Møteinnkalling GÅIVUONA SUOHKAN KÅFJORD KOMMUNE. ~ ~"' vja --f'cc ~

Transkript

1 GÅIVUONA SUOHKAN KÅFJORD KOMMUNE Møteinnkalling Utvalg: Samepolitisk utvalg Møtested: Formannskapssalen, Rådhuset Dato: Tidspunkt: 10:00 Eventuell gyldig forfall må meldes snarest på tlf.: Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed. Gåivuona suohkan I Kåfjord kommune 9146 Olderdalen, for Karin Karlsen (s.) leder c :-J -:> ~ ~"' vja --f'cc ~ Silje-Renate Pedersen e.f. sekretær

2 Saksliste Utv.saksnr Sakstittel U.Off Arkivsaksnr RS 24/15 RS 25/15 Sametinget innkaller til veilednings- og rådgivningsmøte / Sámediggi gohčču bagadallanja ráđđeaddinčoahkkimii Ad. Omdisponering av midler - utviklingsdel tospråklighet 2015/ /407 RS 26/15 Vegadresser Kåfjord 2015/680 RS 27/15 Takk for innspill - ollu giitu 2015/177 PS 18/15 PS 19/15 Senter for nordlige folk - Søknad om støtte til språkleir 2015 Senter for nordlige folk - Søknad om støtte til prosjektet Álgu-begynnelsen 2015/ /481 PS 20/15 Endelig vedtak - Stedsnavn i Kåfjord 2015/16 PS 21/15 Váriin, vákkiin ja vuonain 2015/1386

3 RS24/15Sametingetinnkallertilveilednings-ogrådgivningsmøte/Sámediggi gohččubagadallan-jaráďďeaddinčoahkkimii RS25/15Ad.Omdisponeringavmidler-utviklingsdeltospråklighet RS26/15VegadresserKåfjord RS27/15Takkforinnspill-ollugiitu

4 GÁIVUONA SUOHKAN KÅFJORD KOMMUNE Arkivsaknr: 2015/37-6 Arkiv: 223 Saksbehandler: Inger Marie Åsli Dato: Saksfremlegg Utvalgssak Utvalgsnavn Møtedato 18/15 Samepolitisk utvalg Senter for nordlige folk: Søknad om støtte til språkleir 2015 Henvisning til lovverk: Vedlegg 1 Søknad om støtte til samisk språkleir Rådmannens innstilling 1. Kåfjord kommune bevilger inntil kr i støtte til samisk språkarena for barn og unge 2015 ihht søknad. 2. Bevilgningen kan utbetales når vi har mottatt dokumentasjon på medgåtte kostnader ihht finansieringsplan, samt en kort rapport om gjennomføringen av leiren. 3. Bevilgningen kan ikke overføres til neste budsjettår. 4. Bevilgningen belastes post Saksopplysninger Senter for nordlige folk søker kr i støtte til samisk språkleir for barn og unge i alderen 6 13 år som har samisk som 1. eller 2.språk i grunnskolen. Leiren organiseres ved at samisktalende ungdom i alderen år engasjeres som veiledere og inspiratorer. Disse leder aktivitetene som gjennomføres, delvis i samarbeid med eldre samisktalende kursledere/ressurspersoner. Deltagerne på leiren trener på muntlig samisk gjennom ulike aktiviteter som eks. rap, fiske, matlaging. Leiren er ment å skape en samiskspråklig arena utenfor skolen. Tilbudet ble gitt under Riddu Riđđu festivalen som et 3 dagers opplegg. Årsaken til at søknaden ikke har kommet opp tidligere var at søker var for sent ute i forhold til annonsert frist, og videre samlet behandling av innkommede søknader som ble foretatt på møtet i april. Budsjett:

5 Lønn prosjektleder, kursholdere, ekstrahjelp, språkbadkonsulent: Brannvakt Reiseutgifter Overnatting, kursholdere Leie: minibuss, lokale til fellesaktivitet Mat til leiren, samt i tilknytning til språkbadsmetodikk To dagers kurs i språkbadmetodikk Lønn ungdomsarbeidere i tilknytning til kurs Rapportering, regnskap og evaluering Totalt For ytterligere spesifisering av budsjett, se søknad. Finansiering: Sametinget Kåfjord kommune Egne midler Totalt Vurdering Dette er et tiltak som Kåfjord kommune har bidratt med støtte til fra oppstart i Fra 2011 har deltakerantallet variert fra deltakere. I 2014 var antallet deltakere 30 stykker. Tiltaket vurderes som et godt språktiltak for denne målgruppa. Mangelen på samiskspråklige arenaer utenfor skolen for barn og unge i denne aldersgruppen er velkjent. Koplingen mellom yngre deltakere vs. litt eldre ungdomsledere mener vi er en god måte å motivere og inspirere til bruk av samisk på. Søknaden faller inn under formålet med midlene og gjeldende retningslinjer for lokale tiltak. Søknaden bygger også opp om samarbeidsavtalen med Sametinget, hvor samisk språkutvikling er i fokus og hvor barn og unge er et prioritert område. På grunn av begrensa økonomiske ressurser finner vi ikke å kunne dekke hele det omsøkte beløp.

6 44 DAVVI ALDMOGIID GUOVDDAt ear4 SENTER FOR NORDLIGE FOLK..".' CENTER OF NORTNERN PEOPLES Gåivuona suohkan 9146 Dåll:Avåggi DOARJJAOHCAN MÅNÅID JA NUORAID GIELLALEIRII SØKNAD OM STØTFE TIL SAMISK SPRÅKLEIR FOR BARN OG UNGE SØKNADSSUM ,- Søknad sendt den Oppdatert busjett Senter for nordlige folk vil arrangere samisk språkleir for barn og unge i alderen 6-13 år, som har samisk språkundervisning på skolen 1. eller 2. språk. Tilsvarende leir har vært arrangert tidligere i 2012, 2013 og 2014, og har vært vellykket målt i deltakelse, innhold og resultat. I år ønsker vi å holde en tredagers samling på sommeren før Riddu Riddu festivalen. Leiren organiseres ved at eldre samisktalende ungdom engasjeres som veiledere og inspiratorer for de unge deltakerne. Dette er ungdom i alderen år. Disse ledere aktivitetene som gjennomføres under leiren, delvis i samarbeid med eldre samisktalende som inkluderes om kursledere. Gjennom språkleiren trener deltakerne på muntlig samisk gjennom aktiviteter som teater, rap, fiske, matlaging m.m. Alle aktivitetene foregår på samisk og bidrar til praktisering og utvikling av det samiske muntlig språket hos den enkelte deltaker. Leiren bidrar til å skape en samisk språklig arena utenfor skolen.i 2014 hadde språkleiren 30 deltakere. Tilbudet annonseres som tilbud for barn og ung i hele Nord-Troms regionen som har samisk språkopplæring i skolen. Leiren organiseres i en samling med varighet på totalt 3 dager med språktrening 6 timer hver dag.

7 Budsjett Kostnader: Kr Sum: Lønn prosjektleder, Ellen Varsi, 2,5 uke Lønn kursholdere Maret Steinfjell Lønn kursholdere Sergey Gavrilov 8000 Ekstrahjelp under leiren, Lea Nilsen Lønn til språkbadkonsulent Lars Joar Halonen for deltakelse under språkleiren. 3 dager å 3.000: = Reisekostnad 400 km x 4.10 = Overnatting. 2x1000 = Sum: Brannvakt 2 netter å Reiseutgifter for kursholdere Maret Steinfjell og Sergey Gavrilov Overnatting kursholdere Leie av minibuss til arrangement x2 Leie av lokale til fellesaktivitet Sjøbukafeen. 3x400.- Mat til leiren To dagers Kurs i språkbadsmetodikk i forkant av leiren; 3.000kr dag x 2= Reisekostnad. 400km x4.10 = Overnatting Sum; 8640 Lønn og reiseutgifter, overnatting, Lars Joar Halonen Matutgifter i samband med kurs i språkbadsmetodikk. 2x lunsj + frukt, kaffe, kake= 550:/person x 12personer Lønn ungdomsarbeidere for deltagelse på kurs i språkbadsmetodikk. 3x600x2 Rapportering, regnskap, evaluering av leiren Sum kr Tif: E-post: ost nordli efolk.no Orgnr: Kontonr:

8 Finansieringsplan: DAVVI ALDMOGIID GUOVDDA SENTEN FOR NORDLICE FOLK CENTER OF NORTHERN PEOPLES Finansieringspartnere: Beløp: Sametinget Kommune/fylkeskommune Andre bidragsytere: Kåfjord kommune Egne midler/egenandel Sum Senteret søker om kr i tilskudd fra Gåivuona suohkan/kåfjord kommune for gjennomføring av samisk språkleir for barn og unge i Olmmåivåggi Dearvuodaiguin e -Johannes Marainen rc&akta jodiheaddji / prosjekt leder 3

9 GÁIVUONA SUOHKAN KÅFJORD KOMMUNE Arkivsaknr: 2015/ Arkiv: 223 Saksbehandler: Inger Marie Åsli Dato: Saksfremlegg Utvalgssak Utvalgsnavn Møtedato 19/15 Samepolitisk utvalg Senter for nordlige folk: Søknad om støtte til prosjektet Álgu-begynnelsen Henvisning til lovverk: Vedlegg 1 Søknad-prosjekt Álgu. Rådmannens innstilling 1. Kåfjord kommune bevilger inntil kr i støtte utstillingen Álgu Begynnelsen ihht søknad. 2. Bevilgningen utbetales når vi har mottatt regnskap, samt en kort rapport om tiltaket. 3. Bevilgningen kan ikke overføres til neste budsjettår. 4. Bevilgningen belastes post Saksopplysninger Senter for nordlige folk søker kr til utstillingen Álgu Begynnelsen. Utstillingen ble åpnet 6.februar 2015, og er en miniutstilling som viser de aller første rekonstrukerte Lyngenkofter, prosessen frem og personlige tekster fra eiere, brukere og syersker. På åpningen ble det også holdt et foredrag om fremveksten av lyngenkofta. Prosjektet er ment å bygges ut og skal bla resultere i en bok/hefte og en utstilling til markeringen av 100-årsjubileet for det første samiske landsmøtet i Budsjett: Leie av kofter og utstyr: Kjøp av utstillingsdukker Dokumentasjon og publisering Oversetting av tekster Reise og honorar, foredragsholder Administrasjon og leie av lokaler 5 000

10 Totalt Vurdering Det er ved flere anledninger blitt bevilget støtte til utstillingsformål. Arbeidet som ble gjort med å dokumentere klesbruk i gamle Lyngen, og som videre resulterte i Lyngenkofta er et viktig arbeid. Lyngenkofta brukes nå i alle anledninger, og er en viktig identitetsmarkør i vårt område. Det har imidlertid vært en prosess å komme dit hvor vi er i dag hvor bruk av Lyngenkofta er en naturlig og akseptert del. Historien om Lyngenkofta er en del av vår felles historie, og som også omhandler revitalisering om samisk i Kåfjord. Det vurderes at søknaden faller inn under formålet med midlene og gjeldende retningslinjer for lokale tiltak. Søknaden bygger opp om samarbeidsavtalen med Sametinget, hvor samarbeid med lokale lag, foreninger og andre ansees som en forutsetning for en videre positiv utvikling av samisk språk og kultur i Kåfjord kommune. Denne søknaden må imidlertid få en særskilt vurdering. Dette på bakgrunn av at prosjektet er gjennomført, og utstillingen ble åpnet i februar i år. Årsaken til at søknaden fremmes først nå er på grunn av at krysskommunikasjon hos søker gjorde at søknaden ikke ble sendt inn som planlagt. Vi vil likevel fremme søknaden til utvalget på grunn av at dette er en historie som vurderes som viktig i forhold til Kåfjord som en flerkulturell kommune.

11

12

13 GÁIVUONA SUOHKAN KÅFJORD KOMMUNE Arkivsaknr: 2015/16-52 Arkiv: L32 Saksbehandler: Inger Marie Åsli Dato: Saksfremlegg Utvalgssak Utvalgsnavn Møtedato 20/15 Samepolitisk utvalg Endelig vedtak: Stedsnavn i Kåfjord Henvisning til lovverk: Stadnavnlova med forskrift Vedlegg 1 Tilråding 2 Skjema 3 OLMAVANKKA 4 Endelig trådning V00001.PDF 6 Kåfjord kommune - navnesak - tilråding 7 Kåfjord kommune - navnesak - tilråding 8 Skrivemåte 9 Kvenske navn 11 Kåfjord kommune - navnesaksskjema-felles Stedsnavnlova med forskrift, samt høringssvar er lagt i mappa. Rådmannens innstilling Kåfjord kommune vedtar følgende skrivemåte på følgende objekttyper i Kåfjord: Nr Objekttype Språk Foreløpig tilrådning Endelig tilrådning Vedtak Brev Kommune 1940 Kve Kaivuonon kunta Kaivuonon komuuni Kaivuonon suokkana Kaivuonon komuuni Kaivuonon komuuni 2 Mail Annen administrativ inndeling Sam Gáivuona skovlabiire Kåfjord skolekrets Gáivuona skovlabiire Kåfjord skolekrets Gáivuona skovlabiire Brev Kve Kaivuonon koulupiiri Kaivuonon koulupiiri Kaivuonon koulupiiri

14 1 11 Kommunalt helsesenter Sam Gáivuona dearvvašvuođaguovddáš Kåfjord helsesenter Gáivuona dearvvasvuođaguovddaš Kåfjord helsesenter Gáivuona dearvvasvuođaguovddaš Brev Kve Kaivuonon tervheyssentteri Kaivuonon tervheyssentteri Kaivuonon tervheyssentteri 3 Bebyggelse Ytre Kåfjord Ytre Kåfjord 6 Sam Olggutgáddi Olggutgáddi Olggutgáddi 10 Kve Ulkoranta Ulkuranta Ulkuranta 30 Grend Samuelsberg Samuelsberg 1 Sam Sámmolvárri Fiervá UTSATT 1 Kve Olmavankka Olmavankka Olmavankka 16 Tettsted Olderdalen Olderdalen 23 5 Sam Kve Dálošvággi Talankka Dálvvesvággi Dálošvággi Talankka UTSATT Talankka Kommunal skole Sam Dálošvákki skuvla Olderdalen skole Dálošvákki skovla Dálvvesvákki skovla Olderdalen skole UTSATT Brev Kve Talankan koulu Talankan koulu Talankan koulu Kommunal barnehage Sam Dálákki mánáidgárdi Dálvvesvákki mánáidgárdi Olderdalen barnehage Dálákki mánáidgárdi Dálvvesvákki mánáidgárdi Olderdalen barnehage UTSATT Brev Kve Talankan lastentaras Talankan lastentaras Talankan lastentaras 13 Grend Ysteby Ysteby 4 Sam Junttanjárga Junttanjárga Junttanjárga 9 Kve Junttaniemi Junttaniemi Junttaniemi 7 Grend Sam Sieiddigieddi Sieiddigieddi UTSATT Kve Seitikenttä Seitikenttä Seitikenttä 34 Bygd Birtavarre Birtavarre 1 Sam Biertavárri Biertavárri Biertavárri (H) Gáivuonbahta (U) 1 Kve Pirttavaara Kaivuono Pirttavaara Pirtavaara (H) Kaivuono (U)

