Melding om vedtak i sak 2018/208 (opphavl. saksnummer 2015/12 og 2016/2) Haigbukta, Solltinden, Ressmålhaugen og andre navn i Karlsøy kommune

Transkript

1 KARLSØY KOMMUNE Rådhuset 9130 HANSNES Norge Att: Christina Solhaug Joakimsen Deres ref.: Vår ref. Dato: Sak/dok.: 06/ Ark.: Melding om vedtak i sak 2018/208 (opphavl. saksnummer 2015/12 og 2016/2) Haigbukta, Solltinden, Ressmålhaugen og andre navn i Karlsøy kommune Kartverket har gjort vedtak om skrivemåten til 52 stedsnavn i Karlsøy kommune. Ti av navna er nordsamiske navn, de øvrige er norskspråklige navn. 51 av navna er naturnavn og ett navn er et bruksnavn, se tabellen under og to vedlagte navnesaksskjema. Kartverket beklager at det har tatt lang tid å få saka ferdigbehandla. Løpenummer Navn på Merknader (se navnesaksskjema) 1 Haigbukta Vik 2 Solltinden Fjell Norsk parallellnavn til løpenummer 3 På Ringvassøya 3 Solttengáisi Fjell Nordsamisk parallellnavn til 2, sidenavn til Solttenoaivi På Ringvassøya 3 Solttenoaivi Fjell Nordsamisk parallellnavn til 2, sidenavn til Solttengáisi På Ringvassøya 6 Solltinddalen Dal Norsk parallellnavn til 7 På Ringvassøya 7 Solttenvuopmi Dal Nordsamisk parallellnavn til 6 På Ringvassøya 8 Solltindvatnet Vatn Norsk parallellnavn til 9 På Ringvassøya Kartverket Besøksadresse: Kartverksveien 21 Hønefoss Postadresse: Postboks 600 Sentrum, 3507 Hønefoss Telefon: Telefax: E-post: post@kartverket.no Organisasjonsnummer:

2 9 Solttenjávri Vatn Nordsamisk parallellnavn til 8 På Ringvassøya 10 Solltindelva Elv Norsk parallellnavn til 11 På Ringvassøya 11 Solltenjohka Elv Nordsamisk parallellnavn til 10 På Ringvassøya 12 Solltindaksla Ås Norsk parallellnavn til 13 På Ringvassøya 13 Solltenčielgi Ås Nordsamisk parallellnavn til 12 På Ringvassøya 14 Solltindkråa Dal På Ringvassøya 15 Solltinddalen Dal Norsk parallellnavn til 16 På Ringvassøya 16 Solttenvággi Dal Nordsamisk parallellnavn til 15. På Ringvassøya 17 Solltindlien Li Norsk parallellnavn til 20 På Ringvassøya 18 Solltindvasshøgda Høgd På Ringvassøya 19 Solltindtaren Grunne i sjø 20 Solttenluohkát Li Nordsamisk parallellnavn til 17 På Ringvassøya 21 Tverrfjellet Ås Norsk parallellnavn til 22 På Ringvassøya 22 Solttenoalgi Ås Nordsamisk parallellnavn til 21 På Ringvassøya 23 Solttennjunni Ås På Ringvassøya 24 Ressmålhaugen Grunne i sjø 25 Ressmålheia Hei På Skorøya 26 Ressmålsnakken Haug På Reinøya 27 Ressmålskaret Skar På Skorøya 28 Ressmålsvatnet Tjern På Skorøya 29 Ressmålskarvatnet Tjern På Nordkvaløya 30 Ressmålskaret Skar På Nordkvaløya 31 Ressmålkollen Høgd På Nordkvaløya 32 Rossmålen Fjell På Nordkvaløya 33 Rossmålneset Nes På Nordkvaløya 34 Rossmålhaugen Haug På Nordkvaløya 35 Fuglberget Berg På Nordkvaløya 36 Fuglbergvika Vik På Nordkvaløya 37 Fuglbergvikdalen Dal På Nordkvaløya 38 Vikadalen Dal På Nordkvaløya 39 Øvervatnet Vatn På Nordkvaløya 40 Nervatnet Vatn På Nordkvaløya - 2 -

