Møteinnkalling. Kåfjord Samepolitisk utvalg. Utvalg: Møtested: Møterom 1.etg DS, Rådhuset Dato: Tidspunkt: 10:00

Transkript

1 Møteinnkalling Kåfjord Samepolitisk utvalg Utvalg: Møtested: Møterom 1.etg DS, Rådhuset Dato: Tidspunkt: 10:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed. Gáivuona suohkan / Kåfjord kommune 9146 Olderdalen, For Karin Karlsen (s.) Leder Silje-Renate Pedersen e.f. Sekretær Side 1

2 Saksliste Utv.saksnr Sakstittel U.Off Arkivsaksnr RS 15/14 Vedr samarbeidsavtale mellom Sametinget og kommunene/fylkeskommunene om bruken av tospråklighetsmidler 2014/450 RS 16/14 Orientering - Stedsnavn i Kåfjord 2012/1882 RS 17/14 Ang Stedsnavn på nett 2010/3647 RS 18/14 Utbetalingsanmodning - formidlingshefte for MII - Utstillingen RS 19/14 Rapport og dokumentasjon - HK 132/12 Forestilling og dramaopplegg 2012/ /337 PS 20/14 Budsjettregulering kap november /1258 PS 21/14 Manndalen skole - Søknad om støtte til teaterforstilling - Til venstre i Hetta 2012/4595 PS 22/14 Kursstøtte samisk språk - pårørende demens 2014/143 PS 23/14 Forslag til budsjett kap /3730 PS 24/14 Budsjett Samisk språksenter /568 Side 2

3 SAMED1GGI SAMETINGET Gåivuona suohkan - Kåfjord kommune Drifts- og utviklingsavdelingen Postboks OLDERDALEN,AEMEANNUDEADDJI/SAKSBEHANDLER DIN 0I.U.1./DERES REF. MIN I011.1./VÄREF. BEAIVI/DATO Anne Madt Triumf, / anne.manit.tniumf@samediggi.no Almmut go valddat oktavuoda/ Oppgis ved henvendelse Guoskå ovttasbargosiehtadussii gaskal Såmedikki ja suohkaniid/fylkasuohkanhd guovttegielalasvuodadoarjaga geavaheamis Vedr. samarbeidsavtalene mehom Sametinget og kommunene/fylkeskommunene om bruken av tospråklighetsmidler Ovttasbargo iehtadus gaskal Såmedikki ja ie gudet suohkana ja fylkasuohkana mat leat såmegiela håldda anguovilus lea dål doaibmån råjes, ja galgå iehtadusa mielde gustot olggos iehtadusaartihkal 7 ja guovttegielala vuoda doarjagiid njuolggadusaid vuodul galgå ortnet evaluerejuvvot golmma jagi geaes. Såmedikki 2015 bu eahttaevttohusa mielde galgå evalueren dahkkot Dan vuodul go ortnet galgå evaluerejuvvot 2015:s, de årvala Såmediggi otnå iehtadusa guhkidit jagiin, olggos 2015, ja dan vejola vuoda ahte iehtadusåigodat guhkiduvvo vel jagiin jus dårbu. Såmediggi lågida suohkankonferånssa Kårå jogas gos hupmat ea.ea. guovttegielala vuoda doarjaga ja suohkanreforbma birra. Buot suohkanat ja fylkasuohkanat mat leat såmegiela håldda anguovilus, bovdejuvvojit öoahkkimii. Rådje fal dåhtoniid dasa dål juo. Jus dis lea vuostehåhku iehtadusåigodaga guhkideapmåi, de bivdit ruovttoluottadiedu ovdal juovlamånu 1. beaivvi Jus suohkanat dahje fylkasuohkanat håliidit småvit rievdadusaid iehtadusaid, de såhttå Såmediggi miehttåt dasa. Jus dis leat ga±aldagat, de våldet oktavuoda din gulahallanolbmuin Såmedikkis. Side 3

4 Samarbeidsavtalene mellom Sametinget og hver enkelt kommune og fylkeskommune i forvaltningsområdet for samisk språk har nå vært gjeldende fra , og skal i forhold til inngått avtale gjelde ut Ifølge artikkel 7 i avtalen og regelverket for tospråklighetstilskudd skal ordningen evalueres etter 3 år. I Sametingets budsjettforslag for 2015 er det lagt opp til at evalueringen blir gjennomført i Med bakgrunn i at ordningen blir evaluert i 2015, foreslår Sametinget at dagens avtaler forlenges med 1 år fram til utgangen av 2015, og at det gies mulighet til å prolongere avtalen med ytterligere 1 år. Sametinget arrangerer kommunekonferanse i Karasjok hvor temaene blant annet er tospråklighetstilskudd og kommunereformen. Alle kommuner og fylkeskommuner som omfattes av forvaltingsområdet for samisk språk blir invitert, så sett av datoene allerede nå. Dersom dere har innvendinger mot at avtaleperioden forlenges, ber vi om tilbakemelding innen Dersom kommuner eller fylkeskommuner ønsker å gjøre mindre justeringer i avtalen, er Sametinget åpen for det. Ber om at dere tar kontakt med deres kontaktperson på Sametinget dersom dere har spørsmål. Dearvvuodaiguin/Med hilsen Nik s abba fagajo iheaddji/fagleder - giella/språk '(\Ct,la 'LLt Anne Marit Triumf raddeaddi/rådgiver 2 Side 4

5 Kåfjord kommune Drift og utvikling Notat Til: Fra: Svein Leiros, Bjørn Inge Mo, Gunn Andersen, Einar Pedersen, Karin Karlsen Inger Åsli Referanse 2012/ Dato Orientering : Stedsnavn i Kåfjord Vedlagte navnesaker (skrivemåten) er sendt på høring til lag og foreninger (naturnavn, bygder og grender), kommunale institusjoner (barnehager, skoler og administrative inndelinger), gård- og brukseiere/festere (gårds- og bruksnavn). I hovedsak er det samiske og kvenske navne som høres, men også noen norske navn. Kunngjøres i Nordlys, FiN, Ávvir samt kommunens nettsider. Samt legges ut på butikker i kommunen og servicekontor. Høringsfrist satt til Med hilsen Inger Åsli Saksbehandler Vedlegg 1 opplysninger navnesaker Djupvik - Nomedalen 2 Opplysninger navnesaker Birtavarre 3 Opplysninger navnesaker Slkardalen og Manndalen 4 Samisk stednavntjeneste - Foreløpig tilrådning 5 Kvensk stednavntjeneste - Foreløpig tilrådning 6 Kvensk stednavntjeneste - Foreløpig tilrådning Side 5

6 Side 6 Side 2 av 2

7 Side 7 Nr Opplysninger til navnesaker i Djupvik Nomedalen, Kåfjord kommune Vi ber om at dere legger merke til at navnesakene gjelder i hovedsak skrivemåten på samiske og kvenske stedsnavn, men kan i enkelte tilfeller også gjelder skrivemåten på norske stedsnavn i kommunen. Parallelle navn (kvensk/samisk/norsk) er satt i samme kolonne. Tilrådningene til kvenske stedsnavn, foruten bygda Djupvik, er basert på kvensk navnemateriale som Eira Soderholm, Universitetet i Tromsø, har samla inn gjennom intervju med kvenskspråklige i Kåfjord. Det kvenske parallellnavnet for bŧgda Djupvik er registrert i Samuli Paulaharjus bok Finnmarkens folk (svensk oversettelse fra 1973, finsk utgave fra 1928). Kåfjord kommune bruker følgende kartreferanser: EU 89, UTM-sone 33. Det er denne referansen Kåfjord kommune bruker i kartsammenheng. Merk at Sametinget bruker kartreferanse: EU 89, UTM-sone 32. Se: www. norgeskart.no Navnekonsulentens foreslåtte skrivemåte Skrivemåte(r) i offentlig bruk Skrivemåten av bruksnavn - Se skjema Objekttype Kartreferanse Kommentarer fra kommunen 1. Kaivuono (Kve) Gáivuotna Kåfjorden Fjord UTM 33: Øst Nord Kaivuonon kunta Kaivuonon komuuni Kaivuonon suokkana (kve) Kåfjord kommune Gáivuona suohkan Kommune (1940) Kommunen reiser navnesak på skrivemåten på den kvenske formen på kommunenavnet. Det er tre alternativer på kommunetermen på kvensk. Vi ber om innspill på hvilken betegnelse som er i bruk for Kåfjord. 1

8 Kåfjord helsesenter Gáivuona dearvvašvuođaguovddáš (sam) Kaivuonon Tervheyssentteri (kve) Kommunal Helsesenter UTM 33: Øst Nord Kommunen reiser navnesak på skrivemåten på norsk og kvensk form på Kåfjord helsesenter. Vi ber om innspill på om det er dearvvaš dearvvas som brukes i Kåfjord. Side 8 Kåfjord skolekrets Gáivuona skovlabiire (sam) Annen administrativ inndeling Kommunen reiser navnesak på skrivemåten på norsk og samisk form på administrativ inndeling Kåfjord skolekrets. Samisk: For Trollvik skole foreslo samisk stedsnavntjeneste i sin endelige tilrådning å bruke skovla, istedenfor skuvla. Dette i samsvar med lokal dialekt. Samepolitisk utvalg vedtok denne skrivemåten , stadfestet i Kåfjord formannskap Vi ber om innspill på om det er skuvla, skovla eller skovlá som brukes i Kåfjord. 2. Ulkuranta/Ulkoranta (kve) Olggutgáddi/Olggutránda (sam) I er Ulkuranta/Ulkoranta kartfestet her: UTM 33: Øst Nord Den kvenske stedsnavnkonsulenten sier at Ulkuranta er samlenavn på grender og bygder langs E6 nord for Olderdalen/Talosvankka. Både Ulkuranta og Ulkoranta er nedtegna navneformer. I navnematerialet er ytre Kåfjord ført opp som norsk parallellnavn til Ulkuranta. Vi ber om uttalelse på utstrekningen for området Ulkuranta/Ulkoranta. 2

