REFERAT FRA MØTE I NAVNEKOMITEEN DEN DEN

Transkript

1 REFERAT FRA MØTE I NAVNEKOMITEEN DEN DEN Til stede: Rune Klevstad, Einar Hulbak, Olav Sørensen og Aase Hanna Fure Forfall: Tormod Kalager Saker som ble behandlet av navnekomiteen (NK): Sak 1/16 Vedtak fra Statens kartverk i navnesak 2015/8 Finnsrud/Finsrud Statens kartverk gjorde vedtak den om at navnet Finnsrud/Finsrud skal skrives med dobbel n. NK har vurdert saken og anbefaler å påklage vedtaket. Det bemerkes at vedtaket i navnesaken ble anket den og begrunnelsen ble oversendt den Klagen er ikke ferdigbehandlet av Statens kartverk ennå. Sak 2/16 Vedtak fra Statens Kartverk i navnesak 2015/1. Statens kartverk har gjort flg. vedtak og at navnene skal skrives slik: Klabu/Hammarplass (bruk 141/8) Livsfaretjernet (tjern) Mortenstjern (tjern) Rolighetsholet (søkk) NK tar vedtaket til etterretning men med flg. merknader: NK mener at navnet skal skrive Rolighetshølet. Navnet er en nedarvet uttale og på Modumdialekt er kort o er blitt til ø jfr. Modumsmålet 2. utg. lokalhistorisk forlag Hølet kan være 2 ulike begrep som kulp i et vassdrag og en markert forsenkning i terrenget. Statens kartverk bemerker at klagefristen var og anser ikke at det er grunnlag for å behandle en evt. klage. I vurderingen av Rolighetsholet/-hølet/-hullet har Statens kartverk fulgt hovedregelen for normering etter lov om stadnamn, som er å ta utgangspunkt i nedarvet, lokal uttale og normere etter gjeldende rettskriving i norsk, jf. 4 i lov om stadnamn. Ordet hol skrives hull eller hol i bokmål, og hol i nynorsk, og ordformen hol ligger nærmest

2 den nedarvede uttalen. Det er svært vanlig i mange østnorske dialekter at gammelnorsk kort o har blitt til /ö/ eller /ø/ i dagens dialekter, jf. ordformer som fønn, vøll, løv for fonn, voll og lov. Bokstaven o brukes som en felles skriftform for ulike uttaler av åpen o, så vel i norsk som dansk, svensk og tysk, og dette er også i samsvar med vanlig normeringspraksis for norske stedsnavn. Så selv om uttalen av etterleddet er /hø:le/, skrives navnet -holet i samsvar med skriftspråket ellers. Persbråtan (bruk 72/7) -bråtan (samlevedtak for naturnavn) Sak 3/16 Vedtak fra Statens kartverk i navnesak 2014/10 Jarenhaugen og Jarentangen: Jarenhaugen og Haugen (bruk 99/4) Skrivemåten harmonerer med tidligere forslag fra Modum kommune. NK foreslår at omlagt vei som går fra Jarenveien og til 99/4, 5 med hyttebebyggelse får navnet Jarenhaugen. Jarenhaugen Jarentangen (nes) Skrivemåten harmonerer med tidligere forslag fra Modum kommune. NK foreslår at omlagt vei som går fra «Jarenhaugen» og til bolig på 98/8 får navnet Jarentangen.

3 Jarentangen Sak 4/16 Navnsetting av vei til nytt lite boligfelt i Bingen Det er etablert en ny vei til et lite boligfelt på 4 tomter i Bingen. Veien er en sidevei til Steinsrudveien og tomtene ligger på et høydedrag nord for Steinsrudveien. Det foreligger ingen stedsnavn i nærheten som kan knyttes til veiens beliggenhet. Eier av 137/5 har kommet med forslag Steinsrudlia til veinavn da den ender opp i ei li. NK synes det er et godt valg og tiltrer forslaget om veinavn. NK foreslår Steinsrudlia som nytt navn. Steinsrudlia

4 Sak 5/16 Navnsetting av veier på Modum Bad Etter tidligere møte med Modum Bad er det ønske om å endre veinavn på noen eksisterende veier og tildele veinavn på nye veier. Modum Bad har oversendt sitt forslag til veinavn og de bygninger som trenger adresse. Etter at navnsettingen er gjennomført skal bebyggelsen adresseres og gjøre det lettere å finne frem til de ulike bygninger. NK tiltrer forslaget til Modum Bad og følgende veier får nytt eller endret navn: Kildeveien Veien vil etter dette gå fra Einar Lundbys vei og fortsetter til bolig på 90/17 som i dag har adresse Bjølgerudmyra 60. Navnet Bjølgerudmyra vil utgå. Kildeveien Kildebakken Ny vei som går fra parkeringsplassen foran hovedinngangen til Modum Bad og til Kildehuset. Kildebakken