3 41 Mannen Fjell På Nordkvaløya 42 Lillemannen Fjell Sidenavn til 42a På Nordkvaløya 42a Lågmannen Fjell Sidenavn til 42 På Nordkvaløya 44 Mellahalsen Eid På Nordkvaløya 44a Vikhalsen Høgd På Nordkvaløya 45 Skinnstakkvika Vik På Nordkvaløya 46 Skinnstakkvikvatnet Tjern På Nordkvaløya 47 Skattøra Nes På Ringvassøya 48 Prestøra Øyr På Reinøya 49 Prestøra Bruk 38/9 På Reinøya 50 Mannen Grunne i sjø 51 Mannhautaren Grunne i sjø 52 Isvatnan To vatn Felles navn for Nordre og Søndre Isvatnet. På Ringvassøya Bakgrunn for saka Sak 2018/208 blei opphavlig reist som to separate saker, sak 2015/12, oppstartsdato , og sak 2016/2, oppstartsdato Den første saka blei reist etter at Kartverket var blitt kontakta om skrivemåtene Haikbukta/Haibukta på offentlige kart, og om at disse skrivemåtene sannsynligvis var feil. Kartverket innlemma også navnegruppa Soll-/Sol- i navnesaka ettersom begge skrivemåtene var i offentlig bruk, og to av navna i navnegruppa hadde blitt behandla i ei tidligere navnesak. Navnesak 2016/2 blei reist etter at Kartverket var blitt kontakta om at ett og samme navneledd i flere stedsnavn blei skrevet på ulike måter; Ris-, Res-, Ress- og Ross-. Kartverket kontakta lokalkjente personer for å få opplysninger om navnas nedarva lokale uttale, og ut fra disse opplysningene blei flere navn innlemma i navnesaka også stedsnavn som tidligere bare har vært i muntlig språkbruk. Høringsuttalelser og tilrådinger Karlsøy kommune sendte begge navnesakene ut på lokal høring , og det kom inn uttalelser fra både lokale organisasjoner, som etter lov om stadnamn 5, første ledd, punkt c har rett til å være parter i navnesaker, og fra flere privatpersoner. Det blei jamvel samla inn synspunkt om navnebruken på ei lokal Facebook-gruppe, og Kartverket har fått kopi av høringsuttalelsene. Stedsnavntjenesten for norske navn i Nord-Norge gav tilrådinger om skrivemåte i brev av , og nesten alle vedtak er i samsvar med de tilrådde skrivemåtene. Kartverkets vurderinger Haig-/Haigh- Kartverket har fastsatt skrivemåten Haigbukta trass i at Stedsnavntjenesten for norske navn i Nord-Norge har tilrådd skrivemåten Haigh, og i en av høringsuttalelsene blir skrivemåten Haigh som engelsk slektsnavn nevnt. Det er likevel ikke kjent hvilken historisk person som stedsnavnet er knyttet til og hvilken skrivemåte som denne personen brukte for eget slektsnavn

4 The Oxford Dictionary of Family Names in Britain and Ireland (2016) opplyser at det finnes to engelske slektsnavn, Haig og Haigh. I 1998 var det 1300 voksne mennesker med etternavnet Haig i England, Skottland og Wales (dvs. 35 per en million navn) og for Haigh 8610 personer (dvs. 231 per en million navn). Haig-familiene bor først og fremst i Skottland, og konsentrasjonen er størst i Galashiels-området. Haigh-familier bor først og fremst i Yorkshire, og konsentrasjonen er størst i Huddersfield-området, se utbredelseskart her: Haig: =GB&type=name Haigh: =GB&type=name Bærere av Haig-navna har statistisk sett høyere sosioøkonomisk status enn Haighnavnebærerne (kilde Publicprofiler.org). Ut fra disse opplysningene om slektsnavna er det likevel ikke mulig å vite om personen som er knyttet til stedsnavnet i Karlsøy kommune, hadde navnet Haig eller Haigh. I valg av navneform har Kartverket lagt vekt på at Kartverkets synfarer ved revisjonen av kartet Norge 1: Reinøya i 1987 har skrevet ned navnet som Haigbukta. Kartverket har valgt å legge synfarers skrivemåte til grunn for vedtaket. Synfareren kan ha fått opplysninger fra lokalt hold som i dag ikke lenger er kjent i den muntlige tradisjonen om bakgrunnen til stedsnavnet. Det er grunn til å gå ut fra at personen som stedsnavnet er knyttet til, har drevet med sportsfiske på stedet som er navngitt etter han, og det er derfor interessant at Galashiels-området, der vi finner størst konsentrasjon av navnebærere med Haig-navnet, er kjent for godt ferskvannsfiske etter laks og ørret ( Sol-/Soll- På grunnlag av den nedarva lokale uttalen /'såᶅᶅ/ av dette navneleddet har Stedsnavntjenesten for norske navn i Nord-Norge har tilrådd skrivemåten Soll- i alle navn som inneholder navneleddet. Primærnavnet er fjellnavnet Solltinden. Betydninga til navneleddet Soll- er ikke kjent. Norsk språk har ordet soll (hankjønnsord) med betydninger som 1 'sammenrørt mat, særlig av (sur) melk og flatbrødbiter'; matrett av melk med bær; knust flatbrød i kjøttsuppe; oppbløtt kufôr. 2 'i knas, i småbiter'. 3 'skrål, ståk, høg lyd av mange røster' 4 'flokk; folkemengde' som i uttrykket "å sanke soll på noen", dvs. 'å flokke seg rundt noen, angripe'. Uttalen /'såᶅᶅ/ finner vi også i ordet soll eller søl (intetkjønnsord), en type bladformet rødalge, og den samme uttalen har også ordet såld (intetkjønnsord) 'åpen, vid beholder med hullet bunn til å rense korn, frø og lignende i'. (Kilder for ordbetydningene er Bokmålsordboka, Nynorskordboka og Norsk Ordbok alle kan søkes opp på nettet.) Ingen av disse betydningene virker spesielt relevante for å tolke fjellnavnet. Det samiske navneleddet Soltten- er mest sannsynlig ei lydlig tilpassing av det norske navnet