9 Vi ber om uttalelse på skrivemåten på: 1.Ulkoranta 2.Ulkuranta Kommunen har informasjon om at stedsnavnet Olggutgáddi/Olgugáddi (sam) har vært/er i bruk. Vi er usikre på utstrekningen på Olggutgáddi/Olgugáddi, og om dette er sammenfallende med Ulkuranta/Ulkoranta. Brukes Olggutránda på samisk om denne strekninga/ytre strandlinje? Vi ber om uttalelse på skrivemåten på: 1. Olggutgáddi 2. Olgugáddi Er dette navnet/disse navnene i bruk? Side 9 DJUPVIK 3. Čietnjalluokta (sam) Djupvika Vik i sjø UTM 33: Øst Nord Čietnjalluokta (sam) Siennalahti (kve) Djupvik Bygdelag (bygd) UTM 33: Øst Nord Skrivemåten Siennalahta er foreslått på bakgrunn av kilden nevnt innledningsvis, og i samråd med tidligere navnekonsulent og navnegransker Eira Soderholm. Čietnjalluokta (sam) Djupvik gård (matrikkel) Djupvik (matrikkel) Gård/bruk Gnr/bnr: 1/1 1/3 Er samisk gårds/bruksnavn i bruk i dag? Vi ber gårds/brukseierne vurdere om dette er det parallelle navnet, og om de ønsker å ta det samiske i bruk som bruksnavn: sammen med norsk navn, eller istedenfor se tilsendt skjema. 3

10 NORDMANNVIK 5. Dážavággi (sam) Viikka (kve) Nordmannvik Bygdelag (bygd) UTM33: Øst Nord Naturnavnet Dážavággi godkjent i Dážavággi (sam) S Nordmannvik (kartverk) Gård/bruk Gnr/bnr: 4/2, 4/8 Er samisk gårds/bruksnavn i bruk i dag? Vi ber gårds/brukseierne vurdere om dette er det parallelle navnet, og om de ønsker å ta det samiske navnet i bruk som bruksnavn: sammen med norsk navn, eller istedenfor se tilsendt skjema. Side Olggut Dážavággi (sam) Olggut Dážavággi Ytre Nordmannvik Ytre Nordmannvik (kartverk) Nordmannvik ytre (kartverk) Grend 80-81/ (Kartblad ) Gård/bruk Gnr/bnr: 3/1 3/2 I kartblad står betegnelsen yt Nordmannvik. Er samisk og/eller kvensk gårds/bruksnavnet i bruk i dag? Vi ber gårds/brukseierne vurdere om dette er de parallelle navnene og om de ønsker å ta det samiske og/eller det kvenske navnet i bruk som bruksnavn: sammen med norsk navn, eller istedenfor se tilsendt skjema. 7. Siskkit Dážavággi (sam) Indre Nordmannvik Grend 80/ (Kartblad ) I kartblad står betegnelse in Nordmannvika. 4

11 Siskkit Dážavággi Normannvik Indre (matrikkel) Bruk el. Gård Gbr/bnr: 5/2 Er samisk og/eller kvensk gårds/bruksnavnet i bruk i dag? Nordmannvik Indre (kartverket) 5/1,4 Vi ber gårds/brukseierne vurdere om dette er de parallelle navnene og om de ønsker å ta det samiske og/eller det kvenske navnet i bruk som bruksnavn: sammen med norsk navn, eller istedenfor se tilsendt skjema. SIEIDIGENTA Side Sieiddigieddi (sam) Seitikenttä (kve) Sieidigenta Grend UTM 33: Øst Nord Samisk grendenavn godkjent i 1988 med skrivemåten Sieidigenta. Vi ber om uttalelse på skrivemåten på grenda: 1. Sieiddigieddi 2. Sieidegieddi 9. Sieiddigieddi (sam) Sieidigenta Voll UTM 33: Øst Nord Vi ber om uttalelse på skrivemåten på vollen: 1. Sieiddigieddi 2. Sieidegieddi 10. Sieiddičohkka (sam) Sieidisokken Sieidičohkka Haug UTM 33: Øst Nord Vi ber om uttalelse på skrivemåten på haugen: 1. Sieiddičohkka 2. Sieidečohkka 5

12 YSTEBY 11. Junttanjárga (sam) Junttaniemi (kve) Ysteby Grend UTM 33: Øst Nord Junttanjárga (sam) Ysteby (matrikkel) Ysteby, Østeby (kartverk, matrikkel) Bruk el gård Gnr/bnr. 6/1, 6/2, 6/3, 6/4, 6/5 6/6, 6/7, 6/8, 6/10 6/9 Er samisk gårds/bruksnavnet i bruk i dag? Vi ber gårds/brukseierne vurdere om dette er det parallelle navnet, og om de ønsker å ta det samiske navnet i bruk som bruksnavn: sammen med norsk navn, eller istedenfor se tilsendt skjema. Side Toronjoki (kve) Doronelva Doarrunjohka Bekk UTM33 Øst Nord OLDERDALEN 6

13 13. Dálošvággi (sam) Talosvankka (kve) Olderdalen Dálvesvággi Tettsted UTM33: Øst Nord Kommunen har informasjon om at det er brukt flere samiske navn på bygda Olderdalen: 1. Dálosvággi/Dálusvággi (Språksentret v. Informanter, Qvigstad) 2. Dálošvággi (Kommunen har brukt denne formen) 3. Dálvvesvággi (Språksentret v. Informanter, Qvigstad) 4. Leaibevuovdi (Språksenteret v. Informanter, Qvigstad) 5. Luokta (Språksenteret v. Informanter) Vi ber om uttalelse på om hvilket av navnene som er i bruk på samisk for bygda. Side 13 Dálošvággi Olderdal (matrikkel) Olderdalen (matrikkel) Bruk el. Gård Gnr/bnr: 7/1, 7/3, 7/5 7/7 Er samisk gårds/bruksnavnet i bruk i dag? Vi ber gårds/brukseierne vurdere om dette er det parallelle navnet, og om de ønsker å ta det samiske navnet i bruk som bruksnavn: sammen med norsk navn, eller istedenfor se tilsendt skjema. Dálvvesvággi Vinterdalen (matrikkel) Bruk el. gård Gnr/brn 7/2, 7/4, 7/6 og7/8 Er samisk gårds/bruksnavnet i bruk i dag? Vi ber gårds/brukseierne vurdere om dette er det parallelle navnet, og om de ønsker å ta det samiske navnet i bruk som bruksnavn: sammen med norsk navn, eller istedenfor se tilsendt 7

14 skjema. 14. Talosvankka (kve) Olderdalen Vinterdalen Dálvvesvággi Dal UTM33: Øst Nord Olderdalsvannet Talosvankanjärvi (kve) Olderdalsvatnet Dálvvesvátjávri Vann UTM33 Øst Nord Kommunen reiser navnesak på skrivemåten for Olderdalsvatnet. 16. Talosvankanjoki (kve) Olderdalselva Dálvvesvátjohka Talosvankanjoki Elv UTM33 Øst Nord Talosvankanniemi (kve) Nes i sjø Jfr. kvensk stedsnavnkonsulent: Talosvankanniemi er ved munningen av Olderdalselva. Side 14 Vi ber om uttalelse på hvor dette er. Vi ber også om uttalelse om norsk og samisk parallellnavn. Olderdalen skole Dálošvákki skuvla (sam) Kommunal skole UTM 33 Øst: Nord: Kommunen reiser navnesak på skrivemåten på norsk og kvensk form på Olderdalen skole. 8

15 Talosvankan koulu (kve) Samisk: For Trollvik skole foreslo samisk stedsnavntjeneste i sin endelige tilrådning å bruke skovla, istedenfor skuvla. Dette i samsvar med lokal dialekt. Samepolitisk utvalg vedtok denne skrivemåten , stadfestet i Kåfjord formannskap Vi ber om innspill på om det er skuvla, skovla eller skovlá som brukes i Kåfjord. Olderdalen barnehage Dálošvákki mánáidgárdi (sam) Kommunal barnehage UTM 33: Øst: Nord: Kommunen reiser navnesak på skrivemåten på norsk og kvensk form på Olderdalen barnehage. Side 15 Talosvankan lastentaras (kve) NOMEDALEN 18. Numerovankka (kve) Nomedalen Noammervággi Dal UTM33 Øst Nord Numerovankanjoki (kve) Nomedalselva Noammerjohka Elv UTM33 Øst

16 20. 1.Noammervátnjárga 2.Noammervággenjárga (sam) Numerovankanniemi (kve) Nord Nomedalsneset Nes i sjø UTM33 Øst Nord Kåfjord kommune reiser navnesak på samisk parallellnavn på neset på grunn av at det hører til samme navnegruppe som Noammervággi. Det er to alternative skrivemåter på navnet. Vi ber om uttalelse på om hvilket av de samiske navnene som er i bruk. Side 16 10

17 Opplysninger til navnesak i Birtavarre, Kåfjord kommune Vi ber om at dere legger merke til at navnesakene gjelder i hovedsak skrivemåten på samiske og kvenske stedsnavn, men kan i enkelte tilfeller også gjelder skrivemåten på norske stedsnavn i kommunen. Parallelle navn (kvensk/samisk/norsk) er satt i samme kolonne. Tilrådningene til kvenske stedsnavn, foruten bygda Djupvik, er basert på et kvensk navnemateriale som Eira Soderholm, Universitetet i Tromsø, har samla inn gjennom intervju med kvenskspråklige i Kåjjord. Kåjjord kommune bruker følgende kartreferanser: EU 89, UTM-sone 33. Det er denne referansen Kåjjord kommune bruker i kartsammenheng. Merk at Sametinget bruker kartreferanse: EU 89, UTM-sone 32. Se: www. norgeskart.no Nr 1. Navnekonsulentens Skrivemåte(r) i Skrivemåten av Objekttype Kartreferanse Kommentarer fra kommunen foreslåtte skrivemåte offentlig bruksnavn bruk -Se skjema Kaivuono (Kve) Gaivuotna Fjord UTM33: Kåtjorden Øst Nord Kaivuonon kunta Kåfjord kommune Kommune ( 1940) Kommunen reiser navnesak på skrivemåten på den kvenske Kaivuonon komuuni Gaivuona suohkan formen på kommunenavnet. Kaivuonon suokkana {kve) Det er tre alternativer på kommunetermen på kvensk. Vi ber om innspill på hvilken betegnelse som er i bruk for Kåfjord kommune. Side 17

