Møteinnkalling GÁIVUONA SUOHKAN KÅFJORD KOMMUNE KAIVUONON KOMUUNI

Transkript

1 GÁIVUONA SUOHKAN KÅFJORD KOMMUNE KAIVUONON KOMUUNI Møteinnkalling Utvalg: Formannskap Møtested: Formannskapssalen, Rådhuset Olderdalen Dato: Tidspunkt: 10:00 Eventuell gyldig forfall må meldes snarest på tlf.: eller SMS. Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed. Gáivuona suohkan Kåfjord kommune Kaivuonon komuuni 9146 Olderdalen, Svein Leiros Ordfører Ina Engvoll sekretær e.f.

2 Saksliste Utv.saksnr Sakstittel U.Off Arkivsaksnr RS 17/17 RS 18/17 Referatsaker: Kopi: Klage på fylkesmannens vedtak om å avvise klage - endring av kommunedelplan for kystsonen, Kåfjord kommune 17/54-9 Kåfjord, Nordreisa og Kvænangen kommunar - namn på veganlegg i Kåfjord kommune - endeleg tilråding 2015/ /110 RS 19/17 Innkalling til skypemøte i regionrådet /850 RS 20/17 Tospråklighetsmidlene: 3-årig aktivitetsplan 2016/33 RS 21/17 Endelig tilrådning, kartverkets sak 22/2016, E6 i Kåfjord RS 22/17 Bekreftelse for utsettelse - Skredsenter i Kåfjord - Forprosjekt v/ Kåfjord kommune PS 60/ / /3 Politiske saker: Dispensasjon for grillhytte på 4/1 i Nordmannvik 2017/408 PS 61/17 Orientering fra Lerøy Aurora 2016/401 PS 62/17 PS 63/17 PS 64/17 PS 65/17 Etablering av nytt senter for helse og omsorgstjenester i Kåfjord, iverksettelse av prosjektet. Søknad om tibakebetaling av byggesaksgebyr for plassering av tiltak i LNFR Dispensasjon for oppføring av båtgamme og båtstø i fjæra 28/23 Søknad om dekning av avgift til støyrapport for motorcrossbane 2016/ / / /1385 PS 66/17 Regionalt samarbeid i Nord-Troms Regionråd 2017/466 PS 67/17 PS 68/17 Høringssvar - ny forskrift om tilskudd til utleieboliger Hovedplan for vann - Gaivuona suohkan Kåfjord kommune Kaivuonon komuuni / /1553 Treparts samarbeidsmøte budsjett som var satt til , er flyttet til fredag kl pga mange saker på førstkommende møte. Representant(er) fra Lerøy Aurora vil møte på formannskapsmøte fra kl etter invitasjon fra ordfører.

3 Se vedlagte saksdokumenter. Denne e-posten er sendt på vegne av Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Vennligst ikke svar direkte til mottaker, men bruk dersom du har Behov for å svare på denne e-posten, eller har andre henvendelser til departementet.

4 Fylkesmannen i Troms Postboks TROMSØ Deres ref 2016/6702 Vår ref 17/ Dato Klage på fylkesmannens vedtak om å avvise klage - endring av kommunedelplan for kystsonen, Kåfjord kommune Departementet har mottatt klagesaken til behandling ved brev 5. april 2017 fra Fylkesmannen i Troms. Fylkesmannens vedtak 1. desember 2016 om å avvise klage på Kåfjord kommunes vedtak om endring av kommunedelplan for kystsonen, er påklaget til Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Bakgrunn for saken Kåfjord kommunestyre vedtok 19. april 2016 å foreta endringer i kystsoneplanen for Kåfjord, Lyngen og Storfjord, som er en kommunedelplan for kystsonen. Vedtaket gjelder et område for akvakultur, som ved endringen ble forminsket med om lag 40 %. Vedtaket ble påklaget av Wikborg Rein Advokatfirma på vegne av Lerøy Aurora AS og av Troms fylkeskommune. Kåfjord kommune tok ikke klagene til følge og opprettholdt sitt tidligere vedtak. Fylkesmannen i Troms vedtok 1. desember 2016 å avvise klagene, under henvisning til at det ikke er klagerett på beslutningen, jfr. plan- og bygningsloven tredje ledd. Fylkesmannen viser til at den aktuelle kystsoneplanen er en kommunedelplan, som følger reglene for kommuneplaner. Det framgår av plan- og bygningsloven tredje ledd at vedtak om kommuneplan ikke kan påklages. Ettersom det ikke er klagerett over kommunens vedtak om å endre kystsoneplanen, er ikke vilkårene for å behandle klagen tilstede og klagen avvises etter forvaltningsloven 34 første ledd. Postadresse Postboks 8112 Dep 0032 Oslo postmottak@kmd.dep.no Kontoradresse Akersg Telefon* Org no Avdeling Saksbehandler Marit Tofte

5 Fylkesmannen registrerer imidlertid at kommunen i forbindelse med behandlingen av klagen signaliserer at det har skjedd en saksbehandlingsfeil, og at saken må opp til ny behandling. Wikborg Rein Advokatfirma påklaget avvisningsvedtaket i brev 3. januar 2017 på vegne av Lerøy Aurora AS, og ber om at klagen realitetsbehandles. Det vises til at dersom kommunen skal endre kystsoneplanen, må de alminnelige regler for slik endring følges. Det hevdes at når vedtaket ikke kan hjemles i plan- og bygningsloven, vil hjemmelen være forvaltningsloven slik at det ikke er innskrenket klageadgang etter plan- og bygningsloven Det blir feil dersom kommunen skal unndra seg plan- og bygningslovens regler, og også de alminnelige saksbehandlingsregler etter forvaltningsloven. Fylkesmannen fant ikke grunn til å endre avvisningsvedtaket og sendte saken til departementet i brev 5. april Fylkesmannen er fremdeles av den oppfatning at vilkårene for å ta klagen til realitetsbehandling ikke er tilstede. Planendringen kan ikke påklages, og det er ikke unntak for tilfeller der vedtaket er truffet i strid med plan- og bygningsloven og/eller forvaltningslovens saksbehandlingsregler. Fylkesmannen legger dermed til grunn at eventuelle saksbehandlingsfeil som hefter ved planvedtaket i utgangspunktet ikke har betydning for klageadgangen. Fylkesmannen viser for øvrig til at kommunen har opplyst at det har skjedd en saksbehandlingsfeil ved behandlingen av saken, og at den derfor må tas opp til ny behandling. Siden kommunen selv synes å være innstilt på å gjennomføre en fornyet behandling av saken i tråd med plan- og bygningslovens regler om endring av kommuneplaner, kan ikke fylkesmannen se at det er aktuelt å foreta en kontroll av vedtakets lovlighet med hjemmel i kommuneloven 59 nr. 5. Fylkesmannen viser også til at departementet kan endre eller oppheve planen i medhold av plan- og bygningsloven tredje ledd dersom forutsetningene i bestemmelsen er oppfylt. Wikborg Rein Advokatfirma ga ytterligere merknader i brev 27. april 2017 til departementet. Han mener at når det ikke er klagerett kan kommunen fritt gjøre uhjemlede vedtak, og at avvisningsvedtaket dermed innebærer et rettssikkerhetsproblem. Kommunal- og moderniseringsdepartementets vurdering Fylkesmannens vedtak om å avvise klagen kan påklages, jfr. forvaltningsloven 28 tredje ledd andre punktum. Spørsmålet i denne klagesaken er om det er klagerett på kommunestyrets vedtak 19. april 2016 om å endre kystsoneplanen for Kåfjord, Lyngen og Storfjord. Planen er en kommunedelplan. Reglene om kommunedelplaner er de samme som for kommuneplaner og framgår av plan- og bygningsloven kapittel 11. Reglene om endring av planen framgår derfor av plan- og bygningsloven 11-17, der det står at for endring av plan gjelder samme bestemmelser som for utarbeiding av ny plan. Etter plan- og bygningsloven siste ledd kan kommunestyrets vedtak om kommunedelplan ikke påklages. Departementet er Side 2

6 derfor enig med fylkesmannen i at det ikke er klagerett på kommunestyrets vedtak om å endre den aktuelle kommunedelplanen, og at klagen derfor måtte avvises. Dette fører til at det ikke er grunnlag for å ta til følge klagen på fylkesmannens vedtak om å avvise klagen. Selv om klagen avvises fordi det gjelder et vedtak som ikke kan påklages, må kommunen likevel følge reglene i plan- og bygningsloven ved endring av planen. Det er reist spørsmål om kommunens vedtak om å endre planen er ugyldig på grunn av feil saksbehandling. Fylkesmannen har vist til at kommunen har opplyst at saken på grunn av saksbehandlingsfeil må tas opp til ny behandling, og at det ikke er nødvendig å foreta lovlighetskontroll. Departementet forutsetter derfor at kommunen tar vedtaket om å endre planen opp til ny behandling, og at fylkesmannen bistår kommunen ved den nye behandlingen og sikrer at reglene i plan- og bygningsloven blir fulgt. På denne bakgrunn er departementet enig med fylkesmannen i at det ikke er nødvendig å foreta lovlighetskontroll i saken. Vedtak Kommunal- og moderniseringsdepartementet opprettholder fylkesmannens vedtak 1. desember 2016 om å avvise klage fra Wikborg Rein Advokatfirma på vegne av Lerøy Aurora AS. Klagen på avvisningsvedtaket tas dermed ikke til følge. Dette vedtaket er endelig og kan ikke påklages videre. Med hilsen Bjørn Casper Horgen (e.f.) avdelingsdirektør Marit Tofte fagdirektør Dokumentet er elektronisk signert og har derfor ikke håndskrevne signaturer Kopi: Kåfjord kommune Troms fylkeskommune Wikborg Rein Advokatfirma AS Side 3

7 Se vedlagte saksdokumenter. Sjå dei vedlagde saksdokumenta.

8 Kvensk stadnamnteneste Paikannimipalvelus Kartverket Aud-Kirsti Pedersen Dykkar ref. Vår ref. Dato 17/54-9/KPE Kåfjord, Nordreisa og Kvænangen kommunar namn på veganlegg i Kåfjord kommune endeleg tilråding Vi syner til e-post som Aud-Kirsti Pedersen i Kartverket skreiv til alle stadnamntenestene i Nord- Noreg 13. september E-posten gjeld ei namnesak om skrivemåten av namn på veganlegg i Kåfjord, Nordreisa og Kvænangen kommunar. Den 20. juni i år sendte Kåfjord kommune inn fråsegner til skrivemåten av namn i Kåfjord kommune. Nordreisa og Kvænangen kommunar har ikkje sendt inn fråsegner. Aud-Kirsti Pedersen foreslår i e- posten til stadnamntenestene at vi gjev tilråding om namna i Kåfjord kommune så snart som vi kan. Vedlagt følgjer namnesaksskjema med endeleg tilråding om skrivemåte av de kvenske namna. For namnekonsulent Irene Andreassen Vennleg helsing Katriina Pedersen Brevet er elektronisk godkjent og blir sendt utan underskrifter. Mottakarar: Kartverket Kopi til: Kåfjord kommune Sametinget Ávjovárgeaidnu KARASJOK Postadresse Besøksadresse Sentralbord E-post Organisasjonsnummer Postboks 8107 Dep NO-0032 OSLO Observatoriegata 1 B NO-0254 OSLO post@sprakradet.no Internett

9 Vedlegg: Navnesaksskjema sak Kåfjord Nordeisa Kvænangen kommuner - endelig tilråding Side 2 av 2

10 STATENS KARTVERK N A V N E S A K n r : 2 2 / K O M M U N E (nr og navn): 1940 Kåfjord, 1942 Nordreisa 1943 Kvænangen K A R T B L A D : Nr Koordinat Oppgi datum og system N= Ø= Objekttype Oppgi ev. gnr, bnr, adr.kode, gatekode Ev. skrivemåtealternativ Oppgi kilde B=brev osv Oppgi språk Skrivemåte(r) i offentlig bruk Oppgi kilder N5=øk. kartverk N50=Norge 1:50000 S=sjøkart osv. Foreløpig tilråding fra navnekonsulentene Høringsuttalelser Oppgi kilde E=eier/fester K=kommunen L=lokale organisasjoner O=andre offentlige instanser Endelig tilråding fra navnekonsulentene Vedtak Vedtaksinstans er Kartverket om ikke annet er oppgitt K=kommunen Fk=fylkeskommunen Merknader/ Begrunnelse (L=lov om stadnamn, F=forskriftene) KV = Kartverket Snt.N, SntS, SntK = Stedsnavntjenesten for norske stedsnavn, Stedsnavntjenesten for samiske stedsnavn, Stedsnavntjenesten for kvenske stedsnavn N A V N E S A K E R I G Á I V U O T N A - K Å F J O R D K A I V U O N O 1 Nes Norsk Nordneset N5 FL Nordnesodden Norge 1: , 3 Sjøkart 90 KV: Status godkjent Kvensk parallellnavn Norttoniemi har status vedtatt. Samisk parallellnavn, se løpenummer 2. Er plasseringa av Nordnesodden her riktig? Se løpenummer 3. Side 1 (NASKJBO2.DOC)

11 STATENS KARTVERK N A V N E S A K n r : 2 2 / K O M M U N E (nr og navn): 1940 Kåfjord, 1942 Nordreisa 1943 Kvænangen K A R T B L A D : Nr Koordinat Oppgi datum og system N= Ø= Objekttype Oppgi ev. gnr, bnr, adr.kode, gatekode Ev. skrivemåtealternativ Oppgi kilde B=brev osv Oppgi språk Skrivemåte(r) i offentlig bruk Oppgi kilder N5=øk. kartverk N50=Norge 1:50000 S=sjøkart osv. Foreløpig tilråding fra navnekonsulentene Høringsuttalelser Oppgi kilde E=eier/fester K=kommunen L=lokale organisasjoner O=andre offentlige instanser Endelig tilråding fra navnekonsulentene Vedtak Vedtaksinstans er Kartverket om ikke annet er oppgitt K=kommunen Fk=fylkeskommunen Merknader/ Begrunnelse (L=lov om stadnamn, F=forskriftene) KV = Kartverket Snt.N, SntS, SntK = Stedsnavntjenesten for norske stedsnavn, Stedsnavntjenesten for samiske stedsnavn, Stedsnavntjenesten for kvenske stedsnavn 2 Nes Nordsamisk Nuortanjárgeahč i Norge 1: , 3 Sjøkart 90 Nuortanjárgeahč i K v/språksenteret: Har hørt navnet Nuorašgeači i muntlig bruk. Nuortanjárge ahči ( ) KV: Status godkjent Kvensk parallellnavn Norttoniemi har status vedtatt. Norsk parallellnavn, se løpenummer 1. Den foreløpige og endelige tilråding er henta fra en annen navnesak (som ikke er fullført). 3 Nes Norsk Nordnesodden N5 FL Odden K v/språksenteret: Stedet har også samisk(e) navn. KV: Status godkjent Hva er rett plassering av navnet Nordnesodden, se løpenummer 1. Norge 1: Sjøkart 90 Side 2 (NASKJBO2.DOC)

12 STATENS KARTVERK N A V N E S A K n r : 2 2 / K O M M U N E (nr og navn): 1940 Kåfjord, 1942 Nordreisa 1943 Kvænangen K A R T B L A D : Nr Koordinat Oppgi datum og system N= Ø= Objekttype Oppgi ev. gnr, bnr, adr.kode, gatekode Ev. skrivemåtealternativ Oppgi kilde B=brev osv Oppgi språk Skrivemåte(r) i offentlig bruk Oppgi kilder N5=øk. kartverk N50=Norge 1:50000 S=sjøkart osv. Foreløpig tilråding fra navnekonsulentene Høringsuttalelser Oppgi kilde E=eier/fester K=kommunen L=lokale organisasjoner O=andre offentlige instanser Endelig tilråding fra navnekonsulentene Vedtak Vedtaksinstans er Kartverket om ikke annet er oppgitt K=kommunen Fk=fylkeskommunen Merknader/ Begrunnelse (L=lov om stadnamn, F=forskriftene) KV = Kartverket Snt.N, SntS, SntK = Stedsnavntjenesten for norske stedsnavn, Stedsnavntjenesten for samiske stedsnavn, Stedsnavntjenesten for kvenske stedsnavn 4 Fjell Norsk Nordnesfjellet KV: Status godkjent Norge 1: , 3 5 Fjell Nuortanjárvár ri Nordsamisk Forslag Kartverket 6 Fjell Norttoniemen vaara? Kvensk Forslag Kartverket Nuortanjárvárri Norttoniemenva ara ( ) K v/språksenteret: Nuorašvárri (evt. Nuorášvárri?) (Nordnesfjellet) er i muntlig bruk blant samisktalende fra Manndalen. Nuortanjárvár ri ( ) Norttoniemen vaara KV: Nuor'ta-njarg-varre J. Qvigstad 1935 Den foreløpige og endelige tilråding er henta fra en annen navnesak (som ikke er fullført). KV: Jf. Norttoniemi er vedtatt som kvensk navn til Nordneset/Nuortanjárgeahči, løpenummer 1 og 2. Side 3 (NASKJBO2.DOC)

13 STATENS KARTVERK N A V N E S A K n r : 2 2 / K O M M U N E (nr og navn): 1940 Kåfjord, 1942 Nordreisa 1943 Kvænangen K A R T B L A D : Nr Koordinat Oppgi datum og system N= Ø= Objekttype Oppgi ev. gnr, bnr, adr.kode, gatekode Ev. skrivemåtealternativ Oppgi kilde B=brev osv Oppgi språk Skrivemåte(r) i offentlig bruk Oppgi kilder N5=øk. kartverk N50=Norge 1:50000 S=sjøkart osv. Foreløpig tilråding fra navnekonsulentene Høringsuttalelser Oppgi kilde E=eier/fester K=kommunen L=lokale organisasjoner O=andre offentlige instanser Endelig tilråding fra navnekonsulentene Vedtak Vedtaksinstans er Kartverket om ikke annet er oppgitt K=kommunen Fk=fylkeskommunen Merknader/ Begrunnelse (L=lov om stadnamn, F=forskriftene) KV = Kartverket Snt.N, SntS, SntK = Stedsnavntjenesten for norske stedsnavn, Stedsnavntjenesten for samiske stedsnavn, Stedsnavntjenesten for kvenske stedsnavn 7a 7 Li Norsk Nordneslandet Landområ de Nordnesland etnorsk Norge 1: Sjøkart 90 8 Li Nordsamisk Nuortanjárgáddi Norge 1: Sjøkart 90 Nuortanjárgáddi Nuortanjárgá ddi ( ) KV: Er plasseringa rett? Status godkjent KV: Språksenteret i Kåfjord kommune opplyser etter å ha snakka med lokalkjente, at Nordneslandet også blir brukt om forlandet utom Bulljok til Odden. KV: Er plasseringa rett? Status godkjent Den foreløpige og endelige tilråding er henta fra en annen navnesak (som ikke er fullført). Side 4 (NASKJBO2.DOC)

14 STATENS KARTVERK N A V N E S A K n r : 2 2 / K O M M U N E (nr og navn): 1940 Kåfjord, 1942 Nordreisa 1943 Kvænangen K A R T B L A D : Nr Koordinat Oppgi datum og system N= Ø= Objekttype Oppgi ev. gnr, bnr, adr.kode, gatekode Ev. skrivemåtealternativ Oppgi kilde B=brev osv Oppgi språk Skrivemåte(r) i offentlig bruk Oppgi kilder N5=øk. kartverk N50=Norge 1:50000 S=sjøkart osv. Foreløpig tilråding fra navnekonsulentene Høringsuttalelser Oppgi kilde E=eier/fester K=kommunen L=lokale organisasjoner O=andre offentlige instanser Endelig tilråding fra navnekonsulentene Vedtak Vedtaksinstans er Kartverket om ikke annet er oppgitt K=kommunen Fk=fylkeskommunen Merknader/ Begrunnelse (L=lov om stadnamn, F=forskriftene) KV = Kartverket Snt.N, SntS, SntK = Stedsnavntjenesten for norske stedsnavn, Stedsnavntjenesten for samiske stedsnavn, Stedsnavntjenesten for kvenske stedsnavn 8a Landområ de Nuortanjárgá ddi Njuorašgáddi Nordsamisk 9 Nes Norsk Indre Nordnes N5 FK Sjøkart 90 Nordnes, indre KV: Opplysning fra Språksenteret i Kåfjord kommune KV: Status godkjent Samisk/kvensk parallellnavn? Snt.K: Sisä-Nuoras Norge 1: a Nes Kvensk Sisä-Nuoras ( ) Sisä-Nuoras Side 5 (NASKJBO2.DOC)

15 STATENS KARTVERK N A V N E S A K n r : 2 2 / K O M M U N E (nr og navn): 1940 Kåfjord, 1942 Nordreisa 1943 Kvænangen K A R T B L A D : Nr Koordinat Oppgi datum og system N= Ø= Objekttype Oppgi ev. gnr, bnr, adr.kode, gatekode Ev. skrivemåtealternativ Oppgi kilde B=brev osv Oppgi språk Skrivemåte(r) i offentlig bruk Oppgi kilder N5=øk. kartverk N50=Norge 1:50000 S=sjøkart osv. Foreløpig tilråding fra navnekonsulentene Høringsuttalelser Oppgi kilde E=eier/fester K=kommunen L=lokale organisasjoner O=andre offentlige instanser Endelig tilråding fra navnekonsulentene Vedtak Vedtaksinstans er Kartverket om ikke annet er oppgitt K=kommunen Fk=fylkeskommunen Merknader/ Begrunnelse (L=lov om stadnamn, F=forskriftene) KV = Kartverket Snt.N, SntS, SntK = Stedsnavntjenesten for norske stedsnavn, Stedsnavntjenesten for samiske stedsnavn, Stedsnavntjenesten for kvenske stedsnavn 9b Nes Nordsamisk K v/språksenteret Språksenteret kjenner til at navnet Nuoraš, Njuoraš, Nuoras er i bruk muntlig om Indre Nordnes (a eller á i andre stavelse). 10 Gard 39 Norsk Nordnes KV: Status godkjent 11 Gard 39 Nuortaš Nordsamisk Forslag Kartverket Nuorttaš K v/språksenteret: Navnet Nuoras har vært brukt. Gård på inner Nordnes. Nuorttaš ( ) KV: J. Qvigstad 1935:38: "39 Nordnes, lp. Nuortaš: Ǫlgot- ell. Davet- (ytre), Sisket- (indre)." Den foreløpige og endelige tilråding er henta fra en annen navnesak (som ikke er fullført). Side 6 (NASKJBO2.DOC)

16 STATENS KARTVERK N A V N E S A K n r : 2 2 / K O M M U N E (nr og navn): 1940 Kåfjord, 1942 Nordreisa 1943 Kvænangen K A R T B L A D : Nr Koordinat Oppgi datum og system N= Ø= Objekttype Oppgi ev. gnr, bnr, adr.kode, gatekode Ev. skrivemåtealternativ Oppgi kilde B=brev osv Oppgi språk Skrivemåte(r) i offentlig bruk Oppgi kilder N5=øk. kartverk N50=Norge 1:50000 S=sjøkart osv. Foreløpig tilråding fra navnekonsulentene Høringsuttalelser Oppgi kilde E=eier/fester K=kommunen L=lokale organisasjoner O=andre offentlige instanser Endelig tilråding fra navnekonsulentene Vedtak Vedtaksinstans er Kartverket om ikke annet er oppgitt K=kommunen Fk=fylkeskommunen Merknader/ Begrunnelse (L=lov om stadnamn, F=forskriftene) KV = Kartverket Snt.N, SntS, SntK = Stedsnavntjenesten for norske stedsnavn, Stedsnavntjenesten for samiske stedsnavn, Stedsnavntjenesten for kvenske stedsnavn 12 Gard 39 Norttoniemi Kvensk Forslag Kartverket 13 Bruk 39/1 Nordnes Matrikkelen Matrikkelutkaste t Bruk 39/2 Nordnes Matrikkelen Matrikkelutkaste t 1950 Norttoniemi ( ) Nuorttaš Nordsamisk parallellnavn Nuorttaš Nordsamisk parallellnavn E: Nordnes Eier ønsker bare norsk navn: "Samisk og kvensk har aldri vært brukt og vi ønsker heller ikke dette for framtiden." E: Nordnes Eier ønsker bare norsk navn. Norttoniemi Nuorttaš ( ) Nuorttaš ( ) KV: Norttoniemi er vedtatt som navn på nes i sak 1999/1/ KV: Status godkjent KV: Status godkjent Side 7 (NASKJBO2.DOC)

17 STATENS KARTVERK N A V N E S A K n r : 2 2 / K O M M U N E (nr og navn): 1940 Kåfjord, 1942 Nordreisa 1943 Kvænangen K A R T B L A D : Nr Koordinat Oppgi datum og system N= Ø= Objekttype Oppgi ev. gnr, bnr, adr.kode, gatekode Ev. skrivemåtealternativ Oppgi kilde B=brev osv Oppgi språk Skrivemåte(r) i offentlig bruk Oppgi kilder N5=øk. kartverk N50=Norge 1:50000 S=sjøkart osv. Foreløpig tilråding fra navnekonsulentene Høringsuttalelser Oppgi kilde E=eier/fester K=kommunen L=lokale organisasjoner O=andre offentlige instanser Endelig tilråding fra navnekonsulentene Vedtak Vedtaksinstans er Kartverket om ikke annet er oppgitt K=kommunen Fk=fylkeskommunen Merknader/ Begrunnelse (L=lov om stadnamn, F=forskriftene) KV = Kartverket Snt.N, SntS, SntK = Stedsnavntjenesten for norske stedsnavn, Stedsnavntjenesten for samiske stedsnavn, Stedsnavntjenesten for kvenske stedsnavn 15 Bruk 39/4 Nordnes Matrikkelen Matrikkelutkaste t Nes Ytre Nordnes Norge 1: Nordnes, ytre Norge 1: Nordnesodden Nuorttaš Nordsamisk parallellnavn E: Nordnes (eier ønsker bare norsk navn) K v/språksenteret Stedet har også samisk(e) navn. Qvigstad (1935): Olgot Nuortaš eller Davet Nuortaš. Ytre Nordnes kalles også Nuor'ta-njarga. Nuorttaš ( ) KV: Status godkjent KV: Status godkjent Plassering?? Er navnet rett plassert, jf. lølpenummer 17. N5 FL Side 8 (NASKJBO2.DOC)

18 STATENS KARTVERK N A V N E S A K n r : 2 2 / K O M M U N E (nr og navn): 1940 Kåfjord, 1942 Nordreisa 1943 Kvænangen K A R T B L A D : Nr Koordinat Oppgi datum og system N= Ø= Objekttype Oppgi ev. gnr, bnr, adr.kode, gatekode Ev. skrivemåtealternativ Oppgi kilde B=brev osv Oppgi språk Skrivemåte(r) i offentlig bruk Oppgi kilder N5=øk. kartverk N50=Norge 1:50000 S=sjøkart osv. Foreløpig tilråding fra navnekonsulentene Høringsuttalelser Oppgi kilde E=eier/fester K=kommunen L=lokale organisasjoner O=andre offentlige instanser Endelig tilråding fra navnekonsulentene Vedtak Vedtaksinstans er Kartverket om ikke annet er oppgitt K=kommunen Fk=fylkeskommunen Merknader/ Begrunnelse (L=lov om stadnamn, F=forskriftene) KV = Kartverket Snt.N, SntS, SntK = Stedsnavntjenesten for norske stedsnavn, Stedsnavntjenesten for samiske stedsnavn, Stedsnavntjenesten for kvenske stedsnavn 17 Nes Nordnesodden N5 FL Odden KV: Status godkjent Plassering? Jf. løpenummer 16 Norge 1: Sjøkart Tunnel Nordnestunn elen Forslag Statens vegvesen 19 Tunnel Nordsamisk parallellnavn Nuoraštunealla ( ) K: Nordnestunnele n ( ) K: Nuoraštunealla ( ) KV: Statens vegvesen har ansvar for valg av namn, Kartverket gjør vedtak om skrivemåten. KV: Statens vegvesen har ansvar for valg av namn, Kartverket gjør vedtak om skrivemåten. SntS: Forslag frå språksenteret i Kåfjord Side 9 (NASKJBO2.DOC)

19 STATENS KARTVERK N A V N E S A K n r : 2 2 / K O M M U N E (nr og navn): 1940 Kåfjord, 1942 Nordreisa 1943 Kvænangen K A R T B L A D : Nr Koordinat Oppgi datum og system N= Ø= Objekttype Oppgi ev. gnr, bnr, adr.kode, gatekode Ev. skrivemåtealternativ Oppgi kilde B=brev osv Oppgi språk Skrivemåte(r) i offentlig bruk Oppgi kilder N5=øk. kartverk N50=Norge 1:50000 S=sjøkart osv. Foreløpig tilråding fra navnekonsulentene Høringsuttalelser Oppgi kilde E=eier/fester K=kommunen L=lokale organisasjoner O=andre offentlige instanser Endelig tilråding fra navnekonsulentene Vedtak Vedtaksinstans er Kartverket om ikke annet er oppgitt K=kommunen Fk=fylkeskommunen Merknader/ Begrunnelse (L=lov om stadnamn, F=forskriftene) KV = Kartverket Snt.N, SntS, SntK = Stedsnavntjenesten for norske stedsnavn, Stedsnavntjenesten for samiske stedsnavn, Stedsnavntjenesten for kvenske stedsnavn 20 Tunnel Kvensk parallellnavn 21 Bru Manndalsbru a Forslag Kartverket 22 Bru Nordsamisk parallellnavn 23 Bru Kvensk parallellnavn Norttoniementun neli ( ) Olmmáivákki rovvi ( ) Olmavankansilta ( ) K: Norttoniementun neli ( ) K: Manndalsbrua ( ) K: Olmmáivákki rovvi ( ) K: Olmavankansilta ( ) Norttoniemen tunneli Olmavankans ilta KV: Statens vegvesen har ansvar for valg av namn, Kartverket gjør vedtak om skrivemåten. SntS: Foreslått av språksenteret i Kåfjord SntK: Vi går ut ifra at Kartverket er ute etter det kvenske parallellnavnet her. N A V N E S A K E R I N O R D R E I S A 24 Vik Norsk Sørkjosen Sjøkart 94 Side 10 (NASKJBO2.DOC)

20 STATENS KARTVERK N A V N E S A K n r : 2 2 / K O M M U N E (nr og navn): 1940 Kåfjord, 1942 Nordreisa 1943 Kvænangen K A R T B L A D : Nr Koordinat Oppgi datum og system N= Ø= Objekttype Oppgi ev. gnr, bnr, adr.kode, gatekode Ev. skrivemåtealternativ Oppgi kilde B=brev osv Oppgi språk Skrivemåte(r) i offentlig bruk Oppgi kilder N5=øk. kartverk N50=Norge 1:50000 S=sjøkart osv. Foreløpig tilråding fra navnekonsulentene Høringsuttalelser Oppgi kilde E=eier/fester K=kommunen L=lokale organisasjoner O=andre offentlige instanser Endelig tilråding fra navnekonsulentene Vedtak Vedtaksinstans er Kartverket om ikke annet er oppgitt K=kommunen Fk=fylkeskommunen Merknader/ Begrunnelse (L=lov om stadnamn, F=forskriftene) KV = Kartverket Snt.N, SntS, SntK = Stedsnavntjenesten for norske stedsnavn, Stedsnavntjenesten for samiske stedsnavn, Stedsnavntjenesten for kvenske stedsnavn 25 Vik Rässikäisen mukka Kvensk Rässikäisenmuk ka ( ) KV: Kilde: Bente Imerslund (1993) s. 148: Rässikäisenmukka 26 Gard 47 Norsk Sørkjosen KV: Status godkjent. 27 Gard 47 Reaššegeahč i Nordsamisk Forslag Kartverket 28 Gard 47 Rässikäinen Kvensk Reaššegeahči ( ) Rässikäinen ( ) Kjelde: Matrikkelutkastet 1950 og Norske Gaardnavne Tromsø Amt (1911) s KV: J. Qvigstad (1935) s. 27: "47 Sørkjosen, lp. Ræš'šegæčče (utleirenden), fn. Rässikäinen KV: Rässikäinen, kilde: Kvensk stedsnavndatabase Forslag Kartverket Side 11 (NASKJBO2.DOC)

21 STATENS KARTVERK N A V N E S A K n r : 2 2 / K O M M U N E (nr og navn): 1940 Kåfjord, 1942 Nordreisa 1943 Kvænangen K A R T B L A D : Nr Koordinat Oppgi datum og system N= Ø= Objekttype Oppgi ev. gnr, bnr, adr.kode, gatekode Ev. skrivemåtealternativ Oppgi kilde B=brev osv Oppgi språk Skrivemåte(r) i offentlig bruk Oppgi kilder N5=øk. kartverk N50=Norge 1:50000 S=sjøkart osv. Foreløpig tilråding fra navnekonsulentene Høringsuttalelser Oppgi kilde E=eier/fester K=kommunen L=lokale organisasjoner O=andre offentlige instanser Endelig tilråding fra navnekonsulentene Vedtak Vedtaksinstans er Kartverket om ikke annet er oppgitt K=kommunen Fk=fylkeskommunen Merknader/ Begrunnelse (L=lov om stadnamn, F=forskriftene) KV = Kartverket Snt.N, SntS, SntK = Stedsnavntjenesten for norske stedsnavn, Stedsnavntjenesten for samiske stedsnavn, Stedsnavntjenesten for kvenske stedsnavn 29 Bruk 47/1 Sørkjosen Sørkjos KV: Status godkjent Forslag Kartverket Matrikkelen N5 FO Sørkjosen 30 Bruk 47/2 Sørkjos Matrikkelutkaste t 1950 KV: Status godkjent Sørkjosen 31 Bruk 47/3 Sørkjos Matrikkelutkaste t 1950 KV: Status godkjent Sørkjosen Matrikkelutkaste t 1950 Side 12 (NASKJBO2.DOC)

22 STATENS KARTVERK N A V N E S A K n r : 2 2 / K O M M U N E (nr og navn): 1940 Kåfjord, 1942 Nordreisa 1943 Kvænangen K A R T B L A D : Nr Koordinat Oppgi datum og system N= Ø= Objekttype Oppgi ev. gnr, bnr, adr.kode, gatekode Ev. skrivemåtealternativ Oppgi kilde B=brev osv Oppgi språk Skrivemåte(r) i offentlig bruk Oppgi kilder N5=øk. kartverk N50=Norge 1:50000 S=sjøkart osv. Foreløpig tilråding fra navnekonsulentene Høringsuttalelser Oppgi kilde E=eier/fester K=kommunen L=lokale organisasjoner O=andre offentlige instanser Endelig tilråding fra navnekonsulentene Vedtak Vedtaksinstans er Kartverket om ikke annet er oppgitt K=kommunen Fk=fylkeskommunen Merknader/ Begrunnelse (L=lov om stadnamn, F=forskriftene) KV = Kartverket Snt.N, SntS, SntK = Stedsnavntjenesten for norske stedsnavn, Stedsnavntjenesten for samiske stedsnavn, Stedsnavntjenesten for kvenske stedsnavn 32 Bruk 47/4 Sørkjos KV: Status godkjent Sørkjosen 33 Bruk 47/16 Matrikkelutkaste t 1950 Sørkjos Matrikkelen Matrikkelutkaste t 1950 KV: Alle skrivemåter har status godkjent Sørkjosen, ytre Norge 1: Ytre Sørkjosen Norge 1: Side 13 (NASKJBO2.DOC)

23 STATENS KARTVERK N A V N E S A K n r : 2 2 / K O M M U N E (nr og navn): 1940 Kåfjord, 1942 Nordreisa 1943 Kvænangen K A R T B L A D : Nr Koordinat Oppgi datum og system N= Ø= Objekttype Oppgi ev. gnr, bnr, adr.kode, gatekode Ev. skrivemåtealternativ Oppgi kilde B=brev osv Oppgi språk Skrivemåte(r) i offentlig bruk Oppgi kilder N5=øk. kartverk N50=Norge 1:50000 S=sjøkart osv. Foreløpig tilråding fra navnekonsulentene Høringsuttalelser Oppgi kilde E=eier/fester K=kommunen L=lokale organisasjoner O=andre offentlige instanser Endelig tilråding fra navnekonsulentene Vedtak Vedtaksinstans er Kartverket om ikke annet er oppgitt K=kommunen Fk=fylkeskommunen Merknader/ Begrunnelse (L=lov om stadnamn, F=forskriftene) KV = Kartverket Snt.N, SntS, SntK = Stedsnavntjenesten for norske stedsnavn, Stedsnavntjenesten for samiske stedsnavn, Stedsnavntjenesten for kvenske stedsnavn 34 Tettsted Norsk Sørkjosen K KV: Status godkjent 35 Tettsted Reaššegeahč i Nordsamisk Forslag Kartverket 36 Tettsted Rässikäinen Kvensk Norge 1: Sjøkart 94 N5 FO Reaššegeahči ( ) Rässikäinen ( ) K KV: J. Qvigstad (1935) s. 27: "47 Sørkjosen, lp. Ræš'šegæčče (utleirenden), fn. Rässikäinen K KV: Kilde Kvensk stedsnavndatabase Forslag Kartverket 37 Flyplass Norsk Sørkjosen lufthavn KV: Avinor har ansvar for valg av namn, Kartverket gjør vedtak om skrivemåten. Side 14 (NASKJBO2.DOC)

24 STATENS KARTVERK N A V N E S A K n r : 2 2 / K O M M U N E (nr og navn): 1940 Kåfjord, 1942 Nordreisa 1943 Kvænangen K A R T B L A D : Nr Koordinat Oppgi datum og system N= Ø= Objekttype Oppgi ev. gnr, bnr, adr.kode, gatekode Ev. skrivemåtealternativ Oppgi kilde B=brev osv Oppgi språk Skrivemåte(r) i offentlig bruk Oppgi kilder N5=øk. kartverk N50=Norge 1:50000 S=sjøkart osv. Foreløpig tilråding fra navnekonsulentene Høringsuttalelser Oppgi kilde E=eier/fester K=kommunen L=lokale organisasjoner O=andre offentlige instanser Endelig tilråding fra navnekonsulentene Vedtak Vedtaksinstans er Kartverket om ikke annet er oppgitt K=kommunen Fk=fylkeskommunen Merknader/ Begrunnelse (L=lov om stadnamn, F=forskriftene) KV = Kartverket Snt.N, SntS, SntK = Stedsnavntjenesten for norske stedsnavn, Stedsnavntjenesten for samiske stedsnavn, Stedsnavntjenesten for kvenske stedsnavn 38 Flyplass Nordsamisk parallellnavn Reaššegeahži girdihámman ( ) KV: Avinor har ansvar for valg av namn, Kartverket gjør vedtak om skrivemåten. Side 15 (NASKJBO2.DOC)

25 STATENS KARTVERK N A V N E S A K n r : 2 2 / K O M M U N E (nr og navn): 1940 Kåfjord, 1942 Nordreisa 1943 Kvænangen K A R T B L A D : Nr Koordinat Oppgi datum og system N= Ø= Objekttype Oppgi ev. gnr, bnr, adr.kode, gatekode Ev. skrivemåtealternativ Oppgi kilde B=brev osv Oppgi språk Skrivemåte(r) i offentlig bruk Oppgi kilder N5=øk. kartverk N50=Norge 1:50000 S=sjøkart osv. Foreløpig tilråding fra navnekonsulentene Høringsuttalelser Oppgi kilde E=eier/fester K=kommunen L=lokale organisasjoner O=andre offentlige instanser Endelig tilråding fra navnekonsulentene Vedtak Vedtaksinstans er Kartverket om ikke annet er oppgitt K=kommunen Fk=fylkeskommunen Merknader/ Begrunnelse (L=lov om stadnamn, F=forskriftene) KV = Kartverket Snt.N, SntS, SntK = Stedsnavntjenesten for norske stedsnavn, Stedsnavntjenesten for samiske stedsnavn, Stedsnavntjenesten for kvenske stedsnavn 39 Flyplass Kvensk parallellnavn Rässikäisen lentohamina eller Rässikäisen lentämähamina ( ) KV: Avinor har ansvar for valg av namn, Kartverket gjør vedtak om skrivemåten. SntK: Vi har ikkje funnet et kvensk ord for "lufthavn" i skriftlig bruk. Ifølge kvensk nettordbok er flyplass flyyikenttä eller lentämäkenttä på kvensk. Fly er flyyi, ilmalaiva eller lentolaiva. I Alf Nilsen- Børsskogs roman Kuosuvaaran takana finner vi ordet lentotie i betydningen luftvei ("lentotie Baanakhaan" s. 41). Av kvenskspråklige informanter har vi fått foreslått lentämäkenttä og ilmahamina. SntK foreslår på bakgrunn av denne Side 16 (NASKJBO2.DOC)

26 STATENS KARTVERK N A V N E S A K n r : 2 2 / K O M M U N E (nr og navn): 1940 Kåfjord, 1942 Nordreisa 1943 Kvænangen K A R T B L A D : Nr Koordinat Oppgi datum og system N= Ø= Objekttype Oppgi ev. gnr, bnr, adr.kode, gatekode Ev. skrivemåtealternativ Oppgi kilde B=brev osv Oppgi språk Skrivemåte(r) i offentlig bruk Oppgi kilder N5=øk. kartverk N50=Norge 1:50000 S=sjøkart osv. Foreløpig tilråding fra navnekonsulentene Høringsuttalelser Oppgi kilde E=eier/fester K=kommunen L=lokale organisasjoner O=andre offentlige instanser Endelig tilråding fra navnekonsulentene Vedtak Vedtaksinstans er Kartverket om ikke annet er oppgitt K=kommunen Fk=fylkeskommunen Merknader/ Begrunnelse (L=lov om stadnamn, F=forskriftene) KV = Kartverket Snt.N, SntS, SntK = Stedsnavntjenesten for norske stedsnavn, Stedsnavntjenesten for samiske stedsnavn, Stedsnavntjenesten for kvenske stedsnavn 40 Tunnel Sørkjostunnel en Norsk K: (Nordreisa miljø-, plan og utviklingsurvalg, ): Reisafjelltunnele n informasjonen lentohamina eller lentämähamina for lufthavn. Vi mener likevel at man bør kontakte Kvensk språkting ved Kvensk institutt om denne nyordsdanninga. Kilder: Kvensk nettordbok: / Alf Nilsen Børsskog, Kuosuvaaran takana KV: Statens vegvesen har ansvar for valg av namn, Kartverket gjør vedtak om skrivemåten. KV: I SSR er det ikke registrert et namn Reisafjellet der tunnelen går. Side 17 (NASKJBO2.DOC)

27 STATENS KARTVERK N A V N E S A K n r : 2 2 / K O M M U N E (nr og navn): 1940 Kåfjord, 1942 Nordreisa 1943 Kvænangen K A R T B L A D : Nr Koordinat Oppgi datum og system N= Ø= Objekttype Oppgi ev. gnr, bnr, adr.kode, gatekode Ev. skrivemåtealternativ Oppgi kilde B=brev osv Oppgi språk Skrivemåte(r) i offentlig bruk Oppgi kilder N5=øk. kartverk N50=Norge 1:50000 S=sjøkart osv. Foreløpig tilråding fra navnekonsulentene Høringsuttalelser Oppgi kilde E=eier/fester K=kommunen L=lokale organisasjoner O=andre offentlige instanser Endelig tilråding fra navnekonsulentene Vedtak Vedtaksinstans er Kartverket om ikke annet er oppgitt K=kommunen Fk=fylkeskommunen Merknader/ Begrunnelse (L=lov om stadnamn, F=forskriftene) KV = Kartverket Snt.N, SntS, SntK = Stedsnavntjenesten for norske stedsnavn, Stedsnavntjenesten for samiske stedsnavn, Stedsnavntjenesten for kvenske stedsnavn 41 Tunnel Nordsamisk parallellnavn 42 Tunnel Kvensk parallellnavn 43 Gard 59 Norsk Mettevollen Ráisavártunealla Reaššegeahči ( ) Rässikäisentunn eli ( ) KV: Statens vegvesen har ansvar for valg av namn, Kartverket gjør vedtak om skrivemåten. KV: Statens vegvesen har ansvar for valg av namn, Kartverket gjør vedtak om skrivemåten. KV: Status godkjent 44 Gard 59 Máhtegieddi Nordsamisk 45 Gard 59 Kvensk? Matrikkelutkaste t 1950 Máhtegieddi Reaššegeahči ( ) Norske Gaardnavne Tromsø Amt (1911) s. 177: Mettevolden, uttale /''mættevåʎʎʼn/. KV: J. Qvigstad (1935) s. 18: "11 Mettevollen, lp. Matti-gied'de (Mattisvoll) (av Mat'ti, Mattis). Side 18 (NASKJBO2.DOC)