5 Det første skriftlige belegget av navnet finner vi på et amtskart fra 1874 utgitt av Norges geografiske oppmåling. Her finner vi skrivemåtene Soltindv og Soltinder. På dette tidspunktet var det dansk rettskriving som blei brukt i Norge, og som kjent har ikke dansk og norsk det samme et for å markere konsonantlengde. Ord som på norsk blir markert med dobbelskrevet konsonant i ord som hatt, rett, hall, mugg, hikk, smukk, snipp, blir etter dansk rettskriving skrevet hat, ret, hal, mug, smuk, snip. Skrivemåten Sol- av navneleddet går altså tilbake til tida da dansk rettskrivingsprinsipp gjaldt også for norske stedsnavn, og markeringa av konsonantlengde må forstås ut fra datidens danske rettskrivingsprinsipp. I ettertid har dessverre ikke skrivemåten av navnet blitt fornorska. Når flere av dagens lokalbefolkning hevder at den lokale navneforma er Sol-, må forklaringa være at den lange skrifttradisjonen har påvirka folks oppfatning av hva som er den egentlige forma til stedsnavnleddet. I tillegg har nok det nærliggende stedsnavnet Solvatnet /''so:lvattne/ ~ /''so:lvaɲɲe/ også virka inn på oppfatninga at alle disse navna inneholder navneleddet Sol-, og at den nedarva lokale uttalen er en slurvete og uriktig uttale det framgår også av noen av høringsuttalelsene. Trass i skrifttradisjonen på offentlige kart er det fortsatt mange som kjenner og bruker den nedarva lokale uttalen /'såᶅᶅ/ i stedsnavna der navneleddet inngår. Etter lov om stadnamn 4, første ledd skal skrivemåten av et stedsnavn som hovedregel ta utgangspunkt i den nedarva lokale uttalen og følge gjeldende rettskrivingsprinsipp i norsk. Ut fra dette følger at skrivemåten Soll- er fastsatt se enkeltnavna i tabellen over og i det vedlagte navnesaksskjemaet. Kartverket har fastsatt entallsform, Solltinden, (se plassering i men om det er slik at Solltindan også blir brukt med referanse til flere fjell, ber Kartverket om å få opplyst hvilke fjell et slikt navn i så fall viser til. Kartverket viser til tilrådingene fra Sametingets stedsnavntjeneste og fra Stedsnavntjenesten for norske navn i Nord-Norge om skrivemåtene til de øvrige navna i saka. Kunngjøring Karlsøy kommune skal sørge for å gjøre vedtakene kjent for dem som ikke er parter i saken, men som har klagerett etter lov om stadnamn 10, første ledd. Jamfør også forskrift om stadnamn 9, femte ledd. Bruk av vedtatt skrivemåte Vi minner om reglene i stedsnavnloven om plikten til å bruke vedtatte skrivemåter, jf. 9, spesielt første setning, som har denne ordlyden: "Når skrivemåten av eit stadnamn er fastsett etter denne lova og ført inn i stadnamnregistret, skal han brukast av eige tiltak av dei som er nemnde i 1, tredje ledd." Det vil si organer for stat, fylkeskommune og kommune samt selskap som det offentlige eier fullt ut. Brukseier skal varsles direkte om den vedtaket som er gjort, og matrikkelfører i Karlsøy kommune må oppdatere matrikkelen med den vedtatte skrivemåten for bruk 38/9, Prestøra. Klage Etter 10 i lov om stadnamn kan vedtak om skrivemåten påklages av dem som etter 5 første ledd bokstav a til c har rett til å ta opp saker om skrivemåten av stedsnavn. Klagefristen er tre uker fra meldinga om vedtaket er kommet fram til mottaker. Dersom denne meldinga skjer ved offentlig kunngjøring, starter klagefristen fra den dagen vedtaket blir kunngjort første gang. De som har klagerett, har rett til å se saksdokumentene, som er arkivert hos vedtaksorganet. Det - 5 -

6 er anledning til å søke om utsatt iverksetting av vedtaket til klagefristen er ute eller klagen er avgjort. En eventuell klage skal stiles til Klagenemnda for stedsnavnsaker og sendes til Statens kartverk med kopi til kommunen. Klagen skal grunngis, og grunngivingen må behandle alle navn eller navneledd klagen gjelder. Når man tar opp en klagesak, gjelder de samme saksbehandlingsreglene som for navnesaker ellers. Dersom vedtaket blir opprettholdt, sender Kartverket saken videre til ei særskilt klagenemnd oppnevnt av Kulturdepartementet. Vennlig hilsen Steinar Vaadal fylkeskartsjef Aud-Kirsti Pedersen stedsnavnansvarlig for Nord-Norge Dokumentet sendes uten underskrift. Det er godkjent i henhold til interne rutiner. Vedlegg: Navnesaksskjemaer Tilrådinger fra stedsnavntjenesten Mottaker: KARLSØY KOMMUNE Christina Solhaug Joakimsen, KARLSØY KOMMUNE Kopi Sametinget - Sámediggi Ardis Ronte Eriksen, Sametinget - Sámediggi Stedsnavntjenesten for norske navn i Nord-Norge Inger Tellefsen, SD - Informasjonstjenester nautisk - 6 -