15 34 11 Kommunal barnehage Sam Biertavári mánáidgárdi Birtavarre barnehage Biertavári mánáidgárdi Birtavarre barnehage Biertavári mánáidgárdi Brev Kve Pirttavaaran lastentaras Pirttavaaran lastentaras Pirttavaaran lastentaras 7 Bygd Nordmannvik Nordmannvik 15 Sam Dážavággi Dážavággi Dážavággi 1 Kve Viika Viika Viika 11 Grend Ytre Nordmannvik Ytre Nordmannvik 17 Sam Olggut Dážavággi Olggut Dážavággi Olggut Dážavággi 19 Grend Indre Nordmannvik Indre Nordmannvik Sam Siskkit Dážavággi Siskkit Dážavággi Siskkit Dážavággi 5 Bygd Djupvik Djupvik 12 Sam Čietnjalluokta Čietnjalluokta Čietnjalluokta 2 Kve Siennalahti Siennalahti Siennalahti 28 Bygd Skardalen Skardalen 2 Sam Skárfvággi Skárfvággi Skárfvággi Brev Kve Skaarfvankka Skaarfvankka Skaarfvankka 32 Bygd Manndalen Manndalen Mail Kve Olmavankka Olmavankka Kommunal skole Sam Manndalen skole Olmmáivákki skovla Manndalen skole Olmmáivákki skovla Brev Kve Olmanvankan koulu Olmanvankan koulu Olmanvankan koulu Saksopplysninger Formålet med stadnavnlova av 1990 er uttrykt i 1, første ledd: «Formålet med denne lova er å ta vare på stadnavn som kulturminne, gi dei ei skriftform som er praktisk og tjenelig, og medvirke til kjennskap til og aktiv bruk av namna». Kommentarene til forskrifta sin 1 peker på at stedsnavn er immaterielle kulturminner, og har derfor krav på vern. Samiske og kvenske stedsnavn er spesielt omtalt: «Etter andre ledd skal lova dokumentere, bevare og synliggjøre språkleg og kulturelt mangfald slik dette manifesterer seg i samiske, kvenske og skogfinske stadnamn». Skrivemåten er tilrådd på grunnlag av 3-2, 4 og 9-2 i lova.

16 I 5 slås det fast at kommunen gjør vedtak om skrivemåten av offisiell adresse, og av navn på tettsteder, grender, kommunale gater, veier, torg, bydeler, bustadfelt, anlegg og lignende. I denne saka knyttes vedtakene til hele kommunen: administrative inndelinger, bygder, grender, skoler, barnehager. Her er både norske, samiske og kvenske navn tatt med. Det er tidligere gjort vedtak, SPU sak 16/14 og F.sak 76/14, at: Bygdenavn skal skiltes med vedtatte navn, også parallelle kvenske navn. Grendenavn skal skiltes med vedtatte navn, også parallelle kvenske navn. Kommunale institusjoner skal også skiltes på kvensk (hovedskilt). I K.sak 44/14 ble det gjort vedtak om at Kåfjord kommune skal søke KMD om å få bruke kvensk kommunenavn, sammen med norsk og samisk. Vurdering Vi har noen tilfeller hvor steder har to navn eks. bygda Birtavarres samiske og kvenske parallellnavn, i tillegg til tettstedet Olderdalens samiske parallellnavn. I mail av skriver Statens Kartverk at de praktiserer det slik at om et sted har to navn, så blir disse to navna enten registrert som sidenavn, dvs at begge har lik status og skal brukes på samme måte. Dette er om navn feks. to fjellnavn, blir brukt i hver sin bygd da har navna lik status som sidenavn. Om den samme navnebrukerkretsen har to navn, så vil det mest brukte navnet få status som hovednavn og det minst brukte som undernavn. Hovednavnet blir da brukt i kartløsninger. Bruk av to samisk/kvensk hovednavn på en bygd kan virke både forvirrende og upraktisk. Likevel bør en registrere disse navnene, og administrasjonen vil her foreslå at det vedtas ett hovednavn (H) og ett undernavn (U) i de tilfeller hvor en bygd/lokalitet har to navn. Dette for at alle navn som har vært brukt om bygda registreres og tas vare på jfr. Stadnavnlovas formål 1, første ledd. I to høringssvar kommenteres det at de ikke kjenner til kvenske og/eller samiske navn i sitt nærmiljø. Skardalen bygde- og kulturlag sier i sin uttalelse at de ikke kjenner til at det har vært kvensk naturnavn på Skardalen, ei heller andre lokale stedsnavn på kvensk innad i dalen. De mener derfor at det ikke er riktig å lage et kvensk naturnavn på dalen. Djupvik/Nordmannvik grendeutvalg oppfatter det som unødvendig å bruke ressurser på å lage nye navn på bygder og steder hvor dette ikke har vært i bruk. De mener som eks at de samiske navnene Čietnalluokta og Dažavággi ble konstruert ved direkte oversetting fra norsk til samisk på 90-tallet. Grendeutvalget kjenner heller ikke til at disse bygdene har hatt samiske eller kvensk/finske navn. Til dette er å si at administrasjonen retter seg etter bestemmelsene i lov om stedsnav. Loven inneholder bestemmelser for offentlig bruk og skrivemåte av samiske, kvenske og norske stedsnavn. Når det gjelder kvenske navn har vi forholdt oss til tilrådninger fra kvensk stedsnavntjeneste som er basert på kvensk navnemateriale innsamlet av Eira Söderholm gjennom intervju med kvenskspråklige i Kåfjord. Det kvenske parallellnavnet for bygda Djupvik er registrert i Samuli Paulaharjus bok Finnmarkens folk (svensk oversettelse fra 1973, finsk utgave i 1928). Samisk navn er basert på Just Qvigstad Lappiske stedsnavn i Troms fylke (1935) og navnemateriale innsamla av Samisk språksenter.

17 Følgende endelige tilrådninger er gitt fra stedsnavntjenesten, og administrasjonen innstiller slik: Nr Objekttype Språk Foreløpig tilrådning Endelig tilrådning Vedtak Brev Kommune 1940 Kve Kaivuonon kunta Kaivuonon komuuni Kaivuonon suokkana Kaivuonon komuuni Kaivuonon komuuni 2 Mail Annen administrativ inndeling Sam Gáivuona skovlabiire Kåfjord skolekrets Gáivuona skovlabiire Kåfjord skolekrets Gáivuona skovlabiire Brev Kve Kaivuonon koulupiiri Kaivuonon koulupiiri Kaivuonon koulupiiri 1 11 Kommunalt helsesenter Sam Gáivuona dearvvašvuođaguovddáš Kåfjord helsesenter Gáivuona dearvvasvuođaguovddaš Kåfjord helsesenter Gáivuona dearvvasvuođaguovddaš Brev Kve Kaivuonon tervheyssentteri Kaivuonon tervheyssentteri Kaivuonon tervheyssentteri 3 Bebyggelse Ytre Kåfjord Ytre Kåfjord 6 Sam Olggutgáddi Olggutgáddi Olggutgáddi 10 Kve Ulkoranta Ulkuranta Ulkuranta 30 Grend Samuelsberg Samuelsberg 1 Sam Sámmolvárri Fiervá UTSATT 1 Kve Olmavankka Olmavankka Olmavankka 16 Tettsted Olderdalen Olderdalen 23 5 Sam Kve Dálošvággi Talankka Dálvvesvággi Dálošvággi Talankka UTSATT Talankka Kommunal skole Sam Dálošvákki skuvla Olderdalen skole Dálošvákki skovla Dálvvesvákki skovla Olderdalen skole UTSATT Brev Kve Talankan koulu Talankan koulu Talankan koulu Kommunal barnehage Sam Dálákki mánáidgárdi Dálvvesvákki mánáidgárdi Olderdalen barnehage Dálákki mánáidgárdi Dálvvesvákki mánáidgárdi Olderdalen barnehage UTSATT Brev Kve Talankan lastentaras Talankan lastentaras Talankan lastentaras 13 Grend Ysteby Ysteby 4 Sam Junttanjárga Junttanjárga Junttanjárga 9 Kve Junttaniemi Junttaniemi Junttaniemi

18 7 Grend Sam Sieiddigieddi Sieiddigieddi UTSATT Kve Seitikenttä Seitikenttä Seitikenttä 34 Bygd Birtavarre Birtavarre 1 Sam Biertavárri Biertavárri Biertavárri (H) Gáivuonbahta (U) 1 Kve Pirttavaara Kaivuono Pirttavaara Pirtavaara (H) Kaivuono (U) Kommunal barnehage Sam Biertavári mánáidgárdi Birtavarre barnehage Biertavári mánáidgárdi Birtavarre barnehage Biertavári mánáidgárdi Brev Kve Pirttavaaran lastentaras Pirttavaaran lastentaras Pirttavaaran lastentaras 7 Bygd Nordmannvik Nordmannvik 15 Sam Dážavággi Dážavággi Dážavággi 1 Kve Viika Viika Viika 11 Grend Ytre Nordmannvik Ytre Nordmannvik 17 Sam Olggut Dážavággi Olggut Dážavággi Olggut Dážavággi 19 Grend Indre Nordmannvik Indre Nordmannvik Sam Siskkit Dážavággi Siskkit Dážavággi Siskkit Dážavággi 5 Bygd Djupvik Djupvik 12 Sam Čietnjalluokta Čietnjalluokta Čietnjalluokta 2 Kve Siennalahti Siennalahti Siennalahti 28 Bygd Skardalen Skardalen 2 Sam Skárfvággi Skárfvággi Skárfvággi Brev Kve Skaarfvankka Skaarfvankka Skaarfvankka 32 Bygd Manndalen Manndalen Mail Kve Olmavankka Olmavankka Kommunal skole Sam Manndalen skole Olmmáivákki skovla Manndalen skole Olmmáivákki skovla Brev Kve Olmanvankan koulu Olmanvankan koulu Olmanvankan koulu Bemerkninger til norske navn/skrivemåte: Administrasjonen forholder seg til tilrådningene fra norsk stedsnavntjeneste. Bemerkninger til kvenske navn/skrivemåte: Kommunenavn: Valg mellom etterleddet kunta, komuuni eller suokkana. To høringsinstanser, Kåfjord kvenforening og KAMM/Grendeutvalget i Skardalen, Manndalen og Nordnes, kom

19 med innspill på dette, og begge ønsker å bruke Kaivuonon komuuni som kvensk parallellnavn på kommunenavnet. Dette er også tilrådningen fra kvensk navnetjeneste. Birtavarre: Kvensk stedsnavntjeneste sier at både Pirtavaara og Kaivuono er brukt som navn på bygda. Det er mottatt ett innspill gjeldende bygdenavnet Birtavarre fra Kåfjord kvenforening. De mener at Pirtavaara er det mest naturlige å bruke, bla fordi det vil være lett gjenkjennelig da det ligner det «norske» Birtavarre, som er godt innarbeidet lokalt. Navnet på barnehagen følger bygdenavnet. Administrasjonen er av den mening at begge navnene vedtas, jfr. Kartverket sin praksis hvor en vedtar Pirtavaara som hovednavn, og Kaivuono som undernavn. Manndalen: Kvensk parallellnavn på bygda er opprinnelig ikke med i kvensk navnetjeneste sine tilrådninger. Det er det kun dalen som er. I tillegg er grendenavnet på Samuelsberg med, med foreslått skrivemåte Olmavankka. I merknadene tilknytta dette navnet skriver navntjenesten at Olmavankka er navn på både dalen og grenda (Manndalen). I mail av sier navnetjenesten at Olmavankka er det vanlige/folkelige navnet på bygda Manndalen. Navnet er allment kjent blant feks. Skibotnværingene (...) Innbyggerne kalles «olmavankkalaiset». Videre refereres det til Eira Söderholm som sier at det ser ut som at kvenene har sett på Samuelsberg og Manndalen som samme bygd, og brukt om dem navnet Olmavankka. Dette er også noe den kvenske stedsnavnkonsulenten konkluderer med. Dette følges også opp av Kåfjord kvenforening, som også sier at navnet er godt kjent i de kvenske miljøene i dag. De sier videre at navnet på skolen følger bygdenavnet. Nomedalen: Administrasjonen vil også bemerke at grenda/bebodd område Nomedalen ikke fremkommer i kvensk stedsnavntjeneste sin liste over forslag til vedtak. Det er det kun dalen, elva og neset som gjør. Grenda/bebyggelsen Nomedalen er dermed ikke tatt med i denne saka. Vedtaksrett på naturnavn er det Statens kartverk som har. Forøvrig stiller Kåfjord kvenforening seg bak øvrige forslag fra kvensk stedsnavntjeneste. KAMM/Grendeutvalget i Skardalen, Manndalen og Nordnes støtter også opp om forslagene. Bemerkninger til samiske navn/skrivemåte: Kåfjord helsesenter: I Kåfjord er det to varianter av navnet i bruk. Både dearvvasvuohta og dearvvašvuohta De har undersøkt i Manndalen, og spurt fire informanter mellom år. To bruker varianten dearvvas og to dearvvaš. For språksenteret finnes det ikke grunnlag for å velge det ene navnet framfor det andre av disse tilsynelatende likestilte formene. I og med at det ikke finnes grunnlag for å velge det ene navnet fremfor den andre, er forslag på valg av skrivemåte i samsvar med den samiske stedsnavntjenestens endelige tilrådning. Ysteby: Grend Junttanjárga: Navnet Juntá tyder på å være oppstått av det finske navnet Juntti, men aksent-aen (á) kan forkortes i sammensetninger, så da kan det skrives Junttanjárga uten aksent a (á) i første ledd.

