SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Magne Huva/Elisabeth Øien Arkiv: 003 Arkivsaksnr.: 08/953

Transkript

1 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Magne Huva/Elisabeth Øien Arkiv: 003 Arkivsaksnr.: 08/953 SKRIVEMÅTE FOR SAMISKE STEDS- OG BYGNINGSNAVN I SKÅNLAND KOMMUNE Rådmannens innstilling: 1. Skånland kommune vedtar samisk skrivemåte for følgende stedsnavn og navn på skoler: Boltås Vatnjavárri Boltås (knyttet til annet objekt) Vatnjavári Sandstrand Sáhtik Sandstrand skole Sáhtiid skovlá Kjønna Vuopmi Planterhaugen Lánttedievvá Blåfjell/Kvitfjell Vilgesvárri 1. Skånland kommune søker ekstern finansiering for å få kjøpt inn og satt opp veiskilt med de samiske stedsnavn med vedtatt skrivemåte. 2. Dersom kommunen ikke får ekstern finansiering iht vedtakets punkt 2 vil kommunen ved de kommende budsjettreguleringer/-behandlinger vurdere muligheten for å avsette midler til dette.. Vedlegg: 1) Høringsbrev til samiske organisasjoner ) Brev fra Skånland kommune til Sametinget med høringsuttalelser ) Tilråding av samiske stedsnavn i Skånland kommune, fra Sametinget Bakgrunn: Lov om stadnamn av 18. mai 1990 med forskrift gir regler om bruk av stedsnavn i flerspråklige områder og for fastsetting av skrivemåten for stedsnavn, norske, samiske og finske. Arbeidet med innsamling, dokumentasjon og formidling av samiske stedsnavn er en prossess som har pågått i mange år både i Skånland og de omliggende kommuner, og pågår fortsatt. Dette arbeidet er viktig i forhold til revitalisering, ivaretaking og ikke minst synliggjøring av samisk språk og kultur i regionen. Det er dette formålet med å iverksette loven som er viktigst, og loven pålegger kommunene i klartekst å ta de samiske navnene i bruk: I 9 andre ledd fremgår det at Samiske og kvenske stadnamn som blir nytta blant folk som bur fast på eller har næringsmessig tilknytning til staden, skal til vanleg brukast av det offentlege, t.d. på kart, skilt, i register saman med eventuelt norsk namn.

2 Normering/fastsetting av skrivemåte for de samiske stedsnavnene er nødvendig for at disse skal kunne benyttes skriftlig i det offentlige rom, både på vegskilt og i andre sammenhenger. Når det gjelder fastsetting av skrivemåte for stedsnavn er det en omfattende saksbehandlingsprossess. Det fører ofte til at det tar svært lang tid fra skrivemåten for et navn blir foreslått til det foreligger vedtak i navnesaken og skilting på samisk kan foretas. Kommunens rolle i denne sammenheng er altså å fastsette skrivemåten: I 5 fremgår det at: Kommunen gjer vedtak om skrivemåten av offisiell adresse og av namn på tettstader, grender, kommunale gater, vegar, torg, bydelar, bustadfelt, anlegg o.l. Fylkeskommunen gjer vedtak om skrivemåten av namn på fylkeskommunale anlegg o.l Statens kartverk gjer vedtak om skrivemåten av andre stadnamn dersom ikkje anna er fastsett i lov eller forskrift. (Loven med forskrifter kan leses på Saksutredning: Et kort tilbakeblikk over prosessen og viktige samarbeidsparter: I de senere år har det skjedd en positiv utvikling ved at Statens vegvesen har startet arbeidet med å sette opp samiske vegskilt i området. Samiske stedsnavn er blitt mer tilgjengelige for allmennheten ved formidling blant annet på kart, og ved at navnene i større grad benyttes i media. Her skal også nevnes utredningen som ble utarbeidet av Samisk Stedsnavnutvalg, ledet av Asbjørg Skåden, og det viktige arbeidet som lokale samiske foreninger og enkeltpersoner, deriblant flere ledre samer, som i flere år på idealistisk basis har bidratt med sine kunnskaper for å finne frem til de samiske stedsnavnene og deres erfaring med rett skrivemåte i henhold til vår lokale dialekt. Det lokale forlaget Skániid girjie ga i 2010 ut boka Samiske stedsnavn i Evenes Evenáši sámi báikienamak. Skániid girjie i samarbeid med Várdobáiki samisk senter gir i vår ut bok om samiske stedsnavn i Skånland. Várdobáiki samisk senter har et eget stedsnavnutvalg. Utvalgets mandat er å være Várdobáikis organ i arbeid med samiske stedsnavn, fungere som høringsinstans og ta initiativ i forhold til stedsnavnsaker overfor kommuner og andre. Utvalget består av fagpersoner som innhar tung kompetanse innen samisk språk og stedsnavnarbeid. Medlemmene er oppnevnt med bakgrunn i forslag fra samiske foreninger i området, Lavangseide og Omegn Sameforening Idar Reinås, Iina Ja Biras Samiid Searvi Magne Einejord. Forlaget Skániid Girjie har foreslått Ardis Ronte Eriksen. I tillegg har Várdobáiki oppnevnt Gudmund Johnsen og Einar Nylund (Bjerkvik). Hovedregelen for stedsnavnnormering/fastsetting av skrivemåte er å ta utgangspunkt i den nedarvede lokale uttalen, og følge gjeldende rettskrivningsprinsipper. For at skilting på samisk skal oppfylle en av sine viktigste intensjoner, nemlig å synliggjøre det samiske i området, er det svært viktig å legge vekt på at skrivemåten tilpasses den lokale dialekten så langt som mulig. Dette vil også bidra til å ivareta denne dialekten. Skrivemåten må likevel ikke stride mot skriftnormen i nordsamisk.