7 n r : 1 0 / S J Å B R E V : Brev av r Førebels tilråding Samisk stadnamnteneste sinstans er SaNT = Sametingets stadnamnteneste Vik Haikbukta Norge 1: Turkart Tromsø Haibukta L: Haighbukta Haighbukta ( ) Haigbukta KV: I revisjonslista til kartblad frå 1989 har Kartverkets synfarar notert namnet som Haigbukta, men stadnamnkonsulente n har endra skrivemåten til Haikbukta Fjell N5 FD Soltindan Norge 1: N2000 Kartdata Sjøkart 87 Turkart Tromsø N500 Kartdata N1000 Kartdata N250 Kartdata Kystkart 321 L: Soll-, er rett uttalemåte for Solltinden for Skogsfjordvatn -bygda. Skogsfjordvatn grunneierlag Solltindan ( ) Solltinden KV: Primærnamnet i namnegruppa. Blir namnet også brukt med eintalsform, Solltinden? Kartverket har fått opplyst at namnet blir brukt i eintal. Side 1

8 n r : 1 0 / S J Å B R E V : Brev av r Førebels tilråding Samisk stadnamnteneste sinstans er SaNT = Sametingets stadnamnteneste Fjell Nes Soal'to-oaive eller Sǫltingai'se J. Qvigstad 1935:72. Solltindodden Norge 1: Turkart Tromsø N5 FC Soltindodden N5 FC Solttengáisi eller Solttenoaivi ᶅ Solttengáisi Solttenoaivi ( ) Solltindodde n ( ) Solttengáisi Solttenoaivi Solltindodden vedtatt i sak 1992/2 SaNT: Anne Raste, f sier Soltin-. KV: I namnesak 2/1992 blei skrivemåten Solltindodden fastsett i namnesak behandla etter lov om stadnamn, og skrivemåten Såltindodden og Soltindodden fekk status "avslått". Alle namn i denne namnegruppa blei ikkje behandla i sak 2/1992, og på grunn av ufullstendig saksbehandling opnar Kartverket ny namnesak for å få behandla alle namna i gruppa. Side 2

9 n r : 1 0 / S J Å B R E V : Brev av r Førebels tilråding Samisk stadnamnteneste sinstans er SaNT = Sametingets stadnamnteneste Vik Solltindbukta Norge 1: N5 FD Turkart Tromsø N5 FC Solltindbukt a ( ) Solltindbukta vedtatt i sak 1992/2. KV: Skrivemåten Solltindbukta blei fastsett i namnesak 2/1992, og Såltindbuta og Soltindbukta fekk status "avslått", sjå kommentar for løpenummer 3. Soltindbukta Dal N5 FC Soltinddalen Norge 1: Turkart Tromsø N5 FD , 4 N250 Kartdata Solltinddale n ( ) Solltinddalen Side 3

10 n r : 1 0 / S J Å B R E V : Brev av r Førebels tilråding Samisk stadnamnteneste sinstans er SaNT = Sametingets stadnamnteneste Dal Vatn Vatn Sǫltinvuobme J. Qvigstad 1935:72. Sǫltin-jaw're J. Qvigstad 1935:72. Soltindvatnet Norge 1: N5 FD Turkart Tromsø N5 FD N250 Kartdata Solttenvuopmi Solttenjávri Solttenvuop mi ( ) Solltindvatn et ( ) Solttenjávri ( ) Solttenvuopmi Solltindvatnet Solttenjávri Side 4

11 n r : 1 0 / S J Å B R E V : Brev av r Førebels tilråding Samisk stadnamnteneste sinstans er SaNT = Sametingets stadnamnteneste Elv Elv Ås Ås Sǫltin-jǫkka J. Qvigstad 1935:72. Sǫltin-čiel'ge J. Qvigstad 1935:72. Soltindelva Norge 1: Turkart Tromsø N5 FD Soltindaksla Norge 1: Turkart Tromsø Solttenjohka Solttenčielgi Solltindelva ( ) Solttenjohk a ( ) Solltindaksl a ( ) Solttenčielgi ( ) Solltindelva Solttenjohka Solltindaksla Solttenčielgi Side 5

12 n r : 1 0 / S J Å B R E V : Brev av r Førebels tilråding Samisk stadnamnteneste sinstans er SaNT = Sametingets stadnamnteneste Dal Dal Dal Li Høgd Grunne i sjø Sǫltin-vag'ge J. Qvigstad 1935:72. Soltindkråa Norge 1: Turkart Tromsø Soltinddalen N5 FD Soltindliene N5 FD Soltindvasshøg da N5 FD Soltindtaren Sjøkart 89 Solttenvággi Solltindkråa ) Solltinddale n ( ) Solttenvággi ( ) Solltindlien ( ) Solltindvass høgda ( ) Solltindtare n ( ) Solltindkråa Solltinddalen Solttenvággi Solltindlien Solltindvasshø gda Solltindtaren KV: Nordsamisk parallellnamn, jf. løpenummer 20 Side 6

