Kvensk stednavntjeneste Paikannimipalvelus

Transkript

1 Kvensk stednavntjeneste Paikannimipalvelus Kvænangen kommune L-J. C) CU Deres ref. Vår ref. Dato 15/1052-2/KPE Kvænangen kommune - 54 e navn - foreløpig tilråding Navnekonsulenten for e reiser med dette navnesak om skrivemåten av 54 e i Kvænagen kommune. Kartverket er vedtaksorgan for skrivemåten av naturnavnene i saken. Kommunen er vedtaksorgan for skrivemåten av navnene på tettsteder og grender. Bakgrunn for saken I brev til Kvænangen kommune, datert 5.mai 2011, reiste navnekonsulent Irene Andreassen navnesak om skrivemåten av en rekke e navn i kommunen. Oppstartsbrevet inneholdt foreløpig tilråding om skrivemåte som skulle sendes ut på høring av kommunen. Navnesaken ble, av ulike grunner, ikke kunngjort sendt ut på høring. Etter kontakt med Kvænangen Qven og sjøsamisk forening, saksbehandler i kommunen og Kartverket velger Kvensk tjeneste å starte saken på nytt. Vi velger å dele den opprinnelige saken i to pga. mengden navn. l denne første delen er det 54 e vi ønsker å få fastsatt skrivemåte på. Navnesaksskjema med foreløpige tilrådinger av skrivemåte er vedlagt. Bakgrunn for foreløpig tilråding Skrivemåten av e skal følge gjeldende rettskrivingsprinsipp for, jf. 4 første ledd i loven. Ved fastsetting av skrivemåten tar en utganspunkt i den nedarvede lokale uttalen. De foreløpige tilrådingene av skrivemåter på vedlagt skjema baserer seg på et navnemateriale som Eira Söderholm har samlet inn. Söderholm var to ganger (1979 og 1987) i Kvænangen og intervjuet folk på finsk om de e navnene der. Hun har samlet inn 653_ e navn i kommunen. Saksgang Kvænangen kommune skal nå kunngjøre at det er reist navnesak slik at lokale med en særlig tilknytning til navnene får mulighet til uttale seg, se 6 i Iov om stadnamn. Kommunen har rett til å uttale seg om skrivemåtene Kartverket skal gjøre vedtak om. Eventuelle andre offentlige organ som skal bruke navnet/navnene i tjenesten, har også rett til å uttale seg. I kunngjøringa skal det opplyses om hvilken navnesak som er reist, hvor man kan få sakspapir og fristen for å uttale seg. -':vs1.1(ir'v':<.@r sr-ntralbozé pas? «;iv";.1\1i ;3:='m$ =un:mw.,.._,», i ej " I. v, i..u 'if» _ internett \:~w;u JJ! Kít-:fåi "r :w

2 Innkomne uttalelser skal så sendes tilbake til tjenesten som skal gi endelig tilråding om skrivemåten av navnene. Send kopi av brev og uttaleser til Kartverket. Fristen for kommunen til å behandle saken er to måneder. Ta kontakt om noe er uklart! For navnekonsulent Irene Andreassen. Vennlig hilsen Katriina rådgiver Pedersen Brevet er elektronisk godkjent og sendes uten underskrifter. Mottakere: Kvænangen kommune Kopi til: Halti kven kultursenter Kartverket Sametinget Ávjovárgeaidnu KARASJOK Vedlegg: Kvænangen kommune navnesakskjema foreløpig tilråding