28 STATENS KARTVERK N A V N E S A K n r : 2 2 / K O M M U N E (nr og navn): 1940 Kåfjord, 1942 Nordreisa 1943 Kvænangen K A R T B L A D : Nr Koordinat Oppgi datum og system N= Ø= Objekttype Oppgi ev. gnr, bnr, adr.kode, gatekode Ev. skrivemåtealternativ Oppgi kilde B=brev osv Oppgi språk Skrivemåte(r) i offentlig bruk Oppgi kilder N5=øk. kartverk N50=Norge 1:50000 S=sjøkart osv. Foreløpig tilråding fra navnekonsulentene Høringsuttalelser Oppgi kilde E=eier/fester K=kommunen L=lokale organisasjoner O=andre offentlige instanser Endelig tilråding fra navnekonsulentene Vedtak Vedtaksinstans er Kartverket om ikke annet er oppgitt K=kommunen Fk=fylkeskommunen Merknader/ Begrunnelse (L=lov om stadnamn, F=forskriftene) KV = Kartverket Snt.N, SntS, SntK = Stedsnavntjenesten for norske stedsnavn, Stedsnavntjenesten for samiske stedsnavn, Stedsnavntjenesten for kvenske stedsnavn 46 Bruk 59/1 Mettevollen KV: Se løpenummer 43 Norge 1: Matrikkelutkaste t 1950 Mettevoll N5 FR Mettevold 47 Li? Mettevollia Norsk Matrikkelen KV: Beliggenhet må opplyses om navnet Mettevollia er ikke i offentlig bruk fra før av. Side 19 (NASKJBO2.DOC)

29 STATENS KARTVERK N A V N E S A K n r : 2 2 / K O M M U N E (nr og navn): 1940 Kåfjord, 1942 Nordreisa 1943 Kvænangen K A R T B L A D : Nr Koordinat Oppgi datum og system N= Ø= Objekttype Oppgi ev. gnr, bnr, adr.kode, gatekode Ev. skrivemåtealternativ Oppgi kilde B=brev osv Oppgi språk Skrivemåte(r) i offentlig bruk Oppgi kilder N5=øk. kartverk N50=Norge 1:50000 S=sjøkart osv. Foreløpig tilråding fra navnekonsulentene Høringsuttalelser Oppgi kilde E=eier/fester K=kommunen L=lokale organisasjoner O=andre offentlige instanser Endelig tilråding fra navnekonsulentene Vedtak Vedtaksinstans er Kartverket om ikke annet er oppgitt K=kommunen Fk=fylkeskommunen Merknader/ Begrunnelse (L=lov om stadnamn, F=forskriftene) KV = Kartverket Snt.N, SntS, SntK = Stedsnavntjenesten for norske stedsnavn, Stedsnavntjenesten for samiske stedsnavn, Stedsnavntjenesten for kvenske stedsnavn 47 Tunnel Mettevolliatu nnelen Plankart fra Statens vegvesen Mettevolltunn elen Forslag fra Kartverket 48 Tunnel Nordsamisk parallellnavn? Biijášoalggitune alla eller SntS: Begge navn er foreslått av lokale folk. Et tunnellinnslag er ved Biijášoalgi. Riđđotunealla/ (Riđđojogaidtunea lla) ( ) De små elvene som renner fra Pålfjellet og ned i Oksfjordvannet, kalles Rirrojogat. Side 20 (NASKJBO2.DOC)

30 STATENS KARTVERK N A V N E S A K n r : 2 2 / K O M M U N E (nr og navn): 1940 Kåfjord, 1942 Nordreisa 1943 Kvænangen K A R T B L A D : Nr Koordinat Oppgi datum og system N= Ø= Objekttype Oppgi ev. gnr, bnr, adr.kode, gatekode Ev. skrivemåtealternativ Oppgi kilde B=brev osv Oppgi språk Skrivemåte(r) i offentlig bruk Oppgi kilder N5=øk. kartverk N50=Norge 1:50000 S=sjøkart osv. Foreløpig tilråding fra navnekonsulentene Høringsuttalelser Oppgi kilde E=eier/fester K=kommunen L=lokale organisasjoner O=andre offentlige instanser Endelig tilråding fra navnekonsulentene Vedtak Vedtaksinstans er Kartverket om ikke annet er oppgitt K=kommunen Fk=fylkeskommunen Merknader/ Begrunnelse (L=lov om stadnamn, F=forskriftene) KV = Kartverket Snt.N, SntS, SntK = Stedsnavntjenesten for norske stedsnavn, Stedsnavntjenesten for samiske stedsnavn, Stedsnavntjenesten for kvenske stedsnavn 49 Tunnel Kvensk parallellnavn? Aksuvuononjärv en tunneli ( ) SntK: Forslag basert på kvensk navneobjekt i nærheten av tunnelen NAVNESAKER I BÅDE NORDREISA OG KVÆNANGEN KOMMUNER 50 Fjell Kvænangsfjellet N5 FS Norge 1: Sjøkart 94 SntS: Návuonvárri er sannsynligvis et nyere navn som en oversetting av vegvesenets Kvænangsfjellet. Vanlig blant de fastboende. Nuovasmuotki brukes av reindrifta. Nuovasmuotki er det gamle navnet på eidet mellom Kvænangen og Oksfjordvannet, der også veien senere er anlagt. Side 21 (NASKJBO2.DOC)

31 STATENS KARTVERK N A V N E S A K n r : 2 2 / K O M M U N E (nr og navn): 1940 Kåfjord, 1942 Nordreisa 1943 Kvænangen K A R T B L A D : Nr Koordinat Oppgi datum og system N= Ø= Objekttype Oppgi ev. gnr, bnr, adr.kode, gatekode Ev. skrivemåtealternativ Oppgi kilde B=brev osv Oppgi språk Skrivemåte(r) i offentlig bruk Oppgi kilder N5=øk. kartverk N50=Norge 1:50000 S=sjøkart osv. Foreløpig tilråding fra navnekonsulentene Høringsuttalelser Oppgi kilde E=eier/fester K=kommunen L=lokale organisasjoner O=andre offentlige instanser Endelig tilråding fra navnekonsulentene Vedtak Vedtaksinstans er Kartverket om ikke annet er oppgitt K=kommunen Fk=fylkeskommunen Merknader/ Begrunnelse (L=lov om stadnamn, F=forskriftene) KV = Kartverket Snt.N, SntS, SntK = Stedsnavntjenesten for norske stedsnavn, Stedsnavntjenesten for samiske stedsnavn, Stedsnavntjenesten for kvenske stedsnavn 51 Fjell Nordsamisk navn? 52 Fjell Kvensk navn? 53 Tunnel Kvænangsfjel ltunnelen Nuovasmuotki Návuonvárri ( ) Navuononvaara ( ) SntS: Forslag fra lokale aktører. Tunnelen krysser halvøya Nuovas. Nuovastunealla som 1. prioritet. (De korte alternativene er å foretrekke). SntK: kilde: Kvensk stedsnavndatabase Plankart Statens vegvesen 54 Tunnel Nordsamisk parallellnavn? Nuovastunealla Eller Návuontunealla ( ) Side 22 (NASKJBO2.DOC)

32 STATENS KARTVERK N A V N E S A K n r : 2 2 / K O M M U N E (nr og navn): 1940 Kåfjord, 1942 Nordreisa 1943 Kvænangen K A R T B L A D : Nr Koordinat Oppgi datum og system N= Ø= Objekttype Oppgi ev. gnr, bnr, adr.kode, gatekode Ev. skrivemåtealternativ Oppgi kilde B=brev osv Oppgi språk Skrivemåte(r) i offentlig bruk Oppgi kilder N5=øk. kartverk N50=Norge 1:50000 S=sjøkart osv. Foreløpig tilråding fra navnekonsulentene Høringsuttalelser Oppgi kilde E=eier/fester K=kommunen L=lokale organisasjoner O=andre offentlige instanser Endelig tilråding fra navnekonsulentene Vedtak Vedtaksinstans er Kartverket om ikke annet er oppgitt K=kommunen Fk=fylkeskommunen Merknader/ Begrunnelse (L=lov om stadnamn, F=forskriftene) KV = Kartverket Snt.N, SntS, SntK = Stedsnavntjenesten for norske stedsnavn, Stedsnavntjenesten for samiske stedsnavn, Stedsnavntjenesten for kvenske stedsnavn 55 Tunnel Kvensk parallellnavn? Naavuononvaar antunneli ( ) NAVNESAKER KVÆNANGEN KOMMUNE 56 Nes Norsk Rakkeneset KV: Status godkjent N5 FT Norge 1: Nes Nordsamisk Ráhkkonjárga 58 Nes Rakkuniemi Kvensk N5 FT Ráhkkonjárga ( ) Rakkuniemi ( ) KV: Status godkjent Side 23 (NASKJBO2.DOC)

33 STATENS KARTVERK N A V N E S A K n r : 2 2 / K O M M U N E (nr og navn): 1940 Kåfjord, 1942 Nordreisa 1943 Kvænangen K A R T B L A D : Nr Koordinat Oppgi datum og system N= Ø= Objekttype Oppgi ev. gnr, bnr, adr.kode, gatekode Ev. skrivemåtealternativ Oppgi kilde B=brev osv Oppgi språk Skrivemåte(r) i offentlig bruk Oppgi kilder N5=øk. kartverk N50=Norge 1:50000 S=sjøkart osv. Foreløpig tilråding fra navnekonsulentene Høringsuttalelser Oppgi kilde E=eier/fester K=kommunen L=lokale organisasjoner O=andre offentlige instanser Endelig tilråding fra navnekonsulentene Vedtak Vedtaksinstans er Kartverket om ikke annet er oppgitt K=kommunen Fk=fylkeskommunen Merknader/ Begrunnelse (L=lov om stadnamn, F=forskriftene) KV = Kartverket Snt.N, SntS, SntK = Stedsnavntjenesten for norske stedsnavn, Stedsnavntjenesten for samiske stedsnavn, Stedsnavntjenesten for kvenske stedsnavn 59 Gard 38 Norsk Rakkenes Norske Gaardnavne Tromsø Amt (1911) s. 193 KV: Primærnavn, se løpenummer 56. Bakkenes Matrikkelutkaste t Gard 38 Ráhkkonjárg a Ráhkkonjárga ( ) KV: Primærnavn, se løpenummer 57. Nordsamisk 61 Gard 38 Rakkuniemi Kvensk Rakkuniemi ( ) KV: Primærnavn, se løpenummer 58. Side 24 (NASKJBO2.DOC)

34 STATENS KARTVERK N A V N E S A K n r : 2 2 / K O M M U N E (nr og navn): 1940 Kåfjord, 1942 Nordreisa 1943 Kvænangen K A R T B L A D : Nr Koordinat Oppgi datum og system N= Ø= Objekttype Oppgi ev. gnr, bnr, adr.kode, gatekode Ev. skrivemåtealternativ Oppgi kilde B=brev osv Oppgi språk Skrivemåte(r) i offentlig bruk Oppgi kilder N5=øk. kartverk N50=Norge 1:50000 S=sjøkart osv. Foreløpig tilråding fra navnekonsulentene Høringsuttalelser Oppgi kilde E=eier/fester K=kommunen L=lokale organisasjoner O=andre offentlige instanser Endelig tilråding fra navnekonsulentene Vedtak Vedtaksinstans er Kartverket om ikke annet er oppgitt K=kommunen Fk=fylkeskommunen Merknader/ Begrunnelse (L=lov om stadnamn, F=forskriftene) KV = Kartverket Snt.N, SntS, SntK = Stedsnavntjenesten for norske stedsnavn, Stedsnavntjenesten for samiske stedsnavn, Stedsnavntjenesten for kvenske stedsnavn 62 Bruk 38/1 Rakkenes Matrikkelen N5 FT Norge 1: Sjøkart 94 KV: Rakkenes har status godkjent. Bakkenes Matrikkelutkaste t Bekk Rakkeneselva KV: Status godkjent N5 FT Bekk Ráhkonjárjoh ka Njihččanjohka Ráhkonjárjohka Njihččanjohka ( ) KV: Kilde Kvensk stedsnavndatabase Er begge navna kjent? Nordsamisk Side 25 (NASKJBO2.DOC)

35 STATENS KARTVERK N A V N E S A K n r : 2 2 / K O M M U N E (nr og navn): 1940 Kåfjord, 1942 Nordreisa 1943 Kvænangen K A R T B L A D : Nr Koordinat Oppgi datum og system N= Ø= Objekttype Oppgi ev. gnr, bnr, adr.kode, gatekode Ev. skrivemåtealternativ Oppgi kilde B=brev osv Oppgi språk Skrivemåte(r) i offentlig bruk Oppgi kilder N5=øk. kartverk N50=Norge 1:50000 S=sjøkart osv. Foreløpig tilråding fra navnekonsulentene Høringsuttalelser Oppgi kilde E=eier/fester K=kommunen L=lokale organisasjoner O=andre offentlige instanser Endelig tilråding fra navnekonsulentene Vedtak Vedtaksinstans er Kartverket om ikke annet er oppgitt K=kommunen Fk=fylkeskommunen Merknader/ Begrunnelse (L=lov om stadnamn, F=forskriftene) KV = Kartverket Snt.N, SntS, SntK = Stedsnavntjenesten for norske stedsnavn, Stedsnavntjenesten for samiske stedsnavn, Stedsnavntjenesten for kvenske stedsnavn 65 Bekk Rakkuniemen joki Kvensk 66 Li Norsk Rakkeneslia N5 FT Fjell Norsk Rakkenesfjellet N5 FT Norge 1: Sjøkart 94 Rakkuniemenjok i ( ) KV: Kilde Kvensk stedsnavndatabase SntK: Vi finner ikke andre navn i samme navnegruppe på kvensk i vårt materiale, altså for Rakkeneslia, Rakkenesbukta, Rakkeneslandet og Rakkenesfjellet. Vi håper at det kan komme tilbakemelding på dette gjennom høring. KV: Status godkjent, finnes det et samisk og kvensk parallellnavn? KV: Status godkjent, finnes det et samisk og kvensk parallellnavn? Side 26 (NASKJBO2.DOC)

36 STATENS KARTVERK N A V N E S A K n r : 2 2 / K O M M U N E (nr og navn): 1940 Kåfjord, 1942 Nordreisa 1943 Kvænangen K A R T B L A D : Nr Koordinat Oppgi datum og system N= Ø= Objekttype Oppgi ev. gnr, bnr, adr.kode, gatekode Ev. skrivemåtealternativ Oppgi kilde B=brev osv Oppgi språk Skrivemåte(r) i offentlig bruk Oppgi kilder N5=øk. kartverk N50=Norge 1:50000 S=sjøkart osv. Foreløpig tilråding fra navnekonsulentene Høringsuttalelser Oppgi kilde E=eier/fester K=kommunen L=lokale organisasjoner O=andre offentlige instanser Endelig tilråding fra navnekonsulentene Vedtak Vedtaksinstans er Kartverket om ikke annet er oppgitt K=kommunen Fk=fylkeskommunen Merknader/ Begrunnelse (L=lov om stadnamn, F=forskriftene) KV = Kartverket Snt.N, SntS, SntK = Stedsnavntjenesten for norske stedsnavn, Stedsnavntjenesten for samiske stedsnavn, Stedsnavntjenesten for kvenske stedsnavn 68 Bukt Norsk Rakkenesbukta FT Per- Gamnesbukta KV: Begge navna har status godkjent. Blir begge navne like mye brukt lokalt? N5 FT Fiskegrun ne 70 Fiskegrun ne Ráhkonjárgg áddi Nordsamisk Rakkeneslandet N5 FT Ráhkkonjárgáddi ( ) KV: Status godkjent Blir navnet Rakkeneslandet også brukt om landområdet ved Rakkenes, jf. kommentaren i J. Qvigstad (1935), se løpenummer 70. KV: J. Qvigstad (1935) s. 20: Rak'ko-njar-gad'de (Rakkeneslandet) innenfor og utenfor gnr. 38. Side 27 (NASKJBO2.DOC)

37 STATENS KARTVERK N A V N E S A K n r : 2 2 / K O M M U N E (nr og navn): 1940 Kåfjord, 1942 Nordreisa 1943 Kvænangen K A R T B L A D : Nr Koordinat Oppgi datum og system N= Ø= Objekttype Oppgi ev. gnr, bnr, adr.kode, gatekode Ev. skrivemåtealternativ Oppgi kilde B=brev osv Oppgi språk Skrivemåte(r) i offentlig bruk Oppgi kilder N5=øk. kartverk N50=Norge 1:50000 S=sjøkart osv. Foreløpig tilråding fra navnekonsulentene Høringsuttalelser Oppgi kilde E=eier/fester K=kommunen L=lokale organisasjoner O=andre offentlige instanser Endelig tilråding fra navnekonsulentene Vedtak Vedtaksinstans er Kartverket om ikke annet er oppgitt K=kommunen Fk=fylkeskommunen Merknader/ Begrunnelse (L=lov om stadnamn, F=forskriftene) KV = Kartverket Snt.N, SntS, SntK = Stedsnavntjenesten for norske stedsnavn, Stedsnavntjenesten for samiske stedsnavn, Stedsnavntjenesten for kvenske stedsnavn 71 Fiskegrun ne Kvensk parallellnavn? 72 Tunnel Rakkenestun nelen Rakkuniemenpot o ( ) SntK: Forslag fra stedsnavntjenesten basert på at det er flere navn på fiskegrunner med etterleddet poto i kommunen, f.eks. Sisäpoto og Tangasenpoot (flertallsform). Sistnevnte er i nærheten av Rakkeneslandet. Norsk Forslag Statens vegvesen 73 Tunnel Nordsamisk parallellnavn? Ráhkkonjártune alla ( ) Side 28 (NASKJBO2.DOC)

38 STATENS KARTVERK N A V N E S A K n r : 2 2 / K O M M U N E (nr og navn): 1940 Kåfjord, 1942 Nordreisa 1943 Kvænangen K A R T B L A D : Nr Koordinat Oppgi datum og system N= Ø= Objekttype Oppgi ev. gnr, bnr, adr.kode, gatekode Ev. skrivemåtealternativ Oppgi kilde B=brev osv Oppgi språk Skrivemåte(r) i offentlig bruk Oppgi kilder N5=øk. kartverk N50=Norge 1:50000 S=sjøkart osv. Foreløpig tilråding fra navnekonsulentene Høringsuttalelser Oppgi kilde E=eier/fester K=kommunen L=lokale organisasjoner O=andre offentlige instanser Endelig tilråding fra navnekonsulentene Vedtak Vedtaksinstans er Kartverket om ikke annet er oppgitt K=kommunen Fk=fylkeskommunen Merknader/ Begrunnelse (L=lov om stadnamn, F=forskriftene) KV = Kartverket Snt.N, SntS, SntK = Stedsnavntjenesten for norske stedsnavn, Stedsnavntjenesten for samiske stedsnavn, Stedsnavntjenesten for kvenske stedsnavn 74 Tunnel Kvensk parallellnavn? 75 Bekker Rirrojogat Nordsamisk 76 Rygg Biijášoalgi Nordsamisk Rakkuniementun neli ( ) Riđđojogat ( ) Biijášoalgi ( ) SntS: De små elvene som renner fra Pålfjellet og ned i Oksfjordvannet, kalles Rirrojogat. Kilde: Návuona NSR, Gunn Anita Jacobsen SntS: Kilde Marit Eira Gaino 77 Fjell Nordsamisk Ráisavárri SntS: Kilde: (Inga) Karen Anna Logje Gaup. Norsk parallellnavn er Reisafjellet (ikkje godkjent namn) 78 Fjell Norsk Reisafjellet KV: Se løpenummer 77. Side 29 (NASKJBO2.DOC)

39 Sendes styremedlemmer (ordførere) som innkalling Sendes varaordførere, rådmenn, leder og nestleder i representantskapet til orientering Dato: MØTE I NORD-TROMS REGIONRÅD DA Det innkalles til møte; Tirsdag 31. oktober 2017 kl på skype Saksliste er vedlagt. Saksdokumenter sendes ut i løpet av neste uke. Vel møtt! (sign.) Øyvind Evanger rådsordfører Berit Fjellberg daglig leder Kopi: Revisor Media Adr.: Hovedveien 2, 9151 Storslett Tlf , Org. nr E-post: regionrad@ntroms.no

40 EMNE: Møte nr STED: skype TIDSPUNKT: 31. oktober 2017 kl 0900 VEDTAKSSAKER: Sak 38/17 Godkjenning av referat fra møter i september 2017 Sak 39/17 Godkjenning av vedtekter for rådmannsutvalget Sak 40/17 Budsjett drift regionrådet 2018 Sak 41/17 NAV ny kontorstruktur i Troms Sak 42/17 Møte med Tromsbenken 24. november 2017 Sak 43/17 Møte med Sametinget desember 2017 Sak 44/17 Valg av leder (rådsordfører) og nestleder i styret i regionrådet Oppfølgings- og diskusjonssaker: Ny organisering av Nord-Troms Regionråd status i arbeidet Jubileumsbrosjyre Nord-Troms Regionråd 20 år status markering jubileum? Helsedag 24. oktober i Kåfjord Den nye region Troms/Finnmark; hva betyr det for Nord-Troms? Innledning til diskusjon ved rådsordfører Åpen post: Aktuelle politiske saker Øyvind Evanger Rådsordfører Adr.: Hovedveien 2, 9151 Storslett Tlf , Org. nr E-post: regionrad@ntroms.no

41

42 Til orientering sendes saksliste til møte i regionrådet 31. oktober Hilsen BERIT FJELLBERG DAGLIG LEDER Nord Troms Regionråd DA mob / tlf / web /

43 GÁIVUONA SUOHKAN KÅFJORD KOMMUNE KAIVUONON KOMUUNI Arkivsaksnr.: 2016/33-29 Arkiv: 233 Saksbehandler: Inger Marie Åsli Dato: Saksfremlegg Utvalgssak Utvalgsnavn Møtedato 19/17 Samepolitisk utvalg /17 Formannskap Tospråklighetsmidlene: 3-årig aktivitetsplan Henvisning til lovverk: Vedlegg 1 3-årig aktivitetsplan Rådmannens innstilling: Aktivitetsplanen for tospråklighetsmidlene vedtas som forelagt. Saksopplysninger: Fra og med i år skal kommunene utarbeide 3-årige aktivitetsplaner med budsjett. Planen skal rulleres hvert år. Aktivitetsplanen ska vise hvilke tiltak kommunen prioriterer og hvordan Sametingets tilskudd brukes. Sametingets eget skjema for aktivitetsplan, godkjent av Sametingsrådet, skal benyttes. I e-post av sier Sametinget at politikerne vil prioritere aktiviteter for barnehagebarn og barn i skolealder. Sametingets skjema er todelt. Den første delen knyttes opp mot kommunens lovpålagte oppgaver. Den andre delen knyttes opp mot kommunens språkutviklingstiltak, som igjen knyttes opp mot tiltak for barnehagebarn og tiltak for grunnskolebarn. Det ble imidlertid opplyst på Sametinget sitt informasjonsmøte at en også kunne inkludere andre tiltak uttafor barnehage og grunnskole. Det har medført at administrasjonen har laget en ny kategori utviklingstiltak som vi har valgt å betegne Øvrig virksomhet. Det kan nevnes at de som deltok på informasjonsmøtet med Sametinget var konsulent for samisk språk og kultur, leder Giellasiida, etatsleder oppvekst og styrer Fossen barnehage Riebangárdi.

44 Fokus er på det tjenestetilbudet som befolkningen får, og at det redegjøres for hva kommunene vil gjøre og hva dette vil koste. Hjertespråket NOU 18:2017 med fokus på barnehage og grunnskole er en sentral del. Vurdering: Aktivitetsplanen kommunens lovpålagte oppgaver, tar utgangspunkt i Samelovens språkregler 3-2 til 3-9, men omfatter ikke samisk i rettsvesenet og individuelle kirkelige tjenester. I utdypningen på de enkelte deler har en skjelt til Overordna tospråklighetsplan som det må poengteres ennå ikke er vedtatt. Forøvrig vises til utdyping med budsjett av de enkelte punkt i vedlagte aktivitetsplan. Aktivitetsplanen kommunens språkutviklingstiltak. Her tas det utgangspunkt i tidligere nevnt Overordna tospråklighetsplan. Administrasjonen har også involvert ledergruppa og mellomledere spesielt knytta til barnehage og grunnskole. Vi ser i etterkant at vi burde ha involvert mellomlederne på sykehjemmet og i hjemmesykepleien noe som tas til etterretning i tilknytning til rullering for Tiltakene som er foreslått er i hovedsak retta mot prioritert gruppe barn og unge. Tiltakene 2018 er prioritert. Prioriteringene er gjort i forhold til de tre kategoriene i skjemaet, slik at rekkefølgen på prioriteringene ikke er jevnt stigende. Forøvrig vises det til tiltak med mål og budsjett.

45 1 Doaibmplána suohkaniidda/gielddaide / Aktivitetsplan for kommunen Guovttegielatvuođadoarjagat suohkaniidda/gielddaide Skovvi sáddejuvvo Sámediggái ovdal Tospråklighetsmidler til kommuner Skjema sendes til Sametinget innen Dieđut suohkana/gieldda birra/ Opplysninger om kommunen: Suohkan/gielda/Kommune: Gáivuona suohkan Kåfjord kommune - Kaivuonon komuuni Gulahallanolmmoš/Kontaktperson: Inger Marie Åsli Čujuhus/Adresse: PB 74, 9148 Olderdalen Telefuvdna/Telefon: E-boasta/E-post: inger.marie.asli(at)kafjord.kommune.no

46 doaibmaplána /2018 aktivitetsplan 1. Suohkana/gieldda láhkageatnegahttojuvvon doaimmat 2018/ Kommunens lovpålagte oppgaver 2018 Láhkavuođđu/ Lovgrunnlag Láhkateaksta/Lovtekst Čilgehus/ Utdyping Bušeahtta 2018/ Budsjett Láhkaásahusaid jorgaleapmi. Dieđáhusat ja skovit 3-2 Oversettelse av regler. Kunngjøringer og skjema Lágat ja láhkaásahusat maidda oppa dahje oassi sámi álbmogis lea erenoamáš beroštupmi, galget jorgaluvvot sámegillii. Dieđáhusat almmolaš orgánain mat galget olles dahje osiide álbmogis hálddašanguovllus, galget leat sihke sámegillii ja dárogillii. Skoviid maid galgá atnit báikkálaš dahje guovllu almmolaš orgánaide hálddašanguovllus galget leat sihke sámegillii ja dárogillii. Gonagas addá dárkilet njuolggadusaid dán mearrádusa fápmuibidjamis. Lover og forskrifter av særlig interesse for hele eller deler av den samiske befolkning, skal oversettes til samisk. Kunngjøringer fra offentlige organ som særlig retter seg mot hele eller deler av befolkningen i forvaltningsområdet, skal skje både på samisk og norsk. Skjema til bruk overfor et lokalt eller regionalt offentlig organ i forvaltningsområdet skal foreligge både på samisk og norsk. Kongen gir nærmere regler om iverksetting av denne bestemmelsen Som hovedregel skal all informasjon fra kommunen som særlig retter seg mot hele eller deler av den samiske befolkning, være både på norsk og samisk. Lokalt utformede skjemaer med tilhørende retningslinjer, informasjonsfoldere osv skal være både på norsk og samisk. Overordna tospråklighetsplan og kommuneplanens samfunnsdel skal være på norsk og samisk. Når det gjelder andre planer og pressemeldinger gjøres en konkret vurdering i hvert enkelt tilfelle. Annonsering og kunngjøring skal skje både på norsk og samisk. Det annonseres på norsk i norskspråklige aviser, og på samisk i samiskspråklige aviser og i lokalaviser. Kostnader for samiskspråklig annonsering, og annonsering knytta til formålet med tospråklighetsmidlene. Kommunen gir inntil 100 gratisabonnement på samiskspråklig avis til de av kommunens befolkning som ønsker det. Pr dato har er det 41 abonnementer knytta til denne ordningen. Lønnskonstnader inkl. sos.utg, konsulent samisk språk og kultur: Lønnskostnader inkl. sos.utg, Giellasiida: Ekstern oversetting norsk/samisk: Annonsering i Ávvir og lokale aviser: Gratisabonnement: Fast tekst på kommunens hjemmeside skal være på samisk og norsk. Det samme gjelder faner, underfaner, snarveier m.m. Dette gjelder også lokalt utformede skjemaer, retningslinjer m.m.

47 3 Artikler skal oversettes fortløpende, så langt det er kapasitet. Alle artikler skal finnes både på norsk- og samiskspråklig side. Dette for å sikre lik informasjon. Samisk språksenter har et særlig ansvar for oversetting av tekst til samisk. Rutinebeskrivelse etableres for dette. Samisk språksenter bidrar i den grad de har kapasitet til oversetting fra norsk til samisk. Ekstern oversetting ved behov Vuoigatvuohta oažžut vástádusa sámegillii. 3-3 Rett til svar på samisk Sus gii sámegillii váldá oktavuođa báikkálaš almmolaš orgánain mii lea hálddašan-guovllus, lea vuoigatvuohta oažžut vástádusa sámegillii. Dát ii dattetge gusto go njálmmálaččat váldojuvvo oktavuohta virgeolbmuin guhte lea doaibmamin eará sajis go orgána kantuvrras. Den som henvender seg på samisk til et lokalt offentlig organ i forvaltningsområdet, har rett til svar på samisk. Dette gjelder likevel ikke ved muntlige henvendelser til tjenestemenn som utfører oppdrag utenfor organets kontor. Kåfjord kommune har pr. i dag få skriftlige og muntlige henvendelser på samisk. Skriftlige henvendelser blir besvart på samisk. I disse tilfellene bistår Kåfjord kommunes samiske språksenter med oversetting til samisk. Lønnskostnader inkl. sos.utg, konsulent språk og kultur: Lønnskostnader inkl. sos.utg, Giellasiida: Viiddiduvvon vuoigatvuohta atnit sámegiela dearvvasvuođa- ja sosiálasuorggis 3-5 Utvidet rett til bruk av samisk i helse- og omsorgsektoren Sus guhte háliida sámegiela atnit suodjalan dihtii beroštumiidis báikkálaš ja guovlulaš almmolaš dearvvasvuođa- ja sosiálalágádusain, lea vuoigatvuohta oažžut bálvalusa sámegillii. Den som ønsker å bruke samisk for å ivareta egne interesser overfor lokale og regionale offentlige helse- og sosialinstitusjoner i forvaltningsområdet, har rett til å bli betjent på samisk. Inntil en oppnår god nok samiskkompetanse blant ansatte må det være muligheter for å benytte kvalifisert tolk eller bruk av fjernkonsultasjon med samiskspråklig personell. Dette for å imøtekomme samiske brukeres rett til å bli betjent på samisk om de ønsker det. Retten til å bruke samisk språk i møte med helse- og omsorgstjenesten må informeres om, også muntlig, ved oppstart av tjeneste. Det utarbeides en plan for hvordan oppnå et tilrettelagt og likeverdig tjenestetilbud for den samiske befolkningen Viser til 3-9: Fordeling merarbeid kommunal forvaltning

48 4 i de ulike deler av helse- og sosialtjenesten. Planen skal bla omfatte samisk språkkompetanse og lokal kulturforståelse blant ansatte og ledere, strategi for rekruttering av samisktalende helsepersonell, bruk av tolk/fjerntolk. Planen skal knyttes opp mot kommunens øvrige planverk i tillegg til å være i samsvar med gjelde lovverk. Det er et mål at planen integreres i helse- og sosialsektorens strategiske planverk. Informasjon skal gis barnefamilier allerede før barna er født.skal informeres om rettem til og mulighet for å lære å utvikle samisk språk hos barn Vuoigatvuohta oahppovirgelohpái Sis guđet barget báikkálaš dahje guovllu almmolaš orgánas mii lea hálddašanguovllus, lea vuoigatvuohta oažžut bálkáhuvvon virgelobi háhkan dihtii alcceseaset sámegielmáhtu go orgána dárbbaša dakkár máhtu. Lea vejolaš mearridit ahte vuoigatvuohta geatnegahttá bargi joatkit orgánas bargat dihto áiggi maŋŋá oahpu. Gonagas mearrida dárkileabbo njuolggadusaid dáid mearrádusaid čađaheami birra Målsettingen er å bygge opp kommunens kompetanse i samisk ved alle av kommunens virksomheter. Kompetanseheving i samisk må legges inn i årshjulet i de ulike avdelingene i kommunen. Et sentralt virkemiddel er Samisk språksenter som undervisnings- og kompetansesenter i samisk i Kåfjord. Opplæring i samisk språk til voksne skal fortsatt være et prioritert område. Lønnskostnader inkl. sos.utg, konsulent språk og kultur: Lønnskostnader inkl. sos.utg, Giellasiida: Rett til utdanningspermisjon Tilsatte i et lokalt eller regionalt offentlig organ i forvaltningsområdet har rett til permisjon med lønn for å skaffe seg kunnskap i samisk når organet har behov for slik kunnskap. Retten kan gjøres avhengig av at den tilsatte forplikter seg til å arbeide for organet en viss tid etter utdanningen. Kongen gir nærmere regler om gjennomføringen av disse bestemmelsene. Lønnskostnadene i forbindelse med samiskopplæring dekkes over tospråklighetsmidlene, hvis det ikke finnes annen finansiering. Hospitering ved en samiskspråklig virksomhet/avdeling kan også vurderes som opplærings arena ved opparbeiding av kompetanse i samisk. Kommunalt ansatte som får permisjon med lønn for å delta på kurs/studier/hospitering/praksisplass i samisk språk plikter å bruke sin språkkompetanse i arbeidsgivers virksomhet, samt delta i språklig oppfølging, eks. Utdanningspermisjoner:

49 5 Språkstund/Giellaboddu, der hvor det tilbys. Bindingstid og dekning av kostnader knytta til kurs/studier/hospitering (avgifter, transport, materiell mv) er ihht kommunens permisjonsreglement. Inkl. materiell, avgift, kjøregodtgjørelse, ekskursjonskostnader. Ansatte i Kåfjord får uttelling for relevant videreutdanning tatt ved universitet, høyskole eller annen godkjent utdanningsinstitusjon: 60 stp. eller tilsvarende: stp. eller tilsvarende: stp. eller tilsvarende: stp. eller tilsvarende: Realkompetanse samisk: Samisk språksenter forestår språktesting av ansatte i forhold til realkompetanse samisk. Kompetansetillegg: Kompetansetillegget går over de ulike virksomhetenes budsjett. Det er kun det første året at kostnaden belastes på dette kapitlet. Samisk språksenter har nedfelt i sin virksomhetsplan å arrangre SAAL 1, 15 stp. Over to semestre. I tillegg til snakkekursene Giellamiella 1 og 2. Vi kan ikke konkretisere virksomhetenes deltakelse på disse tilbudene, eller evt. på andre samiskspråklige tilbud i regi av eksterne aktører. Vi ser imidlertid at det i 2017 har vært stor søknad på språksenterets tilbud i praktisk samisk Giellamiella.

50 6 I arbeidet med Overordna tospråklighetsplan er kompetanseplanlegging knytta til samisk, et tiltak Vuoigatvuohta oažžut oahpu sámegielas Juohkehaččas lea vuoigatvuohta oažžut oahpu sámegielas. Gonagas sáhttá addit dárkileabbo njuolggadusaid dán mearrádusa čađaheami birra. Vuođđoskuvlla ja joatkkaskuvlla sámegiela ja sámegillii oahpaheami várás gustojit dat njuolggadusat mat leat vuođđoskuvlalágas ja joatkkaoahpahuslágas (oahpahuslágas), ja dat njuolggadusat mat leat daidda lágaide lassin. Elever i kåfjordskolen har rett til opplæring i samisk i grunnskolen jfr. Opplæringsloven. Arbeides aktivt med å stimulere til kompetanseheving i samisk, i tillegg til styrking av ansattes kunnskap om lokal og genrell samisk kultur, samt kunnskap om tospråklighet. Viser til 3-9: Fordeling merarbeid kommunal forvaltning 3-8.Rett til opplæring i samisk Enhver har rett til opplæring i samisk. Kongen kan gi nærmere regler om gjennomføringen av denne bestemmelsen. For opplæring i og på samisk gjelder reglene i og i medhold av lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova). Det utarbeides en plan for hvordan arbeide med og utvikle samisk språk og kultur i grunnskolen, samisk språk og lokal kulturforståelse blant ansatte og ledere og strategi for rekruttering av samiskspråklig personell. Planen skal knyttes opp mot kommunens øvrige planverk i tillegg til å være i samsvar med gjelde lovverk. Det skal påbegynnes et arbeid med det formål å etablere en sterk språkbadsmodell i 2.språksundervisningen i grunnskolen. Utarbeides en plan for hvordan sikre en god overgang mellom bh og skole. Foreldre skal gjøres kjent med retten til samisk opplæring i den videregående skole.

51 7 Foreldre skal gjøres kjent med retten til samiskopplæring i grunnskolen allerede når barna er i sitt siste barnehageår, og i god tid før innskriving i grunnskolen Sámegiella gieldda hálddahusas 3-9 Samisk i den kommunale forvaltning Gielddastivra sáhttá mearridit ahte sámegiella galgá leat dássálagaid dárogielain olles dahje muhtin osiin gieldda hálddahusas. Kommunestyret kan bestemme at samisk skal være likestilt med norsk i hele eller deler av den kommunale forvaltning. Kåfjord kommunestyre har bestemt at samisk er likestilt med norsk i hele den kommunale forvaltning. I denne kategorien kommer øvrige utgifter knytta til tospråklig forvaltning. Det omfatter øvrige administrative kostnader knytta til forvaltning og administrasjon av dette feltet. Det være seg møter og møtekostnader, reiser, abonnement, husleie, kontorutgifter, kontingenter, lisenser m.m. Vi kan også nevne at Kåfjord kommune har et Samepolitisk utvalg bestående av 5 medlemmer, som også utgjør styret for Samisk språksenter. Lønnskostnader inkl. sos.utg, konsulent språk og kultur: Lønnskostnader inkl. sos.utg, Giellasiida: Andre administrative kostnader: Kåfjord kommune bidrar også til ulike tiltak i forhold til barnehage og skole. Eksempler kan være samiske medier i biblioteket, dekning av ekstra transportkostnader for barnehage og skole i Olderdalen/Birtavarre til aktiviteter/tiltak i Manndalen som også omfatter samisk språk- og kulturutvikling. Aktiviteter /tiltak i tilknytning til Samefolkets dag, teaterforestillinger i regi av Beaivváš og andre tiltak som kommer på toppen av den ordinær barnehagehverdag/grunnskoleundervisning og som bidrar til å fremme, styrke og synliggjøre samisk språk og kultur spesielt knytta til målgruppa barn og unge.

52 8 Andre administrative kostnader i den kommunale administrasjon omfatter merarbeid i tilknytning til at Kåfjord er underlagt samelovens språkregler kap. 3 Merarbeid kommunal forvaltning: Fordeler seg slik: - Rådmann 10% - Utvikling 20% - Regnskap 10% - Lønn/personal 10 % - Service/IT 20 % - Omsorg 10% - Oppvekst 20 %

53 9 3 Suohkaniid/Gielddaid giellaovdánahttinbargu /Kommunens språkutviklingsarbeid Mánáidgardimánáide 2018/Tiltak for barnehagebarn 2018 Prioritet Doaibmabijut /Tiltak Mihttu/Ulbmil/Mål/formål Bušeahtta 2018/Budsjett Utarbeide helhetlig plan for barnehage (3 barnehager og 1 samisk avdeling) og grunnskole (2 grunnskoler), samt overgangen mellom disse. Planen skal bla inkludere målsettingen for arbeid samisk språk, samisk språkkompetanse, rekruttering m.v. Bruk av digital verktøy skal inkluderes i planen. Planen skal også omfatte etablering av sterk språkbadsmodell i barnehage og for 2.språksundervisning i grunnskolen. Vi ønsker å prøve ut ulike modeller for språkbad, ved hjelp av Universitet/Høyskole-sektoren (UH-sektoren). Planlagt vedtatt i september Ansvarlig: Etatsleder for oppvekst 2 Språkstøtte i barnehage og grunnskole. Språkressurs for personalet. I samarbeid med Samisk språksenter. Ansvarlig: Samisk språksenter 3 Giellačeahppi - Ekstra språkressurser som har som oppgave og være i våre tre barnehager i Kåfjord kommune og snakke samisk med barna og personalet. Det er stort behov å styrke det samiske språket i barnehagene i kommunen. Styrke samiskopplæringen i barnehage og i grunnskole. Styrke arbeidet med samisk språkutvikling i barnehage og periodevis i grunnskolen, og overgangen mellom disse. Styrke det samiske språket i barnehagene i Kåfjord gjennom en ekstra språkressurs. Målet er få personalet til å bruke det samiske språket så mye som mulig. Plan- og utviklingsarbeid: Kompetanseheving/veiledning bruk av U/H-sektor: Totalt: Del av lønnskostnad: (inkl. sosiale kostander) Lønnskostnad: (inkl. sosiale kostnader).

54 10 Ansvarlig: Etatsleder for oppvekst 7 Kursstøtte (lønnskompensasjon) målgruppe: foreldre med barn i Riebangárdi og i grunnskolen som har samisk i fagkretsen. Denne knyttes sammen med kursstøtte til nært pårørende til demenssyke. Ansvarlig: Konsulent samisk språk og kultur 11 Stipendordning med bindingstid for de som kan samisk (samisk nivå 1 eller 2 fra videregående/morsmålsbrukere/tidligere kursdeltakere) og ønsker å ta (samisk) barnehagelærerutdanning (Kautokeino). Ansvarlig: Etatsleder for oppvekst 10 Sangstund 4-6 ganger i året på Kåfjord helsesenter, Birtavarre. Her kan en også etablere et samarbeid med kulturskolens musikkbarnehage. Ansvarlig: Birtavarre barnehage/kåfjord kulturskole Øke samisk språkkompetanse hos målgruppa. Formået er at de har mulighet å tilegne seg kompetanse til et visst nivå og videre kunne fungere som språkressurs. Inntil kr pr kurs Vitalisere samisk språk Gi samiskspråklig opplæringstilbud etter sterk språkbadsmodell 1 stipend til barnehagelærerutdanning. Målet med tiltaket er å skape en arena for møte mellom generasjoner. Verktøyet er sang og musikk. Barna vil synge på samisk, men også på norsk og kvensk. Barna vil i en slik setting få økt fokus på vår flerspråklige tilhørighet, i tillegg til å møte eldre som selv har levd og lever i et flerspråklig samfunn Omfatter kostnader til vikar, frikjøp til øving, ekstra ressurser med på sangstundene.