13 n r : 1 0 / S J Å B R E V : Brev av r Førebels tilråding Samisk stadnamnteneste sinstans er SaNT = Sametingets stadnamnteneste Li Ås Ås Soltinluohkát Nordsamisk Soltinoalgi Nordsamisk Tverrfjellet Norge 1: Turkart Tromsø N5 FE Solttenluohkát Solttenoalgi Solttenluoh kát ( ) Tverrfjellet ( ) Solttenoalgi ( ) Solttenluohkát Tverrfjellet Solttenoalgi SaNT: Kilde: Anne Raste, f KV: Norsk parallellnamn, jf. løpenummer 17 KV: Nordsamisk parallellnamn, jf. løpenummer 22. KV: Nordsamisk parallellnamn, jf. løpenummer 21. SaNT: Kilde: Anne Raste, f Sier at den har så mange navn på norsk, bl.a. Tverrfjellet og Gulltoppen. Side 7

14 n r : 1 0 / S J Å B R E V : Brev av r Førebels tilråding Samisk stadnamnteneste sinstans er SaNT = Sametingets stadnamnteneste Ås Soltinnjunnji Nordsamisk Solttennjunni Solttennjun ni ( ) Solttennjunni SaNT: Kilde: Anne Raste, f Side 8

15 n r : 2 / S J Å B R E V : r sinstans er Grunne Resmalhaugen Norge 1: Sjøkart 89, 92 Kystkart 321 Ressmålhaug en Informantop plysning Ressmålhau gen Ressmålhaugen KV: I Skolebarnsamlingan e er det notert under bruk 29/5 Nordstrand: "Ressmålhauen (grunne)" Hei Rossmålhaugen Sjøkart Resmålheia N5 FH N5 FJ Ressmålheia Ressmålheia Gunnar Gabrielsen, opphavl. fra Nordskaret opplyser at navnet på fiskegrunnen er Ressmålhaugen. Meda er Store tuva på Rakkenes i Sørskarkollen, Skarkjerring (fjell) i Innerskaret. KV: På Skorøya Side 1

16 n r : 2 / S J Å B R E V : r sinstans er Haug Rismålsnakken Norge 1: Sjøkart 87, 91 Turkart Tromsø Ressmålsna kken Ressmålsnakke n KV: På Reinøya Ressmålsnakken Skar Tjørn FE Ressmålskaret N5 FH Resmålsvatnet N5 FJ Ressmålskar et Ressmålsvat net Ressmålskaret KV: På Skorøya Ressmålsvatnet KV: På Skorøya Side 2

17 n r : 2 / S J Å B R E V : r sinstans er Tjørn Skar Høgd Ressmålskare t Ressmålkolle n Rismålskarvatne t Sjøkart 88, 89 Norge 1: Rismålskardvatn et Norge 1: Ressmålskar vatnet Informantop plysning Ressmålskar vatnet Ressmålskar et Ressmålkoll en Ressmålskarvat net Ressmålskaret Ressmålkollen KV: Nordkvaløya. Det er gjort samlevedtak om skrivemåten "skar" i Karlsøy kommune I Skolebarnsamlingan e 1936 finn ein under bruk 23/1 og 2 Sørskaret notert namna Ressmålskaret Ressmålskarvatnet Ressmålskarhola og Ressmålslia KV: Nordkvaløya Navn opplyst av Gunnar Gabrielsen, også dokumentert i Skolebarnsamlingen e 1936, navneliste for bruk 23/1, 2: Ressmålskaret KV: Gunnar Gabrielsen, opphavl. Fra Nordskaret Side 3

18 n r : 2 / S J Å B R E V : r sinstans er Fjell Nes Rossmålen Norge 1: , 3 N250 Kartdata Sjøkart 89, 92 N500 Kartdata Kystkart 321, 322 Rossmålneset Norge 1: Sjøkart 89, 92 N250 Kartdata Rossmålen Rossmålen KV: Skolebarnsamlingen e bruk 29/5: Rossmålen (fjell) Rossmålnes et Rossmålneset KV: Skolebarnsamlingen e, bruk 29/5: Rossmålnese Rossmålsneset N250 Kartdata Side 4

19 n r : 2 / S J Å B R E V : r sinstans er Haug Rossmålhaug en Rossmålhau gen Rossmålhaugen KV: Gunnar Gabrielsen, opphavl. fra Nordskaret opplyser at en haug mellom Nordskaret og Rossmålneset heiter Rossmålhaugen. På skjemaet for bruk 29/5 (Skolebarnsamlinge ne fra 1936) er navnet Rossmålhauen notert. Plasseringa er omtrentlig og må kontrolleres. Berg Fuglberget Fuglberget Fuglberget KV: Skolebarnsamlingen e 1936, bruk 30/1: Fugelberge Er navnet rett plassert? Side 5

20 n r : 2 / S J Å B R E V : r sinstans er Vik Fuglebergvika Norge 1: Fuglbergvik a Fuglbergvika KV: Skolebarnsamlingen e bruk 29/5: Faulbergvika Bruk 30/1: Fugelbergvika Dal Fuglbergvikd alen Fuglbergvik dalen Fuglbergvikdal en Gunnar Gabrielsen, opphavl. Fra Nordskaret Uttale: /''føulbærgvika/ KV: Gunnar Gabrielsen, opphavl. Fra Nordskaret Uttale: /''føulbærrvikda:lʼn/ Dal Vikadalen Vikadalen Vikadalen KV: Gunnar Gabrielsen, opphavl. Fra Nordskaret Parallellnavn til Fuglbergvikdalen, uttale: /''vi:kada:lʼn/, Side 6