20 Sieidigenta: Språksenteret har hørt igjennom lydbånd som ble tatt opp på 1990-tallet med en samisktalende informant. Dette lydbandet hadde de ikke rukket å høre gjennom til første uttalelse. Den samisktalende informanten født 1909 uttaler første leddet med én d, dvs. i nominativform (Sieidigieddi), mens Qvigstad (De lappiske stedsnavn i Troms, 1935) har skrevet navnet i genitivform (Sieiddigieddi), dvs. med dd. I endelig tilråding er Qvigstads form tilrådd. På grunn av ny informasjon ønsker samisk språksenter å undersøke dette navnet nærmere, og utsette behandling av dette navnet. Birtavarre: Språksenteret har registrert både Biertavárri og Gáivuonbahta som navn på grenda. Det kommer ikke fram i tidligere skrevet materiale hvilken form som er mest brukt. Administrasjonen er av den mening at begge navnene vedtas, jfr. Kartverket sin praksis. Det foreslås at Biertavárri velges som hovednavn på bygda, da det også er dette navnet som har blitt brukt bla av Kåfjord kommune. Gáivuonbahta registreres som undernavn. Birtavarre barnehage: Navnet følger navnet på bygda. Olderdalen: Det er kommet to høringssvar vedr samisk navn på bygda Olderdalen. Ett høringssvar kom etter fristen, men bli likevel tatt med her. Tor Mikalsen mener at samisk navnetjeneste sin endelige tilrådning Dálošvággi er feil. Det riktige vil være Dálusvággi/Dálággi, evt. Dálvvesvággi. Han knytter dette til Qvigstad sin navnesamling, i tillegg til Samisk språksenter sin stedsnavnsamling. Rita Mathisen sier at Olderdalen er fra gammelt av kalt for Vinterdalen. Eldre som hun har samtalt med bruker navnet Dálvvesvággi. Språksenteret har lyttet på noe, men har ikke hatt kapasitet til å lytte på alt eksisterende intervjumateriale på lydbånd. Samisk språksenter har tidligere registrert skriftlig etter lydband (opptak med informanter) disse navneformene for bygda/gården Olderdalen: Dálággi/Dálusvággi (uttale Dálusvággi), Dálvvesvággi, Luokta, Leaibevuovdi og Leaibevággi. Ved senere gjennomlytting hører de også én informant uttale navnet med š; Dálošvággi. De to eldste registrerte informanter sier begge Dálusvággi. De har ikke rukket å lytte på alle informantenes uttale. Språksenteret har også fått ny informasjon angående navnet på tettstedet. En person med tidligere tilknytning til stedet gjennom reindrifta ga den informasjon at tettstedet da ble kalt Leaibevuovdi. Informanten fortalte at i følge eldre folk ble stedet kalt Leaibevuovdi, og at de ikke kjente til navnene Dálusvággi eller Dálošvággi. Én annen eldre informant bosatt i kommunen oppga imidlertid navneformen Dálvvesvággi. Språksenteret har også fått informasjon fra en informant som tidligere har vært tilknyttet reindrifta, at både dalens og tettstedets samiske navn den gang var Dálvvesvággi. Tettstedet Olderdalen har allerede et godkjent navn på samisk, Dálvesvággi. Navnet må få riktig rettskriving som er Dálvvesvággi. Dálvvesvággi og Dálošvággi er endelig tilrådde navneformer fra navnekonsulenttjenesten, der Dálošvággi tilrås denne skrivemåten i tråd med tornesamisk dialekt.

21 Siden Qvigstad registrerte for lenge siden Dálusvággi, kan ikke forleddet være dáloš (lite hus), siden dállu den gang ikke ble brukt i dialekten, men viessu for hus og siida for gård. Det er derfor mest trolig at Dálus er en variant av Dálvves i navneformen Dálusvággi. Språksenteret synes denne navnesaken er kompleks med mange ulike varianter og former av det samiske navnet. De har ikke rukket å gjennomlytte alle eksisterende intevju på båndopptak. De synes det er vanskelig å tilrå en navneform som ikke samsvarer med navnekonsulenttjenestens endelige tilråding. De har også fått ny informasjon som navnekonsulenttjenesten ikke har fått kjennskap til. På grunn av dette ønsker samisk språksenter å undersøke navnet nærmere, og utsette behandling av dette navnet. Olderdalen skole: Navnet bør følger navnet på bygda. Saken utsettes, og behandles sammen med samisk parallellnavn på Olderdalen. Olderdalen barnehage: Navnet bør følge navnet på bygda. Saken utsettes, og behandles sammen med samisk parallellnavn på Olderdalen. Skardalen: Skardalen bygde- og kulturlag støtter skrivemåten til samisk/norsk parallellnavn på grenda Skáfvággi Skardalen. Samuelsberg: Samisk språksenter har fått nye opplysninger. Informanter mener Fiervá ikke kan være Samuelsbergs rette samiske navn, da Fiervá også er på andre siden, dvs. Lávkgietfiervá. Heller ikke foreløpig tilrådet navn, Sámmolvárri, mener informanter er grendas rette navn. De har fått opplyst fra én informant at Sámmolborri er grendas eldste samiske navn. På grunn av dette ønsker samisk språksenter å undersøke dette nærmere, og utsette behandling av dette navnet. Manndalen skole: Skrivemåten på Manndalen skole Olmaivákki skuvla er vedtatt tidligere. Grunnen til at det er oppretta ny navnesak er forslag til endring av siste ledd for å være i samsvar med lokal dialekt, fra skuvla til skovla. Samepolitisk utvalg vedtok denne skrivemåten for Trollvik skole Ruollaluovtta skovla Administrasjonen forholder seg forøvrig til tilrådningene fra samisk stedsnavntjeneste.

22 SÅMEDIGGI SAMETtNGET Kåfjord kommune Boks OLDERDALEN ÅBBEMEANNUDEADDJUSAKSBEHANDLER DIN t.1..1./deres REF. MIN ÖUJ.NARREF. BEAIVI/DATO ErIksen, ArdIs Ronte, / ardis.ronte.enksenasamediggl.no Almmut go vdiddåt oktavuoda/oppgis ved henvendelse Loahpala'S ravven Gåivuonas / Endelig tilråding i Kåfjord Vuosehit suohkana reivii beaivåduvvon mas bivdå luonddu-ja gilinammaåååiid loahpalaå råvvemiid. Båikkålaå searvvit, ovttaskasolbmot ja dålloeaiggådat leat buktån gulaskuddancealkagiid maidda deaddu lea biddjon loahpalaå råvvemiinnåmet. Nammaskovis mii lea mielddusin, leat maid davvisåmegiel nammakonsuleantta loahpalaå råvvemat. Fågalaå åkkat öållinvuogi vålljemii Öiigejuvvojit nammalisttuin. eållinvuohki lea råvvejuvvon båikenammalåga 3-2, 4 ja 9-2 mielde. Mii sihtat mearrideaddji orgånaid dahkat båikenamaid loahppadohkkehemiid Vi viser til kommunens brev av ad endelig tilråding for både naturnavn og bygdenavn. Lokale foreninger, enkelpersoner og brukseiere har levert høringsuttalelser som vi har lagt vekt på i vår endelige tilrådning. Medfølgende skjema viser navnekonsulentens endelige tilrådinger. Faglige vurderinger for valg av skrivemåte finnes på navnelista. Skrivemåten er tilrådd på grunnlag av 3-2, 4 og 9-2 i stedsnavnloven. Vi ber vedtaksorganene om å gjøre endelig vedtak for disse stedsnavnene. Dearvvuodaiguin/Med hilsen isa Monica Aslaksen fågajodiheaddyfagleder - Eriksen, Ardis Ronte seniorråddeaddi / seniorrådgiver Jonny Nutti davvisåmegiel båikenammakonsuleanta/ stedsnavnkonsulent for nordsamiske stedsnavn Kopiija/Kopi til:

23 NAMMANEVVOHAT: ALGORÅVVEN SÅMEGIEL NAMAT - NAVNEKONSULENTTJENESTEN: FORELØPIG TILRÅDING SAMISKE NAVN NA VNESAK n r : if folgeskriv: Vedtaksbrev dat. KOMMUNE (nr navn) :1940 Gtiivuotna og KARTBLAD: (L=lov om stadnamn, F=forskriftene) Evt. henvisning til folgeskriv Kåfjord Kåfjord Kåfjord dekke det stedet der bebyggelsen ligger, noe derimot Fiervå/Boaresfiervå kan. Samisk språksenter har registrert Fiervå for grenda Samuelsberg. L: Samisk navn Skårfvåggi K Skårfvåggi er brukt som samisk navn på bygda fra gammelt av, E: Har aldri hørt Skårfvåggi det samiske navnet brukt om gården, ku nom b da Junttanjårga Gården/bruket Samuelsberg har godkjent samisk navn Såmmolvårri. Samme navn/skrivemåte er brukt om grenda også, bl.a. i Samisk skolehistorie og i NOU 2007:13. Nettstedet gaisi.no skriver Fiervå/Boaresfievrå om grenda. Er fievra et stedsnavn eller er det synomymet for handelssted? Samer som bor i grenda, sier de bor i Fiervå. På den bakgrunn gis endeli tilrådin. Naturnavnet Skårfvåggi vedtatt Skrivemåten Skårfvåggi på grenda tilrådd Bruk 28/1,2,3 Skrivemåten Skårfvåggi på bruket tilrådd Qvigstad; førsteledd i gen.sg. Skrivemåten Junttanjårga tilrådd og i sak 03/502-8 (gen. Forledd med henvisning til lydopptak) Side 1

24 NAMMANEVVOHAT: ÅLGORAVVEN SÅMEG EL NAMAT - NAVNEKONSULENTTJENESTEN: FORELØPIG TILRÅDING SAMISKE NAVN (L=lov om stadnamn, F=forskriftene) Evt. henvisning til folgeskriv Skrivemåte Junttanjårga tilrådd i sak 03/502-8 Hos Qvigstad både grend og bruk Kåfjord Olggutgåddi/ Ulkuranta Olggutrånda E: Vil ikke ha samisk navn E: Vil ha norsk og kvensk navn E:Kjenner ikke annet navn på gården enn det norske Olggutgåddi Kommunen har informasjon om at stedsnavnet Olgugåddi (sam) har vært/er i bruk. Er Ulkuranta en forfinsking av samiske Olggutrånda? Brukes Olggutrånda på samisk om denne stekninga, ytre strandlinje? Kåfjord grend Sieiddigieddi Seitikenttå Sieidigenta Sieiddigieddi Sieiddigieddi Olgutgåddi synes å være det eneste navnet å denne strandstrknin a Samisk grendenavn godkjent i 1988 med skrivemåten Sieidigenta. Qvigstad: forledd i gen. I sak skrivemåte tilrådd utfra lydband: Sieidegieddi I sak 11/3597 er Sieiddigieddi tilrådd skrivemåte å bruket Side 2

25 NAMMANEVVOHAT: ÅLGORÅVVEN SÅMEGIEL NAMAT - NAVNEKONSULENTTJENESTEN: FORELØP G TILRÅDING SAMISKE NAVN NAVNESAK n r : Jf folgeskriv: Vedtaksbrev dat. Nr Koordinat Angi datum og system N= ø= Sokn Objekttype Angi evt. GAB-idnr (gnr, bnr, adr.kode, gatekode) KOMMUNE (nr og navn):1940 Gåivuotna Evt. skrivemåtealternativ S=synfaring H=hydr. orig. B=brev Angi språk hvis samisk el. finsk Skrivemåte(r) i offentlig bruk r N5=okonomisk kartverk 1s150=Norge 1:50000 Dnl=Den norske los S=sjokart Forelopig tilråding Haringsuttalelser E=eier/fester L=lokale organisasjoner 0=andre offentlige instanser KARTBLAD:1 I Endelk tilråding Vedtak Vedtaksinstans er Statens kartverk om ikke annet er angitt Fk-ftlkeskommunen V=Vegvesenet Ky-Kystverket (L=lov om stadnamn, F=forskriftene) Evt. henvisning til folgeskriv 8 11 Kåfjord voll Kåfjord haug Kåfjord Bygdelag/ bygd Sieiddigieddi Sieiddigieddi Sieiddi6ahkka Sieidiohkka Sieiddikka Biertavårri Birtavarre Kåfjord Kommunalt Gåivuona Kåfjord helsesenter dearvvagvuoda helsesenter guovddåg Biertavårri Gåivuona dearvvagvuoda guovddag Sieiddigieddi Sieiddit'ohkka Biertavårri Gåivuona dearvvasvuoda guovddag Samisk grendenavn godkjent i 1988 med skrivemåten Sieidigenta Qvigstad: forledd i gen. I sak 03/502-8skrivemåte tilrådd utfra lydband: Sieidegieddi (må ka lasseres I sak 03/502-8skrivemåte tilrådd utfra lydband: SieideCohkka eller Sieidegieohkka I sak 03/502-8 er tilrådd Gåivuonbahta som navn på bygda Birtavarre. I brev av er Biertavårri tilrådd som navn på bygda. Biertavårri som navn på bygda reg. av Gåivuona sarni 'ella rnovddå. Sekundærnavn. Primærnavn godkjent. Gaivuona DearvvvuodaguovdcW brukes allerede på kommunenes hjemmeside Både dearvvasvuohta og dearvvagvuohta fmnes i godkjente ordlister. Førstnevnte stemmer med lokal dialekt. Side 3

26 NAMMANEVVOHAT: ÅLGORÅVVEN SÅMEGIEL NAMAT - NAVNEKONSULENTTJENESTEN: FORELØPIG TILRÅDING SAMISKE NAVN KA RTB LA D: Haringsuttalelser E=eier/fester L=lokale organisasjoner 0=andre offentlige instanser Endelig tilråding Vedtak Vedtaksinstans er Statens kartverk om ikke annet er angitt Fk-ftlkeskommunen V= Vegvesenet Ky-Kystverket (L=lov om stadnamn, F=forskrifiene) Evt. henvisning til folgeskriv ietnjalluokta K Qvigstad: ietnjalluok-ta. Av ëiekijal = dyp. Her er det en avveielese om forskriftens "allminnelig kjent ord" veier tyngre enn "ta hensyn til lokal uttale" Kåfjord bruk Kåfjord Kåfjord Kåfjord Vik sjø bygdelag bruk ietnja11uokta Cietnjalluokta Då2avåggi Délavåggi Djupvik Djupvika Nordmannvik S Nordmannvik ietnjalluokta ietnjalluokta Då2avaggi E: Kjenner ikke til noe samisk bruksnavn på gården. Det norske bruksnavnet er Djupvik Gård, og vil i tilfelle samisk navn, ha ård med der o så. ietnjalluokta Cietnjalluokta Då2avåggi D.42avåggi Vi har muntlig melding om at en endring vil forskriftsføres når det gjelder kij i tornesamisk region. Her vil tnj bli tillatt i stedsnavn der man tidligere måtte skrive Se 12 Se 12 Naturnavnet godkjent Daiavaggi godkjent i Skrivemåten DaWavaggi tilrådd i sak 03/502-4 Naturnavnet godkjent. Daavaggi godkjent i Side 4