55 11 15 Etablering av språkarena i Birtavarre barnehage. I forbindelse med prosjektet Lunddobálggis ønsker Birtavarre barnehage å etablere en språkarena i tilknytning til en natursti og en nyinnkjøp lávvu. Her ønsker en å få inn en samisktalende ressursperson som kan ha opplegg i barnehagen 2 ganger pr. mnd. Og ha opplegg så som eventyrstund, matlagning m.m. Ansvarlig: Birtavarre barnehage Målsettingen er å styrke arbeidet med samisk språk i barnehagen gjennom å få etablert flere områder hvor en bruker språket i barnehagehverdagen Omfatter kostnader knytta til honorar samiskspråklig ressursperson, materiell, mat, innkjøp av utstyr. Skuvlaohppiide 2018/ Tiltak for grunnskolebarn 2018 Prioritet Doaibmabijut/Tiltak Mihttu/Ulbmil/Mål/formål Bušeahtta 2018/Budsjett Utarbeide helhetlig plan for barnehage (3 barnehager og 1 samisk avdeling) og grunnskole (2 grunnskoler), samt overgangen mellom disse. Planen skal bla inkludere målsettingen for arbeid samisk språk, samisk språkkompetanse, rekruttering m.v. Bruk av digitalt verktøy skal inkluderes i planen. Planen skal også omfatte etablering av sterk språkbadsmodell i barnehage og for 2.språksundervisning i grunnskolen. Vi ønsker å prøve ut ulike modeller for språkbad, ved hjelp av UH-sektoren. Planlagt vedtatt i september 2018 Ansvarlig: Etatsleder for oppvekst Styrke samiskopplæringen i barnehage og i grunnskole. Se over

56 12 7 Kursstøtte (lønnskompensasjon) målgruppe: foreldre med barn i Riebangárdi og i grunnskolen som har samisk i fagkretsen. Denne knyttes sammen med kursstøtte til nært pårørende til demenssyke. Ansvarlig: Konsulent for samisk språk og kultur Øke samisk språkkompetanse hos målgruppa. Formået er at de har mulighet å tilegne seg kompetanse til et visst nivå og videre kunne fungere som språkressurs. Inntil kr pr kurs Se over 13 Stipendordninger med bindingstid for de som kan samisk (samisk nivå 1 eller 2 fra videregående/morsmålsbrukere/tidligere kursdeltakere) og ønsker å ta (samisk) lærerutdanning (Kautokeino) Ansvarlig: Etatsleder for oppvekst 5 Prosjekt Ole-bok Bibliotek- og kulturbussen, i samarbeid med Samisk språksenter besøker alle i 1.klasse i kommunen somfår en tospråklig (samisk/norsk) barnehbok i gave. Boka gis i forbindelse med et eget arrangement i januar/februar. Tilbudet gis alle førskolebarn og elever i 1.klasse i alle Nord-Troms kommunene. Turneen er i samarbeid mellom bibliotekene, Kåfjord kommunes samiske språksenter og Halti kvenkultursenter. Tilbudet innholder lesestund på samisk, kvensk og norsk, sang musikk og enkle språkkurs med fokus på telling, rim og regler m.m. Vitalisere samisk språk Gi samiskspråklig opplæringstilbud etter sterk språkbadsmodell 1 stipend til lærerutdanning Målet er god språkutvikling og øke leselyst og leseferdigheter. Det er også et tiltak for å synliggjøre samisk språk for denne gruppa barn Driftsutgifter er beregnet til Kostnadene omfatter administrasjon, lønn, drift, innkjøp av tospråklig barnebok, kunngjøring, vedlikehold/forsikring buss.

57 13 Ansvarlig: Biblioteksjef 6 Trespråklig eventyrturne Tilbudet gis alle førskolebarn og elever i 1.klasse i Nord-Troms kommunene. Turneen er et samarbeid mellom bibliotekene, Kåfjord kommunes samiske språksenter og Halti kvenkultursenter. Tilbudet inneholder lesestund på samisk, kvensk og norsk, sang og musikk og enkle språkkurs med fokus på setninger, tall, rim og regler m.m. Ansvarlig: Biblioteksjef 14 Vinterles! Vinterleskampanje rettet mot barn fra 1.-7.klasse (mulig tom 10.klasse) i regi av Kåfjord bibliotek /Bibliotek- og kulturbussen i Nord-Troms. Barna som deltar skal lese minst 5 samiske bøker. Kravene er ennå ikke avgjort, men det vurdres samisk språk, på norsk om det er samisk forfatter, oversatt samisk m.m. Samarbeid mellom de samiske bibliotekbussene. Ansvarlig: Biblioteksjef Målet er å synliggjøre regionens trespråklige kulturarv for denne gruppa barn. Det ansees som viktig å også synliggjøre kvensk språk og kultur i og med at det også vil bidra til å synliggjøre den samiske kulturarven som vi har i vårt område. Målet er å stimulere leselys hos denne gruppa barn, samt å bli bedre kjent med samiskspråklig litteratur, litteratur skrevet av samiske forfattere og/eller litteratur som omhandler samiske forhold Driftsutgifter er beregnet til Kostnadene omfatter administrasjon, lønn, drift, kunngjøring, vedlikehold/forsikring buss Driftsutgifter er beregnet til Kostnadene omfatter administrasjon, lønn, drift, premier og diplom, kunngjøring.

58 14 Øvrig 2018/ Tiltak øvrig virksomhet 2018 Doaibmabijut/Tiltak Mihttu/Ulbmil/Mål/formål Bušeahtta 2018/Budsjett Samisk/norsk salmekveld, Kåfjord helsesenter, Birtavarre Ansvarlig: Kåfjord menighetskontor/konsulent samisk språk og kultur Fremme og synliggjøre samisk samisk språk og kulturtradisjon i Kåfjord blant beboere og andre på Kåfjord helsesenter, Birtavarre. Samisk språkarena. 1 x pr måned. Omfatter kostnader knytta til honorar 2 stk., kjøregodtgjøring og annonsering av tiltaket. 9 Samiskspråklig snakkekontakt i helse- og omsorg Ansvarlig: Helse- og omsorgssjef 8 Stipend til elever i videregåendeskole med samisk i Fagkretsen Ansvarlig: Konsulent samisk språk og kultur 7 Kursstøtte (Lønnskompensasjon) til nært pårørende til samiskspråklige foreldre med demens. Denne knyttes sammen med kurrstøtte til foreldre med barn i Riebangárdi, samisk avdeling ved Fossen barnehage, og med barn i grunnskolen som har samisk i fagkretsen. Ansvarlig: Konsulent samisk språk og kultur Samiskspråklig snakkekontakt med beboere og ansatte på Kåfjord sykehjem, Birtavarre. 2 x pr måned a 3 timer (10 mnd) Stimulere til å velge samisk i fagkretsen i videregående skole. Ingen differensiering mellom nivå pr stipend. Øke samisk språkkompetanse hos målgruppa. Formået er at de har mulighet å tilegne seg kompetanse til et visst nivå og videre kunne fungere som språkressurs. Inntil kr pr kurs Omfatter kostnader knytta til honorar og kjøregodtgjøring Se over

59 15 12 Søkbare midler lag, foreninger og andre Ansvarlig: Konsulent samisk språk og kultur Kåfjord kommune ser behovet for samarbeid med lag, foreninger og andre for å fremme og synliggjøre samisk språk og kultur i kommunen, og ser på et slikt samarbeid som en forutsetning for en videre positiv utvikling av samisk språk og kultur i kommunen

60 doaibmaplána /2019 aktivitetsplan 2. Suohkana/gieldda láhkageatnegahttojuvvon doaimmat 2019/ Kommunens lovpålagte oppgaver 2019 Láhkavuođđu/ Lovgrunnlag Láhkateaksta/Lovtekst Čilgehus/ Utdyping Bušeahtta 2019/ Budsjett Láhkaásahusaid jorgaleapmi. Dieđáhusat ja skovit 3-2 Oversettelse av regler. Kunngjøringer og skjema Lágat ja láhkaásahusat maidda oppa dahje oassi sámi álbmogis lea erenoamáš beroštupmi, galget jorgaluvvot sámegillii. Dieđáhusat almmolaš orgánain mat galget olles dahje osiide álbmogis hálddašanguovllus, galget leat sihke sámegillii ja dárogillii. Skoviid maid galgá atnit báikkálaš dahje guovllu almmolaš orgánaide hálddašanguovllus galget leat sihke sámegillii ja dárogillii. Gonagas addá dárkilet njuolggadusaid dán mearrádusa fápmuibidjamis. Lover og forskrifter av særlig interesse for hele eller deler av den samiske befolkning, skal oversettes til samisk. Kunngjøringer fra offentlige organ som særlig retter seg mot hele eller deler av befolkningen i forvaltningsområdet, skal skje både på samisk og norsk. Skjema til bruk overfor et lokalt eller regionalt offentlig organ i forvaltningsområdet skal foreligge både på samisk og norsk. Kongen gir nærmere regler om iverksetting av denne bestemmelsen Som hovedregel skal all informasjon fra kommunen som særlig retter seg mot hele eller deler av den samiske befolkning, være både på norsk og samisk. Lokalt utformede skjemaer med tilhørende retningslinjer, informasjonsfoldere osv skal være både på norsk og samisk. Overordna tospråklighetsplan og kommuneplanens samfunnsdel skal være på norsk og samisk. Når det gjelder andre planer og pressemeldinger gjøres en konkret vurdering i hvert enkelt tilfelle. Annonsering og kunngjøring skal skje både på norsk og samisk. Det annonseres på norsk i norskspråklige aviser, og på samisk i samiskspråklige aviser og i lokalaviser. Kostnader for samiskspråklig annonsering, og annonsering knytta til formålet med tospråklighetsmidlene. Lønnskostnader inkl. sos.utg, konsulent samisk språk og kultur: Lønnskostnader inkl. sos.utg, Giellasiida: Ekstern oversetting: Annonsering i Ávvir og lokale aviser: Kommunen gir inntil 100 gratisabonnement på samiskspråklig avis til de av kommunens befolkning som ønsker det. Pr dato har er det 41 abonnementer knytta til denne ordningen. Gratiabonnement:

61 17 Fast tekst på kommunens hjemmeside skal være på samisk og norsk. Det samme gjelder faner, underfaner, snarveier m.m. Dette gjelder også lokalt utformede skjemaer, retningslinjer m.m. Artikler skal oversettes fortløpende, så langt det er kapasitet. Alle artikler skal finnes både på norsk- og samiskspråklig side. Dette for å sikre lik informasjon. Samisk språksenter har et særlig ansvar for oversetting av tekst til samisk. Rutinebeskrivelse etableres for dette. Samisk språksenter bidrar i den grad de har kapasitet til oversetting fra norsk til samisk. Ekstern oversetting ved behov Vuoigatvuohta oažžut vástádusa sámegillii. 3-3 Rett til svar på samisk Sus gii sámegillii váldá oktavuođa báikkálaš almmolaš orgánain mii lea hálddašan-guovllus, lea vuoigatvuohta oažžut vástádusa sámegillii. Dát ii dattetge gusto go njálmmálaččat váldojuvvo oktavuohta virgeolbmuin guhte lea doaibmamin eará sajis go orgána kantuvrras. Den som henvender seg på samisk til et lokalt offentlig organ i forvaltningsområdet, har rett til svar på samisk. Dette gjelder likevel ikke ved muntlige henvendelser til tjenestemenn som utfører oppdrag utenfor organets kontor. Det estimeres at Kåfjord kommune fortsatt vil ha få skriftlige og muntlige henvendelser på samisk. Skriftlige henvendelser blir besvart på samisk. I disse tilfellene bistår Kåfjord kommunes samiske språksenter med oversetting til samisk. Lønnskostnader inkl. sos.utg, konsulent språk og kultur: Lønnskostnader inkl. sos.utg, Giellasiida: Viiddiduvvon vuoigatvuohta atnit sámegiela dearvvasvuođa- ja sosiálasuorggis Sus guhte háliida sámegiela atnit suodjalan dihtii beroštumiidis báikkálaš ja guovlulaš almmolaš dearvvasvuođa- ja sosiálalágádusain, lea vuoigatvuohta oažžut bálvalusa sámegillii. Inntil en oppnår god nok samiskkompetanse blant ansatte må det være muligheter for å benytte kvalifisert tolk eller bruk av fjernkonsultasjon med samiskspråklig personell. Dette for å imøtekomme samiske Viser til 3-9: Fordeling merarbeid kommunal forvaltning

62 Utvidet rett til bruk av samisk i helseog omsorgsektoren Den som ønsker å bruke samisk for å ivareta egne interesser overfor lokale og regionale offentlige helse- og sosialinstitusjoner i forvaltningsområdet, har rett til å bli betjent på samisk. brukeres rett til å bli betjent på samisk om de ønsker det. Retten til å bruke samisk språk i møte med helse- og omsorgstjenesten må informeres om, også muntlig, ved oppstart av tjeneste. Det utarbeides en plan for hvordan oppnå et tilrettelagt og likeverdig tjenestetilbud for den samiske befolkningen i de ulike deler av helseog sosialtjenesten. Planen skal bla omfatte samisk språkkompetanse og lokal kulturforståelse blant ansatte og ledere, strategi for rekruttering av samisktalende helsepersonell, bruk av tolk/fjerntolk. Planen skal knyttes opp mot kommunens øvrige planverk i tillegg til å være i samsvar med gjelde lovverk. Det er et mål at planen integreres i helse- og sosialsektorens strategiske planverk. Informasjon skal gis barnefamilier allerede før barna er født.skal informeres om rettem til og mulighet for å lære å utvikle samisk språk hos barn Vuoigatvuohta oahppovirgelohpái Sis guđet barget báikkálaš dahje guovllu almmolaš orgánas mii lea hálddašanguovllus, lea vuoigatvuohta oažžut bálkáhuvvon virgelobi háhkan dihtii alcceseaset sámegielmáhtu go orgána dárbbaša dakkár máhtu. Lea vejolaš mearridit ahte vuoigatvuohta geatnegahttá bargi joatkit orgánas bargat dihto áiggi maŋŋá oahpu. Gonagas mearrida dárkileabbo njuolggadusaid dáid mearrádusaid čađaheami birra Målsettingen er å bygge opp kommunens kompetanse i samisk ved alle av kommunens virksomheter. Kompetanseheving i samisk må legges inn i årshjulet i de ulike avdelingene i kommunen. Et sentralt virkemiddel er Samisk Lønnskostnader inkl. sos.utg, konsulent språk og kultur:

63 Rett til utdanningspermisjon Tilsatte i et lokalt eller regionalt offentlig organ i forvaltningsområdet har rett til permisjon med lønn for å skaffe seg kunnskap i samisk når organet har behov for slik kunnskap. Retten kan gjøres avhengig av at den tilsatte forplikter seg til å arbeide for organet en viss tid etter utdanningen. Kongen gir nærmere regler om gjennomføringen av disse bestemmelsene. språksenter som undervisnings- og kompetansesenter i samisk i Kåfjord. Opplæring i samisk språk til voksne skal fortsatt være et prioritert område. Lønnskostnadene i forbindelse med samiskopplæring dekkes over tospråklighetsmidlene, hvis det ikke finnes annen finansiering. Lønnskostnader inkl. sos.utg, Giellasiida: Hospitering ved en samiskspråklig virksomhet/avdeling kan også vurderes som opplærings arena ved opparbeiding av kompetanse i samisk. Kommunalt ansatte som får permisjon med lønn for å delta på kurs/studier/hospitering/praksisplass i samisk språk plikter å bruke sin språkkompetanse i arbeidsgivers virksomhet, samt delta i språklig oppfølging, eks. Språkstund/Giellaboddu, der hvor det tilbys. Bindingstid og dekning av kostnader knytta til kurs/studier/hospitering (avgifter, transport, materiell mv) er ihht kommunens permisjonsreglement. Utdanningspermisjoner: Inkl. materiell, avgift, kjøring, ekskursjonskostnader Ansatte i Kåfjord får uttelling for relevant videreutdanning tatt ved universitet, høyskole eller annen godkjent utdanningsinstitusjon: 60 stp. eller tilsvarende: stp. eller tilsvarende: stp. eller tilsvarende:

64 20 15 stp. eller tilsvarende: Realkompetanse samisk: Samisk språksenter forestår språktesting av ansatte i forhold til realkompetanse samisk. Kompetansetillegget går over de ulike virksomhetenes budsjett. Det er kun det første året at kostnaden belastes på dette kapitlet. Kompetansetillegg: Samisk språksenter har planlagt i sin virksomhetsplan å arrangre SAAL 2. I tillegg til snakkekurset Giellamiella. Vi kan pr. dag ikke konkretisere virksomhetenes deltakelse på disse tilbudene, eller evt. på andre samiskspråklige tilbud i regi av eksterne aktører. I arbeidet med Overordna tospråklighetsplan er kompetanseplanlegging knytta til samisk, et tiltak Vuoigatvuohta oažžut oahpu sámegielas Juohkehaččas lea vuoigatvuohta oažžut oahpu sámegielas. Gonagas sáhttá addit dárkileabbo njuolggadusaid dán mearrádusa čađaheami birra. Vuođđoskuvlla ja joatkkaskuvlla sámegiela ja sámegillii oahpaheami várás gustojit dat njuolggadusat mat leat vuođđoskuvlalágas ja joatkkaoahpahuslágas (oahpahuslágas), ja dat njuolggadusat mat leat daidda lágaide lassin. Elever i kåfjordskolen har rett til opplæring i samisk i grunnskolen jfr. Opplæringsloven. Arbeides aktivt med å stimulere til kompetanseheving i samisk, i tillegg til stŧrking Viser til 3-9: Fordeling merarbeid kommunal forvaltning

65 Rett til opplæring i samisk Enhver har rett til opplæring i samisk. Kongen kan gi nærmere regler om gjennomføringen av denne bestemmelsen. For opplæring i og på samisk gjelder reglene i og i medhold av lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova). av ansattes kunnskap om lokal og genrell samisk kultur, samt kunnskap tospråklighet. Det utarbeides en plan for hvordan arbeide med og utvikle samisk språk og kultur i grunnskolen, samisk språk og lokal kulturforståelse blant ansatte og ledere og strategi for rekruttering av samiskspråklig personell. Planen skal knyttes opp mot kommunens øvrige planverk i tillegg til å være i samsvar med gjelde lovverk. Det skal påbegynnes et arbeid med det formål å etablere en sterk språkbadsmodell i 2.språksundervisningen i grunnskolen. Utarbeides en plan for hvordan sikre en god overgang mellom bh og skole. Foreldre skal gjøres kjent med retten til samisk opplæring i den videregående skole. Foreldre skal gjøres kjent med retten til samiskopplæring i grunnskolen allerede når barna er i sitt siste barnehageår, ogi god tid før innskriving i grunnskolen.

66 Sámegiella gieldda hálddahusas 3-9 Samisk i den kommunale forvaltning Gielddastivra sáhttá mearridit ahte sámegiella galgá leat dássálagaid dárogielain olles dahje muhtin osiin gieldda hálddahusas. Kommunestyret kan bestemme at samisk skal være likestilt med norsk i hele eller deler av den kommunale forvaltning. Kåfjord kommunestyre har bestemt at samisk er likestilt med norsk i hele den kommunale forvaltning. I denne kategorien kommer øvrige utgifter knytta til tospråklig forvaltning. Det omfatter øvrige administrative kostnader knytta til forvaltning og administrasjon av dette feltet. Det være seg møter og møtekostnader, reiser, abonnement, husleie, kontorutgifter, kontingenter, lisenser m.m. Lønnskostnader inkl. sos.utg, konsulent språk og kultur: Lønnskostnader inkl. sos.utg, Giellasiida: Andre administrative kostnader: Vi kan også nevne at Kåfjord kommune har et Samepolitisk utvalg bestående av 5 medlemmer, som også utgjør styret for Samisk språksenter. Kåfjord kommune bidrar også til ulike tiltak i forhold til barnehage og skole. Eksempler kan være samiske medier i biblioteket, dekning av ekstra transportkostnader for barnehage og skole i Olderdalen/Birtavarre til aktiviteter/tiltak i Manndalen som også omfatter samisk språk- og kulturutvikling. Aktiviteter /tiltak i tilknytning til Samefolkets dag, teaterforestillinger i regi av Beaivváš og andre tiltak som kommer på toppen av den ordinær barnehagehverdag og grunnskoleundervisning og som bidrar til å fremme, styrke og synliggjøre samisk språk og kultur spesielt knytta til målgruppa barn og unge.

67 23 Andre administrative kostnader i den kommunale administrasjon omfatter merarbeid i tilknytning til at Kåfjord er underlagt samelovens språkregler kap. 3 Merarbeid kommunal forvaltning: Fordeler seg slik: - Rådmann 10% - Utvikling 20% - Regnskap 10% - Lønn/personal 10 % - Service/IT 20 % - Omsorg 10% - Oppvekst 20 % -

68 24 4 Suohkaniid/Gielddaid giellaovdánahttinbargu /Kommunens språkutviklingsarbeid Mánáidgardimánáide 2019/Tiltak for barnehagebarn 2019 Doaibmabijut /Tiltak Mihttu/Ulbmil/Mål/formål Bušeahtta 2019/Budsjett 2019 Språkstøtte i barnehage og grunnskole. Samarbeid med Samisk språksenter. Språkressurs for personalet. I samarbeid med Samisk språksenter. Ansvarlig: Samisk språksenter Giellačeahppi - Ekstra språkressurs som har som oppgave og være i våre tre barnehager i Kåfjord kommune og snakke samisk med barna og personalet. Det er stort behov å styrke det samiske språket i barnehagene i kommunen. Ansvarlig: Etatsleder for oppvekst Kursstøtte (lønnskompensasjon) målgruppe: foreldre med barn i Riebangárdi og i grunnskolen som har samisk i fagkretsen. Denne knyttes sammen med kursstøtte til nært pårørende til demenssyke. Ansvarlig: Konsulent for samisk språk og kultur Styrke arbeidet med samisk språkutvikling i barnehage og i grunnskole, og overgangen mellom disse. Styrke det samiske språket i barnehagene i Kåfjord gjennom en ekstra språkresurs. Målet er få personalet til å bruke det samiske språket så mye som mulig. Øke samisk språkkompetanse hos målgruppa. Formået er at de har mulighet å tilegne seg kompetanse til et visst nivå og videre kunne fungere som språkressurs. Inntil kr pr kurs Del av lønnskostnad: (inkl. sosiale kostnader) Lønnskostnad: (inkl. sosiale kostnader) Stipendordning med bindingstid for de som kan samisk (samisk nivå 1 eller 2 fra videregående/morsmålsbrukere/tidligere kursdeltakere) og ønsker å ta (samisk) barnehagelærerutdanning (Kautokeino) Vitalisere samisk språk Gi samiskspråklig opplæringstilbud etter sterk språkbadsmodell

69 25 Ansvarlig: Etatsleder for oppvekst 1 stipend til barnehageutdanning Sangstund 4-6 ganger i året på Kåfjord helsesenter, Birtavarre. Her kan en også etablere et samarbeid med kulturskolens musikkbarnehage. Ansvarlig: Birtavarre barnehage/kåfjord kulturskole Målet med tiltaket er å skape en arena for møte mellom generasjoner. Verktøyet er sang og musikk. Barna vil synge på samisk, men også på norsk og kvensk. Barna vil i en slik setting få økt fokus på vår flerspråklige tilhørighet, i tillegg til å møte eldre som selv har levd og lever i et flerspråklig samfunn Omfatter kostnader til vikar, frikjøp til øving, ekstra ressurser med på sangstundene. Etablering av språkarena i Birtavarre barnehage. I forbindelse med prosjektet Lunddobálggis ønsker Birtavarre barnehage å etablere en språkarena i tilknytning til en natursti og en nyinnkjøp lávvu. Her ønsker en å få inn en samisktalende ressursperson som kan ha opplegg i barnehagen 2 ganger pr. mnd. Og ha opplegg så som eventyrstund, matlagning m.m. Ansvarlig: Birtavarre barnehage Målsettingen er å styrke arbeidet med samisk språk i barnehagen gjennom å få etablert flere områder hvor en bruker språket i barnehagehverdagen Omfatter kostnader knytta til honorar samiskspråklig ressursperson, materiell, mat, innkjøp av utstyr. Skuvlaohppiide 2019/ Tiltak for grunnskolebarn 2019

70 26 Kursstøtte (lønnskompensasjon) målgruppe: foreldre med barn i Riebangárdi og i grunnskolen som har samisk i fagkretsen. Denne knyttes sammen med kursstøtte til nært pårørende til demenssyke. Ansvarlig: Konsulent samisk språk og kultur Øke samisk språkkompetanse hos målgruppa. Formået er at de har mulighet å tilegne seg kompetanse til et visst nivå og videre kunne fungere som språkressurs. Inntil kr pr kurs Se over Språkmidler for å etablere giellalávgoskovla/språkbadsskole/språvitaliseringsskole, og innføre sterke språkmodeller Kurs til ansatte i skoler og barnehager for å lære sterke språkmodeller/språkbad Dette må knyttes opp mot helhetlig plan for barnehage og skole. Vitalisere samisk språk Gi elevene mulighet til å få samiskundervisning etter sterke opplæringsmodeller slik at de blir funksjonelt to- /flerspråklige Opprette språkbadsskole Innføre sterk språkmodell i barnehager og skoler Kurs/opplæring/ekskursjon for ansatte i barnehage og grunnskole: Ansvarlig: Etatsleder for oppvekst Språkmidler for å etablere giellalávgoskovla/språkbadsskole/språvitaliseringsskole, og innføre sterke språkmodeller Kåfjord kommune arrangerer, gjerne i samarbeid med Sametinget, et seminar med sterke språkbadsmodeller som tema: Hvordan gi et samiskspråklig opplæringstilbud etter sterk språkmodell? Oppvekst kan sette av planleggingsdager til seminaret. Aktuelle deltakere er ansatte og ledere i oppvekst, kommunens ledelse og andre. Vitalisere samisk språk Gi elevene mulighet til å få samiskundervisning etter sterke opplæringsmodeller slik at de blir funksjonelt to- /flerspråklige Opprette språkbadsskole Innføre sterk språkmodell i barnehager og skoler Omfatter seminarkostnader, administrasjon og vikariutgifter

71 27 Ansvarlig: Etatsleder for oppvekst Stipendordning med bindingstid for de som kan samisk (samisk nivå 1 eller 2 fra videregående/morsmålsbrukere/tidligere kursdeltakere) og ønsker å ta (samisk) lærerutdanning (Kautokeino) Ansvarlig: Etatsleder oppvekst Vitalisere samisk språk Gi samiskspråklig opplæringstilbud etter sterk språkbadsmodell 1 stipend til lærerutdanning Prosjekt Ole-bok Bibliotek- og kulturbussen, i samarbeid med Samisk språksenter besøker alle i 1.klasse i kommunen somfår en tospråklig (samisk/norsk) barnehbok i gave. Boka gis i forbindelse med et eget arrangement i januar/februar. Tilbudet gis alle førskolebarn og elever i 1.klasse i alle Nord-Troms kommunene. Turneen er i samarbeid mellom bibliotekene, Kåfjord kommunes samiske språksenter og Halti kvenkultursenter. Tilbudet innholder lesestund på samisk, kvensk og norsk, sang musikk og enkle språkkurs med fokus på telling, rim og regler m.m. Ansvarlig: Biblioteksjef Trespråklig eventyrturne Tilbudet gis alle førskolebarn og elever i 1.klasse i Nord- Troms kommunene. Turneen er et samarbeid mellom Målet er å til god språkutvikling og øke leselyst og leseferdigheter. Det er også et tiltak for å synliggjøre samisk språk for denne gruppa barn. Målet er å synliggjøre regionens trespråklige kulturarv for denne gruppa barn. Det ansees som viktig å Driftsutgifter er beregnet til Kostnadene omfatter administrasjon, lønn, drift, innkjøp av tospråklig barnebok, kunngjøring, vedlikehold/forsikring buss Driftsutgifter er beregnet til

72 28 bibliotekene, Kåfjord kommunes samiske språksenter og Halti kvenkultursenter. Tilbudet inneholder lesestund på samisk, kvensk og norsk, sang og musikk og enkle språkkurs med fokus på setninger, tall, rim og regler m.m. Ansvarlig: Biblioteksjef Vinterles! Vinterleskampanje rettet mot barn fra 1.-7.klasse (mulig tom 10.klasse) i regi av Kåfjord bibliotek /Bibliotek- og kulturbussen i Nord-Troms. Barna som vil delta skal lese minst 5 samiske bøker. Kravene er ennå ikke avgjort, men det vurdres samisk språk, på norsk om det er samisk forfatter, oversatt samisk m.m. Samarbeid mellom de samiske bibliotekbussene. Ansvarlig: Biblioteksjef også synliggjøre kvensk språk og kultur i og med at det også vil bidra til å synliggjøre den samiske kulturarven som vi har i vårt område. Målet er å stimulere leselys hos denne gruppa barn, samt å bli bedre kjent med samiskspråklig litteratur, litteratur skrevet av samiske forfattere og/eller litteratur som omhandler samiske forhold Kostnadene omfatter administrasjon, lønn, drift, kunngjøring, vedlikehold/forsikring buss Driftsutgifter er beregnet til Kostnadene omfatter administrasjon, lønn, drift, premier og diplom, kunngjøring. Øvrig 2019/ Tiltak øvrig virksomhet 2019

73 29 Doaibmabijut/Tiltak Mihttu/Ulbmil/Mål/formål Bušeahtta 2019/Budsjett 2019 Samisk/norsk salmekveld, Kåfjord helsesenter, Birtavarre. Ansvarlig: Kåfjord menighetskontor/konsulent samisk språk og kultur Fremme og synliggjøre samisk samisk språk og kulturtradisjon i Kåfjord blant beboere og andre på Kåfjord helsesenter, Birtavarre. Samisk språkarena. 1 x pr måned Omfatter kostnader knytta til honorar 2 stk., kjøregodtgjøring og annonsering av tiltaket. Samiskspråklig snakkekontakt i helse- og omsorg Ansvarlig: Helse- og omsorgssjef Stipend til elever i videregåendeskole med samisk i Fagkretsen Ansvarlig: Konsulent samisk språk og kultur Kursstøtte (Lønnskompensasjon) til nært pårørende til samiskspråklige foreldre med demens. Denne knyttes sammen med kurrstøtte til foreldre med barn i Riebangárdi, samisk avdeling ved Fossen barnehage, og med barn i grunnskolen som har samisk i fagkretsen. Ansvarlig: Konsulent samisk språk og kultur Samiskspråklig snakkekontakt med beboere og ansatte på Kåfjord sykehjem, Birtavarre. 2 x pr måned a 3 timer (10 mnd) Stimulere til å velge samisk i fagkretsen i videregående skole. Ingen differensiering mellom nivå pr stipend. Øke samisk språkkompetanse hos målgruppa. Formået er at de har mulighet å tilegne seg kompetanse til et visst nivå og videre kunne fungere som språkressurs. Inntil kr pr kurs Omfatter kostnader knytta til honorar og kjøregodtgjøring Se over

74 30 Søkbare midler lag, foreninger og andre Ansvarlig: Konsulent samisk språk og kultur Kåfjord kommune ser behovet for samarbeid med lag, foreninger og andre for å fremme og synliggjøre samisk språk og kultur i kommunen, og ser på et slikt samarbeid som en forutsetning for en videre positiv utvikling av samisk språk og kultur i kommunen

75 doaibmaplána /2020 aktivitetsplan 3. Suohkana/gieldda láhkageatnegahttojuvvon doaimmat 2020/ Kommunens lovpålagte oppgaver 2020 Láhkavuođđu/ Lovgrunnlag Láhkateaksta/Lovtekst Čilgehus/ Utdyping Bušeahtta 2020/ Budsjett Láhkaásahusaid jorgaleapmi. Dieđáhusat ja skovit 3-2 Oversettelse av regler. Kunngjøringer og skjema Lágat ja láhkaásahusat maidda oppa dahje oassi sámi álbmogis lea erenoamáš beroštupmi, galget jorgaluvvot sámegillii. Dieđáhusat almmolaš orgánain mat galget olles dahje osiide álbmogis hálddašanguovllus, galget leat sihke sámegillii ja dárogillii. Skoviid maid galgá atnit báikkálaš dahje guovllu almmolaš orgánaide hálddašanguovllus galget leat sihke sámegillii ja dárogillii. Gonagas addá dárkilet njuolggadusaid dán mearrádusa fápmuibidjamis. Lover og forskrifter av særlig interesse for hele eller deler av den samiske befolkning, skal oversettes til samisk. Kunngjøringer fra offentlige organ som særlig retter seg mot hele eller deler av befolkningen i forvaltningsområdet, skal skje både på samisk og norsk. Skjema til bruk overfor et lokalt eller regionalt offentlig organ i forvaltningsområdet skal foreligge både på samisk og norsk. Kongen gir nærmere regler om iverksetting av denne bestemmelsen Som hovedregel skal all informasjon fra kommunen som særlig retter seg mot hele eller deler av den samiske befolkning, være både på norsk og samisk. Lokalt utformede skjemaer med tilhørende retningslinjer, informasjonsfoldere osv skal være både på norsk og samisk. Overordna tospråklighetsplan og kommuneplanens samfunnsdel skal være på norsk og samisk. Når det gjelder andre planer og pressemeldinger gjøres en konkret vurdering i hvert enkelt tilfelle. Annonsering og kunngjøring skal skje både på norsk og samisk. Det annonseres på norsk i norskspråklige aviser, og på samisk i samiskspråklige aviser og i lokalaviser. Kostnader for samiskspråklig annonsering, og annonsering knytta til formålet med tospråklighetsmidlene. Lønnskostnader inkl. sos.utg, konsulent språk og kultur: Lønnskostnader inkl. sos.utg, Giellasiida: Ekstern oversetting: Annonsering i Ávvir og lokale aviser: Kommunen gir inntil 100 gratisabonnement på samiskspråklig avis til de av kommunens befolkning som ønsker det. Pr dato har er det 41 abonnementer knytta til denne ordningen. Gratiabonnement:

76 32 Fast tekst på kommunens hjemmeside skal være på samisk og norsk. Det samme gjelder faner, underfaner, snarveier m.m. Dette gjelder også lokalt utformede skjemaer, retningslinjer m.m. Artikler skal oversettes fortløpende, så langt det er kapasitet. Alle artikler skal finnes både på norsk- og samiskspråklig side. Dette for å sikre lik informasjon. Samisk språksenter har et særlig ansvar for oversetting av tekst til samisk. Rutinebeskrivelse etableres for dette. Samisk språksenter bidrar i den grad de har kapasitet til oversetting fra norsk til samisk. Ekstern oversetting ved behov Vuoigatvuohta oažžut vástádusa sámegillii. 3-3 Rett til svar på samisk Sus gii sámegillii váldá oktavuođa báikkálaš almmolaš orgánain mii lea hálddašan-guovllus, lea vuoigatvuohta oažžut vástádusa sámegillii. Dát ii dattetge gusto go njálmmálaččat váldojuvvo oktavuohta virgeolbmuin guhte lea doaibmamin eará sajis go orgána kantuvrras. Den som henvender seg på samisk til et lokalt offentlig organ i forvaltningsområdet, har rett til svar på samisk. Dette gjelder likevel ikke ved muntlige henvendelser til tjenestemenn som utfører oppdrag utenfor organets kontor. Det estimeres at Kåfjord kommune fortsatt vil ha få skriftlige og muntlige henvendelser på samisk. Skriftlige henvendelser blir besvart på samisk. I disse tilfellene bistår Kåfjord kommunes samiske språksenter med oversetting til samisk. Lønnskostnader inkl. sos.utg, konsulent språk og kultur: Lønnskostnader inkl. sos.utg, Giellasiida:

77 Viiddiduvvon vuoigatvuohta atnit sámegiela dearvvasvuođa- ja sosiálasuorggis 3-5 Utvidet rett til bruk av samisk i helseog omsorgssektoren Sus guhte háliida sámegiela atnit suodjalan dihtii beroštumiidis báikkálaš ja guovlulaš almmolaš dearvvasvuođa- ja sosiálalágádusain, lea vuoigatvuohta oažžut bálvalusa sámegillii. Den som ønsker å bruke samisk for å ivareta egne interesser overfor lokale og regionale offentlige helse- og sosialinstitusjoner i forvaltningsområdet, har rett til å bli betjent på samisk. Inntil en oppnår god nok samiskkompetanse blant ansatte må det være muligheter for å benytte kvalifisert tolk eller bruk av fjernkonsultasjon med samiskspråklig personell. Dette for å imøtekomme samiske brukeres rett til å bli betjent på samisk om de ønsker det. Retten til å bruke samisk språk i møte med helse- og omsorgstjenesten må informeres om, også muntlig, ved oppstart av tjeneste. Viser til 3-9: Fordeling merarbeid kommunal forvaltning Det utarbeides en plan for hvordan oppnå et tilrettelagt og likeverdig tjenestetilbud for den samiske befolkningen i de ulike deler av helseog sosialtjenesten. Planen skal bla omfatte samisk språkkompetanse og lokal kulturforståelse blant ansatte og ledere, strategi for rekruttering av samisktalende helsepersonell, bruk av tolk/fjerntolk. Planen skal knyttes opp mot kommunens øvrige planverk i tillegg til å være i samsvar med gjelde lovverk. Det er et mål at planen integreres i helse- og sosialsektorens strategiske planverk. Informasjon skal gis barnefamilier allerede før barna er født.skal informeres om rettem til og mulighet for å lære å utvikle samisk språk hos barn.

78 Vuoigatvuohta oahppovirgelohpái 3-7 Rett til utdanningspermisjon Sis guđet barget báikkálaš dahje guovllu almmolaš orgánas mii lea hálddašanguovllus, lea vuoigatvuohta oažžut bálkáhuvvon virgelobi háhkan dihtii alcceseaset sámegielmáhtu go orgána dárbbaša dakkár máhtu. Lea vejolaš mearridit ahte vuoigatvuohta geatnegahttá bargi joatkit orgánas bargat dihto áiggi maŋŋá oahpu. Gonagas mearrida dárkileabbo njuolggadusaid dáid mearrádusaid čađaheami birra Tilsatte i et lokalt eller regionalt offentlig organ i forvaltningsområdet har rett til permisjon med lønn for å skaffe seg kunnskap i samisk når organet har behov for slik kunnskap. Retten kan gjøres avhengig av at den tilsatte forplikter seg til å arbeide for organet en viss tid etter utdanningen. Kongen gir nærmere regler om gjennomføringen av disse bestemmelsene. Målsettingen er å bygge opp kommunens kompetanse i samisk ved alle av kommunens virksomheter. Kompetanseheving i samisk må legges inn i årshjulet i de ulike avdelingene i kommunen. Et sentralt virkemiddel er Samisk språksenter som undervisnings- og kompetansesenter i samisk i Kåfjord. Opplæring i samisk språk til voksne skal fortsatt være et prioritert område. Lønnskostnadene i forbindelse med samiskopplæring dekkes over tospråklighetsmidlene, hvis det ikke finnes annen finansiering. Lønnskostnader inkl. sos.utg, konsulent språk og kultur: Lønnskostnader inkl. sos.utg, Giellasiida: Hospitering ved en samiskspråklig virksomhet/avdeling kan også vurderes som opplærings arena ved opparbeiding av kompetanse i samisk. Kommunalt ansatte som får permisjon med lønn for å delta på kurs/studier/hospitering/praksisplass i samisk språk plikter å bruke sin språkkompetanse i arbeidsgivers virksomhet, samt delta i språklig oppfølging, eks. Språkstund/Giellaboddu, der hvor det tilbys. Bindingstid og dekning av kostnader knytta til kurs/studier/hospitering (avgifter, transport, materiell mv) er ihht kommunens permisjonsreglement. Det er den ansattes lønn som dekkes. Utdanningspermisjoner: Inkl. materiell, avgift, kjøring, ekskursjonskostnader

79 35 Ansatte i Kåfjord får uttelling for relevant videreutdanning tatt ved universitet, høyskole eller annen godkjent utdanningsinstitusjon: 60 stp. eller tilsv. : stp. eller tilsv: stp. eller tilsv: stp. eller tilsv: Realkompetanse samisk: Samisk språksenter forestår språktesting av ansatte i forhold til realkompetanse samisk. Kompetansetillegg: Kompetansetillegget går over de ulike virksomhetenes budsjett. Det er kun det første året at kostnaden belastes på dette kapitlet. Samisk språksenter har nedfelt i sin virksomhetsplan å arrangre Samisk semesteremne og snakkekurset Giellamiella. Vi kan pr. dag ikke konkretisere virksomhetenes deltakelse på disse tilbudene, eller evt. på andre samiskspråklige tilbud i regi av eksterne aktører. I arbeidet med Overordna tospråklighetsplan er kompetanseplanlegging knytta til samisk et et tiltak.

80 Vuoigatvuohta oažžut oahpu sámegielas 3-8.Rett til opplæring i samisk Juohkehaččas lea vuoigatvuohta oažžut oahpu sámegielas. Gonagas sáhttá addit dárkileabbo njuolggadusaid dán mearrádusa čađaheami birra. Vuođđoskuvlla ja joatkkaskuvlla sámegiela ja sámegillii oahpaheami várás gustojit dat njuolggadusat mat leat vuođđoskuvlalágas ja joatkkaoahpahuslágas (oahpahuslágas), ja dat njuolggadusat mat leat daidda lágaide lassin. Enhver har rett til opplæring i samisk. Kongen kan gi nærmere regler om gjennomføringen av denne bestemmelsen. For opplæring i og på samisk gjelder reglene i og i medhold av lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova). Elever i kåfjordskolen har rett til opplæring i samisk i grunnskolen jfr. Opplæringsloven. Arbeides aktivt med å stimulere til kompetanseheving i samisk, i tillegg til stŧrking av ansattes kunnskap om lokal og genrell samisk kultur, samt kunnskap tospråklighet. Det utarbeides en plan for hvordan arbeide med og utvikle samisk språk og kultur i grunnskolen, samisk språk og lokal kulturforståelse blant ansatte og ledere og strategi for rekruttering av samiskspråklig personell. Planen skal knyttes opp mot kommunens øvrige planverk i tillegg til å være i samsvar med gjelde lovverk. Viser til 3-9: Fordeling merarbeid kommunal forvaltning Det skal påbegynnes et arbeid med det formål å etablere en sterk språkbadsmodell i 2.språksundervisningen i grunnskolen. Utarbeides en plan for hvordan sikre en god overgang mellom bh og skole. Foreldre skal gjøres kjent med retten til samisk opplæring i den videregående skole. Foreldre skal gjøres kjent med retten til samiskopplæring i grunnskolen allerede når barna er i sitt siste barnehageår, ogi god tid før innskriving i grunnskolen.