21 n r : 2 / S J Å B R E V : r sinstans er Vatn Øvervatnet Øvervatnet Øvervatnet KV: Oppl. fra Gunnar Gabrielsen Skolebarnsamlingen e bruk 29/5: Øvervatne Øvervatnet og Nervatnet blir til sammen omtalt som Vikavatnan. Vatn Nervatnet Nervatnet Nervatnet KV: Oppl. fra Gunnar Gabrielsen Skolebarnsamlingen e bruk 29/5: Nervatne, se løpenummer 16. Fjell Mannen Manen Norge 1: N250 Kartdata Mannen Mannen KV: Nedarva lokal uttale: /'ma:aᶇ/. Bøyingsparadigmet for ordet mann i dialekten er slik: /enn 'maᶇᶇ,, 'ma:aᶇ, fleire 'maᶇᶇ, 'alle ''maᶇᶇan/. Skolebarnsamlingen e bruk 29/5: Mannen (fjell) Bruk 23/1, 2: Man n Side 7

22 n r : 2 / S J Å B R E V : r sinstans er a Fjell Lillemannen Lillemannen Lillemannen KV: Oppl. Gunnar Gabrielsen, opphavl. fra Nordskaret Sidenavn til Lågmannen. Fjell Lågmannen - Lågmannen KV: Sidenavn til Lillemannen. Skar Utgår Medburan Norge 1: Utgår Utgår KV: Gunnar Gabrielsen opplyser at det ikke finnes et navn Medburan her. Medburet er et nes/næring som stikker ut mot nord i forlengelsen av fjellet Mannen. Eid Mellahalsen Mellahalsen KV: Partiet mellom Øver- og Nervatnet, oppl. Gunnar Gabrielsen Skolebarnsamlingen e bruk 29/5: Vikhalsen (skar) Side 8

23 n r : 2 / S J Å B R E V : r sinstans er 44 a Høgd Vik Tjørn Skinnstakkvi ka Skinnstakkvikvat net Norge 1: Sjøkart 89 Vikhalsen om høgda oppom Nordskaret ned om Nervatnet Skinnstakkv ika Skinnstakkv ikvatnet Vikhalsen Skinnstakkvika KV: Opplyst av Gunnar Gabrielsen Skolebarnsamlingen e bruk 30/1: Sjinnstakvika Skinnstakkvikv atnet KV: Opplyst av Gunnar Gabrielsen Skolebarnsamlingen e bruk 30/1: Sjinnstakvanne Side 9

24 n r : 2 / S J Å B R E V : r sinstans er Nes Skattøyra Norge 1: N250 Kartdata Turkart Tromsø Sjøkart 91 Kystkart 321 Skattøra Skattøra KV: På Ringvassøya, Langsundet Skattøra øyr Sjøkart 91 N5 FF Prestøra Sjøkart 91 N5 FG Kystkart 321, 322 Prestøra Prestøra KV: På Reinøya, Langsundet Side 10

25 n r : 2 / S J Å B R E V : r sinstans er Bruk 38/9 Prestøyra Norge 1: Sjøkart 92 Turkart Tromsø N250 Kartdata Prestøren Prestøra Prestøra KV: På Reinøya, Langsundet Matrikkelen Grunne Mannen Mann Norge 1: Sjøkart 89, 98 Mannen Mannen KV: Grunne aust av Nordkvaløya Skolebarnsamlingen e bruk 29/5: Mannen (fiskeplass) Side 11

26 n r : 2 / S J Å B R E V : r sinstans er Grunne Mannhaugtar en? Mannhaugtaren Norge 1: Sjøkart 88, 89 Kystkart 321 L: Mannhautar en Rebbenes utviklingslag Mannhautar en Mannhautaren KV: Hva er den nedarva lokale uttalen av dette navnet? I Skolebarnsamlingen e 1936 bruk 29/5 er et navn Mannheuan notert, trulig navn på ei høgd/fjell på den nordre delen av Nordkvaløya. Det er sannsynlig at fiskegrunnen har navn etter et sted med navnet Mannhauet, men om det er høgda på Nordkvaløya, er usikkert pga. avstanden mellom fiskegrunnen og den nordre delen av øya. Mer sannsynlig er det at fiskegrunnen har navn etter et annet sted som også Side 12

27 n r : 2 / S J Å B R E V : r sinstans er 52 Isvatna n har navnet Mannhauet. To vatn Isvatnan Isvatnan Isvatnan KV: På Ringvassøya Felles navn for Nordre og Søndre Isvatnet Side 13