18 Kåfjord helsesenter Kommunalt UTM 33: Kommunen reiser navnesak på skrivemåten på norsk og helsesenter Øst kvensk form av Kåfjord helsesenter. Gaivuona Nord dearvvasvuodaguovddas Vi ber om innspill på om det er (sam) dearvva5 dearvvas Kaivuonon Som brukes i Kåfjord. tervheyssentteri (kve) Kåfjord skolekrets Annen Kommunen reiser navnesak på skrivemåten på norsk og administrativ samisk form på administrativ inndeling- Kåfjord Gaivuona skovlabiire inndeling skolekrets. (sam) Samisk: For Trollvik skole foreslo samisk stedsnavntjeneste i sin endelige tilrådning å bruke skovla, istedenfor skuvla. Dette i samsvar med lokal dialekt. Samepolitisk utvalg vedtok denne skrivemåten , stadfestet i Kåfjord formannskap Vi ber om innspill på om det er skovla, skovla eller skovla som brukes i Kåfjord. BIRTAVARRE 2. Biertavarri (sam) Birtavarre Bygdelag (bygd) UTM 33: Kommunen har informasjon om at det er brukt følgende Øst samisk navn på bygda Birtavarre: l.pirttavaara Nord Biertavarri (Språksentret v. informanter, Qvigstad) 2.Kaivuono (kve) 2. Birtavarri (Qvigstad) 3. Gaivuonbahta (Språksentret v. informanter, Qvigstad) Vi ber om uttalelse på hvilket av navnene som er i bruk på samisk om bveda. 2 Side 18

19 Kvensk parallellnavn for Birtavarre er det to alternativer. Vi ber om uttalelse på hvilket av navnene er i bruk på kvensk for bygda. Birtavarre barnehage Kommunal UTM33: Kommunen reiser navnesak på skrivemåten på norsk, barnehage Øst: samisk og kvensk navn på Birtavarre barnehage. Biertavari manaidgardi Nord: (sam) Pirttavaaran lastentaras eller Kaivuonon lastentaras (kve) 3 Side 19

20 Opplysninger til navnesak i Skardalen og Manndalen, Kåfjord kommune Vi ber om at dere legger merke til at navnesakene gjelder i hovedsak skrivemåten på samiske og kvenske stedsnavn, men kan i enkelte tilfeller også gjelder skrivemåten på norske stedsnavn i kommunen. Parallelle navn (kvensk/samisk/norsk) er satt i samme kolonne. Tilrådningene til kvenske stedsnavn, foruten bygda Djupvik, er basert på et kvensk navnemateriale som Eira Soderholm, Universitetet i Tromsø, har samla inn gjennom intervju med kvenskspråklige i Kåfjord. Kåfjord kommune bruker følgende kartreferanser: EU 89, UTM-sone 33. Det er denne referansen Kåfjord kommune bruker i kartsammenheng. Merk at Sametinget bruker kartreferanse: EU 89, UTM-sone 32. Se: www. norgeskart.no Navnekonsulentens Skrivemåte(r) Skrivemåten Objekttype Kartreferanse Kommentarer fra kommunen foreslåtte skrivemåte i offentlig av bruksnavn bruk - Se skjema 1. Kaivuono (kve) Gaivuotna Fjord UTM 33: Kåtjorden Øst Nord Kaivuonon kunta Kåfjord Kommune ( 1940) Kommunen reiser navnesak på skrivemåten på den Kaivuonon komuuni kommune kvenske formen på kommunenavnet. Kaivuonon suokkana Gaivuona (kve) suohkan Det er tre alternativer på kommunetermen på kvensk. Vi ber om innspill på hvilken betegnelse som er i bruk for Kåfjord kommune. Side 20

21 Kåfjord helsesenter Kommunalt UTM 33: Kommunen reiser navnesak på skrivemåten på norsk og helsesenter Øst kvensk navn på Kåfjord helsesenter. Gaivuona Nord dearvvasvuodaguovddas Vi ber om innspill på om det er (sam) dearvva5 dearvvas Kaivuonon Som brukes i Kåfjord. tervheyssentteri (kve) Kåfjord skolekrets Annen Kommunen reiser navnesak på skrivemåten på norsk og administrativ samisk form på administrativ inndeling - Kåfjord Gaivuona skovlabiire inndeling skolekrets. (sam) Samisk: For Trollvik skole foreslo samisk stedsnavntjeneste i sin endelige tilrådning å bruke skovla, istedenfor skuvla. Dette i samsvar med lokal dialekt. Samepolitisk utvalg vedtok denne skrivemåten , stadfestet i Kåfjord formannskap Vi ber om innspill på om det er skovla, skovla eller skovla som brukes i Kåfjord. SKARDALEN 2. Skaarfvankka (kve) Skardalen Dal UTM33: Naturnavnet er ikke på listen over kvensk navnetjeneste Skarfvaggi Øst: sine foreløpige tilrådninger. Nord: Det er et ønske fra navnetjenesten at også skrivemåten på dalen fremmes. Kvensk navnekonsulent skriver i mail av at Skaarfvankka er kvensk parallellnavn på dalen. 2 Side 21

22 3. Skardalen Skardalen Bygdelag (bygd) UTM33: Kåfjord kommune reiser navnesak på skrivemåte på Skarvdalen Øst norsk navn på bygda Skardalen fordi det i dag er to Skarfvaggi (sam) Nord godkjente norske navn på bygda: Skardalen og Skarvdalen, begge godkjente Skardalen Skaarfvankka (kve) brukes som navn på bygda. Skardalen, dal, vedtatt 14. I Skarfvaggi, dal vedtatt Tunnellnavnet samsvarer med disse. Bygdas kvenske parallellnavn er ikke på listen over kvensk navnetjeneste sine foreløpige tilrådninger. Det er et ønske fra kvensk navnetjeneste at også kvensk skrivemåte på bygda fremmes. Kvensk navnetjeneste skriver i mail av at parallell til kvensk bygdenavn ikke direkte er samla inn, men har kommet fram til at forslag til bygdenavn må være Skaarfvankka, slik de norske parallellnavna er. Skarfvaggi Reinbeitedistrikt Reinbeitedistrikt nr. 37 er ikke på samisk navnetjeneste nr. 37 sine tilrådninger. Kommunen reiser navnesak fordi det tilhører samme navnegruppe som naturnavnet Skarfvaggi. Skarfvaggi Skarvdalen Skarfvaggi Gård el. bruk Gnr/Bnr: Er samisk gårds/bruksnavn i bruk i dag? (matrikkel) 28/1, 2 og 3. Vi ber gårds/brukseierne vurdere om dette er det parallelle navnet, og om de ønsker å ta det samiske navnet i bruk som bruksnavn: sammen med norsk navn, eller istedenfor- se tilsendt skjema. 3 Side 22

23 MANNDALEN 4. Sammolvarri (sam) Samuelsberg Grend UTM33: Samisk navnekonsulenttjeneste skriver at Øst Sammolvarri er brukt om grenda bla i Norsk skolehistorie Olmavankka (kve) Nord og i NOU 2007: 13. De refererer også til nettstedet gaisi.no som skriver Fiervci/Boaresfierva om grenda. Vi ber om uttalelse på om Fiervå er et stedsnavn eller er det synonymt med handelsstedet? Kåfjord kommune har informasjon om at der er brukt flere samiske navn på grenda Samuelsberg: I. Fierva (Språksentret v. informanter) 2. Boaresfierva (Språksentret v. informanter) 3. Sammolvarri (Qvigstad) Vi ber om uttalelse om hvilket av navnene er i bruk på samisk om grenda. Olmavankka er navn både på dalen og grenda s. Olmavankka (kve) Manndalen Dal UTM 33: Olmavankka er navn både på dalen og grenda Olmmaivaggi Øst Nord Olmavankka (kve) Manndalen Bygdelag (bygd) UTM33: Olmmaivaggi Øst Nord Side 23

24 Olmmaivakki skovla Manndalen Kommunal skole, UTM33: Kommunen reiser navnesak på skrivemåten på samisk og (sam) skole Gnr/bnr: 35/46 Øst: kvensk navn på Manndalen skole. Olmmaivakki Nord: Olmavankan koulu skuv la Samisk: For Trollvik skole foreslo samisk (kve) stedsnavntjeneste i sin endelige tilrådning å bruke skovla, istedenfor skuvla. Dette i samsvar med lokal dialekt. Samepolitisk utvalg vedtok denne skrivemåten , stadfestet i Kåfjord formannskap l 3. l Vi ber om innspill på om det er skuvla, skovla eller skovla som brukes i Kåfjord. 5 Side 24

25 NAMMANEVVOHA T: ÅLGOR.Å VYEN - SÅMEGIEL NAMA T - NA VNEKONSULENTTJENESTEN: FORELØPIG TILRÅDING - SAMISKE NAVN NAVNESAK nr: Jf /01 f,?eskriv: l'eataksorev aat. Nr Koordinat Sokn Objekttype Angi datum Angi evt. og system GAB-id.nr N- (gnr, bnr, ø ~ adr.kode, gatekode) KOMMUNE (nr og navn):l940 Gtiivuotna Evt. skrivemåte- Skrivemåte(r) i alternativ offentlig bruk Angi kilde Angi kilder S=synfaring N5 =okonomisk H=hydr. orig. kartverk B ~ brev osv N50=Norge 1:50000 Angi språk hvis Dnl=Den norske los samisk el. finsk S- sjokart osv Forelopig tilråding fra navnekonsulentene Horingsuttalelser Angi kilde E=eierlfester K=kommunen L=lokale organisasjoner o~andre offentlige instanser KARTBLAD:] Endelig tilråding Vedtak fra navne- Vedtaksinstans er konsulentene Statens kartverk om ikke annet er angitt K=kommunen Fk=fYlkeskommunen V= Vegvesenet Ky=Kystverket osv Merknader/ Begrunnelse (L =lov om stadnamn, F=forskriftene) Evt. henvisning tilfolgeskriv Kåfjord Grend Kåfjord bygdelag Kåfjord bruk Såmmolvårri Skårfvåggi Skårfvåggi Samuelsberg Skardalen/Skarv dalen Skarvdalen Såmmolvårri Skårfvåggi Skårfvåggi K K Gården/bruket Samuelsberg har godkjent samisk navn Såmmolvårri. Samme navn/skrivemåte er brukt om grenda også, bl.a. i Samisk skolehistorie og i NOU 2007:13. Nettstedet gaisi.no skriver Fiervå/Boaresfievrå om grenda. Er fievra et stedsnavn eller er det synomymet for handelssted? Naturnavnet Skårfvåggi vedtatt Skrivemåten Skårfvåggi på grenda tilrådd Bruk 28/1,2,3 Skrivemåten Skårfvåggi på bruket tilrådd Side I Side 25