27 NAMMANEVVOHAT: ÅLGORÅVVEN SÅMEGIEL NAMAT - NAVNEKONSULENTTJENESTEN: FORELØPIG TILRÅDING SAMISKE NAVN KARTBLAD:1 I Horingsuttalelser E=eier/fester L=lokale organisasjoner 0=andre offentlige instanser Endelig tilråding Vedtak Vedtaksinstans er Statens kartverk om ikke annet er angitt Fk=j5ilkeskommunen V=Vegvesenet Ky-Kystverket (L=lov om stadnamn, F=forskriftene) Evt. henvisning til folgeskriv K: Språksenteret mener at man bør ta hensyn til registrerte navneformer. Qvigstad har registrert gårdsnavnet Leaibevuovdi"Læi'bevuoWde" for gården Olderdalen Olggut D'avåggi Olggut D'avåggi Siskkit Då'avåggi Siskkit Dålavåggi Leaibevuovdi Natumavnet godkjent Daavaggi godkjent i Skrivemåten Olggut DaUavaggi tilrådd i sak 03/502-4 Naturnavnet godkjent Då2avaggi godkjent i Skrivemåten Olggut DaUavaggi tilrådd i sak 03/502-4 Naturnavnet godkjent. Davaggi godkjent i Skrivemåten Siskkit DaUavaggi tilrådd i sak 03/502-4 Naturnavnet godkjent. Da2avaggi godkjent i Skrivemåten Siskkit DaUavaggi tilrådd i sak 03/ /1 7/3,7/5 Har bruket samisk navn? Tung lokal horingsinstans mener at denne gården historisk heter Leaibevuovdi. Det er det tatt hensyn til. Side 5

28 NAMMANEVVOHAT: ALGORÅVVEN SÅMEGIEL NAMAT - NAVNEKONSULENTTJENESTEN: FORELØPIG TILRÅDING SAMISKE NAVN NA VNESAK n r : Jf folgeskriv: Vedtaksbrev dat. Nr Koordinat Angi datum og system N- 0= Sokn Objekttype Angi evt. GAB-id.nr (gnr, bnr, adr.kode, gatekode) KOMMUNE (nr og navn) :1940 Gdivuotna Evt. skrivemåtealternativ S=synfaring H=hydr. orig. B=brev Angi språk hvis samisk el. finsk Skrivemåte(r) i offentlig bruk r N5=okonomisk kartverk N50=Norge 1:50000 DnI=Den norske los S=sjokart Forelopig tilråding Horingsultalelser E=eier/fester L=lokale organisasjoner 0=andre offentlige instanser KARTBLAD: Endelig tilråding Vedtak Vedtaksinstans er Statens kartverk om ikke annet er angitt Fk=fidkeskommunen V=Vegvesenet Ky=Kystverket (L=lov om stadnamn, F=forskrifiene) Evt. henvisning til folgeskriv 22 Kåfjord Bruk Dålvvesvåggi Vinterdalen Dålvvesvåggi K: Språksenteret Dålvvesvåggi mener at man bør ta hensyn til registrerte navneformer. Qvigstad har registrert Dålvvesvåggi/Dål åggi "DalveS(DaluS)- vag'ge=" for gården Vinterdalen 7/2, 7/4, 7/6,7/8 Har bruket samisk navn? Side 6

29 NAMMANEVVOHAT: ÀLGORÅVVEN SAMEGIEL NAMAT - NAVNEKONSULENTTJENESTEN: FORELØPIG TILRÅDING SAMISKE NAVN om stadnamn, F=forskriftene) Evt. henvisning til folgeskriv I brev av er Dalotvaggi tilrådd skrivemåte på samisk. Kåfjord kommune bruker selv DaloSvåggi som samisk navnpå Olderdalen i møtebøker/stillingsutlysninger. praktiske (dvs.ikke faglige) hensyn når Dålovåggi, som har vært brukt av alle (bl.a.kommunen, NSRslokallag på sida Vuonan.no, og Riddu Riddu i flere tiår), tilrås.han vil ha Dålåggi, mener at s'en ikke er en diminutiv Tettstedet Olderdalen har allerede et godkjent navn på samisk, Dålvesvåggi. Kommunen har likevel reist navnesak på Dålo våggi som samisk navn på Olderdalen, kanskje fordi Dåloivåggi står sterkt blant språkbrukerne (x antall treff på google). Høringisuttalelser viser at at lokal uttale er Dålusvåggi, helt i tråd med tornesamisk norsk side for øvrig når det gjelder behandling av dimunitykonstuksjonen på likestavelsesstammer som slutter på u. Lovverket er tydelig på at allmenn kjente ord skal følge normert rettskriving. I oversikten over regionale hensyn i skrivemåte, finnes ikke diminutiv nevnt. Skrivemåten må dermed bli Dålo våggi, slik den allerde brukes av lokalbefolkninga. På Dålvvesvåggi -alternativet må man få riktig rettskriving. Det er mulig å vedta 2 likestilte navn. Side 7

30 NAMMANEVVOHAT: ÅLGORÅVVEN SÅMEGIEL NAMAT - NAVNEKONSULENTTJENESTEN: FORELØPIG TILRÅDING SAMISKE NAVN NAVNESAK n r : Jf følgeskriv: Vedtaksbrev dat. Nr Koordinat Sokn Angi datum og system N= Ø= Objekttype Angi evt. GAB-id.nr (gnr, bnr, adr.kode, gatekode) KOMMUNE (nr og navn):1940 Gdivuotna Evt. skrivemåtealternativ S=synfaring H=hydr. orig. B=brev Angi språk hvis samisk el. finsk Skrivemåte(r) i offentlig bruk r N5=okonomisk kartverk N50=Norge 1:50000 Dnl Den norske los S=sjokart Forelopig tilråding Horingsunalelser E=eier/frster L=lokale organisasjoner 0=andre offentlige instanser KARTBLA D:1 I Endelig tilråding Vedtak Vedtaksinstans er Statens kartverk om ikke annet er angitt Fk=f5dkeskommunen V=Vegyesenet Ky=Kystverket (L=lov om stadnamn, F=forskrifiene) Evt. henvisning til folgeskriv 24 Kåfjord skole Dålogvåkki skuvla 25 Kåf.jord barnehage Dålogvåkki månåidgårdi Olderdalen skole Dålogvåkki skuvla Olderdalen barnehage Dålogvåkki månåidgårdi K:Navnet bør samsvare med tettstedets/dalens navn. I den lokale dialekten i Kgord brukes ordet skovla om skole L: skovla gjenspeiler den lokale dialekten Dålogvåkki skovla/ Dålvvesvåkki skovla Dålogvåkki K månåidgårdi/ Dålvvesvåkki månåidgårdi Se nr 23 når det gjelder Dålogvåggi/Dålvvesvåggi Vi har satt opp alternativene både for Dålvvesvåggi og Dålotvåggi. Hvis kommunen bestemmer 2 likestilte samiske navn, bør man likevel velger ett for barnehagen og skolen. Se nr 23 når det gjelder Dålogvåggi/Dålvvesvåggi Dålvvesvåggi og Dåloåvåggi. Hvis kommunen bestemmer 2 likestilte samiske navn, bør man likevel velger ett for barnehagen og skolen. Side 8

31 file:///c:/ephorte/pdfdocproc/ephorte_p_kafjord/5954_fix.htm Side 1 av Fra: Andreassen Irene (irene.andreassen@uit.no) Sendt: :39:29 Til: Inger Marie Åsli Kopi: Emne: OLMAVANKKA Vedlegg: Hei igjen, Inger! Nå har jeg vært i kontakt med «gamlekonsulenten» og navnegransker Eira Söderholm. Hun viste til det kvenske navnematerialet fra Storfjord, samla av Kaisa Rautio Helander i 1984 (jobber nå på Samisk høgskole). Her står det under Olmavankka (i min oversettelse): Det vanlige/folkelige navnet på bygda Manndalen. Navnet er allment kjent blant f.eks. skibotnværingene. Samisk parallellnavn: Olmmáivággi. Innbyggerne kalles «olmavankkalaiset». Kaisa intervjuet Matti Seppola (f. 1902), og hun skriver at hun også har muntlig informasjon om samme fra flere andre informanter. Eira skriver dette (på finsk) til meg i dag: Det ser m.a.o. ut som, etter de kunnskapene vi har, at kvenene har sett på Samuelsberg og Manndalen som samme bygd, og brukt om dem navnet Olmavankka. (Jf. også Samuli Paulaharju (i boka Ruijan suomalaisia fra 1928): Olmavankka = Samuelsberg.) Konklusjon: Eira meiner at det sikkert er riktig å foreslå Olmavankka som kvensk parallell til bygdenavnet Olmmáivággi og altså også til Manndalen, noe som også blir min konklusjon. Hilsen Irene Irene Andreassen seniorrådgiver Kvensk stedsnavntjeneste Paikannimipalvelus Adresse: UiT Norges arktiske universitet 9509 ALTA Telefon: (direkte) Sentralbord: E-post: irene.andreassen@uit.no

32 ce. SÅMEDIGGI SAMETiNGET Gåvuona suohkan/kåfjord kommune Boks OLDERDALEN A68EMEANNUDEADDJUSAKSBEHANDLER Ardis Ronte Eriksen, ardis ronte DIN CUJJDERES REF. MIN CUJ NAR REF. BEAIVI/DATO 14/ Almmut go vaiddat oktavuoda/oppgis ved henvendelse Loahpalaå råvven Vuosehit åleadgareivii Gåivuona suohkanis loahpala råvvemiid birra. Miel6uovvu skovis leat jerrojuvvon namaid loahpala råvvemat. Vi viser til e-post av fra Kåfjord kommune ad endelig tilrådning. På medfølgende skjema er endelig tilrådning for disse navnene. Dearvvuodaiguin/Med hilsen Lisa Monica Aslaksen fågajodiheaddji/fagleder - k YkCI alt. /(4.!\-11 ri Ardis Ronte Eriksen seniorråddeaddi / seniorrådgiver Jonny Nutti davvisåmegiel båikenammakonsuleanta/stedsnavnkonsulent for nordsamiske stedsnavn Kopiija/Kopi til: Mielddus/Vedlegg Kåfjord navneliste-a r1i2015-ettersle

33 NAMMANEVVOHAT: ÀLGORÅNVEN - SAMEGIEL NAMAT - NAVNEKONSULENMENESTEN: FORELØPIG TILRÅDING - SAMISKE NAVN NAVNESAK n r : Jf følgeskriv: Vedtaksbrev dat. KOMMUNE (nr og navn) :1940 Gåivuotna KARTBLAD : Nr Koordinat Sokn Objekttype Evt. skrivemåte- Skrivemåte(r) i Forelopig Horingsuttalelser Endelig tilråding Vedtak Angi datum Angi evt. alternativ offentlig bruk tilråding fra navne- Vedtaksinstans er (L =lov om stadnamn, F forskriftene) og system GAB-id.nr r fra navne- E=eier/fester konsulentene Statens kartverk om Evt. henvisning til følgeskriv N (gnr, bnr, S=synfaring N5=økonomisk konsulentene ikke annet er angitt Ø adr.kode, H=hydr. orig. kartverk L=lokale gatekode) B=brev N50=Norge 1:50000 organisasjoner Fk figkeskommunen Angi språk hvis samisk el. finsk Dnl Den norske los S=sjekart 0 andre offentlige instanser V= Vegvesenet Ky=Kystverket 11 Kåfjord barnehage Biertavåri månåidgårdi Kåfjord Nes i sjø Noammervågg enjårga/noam mervåtriår a 36 skole Olmmåivåkki skuvla 37 reinbeitedist D-37 rikt Skårfvåggi Birtavarre barnahage Biertavåri månåidgårdi Biertavåri månåidgårdi Nomedalsneset Noammervåkki Noammervåkki njårga njårga Olmmåivåkki skovla Skårfvåggi Informant på lydband Olmmdivåleki skuvla er godkjent i SSR Kommunen etterlyser tilrådning. Distriktet heter allerede Skårfvåggi. Er dette et navn som skal i SSR eller er det å regne som bedrift/organisasjon? Side 1

34 file:///c:/ephorte/pdfdocproc/ephorte_p_kafjord/11422_fix.htm Side 1 av Fra: Jo Vegard Hilmo (jo.vegard.hilmo@sprakradet.no) Sendt: :55:26 Til: Kopi: Inger Marie Åsli Emne: Kåfjord kommune - navnesak - tilråding Vedlegg: Kåfjord kommune - navnesak - tilråding.pdf;kåfjord kommune - navnesaksskjema- FELLES.pdf Se vedlagte saksdokumenter. Jo V. Hilmo Sekretær Stedsnavntjenesten for norske navn i Nord-Norge Språkrådet

35 Stedsnavntjenesten for norske navn i Nord-Norge Kartverket Tromsø REF.: VÅR REF.: DATO: 15/ Kåfjord kommune - navnesak - tilråding Tilrådinga gjelder skrivemåten av stedsnavn i Kåfjord kommune. Se det vedlagte navneskjemaet med tilrådinger for skrivemåten av stedsnavn i Kåfjord kommune, der også en nærmere begrunnelse for mange av tilrådingene er gitt. Saka gjelder blant annet stedsnavna Skardalen, Yssteby og Nordmannik m.fl. Dersom ikke annet er sagt, er tilrådingene gitt ut fra 4, 1. ledd, 1.og 2. setning i lov om stadnamn: Dersom ikkje anna er fastsett i denne lova, skal det ved fastsetjing av skrivemåten av stadnamn takast utgangspunkt i den nedervde lokale uttalen. Skrivemåten skal følgje gjeldande rettskrivingsprinsipp for norsk og samisk. Vedtaket skal meldes til Stedsnavntjenesten og andre som er part i saken. Vi minner også om retten til å klage på vedtak etter 10 i lov om stadnamn. Lokale organisasjoner og brukseiere skal også ha fått mulighet til å uttale seg om saken gjennom ei lokal høring, før vedtak i saken gjøres, jf 6 i lov om stadnamn. Vi beklager at det har tatt lenger tid enn vanlig enn å få svar i denne saken. Det skyldes at vi har hatt stor pågang av navnesaker i forbindelse med innføring av ny matrikkellov de siste to årene. Ta kontakt hvis dere har spørsmål om saka, eller trenger nærmere informasjon om saksgangen i navnesaker. ADRESSE TELEFON E-POST INTERNETT Språkrådet Postboks 8107 Dep, 0032 Oslo post@sprakradet.no