5 St. Olavs allé Veien er en del av Kildeveien i dag og vil gå fra Villa Danica og fortsetter til Olavskilden. Veien bærer preg av parkmessig tradisjon fra 1860 årene og NK mener at benevnelsen allé er bedre enn vei i dette tilfellet. St. Olav allé Kildestubben Vei som går fra Bjølgerudmyra og til Kildehuset. Kildestubben

6 Sak 6/16 Navnsetting av vei til Ødegården Liv Hilde Ruud ved Ødegården Rehabiliteringssenter har gjort en henvendelse og ønsker å få eget veinavn på veien fra Brunesveien og til bebyggelsen rundt Ødegården Rehabiliteringssenter. Veien er i dag en del av Brunesveien. De erfarer at det kan være vanskelig å finne frem her og et veinavn vil etter deres vurdering gjøre det lettere å finne frem til riktig adresse i dette området. Hun har også foreslått at veien får navnet Ødegårdsveien da dette er et kjent sted i Modum. NK foreslår at sideveien som går fra Brunesveien til Ødegården Rehabiliteringssenter med bebyggelse får navnet Ødegårdsveien. Ødegårdsveien Sak 7/16 Forlengelse av vei til nye tomter ved Hvalsbekken I forbindelse med fradeling av noen tomter øst for bebyggelsen ved Hvalsbekken på 24/1, er det behov for å tildele disse adresse. Atkomsten til tomtene skjer fra Øst- Modumveien og følger sideveien Hvalsbekken så langt den går i dag. Det er bygd ny vei der sideveien Hvalsbekken i dag slutter og til tomtene. Denne følger deler av gammel vei som har blitt rustet opp. NK har vurdert saken og mener at en forlengelse av sideveien Hvalsbekken til tomtene er det mest fornuftige da atkomsten allerede skjer på sideveien Hvalsbekken. NK foreslår at sideveien Hvalsbekken forlenges og vil gå fra Øst-Modumveien til nytt tomtefelt på 24/1 mot Dokka. Hvalsbekken

7 Sak 8/16 Veinavn til nytt hyttefelt på Pilterud Øst-Modum Det foreligger en reguleringsplan på 1/7 der det er planlagt utbygging av 18 nye hytter. Planen er benevnt som «Pilterud hyttefelt» og ble vedtatt den Feltet er i dag under opparbeidelse og det er behov for nye veinavn til tomtene. Adkomsten til hyttefeltet skjer fra Øst-Modumveien og følger Keiåsveien ca. 1,3km. Det er behov for 2 nye veinavn og ingen stedsnavn i området utpeker seg som en «god forbindelse» til hyttefeltet. Pilterudveien er allerede tatt i bruk som veinavn og ligger nedenfor Pilterud hyttefelt og NK velger å bygge videre på navnet Pilterud. NK foreslår at den nedre veien får navnet Pilterudlia og den øvre Pilterudåsen. Pilterudlia Pilterudåsen

8 Sak 9/16 Leder av navnekomiteen Tidligere leder i navnekomiteen Anne Gro Haviken har sluttet i Modum kommune. Navnesaker har nær tilknytning til adresseringsarbeidet som oppmålingsavdelingen har ansvaret for, og inntil videre vil fagansvarlig for kart og oppmåling Rune Klevstad fungere som leder. NK foreslår Rune Klevstad som leder av navnekomiteen. Sak 10/16 Eventuelt Navnsetting av planer og navn på andre kommunale navneobjekter. Navnekomiteen ber om at all navnsetting av kommunale navneobjekter blir behandlet av NK. Dette kan være navnsetting av hyttefelt, boligfelt, skoler, barnehager, sykehjem, parker, torg, kaier, havner, idrettsanlegg, friluftsområder, bruer, veikryss osv. NK vil vurdere om navnet blir skrevet på en korrekt måte samt harmonerer med navn som allerede er tatt i bruk i området. Dette for å kvalitetssikre skrivemåten av de ulike navneobjekter. Slike saker behandles etter de samme regler som andre navnesaker der kommunen er vedtaksorgan for skrivemåten av et navn. Bruksnavn/gårdsnavn og skrivemåte Det kom spørsmål i møtet om hvem som bestemmer skrivemåten av bruksnavn på en eiendom. Etter 8 i stedsnavnloven er det Statens kartverk som fastsetter skrivemåten av gårds- og bruksnavn som språklig og geografisk faller sammen med nedarvede stedsnavn eller andre stedsnavn. Dette er navn som etter reglene i stedsnavnloven eller andre lover og forskrifter skal brukes av det offentlige. Når det gjelder private eiendommer står grunneier helt fritt til å velge navn og skrivemåte dersom bruket ikke har et nedarvet navn fra før (jfr. lov om stadnamn 8 tredje ledd), og dersom ønsket navn ikke er i konflikt med lov om stadnamn 3 første ledd. Hvis disse kriteriene er oppfylt, er det ikke nødvendig å sende saken til vurdering i Språkrådet. Men ved den minste tvil bør saken sendes dit. Bruksnavn skal inntil videre registreres både i matrikkelen og i SSR. Kommunen registrerer i matrikkelen og Statens kartverk i SSR.