26 NAMMANEVVOHAT: ÅLGORÅ VYEN - SÅMEGIEL NAMA T - NA VNEKONSULENTTJENESTEN: FORELØPIG TILRÅDING - SAMISKE NAVN NA VNESAK nr: Jf fot ræskrtv: VeatakStJrev aat. Nr Koordinat Sokn Objekttype Angi datum Angi evt. og system GAB-id.nr N= (gnr, bnr, Ø =- adr.kode, gatekode) KOMMUNE (nr og navn):l940 Gaivuotna Evt. skrivemåte- Skrivemåte(r) i alternativ offentlig bruk Angi kilde Angi kilder S- synfaring N5 - okonomisk H -=hydr. orig. kartverk B=brev OSV N50~Norge 1:50000 Angi språk hvis Dn/~Den norske los samisk el. finsk S=sjokart osv Forelopig tilråding fra navnekonsulentene Horings11ttalelser Angi kilde E=eierlfester K =kommunen L=lokale organisasjoner O=andre offentlige instanser KARTBLAD:] Endelig tilråding Vedtak fra navne- Vedtaksinstans er konsulentene Statens kartverk om ikke annet er angitt K=kommunen Fk=JYlkeskommzmen V= Vegvesenet Ky=Kvstverket osv Merknader/ Begrunne/se (L =lov om stadnamn, F=forskriftene) Evt. henvisning til folgeskriv Kåfjord Grend Junttanjårga Ysteby Junttanjårga K Qvigstad; førsteledd i gen.sg. Skrivemåten Junttanjårga tilrådd og i sak 03/502-8 (gen. Forledd med henvisning til lydopptak) Kåfjord bruk Kåfjord Junttanjårga Olggutgåddi/ Olggutrånda Ysteby Ulkuranta Junttanjårga Skrivemåte Junttanjårga tilrådd i sak 03/502-8 Hos Qvigstad både grend og bruk Kommunen har informasjon om at stedsnavnet Olgugåddi (sam) har vært/er i bruk. Er Ulkuranta en forfinsking av samiske Olggutrånda? Brukes Olggutrånda på samisk om denne stekninga, ytre strandlinje? Side 2 Side 26

27 NAMMANEVVOHA T: ALGORÅ VYEN - SÅMEGIEL NAMA T - NA VNEKONSULENTTJENESTEN: FORELØPIG TILRÅDING - SAMISKE NAVN NAVNESAK nr: Jf fol f!:es1er1v: v eata/csdrev aat. Nr Koordinat Sokn Objekttype Angi datum Angi evt. og system GAB-id.nr N= (gnr, bnr, Ø= adr.kode, gatekode) KOMMUNE (nr og navn):l940 Gåivuotna Evt. skrivemåte- Skrivemåte(r) i alternativ offentlig bruk Angi kilde Angi kilder s~synfaring N5=okonomisk H~hydr. orig. kartverk B=brev osv N50=Norge 1:50000 Angi språk hvis Dnl- Den norske los samisk el. finsk s~sjokart osv Forelopig tilråding fra navnekonsulentene Horingsuttalelser Angi kilde E=eierlfester K=kommunen L=lokale organisasjoner O=andre offentlige instanser KARTBLAD:] Endelig tilråding Vedtak fra navne- Vedtaksinstans er konsulentene Statens kartverk om ikke annet er angitt K=kommunen Fk~.fylkeskommunen V"' Vegvesenet Ky=Kystverket osv Merknader/ Begrunnelse (L =lov om stadnamn, F=forskriftene) Evt. henvisning tilfolgeskriv Kåfjord grend Kåfjord voll Sieiddigieddi Sieiddigieddi Seitikenttå Sieidigenta Sieiddigieddi Sieiddigieddi Samisk grendenavn godkjent i 1988 med skrivemåten Sieidigenta. Qvigstad: forledd i gen. I sak 03/502-8skrivemåte tilrådd utfra lydband: Sieidegieddi I sak 11/3597 er Sieiddigieddi tilrådd skrivemåte på bruket Samisk grendenavn godkjent i 1988 med skrivemåten Sieidigenta Qvigstad: forledd i gen. I sak 03/502-8skrivemåte tilrådd utfra lydband: Sieidegieddi (må kartplasseres) Side 3 Side 27

28 NAMMANEVVOHA T: ÅLGORÅ VYEN - SÅMEGIEL NAMA T - NA VNEKONSULENTTJENESTEN: FORELØPIG TILRÅDING - SAMISKE NAVN NAVNESAK nr: Jf ]01 ~eskriv: veaiaksorev aai. Nr Koordinat Sokn Objekt(vpe Angi datum Angi evt. og system GAB-id.nr N~ (gnr, bnr, Ø= adr.kode, gatekode) KOMMUNE (nr og navn):l940 Gåivuotna Evt. skrivemåte- Skrivemåte(r) i alternativ offentlig bruk Angi kilde Angi kilder S- synfaring N5=okonomisk H=hydr. orig. kartverk B- brev osv N50 - Norge 1:50000 Angi språk hvis Dnl- Den norske los samisk el. finsk S=sjokart osv Forelopig tilråding fra navnekonsulentene Horingsuttalelser Angi kilde E=eierlfester K=kommunen L=lokale organisasjoner O=andre offentlige instanser KARTBLAD:] Endelig tilråding Vedtak fra navne- Vedtaksinstans er konsulentene Statens kartverk om ikke annet er angi/i K =kommunen Fk=fylkeskommzmen V= Vegvesenet Ky=Kystverket osv Merknader/ Begrunnelse (L =lov om stadnamn, F=forskriftene) Evt. henvisning til folgeskriv Kåfjord haug Sieiddicohkkå Sieidicohkka Sieiddieohkka I sak 03/502-8skrivemåte tilrådd utfra lydband: Sieidecohkka eller Kåfjord Bygdelag/ bygd 11 Kåfjord Kommunal t helsesent er Biertavårri Birtavarre Gåivuona Kåfjord dearvvasvuod helsesenter aguovddås Biertavårri Gåivuona Dearvvasvuo daguovddås K K Sieide~ieeohkka I sak 03/502-8 er tilrådd Gåivuonbahta som navn på bygda Birtavarre. I brev av er Biertavårri tilrådd som navn på bygda. Biertavårri som navn på bygda reg. av Gåivuona såmi giellaguovddås. Sekundærnavn. Primærnavn godkjent. Gåivuona Dearvvasvuodaguovddås brukes allerede på kommunenes hjemmeside Side 4 Side 28

29 NAMMANEVVOHA T: ÅLGORÅ VYEN - SÅMEGIEL NAMA T - NA VNEKONSULENTTJENESTEN: FORELØPIG TILRÅDING - SAMISKE NAVN NAVNESAK nr: JJ 101 rzesknv: veataksdrev aat. Nr Koordinat Sokn Objekttype Angi datum Angi evt. og system GAB-id.nr N= (gnr, bnr, Ø= adr.kode, gatekode) KOM M u NE (nr og navn):1940 Gtiivuotna Evt. skrivemåte- Skrivemåte(r) i alternativ offentlig bruk Angi kilde Angi kilder S=synfaring N5 - okonomisk H=hydr. orig. kartverk B=brev osv N50 =Norge 1:50000 Angi språk hvis Dnl=Den norske los samisk el. finsk S=sjokart osv Fore/opig tilråding fra navnekonsulentene Horingsuttale/ser Angi kilde E=eier/fester K~ kommunen L=lokale organisasjoner O=andre offentlige instanser KARTBLAD:] Endelig tilråding Vedtak fra navne- Vedtaksinstans er konsulentene Statens kartverk om ikke annet er angitt K =kommunen Fk=fylkeskommzmen V= Vegvesenet Ky=Kystverket osv Merk11ader/ Begrun11e/se (L ~ lov om stadnamn, F=forskriftene) Evt. henvisning til folgeskriv Kåfjord bygdelag Kåfjord bruk Kåfjord Vik i sjø Kåfjord bygdelag Kåfjord bruk Kåfjord grend Cietnjalluokta Cietnjalluokta Cietnjalluokta DaZ!lvåggi Dafavåggi Olggut Dåfavåggi Djupvik Djupvik Djupvika Nordmannvik S Nordmannvik Ytre Nordmannvik Cietnjalluokta Cietnjalluokta Cietnjalluokta Dåfavåggi Olggut Dåfavåggi K K K Qvigstad: Cietnjalluokta. AV ciekl)al = dyp. Her er det en avveielese om forskriftens "allminnelig kjent ord" veier tyngre enn "ta hensyn til lokal uttale" Naturnavnet godkjent Dåfavåggi godkjent i Skrivemåten Dåceavåggi tilrådd i sak 03/502-4 Naturnavnet godkjent. Dåfavåggi godkjent i Naturnavnet godkjent Dafavåggi godkjent i Skrivemåten Olggut Dåccavåggi tilrådd i sak 03/502-4 Side 5 Side 29