36 Vennlig hilsen Magne Heide Navnekonsuent Eva Forsaa Mikkelsen Navnekonsulent Jo Vegard Hilmo navnesekretær Brevet er elektronisk godkjent og sendes uten underskrift. Vedlegg: Kåfjord kommune - navnesaksskjema-felles Kopi til: Kåfjord kommune Sametinget Side 2 av 2

37 radet 15-1/ Kvensk stedsnavntjeneste Paikannimipalveus Kåfjord kommune Boks OLDERDALEN REF. VÅR REF. DATO Endelige tilrådinger av skrivemåten til kvenske stedsnavn i Kåfjord kommune Jeg viser til tidligere foreløpige tilrådinger av skrivemåter i både 2011, 2013 og Endelige tilrådinger i navnesaker reist av Kvensk stedsnavntjeneste i juni 2011 og oktober 2013, er på vedlagte navneskjema. Øvrige, endelige tilrådinger kommer nedenfor. Først til skrivemåten av navna Skaarfvankka (dal og bygd). Det er en misforståelse at navnet på dalen ikke er samla inn av Eira Söderholm i 1998, en misforståelse som jeg må ta på min kappe (jf. e-post fra ). Jeg legger ved kopi av de originale navneartiklene for Skaarfvankka og for Talankanniemi (sistnevnte har ikke norsk eller samisk parallellnavn). Informanten til disse navna var Karl Alfred Jakobsen, født i Han kom som liten, foreldreløs gutt fra Skibotn til slektninger i Kåfjord, i nærheten av Talankka, skriver Söderholm. Jakobsen hadde god hukommelse og var en utmerket språkbruker og informant, også dette iflg. Söderholm. I denne navnesaka er det kommet innspill fra Skardalen bygde- og kulturlag. De kjenner ikke til at det har vært et kvensk navn på bygda, og heller ikke til andre kvenske stedsnavn innad i bygda. Skardalen bygde- og kulturlag meiner det er «uriktig å lage et kvensk navn på bygda». Det kan godt være riktig at bygdefolk ikke kjenner til kvenske stedsnavn i sitt nærmiljø, men navnet Skaarfvankka er brukt av andre personer i Kåfjord, og er derfor ikke et «laget navn». Iflg. navnematerialet er Skaarfvankka bare registrert som naturnavn, men mest sannsynlig er både samisk og norsk parallellnavn også opprinnelige naturnavn som siden er blitt navn på bygda. Andre høringsinnspill, fra Kåfjord kvenforening, støtter det kvenske parallellnavnet på bygda Skardalen. Endelig tilråding blir derfor skrivemåten Skaarfvankka som navn på dalen og bygda. Øvrige endelige tilrådinger: Kaivuonon komuuni (Kåfjord kommune), Kaivuonon koulupiiri (Kåfjord skolekrets), Kaivuonon tervheyssentteri (Kåfjord helsesenter), Pirttavaaran lastentaras ADRESSE TELEFON E-POST INTERNETT UiT irene.andreassen@uit.no

38 (Birtavarre barnehage), Talankan koulu (Olderdalen skole), Talankan lastentaras (Olderdalen barnehage). Det kvenske kommunenavnet sendes Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Vennlig hilsen Irene Andreassen seniorrådgiver Kopi: Stedsnavntjenesten for norske navn i Nord-Norge, UiT, 9037 TROMSØ Sametingets språkavdeling, 9520 KAUTOKEINO Kartverket Tromsø, 3507 HØNEFOSS Vedlegg: Navnesakskjemaer Side 2 av 2

39 KVENSK STEDSNAVNTJENESTE PAIKANNIMIPALVELUS NAVNESAK J ol eskriv: Vedtaksbrev dat. Nr Koordinat Sokn Angi datum og system N= Ø= Objelatype Angi evt. GAB-kl.nr (gnr, bnr, adr.kode, gatekode) KOMMUNE (nr og navn): 1940 Kåfjord Evt. skrivemåtealternativ S=synfaring 11=hydr. orig. B=brev Angi språk hvis samisk el. kvensk insk) Skrivemåte(r) i offentlig bruk r N5=okonomisk kartverk N50=Norge 1:50000 Dn1=Den norske los S=sjokart Forelopig tilråding Horingsuttalelser E=eier/fester L=lokale organisasjoner 0=andre offentlige instanser KA R TBLA D: Endelig tilråding Vedtak Vedtaksinstans er Statens kartverk om ikke annet er angitt Fk=fylkeskommunen V=Vegvesenet Ky=Kystverket (L=lov om stadnamn, F=forskriftene) Evt. henvisning til folgeskriv grend kvensk dal kvensk fjord kvensk dal kvensk tettsted kvensk vatn kvensk elv kvensk Samuelsberg N50 Olmmaivåggi Manndalen N50 Gåivuotna Kåfjorden N50 Dålvesvåggi Olderdalen N50 Olderdalen Dålvvesvåtjåvri Olderdalsvatnet N50 Dålvvesvåtjohka Olderdalselva N50 Olmavankka K Olmavankka Kaivuono Talankka Talankka K Talankanjärvi Talankanjoki Kaivuono Olmavankka Olmavankka Talankka Talankka Talos- vankan- ' årvi Talos- vankan- ' oki Jf. at Olmavankka er navn på både dalen og grenda. Navnet skrives uten bindestrek. Jf. at Olmavankka er navn på både dalen og grenda. Navnet skrives uten bindestrek. Jf. at TalanIcka er navn på både dalen og tettstedet. Navnet skrives uten bindestrek. Jf. at Talankka er navn på både dalen og tettstedet. Navnet skrives uten bindestrek. Navnet skrives uten bindestrek. Navnet skrives uten bindestrek Side 1

40 KVENSK STEDSNAVNTJENESTE PAIKANNIMIPALVELUS NAVNESAK J ol eskriv: Vedtaksbrev dat. Nr Koordinat Sokn Angi datum og system N= Ø= Objekttype Angi evt. GAB-kl.nr (gnr, bnr, adr.kode, galekode) KOMMUNE (nr og navn): 1940 Kåfjord Evt. skrivemåte- Skrivemåte(r) i alternativ S=synfaring H=hydr. orig. offentlig bruk r N5=okonomisk kartverk B=brev N50=Norge 1:50000 Angi språk hvis Dn1=Den norske los samisk el. S=sjokart kvensk msk) Forelopig tilråding Horingsuttalelser E=eier/fester L=lokale organisasjoner 0=andre offentlige instanser KARTBLAD: I Endelig tilråding Vedlak Vedtaksinstans er Statens kartverk om ikke annet er angitt Fk=fylkeskommunen V=Vegvesenet Ky=Kystverket (L=lov om stadnamn, F=forskriftene) Evt. henvisning til folgeskriv nes i sjøen kvensk grend kvensk kvensk elv kvensk grend kvensk Ysteby N50 Talankanniemi Junttaniemi Ulkuranta Doarrunjohka Toronjoki Doronelva N50 Sieidigenta Seitikenttä N50 Talankanniemi Junttaniemi Ulkuranta Toronj oki Seitikenttå K Talankanniemier ved munninga i Olderelva. Presise koordinat mangler. Navnet skrives uten bindestrek. Navnet skrives uten bindesftek. Ulkuranta er samlenavn på grender og bygder langs E6 nord for Olderdalen/ Talankka. Både Ulkuranta og Ulkorants er nedtegna navneformer. Kommunen bes prioritere mellom disse to. I navnematerialet er yfre Kåljord ført opp som norsk parallellanvn til Ulkuranta. Objektet for det kvenske navnet Seitikenttä er, iflg. navnematerialet, ei lita grend med tre hus. Opprinelig er navnet et naturnavn; kenttäbe r 'en, voll'. Side 2

41 KVENSK STEDSNAVNTJENESTE PAIKANNIMIPALVELUS NAVNESAK J ol eskriv: Vedtaksbrev dat. Nr Koordinat Angi datum og system N= Ø= Sokn Objektlype Angi evt. GAB-kLnr (gnr, bnr, adr.kode, gatekode) KOMMUNE 1940 Kåfjord Evt. skrivemåtealternativ S=synfaring H=hydr. orig. B=brev Angi språk hvis samisk el. kvensk msk) (nr og navn): Skrivemåte(r) i offentlig bruk r N5=okonomisk kartverk N50=Norge 1:50000 Dn1=Den norske los S=sjokart Forelopig tilråding Horingsuttalelser E=eier/fester L=lokale organisasjoner 0=andre offentlige instanser KARTBLAD: I Endelig tilråding Vedtak Vedtaksinstans er Statens kartverk om ikke annet er angitt Fk=fylkeskommunen V=Vegvesenet Ky=Kystverket (L=lov om stadnamn, F=forskrifiene) Evt. henvisning til folgeskriv 13 dal 14 elv 15 nes kvensk kvensk kvensk Noammervåggi Nomedalen N50 Noammerjohka Nomedalselva N50 Nomedalsneset N50 Numerovankka Numerovankanjoki Numerovankanniemi Numerovankka Numero- vankan- 'oki Numerovankanniemi Navnet skrives uten bindestrek. Navnet skrives uten bindestrek. Navnet skrives uten bindestrek. Side 3

42 KVENSK STEDSNAVNTJENESTE PAIKANNIMIPALVELUS NAVNESAK J al eskriv: Vedtaksbrev dat. Nr Koordinat Angi datum og system N= Ø= Sokn Objekttype Angi evt. GAB-kl.nr (gnr, bnr, adr.kode, gatekode) KOMMUNE 1940 Kåfjord Evt. skrivemåtealternativ S=synfaring H=hydr. orig. B=brev Angi språk hvis samisk el. kvensk msk (nr og navn): Skrivemåte(r) i offentlig bruk r N5=okonomisk kartverk N50=Norge 1:50000 DnI=Den norske los S=sjokart Forelopig tilråding Horingsuttalelser E=eier/fester L=lokale organisasjoner 0=andre offentlige instanser KARTBLAD: I Endelig tilråding Vedtak Vedtaksinstans er Statens kartverk om ikke annet er angitt Fk=fylkeskommunen V=Vegvesenet Ky=Kystverket (L=lov om stadnamn, F=forskriftene) Evt. henvisning til folgeskriv bygdelag (bygd) kvensk Birtavarre N50 Pirttavaara K Kaivuono Pirttavaara Både Pirttavaaraog Kaivuono er brukt som navn på bygda. Kommunen bes om å prioritere mellom disse to navna. Side I

43 KVENSK STEDSNAVNTJENESTE PAIKANNIMIPALVELUS NAVNESAK 1/2 013 J ol eskriv: Vedtaksbrev dat. Nr Koordinat Sokn Angi datum og system N= Ø= Objektlype Angi evt. GAB-Unr (gnr, bnr, adr.kode, gatekode) KOMMUNE 1940 Kiifjord Evt. skrivemåtealternativ S=synfaring H=hydr. orig. B=brev Angi språk hvis samisk el. kvensk msk (nr og navn): Skrivemåte(r) i offentlig bruk r N5=okonomisk kartverk N50=Norge 1:50000 Dnl=Den norske los S=sjokart Forelopig tilråding Horingsuttalelser E=eier/fester L=lokale organisasjoner 0=andre offentlige instanser KARTBLAD: Endelig tilråding Vedtak Vedtaksinstans er Statens kartverk om ikke annet er angitt Fk=fylkeskommunen V=Vegvesenet Ky=Kystverket (L=lov om stadnamn, F=forskriftene) Evt. henvisning til folgeskriv 1 2 Bygdelag b d Bygdelag (bygd) kvensk kvensk Nordmannvik Djupvik Viikka K Siennalahti K Viikka Siennalahti Navnet skrives utan bindestrek. Side 1

44 INFOAB OPPs'jirva sinnes sikkarapahasta, se ko menimå se met sanoima ette met piämmä hannunjuovhuun" (< AB). UTTA i rva PÅTI.i.rvassa LAND N LomkKunta Pohjois-Tromssassa. "Tie'ethin sitte ette siin on kalsan komyynissä, siel oli yks pappi, mikä saattaa enämpi ku ihminen uskoo_ja menthin viis miestä noutaas sen ja tulthin,i_rffaan sem papin kanssa" (< ES). TIII(Skjervøy. INFO ES OPPS Skaarfvankka wrukskaarfankka LAND N Kam Kaivuono KART 1634 II ø N LomkJokilaakso tunturista Kaivuonoon. Fam "Se vaara mikå tullee, ku sie lähet skaarfankasta pirttavaarhan" (AJ). TmcSkarvdalen Irm)AJ opps'jletujoki UTTA åletuj Oki LAND N Kam Kaivuono Kmur1634 II ø 82>81>80>79 N LOKAJoki vaarasta Yykeänvuonoon. Irrs)AB oppsstefanuksenvankka umkstefanuksevvankka PÅTIsetfanuksevvankassa LANDN Kam Kaivuono KART 1634 II ø 84 N 22 LowkStefanuksen kappale Vankasta eli Turvetsuosta ylhäällä Talankassa. TILF "Met kuttaima tyhä ko met pi'imå puhu'a...mene vankhaan, mes sanoima tyhå vankka_ ja se oli stefanuksevvankka ja oli hannuvvankka ja se oli r"--«0(q-c 14z,(k). s

45 jaakuvvankka..." (< AB). "No met olernma stefanuksev vankassa eli jaakuv vankassa eli niin..." (< AB). GRUP Vrt. Hannunvankka, Jaakunvankka. Ks. Vankka. OPPS Stuursletti PÅTI stuurslethiin LANDN KOm Kaivuono KART 1634 II ø 836 N 198 LOKA Talo ja paikka, jota Alfred Jakosen asuu, ja johon hän tuli jo hyvin nuorena. TILF Isokenttä TILK Storslett INFOAJ, EL OPPS Talankanjärvi UTTA talankajjärvi LANDN KOm Kaivuono KART 1634 II ø N LOKA Isohko järvi tunturissa Talonvankan yläpuolella. TILKOlderdalsvatnet. GRUP Ks. Talankka. Vrt. järvestä Talankanjoki. INFO AJ OPPSTalankanj oki tittatalankajjoki (AJ) talesvankaj oki (AB, ES) LANDN KOM Kaivuono KART 1634 Ø 89>88>87>86>85>84>83>82 N LOKA Joki Kaivuonoon tunturista Talankkaa myöten. TILK Olderdalselva GRUP Ks. Talankka. Vrt. Talankanjärvi INFO AJ, EL, AB OPPS Talankanniemi UTTA talankanniemi LANDN KOM Kaivuono KART 1634 II ø 821 N 216 LOKANiemi Talankanjoen suun pohjoispuolella. GRUPKs. Talankka. Vrt. Talankanj oki, Talankanjärvi. INFO AJ 6 er., Sr titr rj."'nf)*1 /ge'lg

