Møteinnkalling GÁIVUONA SUOHKAN KÅFJORD KOMMUNE. Samepolitisk utvalg. Utvalg: Møtested: Formannskapssalen, Rådhuset Dato: Tidspunkt: 10:00

Transkript

1 GÁIVUONA SUOHKAN KÅFJORD KOMMUNE Møteinnkalling Samepolitisk utvalg Utvalg: Møtested: Formannskapssalen, Rådhuset Dato: Tidspunkt: 10:00 Eventuell gyldig forfall må meldes snarest på tlf.: Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed. Gáivuona suohkan Kåfjord kommune, 9146 Olderdalen, Idar Pedersen leder (s.) Silje Renate Pedersen sekretær e.f.

2 Saksliste Utv.saksnr Sakstittel U.Off Arkivsaksnr PS 7/16 Flerspråklig skilting - Rekkefølge 2015/16 PS 8/16 Prinsipper veiadresseprosjekt 2015/680

3 GÁIVUONA SUOHKAN KÅFJORD KOMMUNE Arkivsaknr: 2015/16-75 Arkiv: L32 Saksbehandler: Inger Marie Åsli Dato: Saksfremlegg Utvalgssak Utvalgsnavn Møtedato 7/16 Samepolitisk utvalg Formannskap Kåfjord kommunestyre Flerspråklig skilting på grende- og bygdenavn - rekkefølge Henvisning til lovverk: Stadnavnlova av 1990 med forskrift Rådmannens innstilling Kåfjord kommune følger etablert praksis for flerspråklige navn og rekkefølgen opprettholdes som i dag - samisk norsk kvensk. Saksopplysninger Saken her gjelder rekkefølgen på flerspråklig skilting av grende- og bygder i kommunen. Kåfjord kommunestyre har vedtatt skrivemåten på flere grende- og bygdenavn i alle kommunedelene. Kongen i statsråd har på bakgrunn av vedtak i Kåfjord kommunestyre sak 44/14 fastsatt Kaivuonon komuuni som kvensk navn på Kåfjord kommune, og Kåfjord har dermed et trespråklig kommunenavn. Stadnavnlova av 1990 regulerer rekkefølgen av flerspråklige navn i forvaltningsområdet for samisk språk. I forskriften til stadnavnlova 7, 3.ledd bruk av flerspråklige navn, er det fastsatt at: På skilt eller kart o.l. der det blir brukt meir enn eitt namn, skal vedtaksorganet fastsetje rekkjefølgja av namna. Ved fastsetjing av rekkjefølgja skal ein ta omsyn til språkbruken på staden. I forvaltningsområdet for samisk språk skal rekkjefølgja vere samisk, norsk, kvensk.

4 I Kåfjord er dette prinsippet fulgt ved skilting som er gjort, her henvises det til kommuneskilt og skilting av bygda Manndalen. I begge tilfeller er stadnavnlova med forskrift fulgt og hovedpraksis for fastsetting av rekkefølgen - samisk, norsk - fulgt. Det må også sies at Porsanger kommune ikke har fulgt prinsippet om rekkefølgen i stadnavnlova. Kommunen er også i forvaltningsområdet og har valgt norsk først i sin flerspråklige skilting, også når det gjelder rekkefølgen på kommunenavn. Administrasjonen har vært i kontakt med Porsanger kommune for å få bakgrunnsdokument og vedtak, men i og med at det har gått lang tid ville det medført uforholdsmessig mye tid å lete etter dette i arkivet. Troms fylkeskommune har også norsk benevnelse først. Fylkeskommunen søkte om dette og i 2006 ble det vedtatt tospråklig navn på Troms fylke. I departementets vurdering og forslag til vedtak (Ot.prp. nr 38) sier de seg enig med fylkeskommunens ønske til rekkefølge (norsk samisk) og sier følgende: Forholdet mellom samisk og norsk språk og kultur er ikke så sterkt i favør av det samiske når en ser fylket under ett sammenlignet med situasjonen i den del av fylket som inngår i forvaltningsområdet for samisk språk (Kåfjord kommune). Det fremstår derfor som naturlig å velge en annen løsning ved sammensetning av fylkesnavnet enn den etablerte hovedpraksis for fastsetting av kommunenavn innenfor forvaltningsområdet. Den samme løsning ble dessuten valgt for Finnmark, der samisk språk og kultur har større utbredelse og betydning enn i Troms. Før bestilling av skilting av grende- og bygder ser Rådmannen det nødvendig at den politiske ledelsen i kommunen tar stilling til rekkefølgen av flerspråklige navn. Vurdering I Kåfjord er prinsippet for rekkefølgen av flerspråklige navn nedfelt i stadnavnlova med forskrift fulgt (samisk norsk). Det gjelder for tidligere nevnte kommuneskilt og skilt for bygda Manndalen. I øvrig skilting og merking av kommunale institusjoner (hovedskilt, anvisningsskilt innendørs) m.v. er det samme prinsippet fulgt. Rådmannen anbefaler at etablert praksis følges og rekkefølgen for flerspråklige navn opprettholdes som i dag - samisk norsk kvensk.