81 Sámegiella gieldda hálddahusas 3-9 Samisk i den kommunale forvaltning Gielddastivra sáhttá mearridit ahte sámegiella galgá leat dássálagaid dárogielain olles dahje muhtin osiin gieldda hálddahusas. Kommunestyret kan bestemme at samisk skal være likestilt med norsk i hele eller deler av den kommunale forvaltning. Kåfjord kommunestyre har bestemt at samisk er likestilt med norsk i hele den kommunale forvaltning. I denne kategorien kommer øvrige utgifter knytta til tospråklig forvaltning. Det omfatter øvrige administrative kostnader knytta til forvaltning og administrasjon av dette feltet. Det være seg møter og møtekostnader, reiser, abonnement, husleie, kontorutgifter, kontingenter, lisenser m.m. Lønnskostnader inkl. sos.utg, konsulent språk og kultur: Lønnskostnader inkl. sos.utg, Giellasiida: Andre administrative kostnader: Vi kan også nevne at Kåfjord kommune har et Samepolitisk utvalg bestående av 5 medlemmer, som også utgjør styret for Samisk språksenter. Kåfjord kommune bidrar også til ulike tiltak i forhold til barnehage og skole. Eksempler kan være samiske medier i biblioteket, dekning av ekstra transportkostnader for barnehage og skole i Olderdalen/Birtavarre til aktiviteter/tiltak i Manndalen som også omfatter samisk språk- og kulturutvikling. Aktiviteter /tiltak i tilknytning til Samefolkets dag, teaterforestillinger i regi av Beaivváš og andre tiltak som kommer på toppen av den ordinær barnehagehverdag og grunnskoleundervisning og som bidrar til å fremme, styrke og synliggjøre samisk språk og

82 38 kultur spesielt knytta til målgruppa barn og unge. Andre administrative kostnader i den kommunale administrasjon omfatter merarbeid i tilknytning til at Kåfjord er underlagt samelovens språkregler kap. 3 Merarbeid kommunal forvaltning: Fordeler seg slik: - Rådmann 10% - Utvikling 20% - Regnskap 10% - Lønn/personal 10 % - Service/IT 20 % - Omsorg 10% - Oppvekst 20 %

83 39 5 Suohkaniid/Gielddaid giellaovdánahttinbargu /Kommunens språkutviklingsarbeid Mánáidgardimánáide 2020/Tiltak for barnehagebarn 2020 Doaibmabijut /Tiltak Mihttu/Ulbmil/Mål/formål Bušeahtta 2020/Budsjett 2020 Språkstøtte i barnehage og grunnskole. Språkressurs for personalet. I samarbeid med Samisk språksenter. Ansvarlig: Samisk språksenter Styrke arbeidet med samisk språkutvikling i barnehage og i grunnskole, og overgangen mellom disse. Del av lønnskostnad: (inkl. sosiale ko150stnader) Giellačeahppi: Ekstra språkresurs som har som oppgave og være i våre tre barnehager i Kåfjord kommune og snakke samisk med barna og personalet. Det er stort behov å styrke det samiske språket i barnehagene i kommunen Ansvarlig: Etatsleder oppvekst Kursstøtte (lønnskompensasjon) målgruppe: foreldre med barn i Riebangárdi og i grunnskolen som har samisk i fagkretsen. Denne knyttes sammen med kursstøtte til nært pårørende til demenssyke. Ansvarlig: Konsulent samisk språk og kultur Styrke det samiske språket i barnehagene i Kåfjord gjennom en ekstra språkresurs. Målet er få personalet til å bruke det samiske språket så mye som mulig. Øke samisk språkkompetanse hos målgruppa. Formået er at de har mulighet å tilegne seg kompetanse til et visst nivå og videre kunne fungere som språkressurs. Inntil kr pr kurs Lønnskostnad: (inkl. sosiale kostnader) Stipendordning med bindingstid for de som kan samisk (samisk nivå 1 eller 2 fra videregående/morsmålsbrukere/tidligere kursdeltakere) og ønsker å ta (samisk) barnehagelærerutdanning (Kautokeino) Vitalisere samisk språk Gi samiskspråklig opplæringstilbud etter sterk språkbadsmodell

84 40 Ansvarlig: Etatsleder oppvekst Sangstund 4-6 ganger i året på Kåfjord helsesenter, Birtavarre. Her kan en også etablere et samarbeid med kulturskolens musikkbarnehage. Ansvarlig: Birtavarre barnehage/kåfjord kulturskole 1 stipend barnehagelærerutdanning Målet med tiltaket er å skape en arena for møte mellom generasjoner. Verktøyet er sang og musikk. Barna vil synge på samisk, men også på norsk og kvensk. Barna vil i en slik setting få økt fokus på vår flerspråklige tilhørighet, i tillegg til å møte eldre som selv har levd og lever i et flerspråklig samfunn Omfatter kostnader til vikar, frikjøp til øving, ekstra ressurser med på sangstundene. Etablering av språkarena i Birtavarre barnehage. I forbindelse med prosjektet Lunddobálggis ønsker Birtavarre barnehage å etablere en språkarena i tilknytning til en natursti og en nyinnkjøp lávvu. Her ønsker en å få inn en samisktalende ressursperson som kan ha opplegg i barnehagen 2 ganger pr. mnd. Og ha opplegg så som eventyrstund, matlagning m.m. Ansvarlig: Birtavarre barnehage Målsettingen er å styrke arbeidet med samisk språk i barnehagen gjennom å få etablert flere områder hvor en bruker språket i barnehagehverdagen Omfatter kostnader knytta til honorar samiskspråklig ressursperson, materiell, mat, innkjøp av utstyr. Skuvlaohppiide 2020/ Tiltak for grunnskolebarn 2020 Doaibmabijut/Tiltak Mihttu/Ulbmil/Mål/formål Bušeahtta 2020/Budsjett 2020

85 41 Kursstøtte (lønnskompensasjon) målgruppe: foreldre med barn i Riebangárdi og i grunnskolen som har samisk i fagkretsen. Denne knyttes sammen med kursstøtte til nært pårørende til demenssyke. Ansvarlig: Konsulent samisk språk og kultur Øke samisk språkkompetanse hos målgruppa. Formået er at de har mulighet å tilegne seg kompetanse til et visst nivå og videre kunne fungere som språkressurs. Inntil kr pr kurs Se over Språkmidler for å etablere giellalávgoskovla/språkbadsskole/språvitaliseringsskole, og innføre sterke språkmodeller Oppfølging av ansatte i skoler og barnehager for iverksetting av sterke språkmodeller/språkbad Vitalisere samisk språk Gi elevene mulighet til å få samiskundervisning etter sterke opplæringsmodeller slik at de blir funksjonelt to- /flerspråklige Opprette språkbadsskole Innføre sterk språkmodell i barnehager og skoler I tilknytning til tiltak som kommer fram i helhetlig plan forbarnehage og skole Stipendordninger med bindingstid for de som kan samisk (samisk nivå 1 eller 2 fra videregående/morsmålsbrukere/tidligere kursdeltakere) og ønsker å ta (samisk) lærerutdanning (Kautokeino) Ansvarlig: Etatsleder oppvekst Prosjekt Ole-bok Bibliotek- og kulturbussen, i samarbeid med Samisk språksenter besøker alle i 1.klasse i kommunen somfår en tospråklig (samisk/norsk) barnehbok i gave. Boka gis i forbindelse med et eget arrangement i januar/februar. Vitalisere samisk språk Gi samiskspråklig opplæringstilbud etter sterk språkbadsmodell. 1 stipend lærerutdanning. Målet er å til god språkutvikling og øke leselyst og leseferdigheter. Det er også et tiltak for å synliggjøre samisk språk for denne gruppa barn Driftsutgifter er beregnet til Kostnadene omfatter administrasjon, lønn, drift,

86 42 Tilbudet gis alle førskolebarn og elever i 1.klasse i alle Nord-Troms kommunene. Turneen er i samarbeid mellom bibliotekene, Kåfjord kommunes samiske språksenter og Halti kvenkultursenter. Tilbudet innholder lesestund på samisk, kvensk og norsk, sang musikk og enkle språkkurs med fokus på telling, rim og regler m.m. innkjøp av tospråklig barnebok, kunngjøring, vedlikehold/forsikring buss. Ansvarlig: Biblioteksjef Trespråklig eventyrturne Tilbudet gis alle førskolebarn og elever i 1.klasse i Nord- Troms kommunene. Turneen er et samarbeid mellom bibliotekene, Kåfjord kommunes samiske språksenter og Halti kvenkultursenter. Tilbudet inneholder lesestund på samisk, kvensk og norsk, sang og musikk og enkle språkkurs med fokus på setninger, tall, rim og regler m.m. Ansvarlig: Biblioteksjef Vinterles! Vinterleskampanje rettet mot barn fra 1.-7.klasse (mulig tom 10.klasse) i regi av Kåfjord bibliotek /Bibliotek- og kulturbussen i Nord-Troms. Barna som vil delta skal lese minst 5 samiske bøker. Kravene er ennå ikke avgjort, men det vurdres samisk språk, på norsk om det er samisk forfatter, oversatt samisk m.m. Samarbeid mellom de samiske bibliotekbussene. Ansvarlig: Biblioteksjef Målet er å synliggjøre regionens trespråklige kulturarv for denne gruppa barn. Det ansees som viktig å også synliggjøre kvensk språk og kultur i og med at det også vil bidra til å synliggjøre den samiske kulturarven som vi har i vårt område. Målet er å stimulere leselys hos denne gruppa barn, samt å bli bedre kjent med samiskspråklig litteratur, litteratur skrevet av samiske forfattere og/eller litteratur som omhandler samiske forhold Driftsutgifter er beregnet til Kostnadene omfatter administrasjon, lønn, drift, kunngjøring, vedlikehold/forsikring buss Driftsutgifter er beregnet til Kostnadene omfatter administrasjon, lønn, drift, premier og diplom, kunngjøring.

87 43 Øvrig 2020/ Tiltak øvrig virksomhet 2020 Doaibmabijut/Tiltak Mihttu/Ulbmil/Mål/formål Bušeahtta 2020/Budsjett 2020 Samisk/norsk salmekveld, Kåfjord helsesenter, Birtavarre. Ansvarlig: Konsulent samisk språk og kultur. Fremme og synliggjøre samisk samisk språk og kulturtradisjon i Kåfjord blant beboere og andre på Kåfjord helsesenter, Birtavarre. Samisk språkarena. 1 x pr måned Omfatter kostnader knytta til honorar 2 stk., kjøregodtgjøring og annonsering av tiltaket. Samiskspråklig snakkekontakt i helse- og omsorg. Ansvarlig: Helse- og omsorgssjef Stipend til elever i videregåendeskole med samisk i Fagkretsen Ansvarlig: Konsulent samisk språk og kultur Kursstøtte (Lønnskompensasjon) til nært pårørende til samiskspråklige foreldre med demens. Denne knyttes sammen med kurrstøtte til foreldre med barn i Riebangárdi, samisk avdeling ved Fossen Samiskspråklig snakkekontakt med beboere og ansatte på Kåfjord sykehjem, Birtavarre. 2 x pr måned a 3 timer (10 mnd) Stimulere til å velge samisk i fagkretsen i videregående skole. Ingen differensiering mellom nivå pr stipend. Øke samisk språkkompetanse hos målgruppa. Formået er at de har mulighet å tilegne seg kompetanse til et visst nivå og videre kunne fungere som språkressurs Omfatter kostnader knytta til honorar og kjøregodtgjøring Se over

88 44 barnehage, og med barn i grunnskolen som har samisk i fagkretsen. Inntil kr pr kurs Ansvarlig: Konsulent samisk språk og kultur Søkbare midler lag, foreninger og andre Ansvarlig: Konsulent samisk språk og kultur Kåfjord kommune ser behovet for samarbeid med lag, foreninger og andre for å fremme og synliggjøre samisk språk i kommunen, og ser på et slikt samarbeid som en forutsetning for en videre positiv utvikling av samisk språk og kultur i kommunen

89 45 4 Vuolláičála/underskrift Namma/Navn: Beaivi/Dato: Vuolláičála/Underskrift: Doaibmaplána sáddejuvvo/aktivitetsplanen sendes: Sámediggi - Sametinget Ávjovárgeaidnu Kárášjohka/Karasjok

90

91

92

93

94

95

96

97

98

99

100

101

102

103

104

105

106

107

108

109

110

111

112

113

114

115

116

117

118

119 GÁIVUONA SUOHKAN KÅFJORD KOMMUNE KAIVUONON KOMUUNI Arkivsaksnr.: 2017/408-7 Arkiv: 4/1 Saksbehandler: Torgeir Kuld Dato: Saksfremlegg Utvalgssak Utvalgsnavn Møtedato 60/17 Formannskap Dispensasjon for grillhytte på 4/1 i Nordmannvik Henvisning til lovverk: Kommuneplanens arealdel for Kåfjord kommune Plan- og bygningsloven Rådmannens innstilling: Søknad om dispensasjon fra Kommuneplanens arealdel, LNFR, for oppføring av Grillhytte med utedo, og tilretteleggelse for benker og bord på eiendom gnr. 4 bnr. 1 godkjennes jf. pbl Saksopplysninger: Djupvik/Nordmannvik grendelag ønsker å sette opp en 10m2 stor grillhytte i Nordmannvik, nedenfor krysset av Vikelva og Kippeelva, ca. 30m fra Vikelva. Grillhytta skal brukes av befolkningen i området. Det skal tilrettelegges også for grilling, med bord og benker i området. Det skal også settes opp en utedo i tilknytting til grillhytten. Grendelaget har fått inngått avtale med grunneier på gnr. 4 bnr. 1 og 14. i nordmannvik for bruk av grunn. Vurdering: Kommuneplanens arealdel har ingen særbestemmelser for grillhytte i LNFR områder, unntatt at permanente tiltak for tilrettelegging for friluftsliv kan oppføres der det gis dispensasjon fra LNFR formålets hensyn. Området tiltaket er ønsket plassert er kategorisert som skog i AR50 kartleggingen av jordbrukog naturinteresser. Området berører ingen utvalgte naturtyper eller kulturminner. I området er det også bygd kommunalt vannverk, som ligger ca.150m lengre oppe ved elven.

120 Som LNFR område blir landbrukets verdi vurdert som liten, ettersom tiltaket plasseres på et åpen område i et skogs område. Området brukes til spredt beite eller streifbeite. Naturens verdi er også vurdert som mindre etter som det allerede er gjort større tiltak og etablering av rørgate. Så friluftsliv er den viktigeste interessen i dette området. Som friluftsområde er Nordmanvikdalen mye brukt av den lokale befolkningen. Lengre inne i dalen ligg Ytre Kåfjord Idrettslag sin hytte som de leier ut. Området blir brukt til ski, fiske, bærplukking og bruk av merkede turløyper. Ved å etablere en grillhytte lengre nede i dalen vil den ønskede plasseringen fungere som et naturlig stoppested for de som ikke ønsker å gå lengre inn i dalen. Men grillhytten kan bli et naturlig stoppested for de som skal videre inn i dalen, i dette område deler også dalen seg i to, hvor en kan gå inn i en sidedal. Hos Reindriften er området kartlagt som sommerbeite og har trekklei som går i øvre del av Nordmannvikdalen. Trekkleien er markert i nærheten av Olderdalens idrettslag sin hytte. En grillhytte som er åpen for alle vil styrke Nordmannvikdalens funksjon som friluftsområde. Tiltakets størrelse sammen med vilkårene i avtalen mellom tiltakshaver og grunneier vil ikke vesentlig tilsidesette hensynet til naturens interesser. Kommunen sin konklusjon er at en åpen grillhytte tilgjengelig for allmennheten vil være til større fordel enn ulempe i hensyn til landbruk-, natur-, frilufts- og reindriftsinteresser. området blir mer attraktivt å ferdes i og skape plasser som en kan hvile eller raste på. En slik grillhytte er med på å fremme friluftsliv i nærmiljøet. Til informajson: Kommuneplanens arealdel sine bestemmelser avgrenser 100m-belte om forbud og plankrav langs vassdrag til 10m fra elvekant. Forslag til Rådmannens innstilling: Søknad om dispensasjon fra Kommuneplanens arealdel, LNFR, for oppføring av Grillhytte med utedo, og tilretteleggelse for benker og bord på eiendom gnr. 4 bnr. 1 godkjennes jf. pbl 19-2.

121

122

123

124

125

126

127

128 Kulturetaten Kåfjord kommune / Gáivuona suohkan Postboks OLDERDALEN Vår ref.: Saksbehandler: Arkiv: 17/ Harald G. Johnsen 140&18 KULVERN Løpenr.: Tlf. dir.innvalg: Deres ref.: Dato: 57716/ / KÅFJORD KOMMUNE GBNR 4/1 - HØRING OM GRILLHYTTE I NORDMANNVIK Vi viser til henvendelse av Fylkeskommunens kulturminneforvaltning har ingen merknader til saken. For opplysninger om samiske kulturminner viser vi til Sametinget. Med vennlig hilsen Anne-Karine Sandmo fylkeskonservator Harald G. Johnsen konservator/arkeolog Dette dokumentet er godkjent elektronisk og krever ikke signatur. Kopi: Sametinget Besøksadresse Telefon Bankgiro Org.nr. Strandveien Postadresse Postboks 6600, 9296 TROMSØ Epost mottak postmottak@tromsfylke.no Internettadresse

129 Kåfjord kommune Gaivuona Suohkan Postboks OLDERDALEN ÁŠŠEMEANNUDEADDJI /SAKSBEHANDLER MIN ČUJ./VÅR REF. DIN ČUJ./DERES REF. BEAIVI/DATO André Nilsen, / / Almmut go válddát oktavuođa/oppgis ved henvendelse - Angående høring om grillhytte i Nordmannvik gbnr 4/1, Kåfjord kommune Vi viser til deres brev av Sametinget har ingen merknader til søknaden. Vi kjenner ikke til at det er registrert automatisk fredete samiske kulturminner i det aktuelle området. Skulle det likevel under arbeid i marken komme frem gjenstander eller andre levninger som viser eldre aktivitet i området, må arbeidet stanses og melding sendes Sametinget og Troms fylkeskommune omgående, jf. Lov 9. juni 1978 nr. 50 om kulturminner (kml.) 8 andre ledd. Vi forutsetter at dette pålegget formidles til de som skal utføre arbeidet i marken. Vi gjør oppmerksom på at denne uttalelsen bare gjelder for Sametinget, og viser til egen uttalelse fra Troms fylkeskommune. Dearvvuođaiguin/Med hilsen Andreas Stångberg Fágajođiheaddji /Fagleder André Nilsen ráđđeaddi/rådgiver Dát reive lea elektrovnnalaččat dohkkehuvvon ja sáddejuvvo vuolláičállaga haga./ Dette dokumentet er elektronisk godkjent og sendes uten signatur. Hovedmottaker: Kåfjord kommune Gaivuona Suohkan Postboks OLDERDALEN Kopiija / Kopi til: Romssa fylkkasuohkan - Troms fylkeskommune Strandveien Tromsø

130 GÁIVUONA SUOHKAN KÅFJORD KOMMUNE KAIVUONON KOMUUNI Arkivsaksnr.: 2016/401-3 Arkiv: U43 Saksbehandler: Ina Engvoll Dato: Saksfremlegg Utvalgssak Utvalgsnavn Møtedato 61/17 Formannskap Orientering fra Lerøy Aurora Henvisning til lovverk: Rådmannens innstilling: Saken legges fram uten innstilling. Saksopplysninger: Lerøy Aurora vil møte ca kl for å orientere etter invitasjon fra ordfører. Vurdering:

131 Ǿ GÁIVUONA SUOHKAN KÅFJORD KOMMUNE KAIVUONON KOMUUNI Arkivsaksnr.: 2016/ Arkiv: 614 Saksbehandler: Gunn Andersen Dato: Saksfremlegg Utvalgssak Utvalgsnavn Møtedato 62/17 Formannskap Etablering av nytt senter for helse og omsorgstjenester i Kåfjord, iverksettelse av prosjektet. Henvisning til lovverk: Vedlegg 1 Igangsetting del 1 2 Fremdriftsplan av Undersrevet ref SHOK BHmøte 01 Rådmannens innstilling: Kåfjord formannskap tar saken til orientering. Kåfjord kommune iverksetter oppstart av bygging av nytt senter for helse og omsorgstjenester i Kåfjord kommune i tråd med tidligere vedlagte reguleringsplan, investeringsplan og fremdriftsplan. Saksopplysninger/orientering: Formannskapet vedtok i sak 44/17 iverksettelse av kontraktsforhandlinger for nytt helse- og omsorgssenter i kommunen. Reguleringsplan for området ble vedtatt i kommunestyret sak 20/16. Tilsagn om investeringstilskudd fra Husbanken kom i vedtaksbrev datert 11. juli 2017, hvor kommunen fikk innvilget inntil kroner ,- til etablering av sykehjemsplasser og dagsenter. De øvrige funksjoner er ikke støtteberettiget fra Husbanken.

132 Formannskapet godkjente i sak 44/17 økning av kostnadsoverslaget for senteret fra 241 millioner kroner til 256,8 millioner kroner. Økningen i låneopptaket skal innarbeides i budsjett og økonomiplan for 2018 og Vedtaket ble fattet i medhold av kommunelovens 13. Det ble også vedtatt at det skal holdes jevnlige møter i byggekomiteen når prosjektet igangsettes. Kåfjord kommune har gjennomført forhandlinger med entreprenør Skanska Husfabrikken AS for å komme fram til signert avtale mellom Kåfjord kommune og Skanska. Kommunen har benyttet WSP og oppdragsleder Torfinn Bobakk, i prosessen for å sikre kontinuitet og kvalitet i prosessen, herunder jobbe for at prosjektkostnadene holdes på et absolutt minimum. Gunn Andersen, etatsleder drift og utvikling er kommunes byggherrerepresentant i prosjektet med byggingen av nytt senter for helse og omsorgstjenester. Trond Skotvold, etatsleder for omsorg, er sammen med Andersen kommunens representant for etablering av senteret, og han har det faglige innhold (helse- og omsorgstjenester som skal ytes fra senteret) som sitt hovedfelt for prosjektet, samt dialog mot Ungbo. I tillegg til disse har rådmann Einar Pedersen vært kontinuerlig informert og deltatt under interne prosessmøter. Ordfører Svein O. Leiros har også jevnlig fått informasjon fra forhandlingene, og da spesielt på de økonomiske utfordringene. Videre gis byggekomiteen regelmessig orientering om status i prosjektet. På spørsmål hvor forprosjektet ikke gir konkrete svar vi byggekomiteen fatte beslutninger og ta avgjørelser. Vurdering: Prosjektet vil fra rådmannens side følges nøye opp med tanke på fremdrift og økonomi. Den økonomiske rammen for etablering av senteret skal ikke overstiges, og økonomisk kontroll skal være i fokus under enhver beslutning under prosessen. Saker som krever endring av økonomi i prosjektet, skal politisk behandles, da marginer som er satt er begrensede og må nøye overvåkes. På grunn av meget stram fremdriftsplan, jamfør vedlegg, må også beslutninger tatt av byggherren jobbes med kontinuerlig. Det er lagt opp til møter ukentlig, hver tirsdag, hvor prosjektleder, sammen med etatsleder drift og utvikling og etatsleder helse deltar sammen med totalentreprenør Skanska Husfabrikken, slik at prosjektet følges opp og avklaringer tas hurtig og fremdriftsplan holdes. Formannskapet bør for øvrig vurdere struktur og møteplan for byggekomiteen, og fastsette møteplan for denne.

133

134

135

136

137 ID Task Name Varighet Start Slutt 1 Senter for helse og omsorg i Kåfjord 2 Bestilling fase II 0 dager to to Forhåndskonferanse 0 dager fr fr kvartal 4. kvartal 1. kvartal 2. kvartal 3. kvartal 4. kvartal 1 jul aug sep okt nov des jan feb mar apr mai jun jul aug sep okt nov des Søknader nabo/ ramme/ig 32 dager to fr Nabovarsel 11 dager ma ma Rammesønad 15 dager ma fr SøknadArbeidstillsynets samtykke (BH) 20 dager ma fr IG 7 dager fr ma Detaljprosjektering 104 dagerma to Produsjon 288 dagerma on Grunnarbeid bygg 40 dager ma fr Infrastruktur, utv, VA 45 dager ma fr Fundamentering 77 dager to fr Fabrikk produksjon 75 dager ti ma Modul/ Element leveranse 46 dager ma ma Komplettering Utv.+ Innv. 142 dagerma ti Tekniske fag 153 dagerma on Innregulering, sluttføring 30 dager to on Ferdigbefaring 21 dager ma ma Overtakelse 0 dager to to Prøvedrtift I 1 år etter overtakelse 262 dager to fr Task Project Summary Inactive Milestone Manual Summary Rollup Deadline Project: Fremdriftsplan av Date: ma Split Milestone External Tasks External Milestone Inactive Summary Manual Task Manual Summary Start-only Progress Summary Inactive Task Duration-only Finish-only Page 1

138

139

140

141

142

143

144 MØTEREFERAT BH-møte 1 Tid , Sted Referent Skype Torfinn Bobakk Kopi Vedlegg Nestemøte Hver tirsdag Deltakere: Firma Navn Init-sialer Tilstede Kåfjord kommune Gunn Andersen GA Kåfjord kommune Trond Skotvold TS X Ungbo Einar Eriksen EE X Skanska Husfabrikken AS (SH) Dag Sundan DS X Skanska Husbafrikken AS Stian Taraldsen ST X WSP Torfinn Bobakk TB X Møte. sak Tekst 1.0 Agenda: 1. Møtestruktur 2. Ungbo (Lagt til som sak 2 i møte) 3. HMS 4. Prosjekteringssaker 5. Fremdrift 6. Økonomi 7. Evt. 1.1 Møtestruktur Tid for avvikling av BH møte? Forslag om tirsdager Ut november avvikler vi møte hver tirsdag også ser vi om behovet blir redusert. Frist Ansvarlig Forslag til struktur og tidspunkt passer bra og vi setter inn Ungbo som egen sak tidlig i møtet slik at EE slipper å være med hele møtet. 1.2 Ungbo EE er opptatt av momenter som kan gi besparelser. Spørsmål om Skanska har noen momenter som kan redusere kostnadene? WSP Norge AS Pb. 185 sentrum, 0102 Oslo Telf: Org nr.:

145 Møte. sak Tekst Frist Ansvarlig Skanska orienterer at de går i gang med Ungbo om ca 4 uker og vil frem til da gjøre noen tanker rundt besparelser utover det som fremkommer i EE tar opp til diskusjon om mulighet for dør til bad direkte fra gangen. EE lager ei skisse på forslaget og sender over til TB. SH nevner at de kan ha litt utfordring med plass for ventilasjonsaggregat og at bod i plan 2 kan væreaktuell dersom Ungbo ikke ser nytten i bod. SH løfter frem saken på nytt når de tar tak i prosjektering av omsorgsboligene. Ungbo saker kommer på beslutningsplan om ca 4 uker. 1.3 HMS 1. utkast til overordnet HMS-plan fra BH foreligger 16.10, men man må påregne revisjon. Stian har KP rollen i prosjektet. 1.4 Prosjekteringssaker BH-beslutningsplan: Gjennomgang av de viktigste punktene i BH-beslutningsplan. For utfyllende opplysninger om sak må referat sees i sammenheng med BH-beslutningsplan. Viktig at BH-leverer på frist, men det er også viktig at SH leverer godt og entydig beslutningsgrunnlag. Sak 2 og 3. Vi forsøker å få til en beslutning på dette den Vi forsøker å få til et arbeismøte med Nokas i tromsø på tirsdag 18 Sak 7: Endres ikke. Fortsetter som før. Sak 8: Send innkalling Sak 10 og 11: Utvidet frist for avklaring Ang skjøting av belegg så blir det minst mulig skjøter. Sak 14: SH ønsker romhøyde på 2,6 meter. Sak ny: Antall rom med takskinner. Sak 15 og 16: Send prod datablad for otium til Trond. Sak 17: Kontaktperson hos YMBER Sak 18: Følg opp stine Sak 19: Elementer i tomt. Sjekk omlegging av luftspenn og fjerning av rester fra rivning. Sak Få på plass UK, først og fremst UK RIBr. 1.5 Fremdrift SH lager plan for tegningsleverans og fremdrift prosjekteirng Dag redegjør om status i tomt. Graver vært inn for geo rapport. 1.6 Økonomi Ingen saker

146 GÁIVUONA SUOHKAN KÅFJORD KOMMUNE KAIVUONON KOMUUNI Arkivsaksnr.: 2017/408-8 Arkiv: 4/1 Saksbehandler: Torgeir Kuld Dato: Saksfremlegg Utvalgssak Utvalgsnavn Møtedato 63/17 Formannskap Søknad om tilbakebetaling av byggesaksgebyr for plassering av tiltak i LNFR Henvisning til lovverk: Vedlegg 1 Søknad 2 Kopi faktura Rådmannens innstilling: 1. Søknad om tilbakebetaling av byggesak for plassering av tiltak i LNRF godkjennes ikke. Det vises til K-sak 100/16, punkt 16. Byggesaksgebyrer jf. plan- og bygningsloven 2. Det bør utredes om det er mulighet for egen tilskuddsordning og budsjettpost for søknad om tilbakebetaling av byggesaksgebyr, for grendeutvalg og frivillige lag og foreninger. 3. Det skal utarbeides og fremmes et gebyrregulativ ved behandling av økonomiplan og budsjett for kommende år. Gebyrregulativet skal inneholde et rammeverk for generelle bestemmelser for gebyrer etter plan- og bygningsloven. Saksopplysninger: Djupvik Nordmannvik Grendeutvalg v/ leder Kristin Vatnelid Johansen søker om å få tilbakebetalt byggesaksgebyr som er innbetalt i forbindelse med tiltak etter plan- og bygningsloven. I søknaden er det vedlagt en faktura, som er betalt. Søknad om tiltak for grillhytte på 10m2 og dispensasjon med høring for plassering av tiltak i LNFR SUM kr.: 8000,- (se vedlegg «kopi faktura»). K-sak 100/16, punkt 16. er byggesaksgebyrene som er fastsatt i Budsjett 2017, Økonomiplan Gebyrene blir fastsatt av kommunestyret ved budsjett for det neste året. Det er kun beløp etter arbeidsoppgaver og tiltak jf, Plan- og bygningsloven som er fastsatt.

147 Oppsummering: Denne vurderingen setter to saker på dagsordnen. 1. etter dagens ordning skal alle betale byggesaksgebyrer etter plan- og bygningsloven og selvkost. 2. det er behov for et bedre gebyroppsett en hva kommunen har nå. Vurdering: Gebyrene skal være utformet i tråd med generelle prinsipper for selvkost, jf. rundskriv H-5/02 del III og retningslinjer for beregning av selvkost (H-2140) utgitt av Kommunal- og regionaldepartementet. I retningslinjer for beregninga av selvkost (H-2140) er Selvkostprinsippet definert som: «Selvkost er den merkostnad kommunen påføres ved å produsere en bestemt vare eller tjeneste.» og ved plan- og byggesaksbehandling skal brukerbetaling maksimalt kun dekke selvkost. I rundskriv H-5/02 del III beskriver de at gebyrene skal være en hjelp til å opprettholde en forsvarlig plan- og byggesaksbehandling i kommunen, men kan være forulempende om gebyrene er for høye. Utgangspunktet for fastsetting av selvkost er at kommunen kan kreve at gebyrene skal gå til hel eller delvis dekning av kommunens utgifter ved behandlingen av den konkrete byggesaken. De viser også til at dette fremkommer i forarbeidene til plan- og bygningsloven. Gebyr etter plan- og bygningsloven 33-1 skal derfor ikke overstige kommunens nødvendige kostnader på sektoren. Med dette menes at kommunens gebyrer i utgangspunktet ikke skal være høyere enn de utgiftene kommunen har til behandling av en sak. Kommunens gebyrer er på lik linje med Kåfjord sine nabokommuner. Søknaden til Djupvik Nordmannvik Grendeutvalg er et enkelt tiltak, som er ønsket plassert i utmark, hvor kommunen i kommuneplanens arealdel har fastsatt arealet som LNFR- formål. Gebyret er delt mellom byggesak på kr.3500,- og en dispensasjonssøknad med høring på kr.4500,- Slik kommunestyret har utformet gebyrvedtaket i K-sak 100/16 punkt.16 er det i dag ikke hjemmel for tilbakebetaling av gebyr ved søknad. Dette er også hovedgrunnlaget for punkt 1. i rådmannens innstilling. Litt om hvorfor tiltak som er tilrettelagt for friluftsliv må ha en søknad om dispensasjon for å føre opp et tiltak i areal for Landbruk-, natur-, friluftslivs- og reindriftsformål. For det kan tenkes at tiltak som skal tilrettelegge for friluftsliv burde være tillatt innenfor friluftslivsformålet. I LNFR områder er det kun tillatt tiltak i direkte tilknytning til gårds- og reindrift. Lovhjemmelen er pbl første ledd nr. 5 bokstav a: «areal for nødvendige tiltak for landbruk og reindrift og gårdstilknyttet næringsvirksomhet basert på gårdens ressursgrunnlag.» (For de som er ekstra interesserte i hvordan planlegge og tilrettelegge for tiltak i LNFR områder bør lese «Garden som ressurs» 07/2017 veileder fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet og Landbruks- og matdepartementet) Men kommunen kan tillate tiltak og gjøre unntak i kommuneplanens arealdel. Det vises til Kåfjords kommuneplans arealdel bestemmelser retningslinjer for dispensasjon, punkt 6.1.3: «Tilrettelegging for friluftsliv Oppføring av midlertidig bebyggelse (gapahuk, gamme, lavvo,

148 etc.) kan tillates såfremt den er åpen og tilgjengelig for allmenheten. -Midlertidige konstruksjoner kan oppføres uten søknad. Konstruksjonen skal bestå av biologisk nedbrytbart materiale og enkelt demonteres etter endt bruk. Støpt grunnmur eller annen fundamentering tillates ikke. -Permanente konstruksjoner kan oppføres der dispensasjon er gitt fra LNF formålet» Det er derfor ikke lagt opp for andre tiltak i LNFR-formålet og et tiltak som en grillhytte må ha dispensasjon for å kunne føres opp. Det er også en nasjonal føring på at tiltak som strider mot formålet LNFR skal sendes på høring til regional myndighet, i Kåfjord kommune er det vanlig at slike høringer sendes til Fylkesmannen, Fylkeskommunen, Sametinget og aktuell reindriftsdistrikt. Rådmannens innstilling til dispensasjonen er positiv fordi tiltaket er åpent og tilgjengelig for allmennheten og fremmer friluftsliv og tilsidesetter ikke de andre interessene i en vesentlig grad. Hadde en privatperson framstilt en lik søknad om dispensasjon ville personen få en negativ innstilling ettersom tiltaket ikke ville ha fremmet LNFR interesser. En vil kunne fastsette nye bestemmelser i kommuneplanens arealdel ved neste rullering. Men en generell åpning for bygging av permanente grillhytter og mindre tiltak vil gi alle tilgang til å sette slike tiltak i LNFR områder. Resultatet kan i så fall bli at kommunen får mindre kontroll med oppfølging av planer, byggetiltak m.v. Dette igjen vil gi en dårligere forvaltning, og en holdning utad om att føringene til andre bestemmelser, som for eksempel pbl. 1-8 Strandsone ved sjø og vassdrag, kan også tilsidesettes. Dette blir sett på som negativt for den forvaltningsmyndigheten kommunen og kommunestyret (delegert til formannskapet) har og utøver. En kan forstå at en frivillig organisasjon som et grendeutvalg, som er bygget på frivilligarbeid og som ikke har de samme inntektskildene som andre lag og foreninger, vil ha større konsekvenser ved å betale et slikt gebyr. Nå er det slik at det er lagt til rette for at organisasjoner og privatpersoner kan planlegge på et lengre sikt hvordan de skal bygge, ihht. kommuneplanens arealdel. Grendeutvalg får også tilskudd for deres oppgaver i kommunen, derfor må disse grendeutvalgene også bli bedre på å planlegge og føre opp tiltak i henhold til hva de søker tilskudd på, slik at de får dekket utgifter til dispensasjonssøknader. Djupvik Nordmannvik Grendeutvalg skriver at det er urimelig at de skal betale for byggesaksavgiften, ettersom en kan se på grendeutvalget som et kommunalt organ. Men kommunen som tiltakshaver må også betale byggesaksgebyr, det vises til Skredsikring i Samuelsberg og i Olderdalen. Det er også utestedet gebyr for helsesenteret kommunen står som tiltakshaver for. Dette er for at saksbehandlingen skjer uansett og det koster. Ved sak 22/17 Formannskap (Søknad om tilbakebetaling av byggesaksgebyr) utsettes saken om tilbakebetaling av byggesaksgebyr. Det ble vedtatt at det bes om sak til kommunestyret: Drøftingssak om retningslinjene for byggesaksgebyrer til frivillige organisasjoner. Det må også sees på sammenlignbare saker. Det er vanskelig å sammenligne andre saker med søknaden til KNIK og Djupvik Nordmannvik grendelag. Nærmeste «like» saker er søknader om fritak/tilbakebetaling av tilkoblingsavgiften for kommunalt vann. I den saken ble det satt en dato for når det var fritak for påkobling avgift til vann og avløp, og når dette avsluttes. Søknader om tilbakebetaling som kom inn seinere, enten om de hadde vært påkoblet før vedtaket eller etter, ble avslått.

149 Det er derfor to punkt som bør gjøres klart. 1. Et eget gebyrregulativ for byggesaksgebyrer. Et dokument som fremsetter et felles rammeverk for hvordan gebyrene skal handheves og hva som kan eventuelt søkes tilbakebetaling for. Dokumentet bør fremlegges kommunestyret ved behandling av økonomiplan og budsjett for kommende år. Dette dokumentet vil gi både innbyggeren og saksbehandlere av Kåfjord kommune en tydeligere forståelse av hvordan gebyrer blir satt og hva tiltak som vil utløse gebyr. En bestemmelse i et gebyrregulativ bør ikke ha tilbakevirkende kraft, hvis det skal vedtas at grendeutvalg skal få fritak fra byggesaksgebyrene etter gjeldende regler bør det gjøres ved et enkeltvedtak. 2. Et fritak fra byggesaksgebyrer. Et fritak fra byggesaksgebyrer vil øke kostnadene til ansvarsområdet for byggesaksbehandling i kommunen. Kommunen må stille spørsmålet om hvem som skal ta kostnadene ved et eventuelt fritak fra byggesaksgebyr. Siden byggesaksgebyrene er satt etter selvkost er det derfor ikke ønskelig at kommunens byggesaksmyndighet skal finansiere grendeutvalg eller andre, byggesaksmyndigheten skal finansiere seg selv i mest mulig grad. Et fritak må finansieres gjennom korrekte budsjetter, eller finansordnigner. hvor en slik ordning er satt med rettferdige og spesifikke kriterier som treffer de aktører som trenger dette mest. Ordningen kan formuleres i de generelle reglene for gebyrregulativet. Endring av innstilling må begrunnes.

150

151

152

153 GÁIVUONA SUOHKAN KÅFJORD KOMMUNE KAIVUONON KOMUUNI Arkivsaksnr.: 2017/284-8 Arkiv: 28/23 Saksbehandler: Torgeir Kuld Dato: Saksfremlegg Utvalgssak Utvalgsnavn Møtedato 64/17 Formannskap Dispensasjon for oppføring av båtgamme og båtstø i fjæra 28/23 Henvisning til lovverk: Kommuneplanens arealdel for Kåfjord kommune Plan- og bygningsloven Vegloven 29 Vedlegg 1 17_ Uttalelse på høring om oppføring av båtgamme og båtstø gnr. 28 bnr. 23 i Kåfjord kommune - dispensasjon fra kommuneplanens arealdel H 3 Erklærin fra runneier nr. 28 bnr 23 4 Situasjonskart Båtgamme 5 Tegninger båtgamme Rådmannens innstilling: Søknad om dispensasjon fra kommuneplanens arealdels bestemmelser, og pbl jf. Vegl. 29 for oppføring av båtgamme med båtopptrekk godkjennes jf. pbl med følgende vilkår: - Båtgammen skal ikke gjerdes inn - Det er ikke anledning til bygging av plattninger eller andre utvendige faste innrettninger utover nødvendig båtopptrekk. - Allmennheten skal kunne benytte fjærsonen og/eller komme uhindret forbi. - Bygningen skal oppføres i samsvar med den framlagte søknad, og bygningen kan ikke uten særskilt tillatelse tas i bruk til annet formål enn angitt i tillatelsen. Saksopplysninger: Per Larsen ønsker å gjenoppbygge en båtgamme med båtstø. Han skriver at familien har hatt en båtgamme på eiendomen 28/14 men den ble overfylt av masser da E6 ble utvidet. Det er ikke mulighet å gjenreise båtgammen på den eiendommen. Han har fått tillatelse fra grunneier til å

154 bygge en båtgamme på eiendom 28/23. Båtgammen skal bli brukt til å oppbevare en eldre trebåt, og båten vil bli brukt til fiske av kokfisk samt utlån til besøkende.

155 Vurdering: Plan- og bygningsloven 19-2 stiller to krav som begge må oppfylles for å kunne gi dispensasjon. Lova sier følgende: «Dispensasjon kan ikke gis dersom hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering.» Videre sier lova: «Ved vurderingen av om det skal gis dispensasjon fra planer skal statlige og regionale rammer og mål tillegges særlig vekt.» Plan- og bygningsloven 1-8. sier: «Forbud mot tiltak mv. langs sjø og vassdrag I 100-metersbeltet langs sjøen og langs vassdrag skal det tas særlig hensyn til natur- og kulturmiljø, friluftsliv, landskap og andre allmenne interesser.» Plan- og bygningsloven sier: «Byggverkets plassering, herunder høydeplassering, og byggverkets høyde skal godkjennes av kommunen. Kommunen skal påse at veglovas bestemmelser om byggegrense og frisikt blir fulgt. Bygning med gesimshøyde over 8 meter og mønehøyde over 9 meter kan bare føres opp hvor det har hjemmel i plan etter kapittel 11 eller 12.» Bestemmelser i Kommuneplanens arealdel (vedtatt av kommunestyret 20.juni 2017): Punkt I 100-metersbelte langs sjø kan det tillates oppføring av bygninger, mindre anlegg og opplag som skal tjene til landbruk, reindrift, fiske, fangst, akvakultur, eller ferdsel til sjøs. I kommuneplanens arealdels retningslinjer er «naust» å forstås som uthus i strandsonen for oppbevaring av båt, utstyr for båt og fiskeredskap. Båtgamme vil da under kategorien som naust, ettersom båtgammen har det samme formålet som kommuneplanens arealdels definisjon. Punkt Naust kan ikke omdisponeres til fritidsbolig eller bolig. Selvstendige tomter skal ikke være over 150 m². Tomta kan ikke gjerdes inn. Det er ikke anledning til bygging av plattinger eller andre utvendige faste innretninger, utover nødvendig båtopptrekk. Ny naustbebyggelse skal fortrinnsvis legges som fellesområder i tilknytning til eksisterende naustbebyggelse. Utbygging i naustområder skal ta hensyn til friluftsinteressene og landskapet. Bygning eller adkomst må ikke medføre drifts- eller miljømessige ulemper for stedbunden næring. Bygging eller adkomst må ikke komme i konflikt med viktig område for vilt, biologisk mangfold, reindrift eller kulturminner. Følgende krav til størrelse, utforming m.m. for naust gjelder ved utarbeiding av reguleringsplaner og behandling av søknad om tillatelse til tiltak: a) Naust skal samlokaliseres i størst mulig grad, og ligge såpass langt fra sjø at allmennheten kan benytte fjæresonen, og ellers komme uhindret forbi. b) Naust skal ikke overstige 35 m2, være uisolerte, i 1. etasje og røstet mot vannet. Gesims skal ikke overstige 2,0 m målt fra ferdig planert terrengs gjennomsnittsnivå rundt bygningen. c) Tillatt takform er saltak, og takvinkelen skal være bratt, fra grader. Taktekket skal være mørkt og matt. Torvtak kan også tillates. d) Naust som oppføres i eksisterende naustrekke skal i størrelse, utforming, farge- /materialbruk og lokalisering tilpasse seg eksisterende bebyggelse. Jf. pbl pkt 2 og 4, 11-9 pkt 5 og 6 Punkt Det tillates oppført naust til fritidsformål.

156 Skárfvággi/Skardalen som utvalgtkulturlandskap: Bygda har vært befolket av samer, kvener og nordmenn. Skardalen er et typisk eksempel på ei sjøsamisk bygd, med tradisjonelt bosetningsmønster og lang tradisjon i driftsformer, Hvor fiskerbonden drev jordbruk i kombinasjon med fiske. Bygda ble brent ned under krigen og de fleste doligene er fra gjennreisningstiden. De mange eldre naustene og støene i fjæra, i tillegg til laer og sommerfjøs i utmarksbeide, birdrar yttligere til å skape ett komplett landskapsbilde. (Utvalgt kulturlandskap, Fylkesmannen i Troms 2009) I det sjøsamiske området har båtene tradisjonelt blitt oppbevart i båtgammer. Etter krigen ble båtgammene erstattet av naust. De fleste naustene er bygget i lik stil, med tørrmur nederst og overbygg i tre. Men det ble bygget en båtgamme på Jogagieddi i Innerskardalen. Den ble fjernet på grunn av bygging av smoltanlegget, som ble etablert der. Og en annen eldre båtgamme ble fjernet i forbindelse med utbedring av E6. (utvalgt kulturlandskap i jordbruket, Sametinget, Sveen, R., Sjølie, R., Brattland, C., 2012) Å gjenoppbygge en båtgamme i tradisjonell stil vil ta hensyn til Skardalens kulturlandskap. Ettersom kulturlandskapet har tapt båtgammer til utvikling og infrastruktur, vil en båtgamme berike området. Båt gammen er ønsket plassert på eiendom 28/23 hvor grunneier og tiltakshaver har en skriftlig avtale på plassering. Plasseringen er ved siden av eksisterende nauststruktur. De andre naustene er SEFRAK registrerte, men båtgammen vil ikke påvirke deres kvalitet i negativ grad. Tiltaket blir vurdert som at bygget vil klart gi større fordeler enn ulemper i det utvalgte kulturlandskapet. Båtgammen vil ikke kunne oppfylle kravene i kommuneplanens punkt c) og d), men en tradisjonell båtgamme vil være innenfor de resterende punktene i jf. plantegning skal ikke bygge overskride 35m2 og ikke overstige 2m gesimshøyde. Heller er ikke bygget planlagt i mer enn ett plan, og Kommunen tillater torvtak. Med disse kravene sammen med plassering i nærheten av eksisterende nabobebyggelse vil ikke en båtgamme vesentlig tilsidesette punkt Båtgammen ligger ca. 35m fra veimidt av E6, men bygget er plassert lavere i terrenget enn E6 og vil ikke påvirke frisikt hensynet vegl. 29. og kommunen vurderer at tiltaket ikke vil tilsidesette hensynet til byggegrense i en vesentlig grad. Statens vegvesen har kommet med en uttalelse til dispensasjonssaken, med at tiltakshaver må søke på Statens vegvesens søknad om dispensasjon fra veglova og byggegrenser for å opprettholde deres interesser, men ellers var de positive til tiltaket. Forslag til rådmannens instilling: Søknad om dispensasjon fra kommuneplanens arealdels bestemmelser, og pbl jf. Vegl. 29 for oppføring av båtgamme med båtopptrekk godkjennast jf. pbl med følgende vilkår: - Båtgammen skal ikke gjerdes inn - Det er ikke anledning til bygging av plattninger eller andre utvendige faste innrettninger utover nødvendig båtopptrekk. - Allmennheten skal kunne benytte fjærsonen og/eller komme uhindret forbi. - Bygningen skal oppføres i samsvar med den framlagte søknad, og bygningen kan ikke uten særskilt tillatelse tas i bruk til annet formål enn angitt i tillatelsen. Endringer må begrunnes.