46 file:///c:/ephorte/pdfdocproc/ephorte_p_kafjord/2797_fix.htm Side 1 av Fra: Andreassen Irene (irene.andreassen@uit.no) Sendt: :14:17 Til: Inger Marie Åsli Kopi: Emne: ENDELIG TILRÅDING - kvensk parallellnavn på Manndalen skole Vedlegg: Jf. telefonsamtalen vår nettopp. Endelig tilråding til skrivemåten av kvensk parallellnavn på Manndalen skole blir: OLMAVANKAN KOULU Hilsen Irene Irene Andreassen seniorrådgiver Kvensk stedsnavntjeneste Paikannimipalvelus Adresse: UiT Norges arktiske universitet 9509 ALTA Telefon: (direkte) Sentralbord: E-post: irene.andreassen@uit.no

47 STATENS KARTVERK N A V N E S A K n r : K O M M U N E (nr og navn): Kåfjord K A R T B L A D : Jf følgeskriv: Vedtaksbrev dat. Nr Koordinat Angi datum og system N= Ø= Sokn Objekttype Angi evt. GAB-id.nr (gnr, bnr, adr.kode, gatekode) Evt. skrivemåtealternativ S=synfaring H=hydr. orig. B=brev Angi språk hvis samisk el. kvensk Skrivemåte(r) i offentlig bruk r N5=økonomisk kartverk N50=Norge 1:50000 Dnl=Den norske los S=sjøkart Foreløpig tilråding samiske stedsnavn Høringsuttalelser E=eier/fester L=lokale organisasjoner O=andre offentlige instanser Tilråding Vedtak Vedtaksinstans er Statens kartverk om ikke annet er angitt Fk=fylkeskommune n V=Vegvesenet Ky=Kystverket (L=lov om stadnamn, F=forskrif Evt. henvisning til følgeskriv KV = Kartverket SNT= Stedsnavntjenesten for norske namn i Nord-Norge 1 Kåfjord helsesenter 2 Kåfjord skolekrets 3 Bebyggel se Kåfjord helsesenter Kåfjord skolekrets K K SNT: Kåfjord helsesenter tilrås uten merknader. SNT: Kåfjord skolekrets tilrås uten merknader. Ytre Kåfjord Ytre Kåfjord K SNT: Ytre Kåfjord omfatter ifølge kommunen bebyggelsen nord for Olderdalen langs E6. Fra lokalkjente har vi fått opplyst at Ytre Kåfjord har sin sørlige grense ved Ysteby, altså like nord for Olderdalen. Stedsnavntjenesten tilrår skrivemåten Ytre Kåfjord. Side 1 (NASKJBO2.DOC)

48 STATENS KARTVERK N A V N E S A K n r : K O M M U N E (nr og navn): Kåfjord K A R T B L A D : Jf følgeskriv: Vedtaksbrev dat. Nr Koordinat Angi datum og system N= Ø= Sokn Objekttype Angi evt. GAB-id.nr (gnr, bnr, adr.kode, gatekode) Evt. skrivemåtealternativ S=synfaring H=hydr. orig. B=brev Angi språk hvis samisk el. kvensk Skrivemåte(r) i offentlig bruk r N5=økonomisk kartverk N50=Norge 1:50000 Dnl=Den norske los S=sjøkart Foreløpig tilråding samiske stedsnavn Høringsuttalelser E=eier/fester L=lokale organisasjoner O=andre offentlige instanser Tilråding Vedtak Vedtaksinstans er Statens kartverk om ikke annet er angitt Fk=fylkeskommune n V=Vegvesenet Ky=Kystverket (L=lov om stadnamn, F=forskrif Evt. henvisning til følgeskriv KV = Kartverket SNT= Stedsnavntjenesten for norske namn i Nord-Norge 4 Vik Djupvika Djupvik SNT: Djupvika har status som Godkjent i SSR. I tillegg har vi Djupvikgrunnen rett utenfor vika. Lokalkjente personer opplyser at lokal uttale er i ubest. form, altså Djupvik. Djupvik tilrås. 5 Bygd Djupvik Djupvik K SNT: Bygdenavnet bør følge skrivemåten for primærnavnet det er utledet fra. Djupvik tilrås. Side 2 (NASKJBO2.DOC)

49 STATENS KARTVERK N A V N E S A K n r : K O M M U N E (nr og navn): Kåfjord K A R T B L A D : Jf følgeskriv: Vedtaksbrev dat. Nr Koordinat Angi datum og system N= Ø= Sokn Objekttype Angi evt. GAB-id.nr (gnr, bnr, adr.kode, gatekode) Evt. skrivemåtealternativ S=synfaring H=hydr. orig. B=brev Angi språk hvis samisk el. kvensk Skrivemåte(r) i offentlig bruk r N5=økonomisk kartverk N50=Norge 1:50000 Dnl=Den norske los S=sjøkart Foreløpig tilråding samiske stedsnavn Høringsuttalelser E=eier/fester L=lokale organisasjoner O=andre offentlige instanser Tilråding Vedtak Vedtaksinstans er Statens kartverk om ikke annet er angitt Fk=fylkeskommune n V=Vegvesenet Ky=Kystverket (L=lov om stadnamn, F=forskrif Evt. henvisning til følgeskriv KV = Kartverket SNT= Stedsnavntjenesten for norske namn i Nord-Norge 6 Bruksnr, 1/1 og 1/3 Djupvik gård Djupvik SNT: Norske gaardnavne oppgir uttaleformen «Jupvika» og skrivemåten Dybvigen fra Å føye til «gård» bak bruksnavnet har en viss skriftlig tradisjon i Norge, men hører ikke hjemme i den muntlige dagligtalen. Dette, i tillegg til at bruksnavn bør skrives i tråd med naturnavnet det er utledet fra, fører til at vi tilrår Djupvik. Side 3 (NASKJBO2.DOC)

50 STATENS KARTVERK N A V N E S A K n r : K O M M U N E (nr og navn): Kåfjord K A R T B L A D : Jf følgeskriv: Vedtaksbrev dat. Nr Koordinat Angi datum og system N= Ø= Sokn Objekttype Angi evt. GAB-id.nr (gnr, bnr, adr.kode, gatekode) Evt. skrivemåtealternativ S=synfaring H=hydr. orig. B=brev Angi språk hvis samisk el. kvensk Skrivemåte(r) i offentlig bruk r N5=økonomisk kartverk N50=Norge 1:50000 Dnl=Den norske los S=sjøkart Foreløpig tilråding samiske stedsnavn Høringsuttalelser E=eier/fester L=lokale organisasjoner O=andre offentlige instanser Tilråding Vedtak Vedtaksinstans er Statens kartverk om ikke annet er angitt Fk=fylkeskommune n V=Vegvesenet Ky=Kystverket (L=lov om stadnamn, F=forskrif Evt. henvisning til følgeskriv KV = Kartverket SNT= Stedsnavntjenesten for norske namn i Nord-Norge 7 Bygd Nordmannvik Nordmannvik K SNT: I Norske Gaardnavne er skrivemåten Nordmandvik brukt, mens matrikkelutkastet av 1950 oppgir Normannvik. I uttaleforma «normannvika». Lokalkjente personer forklarer at førsteleddet her betyr «en mann fra nord evt. Norge». Da vil skrivemåten Nordmannvik være rett. Mannsnavnet Normann som opphav til navnet avkreftes. Det er her også verdt å merke Side 4 (NASKJBO2.DOC)

51 STATENS KARTVERK N A V N E S A K n r : K O M M U N E (nr og navn): Kåfjord K A R T B L A D : Jf følgeskriv: Vedtaksbrev dat. Nr Koordinat Angi datum og system N= Ø= Sokn Objekttype Angi evt. GAB-id.nr (gnr, bnr, adr.kode, gatekode) Evt. skrivemåtealternativ S=synfaring H=hydr. orig. B=brev Angi språk hvis samisk el. kvensk Skrivemåte(r) i offentlig bruk r N5=økonomisk kartverk N50=Norge 1:50000 Dnl=Den norske los S=sjøkart Foreløpig tilråding samiske stedsnavn Høringsuttalelser E=eier/fester L=lokale organisasjoner O=andre offentlige instanser Tilråding Vedtak Vedtaksinstans er Statens kartverk om ikke annet er angitt Fk=fylkeskommune n V=Vegvesenet Ky=Kystverket (L=lov om stadnamn, F=forskrif Evt. henvisning til følgeskriv KV = Kartverket SNT= Stedsnavntjenesten for norske namn i Nord-Norge 8 Bruksnr. 4/2 seg at Nordmannvik ikke er registrert som primærnavn (altså som navn på ei vik), men kun som bruksnavn og grendenavn. Nordmannviktinden, Nordmannvikvatnan, Nordmannvikelva og Nordmannvikdalen er andre navn i området, alle med status (G) i SSR. Nordmannvik tilrås. Lyngmoen som bruksnavn er i bruk lokalt og tilrås. S Nordmannvik Lyngmoen SNT: I matrikkelutkastet av 1950 oppgis på bruksnr 4/2. Navnet Side 5 (NASKJBO2.DOC)

52 STATENS KARTVERK N A V N E S A K n r : K O M M U N E (nr og navn): Kåfjord K A R T B L A D : Jf følgeskriv: Vedtaksbrev dat. Nr Koordinat Angi datum og system N= Ø= Sokn Objekttype Angi evt. GAB-id.nr (gnr, bnr, adr.kode, gatekode) Evt. skrivemåtealternativ S=synfaring H=hydr. orig. B=brev Angi språk hvis samisk el. kvensk Skrivemåte(r) i offentlig bruk r N5=økonomisk kartverk N50=Norge 1:50000 Dnl=Den norske los S=sjøkart Foreløpig tilråding samiske stedsnavn Høringsuttalelser E=eier/fester L=lokale organisasjoner O=andre offentlige instanser Tilråding Vedtak Vedtaksinstans er Statens kartverk om ikke annet er angitt Fk=fylkeskommune n V=Vegvesenet Ky=Kystverket (L=lov om stadnamn, F=forskrif Evt. henvisning til følgeskriv KV = Kartverket SNT= Stedsnavntjenesten for norske namn i Nord-Norge 9 Grend Ytre Nordmannvik Ytre Nordmannvik K SNT Jf. kommentarer på nr. 7. Grendenavnet bør ha samme skrivemåte som bruksnavnet det er utledet fra. 10 Bruksnr. 3/1 Ytre Nordmannvik, Nordmannvik ytre Ytre Nordmannvik SNT: Jf. kommentarer på nr Grend Indre Nordmannvik Indre Nordmannvik K SNT: Jf. kommentarer på nr. 7. Grendenavnet bør ha samme skrivemåte som bruksnavnet det er utledet fra. 12 Bruksnr. Nordmannvik indre Indre Nordmannvik SNT: Jf. kommentarer på nr. 7. Side 6 (NASKJBO2.DOC)

53 STATENS KARTVERK N A V N E S A K n r : K O M M U N E (nr og navn): Kåfjord K A R T B L A D : Jf følgeskriv: Vedtaksbrev dat. Nr Koordinat Angi datum og system N= Ø= Sokn Objekttype Angi evt. GAB-id.nr (gnr, bnr, adr.kode, gatekode) Evt. skrivemåtealternativ S=synfaring H=hydr. orig. B=brev Angi språk hvis samisk el. kvensk Skrivemåte(r) i offentlig bruk r N5=økonomisk kartverk N50=Norge 1:50000 Dnl=Den norske los S=sjøkart Foreløpig tilråding samiske stedsnavn Høringsuttalelser E=eier/fester L=lokale organisasjoner O=andre offentlige instanser Tilråding Vedtak Vedtaksinstans er Statens kartverk om ikke annet er angitt Fk=fylkeskommune n V=Vegvesenet Ky=Kystverket (L=lov om stadnamn, F=forskrif Evt. henvisning til følgeskriv KV = Kartverket SNT= Stedsnavntjenesten for norske namn i Nord-Norge nr. 14. Grendenavnet bør 13 Grend Ysteby Ysteby K SNT: Jf. kommentarer på ha samme skrivemåte som bruksnavnet det er utledet fra. Side 7 (NASKJBO2.DOC)

54 STATENS KARTVERK N A V N E S A K n r : K O M M U N E (nr og navn): Kåfjord K A R T B L A D : Jf følgeskriv: Vedtaksbrev dat. Nr Koordinat Angi datum og system N= Ø= Sokn Objekttype Angi evt. GAB-id.nr (gnr, bnr, adr.kode, gatekode) Evt. skrivemåtealternativ S=synfaring H=hydr. orig. B=brev Angi språk hvis samisk el. kvensk Skrivemåte(r) i offentlig bruk r N5=økonomisk kartverk N50=Norge 1:50000 Dnl=Den norske los S=sjøkart Foreløpig tilråding samiske stedsnavn Høringsuttalelser E=eier/fester L=lokale organisasjoner O=andre offentlige instanser Tilråding Vedtak Vedtaksinstans er Statens kartverk om ikke annet er angitt Fk=fylkeskommune n V=Vegvesenet Ky=Kystverket (L=lov om stadnamn, F=forskrif Evt. henvisning til følgeskriv KV = Kartverket SNT= Stedsnavntjenesten for norske namn i Nord-Norge 14 Bruksnr. 6/1, 6/2, 6/3, 6/4, 6/5, 6/6, 6/7, 6/8, 6/9, 6/10 Ysteby/Østeby Ysteby SNT: Norske gaardnavne: Ysteby. Skrivemåte 1723 Ystabye. Her oppgis uttaleformen «Øssteby» med kommentaren: «Hvis det ikke er en Opkaldelse, kan Navnet have sin Grund i, at Gaarden ligger yderst i Forhold til Bebyggelsen ved Kaafjorden». Den mest logiske tolkninga er nok her at førsteleddet sikter til den ytterste gården i selve Kåfjorden. Førsteleddet har altså ingenting med himmelretninga øst å Side 8 (NASKJBO2.DOC)