28 Stednavntjenesten for norske navn i Nord-Norge Kartverket Tromsø Deres ref. Vår ref. Dato 15/867-6/JVH Karlsøy kommune naturnamna Haibukta eller Haikbukta og Soltindan mfl. tilråding Tilrådinga gjelder skrivemåten av stedsnavn i Karlsøy kommune, navnesak 2/2016 og 10/2015. Se de vedlagte navneskjemaene med tilrådinger. Dersom ikke annet er sagt, er tilrådingene gitt ut fra 4, 1. ledd, 1.og 2. setning i lov om stadnamn: Dersom ikkje anna er fastsett i denne lova, skal det ved fastsetjing av skrivemåten av stadnamn takast utgangspunkt i den nedervde lokale uttalen. Skrivemåten skal følgje gjeldande rettskrivingsprinsipp for norsk og samisk. et skal meldes til Stedsnavntjenesten og andre som er part i saken. Vi minner også om retten til å klage på vedtak etter 10 i lov om stadnamn. Lokale organisasjoner og brukseiere skal også ha fått mulighet til å uttale seg om saken gjennom ei lokal høring, før vedtak i saken gjøres, jf 6 i lov om stadnamn. Vennlig hilsen Magne Heide navnekonsulent Eva Forsaa Mikkelsen navnekonsulent Jo Vegard Hilmo navnesekretær Brevet er elektronisk godkjent og sendes uten underskrifter. Mottakere: Kartverket Tromsø Kopi til: Karlsøy kommune Samisk stedsnavntjeneste Postadresse Besøksadresse Sentralbord E-post Organisasjonsnummer Postboks 8107 Dep NO-0032 OSLO Observatoriegata 1 B NO-0254 OSLO post@sprakradet.no Internett

29 Vedlegg: Namnesaksliste sak kommune_endelig Namnesaksskjema sak kommune_endelig Side 2 av 2

30 (gå siuvisoicci SAMETINGET Statens kartverk Sentralt stedsnavnregister 3507 HØNEFOSS ÁssEMEANNuDEADDJl /SAKSBEHANDLER MIN CUJ.NAR REF. DIN CUJ./DERES REF. BEAIVI/DATO Ardis Ronte Eriksen, /4549. «Sdo Almmm go válddát oktavuoda/oppgis ved henvendelse Loahpalas rávven Gálssa suohkanis/endelig tilrådning i Karlsøy kommune Vuosehit Gálssa suohkana reivii beaiváduvvon mas Iedje gulaskuddancealkagat mielddusin. Namat Ieat leamas gulaskuddamii, muhto sámegielnamaide eai Ieat boahtán gulaskuddanvástádusat. Mielddusin öuvvot loahpalaà rávvemat. Öállinvuohki lea rávvejuvvon báikenammalága 3-2, 4 ja 9-2 mielde. Mii sihtat mearrideaddji orgána dahkat báikenamaid loahppadohkkehemiid Vi viser til fra Karlsøy kommunes brev av der høringsuttalelser er vedlagt. Navnene har vært på høring, men ingen har uttalt seg om de samiske navnene. Vedlagt følger endelige tilrádninger. Skrivemàten er tilrådd på grunnlag av 3-2, 4 og 9-2 i stedsnavnloven. Vi ber vedtaksorganet om à gjøre endelig vedtak for disse stedsnavnene. Dearvvuodaiguin/Med hilsen 17"/ Lis onica Aslakse Ardis Ronte Eriksen fágajodiheaddji/fagleder - Terminologiijajuogus seniorráddeaddi/seniorràdgiverdavvisámegielbáikenammakonsuleanta /navnekonsulent for nordsamiske stedsnavn Kopiija/Kopi til: Karlsøy kommune Byggesak/oppmåling 9130 HANSNES Stedsnavntjeneseten for Postboks 8107 Dep 0032 OSLO norske navn i Nord-Norge

31 NAMNESAK nr:10/2015 KoMMuNE(nrognamn}: SJÅ BREV: 1936 Karmøy Brev av Nr Koordínat Ev. skrívemåte- Skrlvemåte(r)i Førebels tilråding alternativ Samisk frå namne» sinstans er (L=lov om stadnamn, F=forskrlftene) r stadnamnteneste konsulentane Ev. tilvisníng til følgeskrív adr. kode, N50=Norge 1 :50000 L=Iokale org.sjonar Ø: Vik Haikbukta Norge 1: KV: I revisjonslista til kartblad frà 1989 har Kartverkets synfarar notert namnet som Turkart Tromsø Haigbukta, men stadnamnkonsulenten Haibukta N5 FD har endra skrivemåten Haikbukta. til Fjell Soltindan Norge 1:50000 N2000 Sjøkart 87 Turkart Kartdata Tromsø N500 Kartdata N1000 Kartdata N25O Kartdata Kystkart 321 KV: Primærnamnet i namnegruppa. Blir namnet også brukt med eintalsform, Solltinden? Kartverket har fått opplyst at namnet blir brukt i eintal. Side 1 /NA.\'lC/B()_.D()( 7

32 STATEN S KARTVERK NAMNESAK nr:10/2015 K o M M u N E (nrognamn): SJÁ BREV: Brev av Nr Koordinat Oppme N: Ø: adr. kode, Ev. Skrivemåtealternativ Skrivemåtelr) i r Dnl=Den norske Ios Førebels tilråding Samisk stadnamnteneste Høringsfrásegner K =kommunen L=lokaIe orgsjonar sinstans er E v. tilvisning til følgeskriv Fjell SoaI'to-oaive Solttengáisi Solttengáisi Anne Raste, f eller Soltin- sier Solttin- gai'se Solttenoaivi J. Qvigstad 1935:72. Solttenoaivi Side 2 IAH.\`IC.IH()_`.I)(J( `)