157 Kåfjord Kommune Boks OLDERDALEN Behandlende enhet: Saksbehandler/telefon: Vår referanse: Deres referanse: Vår dato: Region nord Hanne Lunde Vangen / 17/ / Uttalelse på høring om oppføring av båtgamme og båtstø gnr. 28 bnr. 23 i Kåfjord kommune - dispensasjon fra kommuneplanens arealdel Viser til høringsbrev datert , mottatt her , hvor Statens vegvesen bes uttale seg om etablering av båtgamme med stø i Skardalen i Kåfjord kommune. Saksopplysninger Kåfjord kommune sender søknad på høring da tiltak vil betinge en dispensasjon fra kommuneplanens arealdel, plan- og bygningslovens 29-4 og Vegloven 29. Søker, Per Larsen ønsker å gjenoppbygge en båtgamme med stø, og har fått tillatelse fra grunneier til å bygge på naboeiendom. Båtgammen søkes oppført 35 meter fra midtlinje på E6. Båtgammen vil ikke være sikthindrene da den vil bygges mye lavere i terrenget enn E6. Det er heller ikke adkomst fra E6 og ned til området, kun en sti. Uttalelse Statens vegvesen har ingen innvendinger til at den dispensasjon fra bestemmelsene i kommuneplanens arealdel blir gitt, da det ikke vil innebære endringer i dagens forhold. Båtgamme vil ligge lavt i terrenget blant eksisterende båtgammer. Det må fattes vedtak om dispensasjon fra veglovens byggegrenser. Bruker/eier må sende inn søknad, og vi oppfordrer til elektronisk søknad vi vår nettside. Søker kan forvente et positivt svar fra oss på søknaden. Med hilsen Plan- og forvaltning, Troms Postadresse Telefon: Kontoradresse Fakturaadresse Statens vegvesen Sentrum 33 Statens vegvesen Region nord firmapost-nord@vegvesen.no 9156 STORSLETT Regnskap Postboks 1403 Postboks BODØ Org.nr: Vadsø

158 2 Hanne L. Vangen Avdelingsingeniør Dokumentet er godkjent elektronisk og har derfor ingen håndskrevne signaturer.

159

160

161 Erklærin fra runneier nr. 28 bnr 23: Tillatelse gies hermed til Ruth og Per Larsen til oppføring av båtgamme med bruksrettighet på min eiendom gnr 28, bnr 23 i Skardalen, og adkomst langs etablert «Ijæravei» fra E6. Skardalen, 06. des Grunneier 28/23 44~ Eliva Henriksen Adr: Skardalen Samuelsberg.

162 X \ 4-,.. ^WG. be oumniz_ ---,,,, N...., ::. ---,.(3-._ ,;2)/ r -; i 222/2 b '-'" ' \ \-, ' Ll) L-J, -, <.i (- -_.-- { A - = 1- c /, g,g..,y1 /,2.' \ -^ X, / /./ 1/. / / / r / /

163 frl./1 mer vvr0 A?) y\ifite_uct

164 GÁIVUONA SUOHKAN KÅFJORD KOMMUNE KAIVUONON KOMUUNI Arkivsaksnr.: 2015/ Arkiv: L12 Saksbehandler: Marte Lifjeld Dato: Saksfremlegg Utvalgssak Utvalgsnavn Møtedato 65/17 Formannskap Søknad om dekning av avgift til støyrapport for motorcrossbane Henvisning til lovverk: Vedlegg 1 støyrapport for motorcrossanlegg på Fosseneset 2 Kvittering for støyrapport 3 Invitasjon til interessenter og grunneiere om motocrossbane fosseneset 4 Leieavtale for eiendommen gnr. 35 bnr. 127 Rådmannens innstilling: Saken fremmes uten innstilling til vedtak Saksopplysninger: Saken har vært behandlet av formannskapet og ble utsatt med anmodning om en mer utfyllende sak, der støyrapport, tidligere referater og avtaler med motocrossklubben legges frem. Formannskapets drøftinger er imøtekommet. Møtereferater er ikke skrevet, saksopplysninger utbroderes for å kompensere. Manndalen motorcrossklubb har i forbindelse med oppstart av regulering av Fossen, fremmet et innspill om tilrettelegging av motocrossbane på Fosseneset. De inviterte ordfører, Marte Lifjeld (kommuneplanlegger) og Steinar Høgtun (Leid inn av kommunen til å regulere Fossen). Motorcrossklubben holdt et kveldsmøte 10. mai med overnevnte, hvor innspillet om plassering av motocrossbane på Fosseneset ble lagt frem. I møtet ble det gitt uttrykk for at en støyrapport kunne belyse saken bedre, og eventuelt avklare om en motocrossbane kan plasseres på Fosseneset.

165 Med bakgrunn i møte datert 10. mai, har motocrossklubben innhentet en støyfaglig rapport. Rapporten ble fremlagt på møte den 30. mai hvor lag/foreninger og grunneiere ble invitert for å komme med innspill på sine tanker vedrørende en motocrossbane på Fosseneset. Den støyfaglige rapporten avdekket de faktiske støyforholdene en motocrossbane ville gi på Fosseneset og lå som grunnlag for diskusjonen i dette møtet. I møtet forklarte også Manndalen Motocrossklubb regler rundt opprettelse og drift av en eventuell motocrossbane, og de besvare spørsmål fra lag/foreninger og grunneiere (se vedlagt invitasjon for hvem som var invitert til møtet). Rapporten som ble innhentet, var utarbeidet av Sweco og er tilsendt kommunen og Steinar Høgtun, som er planlegger for Fossen reguleringsplan. Den sier hvilke avbøtende tiltak som må til for å eventuelt tilrettelegge for en motocrossbane på Fosseneset. Manndalen motorcrossklubb søker med dette dekning for rapporten på ,- Se vedlegg for kvittering. I kommuneplanleggers forberedelser til møtet den 30. mai ble det avdekket at arealet som motocrossklubben hadde sett for seg, tidligere ble kjøpt opp av kommunen. Dette var primært av hensyn til Riddu-Riddu festivalen. Arealet er i dag et jordbruksareal som blir høstet innen helga før Riddu-Riddu festivalen arrangeres. Det foreligger skriftlige avtaler om leie av jorden til både jordbruksområde og Riddu-Riddu festivalen (se vedlegg). Det er uheldig at ikke disse opplysningen kom frem før Motocrossklubben hentet inn en støyfaglig rapport. Med hensyn til tidsperspektivet mellom 1. og 2. møte (3 uker) ble tiden knapp for innhenting av annen informasjon. Vurdering: Kåfjord kommune vil som tiltakshaver for reguleringsplanen til Fossen, være ansvarlig for å vurdere hvilken kompetanse som skal hentes inn til planen, og når i prosessen dette skal skje. I dette tilfelle ble rapporten hentet inn av motocrossklubben selv, med grunnlag i uttalelsen i første kveldsmøte 10. mai, om at en støyrapport kunne belyse saken bedre. Ideelt sett skulle Manndalen Motocrossklubb søkt om dekning av midler til støyrapporten før de bestilte rapporten fra Sweco. En avtale med kommunen om innkjøp av rapport ville avdekket at det allerede foreligger en skriftlig avtale på tiltenkt parsell. Hadde søknaden om dekning av støyrapport foreligget før innkjøp av rapport ville vi unngått en utgift på et tiltak som kanskje ikke er mulig i utgangspunktet. Kåfjord kommune har ikke avsatt midler i sine budsjett til dette formålet. Manndalen motocrossklubb har innhentet støyrapport på eget initiativ, uten kommunens samtykke eller vurdering. Normalt vil dette være en begrunnelse for å avslå denne søknaden. Men fordi det har vært gitt uklare signaler fra kommunen (i form av uttalelser gitt i kveldsmøte 10. mai), kan det vurderes å dekke deler av beløpet.

166 RAPPORT Støyvurdering av motorsportanlegg Kunde: Prosjekt: MANNDALEN MOTOR CROSS KLUBB Motorcrossbane Manndalen - Støyvurdering Prosjektnummer: Dokumentnummer: RIAKU01 Rev.: 0

167 Sammendrag: Sweco Norge AS har på oppdrag fra Manndalen Motorcross Klubb utført beregning av støy fra motorsport for planlagt ny bane i Kåfjord kommune. Banen er planlagt plassert på gnr 35, bnr 127. I forbindelse med planarbeidet har det kommet innspill fra Fylkesmannen som ber om en støyfaglig vurdering. Støynivåene har blitt vurdert etter Miljøverndepartementets støyretningslinje T-1442 med tilhørende veileder M-128. RAPPORTSTATUS: Endelig Oversendelse for kommentar Utkast/internt Utarbeidet av: Sign.: Kjetil Follesø Kontrollert av: Sign.: Bernt Heggøy Prosjektleder: Roger Pedersen Prosjekteier: Frode Atterås Revisjonshistorikk: Første versjon Kjetil Follesø Bernt Heggøy Rev. Dato Beskrivelse Utarbeidet av Kontrollert av S w e co Tvildesvegen 16D NO-5705 Voss, Norge Telefon S we c o No r g e A S Org.nr: Hovedkontor: Oslo K je t i l F ol l es ø Rådgiver akustikk Divisjon Vest, Bergen Mobil Kjetil.Folleso@sweco.no

168 Innholdsfortegnelse 1 Innledning Lyduttrykk Aktuelt regelverk Støyretningslinjen T Forutsetninger og metode Situasjon Beregningsforutsetninger Beregningsmetode Resultat Beregnet støy uskjermet situasjon Vurdering Konklusjon Referanser Vedlegg 1 Støysonekart RAPPORT SIDE 3 AV 12 S:\Oppdrag\TRO\241\ Motorcrossbane Manndalen - Støyvurdering\12\Rapport\ _RIAKU01-Rev0 Støyvurdering MX, Manndalen_A.docx

169 1 Innledning Sweco Norge AS har på oppdrag fra Manndalen Motorcross Klubb utført beregning av støy fra motorsport for planlagt ny bane i Kåfjord kommune. Banen er planlagt plassert på gnr 35, bnr 127. I forbindelse med planarbeidet har det kommet innspill fra Fylkesmannen som ber om en støyfaglig vurdering. Støynivåene har blitt vurdert etter Miljøverndepartementets støyretningslinje T-1442 [1] med tilhørende veileder M-128 [2]. Underlag: Informasjon om driften, mottatt fra oppdragsgiver Digitalt kart over området med 1 m kotehøyde. N Plassering Figur 1: Oversiktskart hentet fra 2 Lyduttrykk I rapporten er følgende faglige uttrykk for støy tatt i bruk: Dag-kveld-natt lydnivå Lden er et A-veid tidsmidlet lydtrykknivå for et helt døgn der støybidragene i kveldsperioden (kl ) er gitt et tillegg på 5 db og støybidragene i nattperioden (kl ) er gitt et tillegg på 10 db. A-veid lydtrykknivå, Lp,A: Lydtrykknivå (lydens styrke) målt eller vurdert med veiekurve A. Lydeffektnivå, Lw: Mål for totalt avstrålt lydenergi fra en lydkilde. Statistisk maksimalt lydnivå Lp,AF,max,95/L5AF: statistisk maksimalverdi av A-veid lydtrykknivå som overskrides av 5 % av hendelsene i løpet av en nærmere angitt periode. RAPPORT SIDE 4 AV 12 S:\Oppdrag\TRO\241\ Motorcrossbane Manndalen - Støyvurdering\12\Rapport\ _RIAKU01-Rev0 Støyvurdering MX, Manndalen_A.docx

170 Maksimalt lydnivå LpAFmax: A-veid maksimalt lydtrykknivå (med tidskonstant Fast 125 ms). 3 Aktuelt regelverk 3.1 Støyretningslinjen T-1442 Miljøverndepartementet sin støyretningslinje, T-1442 [1], kapittel 3 gir anbefalte støygrenser for motorsport. Grenseverdiene er gjengitt i Tabell 1. Tabell 1: Anbefalte støygrenser ved planlegging av ny støyende virksomhet og bygging av boliger og andre støyfølsomme bygg. Støykilde Støynivå på uteoppholdsareal og utenfor vinduer til rom med støyfølsomt bruksformål Støynivå utenfor soverom, natt kl Maksimalt støynivå på uteoppholdsareal og utenfor vinduer til rom med støyfølsomt bruksformål Motorsport Lden = 45 db Aktivitet bør ikke foregå L5AF = 60 db Støysoner T-1442 definerer rød og gul støysone ihht grenseverdiene gjengitt i Tabell 2. Innenfor gul støysone kan etablering av bygninger med støyfølsom bruk 1 bare tillates dersom krav til innendørs støynivå er tilfredsstilt og at man ved avbøtende tiltak kan tilfredsstille grenseverdiene i Tabell 1. I rød sone bør etablering av boliger til støyfølsom bruk ikke tillates. Tilsvarende kan ikke det ikke etableres ny støyende virksomhet som plasserer eksisterende støyfølsom bebyggelse i gul eller rød støysone. Tabell 2. Kriterier for inndeling i gul og rød støysone. Støykilde Gul sone Rød sone Utendørs støynivå Utendørs støynivå i nattperioden kl Utendørs støynivå Utendørs støynivå i nattperioden kl Motorsport Lden = 45 db L5AF = 60 db Aktivitet bør ikke foregå Lden = 55 db L5AF = 70 db Aktivitet bør ikke foregå De siste års saksbehandlingspraksis har vært å legge vekt på den vanlige aktiviteten som treningskjøringen representerer. Dersom det er aktuelt med konkurransekjøring, er normal prosedyre å tillate et visst antall i løpet av året, for eksempel 3-5. Maksimalstøygrensene vil da ikke omfatte konkurransene, men det kan stilles krav til tidspunkt, minste mellomrom mellom konkurranser, etc. Regelverket uttrykker støygrensen for motorsport i to ulike enheter; Lden og L5AF. Lden skal brukes som hovedbeskrivelse for alle typer støy og er et tidsmidlet støynivå for dag-kveld-natt med hhv. 5 db og 10 db tillegg for kvelds- og nattperioden. Når støyen uttrykkes i denne enheten, tar man 1 Boliger, sykehus, pleieinstitusjoner, skole, barnehager og fritidsboliger. RAPPORT SIDE 5 AV 12 S:\Oppdrag\TRO\241\ Motorcrossbane Manndalen - Støyvurdering\12\Rapport\ _RIAKU01-Rev0 Støyvurdering MX, Manndalen_A.docx

171 hensyn til aktivitetsomfanget (antall kjøretøytimer pr. år, både trening og konkurranse), dvs. samlet aktivitet over tid. Lden beregnes for ett år. T-1442 har egne grenser for maksimalstøysituasjoner, representert ved enheten L5AF. Denne enheten ligner på maksimalnivået LpAFmax som tidligere grenser var formulert i, men definisjonen er litt annerledes og tallverdiene blir litt forskjellige. Pr. i dag mangler erfaringstall for maksimalnivået L5AF. I henhold til veilederen til T-1442 settes derfor L5AF lik enheten LpAFmax. I store anlegg med flere kjøretøydisipliner og flere baner der aktiviteten foregår samtidig kan Lden bli dimensjonerende. Dette vil ikke gjelde for den aktuelle banen. 4 Forutsetninger og metode 4.1 Situasjon Kart over nærområdet er vist i Figur 2. Banen ligger i en dal med bratte fjellsider, delvis skogkledd. Avstanden til nærmeste bebyggelse er ca m (luftlinje). Det er flere klynger med boliger innenfor en radius på m fra banen. Banen ligger på ca. kote Boligene ligger på ca. kote Banen vil bli benyttet til motorcross. Trening er planlagt gjennomført to dager per uke: Onsdag kveld og lørdag ettermiddag/kveld. Maks tid på hver trening er to timer. Treningen vil foregå slik at de yngste utøverne starter og de mest erfarne kjører til slutt. I følge klubben vil de mest erfarne kjøre ca. 30 minutter. Antall kjørende samtidig er opptil 10 for de yngre utøverne og 3-5 for erfarne. Det er ikke opplyst om det vil bli gjennomført konkurranser, men konkurranser kan gjennomføres dersom det begrenses til 3-5 løpshelger i løpet av året. N Boliger Boliger Boliger Planlagt plassering av banen. Boliger Skole Barnehage Figur 2: Kart med plassering av banen og nærmeste boliger. Kilde: RAPPORT SIDE 6 AV 12 S:\Oppdrag\TRO\241\ Motorcrossbane Manndalen - Støyvurdering\12\Rapport\ _RIAKU01-Rev0 Støyvurdering MX, Manndalen_A.docx

172 Figur 3: Banetrasé 4.2 Beregningsforutsetninger Støynivåene som er vist i rapporten, gjelder i 4 m høyde over terreng og i frittfeltposisjon (dvs. uten lydrefleksjonstillegg fra vertikale flater som husvegger eller lignende). Beregningene gjelder for kjøring med høyeffekt motorsportkjøretøyer. Treningssituasjonen er den normale driftssituasjonen som legges til grunn for beregningene. Vanlig trening gir noe mindre støy enn konkurranser fordi det er færre kjøretøy i aktivitet. Beregningene er gjort med utgangspunkt i referanseverdier (emisjonsverdier) for støy fastsatt av Miljødirektoratet (tidligere SFT), se Tabell 3. For motorcross gjelder en referanseverdi på Lp,A = 93 db, 10 m fra sykler i fart med fullt pådrag, målt over myk mark (motorstørrelse ccm). Dette vil være den dimensjonerende kildestyrken i denne saken. Det vil være betydelige forskjeller mellom enkeltkjøretøy og mellom ulike førere. Mest støyende situasjon vil være 5 erfarne utøvere samtidig på banen. Data benyttet i beregningene er vist i Tabell 3. Tabell 3: Lydnivå (emisjonsverdier) «passeringsnivå» i 10 m avstand frittfelt i en treningssituasjon. Type kjøretøy Antall samtidig kjørende Lydnivå, L p,a (db) Motorcross ccm Motorcross ccm (7 db tillegg) RAPPORT SIDE 7 AV 12 S:\Oppdrag\TRO\241\ Motorcrossbane Manndalen - Støyvurdering\12\Rapport\ _RIAKU01-Rev0 Støyvurdering MX, Manndalen_A.docx

173 Beregningene viser vanlige gjennomsnittsverdier for maksimalstøy ved kjøring rundt hele banen. Høyere nivåer vil kunne opptre i nære posisjoner til bebyggelsen og ved høye motorpådrag. 4.3 Beregningsmetode Beregningene av støynivået er gjort ved hjelp av beregningsprogrammet CadnaA (versjon 2017). Beregningsoppløsningen på støysonekartet er 10m x 10m. Beregningsmetodikken er i tråd med den Miljødirektoratet spesifiserer for støy fra motorsport [3]. Metoden forutsetter utbredelse av lyd i medvind og regner lavere skjermdemping enn for nøytrale meteorologiske forhold. Beregningsforutsetningene som ligger inne i metoden skal sikre at man ikke beregner for lave støynivåer i forhold til dem man får i den faktiske situasjonen når et anlegg står ferdig. Kjøretraséen er forutsatt akustisk absorberende 2. 5 Resultat 5.1 Beregnet støy uskjermet situasjon I uskjermet situasjon med 5 erfarne utøvere samtidig, er støynivået L5AF = db for 4 boliger vest for banen (gul støysone). 5 boliger får støynivå L5AF > 70 db (rød støysone). Støysonekart er vist i Figur 4 (Vedlegg 1). De nærmeste boligene får støynivå L5AF = db ved fasade. Anbefalt grense for støy fra motorsport overskrides med 14 db ved nærmeste bolig. Boliger øst for banen ligger utenfor gul støysone. Skolen og barnehagen sør for banen ligger i hhv. rød og gul støysone. Så lenge driftstiden for banen ikke faller sammen med tiden for skole og barnehage vil ikke dette ha noen betydning. Men erfaringsmessig vil skoler og barnehager også ha aktiviteter utenfor åpningstid og det forholdet må avklares. 6 Vurdering På grunn av høydeforskjellen og den korte avstanden til nærmeste støyfølsomme bebyggelse vil det ikke være realistisk å tilfredsstille grenseverdien med støyskjerming. Selv med støyvoller med høyde over 10 m vil flere av de nærmeste boligene fremdeles ligge i gul støysone. Det anbefales imidlertid å etablere lave støyvoller (typisk 1-1,5 m høyde) langs banen, primært mot den mest utsatte bebyggelsen, for å sikre at markflaten rundt anlegget absorberer så mye støy som mulig. Primære tiltak er begrensninger i aktiviteten og type kjøretøy. I beregningsmetodikken legges det til grunn erfarne førere som kan holde høyere fart og motorpådrag i større del av banen, og dermed høyere støynivå. Med mindre erfarne førere vil støynivået være lavere. Grenseverdiene i T-1442 er anbefalinger. Hvis beregninger viser at grensene overskrides, bør det gjennomføres tiltak, aktivitetsbegrensninger eller mer nyanserte vurderinger som dokumenterer at støysituasjonen blir tilfredsstillende for de berørte. 2 Markfaktor 1. RAPPORT SIDE 8 AV 12 S:\Oppdrag\TRO\241\ Motorcrossbane Manndalen - Støyvurdering\12\Rapport\ _RIAKU01-Rev0 Støyvurdering MX, Manndalen_A.docx

174 Gjeldende emisjonsverdier til bruk i beregning av støy fra motorsport stammer fra målinger som ble gjort før 2000-tallet, og er forbundet med en viss usikkerhet. Målinger utført i senere år tyder på redusert emisjon. Ved en eventuell justering av referanseverdiene vil beregnet støynivå kunne gå ned. Gjeldende grenseverdier tar utgangspunkt i en typisk situasjon med i størrelsesorden 50 bruksdager og 200 brukstimer pr. år. Dersom banen brukes vesentlig mindre vil det kunne aksepteres å sette grenseverdien høyere, f.eks. 5 db [4]. Hvis man antar at sesongen varer i tre fulle måneder og det er fire timer trening hver uke vil totalt antall driftstimer bli 48. Dette er vesentlig mindre enn 200 timer og man kan argumentere at en høyere grenseverdi kan være akseptabel. Mest støyende situasjon vil forekomme 12 timer pr. år (0,5 timer pr. treningsdag). Trening må da være begrenset til et fåtall ganger i uken og ha kort varighet slik det er lagt opp til i planene for anlegget. Treningstidene må nedfelles tydelig i driftsbestemmelsene for å sikre forutsigbarhet for naboene og for å unngå at aktiviteten øker over tid slik at forutsetningene for evt. lemping i grenseverdiene faller bort. Bestemmelsene kan også stille krav til støynivå fra kjøretøyene utover det sporten krever. Det finnes systemer for eksosdemping som kan gi inntil 3 db reduksjon [5]. Dette innebærer et mindre ekspansjonskammer nær motorblokken samt en forbedret endedemper ved ekspansjonskammeret. Mindre erfarne førere vil kjøre mer forsiktig og mindre støyende. Andel kjøretid med fullt gasspådrag vil være lavere for uerfarne kjørere enn erfarne og dette vil gi utslag på den samlede maksimalstøyen når flere kjører samtidig. Reduksjon fra 10 til 5 førere gir ytterligere 3 db reduksjon. Mesteparten av driftstiden vil foregå med unge og uerfarne førere. Dersom man legger til grunn en 5 db høyere grenseverdi som diskutert over, og man tar hensyn til korreksjon for eksosdemping, erfaringsnivå og reduksjon i antall kjørende, vil overskridelsen ved nærmeste boliger være 1-2 db med uerfarne førere. Korrigert for eksosdemping vil den tillempede grenseverdien overskrides med 5 db ved kjøring for erfarne førere. Som nevnt over anbefales det også etablere lave støyvoller for å sikre at markflaten absorberer så mye støy som mulig. Effekten av disse vollene vil ikke slå noe ekstra ut på beregningsverdiene, men vil likevel kunne ha en positiv innvirkning på situasjonen. Det anbefales å se nærmere på dette i den videre detaljeringen av anlegget. Vollene må kombineres med øvrig sikring av anlegget. RAPPORT SIDE 9 AV 12 S:\Oppdrag\TRO\241\ Motorcrossbane Manndalen - Støyvurdering\12\Rapport\ _RIAKU01-Rev0 Støyvurdering MX, Manndalen_A.docx

175 7 Konklusjon Den planlagte banen ligger i en særlig utsatt posisjon i forhold til eksisterende bebyggelse. Skjerming ved hjelp av støyvoller er urealistisk på grunn av dimensjonene som vil være nødvendig for å gi tilstrekkelig effekt og kostnadene det vil medføre. Begrensning i aktiviteten og type kjøretøy vil være eneste aktuelle tiltak og det beste man kan oppnå er at ingen boliger blir liggende i rød støysone. Følgende tiltak foreslås: Lave støyvoller (typisk 1-1,5 m høyde) langs banen, primært mot den mest utsatte bebyggelsen, for å sikre at markflaten rundt anlegget absorberer så mye støy som mulig. Krav om støydemping av motorsyklene. Maksimalt 5 kjørende samtidig (utenom konkurranse). Maksimalt 2 timer trening pr. dag 2 dager i uken. Treningen må være avsluttet før kl. 19 på hverdager og før kl. 15 på lørdager. Trening bør ikke foregå på søn- og helligdager. Naboene må informeres godt og få mulighet til å påvirke tidspunkt for trening. Driftsbegrensningene må nedfelles i bestemmelsene for å sikre forutsigbarhet for naboene. Reguleringsbestemmelsene må inneholde krav om driftsbestemmelser for anlegget. Akustiker bør tas med i videre planlegging av arbeidet. Tiltakene vil føre til at ingen boliger ligger inne i rød støysone etter gjeldende grenseverdier. Boligene vil ligge i gul sone uavhengig av om man benytter gjeldende grenseverdier eller tillempede grenseverdier. Eksempel på støysonekart for 5 erfarne førere med støydempede sykler er vist i Figur 5 (Vedlegg 1). 8 Referanser [1] «T-1442/2016 Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging», Klima- og miljødepartementet, des [2] «M-128 Veileder til retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging (T-1442/2016)», Miljødirektoratet, Veileder, [3] «Støy fra motorsport i Norge. Veiledning og grunnlag», SFT (nå Miljødirektoratet), 1771/2000, [4] «Støy fra motorsport i Norge. Forslag til retningslinjer. Rapport 1242.», Kilde Akustikk AS, okt [5] F. Schermer, «Reduction, tonal assessment and monitoring of motocross noise.», Peutz bv. Internoise RAPPORT SIDE 10 AV 12 S:\Oppdrag\TRO\241\ Motorcrossbane Manndalen - Støyvurdering\12\Rapport\ _RIAKU01-Rev0 Støyvurdering MX, Manndalen_A.docx

176 Vedlegg 1 Støysonekart Figur 4: Støysoner, L 5AF (db), uskjermet situasjon, 5 motorcross-sykler, erfarne førere. Beregningshøyde er 4 m over terreng. Frittfelt. RAPPORT SIDE 11 AV 12 S:\Oppdrag\TRO\241\ Motorcrossbane Manndalen - Støyvurdering\12\Rapport\ _RIAKU01-Rev0 Støyvurdering MX, Manndalen_A.docx

177 Figur 5: Støysoner, L 5AF (db), uskjermet situasjon, 5 motorcross-sykler med støydemper, erfarne førere. Beregningshøyde er 4 m over terreng. Frittfelt. RAPPORT SIDE 12 AV 12 S:\Oppdrag\TRO\241\ Motorcrossbane Manndalen - Støyvurdering\12\Rapport\ _RIAKU01-Rev0 Støyvurdering MX, Manndalen_A.docx

178

179 GÁIVUONA SUOHKAN KÅFJORD KOMMUNE KAIVUONON KOMUUNI Drift og utvikling «MOTTAKERNAVN» «ADRESSE» «POSTNR» «POSTSTED» «KONTAKT» Du čujuhus/deres ref: Min čuj./vår ref Arkiivačoavdda/Arkivkode Beaivi/Dato «REF» 2015/ L Kåfjord kommune inviterer interessenter og grunneiere til møte om motorcrossbane i regulering av Fossen Etter ønske fra Manndalen motorcrossklubb inviterer Kåfjord kommune både grunneiere og interessenter til møte i Manndalen, nærmere bestemt på senter for nordlige folk. På møtet vil Steinar Høgtun fortelle om reguleringsplanen i Fossenområde, og motorcrossklubben vil legge frem et forslag til motorcrossbane på Fosseneset (se kart). Møte finner sted på senter for nordlige folk, Tirsdag den 30. mai 18:00 Poastačujuhus/Postadresse: Fitnančujuhus/Besøksadresse: Telefovdna/Telefon Sentralbord: Báŋkokontu/Bankkonto: Postboks 74, 9148 Olderdalen Øverveien 2, 9146 Olderdalen E-poasta/E-post: Interneahtta/Internett: Organisašuvdnanr/Org.nr: postmottak@kafjord.kommune.no

180 Hvis du ikke har mulighet til å møte, kan merknader sendes til Steinar Høgtun Innen 30. mai. Steinar Høgtun tlf: Dearvvuođaiguin/Med hilsen Marte Lifjeld Kommune- og arealplanlegger Tlf.: Ved all kontakt med avdelingen i denne sak, vennligst referer til saksnummer 2015/ Tilsvarende brev sendt til: Svein leiros Boks OLDERDALEN Fossen barnehage Fossen barnehage 9144 SAMUELSBERG Manndalen skole Fossen 9144 SAMUELSBERG Manndalen ungdoms- og idrettslag v/bernt 9144 SAMUELSBERG Eirik Isaksen Lyngstad Ryseth Riddu-Riddu administrasjon Pb SAMUELSBERG Manndalen Jeger- og fiskeforening v/arnt 9144 SAMUELSBERG Fossli Manndalen, Skardalen og Nordnes Moen 9144 SAMUELSBERG Grendelag Hansen Ida Hansine Sandmelen 9144 SAMUELSBERG Eriksen Ellen Sandmelen 9144 SAMUELSBERG Eriksen Håkon Sandmelen 9144 SAMUELSBERG Eriksen Tommy Glaservegen SKIEN Lyshaug Hallvard Severin Lyshaug 9144 SAMUELSBERG Lyshaug Nina Anita Isabel Lyshaug 9144 SAMUELSBERG Solhaug Osvald Nikolai Gaiskeriidi 9144 SAMUELSBERG Solbakken Sten Terje Dalen 9144 SAMUELSBERG Isaksen Arne Ingvald B Fossheim 9144 SAMUELSBERG Eriksen Olida Jensine Solheim 9144 SAMUELSBERG Hansen Judith Anbjørg Nordvang 9144 SAMUELSBERG Isaksen Gerd A Ivarsdtr Sagahøyden ALTA Solhaug Astrid Gaiskriidi 9144 SAMUELSBERG Seljevoll Jorunn Planetvegen TOMASJORD Dalvik Oddleif Dallund, Sommerlien 9144 SAMUELSBERG Solbakken Svein Harald Solbakken 9144 SAMUELSBERG David Albmodiig Guovddas Os As 9144 SAMUELSBERG Manndalen Motorcrossklubb v/silje Hovdenak Senter for nordlige folk 9144 SAMUELSBERG Side 2 av 2

181

182

183

184

185

186

187 GÁIVUONA SUOHKAN KÅFJORD KOMMUNE KAIVUONON KOMUUNI Arkivsaksnr.: 2017/466-1 Arkiv: 139 Saksbehandler: Svein Oddvar Leiros Dato: Saksfremlegg Utvalgssak Utvalgsnavn Møtedato 66/17 Formannskap Kåfjord kommunestyre Regionalt samarbeid i Nord-Troms Regionråd Henvisning til lovverk: Vedlegg 1 Diskusjonsnotat - regionalt samarbeid i Nord-Troms 2 Forslag til samarbeidsavtale Nord-Troms Regionråd 3 Selskapsavtale Nord-Troms Regionråd DA Rådmannens innstilling: 1. Kåfjord kommunestyre godkjenner Samarbeidsavtale for Nord-Troms Regionråd med virkning fra Samarbeidet gjennom Nord-Troms Regionråd organiseres etter 27 i Kommuneloven, som eget rettssubjekt. Dette medfører endring i «3 Organisering» i gjeldende Selskapsavtale for Nord-Troms Regionråd. Dagens representantskap (3 oppnevnte kommunestyre-medlemmer) erstattes av: «formannskapene i eierkommunene utgjør representantskapet, med 5 stemmeberettigede pr kommune». Styret i regionrådet (ordførerne) endrer benevnelse til Regionråd. 2. Samarbeidsavtalen legges til grunn for utarbeiding av vedtekter for Nord-Troms Regionråd. Vedtektene legges fram for kommunestyret til behandling i Omorganiseringen legger til grunn at det regionale rådmannsutvalget tilføres en administrativ ressurs for oppfølging av de interkommunale tiltakene /prosjektene og sekretærtjenester for RU. x kommune setter av sin andel til finansiering av ressurs til rådmannsutvalget tilsvarende 0,5 stilling.

188 Saksopplysninger: Bakgrunn I møte den drøftet regionrådet samarbeidet i Nord-Troms og gjorde vedtak om å utrede framtidig organisering. Rådmannsutvalget (RU) ble bedt om å foreta en totalgjennomgang av alle interkommunale samarbeidsområder, med forslag til endringer/forbedringer og eventuelt nye samarbeidsområder. I møte den 10. november godkjente regionrådet en prosessplan i 4 faser for arbeidet fram til rådsforsamling Arbeidet har to dimensjoner; en politisk og en administrativ. Kartlegging og bearbeiding av innsamlet materiale er gjennomført parallelt for begge dimensjoner. Interkommunale tjenestetilbud og felles tjenesteutvikling er fulgt opp av RU. Regional samhandling på politisk nivå og organisering av regionrådet er fulgt opp av regionrådets styre (ordførerne i de 6 kommunene). Administrativ dimensjon RU startet sitt arbeid i møte med en gjennomgang av alle samarbeidstiltakene. Pr dato har man 20 samarbeid i Nord-Troms (tjenesteproduksjon/fagnettverk/kjøp av felles tjenester), utenom regionrådet. I tillegg kommer samarbeidsprosjekter. Det er utarbeidet en status for samarbeidet (eget dokument). Fokus er satt på mangfoldet i typer av interkommunale samarbeid og utfordringene med å følge disse opp på en god måte. Struktur for å styre porteføljen er satt på agendaen. RU som samarbeidsorgan er også drøftet og forankret i vedtektene. Arbeidet er fulgt opp i RU-møtene. I møte den godkjente RU vedtekter for rådmannsutvalget. Disse er oversendt styret i regionrådet for godkjenning. I tillegg arbeides det med to andre styringsdokumenter for rådmannsutvalget: Prosedyrer for porteføljestyring av samarbeidsprosjekter og tiltak (nytt) Strategi og handlingsplan for rådmannsutvalget (revidering) Politisk dimensjon Regionrådet startet sitt arbeid med møte og har hatt saken på agendaen i alle møter siden. Drøftingene i regionrådets styre signaliserer ønske om et sterkere politisk fokus (færre saker av administrativ karakter). Man ønsker i større grad å bruke regionrådet som arena for å utvikle politikk på valgte områder, for eksempel der det er viktig å ha en felles holdning utad og stå sterkere. Fokus på strategisk politisk lederskap tid og forutsetninger for samskapt politikkutvikling: - Definere utfordringer som kaller på kollektiv handling - Utvikle nye problemløsningsstrategier - Mobilisere støtte til gjennomførelse Regionrådet har drøftet hvilke arbeidsformer som styrker et regionalt politisk lederskap, samt hvordan man kan komme i posisjon og være i forkant i sentrale politiske prosesser for å vinne fram.

189 Oppsummert: - Muligheter for å definere og være i forkant av viktige regionale politikkområder - Forbedre problemforståelsen (kunnskap om hva som skjer og hvordan det påvirker regionen) - Øke iderikdommen og gjensidig læring (tid og rom for å drøfte/hente inn/reise ut) - Definere politikkområder som det er viktig å ha et felles regionalt ståsted i forhold til - Strategisk bruke andre aktører som bygger opp under - Redefinering av daglig leders rolle til en strategisk overvåker og tilrettelegger slik at man kan være i forkant på de valgte politikkområdene (hva skjer; meldinger, saker som kommer opp sentralt med betydning for regionen etc.) Videre har man diskutert hvordan man forankrer saker i kommunestyret i den enkelte kommune og hvordan man skaper legitimitet for arbeidet. Diskusjonsnotat av om regionalt samarbeid i Nord-Troms har vært sentralt i dette arbeidet. - Øke politisk forankring og legitimitet i kommunene ved å koble formannskapene opp mot regionrådet gjennom representantskapet Diskusjonsnotatet dannet også grunnlag for vedtak i Rådsforsamlingen den , der det var enighet om at alle kommunene skulle delta i utformingen av ny plattform for Nord-Troms Regionråd. Rådsforsamlingen konkluderte med: «Rådsforsamlingen viser til diskusjonsnotatet og er enig i intensjonene som er trekt opp i dokumentet. Rådsforsamlingen ber styret i regionrådet om å jobbe videre med saken på følgende måte: 1. Ta med innspill fra dagens møte i det videre arbeidet 2. Utarbeide en milepælsplan for videre prosess 3. Lage en felles saksutredning til alle k-styrene med forslag til modell for endra organisering av regionrådet. Saken skal behandles i alle k-styrer i løpet av året.» Mål POLITISK: Regionalt samarbeid på politisk nivå - samskapt politikkutforming prioritering av politikkområder utviklingsområder, samt kommunestyrenes innflytelse på dette. ADMINISTRATIVT: Overordnet oppgave å bidra aktivt til å utvikle kommunesektoren faglig og administrativt gjennom regionalt samarbeid. Prioritering av tiltak og etablere gode strukturer for gjennomføring. ORGANISATORISK: En organisasjon som understøtter og er effektiv i forhold til målene politisk og administrativt. Forslag til organisering Forslag til ny kommunelov (NOU 2016:4) Kommuneloven er under endring. Det er ventet at proposisjonen fra departementet vil oversendes Stortinget allerede før sommeren 2018, og at ny lov skal gjelde fra neste kommunestyre- og fylkestingsperiode, dvs fra høsten Utvalget (NOU kap tom kap ) foreslår å ta inn en ny organisasjonsform beregnet for produksjonssamarbeid, og at slikt samarbeid skal kalles kommunalt oppgavefellesskap.

190 Videre foreslår utvalget å regulere regionråd i kommuneloven, delvis basert på gjeldende kommunelov 27. Begrepet regionråd har i dag ikke noe fast juridisk innhold. Etter utvalgets oppfatning er det viktig med en regulering for å klargjøre at kommunelovens regler om møteoffentlighet, saksbehandling mv. også gjelder for møter i regionrådets organer. Utvalget foreslår å regulere at regionråd skal være politiske samarbeidsorganer som behandler generelle samfunnsspørsmål på tvers av kommunegrensene i den regionen rådet representerer. De skal ikke være tjenesteproduserende organer. Det er da de andre interkommunale samarbeidsformer må velges (eksempelvis produksjonssamarbeid). Sentrale punkter i forslaget er: Hva regionråd skal drive med bør komme klart fram Deltakerkommunene pålegges å ta standpunkt til om regionrådet skal være selvstendig rettssubjekt Deltakerne hefter ubegrenset for sin andel av regionrådets forpliktelser Det skal opprettes en skriftlig samarbeidsavtale for regionrådet Det skal være obligatorisk å velge et råd i regionrådet Organisering av regionrådet etter 27 i gjeldende kommunelov Nord-Troms Regionråd foreslås organisert etter 27 i Kommuneloven som eget rettssubjekt og med et styre bestående av ordførerne i hver kommune. Nord-Troms Regionråd er i dag et eget rettssubjekt med egne ansatte. Dette videreføres i forhold til 27, og kan, når ny kommunelov inntrer, omdannes til regionråd som eget rettssubjekt. Ny kommunelov vil ha egne overgangsbestemmelser for dette. Nytt i dette forslaget er at representantskapet består av formannskapene. Et viktig prinsipp som videreføres er at kommunene eier 1/6 hver og har like mange stemmer i representantskapet. Forslaget legger til grunn at hver kommune har 5 stemmer. Hvordan dette i praksis skal gjennomføres vil framgå av vedtektene som utformes i etterkant. Samarbeidsavtale og vedtekter utformes i henhold til dagens kommunelov, og nødvendige endringer foretas når ny kommunelov foreligger. Organisasjon Representantskapet består av formannskapsmedlemmene i de 6 kommunene (5 stemmeberettigede pr kommune). Representantskapet konstituerer seg selv ved starten av hver kommunestyreperiode. Regionrådet er samarbeidsorganets styre, og består av ordførerne i kommunene i Nord-Troms, med varaordfører som vararepresentant. Ledelsen av rådet går på rundgang mellom ordførerne med en valgperiode på 2 år. Rådmennene har møte-, tale- og forslagsrett. Daglig leder møter med tale- og forslagsrett. Regionrådet har ansvar for å utarbeide forslag til strategier for regional utvikling. Strategiene skal drøftes av representantskapet og legges frem til endelig behandling i kommunene. Regionrådet arbeider innenfor de fullmakter kommunene har gitt til ordførerne, jfr. vedtekter. Regionrådet må løpende vurdere hvilke saker som må legges frem for kommunene til endelig behandling.