30 NAMMANEVVOHA T: ÅLGORA VYEN - SAMEGIEL NAMA T - NA VNEKONSULENTTJENESTEN: FORELØPIG TILRÅDING - SAMISKE NAVN NA VNESAK nr: vearaksorev am. Nr Koordinat Sokn Objekttype Angi datum Angi evt. og system GAB-id.nr N- (gnr, bnr, ø ~ adr.kode, gatekode) Jf ]01 ~eskr1v: KOM M u NE (nr og navn):1940 Gtiivuotna Evt. skrivemåte- Skrivemåte(r) i alternativ offentlig bruk Angi kilde Angi kilder S=synfaring N5 =okonomisk H=hydr. orig. kartverk B ~ brev osv N50- Norge 1:50000 Angi språk hvis Dnl- Den norske los samisk el. finsk S=siokart osv Fore/opig tilråding fra navnekonsulentene Horingsutta/e/ser Angi kilde E=eierlfester K=kommunen L ~ lokale organisasjoner O=andre offentlige instanser KARTBLAD:] Endelig tilråding Vedtak fra navne- Vedtaksinstans er konsulentene Statens kartverk om ikke annet er angi/i K=kommunen Fk=fYlkeskommunen V=Vegvesenet Kv ~ Kvstverket osv Merknader/ Begrunnelse (L - lov om stadnamn, F- forskriftene) Evt. henvisning til folgeskriv Kåfjord bruk Kåfjord grend Kåfjord bruk Kåfjord bruk 22 Kåfjord Bruk Olggut Ytre Nordmannvik Dåfavåggi Siskkit Indre Dåi:avåggi Nordmannvik Siskkit Indre Dåi:avåggi Nordmannvik Dålosvåggi Olderdal Dålvvesvåggi Vinterdalen Olggut Dåi:avåggi Siskkit Dåi:avåggi Siskkit Dåi:avåggi Dålosvåggi Dålvvesvåggi K K Naturnavnet godkjent Dåi:avåggi godkjent i Skrivemåten Olggut Dåccavåggi tilrådd i sak 03/502-4 Naturnavnet godkjent. Dåi:avåggi godkjent i Skrivemåten Siskkit Dåceavåggi tilrådd i sak 03/502-4 Naturnavnet godkjent. Dåi:avåggi godkjent i Skrivemåten Siskkit Dåccavåggi tilrådd i sak 03/ /1, 7/2,7/3,7/5 Har bruket samisk navn? 7/4, 7/6,7/8 Har bruket samisk navn? Side 6 Side 30

31 NAMMANEVVOHA T: ÅLGORÅ YVEN - SÅMEGIEL NAMA T - NA VNEKONSULENTTJENESTEN: FORELØPIG TILRÅDING - SAMISKE NAVN NA VNESAK nr: Jf /Of f!eskr1v: veaiaksorev am. Nr Koordinat Sokn Objekttype Angi datum Angi evt. og system GAB-id.nr N= (gnr, bnr, Ø= adr.kode, gatekode) KOMMUNE (nr og navn):1940 Gaivuotna Evt. skrivemåte- Skrivemåte(r) i alternativ offentlig bruk Angi kilde Angi kilder S=synfaring N5 - okonomisk H=hydr. orig. kartverk B=brev osv N50 ~Norge 1:50000 Angi språk hvis Dnl~Den norske los samisk el. finsk S =sjokart osv Forelopig tilråding fra navnekonsulentene Horingsuttalelser Angi kilde E=eier/fester K=kommunen L=lokale organisasjoner o ~ andre offentlige instanser KARTBLAD:] Endelig tilråding Vedtak fra navne- Vedtaksinstans er konsulentene Statens kartverk om ikke annet er angi/i K=kommunen Fk=fylkeskommunen V= Vegvesenet Ky=Kystverket osv Merknader/ Begrunnelse (L - lov om stadnamn, F=forskriflene) Evt. henvisning til folge skriv Kåfjord tettsted Kåfjord skole 25 Kåfjord barnehage Dålosvåggi Dålosvåkki skuvla Dålosvåkki månåidgårdi Dålvesvåggi/ Olderdalen Olderdalen skole Olderdalen barnehage Dålosvåggi Dålosvåkki skuvla Dålosvåkki månåidgårdi K K K I brev av er Dålosvåggi tilrådd skrivemåte på samisk. Kåfjord kommune bruker selv Dålosvåggi som samisk navn på Olderdalen i møtebøker/stillingsutlysninger osv. Har dialekten skuvla eller skovlå? Side 7 Side 31

32 KVENSK STEDSNA VNT JENESTE - P AIKANNIMIPALVELUS NA VNESAK Jt tøteeskr1v: YearaKsorev aar. Nr Koordinat Sokn Angi datum og system N= Ø= Objekttype Angi evt. GAB-id.nr (gnr, bnr, adr.kode, gatekode) KOM M u NE (nr og navn): 1940 Kåfiord Evt. skrivemåte- Skrivemåte(r) i alternativ offentlig bruk Angi kilde Angi kilder S=synfaring NS=okonomisk H=hydr. orig. kartverk B=brev osv NSO=Norge 1:50000 Angi språk hvis Dnl=Den norske los samiske/. S=sjøkart osv kvensk (finsk) Foreløpig tilråding fra navnekonsulentene Høringsuttalelser Angi kilde E=eier/fester K=kommunen L=lokale organisasjoner O=andre offentlige instanser KARTBLAD: Endelig tilråding Vedtak fra navne- Vedtaksinstans er konsulentene Statens kartverk om ikke annet er angitt K=kommunen Fk=fylkeskommunen V= Vegvesenet Ky=Kystverket osv Merknader/ Begrunnelse (L=lov om stadnamn, F=forskriftene) Evt. henvisning tilfølgeskriv I bygdelag (bygd) kvensk Birtavarre NSO Pirttavaara - Kaivuono K Både Pirttavaara og Kaivuono er brukt som navn på bygda. Kommunen bes om å prioritere mellom disse to navna. Side I Side 32

33 KVENSK STEDSNAVNTJENESTE-PAIKANNIMIPALVELUS NA VNESAK Jf TO 1gesKnv: J'ea1aKSorev aai. Nr Koordinat Angi datum og system N= Ø= Sokn Objekttype Angi evt. GAB-id.nr (gnr, bnr, adr.kode, gatekode) KOM M u NE (nr og navn): 1940 Kåfjord Evt. skrivemåte- Skrivemåte(r) i alternativ offentlig bruk Angi kilde Angi kilder S=synfaring N5=okonomisk H=hydr. orig. kartverk B=brev OSV N50=Norge 1:50000 Angi språk hvis Dnl=Den norske los samiske/. S=sjokart osv kvensk (finsk) Foreløpig tilråding fra navnekonsulentene Horingsuttalelser Angi kilde E=eier/fester K=kommunen L=lokale organisasjoner O=andre offentlige instanser KARTBLAD: Endelig tilråding Vedtak fra navne- Vedtaksinstans er konsulentene Statens kartverk om ikke annet er angitt K=kommunen Fk=fylkeskommunen V= Vegvesenet Ky=Kystverket osv Merknader/ Begrunnelse (L=lov om stadnamn, F=forskriftene) Evt. henvisning ti/følgeskriv I grend kvensk Samuelsberg NSO Olmavankka K Jf. at Olmavankka er navn på både dalen og grenda dal fjord dal tettsted vatn elv kvensk kvensk kvensk kvensk kvensk kvensk Olmmaivåggi Manndalen NSO Gåivuotna Kåfjorden NSO Dålvesvåggi Olderdalen NSO Olderdalen Dålvvesvåtjåvri Olderdalsvatnet NSO Dålvvesvåtjohka Olderdalselva NSO Olmavankka Kaivuono Talosvankka Talosvankka K Tal osvankanjarvi Tal osvankanjoki Jf. at Olmavankka er navn på både dalen og grenda Jf. at Talosvankka er navn på både dalen og tettstedet. Jf. at Talosvankka er navn på både dalen og tettstedet. Navnet skrives uten bindestrek. Navnet skrives uten bindestrek. Side I Side 33

34 KVENSK STEDSNAVNTJENESTE-PAIKANNIMIPALVELUS NAVNESAK Jf TO tllesknv:.-ematcsorev aa1. Nr Koordinat Angi datum og system N= Ø= Sokn Objekttype Angi evl GAB-id.nr (gnr, bnr, adr.kode, gatekode) KOM M u NE (nr og navn): 1940 Kå.Dord Evt. skrivemåte- Skrivemåte(r) i alternativ offentlig bruk Angi kilde Angi kilder S=synfarlng NS=okonomisk H=hydr. orig. kartverk B=brev osv NSO=Norge 1:50000 Angi sprdk hvis Dnl=Den norske los samisk el S=sjokart osv kvensk (finsk) Forelopig tilrdding fra navnekonsulentene Horingsuttalelser Angi kilde E=eier/fester K=kommunen L=lokale organisasjoner O=andre offentlige instanser KARTBLAD: Endelig tilrdding Vedtak franavne- Vedtaksinstans er konsulentene Statens kartverk om ikke annet er angitt K=kommunen Fk=fylkeskommunen V= Vegvesenet Ky=Kystverket osv Merknader/ Begrunnelse (l=lov om stadnamn, F=forskriftene) Evt. henvisning tilfolgeskriv nes i sjøen grend elv kvensk kvensk kvensk kvensk Ysteby NSO Doarrunjohka Doronelva NSO Tal osvankanniemi Junttaniemi Ulkuran ta Toronjoki K Navnet skrives uten bindestrek. Ta/osvankanniemi er ved munninga i Olderelva. Presise koordinat mangler. Ulkuranta er samlenavn på grender og bygder langs E6 nord for Olderdalen/ Talosvankka. Både Ulkuranta og Ulkoranta er nedtegna navneformer. Kommunen bes prioritere mellom disse to. I navnematerialet er ytre Kåfjord ført opp som norsk parallellanvn til Ulkuranta. Side2 Side 34

35 KVENSK STEDSNA VNT JENESTE - P AIKANNIMIP AL VEL US NAVNESAK Jf TO tl!estcnv: Yea1a1CSorev aat. Nr Koordinat Angi datum og system N= Ø= Sokn Objekttype Angi evt. GAB-id.nr (gnr, bnr, adr.kode, gatekode) K o MM u NE (nr og navn): 1940 Kåfjord Evt. skrivemåte- Skrivemåte(r) i alternativ offentlig bruk Angi kilde Angi kilder S=synfaring NS=okonomisk H=hydr. orig. kartverk B=brev osv NSO=Norge 1:50000 Angi språk hvis Dnl=Den norske los samisk el S=sjokart osv kvensk (finsk) Forelopig tilråding fra navnekonsulentene Horingsuttalelser Angi kilde E=eier/fester K=kommunen L=lokale organisasjoner O=andre offentlige instanser KARTBLAD: Endelig tilråding Vedtak fra navne- Vedtaksinstans er konsulentene Statens kartverk om ikke annet er angitt K=kommunen Fk=fylkeskommunen V= Vegvesenet Ky=Kystverket osv Merknader/ Begrunnelse (L=lov om stadnamn, F=forskriftene) EvL henvisning tilfolgeskriv Bruk (gardsbruk ) dal elv nes kvensk kvensk kvensk kvensk Sieidigenta NSO Noammervåggi Nomedalen NSO Noammerjohka Nomedalselva NSO Nomedalsneset NSO Seitikenttå Numerovankka Numerovankanjoki Numerovankanniemi K? OBS! Objektet for det kvenske navnet Seitikenttii er, iflg. navnematerialet, ei lita grend med tre hus. Kvensk stedsnavntjeneste er usikker på om hvem som er vedtaksorgan. I Sentralt stedsnavnregister (SSR) er objekt for navnet Sieidigenta "bruk (gardsbruk)". Navnet skrives uten bindestrek. Navnet skrives uten bindestrek. Navnet skrives uten bindestrek. Side3 Side 35