3 N A V N E S A K H l'.' KoMMuNE(nrognavn):1943,_; KARTBLAD: Nr Koordinat OPPQf datum og N Ø ev. gnr, bnr, adr.kode, Skrivemåtelr) i offen tlig bruk r N50=Norge 1:50000 fra navnekonsulentene f ta navne- E =eier/fester konsulen tene L=Iokale sinstans er Sn t. N, SntS, SntK = Stedsnavntjenesten for norske, Stedsnavntjenesten for samiske, Stedsnavn tjenesten for e grend elv vik i sjø ås? fiskeplass? kai Kj aekan N50 Kj ækanelva Geahkkánjohka Geahkkánluokta Kj ækantinden Kätkänen Kätkäsenj oki Kätkäsenlahtí Kätkäsenmukka Kätkäsenpirri Kätkäsenväylä Kätkäsenlaituri K SntK: Del av Kvænangen utafor Kvænangsbukta. I Kätkäsenväylä brukte man å sette lina. En informant (f. 1916) fortalte: kätkäsevväylässä pièthiin liina." ( I Kätkeäsenväylä satte man lina.) Vi ber lokale om hjelp til presis plassering. SntK: laituri 'kai, brygge' Kai ved stranda i Kjækan. Vi ber lokale /kommunen om hjelp tiljgresis plassering. Side 1 (NASKJBOZDOC)

4 KVENSK STEDSNAVNTJENESTE PAIKANNIMIPALVELUS NAVNESAK nr: KOMMUNE(nrOgnaVn).'1943 KARTBLAD: Nr Koordinat Ev. skrivemåte- Skrivemåte(r)i ev. alternativ offentlig bruk fra datum og gnr, bnr, r navnekonsulentene adr.kode, N= N50=Norge Ø= :eier/fester :kommunen L=lokale fra navnekonsulentene sinstans er $nt.n, SntS, SntK = Stedsnavntjenesten for norske, Stedsnavntjenesten for samiske, Stedsnavn tjenesten for e 7. grend Kesori bruk? 8. tjern Løkvikvannet Kesorinjärvi 9. N= nesisjø Kesorinniemi ? SntK: I vårt navnemateriale står objektet ført opp som bygd, med paralellnavnene Geasseorrit (sam.) og Løkvik (no.).i SSR er objektet til Geasseorrit og Løkvik "bruk/gardsbruk". Vi ber kommunen og lokale om tilbakemelding på om stedet er ei grend et bruk? N= Kesorinrässi SntK: rässi 'lav sjøstrand, utleire' l 1. berg Kenttäberget Kenttäpahta SntK: kenttä 'eng, vo1l'; pahta beg; f' 11side' Side 2 flvask.lb02.doc)

5 KVENSK STEDSNAVNTJENESTE PAIKANNIMIPALVELUS N A V N E S A K n I.' KOMMUNE (nrognavn):1943 KARTBLAD! Nr Koordinat datum og ev. gnnbnn adr. kode, $krivemåte(r)i offentlig bruk fra r navnekonsulentene N50=Norge 1:50000 E=eier/fester =kommunen L=lokale fra navnekonsulentene sinstans er Snt. N, SntS, SntK = Stedsnavn tjenesten for norske, Stedsnavnt/'enesten for samiske, Stedsnavntjenesten for e Øí grend grend fiskeplass i sjø strand Kenttäpahta I SSR som navn på Tanganen bruk: Tangneslandet Daqasgáddi Tangneslandet Tangasenpoot Poot Tangasenranta K? SntK: i SSR er objektet for det norske navnet Gentaberget et bruk/gardsbruk. Er dette et bruk/gardsbruk ei grend? Eller begge deler? SntK: En informant (f. 1914) fortalte kesöríssa oli yksi, tannasessa oli kaksi, kolàrissa siinä oli kolme [taloa]." (I Kesori var det ett, i Tanganen var det to, i Kolari var det tre [hus].) Er dette et bruk/gardsbruk ei grend? Eller begge deler? SntK: poto : poot (flert.) 'grunne og fiskeplass i sjøenfl SntK: ranta 'strand Side 3 (NASKJB02 DOC)