191 Arbeidsformer Det utarbeides et årshjul for aktivitet i regionrådet. Etter kommunevalg utarbeides forslag til overordnet strategiplan for en fireårsperiode. Behandles i regionrådets januarmøte - oversendes rådsforsamlingen (mars/april) før det går videre til drøfting og vedtak i kommunene (juni). Handlingsplan og budsjett på bakgrunn av strategidokumentet vedtas i regionrådets møte i juni. Representantskapet arrangerer en konferanse per år. Konferansens hovedhensikt er å utvikle regionale målsettinger og strategier beroende hva som er på dagsorden i regionens øverste samarbeids og interesseorgan. Effekten av et regionalt arrangement vil være å sette dagsorden, synliggjøre regionen og skape en arena for et konkret samarbeidstiltak. Ønskede effekter - Involvering - Forankring - Legitimitet - Forpliktelse Administrativ organisering og kobling av regionrådets utviklingsaktivitet

192 Rådmannsutvalget (RU) - samme som i dag med møte, tale og forslagsrett Rådmannsutvalget har ansvar for ledelse, styring og kontroll av tjenestesamarbeid og felles prosjekter /fagnettverk/andre aktiviteter iverksatt av RU. Medarbeider er sekretær i rådmannsutvalgets møter. Vedtekter for RU vedtas. Næringsutviklere i Nord-Troms (NUNT) består av næringsmedarbeidere i kommunene. Rådgivende funksjon i næringssaker. Har egne vedtekter. Regional Ungdomssatsing (RUST)består av Nord-Troms Ungdomsråd og har egne vedtekter og eget fagråd. Regionrådets administrative ressurs består i dag av 100 % stilling som daglig leder for oppfølging av regionrådet, og 50 % stilling som regional ungdomskonsulent (RUST). I prosessen med ny organisering av regionrådet har styret og representantskap signalisert større tyngde på politisk arbeid. Dette innebærer at daglig leders rolle må dreies til et større politisk fokus og tilrettelegger for de politiske prosessene som pågår på ulike nivå. Forslag til ny kommunelov legger opp til et tydeligere skille mellom produksjonssamarbeid og politiske samarbeidsorganer. Oppfølgingen av de 20 administrative samarbeidene krever koordinering for å få effekt og resultat av samarbeidene. Omorganiseringen legger til grunn at det regionale rådmannsutvalget tilføres en administrativ ressurs for oppfølging av de interkommunale tiltakene /prosjektene og sekretærtjenester for RU. Det vises til vedtak i RU den 4. september17 -Sak 39/17 Godkjenning av prosedyrer for porteføljestyring av samarbeidsprosjekter og tiltak: 1. Rådmannsutvalget er tydelige på at det er avgjørende for samarbeidet å ha en administrativ ressurs. Nord-Troms Studiesenter er organisert som en avdeling i regionrådet med to ansatte. Egne vedtekter og eget budsjett. Delvis finansiert av Troms Fylkeskommune og kommunene. Økonomi Vedtatt fordelingsnøkkel driftstilskudd 40 % flatt mellom eierkommunene og 60 % etter folketall. Driftstilskuddet dekker lønn og kontorhold for ansatte, administrasjonskostnader (regnskap/data) alle møtekostnader i regionrådets regi, reisekostnader for representanter som er oppnevnt av regionrådet / når man opptrer på vegne av regionrådet. Årlig budsjettramme kr (samme nivå for årene ). Drift av studiesenteret dekkes likt av Troms Fylkeskommune og Nord-Troms kommunene, samt at man bidrar med egeninntjening. RU har inngått egen avtale om beregning av overheadkostnader interkommunale samarbeid (fra 2016). Vurdering: Ordførerne i Nord-Troms har satt innhold og organisering av Nord-Troms Regionråd på agendaen. I løpet av et års tid har man gått gjennom og vurdert samarbeidet slik det fungerer i dag og konkludert med hva som er ønskelig framover. Rådsforsamlingen hadde saken oppe den og støttet initiativet.

193 Ordførernes syn på regionrådet som en arena for samskapt politikkutvikling på valgte politikkområder, sammenfaller med intensjonen som ligger i forslag til ny kommunelov: «Regionråd er en politisk samarbeidsform mellom kommuner som i hovedsak befatter seg med generelle samfunnsspørsmål som går på tvers av kommunegrensene i den regionen rådet representerer, og da spesielt regionalpolitiske saker.» Ordførerne i regionen har lagt til grunn at det er viktig i denne type saker å ha en felles holdning utad for stå sterkere. Vi vet at Nord-Troms har en del samfunnsutfordringer som er felles for de 6 kommunene. Her kan nevnes demografi, kompetanse, etc. Sentrale politiske prosesser påvirker regionens framtid. Hvordan kan kommunene sammen styrke regionenes posisjon og påvirke debatten? Aktuelt nå er for eksempel styrking av regionenes posisjon mot sterke bysentra eller sett i forhold til storfylket når Troms og Finnmark slås sammen. Regionrådets politikkområder vil derfor være på områder som ikke kan løses kommunevis. Et god indre dialog er forutsetning for å lykkes. Regionrådet har drøftet hvilke arbeidsformer som styrker et regionalt politisk lederskap, samt hvordan man kan komme i posisjon og være i forkant i sentrale politiske prosesser for å vinne fram. En viktig forutsetning er at de samfunnsprosessene som har størst betydning for utviklingen av Nord-Troms settes tidlig på dagsorden. Sammen må man definere problemer som kaller på kollektiv handling, og utvikle strategier for løsninger. Det krever en beredskap der administrasjonen kan tilrettelegge og bidra til innhenting av kunnskap for å etablere en felles forståelse for utfordringene og sette dagsorden. Videre har man diskutert hvordan man forankrer saker i kommunestyret i den enkelte kommune og hvordan man skaper legitimitet for arbeidet. Forslaget innebærer at formannskapene i hver kommune utgjør representantskapet, med lik stemmerett, noe som vil styrke koblingen mellom regionrådet og kommunene. Representantskapet vil ha som oppgave å definere de prioriterte politikkområdene. Kommunene kan spille inn type saker der det er viktig å bruke regionrådet som en spydspiss for å fremme regionens standpunkt overfor regionale og nasjonale beslutningstakere. At formannskapene inngår som representantskap og er med på å velge ut noen strategiske politikkområder, vil gjøre koblingen mellom kommune og regionråd sterkere og bidra til en god «indre» dialog også mellom kommunestyrene og regionrådet. Regionrådet utarbeider handlingsplan på bakgrunn av representantskapets føringer. Ny plattform for regionrådet vil kunne bidra til: Tydeliggjøring av regionrådet som politisk samarbeidsorgan Større fokus på det politiske lederskapet i Regionrådet samskapt politikkutforming Struktur for koblinger mellom Regionrådet og kommunene gjennom formannskapene Klare linjer mellom politikk og administrasjon Felles arenaer for representasjonsrollen ambassadører for regionen Dreining av daglig leders rolle til en strategisk overvåker og tilrettelegger for at de folkevalgte til enhver tid har det beslutningsgrunnlaget som er nødvendig Struktur for å følge opp tjenestesamarbeid og felles prosjekter gjennom RU

194 Til Rådsforsamlingen 25.april 2017 Diskusjonsnotat regionalt samarbeid Nord-Troms Innhold: 1. Bakgrunn 2. Mål 3. Milepæler og framdrift 4. Foreløpige innspill 4.1 Politikk 4.2 Administrasjon 4.3 Organisering 5. Ressurser og økonomi 6. Til drøfting Dokumenter i saken: Oversikt samarbeid i Nord-Troms Innsamlet bakgrunnsmateriale (forskning/utredninger, historikk samarbeid Nord-Troms) pr Prosessplan framtidig organisering av NTRR datert Eierskapsmeldinger (behandlet i kommunestyrene i regionen 2016) Vedtak Regionrådsmøtet , og orienteringssak Rådmannsutvalget (RU) og Regionrådsmøte Bakgrunn I møte den drøftet regionrådet samarbeidet i Nord-Troms og gjorde vedtak om å utrede framtidig organisering. Rådmannsutvalget ble bedt om å gjøre en totalgjennomgang av alle interkommunale samarbeidsområder, med forslag til endringer/forbedringer og eventuelt nye samarbeidsområder. I møte den 10.november godkjente regionrådet en prosessplan i 4 faser for arbeidet videre. Arbeidet kan sies å ha to dimensjoner; en politisk og en administrativ. Kartlegging og bearbeiding av innsamlet materiale vil gjennomføres parallelt for begge dimensjoner. Å velge ut samarbeidsområder og skape modeller for interkommunale tjenestetilbud og felles tjenesteutvikling vil følges opp av RU. Regional samhandling på politisk nivå og organisering av regionrådet vil følges opp av regionrådets styre (ordførerne i de 6 kommunene). Daglig leder for regionrådet kjøpes fri for å gjennomføre utredningen. Lisbeth Holm er engasjert til å bistå daglig leder i arbeidet. Administrativ dimensjon Pr dato har man 22 samarbeid i Nord-Troms (tjenesteproduksjon/fagnettverk/kjøp av felles tjenester), utenom regionrådet. Det er utarbeidet en status for samarbeidet (eget dokument). Rådmannsutvalget startet sitt arbeid i møte med en gjennomgang av alle samarbeidstiltakene. Dette arbeidet ble fulgt opp i RU-møte og der det ble gjort et vedtak i seks punkt. RU setter fokus på at det fins mange typer interkommunale samarbeid og at det er ønskelig å bedre strukturene - rydde opp blant annet i måter å organisere disse på, og utarbeide metode for felles prosedyrer ved igangsetting og avvikling av tiltak. Vedtakets siste punkt skisserer 1

195 framdriftsplan for deres arbeid. Viktige avklaringer vil være rådmennenes rolle inn i alle prosjektene; hvem bør sitte i styringsgrupper, hvordan flyter informasjonen, interessenter og legitimitet, forankring inn i kommuneorganisasjonene og kontrollfunksjon. Politisk dimensjon Drøftingene i regionrådets styre signaliserer ønske om et sterkere politisk fokus (færre saker av administrativ karakter). Regionrådet kan ses på som arena for samskapt politikkutvikling på valgte politikkområder, for eksempel der det er viktig å ha en felles holdning utad stå sterkere. Drøfting av hvilke arbeidsformer som styrker et slikt regionalt politisk lederskap, samt hvordan man kan komme i posisjon /være i forkant i de politiske prosessene for å vinne fram må tas. Videre bør man diskutere hvordan man forankrer saker i kommunestyret i den enkelte kommune og hvordan man skaper legitimitet for arbeidet. 2. Mål POLITISK: Regionalt samarbeid på politisk nivå - samskapt politikkutforming prioritering av politikkområder utviklingsområder, samt K-styrenes «innflytelse» på dette. ADMINISTRATIVT: ORGANISATORISK: Overordnet oppgave å bidra aktivt til å utvikle kommunesektoren faglig og administrativt gjennom regionalt samarbeid. Prioritering av tiltak og etablere gode strukturer for gjennomføring. En organisasjon som understøtter og er effektiv i forhold til målene politisk og administrativt. 3. Milepæler og framdrift 7.mars AU møte Status i arbeidet, samt løfte noen problemstillinger for samskapt politikkutvikling. Status og noen avklaringer på administrativ samhandling, jfr referat fra RU mars felles møte regionrådets styre og RU Diskusjonsnotat som skisserer noen forslag til prosess, faser/ tidsplan og problemstillinger hva kan man se av mulige forslag og avklaringer som bør drøftes videre? 25.april Rådsforsamling Politisk verksted: Forankre mål og prosess i øverste organ i regionrådet. Ikke tidfestet Innspillsrunder kommunestyrer i Nord-Troms Behandling i regionrådet Vedtak i kommunestyrene 4 Foreløpige innspill 4.1 Politikk Fokus på strategisk politisk lederskap tid og forutsetninger for samskapt politikkutvikling: - Definere utfordringer som kaller på kollektiv handling - Utvikle nye problemløsningsstrategier - Mobilisere støtte til gjennomførelse 2

196 Dette krever Muligheter for å definere og være i forkant av viktige regionale politikkområder Forbedre problemforståelsen (kunnskap om hva som skjer og hvordan det påvirker regionen) Øke iderikdommen og gjensidig læring (tid og rom for å drøfte/hente inn/reise ut) Definere politikkområder som det er viktig å ha et felles regionalt ståsted i forhold til Strategisk å bruke andre aktører som bygger opp under En slik tilnærming vil gi en del fortrinn: Lettere å ta kunnskapsbaserte avgjørelser Effektivt å trekke til seg kunnskapen samlet enn at en og en skal sette seg inn i det som skjer og det som kommer Vite tidlig nok til å agere adekvat Hva kan understøtte en slik tilnærming? - Redefinering av daglig leders rolle til en strategisk overvåker og facilitator som skal legge til rette for at man kan være i forkant på de valgte politikkområdene (hva skjer; meldinger, saker som kommer opp sentralt med betydning for regionen etc) - Legge til rette for at dette kan drøftes i regionrådets møter. For eksempel lage et årshjul der man setter inn viktige milepæler a la statsbudsjettet og organiserer det slik at regionrådet har møte rett etter KS - høstkonferanse der man kan stille seg spørsmålet: Er det noe her vi må være aktiv i forhold til? - Øke politisk forankring og legitimitet i kommunene ved f eks å utvide regionrådets styre til medlemmer i posisjon og opposisjon, - for eksempel med 4 møter i året. Ordførerne utgjør arbeidsgruppe som tar saker mellom møtene. Lage noen strukturer som sikrer at kommunestyrene får påvirkningsmuligheter i store saker. - Organisering av regionrådets administrative ressurs må dreies fra personalledelse, prosjektoppfølging, arkiv og økonomiansvar og administrative tjenester for å frigjøre tid til å tilrettelegge for det politiske samhandlingsarbeidet. Det kan gjøres ved å tilsette en administrativ ressurs i regionrådet eller gå over til vertskommunemodell som ivaretar disse oppgaven (kjøpe tjenester hos vertskommunen). 4.2 Administrasjon administrasjonssjefene (Rådmannsutvalget RU) Fokus på faglig og administrativ ledelse av regionalt samarbeid om tjenesteproduksjon (jfr vedtak RU , pkt 5). Viktig å skille mellom: - Tjenestesamarbeid (driftsrelatert) - Utviklingsprosjekter iverksatt av RU Dette krever: - Organisering av RU leder/nestleder - mandat - Langsiktige strategier for samarbeid. Prioritere områder for tjenestesamarbeid/formalisere/mandat/prosedyrer/rutiner - Prioritering av utviklingsprosjekter som skal iverksettes. RU peker på at prosjekter iverksettes uten tilfredsstillende foregående drøfting/forankring, og at organiseringen er løst koblet. Dette gir uklare ansvarslinjen på ledelse, styring, rapportering og kontroll. Lite formalisering (byråkrati) gir på den annen side fleksibilitet og muligheter for hurtig iverksetting. - Rutinemessig drøfting av prosjektporteføljen i RU En slik tilnærming vil gi en del fortrinn: - Tydeliggjøring av mandat for RU 3

197 - Bedre oversikt over felles tiltak tid og rom for kontinuerlig oppfølging - Lik tilnærming til informasjonsflyt og kvalitetssikring - Klarere ansvarsforhold for ansatte i regionale prosjektstillinger 4.3 Organisasjon Fokus på en organisering av regionalt samarbeid for å løse oppgaver. KS har i et ferskt FoU-prosjekt "Folkevalgt lederskap og kommunal organisering"(nibr 2016:18) analysert demokratiske utfordringer og muligheter ved ulike måter å organisere oppgaveløsningen på. Prosjektet har også undersøker betingelser for folkevalgt lederskap når kommunene velger å løse oppgaver utenfor egen driftsorganisasjon. I interkommunalt samarbeid skal kommunen dele styringen med en eller flere andre kommuner, noe som skaper muligheter, men også kan oppleves utfordrende. Flere faktorer spiller inn. Kommuner kan i følge rapporten oppleve at det mangler et omforent syn på hvordan utviklingen i samarbeidet skal være. Det pekes derfor på betydningen av grunnlagsarbeidet for samarbeidet, særlig angivelse av formålet med samarbeidet. Det arbeidet som nå gjøres i Nord-Troms Regionråd gir muligheter for å drøfte muligheter og utfordringer i Nord-Troms, komme fram til omforente beslutninger og skreddersy løsninger for videreføring av det regionale samarbeidet. Rapporten konkluderer med behov for skreddersøm; «Det fins ikke en oppskrift på kommunal organisering eller for hvordan folkevalgte kan utøve folkevalgt lederskap ved ulike former for organisering». Vedlagt dette drøftingsnotatet: Noen tabeller som viser ulike effekter av ulike organiseringsformer, hentet fra rapporten. ( For de om vil lese mer finnes også et arbeidshefte til bruk for folkevalgte utarbeidet av KS på bakgrunn av FOU-prosjektet ) Elementer vektlagt for valg av organisering Det som tidligere er beskrevet kap.2 og kap. 4 danner grunnlag for organiseringsforslag. Stikkordsmessig er det lagt vekt på: Samskapt politikkutvikling innenfor prioriterte områder der man mener det er viktig å ha et regionalt felles ståsted / som kaller på regionale løsninger/ der det er viktig å stå sterkt utad Arbeidsformer som styrker regionalt politisk lederskap sette dagsorden politisk tilstedeværelse Øke politisk forankring og legitimitet i kommunene Forpliktende samarbeid politisk og administrativt Faglig og administrativ ledelse av regionalt samarbeid på tjenestenivå Ivaretakelse av lederrollen styringsrollen representasjonsrollen arbeidsgiverrollen Forslag til organisering Nord-Troms Regionråd organiseres etter 27 i Kommunelovensom eget rettssubjekt med representantskap som i dag og et styre bestående av ordførerne i deltakerkommunene. Regionråd i Norge har ikke lik organisering. Ved gjennomgang av alternativer må disse vurderes opp mot de føringer som er gitt i Nord-Troms. Det kan være hensiktsmessig å ha et forslag som grunnlag for drøftinger, derfor presenteres en skisse her. Kongsbergregionene har en modell som vurderes å ha elementer som kan overføres, blant annet på sammensetning av representantskap og regionråd der de har tydelige styringsdokumenter på overordnet og operativt nivå. Nytt i dette er at representantskapet består av formannskapene i de deltakende kommunene. 4

198 Representantskapet er samarbeidets øverste organ, og består av formannskapsmedlemmene i de 6 kommunene. Representantskapet konstituerer seg selv ved starten av hver kommunestyreperiode. Regionrådet er samarbeidsorganets styre, og består av ordførerne i kommunene i Nord-Troms. Ordførerne utgjør regionrådet med varaordfører eller den kommunen velger som vararepresentant. Ledelsen av rådet går på rundgang mellom ordførerne med en valgperiode på 2 år. Rådmennene har møte-, tale- og forslagsrett. Daglig leder møter med tale- og forslagsrett. Regionrådet har ansvar for å utarbeide forslag til strategier for regional utvikling. Strategiene skal drøftes av formannskapene i kommunene og legges frem til endelig behandling i kommunene. Regionrådet arbeider innenfor de fullmakter kommunene har gitt til ordførerne. Regionrådet må løpende vurdere hvilke saker som må legges frem for kommunene til endelig behandling. Representantskap Formannskapene i hver kommune Regionrådet Ordførerne i hver kommune Koblinger, ledelse og styring Overordnet styrings- og strategidokument for regionrådets virksomhet drøftes i alle formannskap og i representantskapet før vedtak i kommunene. Regionrådet utformer årlig handlingsplan med prioritering på tiltak og budsjetterte kostnader og finansiering. Alle referater fra regionrådets møter sendes formannskapene (nytt) og K-styrer Arbeidsformer Det utarbeides et årshjul for aktivitet i regionrådet. Eksempel: Ved nytt valg utarbeides forslag til overordnet strategiplan for en fireårsperiode. Behandles i regionrådets januarmøte - oversendes Formannskapene i den enkelte kommune til drøfting (februar/mars) Representantskapsmøte i april: felles drøfting og anbefaling som oversendes K-styrene til behandling i mai /primo juni Handlingsplan og budsjett på bakgrunn av strategidokumentet vedtas i Regionrådets møte i juni. Effekter - Involvering - Forankring - Legitimitet - Forpliktelse En ide fra Kongsbergregionen: Representantskapet arrangerer minst en konferanse per år. Konferansens hovedhensikt er å utvikle regionale målsettinger og strategier beroende hva som er på dagsorden i regionens øverste samarbeids og interesseorgan. Effekten av et regionalt arrangement vil kunne være å sette dagsorden, synliggjøre regionen og skape en arena for et konkret samhandlingstiltak. 5

199 Administrativ organisering og kobling av regionrådets utviklingsaktivitet. Rådmannsutvalget (RU) - samme som i dag med møte, tale og forslagsrett Rådmannsutvalget har ansvar for ledelse, styring og kontroll av tjenestesamarbeid og felles prosjekter /fagnettverk/andre aktiviteter iverksatt av RU. Utviklingsleder er sekretær i rådmannsutvalgets møter. Vedtekter utarbeides. Næringsutviklere i Nord-Troms (NUNT) er et underutvalg av Regionrådet bestående av næringsmedarbeidere i kommunene. Rådgivende funksjon i næringssaker. Har egne vedtekter. Regionrådets administrative ressurs består i dag av 100 % stilling som daglig leder og 50 % stilling i Regional ungdomssatsing (RUST). Det foreslås å øke denne ressursen med 50 %, slik at daglig leder kan følge opp intensjonene i det politiske samarbeidet, mens den andre stillingen ivaretar ungdomssatsingen og følger opp /koordinerer regionrådets prosjektarbeid og deltar som sekretær på Rådmannsutvalgets møter. En del administrative oppgaver som regnskap, arkiv og IKT kjøpes fra en vertskommune. Nord-Troms Studiesenter er organisert som en avdeling i regionrådet. Egne vedtekter og eget budsjett. Delvis finansiert av Troms Fylkeskommune og kommunene. Organiseringen fremmer: Større fokus på det politiske lederskapet i Regionrådet samskapt politikkutforming Struktur for koblinger mellom Regionrådet og kommunene gjennom formannskapene Felles arenaer for representasjonsrollen ambassadører for regionen Dreining av daglig leders rolle til en strategisk overvåker og facilitator som legger til rette for at de folkevalgte til enhver tid har det beslutningsgrunnlaget som er nødvendig være i forkant skaffe til veie informasjon utrede kunnskapsinnhenting etc. Klare linjer mellom politikk og administrasjon Struktur for faglig tjenestesamarbeid og felles prosjekter gjennom RU Klarere ansvarsforhold for ansatte ivaretakelse av arbeidsgiverrollen 6

200 5 Ressurser og økonomi Personellressurser (ansatte i regionrådet): - 1 stilling sekretariat - 50 % stilling regional ungdomskonsulent - 2 stillinger i studiesenteret Økonomi/retningslinjer for fordeling av utgifter. Dagens ordning: - Vedtatt fordelingsnøkkel driftstilskudd 40 % flatt mellom eierkommunene og 60 % etter folketall - Årlig budsjettramme kr (samme nivå for årene ) - Driftstilskuddet dekker lønn og kontorhold for ansatte i regionrådet (sekretariat, ungdomssatsing og deler av kostnaden i studiesenteret). I tillegg dekkes følgende av driftstilskuddet; o Alle møtekostnader (leie møterom, servering og overnatting) i regi av regionrådet styret/ru/au/nunt/rust/ntss og representantskap/rådsforsamling (pluss møter med fylkeskommunen, Tromsbenken o.l.) o Reisekostnader for representanter som er oppnevnt av regionrådet til ulike utvalg, styrer mm (for eksempel rådmannsrepresentant i OSO) o Reisekostnader når man opptrer på vegne av regionrådet (for eksempel om rådsordfører møter som representant for regionrådet enten i møter eller i politiske sammenhenger/jobber for Nord-Troms) o Reisekostnader ansatte o Regnskap/revisjon/data/informasjon/o.l. o Aktiviteter/tiltak (ungdom/rust, mastergradstipend) - RU har inngått egen avtale om beregning av overheadkostnader i interkommunale samarbeidstiltak (fra 2016) Pr i dag mangler det klare retningslinjer for bruk av fondsmidler/frie fond. Fondsmidlene er viktig som likviditetsreserve for dagens store prosjektportefølje hvor tilskudd utbetales etterskuddsvis. Fondsmidler har blitt benyttet til dekning av særskilte aktiviteter forankret i egne vedtak (for eksempel til 16. mai arrangement) og til egenandeler i prosjekter (for eksempel tidlig fase studiesenteret). 6 Til drøfting 1. Regional politikk på dagsorden politisk lederskap Hvordan kan regionrådet bidra til å sette samfunnsmessige utfordringer på dagsorden, og hvordan forstå problemene i et regionalt perspektiv? Kan administrasjonen i større grad samle opp og bearbeide kunnskap som politikerne kan nyttiggjøre seg for å sette agenda og utvikle nye løsninger? Hvilke andre aktører kan man knytte til seg? 2. Synliggjøring av den regionale politikken Politikernes arbeid med å finne nye politiske løsninger på tidens problem og utfordringer, er ofte ikke synlig for befolkningen. Dette gjelder kommunalpolitikken og kanskje i enda større grad arbeidet med regional politikk. Hva skal til for å endre dette? 3. Folkevalgte roller defineres ofte som lederrollen styringsrollen representasjonsrollen arbeidsgiverrollen. Hvordan følge opp disse når virksomheter legges utenom kommunenes egen driftsorganisasjon? Lisbeth Holm/Berit Fjellberg 7

201 Vedlegg 1 Tabell fra FOU prosjekt og arbeidsbok knyttet til KS Folkevalgtprogram Folkevalgtes handlingsrom 8

202 Vedlegg 2 NIBR-rapport 2016:18 Tabell 3.1: Organisasjonsformer grunnleggende kjennetegn 9

203 Vedlegg 3 NIBR-rapport 2016:18 10

204 Forslag til samarbeidsavtale Nord-Troms Regionråd Selskapsavtalen for Nord-Troms Regionråd ajourført 2008 legges til grunn for denne samarbeidsavtalen. 1. Deltakende kommuner (ingen endring) Samarbeidsavtalen gjelder for Nord-Troms Regionråd (NTRR). NTRR er et samarbeidsorgan mellom: Lyngen kommune, Storfjord kommune, Gaivuona suohkan/kåfjord kommune, Skjervøy kommune, Nordreisa kommune og Kvænangen kommune. 2. Mål (ingen endring) NTRR er et politisk samarbeidsorgan som behandler generelle samfunnsspørsmål på tvers av kommunegrensene i regionen Nord-Troms. Målet tas inn i vedtektene når nye vedtekter utarbeides etter ny Kommunelov er vedtatt. 3. Organisering (medfører endring) Samarbeidet gjennom Nord-Troms Regionråd organiseres etter 27 i Kommuneloven, som eget rettssubjekt. Representantskapet skal bestå av formannskapene i eierkommunene. Ordførerne i hver kommune utgjør Regionrådet. Dette medfører endring i «3 Organisering» i gjeldende Selskapsavtale for Nord- Troms Regionråd. Dagens representantskap (3 oppnevnte kommunestyremedlemmer) erstattes av: «formannskapene i eierkommunene utgjør representantskapet». Ordførerne (styret i regionrådet) endrer benevnelse til Regionrådet. 4. Tilskudd til drift (ingen endring) Deltakerkommunene gir tilskudd til drift etter vedtatt fordelingsnøkkel (40 % flatt og 60 % etter folketall.) Driftstilskuddet skal dekke sekretariatsfunksjon, RUSTaktivitet, del-finansiering av drift studiesenteret, møteaktivitet i regi av regionrådet. 1

205 5. Sekretariat (ingen endring) NTRR skal ha sekretariat med permanent bemanning. 6. Ikrafttredelse Denne avtalen trer i kraft fra 1. januar 2018 med unntak av punkt «3. Organisering» som gjøres gjeldende fra 1. mai 2018 (gjeldende representantskap må behandle årsregnskap og beretning.) Avtalen er utstedt i 7 eksemplarer til hver av deltakerkommunene og regionrådet dato Storfjord kommune Lyngen kommune Gaivuona suohkan/kåfjord kommune Skjervøy kommune Nordreisa kommune Kvænangen kommune 2

206 SELSKAPSAVTALE NORD-TROMS REGIONRÅD DA (ajourført ) 1 FIRMA/DELTAKENDE KOMMUNER Selskapets firma er Nord-Troms Regionråd DA (NTRR). Nord-Troms Regionråd DA (NTRR) er et samarbeidsorgan mellom: Lyngen kommune, 9060 Lyngseidet; Storfjord kommune, 9046 Oteren; Gaivuona suohkan/kåfjord kommune, 9070 Olderdalen; Skjervøy kommune, 9180 Skjervøy; Nordreisa kommune, 9080 Storslett; Kvænangen kommune, 9090 Burfjord. Samarbeidet i regionrådet skal skje etter denne selskapsavtalen. I tillegg er det utarbeidet en samarbeidsavtale som mer i detalj beskriver samarbeidets innhold, samarbeidsmåte, konflikthåndtering mm. 2 FORMÅL Nord-Troms Regionråd skal være et politisk og administrativt samarbeidsorgan som arbeider med saker av felles interesse mellom kommunene og som fremmer regionens interesser i fylkes- og rikssammenheng. Hovedmålsetting: REGIONRÅDET SKAL FUNGERE SOM ET SAMLENDE ORGAN, OG JOBBE AKTIVT FOR GODE RAMMEBETINGELSER FOR UTVIKLING AV NORD- TROMS-REGIONEN Dette kan bl.a. skje ved å: samordne eksisterende interkommunale samarbeidsforetak under felles politisk styre, utvikle eksisterende samarbeidsforetak som egne resultatområder, utvikle nye samarbeidsområder i tråd med eiernes ønsker, ivareta eiernes interesser m.h.t. - samordnet strategisk næringsplanlegging, - regional samordnet planlegging innenfor kommunikasjon, helse/sosial, skole o.s.v., - samordnet kulturutvikling, - samordnet pedagogisk utviklings- og servicetilbud, NÆRINGSHAGER, ET NETTVERK FOR UTVIKLING OG VEKST Nord-Troms Regionråd DA, Hovedveien 2, 9151 Storslett. Tlf Fax E-post: regionrad@halti.no

207 - samarbeid om felles stillinger og/eller tiltak innenfor ansvarsområder hvor dette kan medvirke til mer effektiv offentlig service. - regionalt samarbeid i samferdselssaker. - andre saker av felles interesse. 3 ORGANISERING NTRR består av et representantskap og et hovedstyre. Regionrådet har møte når begge organ tiltrer i plenum, og kalles da rådsforsamling. Deltakerne utøver sin myndighet i selskapet gjennom representantskapet. Representantskapet er selskapets øverste myndighet. Det består av 18 medlemmer, med 3 representanter fra hver av de samarbeidende kommuner. Medlemmene velges av og blant de enkelte kommunestyrer for hver kommunevalgperiode, ordinært første gang i Det skal også oppnevnes vararepresentanter til representantskapet, primært i rekkefølge, for de tre medlemmene. Vararepresentantene skal være medlemmer av de enkelte kommunestyrer. Representantskapet konstituerer seg selv og velger leder og nestleder for 2 år om gangen, ordinært første gang i NTRR skal ha et hovedstyre bestående av de seks ordførerne. Varaordførerne skal være ordførernes vararepresentanter til hovedstyret. Hovedstyret velger selv styreleder og nestleder for 2 år om gangen, ordinært første gang i Styreledervervet innebærer funksjon som rådsordfører. Hovedstyret forbereder saker som skal opp i regionråd/representantskap, og har ansvar for å realisere de delmål som er vedtatt av NTRR's årsmøte. I tillegg har hovedstyret ansvar for selskapets daglige drift. Hovedstyret kan oppnevne underutvalg til å ta seg av særskilte saker eller virksomheter/- områder, herunder oppnevning av felles regionale driftsstyre(r) som sammensettes ut fra politiske, faglige og regionale kriterier. Representantskapet skal avholde årsmøte innen utgangen av mai. Ellers avholdes møter når representantskapslederen bestemmer det, eller når minst en av de deltakende kommuner, styret, revisor eller minst 1/3 av representantskapets medlemmer krever det. NÆRINGSHAGER, ET NETTVERK FOR UTVIKLING OG VEKST Nord-Troms Regionråd DA, Hovedveien 2, 9151 Storslett. Tlf Fax E-post: regionrad@halti.no

208 Alle vedtak treffes med allminnelig flertall. Hver representant har 1 stemme. For voteringer i plenum må et flertall av regionrådets 24 medlemmer være til stede før regionrådet er beslutningsdyktig. I hovedstyret må minst styreleder eller nestleder og 3 styremedlemmer være tilstede før organet er beslutningsdyktig. Ellers gjelder vanlige kommunale valg- og stemmeregler innen regionrådets virksomhet. Regler for in-habilitet følger av bestemmelsene i forvaltningslovens kap. 2. Kommunelovens 40 nr 3 gjelder tilsvarende. Dersom samtlige representanter fra en kommune er uenige i forslag til vedtak, får disse mulighet til å fremme saka for eget kommunestyre. Administrasjonssjefene i de deltakende kommuner innkalles til regionrådsmøtene, med møteog talerett. Rådsordføreren kan også innkalle andre til møter i regionrådet og hovedstyret. 4 REGIONRÅDETS STYRING AV DEN SAMLEDE REGIONALE VIRKSOMHET Det interkommunale samarbeidet består av mange organer hvor kommunenes og regionrådets innflytelse er varierende, men som etterhvert kan innarbeides i et helhetlig regionalt system. Intensjonen med denne avtalen er at NTRR etterhvert skal bli tillagt avgjørelsesmyndighet på nærmere angitte områder. NTRR har et hovedansvar for å ivareta kommunenes engasjement på det regionale plan, og sørge for en samordnet og effektiv ledelse av denne for å nå de mål som regionrådet fastsetter. I denne sammenhengen tilligger det NTRR å: fortløpende vurdere organiseringen, beslutningsstrukturen og ansvarsfordelingen mellom ulike regionale virksomheter. legge opp et system for årsmeldinger, planer, regnskap og budsjetter mm som gir grunnlag for vurdering av kommunale tilskudd til virksomheter som inngår i den regionale budsjettering. fordele de økonomiske rammer til de respektive virksomheter og aktiviteter. NTRR's oppfølging gjennom året skjer ved at hovedstyret holdes ajour gjennom styreprotokollene for de ulike virksomheter, og ved at minst en av ordførerne er representert i de respektive styrer. NÆRINGSHAGER, ET NETTVERK FOR UTVIKLING OG VEKST Nord-Troms Regionråd DA, Hovedveien 2, 9151 Storslett. Tlf Fax E-post: regionrad@halti.no

209 5 REGIONRÅDETS INTERNE VIRKSOMHET Regionrådet vil i prinsippet måtte ta seg av alle regionale saker som ikke er lagt til andre regionale organer - herunder samferdselssaker, delegerte forvaltningssaker, felles høringsuttalelser m.v. Forøvrig fastsettes det ingen faste regler for hvilke saker som kan/skal behandles av regionrådet eller dets organer, utover det som er pålagt etter lover, forskrifter, selskapsavtale mm. Rådsordføreren innkaller til regionrådsmøte med 4 ukers varsel og til styremøte med 14 dagers varsel. Lederen i representantskapet innkaller til representantskapsmøte med 4 ukers varsel. Kopi av innkalling til møter i regionråd, representantskap og styre sendes administrasjonssjefene og pressen. Det føres møteprotokoll for disse 3 organene som sendes de samme instanser som nevnt foran. Det skal utarbeides årsmelding som sendes til de deltakende kommuner. 6 KOMMUNENES INNSKUDDSPLIKT, ANSVAR OG TILSKUDD TIL DRIFT Hver deltakerkommune eier like stor andel av selskapet, og hver kommune skyter inn kr tilsammen kr Eierne hefter utad i forhold til sin eierandel, som utgjør 1/6 av selskapets kapitalinnskudd. Eiernes ansvar for selskapets lånegjeld fordeles i forhold til sin eierandel. Resultatområdenes økonomiske rammer og ansvar framgår av egne vedtekter og budsjett. Kommunenes tilskudd til drift av NTRR fordeles på kommunene etter nærmere avtale mellom kommunene. Tilskuddets størrelse baseres på NTRR's budsjett som skal vedtas innen hvert år. Budsjettet er ikke endelig før deltakernes budsjetter er behandlet i h.h.t. kommunelovens 45 nr 4. NÆRINGSHAGER, ET NETTVERK FOR UTVIKLING OG VEKST Nord-Troms Regionråd DA, Hovedveien 2, 9151 Storslett. Tlf Fax E-post: regionrad@halti.no

210 NTRR kan i tillegg vedta handlingsbudsjett som omhandler enkelttiltak og prosjekter. Disse finansieres særskilt og etter vedtak i representantskap/hovedstyre. Hver kommune dekker møte- og reiseutgifter for sine representanter. 7 SELSKAPETS SIGNATURRETT/LÅNEOPPTAK/FOND M.M. Styreleder og ett styremedlem har signaturrett i fellesskap. Styreleder og daglig leder tildeles prokura. Selskapet kan ta opp lån. Selskapets samlede låneopptak kan ikke overskride kr Selskapet har regnskapsplikt etter regnskapsloven. Representantskapet kan treffe vedtak om oppbygging av interne fond på nærmere bestemte vilkår. Selskapet kan ikke stille garanti eller pantsette sine eiendeler til sikkerhet for andres økonomiske forpliktelser. 8 SEKRETARIAT NTRR skal ha et sekretariat med permanent bemanning. Selskapet skal ha hovedkontor i Nordreisa kommune. Hovedstyret skal være ansettende myndighet for daglig leder og øvrig personell, etter vedtak om hjemmel for slik(e) stilling(er) av fast eller midlertidig karakter i representantskapet. Sekretariatet skal foruten å ta hånd om ordinære sekretariatsoppgaver for NTRR, også foreta utredninger og administrere prosjekter i tråd med NTRR's intensjoner og beslutninger. Sekretariatet skal i den utstrekning NTRR finner det tjenlig, også fungere som sekretariat for permanente og midlertidige interkommunale organer og utvalg som arbeider innen NTRR's virkefelt. NÆRINGSHAGER, ET NETTVERK FOR UTVIKLING OG VEKST Nord-Troms Regionråd DA, Hovedveien 2, 9151 Storslett. Tlf Fax E-post: regionrad@halti.no

211 9 IKRAFTTREDEN/UTVIDELSE/UTTREDELSE/OPPLØSNING Denne avtale trer i kraft når den er godkjent av de seks kommunestyrer, senest Representantskapet kan med 2/3 flertall vedta opptak av nye eiere i NTRR. Vedtak om opptak av nye eiere skal legges fram for de nåværende eierkommuner til avgjørelse, hvor minst 2/3 av eierkommunene stemmer for slikt opptak. Den enkelte kommune kan si opp sitt deltakerforhold i NTRR med ett års skriftlig varsel, med uttreden fra det nærmest påfølgende årsskifte. Det vises forøvrig til bestemmelsene i kommunelovens 27. Oppløsning av selskapet eller deler av det kan skje etter at representantskapet har fattet vedtak om dette med minimum 2/3 flertall. Vedtak om oppløsning av hele eller deler av selskapet skal legges fram for eierkommunene til avgjørelse, hvor minst 2/3 av eierkommunene stemmer for slik oppløsning. Endring av selskapsavtalen som gjelder selskapets firma, angivelse av deltakere, formål, plassering av hovedkontor, antall styremedlemmer, innskuddsplikt og plikt til andre ytelser, eierandel, ansvarsdel, antall medlemmer av representantskapet og hvor mange medlemmer den enkelte deltaker oppnevner samt annet som etter lov skal fastsettes i selskapsavtalen, skal vedtas av kommunestyrene. Andre endringer i selskapsavtalen krever minst 2/3 flertall i representantskapet. Det vises forøvrig til utfyllende bestemmelser om disse forhold i samarbeidsavtalen. Denne selskapsavtalen gjelder for et interkommunalt ansvarlig selskap med delt ansvar (DA), og er å anse som en interkommunal avtale etter kommunelovens 27. Selskapsloven gjelder for selskapet. Forøvrig gjelder kommunelovens bestemmelser for selskapets virksomhet, herunder også andre lover, forskrifter mm som regulerer offentlig virksomhet, så langt de passer. Nord-Troms Lyngen kommune Skjervøy kommune Storfjord kommune Gaivuotna-Kåfjord kommune Nordreisa kommune Kvænangen kommune NÆRINGSHAGER, ET NETTVERK FOR UTVIKLING OG VEKST Nord-Troms Regionråd DA, Hovedveien 2, 9151 Storslett. Tlf Fax E-post: regionrad@halti.no

212 GÁIVUONA SUOHKAN KÅFJORD KOMMUNE KAIVUONON KOMUUNI Arkivsaksnr.: 2015/ Arkiv: 050 Saksbehandler: Karin Karlsen Dato: Saksfremlegg Utvalgssak Utvalgsnavn Møtedato 67/17 Formannskap Høringssvar - ny forskrift om tilskudd til utleieboliger Vedlegg 1 Høring - ny forskrift om tilskudd til utleieboliger fra Husbanken 2 Forslag til ny forskrift Rådmannens innstilling: 1. Kåfjord kommune tilrår at ordlyden i 1 Formålet med tilskuddet, første setning, endres til «Tilskuddet skal bidra til flere egnede utleieboliger for personer som har problemer med å komme inn på boligmarkedet. 2. Kåfjord kommune tilrår at 9 får følgende ordlyd; «Utmåling av tilskudd skjer som en fast prosentandel av de godkjente prosjektkostnadene, opp et til tak. Departementet fastsetter prosentsatsen og et tak for godkjente kostnader. Saksopplysninger: Kommunal- og moderniseringsdepartementet har sendt ut ny forskrift om tilskudd til utleieboliger fra Husbanken på høring, med høringsfrist Vurdering: Kommunal og moderniseringsdepartementet foreslår å endre modell for beregning av tilskudd til utleieboliger fra Husbanken. Departementet har utredet to ulike beregningsmodeller, som begge vil bidra til å målerette og effektivisere tilskuddsordningen. Departementet foreslår også forlenget nedskrivningstid for tilskuddet og bedre kontrollrutiner, samt at en del av de bestemmelsene som i dag står i Husbankens retningslinjer og veileder for tilskuddet, flyttes inn i forskriften. Endringsforslag

213 Departementet foreslår å fjerne «ungdom» fra formålsformuleringa, jf. 1. Argumentasjon for dette er at unge vanskeligstilte selvsagt skal få hjelp, men «ungdom» ikke skal være en egen målgruppe. 9 kriterier for utmåling har departementet utredet to alternativer, enten en beregningsmodell med faste satser (slik som tilskudd til studentboliger) eller en beregningsmodell med tilskudd som en fast prosentdel av kostnadene i prosjektene opp til et tak (slik som investeringstilskudd til omsorgsboliger og sykehjemsplasser) Kort om de to modellene Tilskudd til studentboliger tildeles ved et fast tilskudd pr hybelenhet. Det gis kr pr hybelenhet i de største byene med høyskoler og universitet, og kr i landet forøvrig. Det er videre satt øvre godkjente kostnadsrammer for prosjektene på henholdsvis kr og kr. Husbanken skal godkjenne prosjektene før de får

214 tilskudd. Å utforme tilskudd til utleieboliger etter denne modellen, vil kreve at satsene måtte tilpasses kostnadsnivået for å skaffe utleieboliger. I dag gis det i gjennomsnitt kr i tilskudd pr utleiebolig, men tilskuddet varierer betydelig. Investeringstilskuddet utmåles som en fast prosentandel av maksimalt godkjente anleggskostnader. Tilskuddet dekker 45 pst. av godkjente anleggskostnader per omsorgsbolig, og 55 pst. per sykehjemsplass opp til et tak. Taket for anleggskostnaden per boenhet i omsorgsbolig og sykehjem er kroner i pressområder. Maksimale tilskuddssatser til en omsorgsbolig i pressområder er kroner og for en sykehjemsplass kroner. I landet for øvrig er maksimalt godkjente anleggskostnader pr. boenhet kroner. De maksimale tilskuddssatsene er kroner for en omsorgsbolig og kroner for en sykehjemsplass. Hvis denne modellen skulle benyttes for tilskudd til utleieboliger, måtte den prosentvise dekningen av kostnader nedjusteres. De siste årene har kostnadsdekningen for utleieboliger vært på i gjennomsnitt 25% av godkjente anleggskostnader, mens den for omsorgsboliger er 45%. I vurderingen av de to modellene til bruk for tilskudd til utleieboliger, bygger departementet på følgende kriterier for en god tilskuddsordning: kostnadseffektivitet likebehandling godt styringsverktøy forutsigbarhet og enkelt for mottaker enklest mulig å administrere. Tilskudd med faste satser (studentboligmodellen) kan ha best skår på kriteriet "kostnadseffektivitet". Begrunnelsen er at modellen stimulerer til å holde kostnadene nede siden tilskuddssatsen er den samme. Modell med prosentvis dekning av kostnadene (investeringstilskuddsmodellen) gir ikke de samme insentivene til å redusere kostnadene. Begge modellene får god uttelling på kriteriet "likebehandling" og "godt styringsverktøy". Tilskudd med faste satser vil også få noe høyere skår på kriteriet "forutsigbarhet", siden tilskuddssatsen er ett beløp. Begge de alternative modellene vil skåre godt på kriteriet "enklest mulig å administrere". Imidlertid vil standardiseringen innebære mindre fleksibilitet sammenlignet med dagens situasjon. Ingen av de to modellene vil gi fullstendig sikkerhet for hvor mange boliger som vil komme ut av tilskuddsordningen. Dette vil også variere med behovet for utleieboliger og etterspørselen etter tilskuddet. Begge modellene vil gjøre det enkelt å justere satser. Departementet mener at det er gode argumenter for begge modeller. Rådmannens tilrådning 1 Formålet med tilskuddet Rådmannen tilrår at begrepet «vanskeligstilte» ikke brukes. Dette virker stigmatiserende for denne gruppa mennesker som har problemer nok med å komme inn på boligmarkedet. Behovet for ytterligere stigmatisering er ikke tilstede, da en skrive om setningen til f.-eks «problemer med å komme inn på boligmarkedet». Vurdering av modell 1 og 2: Rådmannen tilrår at modell 2 brukes, da prisene for byggekostnadene er de samme for f-eks Kåfjord og Tromsø. I modell 1 ville Kåfjord kommune fått kr i tilskudd, mens Tromsø ville fått kr i tilskudd (med dagens tilskudd). Tilskuddstildelinga tar ikke hensyn til de reelle byggekostandene, men være «fast» pr bolig.