33 NAMNESAK nr:10/2015 K o M M u N E (nrognamn): SJÅ BREV: Brev av Nr Koardinat N: Ø: adr. kode, Ev. skrivemátealternativ Skrivem&te(r) i r N5 0=Norge 1:50000 Førebels tilråding Samisk stadnamn teneste =kommunen L=lokale org. sjonar frá namne» konsulentane sinstans er (L=lav om stadnamn, F=forskriftene) Nes Solltindodden KV: I namnesak /1992 blei Norge 1:50 OOO skrivemàten N5O Kartdata Solltindodden i namnesak fastsett Turkart Tromsø N5 FC behandla etter lov om stadnamn, og skrivemàten Soltindodden Sàltindodden og N5 FC Soltindodden fekk status "avslått". Alle namn i denne namnegruppa blei ikkje behandla i sak 2/1992, og på grunn av ufullstendig saksbehandfing opnar Kartverket ny namnesak for à få behandla alle namna i gruppa. Side 3 /NA.\'K./b ( ).,D0( 'l

34 NAMNESAK nr:10/2015 KoMMuNE(nrognamn): SJÅ BREV: Nr Kaardinat Ev. skrivemåte- $krivemáte(r)í Førebels tilråding alternativ Samisk kje/de frå namne- síns tans er (L=lov om stadnamn, F=forskri) tene) r stadnamnteneste konsulentane Ev. tilvisning til følgeskrív adr. kode, :kommunen N: N50=Norge 1 :50000 Dnl=Den norske Ios Fk=fy/keskommunen Vik Solltindbukta KV: Skrivemåten Solltindbukta blei Norge 1: fastsett i namnesak 2/1992, og N5 FD Sàltindbuta og Soltindbukta fekk Turkart Tromsø status "avslått", sjå N5 FC kommentar for løpenummer 3. Soltindbukta N5 FC Dal Soltinddalen Norge 1: N50 Turkart Kartdata Tromsø N5 FD , 4 N250 Kartdata KV: Soltinddalen status "godkjent". har Side 4 /.\'.-1Sl<./B03. now

35 NAMNESAK nr:10/2015 K 0 M M U N E (nragnamn): SJÅ BREV. Brev av Nr Kaordinat Objektfype Ev. skrivemåte- $krivemáte(r) í Førebels tilråding Endeleg tilråding Merknader/ Grunngjeving alternativ r Samisk stadnamnteneste sinstans er (L=lov om stadnamn, F=for5kri] tene) Ev. ti/visning til følgeskriv N: adr. kode, Ø: Dn/=Den norske los Dal SçItin-vuobme Solttenvuopmi Solttenvuopm i J. Qvigstad Vatn Soltindvatnet Norge 1:50000 N50 Kartdata N5 FD Turkart Tromsø N5 FD N250 Kartdata Vatn SQltin jaw're Solttenjávri Solttenjávri J. Qvigstad Elv Soltindelva Norge 1:50000 N50 Kartdata Turkart Tromsø N5 FD Side 5 (NA.\'K.II1 ()..I)(7()

36 NAMNESAK nr:10/2015 k o M M u N E (nrognamn): Sui BREV: Brev av Nr Koordinat Ev. skrivemåte- $krivema'te(r) i Førebels tilråding Endeleg tilråding Merknader/ Grunngjeving alternativ kje/de Samisk r stadnamn tenes te E =eigar/festar sinstans er (L=lov om stadnamn, F=forskrif tene) Ev. tílvisning til følgeskrív N: L=lokale org. sjonar Ø: Elv Sgltin-jqkka Soltte njoh ka Solttenjohka J. Qvigstad 1935: Ås Soltindaksla Norge 1: N50 Kartdata Turkart Tromsø Ås Sgltin-<':iel'ge Solttenéielgi Solttenflielgi J. Qvigstad 1 935: Dal Soltindkråa Norge 1: N50 Turkart Kartdata Tromsø Dal Soltinddalen N5 FD Side 6 /NA.\'KJB02 [)(J( '1

37 NAMNESAK nr:10/2015 K o M M u N E (nrognamn): SJÅ BREV: Brev av Nr Koordinat 0!-7P9/9 N: Ø: Ev. skrivema'tealternativ kje/de 5krivema'te(r) i r N50=Norge Førebels tilråding Samisk stadnamnteneste E=eigar/fes tar L=Iokale org. sjonar frá namnekonsulentane sínstans er Dal Soltin-vag'ge Solttenvággi Solttenvággi J. Qvigstad 1935: Li Soltindliene N5 FD Høgd Soltindvasshøgd a N5 FD Grunne i Soltindtaren sjø Sjøkart Ii Soltiniuohkat Soltindliene Soittenluohkát Solttenluohká Kilde: Anne Raste, t f ås Soltinoalgi Tverrfjellet Solttenoalgi Solttenoaigi Kilde: Anne Raste, f.1903 Sier at den har så mange navn på norsk, bi.a. Tverrfjellet og Gulltoppen rygg Soltinnjunni Solttennjunni Solttennjunni Kilde: Anne Raste, f.1903 Side 7 /NA.\ KII3(I_TI)()('/