36 KVENSK STEDSNA VNT JENESTE - PAIKANNIMIPALVELUS NA VNESAK Jf 10 ll!l!skrlv: rea1aksorev am. Nr Koordi11at Sok11 Angi datum og system N= Ø= Objekttype A11gi evt. GAB-id.nr (gnr, b11r, mlr.kotle, gatekode) K 0 MM u NE (11r og 11av11): 1940 Kåfjord Evt. skrivemåte- Skrivemåte(r) i altert1ativ offentlig bmk Angi kilde A11gi kilder S=synfaring NS=okonomisk H=hydr. orig. kartverk B=brev osv NSO=Norge I :50000 Angi språk l1vis Dnl=De11 110rske los samisk el. S=sjokart osv kvensk (fi11sk) Fore/opig tilråding fra navnek011s11/e11/ene Hori11gs11tta/e/ser Angi ki/1/e E=eierlfester K=komm11nen L=lokale org011isasjo11er O=a11dre offentlige i11sta11ser KARTBLAD: Endelig tilrådi11g Vedtak fra 11av11e- Vedtaksi11stans er kons11lentene Statens kartverk om ikke a11net er angitt K=komm11nen Fk=fylkeskomn111ne11 V=Vegvese11et Ky=Kystverket osv Merk11ader/ Begmnnelse (L=lov om stad11amn, F=forskrifte11e) Evt. l1e11vis11illg til folgeskriv 1 2 Bygdelag (bygd) Bygdelag (bygd) kvensk kvensk Nordmannvik Djupvik Viikka Siennala hti K K Side I Side 36

37 Post Kaf ord Fra: Sendt: Til: Emne: Inger Marie Asli 19. september :51 Post Kafjord FW: Stedsnavn på nett Dette registreres på 2010/3647 Inger From: Inger Marie Åsli Sent: Friday, September 19, :51 PM To: 'Mona Solbakk' Subject: RE: Stedsnavn på nett Hei, Dette er tatt til orientering. Mvh Inger M. Åsli konsulent samisk språk og kultur From: Mona Solbakk [mailto:mona nordli efolk.no] Sent: Wednesday, September 17, :27 AM To: Inger Marie Åsli Subject: Stedsnavn på nett Viser til tilsagn fra Kåfjord kommune til prosjektet Stedsnavn på nett - del 3. Dette prosjektet blir ikke realisert da Senter for nordlige folk har fått avslag på søknad om tilsagn fra Sametinget. Mvh Mona Solbakk Daglig leder Senter for nordlige folk Side 37

38 DAVVI ALBMOGIIO GUOVDDAS eir:4 SENTER FOR NOROLIGE FOLK... CENTER OF NORTNERN PEOPLES Gåivuona suohkan Inger Åsli Boks Dålogvåggi / Olderdalen UTBETALINGSANMODNING FORMIDLINGSHEFTE FOR MII-UTSTILLINGEN Vi viser til tilsagn fra Samepolitisk utvalg i Kgord kommune i utvalgssak 20/12, saksnummer 12/424: støtte til formidlingshefte om den faste utstillingen "Mii". Vedlagt følger regnskap for prosjektet og heftet. Vi ber om kommunen utbetaler tilskuddet. Olmmåivåggi, Dearvuodaiguin / Med hilsen ona Solbakk beaivvåla's jodiheaddji / daglig leder Tlf: E-post: ost nordli efolk.no Orgnr: Kontonr: Side 38

39 Senter for nordlige folk AS 9144 Samuelsberg Org MVA Mii heftet Kostnader Budsjett Resultat Produksjon av tekst Fotografier Oversetting Trykk, layout Refera nsegruppe Sum kostnader Finansiering Budsjett Resultat Sa meti nget Kåfjord kommune Egne midler Sum Finansiering Vi bekrefter at kostnadene er i samsvar med dokumenterte bilag. Birtavarre 07/07-14 DM-Consult AS Johnny Hansen Aut. regnskapsfører Qt_ Mona Solbakk Daglig leder/ prosjektleder DM-Consult AS Autarisert regnskapsbyrå 9147 BIR7YVARRE Side 39

40 DAVVI AISMOGIID GUOVDDA$ SENTER FOR NORDLIGE FOLK CENTER OF NORTHERN PEOPLES Gåivuona suohkan / Kåfjord kommune 9146 DÅLC&ÅGGI RAPPORT OG DOKUMENTASJON - HK 132/12 FORESTILLING OG DRAMAOPPLEGG Vi viser til tilsagn i sak 2013/336 til samiskspråklige teaterprosjekt for barn. Davvi ålbmogiid guovdda (DÅG) har gjennomført to prosjekter innenfor teatervirksomhet for og med barn. Det ene var en eventyrforestilling av og med Mikkel Gaup. Et eventyr ble dramatisert for barna, og barna deltok i joik og lassokasting. Barn fra hele Kåfjord kommune deltok, 47 førskolebarn og førsteklassinger, og 10 ansatte, deltok i forestillingen som ble gjennomført i mars Det andre prosjektet var en dramaaktivitet/work shop med Inger Anita Smuk. Aktiviteten var å dramatisere et gammelt samisk sagn "Reinen og pilene". Aktiviteten gikk over en uke og deltakerne var førskolebarn ved Riebangårdi, samiskspråklig barnehageavdeling. Vedlagt følger rapport og attestert regnskap. Dearvuodaiguin Olmmåivåggi f\l" Mona Solbakk daglig leder / beaivvåla jodiheaddji Side 40

41 RAPPOR TIL KÅFJORD SAMEPOLITISK UTVALG OVER BRUK AV TILSKUDD Opplysninger om tilskuddsmottaker: navn: adresse: postnr/sted: Skattekom.: e-post: Senter for nordlige folk Fossen 9144 Samuelsberg Kåfjord ost nordli efolk.no org.nr.: selskapsform: AS ekstern regnskapsfører: DM Consult AS, Birtavarre revisor/regnskapsfører: Enter revisjon Hålogaland 1. Rapportering gjelder sak: Arkivsaksnr: 2013/337-4 Tilskuddsbeløp:17 000,- Endringer i forutsetninger for tilskudd To endringer: Det ble gjennomført en forestilling i stedet for to som det var søkt om. Vi så det mest hensiktsmessig å frakte barna til passende lokale i Manndalen. Barna var fra fire ulike bygder innenfor kommunen. I søknaden har vi slått sammen artistens/utøverens reisekostnader og honorar, mens det i regnskapet er splittet opp. Formålet med tilskuddet Det er gjennomført to prosjekter innenfor teatervirksomhet for og med barn. Det ene er en eventyrforestilling av og med Mikkel Gaup. Et eventyr ble dramatisert for barna, og barna deltok i joik og lassokasting. Side 41

42 Det var barn fra hele kommunen, 47 førskolebarn og 1.klassinger og 10 ansatte, deltok i forestillingen som ble gjennomført i mars Det andre prosjektet var en dramaaktivitet/work shop med Inger Anita Smuk. Aktiviteten var å dramatisere et gammelt samisk sagn "Reinen og pilene". Aktiviteten gikk over en uke og deltakerne var førskolebarn ved Riebangårdi, samiskspråklig barnehageavdeling i Manndalen. I løpet av uka fikk barna øve inn et teaterstykke, boklesing, sang, rim og regler på samisk samt delta i flåing av reinhode og skanker, for å lete pilene som reinen var truffet med jfr sagnet. "Pilene" er beinstykker man finner ulike steder på reinen. Reinhodet og klover ble kokt og spist som en del av prosjektet. Barna fikk brukt alle sine sanser i løpet av prosjektet i tillegg til samisk språk. Reportasje fra lokalavisen vedlagt. Samuelsberg \-- 1Ai -Øtt orunn diadløkvold Prosjektleder Side 42

43 Torsdag 9. januar ,..,,. i : ' ,..,..._ '.--,Nt&? ' SAMISK TEATERPROSJEKfl Ferskolegruppa ved Fossen bamehage har denne uka jobbet med et taterpmsjekt som skal presenteres fredag for de andre ungene. Fv lver, Alla, lnez MattIs Blanca, Ening og Odin. Bak Inger Anita Smuk JudIth Solberg og JOftllt Lekvold. Folo: Jan Arild Hansen. Skuespill som motivasjon MANNDALEN: Barnehageunger 1 Manndalen over Intenst på et gammelt samisk sagn om frosken og relnen. Fredag skal førskolegruppa fra Fossen barnehage, avdeling Riebangardi fiemføre forestillingen afrosken og reinen» for de andre barna og foreldre. Bak teaterometningen står prosjektansvarbg Jorun Løkvold fra KMord kommune. Med seg har hun fått Inger Anita Smuk fra Varanger og Solberg fra bamehagen i Manndalen Sandsk språk Hele denne uka har gått med 12 å øve på stykket, og det er en spent gjeng med unge skuespillere vi møter bare to dager før premieren. Og vi gleder oss mye, sier de ivfige bamehagenngene fil avisa. Målet er å motivere ungene tfi bruk av samisk sprilc, forklarer Løkvold om prosjektet som er finansiert av Sametinget, Kå- fiord kommune og Senter for Nordlige folk. Med moral Stykket som ungene har øvfi inn denne uka er for øvrig et gammelt sarnisk sagn om frosken som bl slutt klarte å felle reinen med hjelp av tunga, det etter at både gaupa, bjørnen, reven og sågar musa hadde mislyktes i forsøket. Og moralen er at tunga kan være et skarpt våpen, og at man må bruke den ordentlig, tfiføyer Inger Anita Smuk. JanAred Hansen janotrantlidinordne tir.! ; PROSJEKT: Ungene har gjennom teaterprosjektet leart mye om samisk kultur.. FOlf Jan Arild Hansen Side 43

