Opplysninger om navnesaker1940 Kåfjord kommune - Isfjellet, Båen

Transkript

1 Vi ber om at dere legger merke til at navnesakene gjelder i hovedsak skrivemåten på samiske og kvenske stedsnavn, men kan i enkelte tilfeller også gjelder skrivemåten på norske stedsnavn i kommunen. Parallelle navn (kvensk/samisk/norsk) er satt i samme kolonne. Kåfjord kommune bruker følgende kartreferanser: EU 89, UTM-sone 33. Det er denne referansen Kåfjord kommune bruker i kartsammenheng. Se: www. norgeskart.no Hvor vi ikke har kartreferanse fra EU 89, UTM sone 33, bruker vi kartrefetranse fra M711, kartblad 1633 I og 1634 II. Navneform Skrivemåte(r) i offentlig bruk M Matrikkel KV Kartverket N50 Kartblad Objekttype Kartreferanse Kommentarer fra kommunen KV - kartverket 1 Boađđonjárga Båneset Båelvneset KV: Boađđonjárga Båneset N50: Båneset Nes i sjø EU 89, UTM 33: Øst Nord Kommunen reiser navnesak. Samisk språksenter har registrert følgende: Boađđonjárga. Andre former: Båelvneset. Nes. Over neset renner Buođđojohka ut. Har fått navn etter boađđu utenfor. liste I. Bearbeidet av T. Lyngstad (s. 2, Birtavarre): Boaddonjar ga. Mellom Birtavarre og Skardalen. KV: Boađđonjárga, godkjent Båneset, godkjent Båelvneset, foreslått 2 Boađđogeađgi Båsteinen Stein EU 89, UTM 33: Øst Nord Kommunen reiser navnesak pga at der tilhører samme navnegruppe over. 1

2 Samisk språksenter har registrert følgende: Boađđogeađgi. Andre former: Båsteinen. Stein. liste I. Bearbeidet av T. Lyngstad (s. 2, Birtavarre): Boaddogæd ge (båsteinen) (grunnsteinen). Mellom Birtavarre og Skardalen. KV: Boađđogeađgi og Båsteinen, foreslått 3 Boađđojohka Båelva KV: Boađđojohka Båelva N50: Båelva Boađđojohka Bekk EU 89, UTM 33: Øst Nord Kommunen reiser navnesak pga at de tilhører samme navnegruppe som over Samisk språksenter har registrert følgende: Boađđojohka. Andre former: Båelva. Elv som renner ut i sjø ved grunne. Har fått navn etter Boađđu utenfor. liste I. Bearbeidet av T. Lyngstad (s. 2, Birtavarre): Boaddi-jokka (grunnelva). Mellom Birtavarre og Skardalen. KV: Boađđojohka, godkjent Båelva, godkjent 4 Båen Boađđu KV: Båen Båe i sjø EU 89, UTM 33: Øst Nord Kommunen reiser navnesak pga at de tilhører samme navnegruppe som over KV: Båen, godkjent 5 Isfjellet Iisavárri KV: Iisavárri Isfjellet Fjell EU 89, UTM 33: Øst: Nord: Qvigstad (1935:39): De lappiske stedsnavn i Troms fylke: (...)Ii sa-varre, n. Isfjellet. KV: Isavárri og Isfjellet, godkjent. Issavártunealla og Isfjellstunnelen, vedtatt. 2

3 6 Iisavággi Dal EU 89, UTM 33: Øst: Nord: Kommunen reiser navnesak pga at de tilhører samme navnegruppe som over Samisk språksenter har registrert følgende: Issavággi. Dal mellom Davit og Siskkit Iisajohka KV: Iisavággi, foreslått. 7 Iisaluokta Bukt 1633 I: 917/102 Samisk språksenter har registrert følgende:iisaluokta. Bukt. Liten, nå enda mindre pga vegutfylling.ved Davit Iisajohka. 8 Iisanjárga Nes 1633 I: 919/101 Samisk språksenter har registrert følgende: Iisanjárga. Nes. Siskkit Iisajohka renner ut i sjøen her. liste I. Bearbeidet av T. Lyngstad (s. 13, Birtavarre): Sisket-Ii`sanjar-ga (indre is-nes) 9 Siskkit Iisajohka Jiekŋajohka Indre Iselva Iselva, in KV: Jiekŋajohka Indre Iselva Bekk EU 89, UTM 33: Øst: Nord: ,41 Samisk språksenter har registrert følgende: Siskkit Iisajohka. Annen form: Inner Iselva. Elv. Isfjellet er utenfra innover (...) 6.Sisket Ii sa-jokka og vag ge (Indre Iselva og Isdalen)(...). 3