6 NAVNESAK hf: KOMMUNE (nrognavn):1943 KARTBLAD: Nr Koordinat 00/1791' datum og ev. gnr, bnr, adr.kode, Skrivemåte(r)i ofientlig bruk fra r navnekonsulentene N50=Norge 1:50000 E=eier/fester =kommunen L=lokale fra navnekonsulentene sinstans er Snt. N, SntS, SntK = Stedsnavntjenesten for norske, Stedsnavntjenesten for samiske, Stedsnavntjenesten for e utleire i sjø Tangasenrässi SntK: rässi 'lav sjøstrand, utleire' holme i sjø fjellområde Tangnesholmen Dailassuolu Tangasensaari Ruossa SntK: saari 'øy, holme' l? fjell skar myr Ruossavárri Unna Ruossas Ruossa Iso Ruossa Pikku Ruossa Ruossajänkkä SntK: i SSR er objektet for Unna Ruossas "skar", stemmer dette? SntK: Navn på ei myr i Ruossa. Mangler presis stedfesting. jänkkä 'myr' Vi ber lokale om hlelp til presis plassering. Side 4 (NASKJB02. DOC)

7 N A V N E S A K n f.' KOMMUNE(nrognaVn):1943 KÅRTBLAD." Nr Koordinat ev. datum og gnr, bnr, adnkode, N= sprók Skrívemåtelr) i offentlig bruk r N50=Norge 1:50000 fra navnekonsulentene fra navne- sinstans er :eier/fester konsulentene L=lokale 5nt.N, SntS, 5ntK = Stedsnavntjenesten for norske, Stedsnavntjenesten for samiske, Stedsnavntjenesten for e 22.? vann 23.? jern 24. N= grend Brottvatna Ruossavákkej ávrrít Ruossaj ärvet Ruossajärvi Navetat K SntK: järví :järvet (flerl) 'vann' Flere vann, det største skal hete Ruossajärvi (se løpenummer 23). Vi er usikker på plassering og ber om tilbakemelding fra kommunen og lokale. SntK: det største av Ruossajärvet SntK: felles navn på Sisä- Navetta og Ulko-Navetta. Qv 1935, 20: "Navet (fjøset), fit. Navetta, er en gammel sommersæterplass." 25. grend 26. grend 27. elv 28. foss Indre Navit Sisskkit Návet I SSR som gardsbebyggelse Ytre Navit Navitelva Návetjohka Navitfossen Návetgoríi Sisä-Navetta Ulko-Navetta Navetanj oki Navetankurkkia K K SntK: Forleddet Sisä- betyr 'indrefl SntK: Forleddet Ulko- betyr 'ytre'. SntK: joki'e1v SntK: kurkkia 'bratt foss' Side 5 nvaskjeoz DOC)

8 N A V N E S A K n l'.' KOMMUNE (nrognavn):1943 KÅRTBLAD! Nr Koordinat datum og ev. gnr, bnr, adr.kode, Skrivemåtelr) i offentlig bruk fra r navnekonsulen tene N50=Norge =eier/fester =kommunen L=lokale sinstans er Snt.N, SntS, SntK = Stedsnovntjenesten for norske, Stedsnavn tjenesten for samiske, Stedsnavntjenesten for e bukt i sjø eid dal fjord øy i sjø øyísjø skjær i sjø Naviteidet Navitdalen Névetvugmi Navitfj orden Årøya Vuorri Lille Årøya, Lilleøya Vuorri Navetanmukka Sisä-Navetan mukka Navetanmuotka Navetanvuoma Navetanvuono Vuorí IsoVuori Vuorensaari Pikku Vuorí Vuorenlaassa SntK: mukka 'bukt'. SntK: muotka 'eid' SntK: vuoma 'vidstrakt, skogvokst dal' SntK: vuono fjord' SntK: ber om uttalelser om hvilke Skrivemåter som er mest brukt? SntK: Forleddet Pikku betyr 'líten, lille' SntK: laassa 'skjær i sjøen' Side 6 (NASKJB02 DOC)