44 11-1. "aq Pg SeALte ç wc,rglie Çk 1,1c,ikikct6dt,,, 'opt f6tstill4ign- Mikkel Gaup tar barna med på en reise inn i en spennende samisk eventyrverclen hvor de får folge kjæresteparet Risten og Ante på en vandring gjennom vinter- og sommerbeitelære, reinens flukt fra ulvene, og om joiken og hvordan den kan brukes i det virkelige liv. Mikkel bruker mye ansiktsmimikk og bevegelser for å fange barnas interesse, og impresjonen med den store ulven trekker til seg barnas oppmerksomhet. I tillegg til forestillingen lærer Mikkel, barna å joike og å kaste lasso. Mikkel Gaup Mikkel Gaup er kjent fra filmer som Veiviseren, Kautokeino-opproret. Serier som Jul i Blållell, Gråtass, Solens sonn og månens datter, og Barne- Tv serien.4muletten. I tillegg har han lang erfaring fra teater og har spilt tittelrollen i den kritikerroste Faust på Beavvås Smi Teåhter. Mikkel Gaup har tidligere jobbet på Den Nationale Scene, Riksteatret og ABC-teateret og er i dag filmregissør, frilansskuespiller og leder for Samisk Hus i Oslo. Sitat fra daglig leder i Tornerose barnehage, Alta "Jeghar,aldn'opplevd at barna har Idart-å tte slerrge.txo, og likevel vært såmed å ec,pasir_tvit, ' atighet; ca. 30min. alrilk»tsamisk 9gnOrsk. 'LINKER h kultur artkle ece heter artic1e ece h : bildesetier artic1e ece httpl n Theter hadeland article ece, _ ESPEN@LIQUIDCHILLCOM TLF: W\X WUQUIDCIMA.COM/MIKKELGAUP Side 44

45 Senter for nordlige folk AS 9144 Samuelsberg Org MVA Samiskspråklig teateropplegg for barn Vi bekrefter at kostnadene er i samsvar med dokumenterte bilag. Birtavarre 01/07-14 DM-Consult AS Johnny Hansen Aut. regnskapsfører Mona Solbakk Daglig leclerl prosjektleder DM-Consult AS Autorisert regmfropsbyrd BIREIVARRE Side 45

46 GÁIVUONA SUOHKAN KÅFJORD KOMMUNE Arkivsaknr: 2014/ Arkiv: 153 Saksbehandler: Inger Åsli Dato: Saksfremlegg Utvalgssak Utvalgsnavn Møtedato 20/14 Kåfjord Samepolitisk utvalg Budsjettregulering kap november 2014 Henvisning til lovverk: Vedlegg 1 Skjema - Budsjettregulering kap november 2014 Rådmannens innstilling Budsjettregulering kap. 436 november 2014 vedtas som fremlagt. Saksopplysninger Bevilgning fra Sametinget til Kåfjord kommune for 2014: Kr med følgende fordeling: Basis- og utviklingsdel: (ikke regnskapspliktig) Utviklingsdel : (regnskapspliktig) Basis- og betjeningsdelen skal rapporteres på, men kommunen har ikke regnskapsplikt. Utviklingsdelen er det både rapportering- og regnskapsplikt. Vurdering Kommentarer knytta til postene: Konto vikarutgifter : Knyttes opp mot kurs/studiedeltakelse, samisk, kommunalt ansatte. I 2014 har 2 barnehageansatte deltatt på studiet arrangert i vår. Lønnskostandene er synliggjort på kto IO til Olderdalen barnehage. På studiet i høst har kommunen en deltaker tilknytta Manndalen skole. Lønnskostnadene her er ennå ikke synliggjort på budsjettet. Side 46

47 Kto annen lønn: Knytta opp mot foreldrestøtta, samisk. I 2014 har 1 foreldre deltatt på studiet arrangert i vår. Kostanden er ennå ikke synliggjort på budsjettet. Kto fritt skolemateriell: Knytta opp mot materiell til kursdeltakere registrert bosatt i Kåfjord kommune. Det er tidligere vedtatt at kurskostnader (kursmateriell, registrerings/eksamensavgift) til denne gruppa skal dekkes over dette kapitlet. Kto gaver ved representasjon: Samisk språksenter feirer sitt 20-års jubileum 28.november. Posten økt pga av dette. Kto Skyss og kost, samiskopplæring: Redusert pga ingen kjørekostnader kan knyttes opp mot kurs/studie denne høsten. Kto Transport ekskursjoner: Har ikke vært arrangert ekskursjoner i forbindelse med kurs/studier i år. Kto Realkompetansepott samisk: Posten omfatter ikke kun realkompetansetillegg i samisk, men også tillegg knytta til formalkompetanse i samisk. Økning pga at flere har fått tillegg under årets lønnsforhandliger. Disse tilleggene fases ut av dette kapitlet etter i år, og inn på det budsjettet hvor de enkeltes lønn hører hjemme. Totalt viser budsjettet for 2014 at det er ubrukte midler jfr. post reservert samepolitisk utvalg. Disse midlene fordeles, slik som tidligere, etter en gitt nøkkel på ulike avdelinger. I 2014 er det budsjettert med kr til kommunen jfr. kto IO til.. Dette er midler som skal dekke merkostnader med at Kåfjord kommune hører inn under forvaltningsområdet ie. Kontorleie, kontorhold, reinhold, merarbeid m.m. I tillegg kommer tillegg knytta til ansattes samiskkompetanse som følger en bestemt stige og som knyttes opp mot studiepoeng, samt realkompetanse i samisk. Budsjetterte midler er nøkternt kalkulert i forhold til estimerte kostnader. Når det gjelder utviklingsdelen utgjør rammen gitt av Sametinget kr Dette er midler som skal knyttes opp mot Samarbeidsavtalen mellom Sametinget og Kåfjord kommune. Tiltakene er nedfelt i vår tiltaksplan. Vi har komplettert lista med tiltak i forhold til det vi har sett at det er rom for, og mener vi oppfyller Sametingets krav for disponering av tospråklighetsmidlene. Side 47

48 Inger reg nov, NY M A L - B U D S J E T T R E G U L E R I N G S S K J E M A FYLL UT I GRØNNE FELT. DE ØVRIGE SKAL IKKE RØRES TYPE REGULERING (adm eller politisk) Politisk Tidl. bud Min.utgift Konto Ansvar Funksjon Tekst Regnskap hittil i år Merutgift Merinnt Side LØNN I FASTE STILLINGER , VIKRUTG. ETATER SAMISK OVERTID 631, OVERSKUDD PÅ GODTGJØRELSE ANNEN LØNN , LØNN OVERSETTING/TOLKING 7119, TELEFONGODTGJØRELSE TAPT ARBEIDSFORTJENESTE MØTEGODTGJØRELSE PENSJONSUTGIFTER KLP 80520, , KONTORUTGIFTER 404, ABONNEMENT PÅ AVISER/TIDSSKRIFTER ABONNEMENT PÅ AVISER/TIDSSKRIFTER ABONNEMENT PÅ AVISER/TIDSSKRIFTER ABONNEMENT PÅ AVISER/TIDSSKRIFTER ABONNEMENT PÅ AVISER/TIDSSKRIFTER FAGLITTERATUR FRITT SKOLEMATERIELL MATVARER 86, BEVERTNING I KOMMUNAL REGI 156, BEVERTNING VED MØTER/UTVALG MV 1505, MAT/BEV. MED MVA-KOMPENSASJON 3204, TOLKETJENESTE/OVERSETTING ANNET FORBRUKSMATERIELL/TJENESTER 1020, GAVER TIL ANSATTE(BLOMSTERHILSEN VED BURSDA HOTELLOPPHOLD KJØP AV FORESTILLINGER/KONSERTER TAPT ARB.FORTJ TIL ARBEIDSGIVER 1263, Side 1

49 Inger reg nov, NY Side STILLINGSANNONSER 8762, KUNNGJØRINGER 47540, GAVER VED REPRESENTASJON TELEFON/TELEFAX-OPPFØRINGER 17116, BOKGAVE 1.KLASSE/KONFIRMANTER KURSAVGIFTER UTL.KURS-FERGE,BUSS,FLY MV KURS FOLKEVALGTE SKYSS OG KOST PÅ REISER 2087, SKYSS OG KOST VED KURS SKYSS OG KOST- UTVALG 2847, SKYSS OG KOST-KURS UTVALG SKYSS OG KOST - SAMISKOPPLÆRING 13527, DRIVSTOFF OG REKVISITA TRANSPORT EKSKURSJONER 5530, UTG. TAXI/FERGE/BUSS/FLY M.V HUSLEIE INVENTAR OG UTSTYR 8456, IO TIL 130,135,138,140,660, IO TIL KÅFJORD BIBLIOTEK IO TIL KÅFJORD KULTURSKOLE IO TIL OLDERDALEN SKOLE IO TIL MANNDALEN SKOLE IO TIL TROLLVIK SKOLE IO TIL 299 TILLEGGSBEVILGNING OPPVEKST IO TIL 206 PEDAGOGISKE TILTAK IO TIL OLDERDALEN BARNEHAGE , IO TIL SAMISK SPRÅKSENTER SAMETINGET-TILBAKEBET. AV TILSKUDD MOMS 30072, TILSKUDD TILSK. KIRKELIG FELLESRÅD TILSK. AB SAMISKE AVISER RIDDU RIDDU-TILSKUDD ANDRE TILSKUDD TIL PRIVATE TILSKUDD STIPEND/ETDANNING RESERVERT SAMEPOLITISK UTVALG RESERVERT REALKOMPETANSEPOTT FORSINKELSESRENTER/GEBYRER 12, REFUSJON FRA STATEN 0 0 Side 2

50 Inger reg nov, NY TILSKUDD FRA SAMETINGET BRUK AV BUNDNE DRIFTSFOND SUM KOLONNER OVERSKUDD 0 Side 50 Side 3

51 Inger reg nov, NY OVERSKUDD F Ø L G E N D E K J Ø R E S O V E R T I L EXCELERATOR 0,0 Min.innt Nytt bud KONTO ANSVAR FUNKSJON PROSJEKT BELØP PER.NØKKEL BESKRIVELSE + Side Politisk Politisk Politisk Politisk 49999, Politisk Politisk Politisk Politisk Politisk 98620, Politisk Politisk Politisk Politisk Politisk Politisk Politisk Politisk Politisk Politisk Politisk Politisk Politisk Politisk Politisk Politisk Politisk Politisk Politisk Side 4