3 Tidligere vedtak fattet i Skånland: Formannskapet og kommunestyret i Skånland har i flere forskjellige vedtak behandlet samisk skrivemåte på flere stedsnavn, og har også vedtatt at grunnskolene skulle skiltes med parallelle navn norsk og samisk. Med i saken følger noen navn som fra tidligere har en vedtatt skrivemåte, som det ikke foreslås endringer på, og som derved ikke trenger å behandles i denne saken. Dette gjelder: Sandemark Sáttiidvuopmi, Grov Roahpa, Grov skole Roaba skovlá og Skånland skole Skániid skovlá, samt Skånland Skánik, Lilleskånland Uhca Skánik og Store Skånland Stuora Skánik eller Stuor-Skanik, som ble vedtatt i fsk-sak 27/07. Når det gjelder Sandemark Sáttiidvuopmi, som ble vedtatt i fsk-sak 02/97, ville det være naturlig å benytte samme skrivemåte i førsteleddet som for Sandstrand Sáhtik, altså Sáhttiidvuopmi. Sametinget bemerker nå at om kommunen ønsker å endre skrivemåten av dette navnet så må det en klagesak til i følge lov om stadnamn. Det betyr at en eventuell endring ikke kan gjøres nå, men må komme som egen sak. Derfor behandles dette navnets skrivemåte ikke nå, men vil bli tatt opp som egen sak senere. I den endelige tilrådningen fra Sametinget er det, som følge av lokale innspill i den aktuelleprosessen, forslag til endring for to av skolenavnene som tidligere er vedtatt.. Dette gjelder: Boltås skole Vákŋavári skovlá, endres til Vátnjavári skovlá. Sandstrand skole - Sáttiid skovlá, endres til Sáhtiid skovlá Disse endringene kommer som en naturlig følge av forslagene om skrivemåte for Boltås Vatnjavárri og Sandstrand Sáhtik. Ettersom Boltås skole er nedlagt, foreslår rådmannen at skrivemåten for navnet Boltås i tilknytning til et objekt (et grendehus el.l.) tas med her. Prossessen for de aktuelle stedsnavnene: Várdobáiki samisk stedsnavnutvalg behandlet tidlig i prossessen skrivemåten for navnene, og ga sin tilrådning. Nordsamisk navnekonsulent i Sametinget ga en foreløpig tilrådning. Saken har så vært sendt ut på høring, her vedlegges høringsbrev fra Skånland kommune, datert , vedl. 1. I løpet av høringsrunden kom det inn to uttalelser fra samiske organisasjoner, og en fra en samisklærer ved daværende Skånland videregående skole. Etter dette, sendte Skånland kommune navnesaken med høringsuttalelsene til Nordsamisk navnekonsulenten for endelig vedtak, datert Vedl 2. Navnekonsulenten i Sametinget kom i april 2012 med sin endelige tilrådning, datert , vedl. 3. Her ble innspill fra høringsrunden tatt til følge, slik at skrivemåten for noen av navnene har fått en mer lokal tilnærming i forhold til normert nordsamisk enn det som var foreslått i foreløpig tilrådning. Skrivemåten som her foreslås for navnene, følger den endelige tilrådningen.