4 liste I. Bearbeidet av T. Lyngstad (s. 13, Birtavarre): Sisket-Ii`sajokka (Indre Iselv) KV: Jikŋajohka, godkjent og tilrådd Siskkit Iisajohka, uvurdert Indre Iselva, godkjent og tilrådd Iselva, in, godkjent og ikke tilrådd 10 Siskkit Iisavággi Iisavággi Dal EU 89, UTM 33: Øst: Nord: liste I. Bearbeidet av T. Lyngstad (s. 13, Birtavarre): Sisket-Ii`savag`ge. Den sørligste ( innerste av to fjelldaler (hengedaler). Isfjellet er utenfra innover (...) 6.Sisket Ii sa-jokka og vag ge (Indre Iselva og Isdalen)(...). 11 Olggut Iisajohka Davit Jiekŋahohka Davit Iisajohka Ytre Iselva Iselva, yt KV: Davit Jikŋajohka Ytre Iselva Bekk EU 89, UTM 33: Øst: Nord: Samisk språksenter har registrert følgende: Olggut Iisajohka. Annen form: Davit Iisajohka. Ytre Iselva. Elv. Isfjellet er utenfra innover (...) 4.Davet Is sa-jokka og vag ge (ytre iselva og isdalen (...) 4

5 liste I. Bearbeidet av T. Lyngstad (s. 23, Birtavarre): Davet-Ii`sajokka (ytre Iselva). KV: Davit Jieknajohka, godkjent og tilrådd. Davit Iisajohka og Olggut Iisajohka, foreslått Ytre Iselva, godkjent og tilrådd. Iselva, yt, godkjent og ikke tilrådd 12 Olggut Iisavággi Davit Iisavággi Iisavággi 13 Iisavárbođđu Dobbelboađđu Isfjellgrunnen Dal EU 89, UTM 33: Øst: Nord: KV:Isfjellgrunnen Grunne i sjø EU 89, UTM 33: Øst Nord II 883/118 Isfjellet er utenfra innover (...) 4.Davet Is sa-jokka og vag ge (ytre iselva og isdalen (...) liste I. Bearbeidet av T. Lyngstad (s. 23, Birtavarre): Davet-Ii`savag`ge (ytre isdalen). KV: Iisavággi, foreslått Samisk språksenter har registrert følgende: Iisavárboddu. Annen form: Dobbelboađđu. Betydning: Båen ved Isfjellet. Grunne i havet. På og ved denne grunna er det gode fiskeplasser, særlig godt med småsei. Qvigstad (1935:33): De lappiske stedsnavn i Troms fylke: (...) Ved Lagnes er grunnen Goi`ke-boađđo (tørrbåen), også kalt Aibanas-Goikeboađđo til forskjell fra Gaivuon- ell. Ii`savarre- 5

6 Goi`keboađđo (Kåfjord- ell. Isfjell.tørrbåen) på sŧdsiden av fjorden. KV: Isfjellgrunnen, godkjent Iisaváeboađđu og dobbelboađđu, uvurdert. 14 Jomfruvva Jomfrua KV: Jomfrua Fjell EU 89, UTM 33: Øst: ,5 Nord: Kommunen reiser navnesak. Samisk språksenter har registrert følgende: Jomfrua. Rund topp mellom Mielkejohka og Olggut Iisajohka. Isfjellet er utenfra innover (...) 5..Jomfruv`va (jomfrua, så kalt fordi fjellet er ubestigelig fra forsiden (...). liste I. Bearbeidet av T. Lyngstad (s. 20, Birtavarre): Jomfruv`va (jomfrua, så kalt fordi fjellet er ubestigelig fra nordsiden. KV: Jomfrua, godkjent 6