5 GÁIVUONA SUOHKAN KÅFJORD KOMMUNE Arkivsaknr: 2015/ Arkiv: Q10 Saksbehandler: Mikkel Arne Kristiansen Dato: Saksfremlegg Utvalgssak Utvalgsnavn Møtedato 8/16 Samepolitisk utvalg Formannskap Kåfjord kommunestyre Prinsipper veiadresseprosjekt Henvisning til lovverk: - Matrikkelforskriften, sameloven Rådmannens innstilling Vi ber at en av følgende tre innstillinger blir vurdert: 1) Alle nye veier og parseller uten adressenavn skal tildeles adressenavn og skiltes på to språk, samisk og norsk. 2) Veier og parseller som har tilknyttede samiske eller kvenske navn (f.eks. stedsnavn) skal tildeles adressenavn og skiltes på to språk, samisk eller kvensk og norsk. Resterende veier og parseller blir skiltet på et språk; norsk. 3) Navnløse veier og parseller tildeles et adressenavn på et språk, med følgende fordeling mellom samisk, norsk og kvensk: X/Y/Z Saksopplysninger Forslag til adresseveinavn ble sendt ut for alle navnløse veier og parseller (vei vil bli brukt som samlebegrep i resten av skrivet) i Kåfjord i desember Dette forslaget hadde et navn per vei, og hadde en fordeling mellom samiske, norske og kvenske veinavn. Denne forslagslisten skapte veldig stort engasjement blant befolkningen; mangfoldige innsigelser og underskriftskampanjer ble sendt inn; og saken ble skrevet hyppig om i media. Det store flertallet av disse innsigelsene/ytringene gikk på valg av språk, og meningene gikk i alle retninger. Eksempel på disse er: ønske om flere samiske navn, ønske om flere kvenske navn, ønske om færre ikke-norske navn etc. Beslutningen om at veinavn skal skiltes på ett språk ble tatt med hjemmel i matrikkelforskriften 51, hvor det står at adressenavn skal være entydig innenfor kommunen. At dette betyr at kun ett språk kan brukes per veinavn, er en tolkning av begrepet entydig, men er ikke en tolkning alle stiller seg bak.

6 Kommunal og moderniseringsdepartementet har i et brev til Kåfjord kommune uttalt at entydighet tolkes som et språk per adressenavn, men flere konsulenter (blant andre: Aud Kirsti Pedersen, Kartverket) har uttalt sin uenighet i denne tolkningen og mener at den blant annet strider med stednavnsloven. I en epost fra Sametingrådet uttaler de at Samisk språkutvalg har sett på dette på problemstillingen i forhold til matrikkel- og stedsnavnsloven med tilhørende forskrifter. Det forventes at utvalget kommer med et forslag til endring i en rapport som leveres i august Sametingsrådet mener at det skal være mulig å bruke flerspråklig adressenavn, og saken vil bli fulgt opp i forbindelse med høring om lov- og forskriftsendringer. Bygda Vassdalen i Narvik kommune er skiltet med flerspråklig adressenavn. Deres erfaring er at dette har blitt gjennomført uproblematisk med tanke på post og nødetater. Flere andre land med lignende problemstilling skilter konsekvent i tospråklige områder med to språk, f.eks. Finland, Spania, Canada mfl., og det er ikke tekniske årsaker til at dette ikke kan gjennomføres også her i Norge. Vurdering For å ivareta innbyggernes interesser og bestemmelser i sameloven 1-5, ser vi det som nødvendig at den politiske ledelse i kommunen tar stilling til tospråklig eller enspråklig adressenavn. Hvis dette prosjektet skal komme i mål, må det ligge klare retningslinjer i grunn for hvordan det flerspråklige i kommunen skal forvaltes. Med tanke på den store uenigheten i lokalsamfunnet, er vår vurdering at en tospråks-løsning med samisk og norske adressenavn vil tilfredsstille flertallet i kommunen, slik at innbyggerne selv kan velge om de skal bruke adressenavn på det ene eller det andre språket. Dette alternativet vil også tilfredsstille kravet for offentlig virksomhet i forvaltningsområdet for samisk språk, som likestiller bruk av samisk og norsk språk. Ved å gå for flerspråklig adressenavn vil kommunen konsekvent gå imot departementet sin tolkning av matrikkelforskriften 51, og øke presset for en klarere tolkning av begrepet entydighet. En annen løsning er å forlange en nytolkning / lovendring før man etablerer nye flerspråklige veinavn, men det vil bety at prosjektet ikke kommer i mål før fristen (utgangen av 2016). Eksempelet fra Narvik kommune viser at det lar seg gjennomføre, selv med dagens matrikkelforskrift, ved blant annet registrering av flerspråklige navn som ett navn i Matrikkelen. Alternativt er å velge modellen man i utgangspunktet har gått for, med ett språk per adressenavn. Men det må også her avklares retningslinjer i fordelingen blant de ulike språkene for at en endelig adresseliste kan ferdigstilles (adresseforslag i desember 2015 var: 70 % norsk, 20 % samisk og 10 % kvensk). Denne løsningen vil etter saksbehandlers vurdering skape splid, ettersom at mange vil havne på en adresse med et språk de ikke identifiserer seg med (noe som kommer tydelig fram i innsendte innsigelser.)