215 Tar en prosentvis utmåling av byggekostnadene (modell 2) vil en få tilskuddsberegninga etter de faktiske utgiftene til bygging. I høringsdokumentet tilkjennegir departementet at prosentsatsen for tilskuddsandelen kan settes til f.eks 25 % av kostnadene.

216 Høringsnotat Dato: 12. september 2017 Høringsnotat ny forskrift for tilskudd til utleieboliger fra Husbanken Bolig- og bygningsavdelingen Dato: 12. september 2017 Saksnr: 16/4517 Høringsfrist: 12. november Innledning og bakgrunn Tilskudd til utleieboliger gis til kommuner og andre aktører som skaffer utleieboliger til vanskeligstilte på boligmarkedet. Det kan gis tilskudd til kjøp, ombygging og oppføring av utleieboliger. I 2016 ble det gitt tilsagn om tilskudd for mill. kr, og det omfattet i underkant av utleieboliger. Ordningen administreres av Husbanken, og boligene skal disponeres av kommunene. Kommunal- og moderniseringsdepartementet har utredet tiltak for å målrette og effektivisere tilskuddet. Tiltakene skal føre til flere kommunalt disponerte utleieboliger, samtidig som det skal tas hensyn til at boligene kommunen disponerer er egnede for målgruppen. Et internt utredningsarbeid og en nylig ferdigstilt evaluering av de boligsosiale virkemidlene, har gitt grunnlag for å fornye forskriften. I dette notatet foreslår departementet blant annet å endre modell for beregning av tilskudd. Vi har utredet to ulike beregningsmodeller, som begge vil bidra til å målrette og effektivisere tilskuddsordningen. Begge modellene presenteres i høringsnotatet, slik at høringsinstansene kan gi synspunkter på begge. Departementet foreslår også forlenget nedskrivningstid for tilskuddet og bedre kontrollrutiner.

217 Departementet foreslår videre å lage en helt ny forskrift, der en del av de bestemmelsene som i dag står i Husbankens retningslinjer og veileder for tilskuddet, flyttes inn i forskriften. Vi mener at dette gir et tydeligere og mer oversiktlig regelverk for brukerne av ordningen. De vil med den nye forskriften kunne finne alle de viktigste reglene i ett og samme dokument. Forskriftsutkastet er bygget opp etter mal fra Direktoratet for Økonomiforvaltnings veileder for tilskuddsregelverk. 2. Gjeldende regler Gjeldende forskrift er kortfattet. Den har en beskrivelse av formålet med tilskuddsordningen, regler om tildelingskriterier og en svært generell angivelse av at midlene skal fordeles ut fra "bolig- og bygningspolitiske prioriteringer gitt av departementet". Forskriften har en regel om at tilskuddet kan kreves tilbake dersom det brukes i strid med forutsetningene, og til slutt en hjemmel for Husbanken til å gi nærmere retningslinjer. Flere bestemmelser som etter sitt innhold hører hjemme i forskrift, står nå i retningslinjer og veileder gitt av Husbanken. 3. Nærmere om forslagene 3.1 Formålet med tilskuddet, jf. 1 Departementet foreslår å fjerne "ungdom" fra formålsformuleringen. Unge vanskeligstilte skal selvsagt få hjelp, men "ungdom" skal ikke være en egen målgruppe. 3.2 Valg av beregningsmodell, jf. 9 Kriterier for utmåling Dagens beregningsmodell tar utgangspunkt i økonomien i prosjektet, nærmere spesifisert som prosjektkostnader minus forventede inntekter over nedskrivingsperioden (20 år). Forventede inntekter er definert som den neddiskonterte verdien av husleieinntekter fratrukket kostnader til forvaltning, drift og vedlikehold (FDV) og tomgang. Husbanken setter selv diskonteringsfaktoren, kalt avkastningsraten. Avkastningsraten er en funksjon av etterspørselen etter tilskudd, rentenivået og ønsket antall boliger innenfor ordningen. I tillegg inkluderes forventet salgspris på boligen etter 20 år. Modellen kan oppfattes som kompleks for brukerne, og det foreslås å forenkle modellen for utmåling av tilskuddet. Omlegging av beregningsmodell blir også anbefalt i Vista Analyses nylig ferdigstilte evaluering av de boligsosiale virkemidlene. Departementet har utredet to alternativer, enten en beregningsmodell med faste satser (slik som tilskudd til studentboliger) eller en beregningsmodell med tilskudd som en fast prosentandel av kostnadene i prosjektene opp til et tak (slik som investeringstilskudd til omsorgsboliger og sykehjemsplasser). Høringsinstansene inviteres til å gi innspill på begge modeller. Kort om de to modellene Tilskudd til studentboliger tildeles ved et fast tilskudd pr hybelenhet. Det gis kr pr hybelenhet i de største byene med høyskoler og universitet, og kr i landet forøvrig. Det er videre satt øvre godkjente kostnadsrammer for prosjektene på henholdsvis kr og kr. Husbanken skal godkjenne prosjektene før de får Side 2

218 tilskudd. Å utforme tilskudd til utleieboliger etter denne modellen, vil kreve at satsene måtte tilpasses kostnadsnivået for å skaffe utleieboliger. I dag gis det i gjennomsnitt kr i tilskudd pr utleiebolig, men tilskuddet varierer betydelig. Investeringstilskuddet utmåles som en fast prosentandel av maksimalt godkjente anleggskostnader. Tilskuddet dekker 45 pst. av godkjente anleggskostnader per omsorgsbolig, og 55 pst. per sykehjemsplass opp til et tak. Taket for anleggskostnaden per boenhet i omsorgsbolig og sykehjem er kroner i pressområder. Maksimale tilskuddssatser til en omsorgsbolig i pressområder er kroner og for en sykehjemsplass kroner. I landet for øvrig er maksimalt godkjente anleggskostnader pr. boenhet kroner. De maksimale tilskuddssatsene er kroner for en omsorgsbolig og kroner for en sykehjemsplass. Hvis denne modellen skulle benyttes for tilskudd til utleieboliger, måtte den prosentvise dekningen av kostnader nedjusteres. De siste årene har kostnadsdekningen for utleieboliger vært på i gjennomsnitt 25% av godkjente anleggskostnader, mens den for omsorgsboliger er 45%. I vurderingen av de to modellene til bruk for tilskudd til utleieboliger, bygger departementet på følgende kriterier for en god tilskuddsordning: kostnadseffektivitet likebehandling godt styringsverktøy forutsigbarhet og enkelt for mottaker enklest mulig å administrere. Tilskudd med faste satser (studentboligmodellen) kan ha best skår på kriteriet "kostnadseffektivitet". Begrunnelsen er at modellen stimulerer til å holde kostnadene nede siden tilskuddssatsen er den samme. Modell med prosentvis dekning av kostnadene (investeringstilskuddsmodellen) gir ikke de samme insentivene til å redusere kostnadene. Begge modellene får god uttelling på kriteriet "likebehandling" og "godt styringsverktøy". Tilskudd med faste satser vil også få noe høyere skår på kriteriet "forutsigbarhet", siden tilskuddssatsen er ett beløp. Begge de alternative modellene vil skåre godt på kriteriet "enklest mulig å administrere". Imidlertid vil standardiseringen innebære mindre fleksibilitet sammenlignet med dagens situasjon. Ingen av de to modellene vil gi fullstendig sikkerhet for hvor mange boliger som vil komme ut av tilskuddsordningen. Dette vil også variere med behovet for utleieboliger og etterspørselen etter tilskuddet. Begge modellene vil gjøre det enkelt å justere satser. Departementet mener at det er gode argumenter for begge modeller. Vi inviterer derfor til å gi synspunkter på begge alternativer. Departementet presenterer her to regneeksempler på hvordan modeller for utmåling kan se ut. Eksempel 1 gjelder studentboligmodellen, mens eksempel 2 er som investeringstilskudd. Regneeksempel 1. Modell med faste satser I dette eksemplet er satsene lagt på et tilskuddsnivå som i dag, som er en gjennomsnittlig utmåling på 25 % av forventede kostnader i prosjektene (i praksis varierer tilskuddet i dag Side 3

219 fra 1 prosent til 42 prosent). Satsene er gjengitt i tabellen og ville gitt om lag det samme antallet utleieboliger pr år som i dag. Regneeksempel for tilskuddssatser i kroner innenfor modell med faste satser. Område Oslo Andre presskommuner Øvrige kommuner Tilskudd per bolig Tillegg per kvm over Tallgrunnlaget viser at i Oslo ville den faste satsen bli kr, mens satsen reduseres for soner med lavere kostnadsnivå. I dette eksemplet er det laget tre geografiske soner basert på kommunegruppene i bostøtteordningen. Departementet foreslår videre at det gis et fast tillegg pr kvadratmeter over 20 fordi kostnadene øker med antall kvadratmeter. Det vil forhindre at det lønner seg å kun skaffe små boliger. Vi foreslår også at det settes et tak for øvre kostnadsramme for prosjektene, som i tilskudd til studentboliger. Utelater vi f. eks. den dyreste fjerdedelen av dagens kostnader i prosjektene, vil det gi et tak på hhv kroner i Oslo, kroner i andre presskommuner og kroner i øvrige kommuner. Tilskudd kan gis til forskjellige typer prosjekter. Prosjekter kan få tilskudd både til kjøp, oppføring og ombygging. Imidlertid gjaldt i overkant av 80 % av prosjektene i 2015 og 2016 kjøp. Departementet vil vurdere å lage høyere satser for tilskudd til andre formål enn kjøp i det videre arbeidet. Hvis det ikke er ønskelig med geografisk differensiering, kunne man utforme tilskuddet som en fast sum per bolig uansett kommune. Det ville gitt en gjennomsnittlig utmåling på kroner pr bolig basert på dagens tallgrunnlag, hvis man holder tillegg for areal utenfor. Det er en enklere, men mindre treffsikker modell, og ville gi større forskjellsbehandling mellom kommuner. Regneeksempel 2. Modell med prosentvis utmåling Tallmaterialet departementet har gått igjennom, viser at gjennomsnittlig tilskuddsandel i dag er 25 %. Denne satsen kunne være et utgangspunkt for en modell med prosentvis tilskuddsberegning. Det må i tillegg settes et tak for kostnader som regnes med i tilskuddstildelingen. Her kunne man f. eks. velge et tak på kr for Oslo som i regneeksempel 1, og ha et lavere tak for øvrige områder. Tallene som er presentert her er å anse som regneeksempler. Departementet vil utforme de endelige satsene for 2018 i samarbeid med Husbanken. 3.3 Tilbakebetaling av tilskudd, jf. 10 Sikkerhet for tilbakebetalingskrav. Tilbakebetalingsplikt Det er behov for å endre reglene om tilbakebetaling i den gjeldende forskriften. I gjeldende forskrift heter det at Husbanken kan kreve tilbake tilskuddet, dersom Side 4

220 kommunen ikke overholder forutsetningene for tildelingen. I utkast til ny forskrift er dette endret til at tilskuddet skal betales tilbake dersom det ikke brukes i samsvar med kriteriene, og presisert at Husbanken skal følge opp dette. Husbanken fikk i tildelingsbrevet for 2017 i oppdrag å oppdatere sin veileder på dette punktet, og har allerede gjort dette. Generelt er kontroll med bruken av midlene skjerpet, og det er tatt inn mer detaljerte regler om kontroll i forskriften. I dagens retningslinjer fremgår det følgende: "Husbanken skal kunne hente inn og kontrollere opplysninger som brukes i forbindelse med tildeling og etterfølgende rapportering. Kommunene skal rapportere årlig på bruk av utleieboliger. For utleieboliger som ikke eies av kommuner foretas det stikkprøvekontroll. Husbanken kan kreve stikkprøvekontroll i hele avskrivningsperioden". I Husbankens veileder fremgår det at kommunen skal rapportere på alle boliger som har mottatt tilskudd. Dette gjelder både boliger kommunen selv eier, og boliger eid av private aktører som har tildelingsavtale med kommunen. Hvis boligene er solgt eller ikke blir benyttet til vanskeligstilte, skal kommunen rapportere og forklare avviket. Hvis kommunen ikke har tildelt boligene til vanskeligstilte, eller aktørene har brutt tildelingsavtalen, skal kommunen rapportere og forklare avviket. Husbanken kan utføre stikkprøvekontroller i boliger eid av private aktører. Dette kan skje ved befaringer og pålegg om rapportering. 3.4 Nedskrivningstiden for tilskuddet, jf. 11 Avskrivning Nedskrivingstiden skal sørge for at subsidiene blir i sektoren, og at boliger med tilskudd blir brukt til formålet over tid. Innenfor nedskrivingstiden må deler av tilskuddet tilbakebetales dersom boligen selges eller bruken endres. I dag er nedskrivningstiden 20 år. Departementet foreslår å øke nedskrivningstiden til 30 år. Bakgrunnen for forslaget er at en utleiebolig vil kunne ha levetid i 30 år. Lengre nedskrivingstid skal medføre at boligen blir brukt til vanskeligstilte personer lenger. 30 års nedskrivningstid tilsvarer avskrivningsperioden for investeringstilskuddet til omsorgsboliger og sykehjemsplasser. Departementet foreslår å avskrive tilskuddet med lik faktor pr år, dvs. 1/30, for at dette vil gi et enklere og mer oversiktlig system for avskrivning enn en avskrivning som ikke har samme avskrivningsfaktor pr år. Forutsetningen for at lengre nedskrivningstid skal ha effekt, er at oppfølging og kontroll er god. Nye kontrollrutiner for tilskuddet er nylig innført, jf. punkt Økonomiske og administrative konsekvenser Forslagene vil ikke gi direkte budsjettkonsekvenser. Kommunene vil spare ressurser ved å få en enklere modell å forholde seg til, og ordningen blir mer målrettet. Tilskuddet vil effektiviseres slik at det kan fremskaffes flere utleieboliger. Forenklingen av tilskuddsutmålingen forventes å gi noen administrative besparelser i Husbanken. Forslagene om skjerpet kontroll og lengre avskrivningsperiode vil medføre noe høyere administrative kostnader i kommunene og Husbanken fordi perioden der det kreves oppfølging av den enkelte bolig vil øke. Avtalene med kommunene må forlenges med 10 Side 5

221 år for å sikre at tilskuddet brukes i tråd med forskriften. Økningen i de administrative kostnadene anses som moderate for kommunene og Husbanken. 5. Utkast til ny forskrift Se eget vedlegg. Side 6

222 5. Forslag til ny forskrift Utkast til ny forskrift om tilskudd til utleieboliger fra Husbanken Hjemmel: Fastsatt av Kommunal- og moderniseringsdepartementet med hjemmel i lov 29. mai 2009 nr. 30 om Husbanken 1 og til oppfølging av Stortingets budsjettvedtak. 1 Formålet med tilskuddet Tilskuddet skal bidra til flere egnede utleieboliger for vanskeligstilte på boligmarkedet. En bolig er egnet når den har tilfredsstillende standard, er funksjonell for brukeren og ligger på et sted som er bra for den som skal bo der. Med vanskeligstilte på boligmarkedet menes personer og familier som ikke har mulighet til å skaffe seg eller opprettholde et tilfredsstillende boforhold på egenhånd. 2 Hvordan Husbanken skal prioritere Husbanken skal fordele tilskuddsmidlene ut fra den enkelte kommunes behov. Kommuner med størst boligsosiale utfordringer og prosjekter som gir boliger i gode bomiljøer for vanskeligstilte husstander med barn og unge, skal prioriteres. Departementet kan gi ytterligere føringer for tildeling av tilskudd. 3 Hvem kan få tilskudd Husbanken kan gi tilskudd til kommuner. Kommunene må dokumentere at prosjektene bidrar til flere egnede kommunalt disponerte utleieboliger og en mer formålstjenlig boligmasse. Husbanken kan gi tilskudd til andre aktører som har til formål å leie ut boliger til vanskeligstilte. Vilkårene for slik tildeling er at eieren a) inngår avtale med kommunen eller et statlig helseforetak om at disse skal ha eksklusiv rett til å tildele boligene til sine boligsøkere i minst 30 år. b) tinglyser en klausul på eiendommen om at boligene kun kan leies ut til vanskeligstilte på boligmarkedet og om tildelingsretten nevnt i bokstav a. c) inngår samarbeidsavtale med kommunen eller et statlig helseforetak som regulerer det løpende samarbeidet og forvaltningen av boligene. d) dokumenterer at selskapet har til formål å eie, forvalte og leie ut boliger. 4 Hva kan det gis tilskudd til Tilskudd kan gis til a) å oppføre boliger

223 b) å kjøpe boliger, inkludert kostnader til å utbedre boligene slik at de blir egnet til formålet c) å bygge om andre bygg til boliger, herunder eventuelle kostnader til kjøp av slike bygg. Det skal ikke gis tilskudd til vedlikehold eller rehabilitering ut over det som følger av første ledd. Utleieboligene skal være egnet for målgruppen. Det innebærer blant annet at de skal være funksjonelle og ha tilfredsstillende standard. Utleieboligene bør spres i vanlige og gode bomiljøer, i tråd med prinsippene om normalisering og integrering. Samlokaliserte boliger må ikke få et institusjonsliknende preg. Samlokaliserte boliger skal spres i vanlige og gode bomiljøer, i tråd med prinsippene om normalisering og integrering. 5 Krav til søknaden En søknad skal inneholde opplysninger om a) søkerens navn, adresse, organisasjonsnummer og hvem som er kontaktperson b) målgruppe (bostedsløse, økonomisk vanskeligstilte, enslige mindreårige flyktninger, personer med nedsatt funksjonsevne, herunder som følge av problemer knyttet til psykisk helse og rus) d) betegnelsen på eiendommen e) prosjektopplysninger (prosjektkostnader inkludert fellesgjeld, antallet boenheter og samlet bruksareal). 6 Krav til dokumentasjon En søknad om tilskudd til oppføring skal ha følgende vedlegg a) beskrivelse av tiltaket med tegninger og situasjonskart b) kostnadsoverslag, anbud og/eller kjøpekontrakt c) eventuell takst over tomt og eksisterende bygningsmasse. En søknad om tilskudd til kjøp og utbedring skal ha følgende vedlegg a) kjøpekontrakt b) takst c) beskrivelse av eventuell utbedring med kostnadsoverslag og/eller anbud. En søknad om tilskudd til ombygging skal ha følgende vedlegg a) kostnadsoverslag, anbud og/eller kjøpekontrakt b) beskrivelse av arbeidet c) tegninger før og etter arbeidet.

224 En søker som nevnt i 3 annet ledd må i tillegg vedlegge a) tildelingsavtale med kommunen eller et statlig helseforetak b) samarbeidsavtale med kommunen eller et statlig helseforetak c) forhåndstakst (ved oppføring/ombygging) d) driftsbudsjett e) firmaattest som viser at selskapet har til formål å eie, forvalte og leie ut boliger til vanskeligstilte. 7 Kontroll av opplysninger Husbanken skal kontrollere at tildelingskriteriene i 3 og 4 og eventuelle vilkår i tilskuddsvedtaket er oppfylt. Husbanken kan be om ytterligere opplysninger og innhente opplysninger fra andre myndigheter. 8 Søknadsbehandlingen Husbanken avgjør i enkeltvedtak søknadene etter en vurdering av opplysningene i søknadene opp mot tildelingskriteriene i 3 og 4. Husbanken skal legge størst vekt på hvor godt tiltaket er egnet til å nå formålet med tilskuddsordningen, men også prosjektøkonomien og prosjektgjennomføringen skal vektlegges. 9 Kriterier for utmåling Utmåling av tilskudd skjer ved enten alternativ 1) etter faste satser gitt av departementet. Satsene avhenger blant annet av antall boliger i prosjektet, geografisk plassering og størrelsen på boligene. eller alternativ 2) som en fast prosentandel av de godkjente prosjektkostnadene, opp til et tak. Departementet fastsetter prosentsatsen og et tak for godkjente kostnader. 10 Sikkerhet for tilbakebetalingskrav. Tilbakebetalingsplikt Husbanken skal kreve at tilskuddsmottakere som nevnt i 3 annet ledd, stiller første prioritets pant i eiendommen til sikkerhet for eventuelle krav på tilbakebetaling. Husbanken skal kreve at tilskuddet betales tilbake dersom det ikke brukes i samsvar med kriteriene i denne forskriften eller vilkårene i tilskuddsvedtaket. 11 Avskrivning Tilskuddet avskrives over 30 år med 3,3 prosent per fullført år fra utbetalingsdato. 12 Rapportering og stikkprøvekontroller

225 Kommunene skal hvert år rapportere til Husbanken på hvordan de boligene som har fått tilskudd er blitt brukt. Husbanken skal foreta stikkprøvekontroller for å kontrollere at tilskuddsmottakerne har brukt tilskuddet som forutsatt i vedtaket. 13 Retningslinjer Husbanken kan gi nærmere retningslinjer om krav til søknaden, dokumentasjon og sikkerhet etter 5, 6 og Ikrafttredelse Forskriften trer i kraft 1. januar Samtidig oppheves forskrift 23. februar 2011 nr. 192 om tilskudd til utleieboliger fra Husbanken.

226 GÁIVUONA SUOHKAN KÅFJORD KOMMUNE KAIVUONON KOMUUNI Arkivsaksnr.: 2015/ Arkiv: M12 Saksbehandler: Stine Pedersen Dato: Saksfremlegg Utvalgssak Utvalgsnavn Møtedato 68/17 Formannskap Kåfjord kommunestyre Hovedplan for vann - Gaivuona suohkan Kåfjord kommune Kaivuonon komuuni Henvisning til lovverk: Drikkevannsforskriften (2004, rev 2017) Plan- og bygningsloven (2008) Vannressursloven (2001) Folkehelseloven (2012) Forurensingsloven (1983) Standard abonnementsvilkår, administrative og tekniske bestemmelser vedtatt i K-sak 26/11 Forskrift for vann og avløpsgebyrer i Gaivuona suohkan Kåfjord kommune Kaivuonon komuuni, vedtatt i K-sak 23/17 Beredskapsplan for vann Gaivuona suohkan Kåfjord kommune Kaivuonon komuuni (2016) Vedlegg 1 Høringsinstanser 2 Kart 3 Nedslagsfelt 4 Vannmengder 5 Hovedplan for vann - Gaivuona suohkan Kåfjord kommune Kaivuonon komuuni Rådmannens innstilling: Hovedplan for vann - Gaivuona suohkan Kåfjord kommune Kaivuonon komuuni legges ut til offentlig ettersyn (6 uker) fra

227 Saksopplysninger: Hovedplan vannforsyning ble vedtatt av Kåfjord kommunestyre i 1992, og utgikk i 2000 etter en revisjon i Ny «Hovedplan vannforsyning Kåfjord kommune» har vært utarbeidet ved flere anledninger, siste utkast i november Ingen av disse utkastene er ikke blitt politisk vedtatt. Hovedplan for vann er hjemlet i Plan og bygningsloven og skal være en del av planverktøyet for Kåfjord. Planen vil være styrende for fremtidig planlegging, investeringer og drift av de kommunale vannverkene, og for politiske beslutninger vedrørende vannforsyningssektoren. Plandokumentet er utarbeidet av Stine Pedersen, Kåfjord kommune, v/ Drifts- og utviklingsavdelingen som bacheloroppgave våren 2017, UiT Norges arktiske universitet, campus Narvik. Veileder: Jostein Starbo, høgskolelærer VA-teknikk Planen skal trygge all kommunal leveranse av drikkevann, samt synliggjøre de utfordringer som kommunen står overfor. Prioriteringer må dermed synliggjøres og fastsettes. Planen skal bidra til optimal gevinst for både kommunen som vannverkseier og abonnentene som forbrukere. Det forventes at vannverkene skal kunne effektiviseres, samt planlegges og driftes på en mer økonomisk og samfunnsmessig måte. Målsettingen er at planen skal vedtas av Kåfjord kommunestyre i løpet av høsten 2017, slik at krav og forventede pålegg skal innfris. Den fremtidige driften av vannforsyningen blir mer forutsigbar, noe som forventes å gi bedre ressursbruk og mer effektiv drift. Med en politisk forankring av planen, vil også fremtidige kapitalbudsjett gi rom for handlefrihet. Men ikke minst; Abonnentene i Kåfjord skal kunne være sikre på at den varen de får levert holder alle kvalitetskrav til hygienisk trygt drikkevann, sikker levering og nok mengde og trykk. Handlingsplanen viser at Kåfjord kommune står overfor store investeringer i planperioden; nærmere 30 millioner kroner. Prioriteringer er sett ut fra behov og erfaringer /utfordringer på ledningsnettet, samt risiko- og sårbarhetsanalyser i kommunens beredskapsplan med tilhørende tiltaksplaner. For å kunne nå målene for kommunens drikkevannsforsyning vil dette medføre økte investeringer på vannkapitlet. Dette er kostnader som får direkte innvirkning for den enkelte abonnent, og kommunen må se på strategi og muligheter for å holde avgiftsnivået på et akseptabelt nivå. En investering i drikkevann må ansees som et viktig og samfunnstjenlig formål, selv om det omdømmemessig er sårbart. For å gi abonnenter forståelse for kommunens politiske ledelse - og administrasjonens prioriteringer, forutsetter dette åpenhet om planlagte investeringer og informasjon/høringer ut til innbyggerne. Krav gitt av tilsynsmyndigheter, informasjon ved uønskede hendelser og oppdaterte opplysninger på hjemmeside og sosiale media vil også trolig avhjelpe mot negativt omdømme og motstand vedrørende kommunale avgifter. Tiltakene er tenkt finansiert ved kommunale avgifter, tilskudd (RUP-midler) fra Fylkeskommunen og låneopptak. Med bakgrunn i kommunens nåværende økonomiske situasjon og store investeringer på andre områder, bl.a helse og omsorg, må kritikaliteten på noen av tiltakene vurderes og kanskje flyttes frem til neste planperiode, etter Likevel tas disse tiltakene med i nåværende plan, for å synliggjøre fremtidige utfordringer og oppgaver som på sikt vil tvinge seg frem. Planen vil også åpne for nye utredninger og oppgaver med fokus på de fremtidige kommunale avgiftene. En nøyaktigere avgiftsberegning må gjøres etter at avgiftsreduserende tiltak er vedtatt.

228 Vurdering: Oppsummert - Hovedplan for vann - Gaivuona suohkan Kåfjord kommune Kaivuonon komuuni er kommunens overordnede mål- og strategidokument for vannforsyningen - Mål for vannforsyningen i Kåfjord: 1. Hygienisk trygt drikkevann 2. Driftssikker vannlevering 3. Tilstrekkelig mengde og trykk - Planlagte investeringer i perioden: nærmere 30 millioner. Kostnadene er noe usikre, og utredninger må kvalitetssikres - Utfordringer i planperioden: 1. Lekkasjeprosent opp til 57 % 2. Gammelt ledningsnett 3. Lav utskiftingsfrekvens 4. Generasjonsskifte blant driftsoperatører (høy gjennomsnittsalder) - Plandokumentet inneholder status på alle de kommunale vannverkene. Kåfjord kommune har ikke kartlagt private vannverk eller enkle vannforsyningsanlegg. - Arealberegning av boliger/ avgiftsberegning må kartlegges - Uspesifisert vannforbruk må kartlegges Avgiftsberegning etter vedtatte investeringer må gjøres og kvalitetssikres, for å få mer nøyaktige beregninger. Hovedplan for vann - Gaivuona suohkan Kåfjord kommune Kaivuonon komuuni legges ut til offentlig ettersyn (6 uker) fra

229 Vedlegg VIII HOVEDRAPPORT - Høringsinstanser IHP1606 Stine Pedersen Hovedplan for vann Gáivuona suohkan Kåfjord kommune Kaivuonon komuuni Mattilsynet avd. Nordland, Troms og Finnmark, Strandgata 16, 8400 Sortland. Felles postmottak; Postboks 383, 2381 Brumunddal Fylkesmannen i Troms, Miljøvernavdeling, Postboks 6105, 9291 Tromsø Fylkesmannen i Troms, Kulturminnevern, Postboks 6105, 9291 Tromsø Statens vegvesen, Region Nord, Postboks 1403, 8012 Bodø Sámediggi Sametinget, Ávjovárgeaidnu 50, 9730 Karasjok/Kárášjohka NVE Region Nord, Kongensgate 14-18, 8514 Narvik Reinbeitedistriktene: 6. Skarfavagge: Ole Anders Utsi, Ádjetjohka, 9520 Kautokeino 7. Cohkolat ja Biertavárri: Johan Aslak Logje, Máttaluoppal, 9520 Kautokeino 24. Helligskogen: Anna Lisa Båhl, Galggo, 9143 Skibotn Nord Troms Brannvesen, v/ Brannsjefen, Rådhuset, Gárgu 8, 9161 Burfjord Kåfjord kommune: Internt Øvrige interessenter: Legges ut på Coop Olderdalen, Coop Birtavarre, Coop Manndalen, Kåfjord rådhus og kommunens hjemmeside til offentlig ettersyn 88 Stine Pedersen IHP 1606 Hovedoppgave Bachelor, juni 2017

230

231

232

233

234 Engenes krisevannkilde Ytre Kåfjord vannverk Olderdalen vannverk Nomedalen vannverk Tverrelva krisevannkilde Manndalen vannverk Indre Kåfjord vannverk Nuorjojohka krisevannkilde

235

236

237

238

239

240 Gáivuona suohkan Kåfjord kommune Kaivuonon komuuni Hovedplan for vann

241 Innhold 1 Hovedplan for vann Gáivuona suohkan Kåfjord kommune Kaivuonon komuuni Generelt Plandokumentet Rammebetingelser Drikkevannsforskriften Øvrig lovverk Situasjonsbeskrivelse Status og utfordringer Personell VVA Vannkilder og vannbehandling Ytre Kåfjord vannverk Olderdalen vannverk Nomedalen vannverk Indre Kåfjord vannverk Manndalen vannverk Vannkvalitet Sårbare abonnenter/ vannkrevende abonnenter Pumpestasjoner og høydebasseng Framtidig behov Brannvann Oversikt over private vannverk som forsyner mer enn 2 husstander Mål for vannforsyningen Hygienisk trygt drikkevann Driftssikker vannlevering Tilstrekkelig mengde og trykk Avvik mellom mål og tilstand Avvik hygienisk trygt drikkevann Avvik driftssikker vannlevering Avvik tilstrekkelig mengde og trykk Strategi for å oppnå mål Hygienisk trygt drikkevann Driftssikker vannlevering Tilstrekkelig mengde og trykk Tiltaksplan Innledning

242 1.7.2 Administrative tiltak Drifts- og vedlikeholdstiltak Plantiltak Investeringstiltak Handlingsplan Økonomi Gebyrgrunnlag Gebyrberegning Gebyrutvikling i planperioden

243 1 Hovedplan for vann Gáivuona suohkan Kåfjord kommune Kaivuonon komuuni 1.1 Generelt Hovedplan vannforsyning ble vedtatt av Kåfjord kommunestyre i 1992, og utgikk i 2000 etter en revisjon i Ny «Hovedplan vannforsyning Kåfjord kommune» har vært utarbeidet ved flere anledninger, siste utkast i november Ingen av disse utkastene er ikke blitt politisk vedtatt. Hovedplan for vann er hjemlet i Plan og bygningsloven og skal være en del av planverktøyet for Kåfjord. Planen vil være styrende for fremtidig planlegging, investeringer og drift av de kommunale vannverkene, og for politiske beslutninger vedrørende vannforsyningssektoren. Plandokumentet er utarbeidet av Stine Pedersen, Kåfjord kommune v/ Drifts- og utviklingsavdelingen, som Bacheloroppgave våren 2017, UiT Norges arktiske universitet, campus Narvik. Veileder: Jostein Starbo, høgskolelærer VA-teknikk Plandokumentet Hovedplan for vann Gáivuona suohkan - Kåfjord kommune Kaivuonon komuuni består av plandokumentet med tilhørende vedlegg og kartverk, og gjelder for planperioden Planen forutsetter vedtak i Kåfjord kommunestyre. Gáivuona suohkan - Kåfjord kommune Kaivuonon komuuni omtales i planen også for «kommunen» eller «Kåfjord» 1.2 Rammebetingelser Drikkevannsforskriften Siste gjeldende versjon av forskrift skal legges til grunn for Hovedplan for vann Kåfjord, som det retningsgivende dokument for planen. Sist revidert med ikrafttreden (formål) Formålet med forskriften er å beskytte menneskers helse ved å stille krav om sikker levering av tilstrekkelige mengder helsemessig trygt drikkevann som er klart og uten fremtredende lukt, smak og farge. 1 Kilde: 4

244 1.2.2 Øvrig lovverk Vannressursloven (2001) 1. (formål) Denne lov har til formål å sikre en samfunnsmessig forsvarlig bruk og forvaltning av vassdrag og grunnvann. Vannforskriften (2007) 1. (formål) Formålet med denne forskriften er å gi rammer for fastsettelse av miljømål som skal sikre en mest mulig helhetlig beskyttelse og bærekraftig bruk av vannforekomstene. Forskriften skal sikre at det utarbeides og vedtas regionale forvaltningsplaner med tilhørende tiltaksprogrammer med sikte på å oppfylle miljømålene, og sørge for at det fremskaffes nødvendig kunnskapsgrunnlag for dette arbeidet. Folkehelseloven (2012) 1. Formål Formålet med denne loven er å bidra til en samfunnsutvikling som fremmer folkehelse, herunder utjevner sosiale helseforskjeller. Folkehelsearbeidet skal fremme befolkningens helse, trivsel, gode sosiale og miljømessige forhold og bidra til å forebygge psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse. Loven skal sikre at kommuner, fylkeskommuner og statlige helsemyndigheter setter i verk tiltak og samordner sin virksomhet i folkehelsearbeidet på en forsvarlig måte. Loven skal legge til rette for et langsiktig og systematisk folkehelsearbeid. Forurensingsloven (1983) 1. (lovens formål) Denne lov har til formål å verne det ytre miljø mot forurensning og å redusere eksisterende forurensning, å redusere mengden av avfall og å fremme en bedre behandling av avfall. Loven skal sikre en forsvarlig miljøkvalitet, slik at forurensninger og avfall ikke fører til helseskade, går ut over trivselen eller skader naturens evne til produksjon og selvfornyelse 5

245 Lokalt vedtatt: Standard abonnementsvilkår, administrative og tekniske bestemmelser, vedtatt K-sak 26/11, til enhver tid gjeldende. Forskrift for vann og avløpsgebyrer i Gáivuona suohkan - Kåfjord kommune Kaivuonon komuuni, vedtatt i K-sak 23/17 Beredskapsplan for vann Gáivuona suohkan Kåfjord kommune Kaivuonon komuuni (2016) Kommunal VA-norm (Norsk vann) Under arbeid, ferdigstilles 2017 Vedtatt kommuneplan og økonomiplan Andre: Kommuneloven, Plan- og bygningsloven, andre lover og forskrifter. 1.3 Situasjonsbeskrivelse Status og utfordringer Kåfjord er en langstrakt kommune, der hovedtyngden av bebyggelsen ligger langs hoved ferdselsåra gjennom kommunen, E6. I tillegg ligger det bebyggelse langs fylkesvegene opp Kåfjorddalen (FV333) og Manndalen/Kjerringdalen (FV331 og FV332). Dette medfører lange ledningsstrekk som gir utfordringer i forhold til drift og vedlikehold. Avstand fra inntaksdam til siste abonnent på ledningen kan være på flere kilometer. Vanntilsigsområdene er generelt store og i områder med vanskelig tilgjengelighet for tilsyn. Bilde 1 Vanntilsigsområde for vannverk i Kåfjord 6

246 1.3.1 Personell VVA Administrativ ledelse: VA-ingeniør er faglig leder og koordinerende for driftspersonell i Uteseksjonen. Ingeniøren er underlagt leder for Drifts- og utviklingsavdelingen og Rådmannen 2. Driftspersonell - Uteseksjonen: Består pr 2017 av 4 driftsoperatører, der 2 personer i hovedsak har ansvaret for vannforsyningsanleggene. Kommunens uteseksjon har et bredt ansvarsområde og i tillegg til vannforsyning har driftsoperatørene ansvar for totale avløpsanlegg (ledningsnett, renseanlegg, utslippsledninger), kommunale veger, veglys, havner og kaier, begravelser, parker/grøntanlegg og øvrige kommunaltekniske anlegg. Arbeidsmiljølovens krav om å separere ren og uren sone på grunn av hygiene og smittefare 3, gjør at vann- og avløpsarbeiderne har adskilt oppmøtested, og er i tillegg ulikt uniformert for å synliggjøre kommunens fokus på dette. Uteseksjonen skal imidlertid jobbe sammen som et helhetlig team og på felles beredskapsvakt, og kompetansen for alle de kommunaltekniske anleggene må derfor overføres mellom de ansatte. Uteseksjonens oppmøtested for vann og kommunens rørlager er plassert i senter av kommunen, Birtavarre. Dette med tanke på responstid ved akutte hendelser. Kommunen benytter også lokale entreprenører og bistand fra nabokommuner ved kritiske situasjoner. Rørlageret og utstyr skal holdes komplett og i stand til enhver tid, i henhold til internkontroll for de kommunale vannverkene 4. Kommunen står over for et generasjonsskifte for driftsoperatører i uteseksjonen i løpet av få år, og må ha fokus på fremtidig rekruttering og videreformidling av kunnskap om de kommunale vannverkene. Deler av ledningsnettet er gammelt, og utskiftningsfrekvensen er svært lav. Det er registrert ledninger med alder på rundt 70 år (fra etterkrigstiden). Kommunen har pr våren 2017 ingen vedtatt VA-norm, og rørmaterialet varierer mellom eternitt, PVC, PE og eldre, udefinerte plastrør. Våren 2017 fikk kommunen SD-overvåkning på alle de 4 godkjenningspliktige vannverkene (med foreløpig unntak av Nomedalen vannverk). Kommunen benytter GISLINE VA 5 som digitalt kartverk, og samarbeider med bl. a Nordreisa kommune på dette. Ledningskartverket må oppdateres og rettes for feil. 2 Beredskapsplan for vann Gáivuona suohkan Kåfjord kommune Kaivuonon komuuni, organisasjonskart (2016) 3 Arbeidsmiljøloven, 4-1 Generelle krav til arbeidsmiljøet 4 Internkontroll for kommunale vannverk i Gáivuona suohkan Kåfjord kommune Kaivuonon komuuni 5 Gisline VA 7

247 1.3.2 Vannkilder og vannbehandling Kommunen eier 5 vannverk som forsyner følgende bygder: Djupvik/ Nordmannvik (1. Ytre Kåfjord vannverk) Olderdalen (2. Olderdalen vannverk) Nomedalen/ Bukta (3. Nomedalen vannverk) Birtavarre (4. Indre Kåfjord vannverk) Manndalen/ Kjerringdalen (5. Manndalen vannverk) Nummerering av vannverkene henviser til merking av vannprøver til laboratoriet. Totalt får ca. 75 % av innbyggere i Kåfjord vann fra kommunalt vannverk 6. I beregningene legges gjennomsnittlig personer pr husstand i Norge pr 2016: 2,19 7 til grunn, for å kunne sammenligne med de øvrige Nord Troms kommunene. For Kåfjord er dette tallet oppgitt til 2,21 for samme år. Rent praktisk gir ikke denne differansen stort avvik. Bilde 2 Møllelva Indre Kåfjord vannverk. Foto: Stine Pedersen 6 KOMTEK-rapport av , antall abonnenter 7 Gjennomsnittlig personer pr husstand i Norge pr 2016: 2,19 8

248 Ytre Kåfjord vannverk YKVV År Beskrivelse: Hovedkilde Kippeldalselva, overflatevann, kote 162 Forsyningsområde Vika i Nordmannvik - Spåkenes Vanntilsigsområde Kippeldalen (areal: 13,5 km²) Etablert 1984 Inntaksrør i steindemning, lagt i pukkfilter Krisevannskilde 1988 Sandforelva, Engenes. Urenset, mobilt nødkloranlegg Behandlingsanlegg 2010 UV-behandling, parallelle linjer, Prominent 3x300z Leverandør Unik Filtersystem AS Hygieniske barrierer 1: Inngjerdet inntak, pukkfilter (8-22), magasin med plansil, skilting/merking i vanntilsigsområde, vannprøveresultater over tid, internkontroll 2: Forfilter (2, mekanisk og manuelt), UV-behandling, nødklorering, SD-overvåking (IPJ), luftstyrte stengeventiler, PLS Nødstrøm 2010 Type: Himoensa 6,2 kw (19,5 A) Beredskapsplan 2016 Rev Internkontroll 2011 Rev Ant. abonnenter x 2,19 = 202 pe Sårbare abonnenter Fiskemottak, fiskeforedling, melkeproduksjon Status 2010 Godkjent Leveranse (m³) Qmdl ,06 l/s Qmaks døgn ,59 l/s Qmaks time ,17 l/s Alder/kvalitet nett 9 Fra 1941 til d.d. Klausulering Lekkasje % 57 Tabell 1 Status Ytre Kåfjord vannverk Inntaket i Ytre Kåfjord består av oppdemming med stedlige steiner. Rørene er i ettertid lagt i pukkfilter. Bygningen på bildet er øverste magasin, der vannet filtreres gjennom plansil, før det når UV-behandlingsanlegget 1,5 km lengre nede i dalen. Forsyningsledning: PVC225 (1470 m) Fordelingsledning: PVC (750 m) Hovedledning: PVC160, PE (8450 m) Lav utskiftingsfrekvens Nei Bilde 3 Kippeldalselva. Foto: Stine Pedersen 8 KOSTRA-rapportering Stipulert 9 Vurderinger kommunale vannverk Kåfjord kommune (Statkraft Grøner, 2002) 9

249 Olderdalen vannverk OVV År Beskrivelse: Hovedkilde Olderdalselva, overflatevann, kote 76 Forsyningsområde Doronelva - Soleng Vanntilsigsområde Vinterdalen (areal: 56 km²) Etablert 1980 Inntaksrør i steindemning, lagt i pukkfilter Krisevannskilde Ingen Behandlingsanlegg 2007 UV-behandling, 2 parallelle linjer, Prominent 3x300z Leverandør KM. Dahl AS, Bardu Hygieniske barrierer 1: Inngjerdet inntak, pukkfilter (8-22), skilting/merking i vanntilsigsområde, vannprøveresultater over tid, internkontroll 2: Forfilter (2, mekanisk og manuelt), UV-behandling, nødklorering, SD-overvåking (IPJ), luftstyrte stengeventiler, PLS Nødstrøm 2007 Type: MASE MPL 10A 230 V 3fase, 10kW Beredskapsplan 2016 Rev 2017 Internkontroll 2011 Rev An. abonnenter x 2,19= 318 pe Sårbare abonnenter Skole, barnehage, serveringssted Status 2008 Godkjent Leveranse (m³) Qmdl ,30 l/s Qmaks døgn ,94 l/s Qmaks time ,89 l/s Alder/ kvalitet nett 11 Fra 1941 til d.d. Klausulering 2010 Ja Lekkasje % 53 Tabell 2 Status Olderdalen vannverk Forsyningsledning: PVC250 (2000 m), PVC200 (350 m) Hovedledning: PVC , PE Lav utskiftingsfrekvens Vinterdalen/ Olderdalen er det eneste vanntilsigsområdet i Kåfjord som er klausulert etter krav fra Mattilsynet, gitt i Drikkevannsforskriften. Klausuleringen er som følge av aktiviteter i dalen, bl.a. snøscooterløype og turløyper. Bilde 4 Vinterdalen, foto: Stine Pedersen 10 KOSTRA-rapportering Avlest på vannmåler 11 Vurderinger kommunale vannverk Kåfjord kommune (Statkraft Grøner, 2002) 10

