetilleggsnamn som kan påverkast av denne saka på vent til det er gjort vedtak om skrivemåten av primærnamna, og ta omsyn til den vedtekne skrivemåten av primærnamnet når dei skal gjera vedtak om avleidde namn. Det er kommunen som har ansvaret for å kunngjera at namnesaka er reist, og for å innhenta og samordna dei lokale høyringsfråsegnene. Dei skal sendast til Stadnamntenesta for Austlandet, Språkrådet, Postboks 8107 Dep, 0032 Oslo (post@sprakradet.no), med kopi til Kartverket. Stadnamntenesta vil so gje endeleg tilråding til Kartverket. Ordinær høyringsfrist for kommunen er 2 månader frå dei får dette brevet. Venleg helsing Karsten Lien sakshandsamar stadnamn Dokumentet vert sendt utan underskrift. Det er godkjent i samsvar med interne rutinar. Kopi Stedsnavntjenesten for Østlandet og Agderfylkene / Stadnamntenesta for Austlandet og Agderfylka Vestre Slidre kommune Vedlegg med liste over namn - 2 -

3 Blilie/Blidlie (seter/li) vi ber kommunen avklara om dette er ei seter eller ei li Brennebakkin/Brennebakken (bakke) Havreberg/Harveberg (bruk 48/2) Heimstølbakken/Heimstølbakkin/Heimstølar (seter under gard 44) Javnin (vann) Javnkjæften/Javnkjeften (vik) Javnåne/Javneåne (elv) Javnberget/Javneberget/Javneberge (berg) Javnlie (li) Javnestølane/Javnestølen (seter) Javninhaugen (seter) Javnebu (bruk 7/34) Javninheimen/Javminheimen (bruk 8/3) Javninheimen/Javnumheimen (bruk 10/11) Javninheimen/Javminheimen skogteig (bruk 17/26, 17/27) Javnteigen (bruk 17/31) Javnsæteren (bruk 17/34) Javnstølhaugen (bruk 17/46) Javninhaugen (bruk 17/52) Liastølen/Listølen (seter) Liøyne (øy) Luskøro/Lusskøro (bruk 37/13) Luskørvegen (sti) Luskøråsen (hyttefelt) kommunen er vedtaksmynde Luskaråsen/Luskøråsen/Luskeråsen (ås) Mørstad (gard 12) Mørstad / Nedre Mørstad (bruk 12/1) Mørstad / Midtre Mørstad (bruk 12/2) Mørstad / Søre Mørstad (bruk 12/3) Mørstad / Øvre Mørstad / Haugen (bruk 12/4) Mørstadteigen (bruk 12/6) Mørstadstølen/Mørstadstøladn/Mørstadstølan/Mørstadstølane (seter) Heimre Mørstadstølen / Heimre Mørstadstølane (seter) Øystre Mørstadstølane / Øystre Mørstadstøladn (seter) Mørstadfjorden (vann) Mørstadvike (vik) Møsasvøo/Møsasvae/Møsasvaet/Mosasvøo (seter) Hovi/Hove (gard 45) Hovi/Hove (bruk 45/1, 45/9, 45/14, 45/18, 45/21, 45/24, 45/36, 45/63) Hovsmarki/Hovsmarke/Hovimarken (bruk 45/24) Haugen/Hovihaugen (bruk 45/26) Hoviosen (bruk 45/64) Hovi skog (bruk 45/174) Høvshaugen/Hovshaugen (haug) står to stader, kan de avklare den rette lokaliteten? Hovsjøen/Høvssjøen (vann) Hovsfjorden/Høvsfjorden (vann) ligg også i Vestre Slidre Høvsføssen/Hovsfossen (foss) ligg også i Vestre Slidre Nedrevatnet/Nedravatnet/Nerrevatn (tjern) Rennsenn/Rensend/Rennsennstølen (seter) Rensendsæteren (bruk 37/15) Rensensæter (bruk 37/18) Rensend (bruk 37/22) Rensenheim (bruk 37/24) Rensendlien (bruk 39/17) - 3 -