55 STATENS KARTVERK N A V N E S A K n r : K O M M U N E (nr og navn): Kåfjord K A R T B L A D : Jf følgeskriv: Vedtaksbrev dat. Nr Koordinat Angi datum og system N= Ø= Sokn Objekttype Angi evt. GAB-id.nr (gnr, bnr, adr.kode, gatekode) Evt. skrivemåtealternativ S=synfaring H=hydr. orig. B=brev Angi språk hvis samisk el. kvensk Skrivemåte(r) i offentlig bruk r N5=økonomisk kartverk N50=Norge 1:50000 Dnl=Den norske los S=sjøkart Foreløpig tilråding samiske stedsnavn Høringsuttalelser E=eier/fester L=lokale organisasjoner O=andre offentlige instanser Tilråding Vedtak Vedtaksinstans er Statens kartverk om ikke annet er angitt Fk=fylkeskommune n V=Vegvesenet Ky=Kystverket (L=lov om stadnamn, F=forskrif Evt. henvisning til følgeskriv KV = Kartverket SNT= Stedsnavntjenesten for norske namn i Nord-Norge gjøre Etterleddet by betyr bø, gard. Grunneier opplyser imidlertid at bruk nr 6/10 tidligere ofte ble omtalt som Bergan, men i Marikkelutkastet 1950 er bare navna Ysteby og Østeby brukt om bnr 1 t.o.m. 10. Ysteby tilrås. Side 9 (NASKJBO2.DOC)

56 STATENS KARTVERK N A V N E S A K n r : K O M M U N E (nr og navn): Kåfjord K A R T B L A D : Jf følgeskriv: Vedtaksbrev dat. Nr Koordinat Angi datum og system N= Ø= Sokn Objekttype Angi evt. GAB-id.nr (gnr, bnr, adr.kode, gatekode) Evt. skrivemåtealternativ S=synfaring H=hydr. orig. B=brev Angi språk hvis samisk el. kvensk Skrivemåte(r) i offentlig bruk r N5=økonomisk kartverk N50=Norge 1:50000 Dnl=Den norske los S=sjøkart Foreløpig tilråding samiske stedsnavn Høringsuttalelser E=eier/fester L=lokale organisasjoner O=andre offentlige instanser Tilråding Vedtak Vedtaksinstans er Statens kartverk om ikke annet er angitt Fk=fylkeskommune n V=Vegvesenet Ky=Kystverket (L=lov om stadnamn, F=forskrif Evt. henvisning til følgeskriv KV = Kartverket SNT= Stedsnavntjenesten for norske namn i Nord-Norge 15 Bekk Doronelva Doronelva SNT: Førsteleddet her er henta lån frå det samiske navnet på Doronelva har status som Godkjent i SSR. I tilfeller som dette der navn som i utgangspunktet var samiske har fått en innarbeid norsk uttale sier stadnamnlova følgende: «Lydleg lånte stadnamn som har fått ein innarbeidd uttale, skriv ein etter rettskrivingsreglane i Side 10 (NASKJBO2.DOC)

57 STATENS KARTVERK N A V N E S A K n r : K O M M U N E (nr og navn): Kåfjord K A R T B L A D : Jf følgeskriv: Vedtaksbrev dat. Nr Koordinat Angi datum og system N= Ø= Sokn Objekttype Angi evt. GAB-id.nr (gnr, bnr, adr.kode, gatekode) Evt. skrivemåtealternativ S=synfaring H=hydr. orig. B=brev Angi språk hvis samisk el. kvensk Skrivemåte(r) i offentlig bruk r N5=økonomisk kartverk N50=Norge 1:50000 Dnl=Den norske los S=sjøkart Foreløpig tilråding samiske stedsnavn Høringsuttalelser E=eier/fester L=lokale organisasjoner O=andre offentlige instanser Tilråding Vedtak Vedtaksinstans er Statens kartverk om ikke annet er angitt Fk=fylkeskommune n V=Vegvesenet Ky=Kystverket (L=lov om stadnamn, F=forskrif Evt. henvisning til følgeskriv KV = Kartverket SNT= Stedsnavntjenesten for norske namn i Nord-Norge låntakarspråket». Doronelva tilrås. nr. 19. Grendenavnet bør 16 Tettsted Olderdalen Olderdalen K SNT: Se kommentar på ta utgangspunkt i skrivemåten til primærnavnet. Olderdalen tilrås. 17 Bruksnr. 7/1, 7/3, 7/5, 7/7 Olderdal Olderdalen Olderdalen SNT: Jf. kommentar på nr. 19. Bruksnavnet skal ta utgangspunkt i skrivemåten til primærnavnet. Olderdalen tilrås. Side 11 (NASKJBO2.DOC)

58 STATENS KARTVERK N A V N E S A K n r : K O M M U N E (nr og navn): Kåfjord K A R T B L A D : Jf følgeskriv: Vedtaksbrev dat. Nr Koordinat Angi datum og system N= Ø= Sokn Objekttype Angi evt. GAB-id.nr (gnr, bnr, adr.kode, gatekode) Evt. skrivemåtealternativ S=synfaring H=hydr. orig. B=brev Angi språk hvis samisk el. kvensk Skrivemåte(r) i offentlig bruk r N5=økonomisk kartverk N50=Norge 1:50000 Dnl=Den norske los S=sjøkart Foreløpig tilråding samiske stedsnavn Høringsuttalelser E=eier/fester L=lokale organisasjoner O=andre offentlige instanser Tilråding Vedtak Vedtaksinstans er Statens kartverk om ikke annet er angitt Fk=fylkeskommune n V=Vegvesenet Ky=Kystverket (L=lov om stadnamn, F=forskrif Evt. henvisning til følgeskriv KV = Kartverket SNT= Stedsnavntjenesten for norske namn i Nord-Norge 18 Bruksnr. 7/2, 7/4, 7/6, 7/8 Vinterdalen Vinterdalen SNT: Bruksnavnet skal ta utgangspunkt i skrivemåten til primærnavnet. Vi har ingen merknader til skrivemåten Vinterdalen. Side 12 (NASKJBO2.DOC)

59 STATENS KARTVERK N A V N E S A K n r : K O M M U N E (nr og navn): Kåfjord K A R T B L A D : Jf følgeskriv: Vedtaksbrev dat. Nr Koordinat Angi datum og system N= Ø= Sokn Objekttype Angi evt. GAB-id.nr (gnr, bnr, adr.kode, gatekode) Evt. skrivemåtealternativ S=synfaring H=hydr. orig. B=brev Angi språk hvis samisk el. kvensk Skrivemåte(r) i offentlig bruk r N5=økonomisk kartverk N50=Norge 1:50000 Dnl=Den norske los S=sjøkart Foreløpig tilråding samiske stedsnavn Høringsuttalelser E=eier/fester L=lokale organisasjoner O=andre offentlige instanser Tilråding Vedtak Vedtaksinstans er Statens kartverk om ikke annet er angitt Fk=fylkeskommune n V=Vegvesenet Ky=Kystverket (L=lov om stadnamn, F=forskrif Evt. henvisning til følgeskriv KV = Kartverket SNT= Stedsnavntjenesten for norske namn i Nord-Norge 19 Dal Olderdalen Vinterdalen Olderdalen Primærnavnet Olderdalen sikter, etter info fra lokalkjente, til den nedre delen av dalføret, mens Vinterdalen ligger lenger opp i dalen. Vi tilrår derfor Olderdalen som primærnavn for dalføret, men understreker at Vinterdalen fortsatt bør eksistere lokalisert til øvre del av dalføret, jf. dagens plassering. Side 13 (NASKJBO2.DOC)

60 STATENS KARTVERK N A V N E S A K n r : K O M M U N E (nr og navn): Kåfjord K A R T B L A D : Jf følgeskriv: Vedtaksbrev dat. Nr Koordinat Angi datum og system N= Ø= Sokn Objekttype Angi evt. GAB-id.nr (gnr, bnr, adr.kode, gatekode) Evt. skrivemåtealternativ S=synfaring H=hydr. orig. B=brev Angi språk hvis samisk el. kvensk Skrivemåte(r) i offentlig bruk r N5=økonomisk kartverk N50=Norge 1:50000 Dnl=Den norske los S=sjøkart Foreløpig tilråding samiske stedsnavn Høringsuttalelser E=eier/fester L=lokale organisasjoner O=andre offentlige instanser Tilråding Vedtak Vedtaksinstans er Statens kartverk om ikke annet er angitt Fk=fylkeskommune n V=Vegvesenet Ky=Kystverket (L=lov om stadnamn, F=forskrif Evt. henvisning til følgeskriv KV = Kartverket SNT= Stedsnavntjenesten for norske namn i Nord-Norge 20 Vann Olderdalsvannet Olderdalsvat net 21 Elv Olderdalselva Olderdalselv a SNT: Jf. kommentar på nr. 19. Navnet på vannet bør ta utgangspunkt i skrivemåten til primærnavnet. Etterleddet bør være «vatnet» i samsvar med skrivemåten for vann i resten av kommunen. SNT: Jf. kommentar på nr. 19. Elvenavnet bør ta utgangspunkt i skrivemåten til primærnavnet. Side 14 (NASKJBO2.DOC)

61 STATENS KARTVERK N A V N E S A K n r : K O M M U N E (nr og navn): Kåfjord K A R T B L A D : Jf følgeskriv: Vedtaksbrev dat. Nr Koordinat Angi datum og system N= Ø= Sokn Objekttype Angi evt. GAB-id.nr (gnr, bnr, adr.kode, gatekode) Evt. skrivemåtealternativ S=synfaring H=hydr. orig. B=brev Angi språk hvis samisk el. kvensk Skrivemåte(r) i offentlig bruk r N5=økonomisk kartverk N50=Norge 1:50000 Dnl=Den norske los S=sjøkart Foreløpig tilråding samiske stedsnavn Høringsuttalelser E=eier/fester L=lokale organisasjoner O=andre offentlige instanser Tilråding Vedtak Vedtaksinstans er Statens kartverk om ikke annet er angitt Fk=fylkeskommune n V=Vegvesenet Ky=Kystverket (L=lov om stadnamn, F=forskrif Evt. henvisning til følgeskriv KV = Kartverket SNT= Stedsnavntjenesten for norske namn i Nord-Norge 22 Nes i sjø Talankanniemi Ingen tilråding. 23 Olderdalen skole Olderdalen skole K SNT: Det ser ikke ut til at det eksisterer et norsk parallellnavn til det kvenske navnet Talankanniemi. Den direkte norske oversettinga Olderdalsneset er ikke i bruk, og det tilrås derfor ikke noe norsk navn. SNT: Navnet på skolen bør ta utgangspunkt i skrivemåten til primærnavnet. Side 15 (NASKJBO2.DOC)

62 STATENS KARTVERK N A V N E S A K n r : K O M M U N E (nr og navn): Kåfjord K A R T B L A D : Jf følgeskriv: Vedtaksbrev dat. Nr Koordinat Angi datum og system N= Ø= Sokn Objekttype Angi evt. GAB-id.nr (gnr, bnr, adr.kode, gatekode) Evt. skrivemåtealternativ S=synfaring H=hydr. orig. B=brev Angi språk hvis samisk el. kvensk Skrivemåte(r) i offentlig bruk r N5=økonomisk kartverk N50=Norge 1:50000 Dnl=Den norske los S=sjøkart Foreløpig tilråding samiske stedsnavn Høringsuttalelser E=eier/fester L=lokale organisasjoner O=andre offentlige instanser Tilråding Vedtak Vedtaksinstans er Statens kartverk om ikke annet er angitt Fk=fylkeskommune n V=Vegvesenet Ky=Kystverket (L=lov om stadnamn, F=forskrif Evt. henvisning til følgeskriv KV = Kartverket SNT= Stedsnavntjenesten for norske namn i Nord-Norge 24 Olderdalen barnehage Olderdalen barnehage K SNT: Navnet på barnehagen bør ta utgangspunkt i skrivemåten til primærnavnet. Side 16 (NASKJBO2.DOC)

63 STATENS KARTVERK N A V N E S A K n r : K O M M U N E (nr og navn): Kåfjord K A R T B L A D : Jf følgeskriv: Vedtaksbrev dat. Nr Koordinat Angi datum og system N= Ø= Sokn Objekttype Angi evt. GAB-id.nr (gnr, bnr, adr.kode, gatekode) Evt. skrivemåtealternativ S=synfaring H=hydr. orig. B=brev Angi språk hvis samisk el. kvensk Skrivemåte(r) i offentlig bruk r N5=økonomisk kartverk N50=Norge 1:50000 Dnl=Den norske los S=sjøkart Foreløpig tilråding samiske stedsnavn Høringsuttalelser E=eier/fester L=lokale organisasjoner O=andre offentlige instanser Tilråding Vedtak Vedtaksinstans er Statens kartverk om ikke annet er angitt Fk=fylkeskommune n V=Vegvesenet Ky=Kystverket (L=lov om stadnamn, F=forskrif Evt. henvisning til følgeskriv KV = Kartverket SNT= Stedsnavntjenesten for norske namn i Nord-Norge 25 Dal Nomedalen Nomedalen SNT: Status (G) i SSR.. Dalen har det samiske parallellnavnet Noammervággi. Nome er mest sannsynlig ei Noammer-. I tilfeller som dette der navn som i utgangspunktet var samiske, har fått en innarbeidet norsk uttale, sier stadnamnlova følgende: «Lydleg lånte stadnamn som har fått ein innarbeidd uttale, skriv ein etter rettskrivingsreglane i Side 17 (NASKJBO2.DOC)

64 STATENS KARTVERK N A V N E S A K n r : K O M M U N E (nr og navn): Kåfjord K A R T B L A D : Jf følgeskriv: Vedtaksbrev dat. Nr Koordinat Angi datum og system N= Ø= Sokn Objekttype Angi evt. GAB-id.nr (gnr, bnr, adr.kode, gatekode) Evt. skrivemåtealternativ S=synfaring H=hydr. orig. B=brev Angi språk hvis samisk el. kvensk Skrivemåte(r) i offentlig bruk r N5=økonomisk kartverk N50=Norge 1:50000 Dnl=Den norske los S=sjøkart Foreløpig tilråding samiske stedsnavn Høringsuttalelser E=eier/fester L=lokale organisasjoner O=andre offentlige instanser Tilråding Vedtak Vedtaksinstans er Statens kartverk om ikke annet er angitt Fk=fylkeskommune n V=Vegvesenet Ky=Kystverket (L=lov om stadnamn, F=forskrif Evt. henvisning til følgeskriv KV = Kartverket SNT= Stedsnavntjenesten for norske namn i Nord-Norge 26 Elv Nomedalselva Nomedalselv a 27 Nes i sjø Nomedalsneset Nomedalsne set låntakarspråket». Nomedalen tilrås. SNT: Jf. kommentar på nr 25. Elvenavnet bør skrives i samsvar med primærnavnet. SNT: Jf. kommentar på nr 25. Navnet på neset bør skrives i samsvar med primærnavnet. Side 18 (NASKJBO2.DOC)