250 Nomedalen vannverk NVV År Beskrivelse: Hovedkilde Nomedalselva, overflatevann, kote 50 Forsyningsområde Nomedalen nord Vanntilsigsområde Nomedalen (areal: 18 km²) Etablert 1970 Ukjent Krisevannskilde Ingen Behandlingsanlegg Ingen Hygieniske barrierer ingen Betongkum med Ø110 PE- slange lagt i pukkfilter i elv. Mulighet for avstenging og rengjøring Nødstrøm Ingen Beredskapsplan 2016 Rev 2017 Internkontroll 2011 Rev Ant. abonnenter x 2,19= 13 pe Sårbare abonnenter Serveringssted Status Ikke godkjent Leveranse (m³) Ingen registreringer Alder/kvalitet nett 12 Antas å være 1-2 PEH PN4 PN10 (900 m) Klausulering Nei Lekkasje % Ukjent Tabell 3 Status Nomedalen vannverk Bilde 5 Nomedalen vannverk 2002, foto: Stine Pedersen Bildet viser inntaksarrangement i Nomedalselva, før denne ble utbedret i GUP-tank i elva, med sil direkte på tanken. Kommunen opplevde problemer hver vår med at flommen tok med seg silen, og tanken fyltes med slam og grus. I dag er inntakskummen av betong med inntaksledning lagt i pukk, ut i elva. 12 Vurderinger kommunale vannverk Kåfjord kommune (Statkraft Grøner, 2002) 11

251 Indre Kåfjord vannverk IKVV År Beskrivelse: Hovedkilde Møllelva, kote 105 Forsyningsområde Langnes Kåfjorddalen Vanntilsigsområde Trollvikdalen (areal: 1,5 km²) Etablert 2012 Sil i betongkum i betongdam med pukkfilter Krisevannskilde 1989 Nuorjojohka/Kobbelva. Urenset, mobilt nødkloranlegg Behandlingsanlegg 2012 UV-behandling, 2 parallelle linjer, Trojan Swift sc B06 Leverandør Klasvoll maskin AS, Nordreisa Hygieniske barrierer 1: Inngjerdet inntak, pukkfilter (8-22), skilting/merking i vanntilsigsområde, vannprøveresultater over tid, internkontroll 2: Forfilter, UV-behandling, nødklorering, SD-overvåking (IPJ), luftstyrte stengeventiler, PLS. Høydebasseng Bjørkholt Nødstrøm 2012 Type: Stamford Unipower visa P21-AB-ATS 230V Beredskapsplan 2016 Rev 2017 Internkontroll 2011 Rev Ant. abonnenter x 2,19 = 596 pe Sårbare abonnenter Sykehjem, aktivitetssenter, skole, barnehage Status 2012 Godkjent Leveranse (m³) Qmdl ,43 l/s Qmaks døgn ,65 l/s Qmaks time ,30 l/s Alder/kvalitet nett 14 Fra 1941 til d.d. Klausulering Nei Lekkasje % 54 Tabell 4 Status Indre Kåfjord vannverk Vannbehandlingsanlegg, Indre Kåfjord vannverk. Etablert 2012, entreprenør Klasvoll Maskin AS, Nordreisa Forsyningsledning: PVC200 Fordelingsledning: PVC , PE 110. Lav utskiftingsfrekvens Bilde 6 Foto: Stine Pedersen 13 KOSTRA-rapportering Avlest på vannmåler 14 Vurderinger kommunale vannverk Kåfjord kommune (Statkraft Grøner, 2002) 12

252 Manndalen vannverk MVV År Beskrivelse: Hovedkilde Kjerringdalselva, kote125 Forsyningsområde Kjerringdalen, Fossen, Løkvoll, Samuelsberg, Øvermyra/Storvoll Vanntilsigsområde Kjerringdalen (areal: 11,3 km²) Etablert 2006 Betongdemning i elva, grovt pukkfilter over inntaksrør Krisevannskilde Tverrelva. Stasjonær nødkloranlegg Behandlingsanlegg 2007 UV-behandling, 2 parallelle linjer, Prominent 3x300z Leverandør Unik Filtersystem AS, Bergen Hygieniske barrierer 1: Inngjerdet inntak, pukkfilter (8-22), skilting/merking i vanntilsigsområde, vannprøveresultater over tid, internkontroll 2: Forfilter (2, mekanisk og manuelt), UV-behandling, nødklorering, SD-overvåking (IPJ), luftstyrte stengeventiler, PLS Nødstrøm 2007 Type: Cummins Power Generation 8,8 kw Beredskapsplan 2016 Rev 2017 Internkontroll 2011 Rev Ant. abonnenter x 2,19 = 460 pe Sårbare abonnenter Skole, barnehager, serveringsteder, fiskemottak Status 2007 Godkjent Leveranse (m³) Qmdl ,15 l/s Qmaks døgn ,22 l/s Qmaks time ,22 l/s Alder/kvalitet nett 16 Fra 1967 til d.d. Klausulering Nei Lekkasje % 46 Tabell 5 Status Manndalen vannverk Inntaksarrangement, Kjerringdalselva. Etablert 2006, entreprenør Cocks Maskinstasjon AS, Birtavarre Forsyningsledning: PVC225 Fordelingsledning: PVC (7700m) Lav utskiftingsfrekvens Bilde 7 Foto: Stine Pedersen 15 KOSTRA-rapportering Avlest på vannmåler 16 Vurderinger kommunale vannverk Kåfjord kommune (Statkraft Grøner, 2002) 13

253 1.3.8 Vannkvalitet Drikkevannskvaliteten fra de kommunale vannverkene er generelt god, og avvik forekommer relativt sjelden. Kommunen har gode råvannskilder med lite humus og farge, sett bort i fra smelteperioder og perioder med mye nedbør. Dette bekreftes av vannprøvetakingsprogrammet. Unntaket er Nomedalen vannverk, der det ikke er etablert noen form for vannbehandling og råvannet leveres direkte frem til forbruker. Kåfjord kommune utfører en vannprøvetakingsplan i henhold til Drikkevannsforskriften og etter ROS-analyse i samarbeid med Mattilsynet i 2009 og i ROS-analysen ble basert på prosjektrapport «Analysebehov for helseskadelige stoffer i drikkevann», (Asplan Viak, 2005). Prøvetakingsplanen gjelder for alle kommunale vannverk. Vannprøvene analyseres av Tos Lab AS, Tromsø, og prøveresultatene oversendes til Kåfjord kommune og Mattilsynet. I tillegg registreres vannkvaliteten i Mapgraph 17 fortløpende, et system Kåfjord kommune har benyttet seg av siden Rentvann Behandlingsanlegg Nettvann Varierende prøvested Råvann Urenset Intervall 12 analyser/år 4 analyser/år Parameter Pr mnd.: kimtall, 22 grader koliforme turbiditet farge Pr 4 mnd.: kimtall, 22 grader koliforme turbiditet farge + pr 4 mnd.: E. coli intestinale enterokokker konduktivitet Clostridium perfringens Ph-målere på de fleste anleggene, men tas likevel kvartalsvis for å få det inn på Mapgraph + årlig: aluminium jern mangan kopper E. coli intestinale enterokokker konduktivitet Clostridium perfringens Ph-målere på de fleste anleggene, men tas likevel kvartalsvis for å få resultatene registrert inn i Mapgraph. Tabell 6 Vannprøveprogram for Kåfjord 17 Ekstern lisens for registrering og grafisk fremstilling av vannprøveresultater 14

254 Fra Mapgraph hentes vannprøveresultatene årlig, for rapporteringer inn til MATS og Vannverksregisteret (Vreg). Bilde 8 Mapgraph - Grafisk fremstilling av prøveresultater, eksempel Bilde 10 viser eksempel på en grafisk fremstilling av drikkevannskvalitet fra Indre Kåfjord vannverk etter at UV-behandlingsanlegget i Trollvik (Møllelva) åpnet i november Eksemplet viser endringene i vannkvalitet, og innkjøringsproblemer i starten av 2013 vises tydelig på vannkvaliteten/ grafene. Slike grafiske fremstillinger gjøres for alle kommunens vannverk Sårbare abonnenter/ vannkrevende abonnenter Ytre Kåfjord vannverk Olderdalen vannverk Nomedalen vannverk Indre Kåfjord vannverk Manndalen vannverk Tabell 7 Sårbare abonnenter Akva-Ren AS, Slottet gård, Artic-Lyngen sjøcamp, Lyngen Lodge, Lyngmo sjøbuer, Djupvik fiskemottak, Djupvik/Nordmannvik S-lag, Grendehuset, bønder og øvrig næringsliv Olderdalen skole/ SFO, Olderdalen barnehage, Tannlege, Håkon gjestehus, Dittis kiosk, Lyngenfjord blomster og frisør, Lyngenfjord begravelsesbyrå, Bjørklid fergerederi, Coop (dagligvare), Mekonomen, Vianor (bensinstasjon), Kultursenteret, Mottaket, Husfliden, bønder og øvrig næringsliv Siam catering Kåfjord Helsesenter, Kåfjord legekontor, Kåfjord vekst, Indre Kåfjord barne- og ungdomsskole, Trollvik skole/ SFO, Birtavarre barnehage, Joker (dagligvare), Coop Prix/Byggmix, High North Adventures AS, Husfliden, Røde Kors (Frivilligsentralen), bønder og øvrig næringsliv Marielund omsorgssenter, Manndalen skole/ SFO, Fossen barnehage, Samisk barnehage, Joker (dagligvare), Coop (dagligvare), Husfliden, Paula frisør, Gaisi frisør, Løkvollstranda camping, Manndalen sjøbuer, Sjøbukafeen DA, Senter for Nordlige folk, Riddu, Fiskemottak, Marti Nordnes DA (tunneldrift pr 2017), bønder og øvrig næringsliv 15

255 Pumpestasjoner og høydebasseng Pumpestasjoner Høydebasseng Beskrivelse Antall Beskrivelse m³ pumper 1. Ytre Kåfjord vannverk Djupvik pumpestasjon, 2-0 nedgravd stasjon, type Flygt. 2. Olderdalen Nomedalen Indre Kåfjord vannverk Bjørkholt (2012) Xylem Solution 3 Bjørkholt (2012) Vatek 550 Skattvoll (2012) Xylem Solution 3 5. Manndalen vannverk Grenevegen (2009) Xylem Solution 2-0 Tabell 8 Pumpestasjoner og høydebasseng Framtidig behov Vannbehovet kategoriseres inn i tre hovedgrupper; Husholdning, næring (målt forbruk) samt annet uspesifisert forbruk/ lekkasjer. Beregning av forbruk for fastboende gjøres ut fra Mattilsynets nøkkeltall for vannforbruk etter følgende formel: Beregning forventet forbruk for fastboende: 200 l x 365 x pe/1000 = m³/år. Stipulert uspesifisert vannforbruk/ lekkasjetall i Kåfjord har vært rapportert inn til KOSTRA på 30 % 18. I følge Folkehelseinstituttet er det ikke uvanlig med en lekkasjeprosent opp til 50 % 19. Avlesninger på vannbehandlingsanleggene viser imidlertid reelle tall for vannforbruk ut av behandlingsanleggene og avvik mellom avlest forbruk og forventet forbruk ut fra antall abonnenter, næringsliv og annet, viser at uspesifisert forbruk/lekkasjeprosenten er betydelig høyere enn de antatte 30 % som kommunen har stipulert i sine rapporteringer. Opptil 57 % for Ytre Kåfjord. Tallene vil kunne kvalitetssikres ytterligere for 2017 på grunn av etablert SDovervåkning. Dette bekrefter de antakelser administrasjonen har hatt over tid på at det kan være foretatt ulovlige tilkoblinger til kommunalt nett. I tillegg bidrar lekkasjer, dårlig kvalitet på private stikkledninger, manglende oversikt over eldre kommunale ledninger samt årlige utspylinger på vannledningsnettet til det høye uspesifiserte vannforbruket. For å få et mer korrekt bilde, må det gjøres flere beregninger og kartlegging av reelt forbruk. Det er ingen avleste mengder for Nomedalen vannverk, men det er ingen grunn til å anta at lekkasjeprosenten er mindre enn for de øvrige vannverkene, anleggets beskaffenhet tatt i betraktning. Kåfjord kommune vil jobbe systematisk mot et lavere lekkasjetall. 18 KOSTRA-rapportering

256 Framskriving av folketall i kommunen viser negativ utvikling i befolkningen frem mot I fremtidig dimensjonering av vannbehov er det ikke uvanlig å dimensjonere etter 4 personer pr. husstand. Befolkningsnedgangen tatt i betraktning, velges det i stedet å ha større fokus på nærings- og annet vannforbruk i dimensjoneringen. Det er dermed lagt opp til en buffer på det totale vannbehovet. Ut fra dette er det gjort følgende dimensjoneringer 20 : Nåværende situasjon: 1. YKVV 2. OVV 3. NVV 4. IKVV 5. MVV Antall [pe] Forbruk, Q 22 [m³/år]: Beregnet forbruk inkl. «annet» Totalt vannforbruk 2016, avlest på måler [m³/år] Avvik [m³] Beregnet svinn/lekkasje [%] Fremtidig: Befolknings-framskriving (SSB: -8 % i 2040) Forbruk, Q 24 [m³/år]: Fremtidig forbruk inkl «annet» Totalt fremtidig vannforbruk Fremtidig lekkasjemål: Vannmålere: Antall vannmålere pr Tabell 9 Fremtidig vannbehov og lekkasjeberegninger Antall vannmålere hos private abonnenter er pr : 37 Innrapportert forbruk på disse er samlet 6337 m³/2016. I presisert Forskrift for kommunale vann- og avløpsgebyrer i Gáivuona suohkan Kåfjord kommune Kaivuonon komuuni (vedtatt k-sak 23/17) heter det at alle næringsbygg eller boliger med flere leiligheter skal installere vannmålere. Dette vil være et ledd i å kartlegge forbruket på næringseiendommer, i tillegg til at det har en økonomisk konsekvens for abonnenten. Kommunen skal ha fremtidig fokus på tetting av lekkasjer, og har i sin beredskapsplan og hovedplan lagt opp til systematisk lekkasjesøk for hele ledningsnettet på alle vannverk. Målsettingen er å kartlegge og få ned det totale uspesifiserte vannforbruket og samtidig ivareta muligheten for en god samfunns- og næringsutvikling i bygdene. Ved å få kontroll på næringsforbruk, uregistrerte påkoblinger, lekkasjer og annet uspesifisert 20 Vedlegg 4 Vannmengdeberegninger 21 Antall abonnenter registrert pr vannverk i KOMTEK x 2,19 innbyggere = [pe] Beregnet forbruk etter Mattilsynets nøkkeltall, inkludert «annet forbruk» KOMTEK-rapport Antall vannmålere

257 vannforbruk, vil en kunne kartlegge tiltakene og gjøre de nødvendige prioriteringene. Så langt tyder beregningene på at de største utfordringene er på Ytre Kåfjord vannverk, der forbruket synes å være høyt i forhold til antall abonnenter. Imidlertid har vannverket to vannkrevende abonnenter; Slottet gård (drift med gjennomsnittlig 15 melkekyr 26 over vinteren, samt sesongproduksjon av fiskeforedling). Akva-Ren AS (ensilasje og marine biprodukter). Vannforbruket for et fjøs med produserende melkekyr kan stipuleres til ca. 150 liter/døgnet*antall kyr 27, noe som utgjør 2,25 mᵌ/døgn. I tillegg kommer foredling og produksjon av fiskeprodukter. Som utgangspunkt legges til grunn produksjon av hvitfisk som krever en vannmengde på 8,2 mᵌ/ tonn råvare og 12,9 mᵌ/ tonn ferdigvare i produksjonsperioden. I tillegg kommer vannforbruk til rengjøring og vasking 28. Akva-Ren AS opplyser et gjennomsnittlig døgnforbruk på 20 mᵌ (varierer mellom mᵌ/døgn gjennom året) Opplysninger gitt av Mari Kiil, Slottet gård pr tlf DeLaval: Melkekyr og vanninntak 28 Rapport LNR NIVA Desinfeksjon av inntaksvann til fiskeforedlingsindustrien 29 Opplysninger gitt av Driftsleder Arild Karlsen pr tlf

258 Brannvann Dimensjoneringsgrunnlag: Boligområder: 20 l/s, sentrums- og næringsområder: 50 l/s 30 Brannområder Behov Status 1. Ytre Kåfjord vannverk 20 l/s Brannvannsbehovet dekkes av sjøvann og/eller tankbil, bebyggelse i hovedsak langs E6. Vannverket er ikke dimensjonert til å levere slokkevann over lang tid grunnet liten kapasitet på ledningen (Spåkenes PE75/63) Brannobjekt - 2. Olderdalen vannverk 50 l/s Brannvannsbehovet dekkes delvis av vann fra kommunalt nett, tankbil, Olderdalselva eller sjøvann der bebyggelsen ligger langs E6. Vannverket har tilstrekkelig kapasitet. Brannobjekt Skole, barnehage, Rådhus 3. Nomedalen vannverk 20 l/s Brannvannsbehovet dekkes av sjøvann, Nomedalselva og/eller tankbil, bebyggelse i hovedsak langs E6. Vannverket er ikke dimensjonert til å levere slokkevann. Brannobjekt - 4. Indre Kåfjord vannverk 50 l/s Brannvannsbehovet dekkes delvis av vann fra kommunalt nett, tankbil, nærliggende elver eller sjøvann der bebyggelsen ligger langs E6. Vannverket har ikke kapasitet til å levere slokkevann fra Skattvoll og opp Kåfjorddalen grunnet et uspesifisert vannforbruk/ lekkasjer samt dimensjon på vannledningen. Alternative kilder må sees på. Brannobjekt Sykehjem, Isfjelltunnelen, Skardalstunnelen, skoler, barnehage 5. Manndalen vannverk 50 l/s Brannvannsbehovet dekkes delvis av vann fra kommunalt nett, tankbil/ tankvogn, Manndalselva eller sjøvann der bebyggelsen ligger langs E6. Vannverket har ikke kapasitet til å levere slokkevann grunnet marginal kapasitet på ledningsnettet. Alternative kilder må sees på. Brannobjekt Skole, barnehager, omsorgsboliger Tabell 10 Brannvannstatus Hovedutvalg for miljø, drift og utvikling vedtok i sak 18/15 at det lokale brannmannskapet bør bestå av kommunalt ansatte driftsoperatører med inngående kjennskap til kommunens ledningsnett. Etter at Kåfjord Brannvesen gikk over til Nord Troms Brannvesen er vedtaket ikke gjennomført. Dette tas også opp i den overordnede beredskapsplanen for kommunens ressursliste. Rekruttering til brannkorpset ligger ikke til driftsavdelingens ansvarsområde. 30 TEK10 Veiledning «Preaksepterte ytelser» 19

259 Oversikt over private vannverk som forsyner mer enn 2 husstander Område Vannverk (etablert) Rensing J/N Antall boliger Nordmannvik (Vika) Privat enkeltvannforsyning (ukjent) N x Doronelva Soleng- Numedalen: Privat enkeltvannforsyning (ukjent) N x Storslett Privatanlegg (ukjent) N 4 Nomedalen sør Privatanlegg (ukjent) N 33 Nomedalen sør- Langnes Privat enkeltvannforsyning (ukjent) N x Rundberg Grunnvannsbrønn (2007?) N 5 Skardalen Privat enkeltvannforsyning (ukjent) ukjent 40 Indre Manndalen Privat enkeltvannforsyning (ukjent) N x (Storhaugen) Samuelsberg Nordnes Privat enkeltvannforsyning (ukjent) N x Tabell 11 Private vannverk i Kåfjord I tidligere utkast til hovedplan for vann er samlet antall private enkeltvannforsyningsanlegg er oppgitt til å utgjøre totalt 531 stk 31. Antall privathusholdninger totalt i Kåfjord er pr 2016: I kommunens avgiftsregister, KOMTEK, er det registrert 725 abonnentsavtaler pr 2017, noe som viser at antall private anlegg må være langt lavere. Differansen er 216, og abonnentlisten inkluderer også bedrifter og næringsbygg. Kommunen har ingen oversikt over status på private enkeltvannforsyningssystem, hverken inntak eller ledningsnett, utover dette. Flere boliger tilknyttet både private og kommunale anlegg er fraflyttet, jfr. nedgangen i folketall. 1.4 Mål for vannforsyningen Gáivuona suohkan - Kåfjord kommune Kaivuonon komuuni skal ha: 1. Hygienisk trygt drikkevann 2. Driftssikker vannlevering 3. Tilstrekkelig mengde og trykk Kommunen skal jobbe systematisk og målrettet for å nå disse målene, og har i K-sak 26/11 vedtatt til enhver tid gjeldende Standard abonnementsvilkår, tekniske og administrative bestemmelser. Drikkevannsforskriften er styrende for kommunens drikkevannsforsyning. 31 Vurdering kommunale vannverk Kåfjord kommune (2002) 32 Statistisk sentralbyrå: 28?fane=tabell&sort=nummer&tabell=

260 1.4.1 Hygienisk trygt drikkevann Alle de kommunale vannverkene skal levere hygienisk trygt drikkevann i henhold til kravene gitt i Drikkevannsforskriften, til enhver tid gjeldende. Siste ikrafttreden Driftssikker vannlevering Abonnenter skal oppleve at leveringssikkerheten på drikkevann skal være god 33 og vannverkene skal driftes effektivt; Beredskapsplanen skal oppdateres årlig. Internkontrollsystemet skal revideres årlig. Vakttelefonen skal bidra til kort responstid ved uønskede hendelser. Alle vannverk skal ha loggførte vannmålinger, UV-intensitet og leveranser på vannmengder (SD-anlegg levert av Ingeniør Paul Jørgensen - IPJ). Det skal gjennomføres systematisk lekkasjesøk på ledningsnettet. Ledningsbrudd skal repareres omgående i henhold til vedtatte beredskapsplan med tilhørende tiltakskort. Lengre stans i vannleveringen skal utløse utkjøring av nødvann eller innkobling av krisevann. Sanering av hovedledninger skal prioriteres i henhold til Hovedplan for vann. Ledningskartverket skal oppdateres digitalt hvert 4. år. Kommunalt rørlager skal holdes komplett til enhver tid. Driftsoperatører skal ha oppdatert kompetanse innenfor fagfeltet, og ha kontinuerlig fokus på HMS i sitt arbeide Tilstrekkelig mengde og trykk Regulerte boligområder med utbygget kommunal vannforsyning skal ha tilstrekkelig vannmengde og vanntrykk. Vanntrykk på kommunal vannledning skal være minimum 2 bar (20 mvs) eller maksimum 6 bar (60 mvs) 34. Lekkasjer som gir store utslag på vannleveransen skal repareres omgående, i henhold til vedtatte beredskapsplan for kommunale vannverk. 33 Beredskapsplan for vann Gáivuona suohkan Kåfjord kommune Kaivuonon komuuni (2016) 34 KS: Standard abonnementsvilkår, Administrative bestemmelser 2. utgave 1. opplag 2017, punkt

261 Kommunen skal tilstrebe tilstrekkelig slokkevannmengde i henhold til plan- og bygningsloven, der det er lagt til rette for dette. Innkobling av krisevannkilder til slokkevann skal kun utføres av kvalifisert personell, og her er et samarbeid med Nord-Troms Brannvesen avgjørende. Internopplæring av brannkonstabler forutsettes. Kommunens beredskapsplan og internkontroll skal følges. Område Målt trykk på UVanlegg Trykk målt på ledningsnett Ytre Kåfjord Vannverk 60 mvs Akva-Ren: 65 mvs Olderdalen vannverk 65 mvs Rådhuset: 65 mvs Nomedalen vannverk - Ledningsnett (Siam catering): 35 mvs Indre Kåfjord vannverk 90 mvs Pumpestasjon Bjørkholt: 80 mvs Manndalen vannverk 30 mvs Pumpestasjon Grenevegen: 70 mvs Tabell 13 Trykk på nettet 1.5 Avvik mellom mål og tilstand Avvik hygienisk trygt drikkevann Nomedalen vannverk har pr i dag ingen rensing av vannet. Urenset råvann leveres direkte til forbruker, og kommunen innfører jevnlig kokepåbud ved avvik på vannprøver. Dette er ikke optimalt, og kommunen må se på løsninger slik at kokepåbud unngås og abonnentene får drikkevann som er i henhold til krav gitt i lovverket. Det har vært tilfeller med forurenset vann på distribusjonsnettet som har medført kokepåbud, der også Mattilsynet er varslet. Kommunen fokuserer på gode rutiner for avvikshåndtering og internkontroll Avvik driftssikker vannlevering Kommunen opplever at leveransen av vann generelt er stabil og sikker etter at alle vanninntakene på de 4 store vannverkene har fått utført tiltak som forhindrer underkjøling og ising av inntakssiler. Internkontrollsystemet fungerer, men har årlig behov for revidering. Planlagte og akutte avstengninger varsles med SMS 35 til berørte abonnenter. Nomedalen vannverk: Issvelling, frostfare, bunnfrysing av elva. Dette medfører at vannleveransen stopper og gir luftproblematikk i ledningsnettet. Dårlige løsninger for utlufting gjør at dette arbeidet er tidkrevende og til stor ulempe for abonnentene. Fare for innsug av fremmedvann ved trykkløst ledningsnett gjelder på alle kommunale vannverk, all 35 UMS Unified Message System ASA - population alert system 22

262 den tid kommunen ikke har tilfredsstillende data på eksisterende private stikkledninger og eventuelle lekkasjer Avvik tilstrekkelig mengde og trykk Kommunen opplever avvik på mengde og trykk på Ytre Kåfjord -, Indre Kåfjord - og Manndalen vannverk. Grunnet små dimensjoner på ledningsnettet og lange ledningsstrekk, vil samtidighet på ledningsnettet ha tidvis stor innvirkning på leveringssikkerheten. Ytre Kåfjord vannverk, ved siste abonnent, opplever lite mengde og trykk ved utspylinger eller større lekkasjer på ledningsnettet. Indre Kåfjord vannverk opplever kapasitetsproblemer på Vallasbakken/ Kåfjorddalen ved høyt forbruk/ slokkevann eller ved driftsstans i pumpestasjon på Skattvoll. På Manndalen vannverk registrerte kommunen tydelige avvik etter at arbeidet med Nordnestunnelen kom i gang. Dette ble avdekket av det betydelig økte forbruket. Tunneldriften har synliggjort en svært marginal kapasitet på ledningsnettet og sårbarhet på leveringssikkerheten i området, noe som medførte at kommunen var tvunget til å iverksette begrensninger på forbruket og pålegge målt forbruk for hovedentreprenøren Marti Nordnes DA. For å kunne tillate næringsutvikling i Manndalen, er det avgjørende at kommunen kan tilby tilstrekkelig infrastruktur til fremtidige utbyggere. Dette fremkommer også av planlagte tiltak og investeringer i fremtiden. Område Avvik mengde Avvik trykk Høyt trykk > 60 mvs Lavt trykk < 20 mvs 1. YKVV Dimensjon Spåkenes Ø63. - Spåkenes Vannmangel Slottet gård ved sjokktapping og stort forbruk 2. OVV - Sentrum, fergekaia Rismovegen, ved driftsstans på UVanlegget 3. NVV IKVV Skattvoll- Kåfjorddalen ved slokkevann/sjokktapping Ved stans i pumpestasjon Skattvoll Trollvik- Oksnes Møllelva (Montert reduksjonsventil på nett/ abonnent) Pumpestasjon Bjørkholt Bergmobakken Bakkemo Kåfjorddalen 5. MVV Flaskehals mellom Vannet og Tverrelva. Liten dimensjon på ledningen; PVC Ø110 fra Tverrelva til Løkvoll- Øvermyra. Lite vannmengde ved sjokktapping/slokkevann Tabell 14 Avvik mengde og trykk på ledningsnettet Fossen Pumpestasjon Grenevegen (reduksjonsventil på ledningsnettet ved Fossen sørger for at trykket ikke overstiger 70 mvs på Løkvoll) Tverrelva Øvermyra (pumpestasjon Grenevegen sørger for tilstrekkelig trykk opp til Øvermyra) 23

263 1.6 Strategi for å oppnå mål Hygienisk trygt drikkevann Ved avvik på vannprøver varsles abonnenter umiddelbart via UMS (Unified Messaging Systems ASA) population alert system, i tillegg til Mattilsynet. Kommunens beredskapsplan har handlingsplaner som beskriver hvordan avvik skal håndteres. Tiltak som bør vurderes for å sikre måloppnåelse: Nomedalen vannverk sammenkobles med Olderdalen vannverk, og eksisterende inntak i Nomedalselva nedklassifiseres til krisevannkilde. Alternativt grunnvannsboring for Nomedalen vannverk, som på et senere tidspunkt kan benyttes som reservevannkilde, jfr. vurderinger i forprosjekt Sweco AS, (2013) Kartlegging av uregistrerte påkoblinger jfr. vedtak i F-sak 27/11 vil sikre mot uønsket innlekking av fremmedvann ved trykkløst system. Dette vil også ha betydelig innvirkning på avgiftsbelastningen/ selvkostregnskapet. Reservevannkilder skal vedlikeholdes etter vedlikeholdsplan. Ved innkobling av krisevannkilder forutsettes det at det lokale brannkorpset innehar den nødvendige kompetansen for igangsetting av mobilt nødkloreringsanlegg. VA-ingeniør/ Vakttelefonen skal varsles før innkobling av krisevann, slik at kokepåbud kan iverksettes umiddelbart via UMS-systemet i henhold til beredskapsplanen. Kokepåbud skal alltid iverksettes på grunn av at desinfeksjon med klor forutsetter en oppholdstid på minimum 30 minutter for at klor skal bli virksom, og de nærmeste abonnentene ved tilkoblingspunktet dermed ikke sikres. Tiltak for å oppnå optimal kommunal drikkevannsdekning til innbyggere i Kåfjord: - Utbygging av kommunale ledningsnett. - Sammenkobling av kommunale vannverk der dette er mulig. - Pålagt avgiftsbelastning/påkobling i henhold til PBL (F-sak 27/11; Åpner for ny vurdering etter at Indre Kåfjord vannverk ble utbygd i 2012). - Kartlegging av uregistrerte tilkoblinger. - Kommunal overtakelse av private vannforsyningsanlegg. - Kompensasjon for private anlegg med mer enn 3 husstander der kommunalt anlegg er utbygget (forutsetter pålagt avgiftsbelastning). 24

264 Imidlertid vil full kommunal drikkevannsdekning ikke være realistisk, all den tid Kåfjord har så stor andel av spredt bebyggelse der eksisterende kommunal vannforsyning ikke er utbygget. Det vil ikke være økonomisk bærekraftig å forlenge de kommunale vannverkene i alle områdene Driftssikker vannlevering Følgende tiltak vil bidra til driftssikker vannlevering: Investering i SD-system for alle kommunale vannverk (april 2017). Beredskapsvakt VA, vedtatt HMDU-sak 18/15 med virkning fra , sikrer kort responstid ved uønskede hendelser. Lekkasjereduksjon, systematisk kartlegging sikrer tilstrekkelig mengde og forhindrer innsug av fremmedvann ved trykkløst system. Systematisk kartlegging og sanering av gamle vannledninger. Eliminering av kapasitetsbegrensninger som følge av for liten dimensjon på ledningsnettet vil sikre levering helt frem til abonnent (Tverrelva/ Vannbakken) Utbygging av høydebasseng som buffer for leveringssikkerheten (Handlingsplan) Tilstrekkelig mengde og trykk Tiltak for å sikre tilstrekkelig mengde og trykk vil være å sørge for buffer (høydebasseng) eller pumpestasjon i områder der kommunen erfarer avvik på målene, i uprioritert rekkefølge: Ytre Kåfjord vannverk: Høydebasseng Haugatun/ pumpestasjon mot Spåkenes. Ikke utredet. Olderdalen/Nomedalen vannverk bør sammenkobles til ett vannverk for å sikre stabil og trygg vannlevering, med Olderdalen vannverk som hovedkilde. Her bør kommunen vurdere overtakelse av et større privat anlegg sør for Nomedalselva (33 husstander). Dette vil få innvirkninger på inntektsgrunnlaget. Forprosjekt gjennomført i 2013 Indre Kåfjord vannverk: Høydebasseng Skattvoll/ Nuorjojohka kan sikre buffer og levering til Kåfjorddalen. Ikke utredet Manndalen vannverk: Flaskehals Tverrelva/Vannbakken må utbedres. Høydebasseng Bergli/Løkvoll 3. Forprosjekt gjennomført av Sweco Tromsø AS i 2012 Brannvannsdekning: Høydebasseng jfr. Kartlegging. Tiltak som isolert omhandler brannvannsdekning skal ikke dekkes i selvkostregnskapet. 25

265 1.7 Tiltaksplan Innledning I planarbeidet er det synliggjort tiltak som vil gi en høyere måloppnåelse for vannforsyningen i Kåfjord. Tiltakene forutsetter vedtak i Kåfjord kommunestyre før gjennomføring. Tiltakene deles inn i 1. Administrative-, 2. Drifts- og vedlikeholds- og 3. Plantiltak Administrative tiltak Nr Tiltak Beskrivelse År Kostnad Utført A1 Vedta presisert Forskrift for Politisk Utført vann- og avløpsgebyrer i Gáivuona suohkan Kåfjord kommune Kaivuonon komuuni A2 Pålagt avgiftsbelastning Politisk vedtak F-sak 27/ A3 Oppdatere Beredskapsplan Utføres administrativt årlig A4 Revidere Internkontrollsystem Utføres administrativt årlig A5 Kartlegging areal/tilkoblinger/ Utføres administrativt, økt budsjett private stikkledninger 50 % stilling A6 Kartlegging av trykksoner Administrativt A7 VA-norm Gáivuotna Kåfjord Administrativt Kaivuono A8 Årlig planlegging Uforutsette behov, henvisning pkt I årlig - Tabell 15 Administrative tiltak (tall i hele 1000) Drifts- og vedlikeholdstiltak Nr Tiltak Beskrivelse År Kostnad Utført D1 Driftskontroll Ytre Kåfjord vannverk Utført D2 Driftskontroll Olderdalen vannverk Utført D3 Systematisk lekkasjesøk Uteseksjonen Årlig 100 D4 Oppdatere ledningskartverk Utføres administrativt Årlig - D5 Kursing av ansatte Utføres administrativt Årlig 50 Tabell 16 Drifts- og vedlikeholdstiltak (tall i hele 1000) 26

266 1.7.4 Plantiltak Nr Tiltak Beskrivelse År Kostnad Utført P0 Forprosjekt: Utbygging Olderdalen vannverk Prosjektering: Sammenkoble Olderdalen og Numedalen vannverk 2013 Utført P1 Oppdatere forprosjekt Olderdalen/Numedalen P2 Prosjektering: Høydebasseng Løkvoll 3/ Bergli Sikring av tilstrekkelig mengde Løkvoll, vil sikre slokkevann i området Utskifting gamle vannledninger P3 Prosjektering sanering av ledningsnett P4 Brannvannsdekning Hydraulisk modell Mengdekontroll av tilgjengelig brannvann på kommunalt ledningsnett P5 Utrede HB Nuorjojohka Forprosjekt P6 Utrede HB Djupvik/Spåkenes Forprosjekt Tabell 17 Plantiltak (tall i hele 1000) Investeringstiltak Nr Tiltak Beskrivelse År Kostnad Utført I1 Bil vann 4WD Ny bil til drift I2 Utbygging Olderdalen vannverk Investering av planlagt tiltak: Sammenkoble Olderdalen og Numedalen vannverk I3 Renovere pumpekum Djupvik Pumpeskifte I4 Oppgradering av 3 km ledning oppdimensjoneres fra hovedvannledning fra Vannbakken til Tverrelva mm. I5 Høydebasseng Investering av planlagt tiltak Løkvoll 3: 200m³ I6 Utbedring brannvannstatus Investering av planlagt tiltak I7 Sanering av ledningsnett I henhold til fremtidig saneringsplan I8 Høydebasseng Nuorjojohka Investering av planlagt tiltak - E 2028 I9 Høydebasseng Djupvik Investering av planlagt tiltak - E 2028 I10 Alle vannverk Uforutsette behov Årlig 300 Tabell 18 Investeringstiltak (tall i hele 1000) * Ikke utredet, stipulert kostnad Tiltaksplanene skal rulleres årlig. 27

267 1.7.6 Handlingsplan Nr Tiltak Sum A1 Forskrift - A2 Pålagt - avgiftsbelastning A3 Beredskapsplan - A4 Internkontroll - A5 Tilkoblinger A6 Trykksoner A7 VA-norm - A8 Årlig planlegging Sum adm.tiltak P0 Utvidelse OVV utført P1 Oppdatering forprosjekt OVV P3 HB Bergli/ Løkvoll 3, prosjektering P4 HB Nuorjojohka Flyttes til neste planperiode (e 2028) P5 HB Djupvik Flyttes til neste planperiode (e 2028) P6 Sanering VA P7 BV-dekning, simulering Sum plantiltak I1 Bil vann I2 Utvidelse OVV I3 PS Djupvik I4 Tverrelva I5 HB Bergli/ Løkvoll 3 I6 Sanering VA I7 HB Nuorjojohka Flyttes til neste planperiode (e 2028) I8 HB Djupvik Flyttes til neste planperiode (e 2028) I9 Uforutsett Sum inv.tiltak SUM Tabell 19 Handlingsplan - beløp i hele Økonomi Rammebetingelser for økonomi: Lov om kommunale vann- og avløpsavgifter med tilhørende forskrifter Forskrift om vann- og avløpsgebyrer i Gáivuona suohkan Kåfjord kommune Kaivuonon komuuni, Økonomiplan for Kåfjord kommune, årlige vedtak i Kåfjord kommunestyre (Gebyrdirektivet for Kåfjord kommune). Handlingsplanen viser at Kåfjord kommune står overfor store investeringer i planperioden; nær 30 millioner kroner. Prioriteringer er sett ut fra behov og erfaringer /utfordringer på ledningsnettet, samt risiko- og sårbarhetsanalyser i kommunens beredskapsplan med tilhørende tiltaksplaner. For å kunne nå målene for kommunens drikkevannsforsyning vil dette medføre økte investeringer på vannkapitlet. Dette er kostnader som får direkte 28

268 innvirkning for den enkelte abonnent, og kommunen må se på strategi og muligheter for å holde avgiftsnivået på et akseptabelt nivå. En investering i drikkevann må ansees som et viktig og samfunnstjenlig formål, selv om det omdømmemessig er sårbart. For å gi abonnenter forståelse for kommunens politiske ledelses - og administrasjonens prioriteringer, forutsetter dette åpenhet om planlagte investeringer og informasjon/høringer ut til innbyggerne. Krav gitt av tilsynsmyndigheter, informasjon ved uønskede hendelser og oppdaterte opplysninger på hjemmeside og sosiale media vil også trolig avhjelpe mot negativt omdømme og motstand vedrørende kommunale avgifter. Tiltakene er tenkt finansiert ved kommunale avgifter, tilskudd (RUP-midler 36 ) fra Fylkeskommunen og låneopptak. Med bakgrunn i kommunens nåværende økonomiske situasjon og store investeringer på andre områder, bl.a. helse og omsorg, må kritikaliteten på noen av tiltakene vurderes og kanskje flyttes frem til neste planperiode, etter Gebyrgrunnlag Gebyrgrunnlag i kroner eks mva Beskrivelse (Tall i hele 1000) Budsjett 2017 HPV 2018 HPV 2019 HPV 2020 HPV 2021 HPV 2022 Ordinære utgifter Kapitalkostnader Avsetning til fond Sum utgifter Andre inntekter Bruk av fond Gebyrinntekter Sum inntekter Dekningsgrad 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % Tabell 20 Gebyrgrunnlag 1 Gebyrgrunnlaget beregnes for de første 5 årene av planen, og stipuleres for de neste fem. Dette på grunn av usikkerhetsfaktor frem i tid Gebyrberegning Gebyrutviklingen i 6 Nord Troms-kommuner viser at Kåfjord har blant de høyeste avgiftene i regionen. Avgiftene viser ingen tendenser til å reduseres med dagens drift. Bilde 11 viser utviklingen på vannavgifter i perioden I arbeidet er det avdekket differanser i 36 Regionale utviklingsmidler, 29

269 innrapporterte opplysninger som ligger på offentlige registre (KOSTRA), sammenlignet med opplysninger som er gitt etter direktehenvendelser. Bilde 9 Avgifter vann (stipulert areal og faste -) Nord Troms 6, tall fra Statistisk sentralbyrå 2015/kommunene 2017 Innbyggertall pr kommune pr , med andel abonnenter tilkoblet kommunalt anlegg: Kommune Ant. innb Lyngen 2876 Storfjord 1890 Omasvuotna Omasvuono Gáivuotna 2132 Kåfjord Kaivuono Skjervøy 2912 Avg. vann Ant. ab. vann tilknyttet 38 (x 2,19 pers 39 ) 814 Andel med komm.vann % Kr/innb pers 62 1, * , pers 75 3, pers 68 0,97 Nordreisa pers 80 1,07 Kvænangen pers 71 4,00 Tabell 21 Sammenligningstall Nord Troms 6. * Ikke kvalitetssikret av Storfjord kommune Grunnlag, nasjonal standard: Bolig 120 m² BRA. Kåfjord kommune har i sine avgiftsberegninger lagt grunnlaget for BRA mellom m². Det er grunn til å anta at de fleste boliger i Kåfjord i dag har BRA over 80 m², noe som gjør at grunnlaget medfører tapte gebyrinntekter til vannforsyningen. Ved å kreve reelle oppmålinger på boliger, vil dette kunne ha store innvirkninger på selvkostregnskapet og for den enkelte Direkte forespørsel til kommuner, Nord Troms 6 39 Gjennomsnitt antall personer pr husstand (abonnent): 2,19 ( 30

270 abonnent, både på vann- og avløpskapitlet. Et korrekt arealgrunnlag forventes å redusere de samlede kommunale avgiftene, mens det for den enkelte abonnent vil kunne gi økte kostnader der arealgrunnlaget har vært vesentlig feil. Fremtidige investeringer vil dermed gi mindre utslag på avgiftsnivået. Dette er ikke utredet godt nok pr i dag og må inn i tiltaksplanen. For å vise et komplett bilde av avgiftsnivået må kostnadene for avløp, renovasjon og feiing også legges ved i beregningene. Dette bekrefter ytterligere at Kåfjord kommune er dyrest av Nord Troms-kommunene. Antall tilknyttede og betalende abonnenter sett mot avgiftsnivået viser at kun Kvænangen ligger høyere på hver krone/pr. innbygger enn Kåfjord, på grunn av sitt lave innbyggertall. Kåfjord har ikke eiendomsskatt på boliger. Bilde 10 Totale kommunale avgifter Nord Troms Gebyrutvikling i planperioden Fremtidig gebyrutvikling viser at planlagte investeringer i henhold til handlingsplanen, gir en gjennomsnittlig økning av vanngebyrene på: minimum 3 %. I påfølgende år etter større investeringer blir den prosentvise økningen større, anslagsvis opptil 10 %. I tillegg kommer avløpsgebyr, feiing og renovasjon. Investeringsbehov på avløp vil synliggjøres i kommende Hovedplan for avløp. 31

271 Bilde 11 Gebyrberegning i planperioden, totale kommunale avgifter Merk: Tiltak for å redusere avgiftsnivået er ikke tatt med i disse beregningene, da dette ikke er utredet grundig nok fra administrasjonens side og flere av tiltakene krever politisk behandling for tildeling av ressurser i budsjettene. Før politisk behandling av planen må tallene kvalitetssikres ytterligere og fremtidig avgiftsnivå beregnes på nytt. Bilde 12 Olderdalsvannet, Vinterdalen. Foto: Stine Pedersen 32