4 Det er meget gledelig at språkkonsulenten har endret skrivemåten i flere av stedsnavnene i sin foreløpige tilråding, og tatt hensyn til den lokale dialektens skrivemåte i sin endelige tilråding. Rådmannen vil legge denne skrivemåten til grunn i sin innstilling. Samisk navn på Skånland kommune: Skånland kommune har en stor samisk befolkning og er på flere områder en foregangskommune for det samiske samfunnet i regionen Sør-Troms og Nordre Nordland. Kommunen tilbød samiskundervisning allerede i 1987, som den første i hele regionen. Den kontinuerlige samiske språkopplæringa av barn og unge i 26 år har kanskje vært det viktigste tiltaket til fremme av revitaliseringen av samisk språk og kultur. Kommunen har fostret flere dyktige kulturpersonligheter, kunstnere, sløydere og samepolitikere og har dermed vært med på utvikle det samiske samfunnet både på lokalt og nasjonalt nivå. Her er også etablert flere private og halvoffentlige virksomheter. Det samiske navnet Skániid suohkan er et innarbeidet og kjent begrep i hele den samiske verden. I andre samiske områder blir ofte hele regionen beskrevet som Skánik. Det tas som en selvfølge at kommunens samiske navn har offisiell status. Også blant kommunens egne innbyggere er det mange som tar det for gitt at det samiske navnet er offisielt. Etter rådmannens oppfatning, vil det være naturlig å behandle denne saken som egen sak. Derfor tas samisk navn på Skånland kommunen ikke med nå. Uttale på samisk: Det samiske alfabetet har noen bokstaver og en del uttale av lyder som er forskjellig fra norsk og kan virke fremmed for norsktalende. Her er en liten oversikt: á = lang a, č = tsj, đ = th, ŋ = nj, o = uttales som norsk å, u = uttales som norsk o, š = sj, ž = edj Betydning av samiske stedsnavn: Et hovedtrekk når det gjelder betydningen av samiske stedsnavn er at de i de fleste tilfeller beskriver natur og landskapsfenomener. Når det gjelder de samiske stedsnavnene som er i bruk i Skånland og ellers i regionen kan noen enkelt forklares utfra naturbegreper. For en del navn er det likevel svært vanskelig å være sikker på betydningen, det gjelder også for noen av de navnene som det behandles skrivemåte for her. Dette har sin bakgrunn i at flere av de samiske navnene i området er så gamle at mange stammer fra gammel sjøsamisk dialekt. På grunn av tidligere tiders fornorskningspolitikk er den gamle sjøsamiske dialekten forsvunnet. Likevel er mange sjøsamiske stedsnavn overført fra tidligere generasjoner gjennom kontinuerlig bruk, men den opprinnelige betyningen av navnene kan være usikker. Det er også tegn som tyder på at mange norske stedsnavn i dag kan stamme fra den gamle sjøsamiske dialekten, noe som kan forklare hvorfor det også er vanskelig å finne disse navnenes opprinnelige betydning. Spørsmål om betydingen av de stedsnavnene som behandles her er lagt fram for Várdobáikis stedsnavnutvalg. Utvalget har gitt følgende forklaringer: Sandemark - Sáttidvuopmi:

5 Førsteleddet Sáttid har samme grunnstamme som Sáhtik Sandstrand. Endeleddet vuopmi betyr en brei skogsdal. Boltås Vatnjavárri: Eldre samisktalende har forklart at navnet betyr et skrånende terreng. Førsteleddet, Vatnja kan komme fra ordet vidnjot, som betyr skrånende. Endeleddet, várri betyr fjell. Altså et skrånende fjell. Grov Roahpa: Opprinnelsen er usikker, men i den lulesamiske ordboken Vad betyder namnen? Av Hans Anderson & professor Olavi Korhonen, s. 22 finner vi ordet Ruopto som sannsynligvis er samme ordstammen som i Roahpa. Her forklares navnet å bety `återvänds-, åter(färds), baklänges, omvänd` ock kan t ex med efterleden luokta `vik`, dvs Ruoptoluokta översättas stället där vattnet går tilbaka in i viken från strömmen Utan efterled er Ruopto ett exempel på ett namn som med stor sannolikhet förlorad en efterled. Denne beskrivelsen passer godt for Straumen i Grovfjord, det er derfor sannsynlig at dette er forklaringen på det samiske navnet Roahpa for Grov. Det er også mulig at navnet tidligere har hatt et endeledd. Sandstrand Sáhtik: Opprinnelsen for det samiske navnet er usikker. Med utgangspunkt i samisk språk er det nærliggende å tro at navnet henviser til en utskipningsplass, en plass hvor man kan få båtskyss (sáhttu). Kjønna Vuopmi: Navnet Vuopmi betyr en brei skogdal. Dette passer også med terrenget. Planterhaugen Lánttedievvá: Forleddet er sannsynligvis et låneord fra norsk: Plante. Endeleddet dievvá betyr haug. Kostnader: Iflg. Kurt Magne Stormo i Statens vegvesen praktiseres det slik at når det gjelder skilting langs riksvei og fylkesvei er det Statens vegvesen som tar alle kostnader for stedsnavnskilt. Der tilvisningsskilt til stedsnavnene står på RV eller FV, er det også Statens vegvesen som tar kostnadene. Det gjelder også for gate- adressenavn langs fylkesvei. Vegvesenet tar også utgiftene til offentlige institusjoener som for eksempel Avinor og Posten. Begrunnelsen for dette er at det er skilt som angår offentligheten, dermed tas utgiftene fra Vegvesenets generelle vedlikeholdsbudsjett. Private får normalt ikke sette opp skilt langs riks- og fylkesvei. Når det gjelder visningsskilt til for eksempel campingplasser og Museum praktiseres det slik at institusjonen betaler en egenandel hvis de ønsker skilting. Det er en forutsetning for skilting at navnene har en lokal forankring ved at skrivemåten for stedsnavn er vedtatt og registrert i Sentralt stedsnavregister (SSR). Jeg har hatt kontakt med skiltprodusenten som Statens Vegvesen benytter, EuroskiltAS i Vingrom, samt en spesialist på Veikontoret i Bodø. Her har jeg fått opplysninger om at skiltene inkludert stolpe og fundament med egen montering, i gjennomsnitt vil koste ca kr 4.000,- pr stk. Inkludert moms og frakt, vil kostnadene for de 5 skiltene kommunen må bekoste, beløpe seg til ca. kr ,-. En vil en søke innhente en ennå mer presis pris til møtet.

6 Kultursjefen er gjort kjent med at det er mulig å søke eksterne instanser om bistand til oppsetting av skilt med tospråklig skilting. Dette vil vi også søke å legge frem i møtet. Rådmannens vurdering: Det har vært en tidkrevende prosess å få klargjort de navneforslagene som nå legges frem for kommunestyret. Rådmannen er fornøyd med at det forslaget som nå kan legges frem for kommunestyret har tatt hensyn til de lokale høringsinnspill slik at den lokale dialekts skrivemåte er tatt hensyn til. Kommunen bør søke eventuelle muligheter får ekstern finansiering for innkjøp av og oppsetting av de skilt som kommunen selv i utgangspunktet må bekoste. Dersom det ikke lykkes å få ekstern finansiering må kommunen ved budsjettreguleringen vurdere mulighet for å finansiere dette selv. Rådmannen fremmer følgende innstilling: 3. Skånland kommune vedtar samisk skrivemåte for følgende stedsnavn og navn på skoler: Boltås Vatnjavárri Boltås (knyttet til annet objekt) Vatnjavári gilihuonas Sandstrand Sáhtik Sandstrand skole Sáhtiid skovlá Kjønna Vuopmi Planterhaugen Lánttedievvá Blåfjell/Kvitfjell Vilgesvárri 4. Skånland kommune søker ekstern finansiering for å få kjøpt inn og satt opp veiskilt med de samiske stedsnavn med vedtatt skrivemåte. 5. Dersom kommunen ikke får ekstern finansiering iht vedtakets punkt 2 vil kommunen ved de kommende budsjettreguleringer/-behandlinger vurdere muligheten for å avsette midler til dette. Merete Hessen rådmann