65 STATENS KARTVERK N A V N E S A K n r : K O M M U N E (nr og navn): Kåfjord K A R T B L A D : Jf følgeskriv: Vedtaksbrev dat. Nr Koordinat Angi datum og system N= Ø= Sokn Objekttype Angi evt. GAB-id.nr (gnr, bnr, adr.kode, gatekode) Evt. skrivemåtealternativ S=synfaring H=hydr. orig. B=brev Angi språk hvis samisk el. kvensk Skrivemåte(r) i offentlig bruk r N5=økonomisk kartverk N50=Norge 1:50000 Dnl=Den norske los S=sjøkart Foreløpig tilråding samiske stedsnavn Høringsuttalelser E=eier/fester L=lokale organisasjoner O=andre offentlige instanser Tilråding Vedtak Vedtaksinstans er Statens kartverk om ikke annet er angitt Fk=fylkeskommune n V=Vegvesenet Ky=Kystverket (L=lov om stadnamn, F=forskrif Evt. henvisning til følgeskriv KV = Kartverket SNT= Stedsnavntjenesten for norske namn i Nord-Norge 28 Bygd Skardalen Skarvdalen L: Skardalen Skardalen K SNT: Bygdenavnet bør ta utgangspunkt i skrivemåten for primærnavnet. I dette tilfellet er Skardalen allerede vedtatt skrivemåte på selve dalføret. Skarvdalen som uttaleform opplyses fra lokale kilder å være forelda. Skardalen tilrås. Side 19 (NASKJBO2.DOC)

66 STATENS KARTVERK N A V N E S A K n r : K O M M U N E (nr og navn): Kåfjord K A R T B L A D : Jf følgeskriv: Vedtaksbrev dat. Nr Koordinat Angi datum og system N= Ø= Sokn Objekttype Angi evt. GAB-id.nr (gnr, bnr, adr.kode, gatekode) Evt. skrivemåtealternativ S=synfaring H=hydr. orig. B=brev Angi språk hvis samisk el. kvensk Skrivemåte(r) i offentlig bruk r N5=økonomisk kartverk N50=Norge 1:50000 Dnl=Den norske los S=sjøkart Foreløpig tilråding samiske stedsnavn Høringsuttalelser E=eier/fester L=lokale organisasjoner O=andre offentlige instanser Tilråding Vedtak Vedtaksinstans er Statens kartverk om ikke annet er angitt Fk=fylkeskommune n V=Vegvesenet Ky=Kystverket (L=lov om stadnamn, F=forskrif Evt. henvisning til følgeskriv KV = Kartverket SNT= Stedsnavntjenesten for norske namn i Nord-Norge 29 Bruksnr. 28/1, 28/2, 28,3 Skarvdalen Skardalen SNT: Matrikkelutkastet av 1950 og Norske gaardnavne skriver Skarvdalen. Bruksnavn skal etter Lov om stadnamn skrives i tråd bruksnavnet er utledet fra. Skardalen tilrås. Side 20 (NASKJBO2.DOC)

67 STATENS KARTVERK N A V N E S A K n r : K O M M U N E (nr og navn): Kåfjord K A R T B L A D : Jf følgeskriv: Vedtaksbrev dat. Nr Koordinat Angi datum og system N= Ø= Sokn Objekttype Angi evt. GAB-id.nr (gnr, bnr, adr.kode, gatekode) Evt. skrivemåtealternativ S=synfaring H=hydr. orig. B=brev Angi språk hvis samisk el. kvensk Skrivemåte(r) i offentlig bruk r N5=økonomisk kartverk N50=Norge 1:50000 Dnl=Den norske los S=sjøkart Foreløpig tilråding samiske stedsnavn Høringsuttalelser E=eier/fester L=lokale organisasjoner O=andre offentlige instanser Tilråding Vedtak Vedtaksinstans er Statens kartverk om ikke annet er angitt Fk=fylkeskommune n V=Vegvesenet Ky=Kystverket (L=lov om stadnamn, F=forskrif Evt. henvisning til følgeskriv KV = Kartverket SNT= Stedsnavntjenesten for norske namn i Nord-Norge 30 Grend Samuelsberg Samuelsberg K SNT: VI har ingen merknader. Bruksnavnet Samuelsberg har status som godkjent i SRR. I Norske gaardnavne oppgis uttaleformen å være Sammelbærg. Sammel er en ganske vanlig lokal variant av mannsnavnet Samuel flere plasser i landet. Samuelsberg, med s i komposisjonsfugen, er vanlig i bruksnavna på vi regner med at dette gjenspeiler den lokale Side 21 (NASKJBO2.DOC)

68 STATENS KARTVERK N A V N E S A K n r : K O M M U N E (nr og navn): Kåfjord K A R T B L A D : Jf følgeskriv: Vedtaksbrev dat. Nr Koordinat Angi datum og system N= Ø= Sokn Objekttype Angi evt. GAB-id.nr (gnr, bnr, adr.kode, gatekode) Evt. skrivemåtealternativ S=synfaring H=hydr. orig. B=brev Angi språk hvis samisk el. kvensk Skrivemåte(r) i offentlig bruk r N5=økonomisk kartverk N50=Norge 1:50000 Dnl=Den norske los S=sjøkart Foreløpig tilråding samiske stedsnavn Høringsuttalelser E=eier/fester L=lokale organisasjoner O=andre offentlige instanser Tilråding Vedtak Vedtaksinstans er Statens kartverk om ikke annet er angitt Fk=fylkeskommune n V=Vegvesenet Ky=Kystverket (L=lov om stadnamn, F=forskrif Evt. henvisning til følgeskriv KV = Kartverket SNT= Stedsnavntjenesten for norske namn i Nord-Norge uttalen. Samuelsberg tilrås. 31 Dal Manndalen Manndalen SNT: Vi har ingen merknader. Manndalen tilrås. 32 Grend Manndalen Manndalen K SNT: Grendenavnet bør skrives som primærnavnet. 33 Skole Manndalen skole Manndalen skole K SNT: Navnet på skolen bør skrives i tråd med primærnavnet. Side 22 (NASKJBO2.DOC)

69 STATENS KARTVERK N A V N E S A K n r : K O M M U N E (nr og navn): Kåfjord K A R T B L A D : Jf følgeskriv: Vedtaksbrev dat. Nr Koordinat Angi datum og system N= Ø= Sokn Objekttype Angi evt. GAB-id.nr (gnr, bnr, adr.kode, gatekode) Evt. skrivemåtealternativ S=synfaring H=hydr. orig. B=brev Angi språk hvis samisk el. kvensk Skrivemåte(r) i offentlig bruk r N5=økonomisk kartverk N50=Norge 1:50000 Dnl=Den norske los S=sjøkart Foreløpig tilråding samiske stedsnavn Høringsuttalelser E=eier/fester L=lokale organisasjoner O=andre offentlige instanser Tilråding Vedtak Vedtaksinstans er Statens kartverk om ikke annet er angitt Fk=fylkeskommune n V=Vegvesenet Ky=Kystverket (L=lov om stadnamn, F=forskrif Evt. henvisning til følgeskriv KV = Kartverket SNT= Stedsnavntjenesten for norske namn i Nord-Norge 34 Grend Birtavarre Birtavarre K SNT: Grendenavnet Birtavarre er ei fornorska form av samisk Biertavárri. Den fornorska lokalt og uttales Birtavarre. Skrivemåten har status som godkjent i SSR. Når det gjelder skrivemåten av lydlig lånte stedsnavn som i dette tilfelle, sier forskrifta til Lov om stadnamn at: «Lydleg lånte stadnamn som har fått ein innarbeidd uttale, skriv Side 23 (NASKJBO2.DOC)

70 STATENS KARTVERK N A V N E S A K n r : K O M M U N E (nr og navn): Kåfjord K A R T B L A D : Jf følgeskriv: Vedtaksbrev dat. Nr Koordinat Angi datum og system N= Ø= Sokn Objekttype Angi evt. GAB-id.nr (gnr, bnr, adr.kode, gatekode) Evt. skrivemåtealternativ S=synfaring H=hydr. orig. B=brev Angi språk hvis samisk el. kvensk Skrivemåte(r) i offentlig bruk r N5=økonomisk kartverk N50=Norge 1:50000 Dnl=Den norske los S=sjøkart Foreløpig tilråding samiske stedsnavn Høringsuttalelser E=eier/fester L=lokale organisasjoner O=andre offentlige instanser Tilråding Vedtak Vedtaksinstans er Statens kartverk om ikke annet er angitt Fk=fylkeskommune n V=Vegvesenet Ky=Kystverket (L=lov om stadnamn, F=forskrif Evt. henvisning til følgeskriv KV = Kartverket SNT= Stedsnavntjenesten for norske namn i Nord-Norge ein etter rettskrivingsreglane i låntakarspråket» ( 2). Det betyr at man her skal bør velge en skrivemåte som følger norske rettskrivingsprinsipp. Med bakgrunn i dette tilrås Birtavarre som norsk skrivemåte på grenda. Side 24 (NASKJBO2.DOC)

71 STATENS KARTVERK N A V N E S A K n r : K O M M U N E (nr og navn): Kåfjord K A R T B L A D : Jf følgeskriv: Vedtaksbrev dat. Nr Koordinat Angi datum og system N= Ø= Sokn Objekttype Angi evt. GAB-id.nr (gnr, bnr, adr.kode, gatekode) Evt. skrivemåtealternativ S=synfaring H=hydr. orig. B=brev Angi språk hvis samisk el. kvensk Skrivemåte(r) i offentlig bruk r N5=økonomisk kartverk N50=Norge 1:50000 Dnl=Den norske los S=sjøkart Foreløpig tilråding samiske stedsnavn Høringsuttalelser E=eier/fester L=lokale organisasjoner O=andre offentlige instanser Tilråding Vedtak Vedtaksinstans er Statens kartverk om ikke annet er angitt Fk=fylkeskommune n V=Vegvesenet Ky=Kystverket (L=lov om stadnamn, F=forskrif Evt. henvisning til følgeskriv KV = Kartverket SNT= Stedsnavntjenesten for norske namn i Nord-Norge 35 barnehag e Birtavarre barneage Birtavarre barnehage K SNT: Jf. forskrifta til stadnamnlova 2: «Lydleg lånte stadnamn som har fått ein innarbeidd uttale, skriv ein etter rettskrivingsreglane i låntakarspråket». I dette tillfelle er norsk låntakerspråket og vi tilrår derfor at navnet skrives etter norske rettskrivingsregler. Lokale informanter bekrefter at Birtavarre er et godt innarbeidet navn i det norske språket i Kåfjord. Birtavarre barnehage tilrås. Side 25 (NASKJBO2.DOC)

72 STATENS KARTVERK N A V N E S A K n r : K O M M U N E (nr og navn): Kåfjord K A R T B L A D : Jf følgeskriv: Vedtaksbrev dat. Nr Koordinat Angi datum og system N= Ø= Sokn Objekttype Angi evt. GAB-id.nr (gnr, bnr, adr.kode, gatekode) Evt. skrivemåtealternativ S=synfaring H=hydr. orig. B=brev Angi språk hvis samisk el. kvensk Skrivemåte(r) i offentlig bruk r N5=økonomisk kartverk N50=Norge 1:50000 Dnl=Den norske los S=sjøkart Foreløpig tilråding samiske stedsnavn Høringsuttalelser E=eier/fester L=lokale organisasjoner O=andre offentlige instanser Tilråding Vedtak Vedtaksinstans er Statens kartverk om ikke annet er angitt Fk=fylkeskommune n V=Vegvesenet Ky=Kystverket (L=lov om stadnamn, F=forskrif Evt. henvisning til følgeskriv KV = Kartverket SNT= Stedsnavntjenesten for norske namn i Nord-Norge Eva Forsaa Mikkelsen (sign) navnekonsulent for norsk navn i Nord-Norge (bokmål) Magne Heide (sign) namnekonsulent for norske namn i Nord-Noreg (nynorsk) Jo V. Hilmo Stadnamnsekretær Side 26 (NASKJBO2.DOC)

73 GÁIVUONA SUOHKAN KÅFJORD KOMMUNE Arkivsaknr: 2015/ Arkiv: 646 Saksbehandler: Inger Marie Åsli Dato: Saksfremlegg Utvalgssak Utvalgsnavn Møtedato 21/15 Samepolitisk utvalg Váriin, vákkiin ja vuonain Henvisning til lovverk: Rådmannens innstilling Saksopplysninger Samepolitisk utvalg vedtok i møte at i og med at dette prosjektet har endra karakter skal saka opp til ny behandling på første høstmøte i Samepolitisk utvalg har gjort to vedtak tilknytta denne saka: vedtok utvalget å innvilge inntil kr i støtte til prosjektet Doarta i regi av Manndalen skole. Bakgrunnen for bevilgninga var søknad fra Manndalen skole om støtte til undervisningsopplegg for samisk 2 og 3. I søknaden sies det at to av deres lærere som underviser i samisk har arbeidet med prosjektet høsten 2009 i egen fritid, gjennom frikjøp i arbeidstida og gjennom en del fellestid/bunden tid. På grunn av at prosjektet er så omfattende, var det nødvendig med ytterligere frikjøp. I sak 15/11 ble det vedtatt å bevilge kr til videreføring og videreutvikling av prosjektet Doarta. Hoveddelen av dette gikk etter søknad til lønnsmidler for perioden august desember Søker var Kåfjord kommune v. oppvekstleder. I tillegg har Kåfjord kommune bidratt med hjelp til oversetting, illustrasjoner og kopiering av hefter. Prosjektet har også blitt støttet med midler fra Troms fylkeskommune og Sametinget. I og med at dette prosjektet ved flere anledninger har vært informert om på møter i utvalget, av de som har arbeidet med prosjektet og av etatsleder for oppvekst, så gjennomgås ikke prosjektet ytterligere.