4 Rennsennvatnet/Rennsenn (vann) Rennsennøyne (nes) Rennsennbekken (bekk) Rennsennmyradn/Rennsennmyrane (myr) Rennsennberget (berg) Rennsennskaret/Rennsennskardet (skar) Robølstølen/Robølsstølen (seter) Rudi/Røe (gard 11) Rudi (bruk 11/2) Rudi (bruk 24/7, 24/8, 24/11, 24/21) Rudheim (bruk 24/45) Lille-Rudi (gard 50) Rudi / Vesle Røe / Vesle-Rudi / Lille-Rudi (bruk 50/1) Rudi / Vesle-Rudi / Lille Rudi (bruk 50/2) Rudihaugen/Røshaugen (bruk 50/6) Røsseng (bruk 50/9) Rudi/Røe (gard 51) Rudi / Store Røe / Røe (bruk 51/1) Røsstølen/Røsstøladn (seter) Røsshaugen (bustadfelt) kommunen er vedtaksmynde Røsshaug (haug) Røssletta (slette) Røssøyne/Røsøyne (holme) Røssåne (elv) Sandbakkadn/Sandbakkan/Sandbakkane (bakke) Skreostølen/Skredostølen (seter) Skreostølsbekken/Skredostølsbekken (bekk) Sæle/Sele/Sælid (gard 25) Sælid / Øvre Sælid (bruk 25/1) Sælid/Sele/Mellom-Sælid (bruk 25/2) Sælid (bruk 25/3) Sælid / Nedre Sælid (bruk 25/4) Sælidbråten/Selebråten (bruk 25/6) Sælifjellet (fjell) Sælsøddin (nes) Sælsvike (vik) Sælsbekken (bekk) Åbortjernet/Øbbørtjednet (tjern) Tjednbakke/Tjernbakke (seter) Tjernbakkjordet (bruk 15/13) Kjednbakkadn (bruk 15/14) Tvenge/Tvengi (bruk 46/5, 46/6) Tvengemyrjordet (bruk 46/10) Tvengejordet (bruk 46/26) Tvengeteigen (bruk 46/40) Tvengeseteren/Tvengestølen (setervoll under 46/3) Tvengejordet (bruk 47/15) Tvenge/Tvengi (bruk 51/34) Ukshovd/Okshovd/Ukshøvd (fellesnamn for gard 5 og 6) Vestre Okshovd (gard 5) Vestre Okshovd (bruk 5/1, 5/3) Østre Okshovd (gard 6) Øystre Okshovd /Østre Okshovd / Øystre Ukshovd (bruk 6/1) Øystre Okshovd /Østre Okshovd / Øystre Ukshovd / Ukshovdmarke (bruk 6/2) Grøndokken og Lille Okshovd (bruk 6/3) gjeld berre skrivemåten av Lille Okshovd - 4 -

5 Vestre Okshovd (bruk 6/23) Vesle Okshovd / Vesle-Ukshovd / Lille Ukshovd / Okshovd (bruk 7/1) Okshovdhaugen / Ukshovdhaugen / Lille Ukshovd / Haugen (bruk 7/2) Okshovdstøladn/Ukshovdstølane (seter under gard 5 og 6) Okshovdkampen (haug) Øspedøtten/Ospedotten (skog) Lii/Lie/Lien/Liagardane/Liagardadn (fellesnamn for gard 4 og del av 3) Nørdre Lii / Lii / Nørdre Lien / Lien / Nørdre Lie (bruk 3/16) Berglund (bruk 3/1142) Søre Lie / Søndre Lien (gard 4) Lii / Søre Lii / Søre Lien / Søre Lie (bruk 4/1) Liahaugen/Fuglehaug/Hagen (bruk 4/2) Søre Lien / Søndre Lien / Liamarki / Liamarke (bruk 4/3) Lindstad/Linnstad/Linnestad (bruk 4/7) Liahovda/Liahøvda (haug) Hansetjernet/Hansetjednet/Dalstølstjernet/Dalstøltjernet/Dalstøltjednet (tjern) Dalstølstjernet/Dalstølstjednet/Høgdatjernet/Høgdatjednet (tjern) Saur/Saursvatne (gruppe av tjern) Nørdre Saur / Nørre Saur (tjern) Store Saursvatnet / Midtre Saur (vann) Vesle Saur / Øvre Saurstjernet / Søre Saur (vann) Nedre Saurstjernet / Nedre Skreppetjernet / Skreppetjernet / Øvre Skreppetjernet / Øvre Skreppetjednet (tjern) Nedre Skreppetjernet / Nerre Skreppetjednet (tjern) Saursbekken (bekk) Saurshøgde (haug) Øystre Saurshovd (haug) Langevatne (gruppe av tjern) Steintjernet/Steintjednet (tjern, øst for Store Saursvatnet) Steintjernet / Steintjednet / Vestre Nevertjernet / Vestre Nevertjednet (tjern) Øystre Nevertjernet / Øystre Nevertjednet (tjern) Nevertjerne (gruppe av tjern) Øvre Buatjernet / Øvre Buatjednet (tjern) Nedre Buatjernet / Nerre Buatjednet (tjern) - 5 -