9 N A V N E S A K II I'. KOMMUNE (nrognavn): 1943 KARTBLAD. Nr Koordinat datum og ev. gnr, bnr, adr. kode, Skrivemåte(r)i oflentlig bruk fra r navnekonsulentene N50=Norge 1:50000 kilde =eier/fester =kommunen L=/oka/e O=andre offentlige fra navnekonsulentene sinstans er (L=/ov om stadnamn, F=forskriftene) Sn t. N, Sn ts, SntK = Stedsnavntjenesten for norske, Stedsnavntjenesten for samiske, Stedsnavn tjenesten for e sund i sjø Vuorennuora SntK: nuora 'sund i sjø' l bruk lav sj østrand, utleire bygd elv botn eiendom vik i sjø og Årøylandet Badderen Badderelva Sorvvosjohka Báttarjohka Badderbotn Báttárbahta Sekkemobukta Vuorenranta Vuorenrässi Paattari Paattarinj oki Paattarinperä Säkkímukka Haukkimukka Saitamukka K SntK: ranta strand SntK: rässi 'lav sjøstrand, utleire' Smal utleire på sørsida av lille Årøya/ Pikku Vuori. Vi er usikker på plassering og ber kommunen og lokale om tilbakemelding. SntK: joki 'elv' SntK: perä '(ijord)botn' Qvl935, 10: "Badderbotn, lp. =, fn. Paattarin- Baddar-batta perä." SntK: mukka 'bukt'. Vi ber om tilbakemelding på hvilket navn som har vært mest brukt Side 7 (NASKJB02. DOC )

10 N A V N E S A K II l'.' KOMMUNE (nrognavn):1943 KARTBLAD. Nr Koordinat Ev. skrivemåte- 5krivemåte(r)i Merknader/ Begrunnelse datum og ev. gnr, bnr, alternativ offentlig bruk fra r navnekonsulentene =eier/fester fra navnekonsulentene sinstans er (L=lov om stadnamn, F=forskrIftene) adr.kode, N50=N0rge L=/okale Snt. N, SntS, Sn tk = Stedsnavntjenesten for norske, Stedsnavn tjenesten for samiske S=sjøkart osv., Stedsnavntjenesten for e O=andre offentlige vik i sjø gml* Bjømebukta Ãij äsenmukka Ãij äsenholo SntK: mukka 'bukt, vik' På den lokale dialekten betyr äíjänen 'bjøm'. SntK: holo 'grop; åpning; bjømehi' USIKKER plassering tjern Bjørnebuktvannet Ãijäsenjärvi SntK. järvi 'vatn' Guovíaluohj ávri sund i sjø sund i sjø Storstraumen Stuora Rávdnji Isovirta Orj apuoli Orj asvirta SntK: iso 'stor', virta 'strøm' Strømmen deler seg i to deler: Norttovirta og Orj asvirta. SntK. orjas ~ orjapuoli betyr 'sør' og 'sørvesti puoli 'side' sund i sjø Norttovirta sund i sjø Lillestraumen Pikkuvirta SntK:píkku 'liten, lille', Virta 'strøm' Side 8 (NASKJBOZDOC)

11 KVENSK STEDSNAVNTJENESTE PAIKANNIMIPALVELUS NAVNESAK nr: KoMMuNE(nrognavn):1943 KARTBLAD: Nr Koordinat E v. skrivemåte- $krivemåte(r)i ev. alternativ offentlig bruk fra fra navne- sinstans er datum og gnr, bnr, r navnekonsulen tene =eier/fester konsulentene adr.kode, =kommunen Snt. N, Sn ts, SntK = Stedsnavn tjenesten for norske N= N50=Norge L=lokale, Stedsnavntjenesten for samiske Ø=, Stedsnavntjenesten for e 50. N= bukt Pikkuvirranmukka SntK. vírta :virran (gen.) 'strøm'; mukka 'bukt' 07 Virranmukka N= nes Pikkuvirranniemi SntK: virta :virran (gen.) 'strøm'; , niemi 'nes' N= fiskeplass i Pikkuvirranpakka SntK: pakka "bakke i sjøen, sjø fiskeplass' 67 Ø= t] ord Burt] orden Puruvuono SntK: vuono 'tj ord' Buvrovuotna 54. tettbebyggel Burfjord Puruvuono K se Side 9 (ZVASK/B02. DOC)