52 Inger reg nov, NY Side Politisk Politisk Politisk Politisk Politisk Politisk Politisk Politisk Politisk Politisk Politisk Politisk Politisk Politisk Politisk Politisk Politisk Politisk Politisk Politisk Politisk Politisk Politisk Politisk Politisk Politisk Politisk Politisk Politisk Politisk Politisk Politisk Politisk Politisk Politisk Politisk Politisk Politisk Politisk Politisk Side 5

53 Inger reg nov, NY Politisk Politisk Politisk Politisk Side 53 Side 6

54 GÁIVUONA SUOHKAN KÅFJORD KOMMUNE Arkivsaknr: 2012/ Arkiv: 223 Saksbehandler: Inger Åsli Dato: Saksfremlegg Utvalgssak Utvalgsnavn Møtedato 21/14 Kåfjord Samepolitisk utvalg Manndalen skole: Søknad om støtte til teaterforstilling "Til venstre i Hetta" Henvisning til lovverk: Vedlegg 1 Søknad Rådmannens innstilling 1. Kåfjord kommune bevilger inntil kr i støtte til Manndalen skole i forbindelse med teaterforstillingen Gurut guvlui Heahtás/Til venstre i Hetta 2. Bevilgningen overføres etter anmodning, og etter at vi har mottatt dokumentasjon på kostnaden. 3. Midlene er ikke overførbar til neste budsjettår. 4. Bevilgningen belastes post IO Manndalen skole. 5. Post Reserv. Samepol reduseres tilsvarende. 6. Rådmannen foretar budsjettregulering Saksopplysninger Manndalen skole søker kr i støtte til besøk på forestillinga Til venstre i Hetta skrevet av Siri Broch Johansen. Beaivváš sámi teahter kommer til Manndalen Manndalen skole ønsker å ta med seg sine 19 elever på ungdomstrinnet, 2 lærere og 2 praksisstudenter for å se forestillingen. Om stykket skrive det: (.)Det handler om Anne og Piera som legger ut på en biltur fra Tana til Oslo sammen med to venner. Ungdommene svinger feil vei og på en øde strekning kjører bilen av veien. Med ett tar liv-ene deres en helt ny vending. Teaterstykke tar for seg forholdet mellom det samiske, norske og finske på en ny og overraskende måte ( Side 54

55 Vurdering Det er tidligere bevilget støtte til slike tiltak under dette formålet, og vurderes å falle inn under formålet med midlene og etablert støttepraksis. Det er positivt at skolen tar initiativ til dette, slik at slike opplegg blir et supplement til opplegget i samiskfaget, så vel som andre fag på skolen. Vurderes også som viktig at elevene møter samisk språk utenfor klasserommet. I tillegg til å møte ulike problemstillinger og vinklinger som kan knyttes opp mot eget lokalsamfunn og egen kultur. Side 55

56 ( a) isci s- Post Kaf ord Emne: FW: Teaterbesøk From: Marina Olsen Sent: Tuesday, November 04, :31 PM To: Inger Marie Åsli Subject: RE: Teaterbesøk Hei! Det søkes om 2300,- hvorav 2100,- for elev-, studentbillettene og 200,- for en ekstra voksenbillett. Mvh Marina Olsen, undervisningsinspektør, Manndalen skole From: Inger Marie Åsli Sent: Tuesday, November 04, :38 AM To: Marina Olsen Cc: Post Kafjord Subject: RE: Teaterbesøk Hei, Administrasjonen har ikke anledning til å behandle din søknad om støtte til tealterforestilling som skal være på førstkommende torsdag, Den vil måtte opp til behandling i Samepolitisk utvalg, som skal ha møte I forkant av behandling i utvalget ber vi om at dere også sender konstandsoverslag for tiltaket. Mvh Inger M. Åsli konsulent samisk språk og kultur From: Marina Olsen Sent: Tuesday, November 04, :22 AM To: Inger Marie Åsli Cc: Bård-Gunnar Hansen; Anita Lervoll Subject: Teaterbesøk Hei! Den besøker Beaivvateater Manndalen med sitt nye teaterstykke Gurut guvlui Heahtås. Vi på Manndalen skole ønsker å ta ungdomskoleelever på forestillingen. Forestillingen dekker flere områder i Kunnskapsiøftet. Søker med dette om støtte til teaterbesøk for 19 ungdomsskoleelever og tre lærere. Vi ønsker også at to lærerstudenter fra Samisk Høyskole som er på praksis på våres skole skal få være med oss. Håper på positiv svar. Mvh Marina Olsen, undervisningsinspektør 1 Side 56

57 GÁIVUONA SUOHKAN KÅFJORD KOMMUNE Arkivsaknr: 2014/ Arkiv: 223 Saksbehandler: Inger Åsli Dato: Saksfremlegg Utvalgssak Utvalgsnavn Møtedato 22/14 Kåfjord Samepolitisk utvalg Kursstøtte samisk språk - pårørende demens Henvisning til lovverk: Vedlegg 1 Retningslinjer - Kursstøtte samisk språk - pårørende demens Rådmannens innstilling Forelagte retningslinjer til Kursstøtte i samisk språk - pårørende demens, vedtas som forelagt. Bevilgningen til kursstøtte foreldrestøtte og pårørende demens, knyttes opp mot avsatte midler på post Saksopplysninger I sak 17/14 vedtok Samepolitisk utvalg å opprette en støtteordning for nært pårørende til forelder med demens. Forslag til retningslinjer skulle legges fram på utvalgsmøte i oktober. Da utvalgsmøtet ble utsatt til november, fremmes saka nå. Vurdering Vedlagt er forslag til retningslinjer. Malen for disse er retningslinjer ordningen om foreldrestøtte for de med unger i samisk barnehageavdeling og som har samisk i fagkretsen. Ordningen med foreldrestøtte har vært virksom i rundt 5 år. Det avsettes kr hvert år til dekning av lønnskostnader. Taket på kostnadsdekning er inntil kr pr kurs. Inntil to foreldre/foresatte kan søke om støtte hvert år. Hovedtendensen er at hele potten ikke brukes opp og det blir midler stående ubrukt på posten. Side 57

58 For budsjettåret 2015 er det ikke foreslått en økning i posten. På grunn av tendensen vi har sett gjennom de årene foreldrestøtten har vært virksom, vil vi foreslå at antallet på søknadsberettige foreldre/foresatte oppheves og avsatte midler på denne posten knyttes opp mot disse to ordningene, uavhengige om det er foreldre/foresatte til barn med samisk eller nært pårørende (barn) til forelder med demens, som søker. Eventuelt kan det legges opp til at avsatte midler fordeles på hver målgruppe med halvparten av avsatte midler til hver. Side 58

59 Kursstøtte i samisk språk pårørende demens 1 Formål og målsetting Formålet med støtteordninga er å gi ektefelle/samboer og barn som har demens i sin nære familie økonomisk mulighet til å delta på samiskkurs på begynnernivå som tas i forbindelse med kommunens kurs i Kåfjord. Målsettingen for ordningen er å støtte opp om språklig kommunikasjon mellom pårørende og hvor den med demnes har samisk som morsmål. 2 Vilkår for støtte 1. Søker er registrert i folkeregistrert i Kåfjord kommune. 2. Søker er nært pårørende til foreldre med demens. Dette skal dokumenteres 3. Støttebeløpet tilsvarer tapt arbeidsfortjeneste på inntil kr inkl. feriepenger pr. kurs. Tap av inntekt må dokumenteres. Kåfjord kommune har ingen arbeidsgiveransvar for kursdeltakerne, da de ikke er å betrakte som arbeidstakere i kommunen. 4. Støttemottaker plikter å ta eksamen der hvor det tilbys. 5. Søker må oppgi sin formal- og realkompetanse i samisk språk. 3 Fravær Ved fravær som ikke skyldes sykdom eller andre velferdsgrunner reduseres støtten for de aktuelle dagene med ureglementert fravær. Samisk språksenter skal bekrefte at søker har deltatt i undervisningen. 4 Tildeling Tildeling av støtte skjer på grunnlag av søknad. 5 Klage Enkeltvedtak kan påklages etter reglene i forvaltningslovens kap. VI. Klagefrist er 3 uker fra det tidspunkt underretning om vedtaket er kommet fram til søkeren. 6 Utbetaling Halvparten av støttebeløpet kan utbetales etter oppstart på kurs, andre halvpart utbetales etter dokumentasjon på vedlagt eksamen. 8 Evaluering Retningslinjene evalueres etter behov. Side 59

60 GÁIVUONA SUOHKAN KÅFJORD KOMMUNE Arkivsaknr: 2014/ Arkiv: 151 Saksbehandler: Inger Åsli Dato: Saksfremlegg Utvalgssak Utvalgsnavn Møtedato 23/14 Kåfjord Samepolitisk utvalg Forslag til budsjett kap 436 Henvisning til lovverk: Vedlegg 1 Skjema - Forslag til budsjett kap 436 Rådmannens innstilling Budsjett 2015 kap 436. vedtas for forelagt. Saksopplysninger I forslag til budsjett for 2015 tas det ikke høyde for at rammen til formålet økes fra Sametingets side. Utgangspunktet er at Kåfjord får lik tildeling av midler som i 2014 totalt kr Budsjettforslaget er lagt opp etter foreløpig tiltaksplan 2015 som ble vedtatt i Samepolitisk utvalg i sak 12/14. I foreløpig tiltaksplan for utviklingsdelen av tospråklighetstilskuddet er estimerte kostnader på tiltak kr , men det er ikke tatt høyde for at Kåfjord får innvilget dette. Også her er utgangspunktet at Kåfjord får lik tildeling av midler som i Vurdering Tillegg i budsjettforslaget for 2015 i forhold til tidligere budsjett: Annen lønn: Dekker tiltak som foreldrestøtte. Inkludert i denne posten kommer en ny målgruppe som omfatter kursstøtte i samisk språk til påførende med demente foreldre. Posten er ikke økt fra tidligere, da vi har sett de siste par år at avsatte midler ikke er benytta i sin helhet. I 2014 ble kr innvilget av kr Det er uheldig at utnyttelsesgraden på dette formålet ikke er større. Dette vil imidlertid føre til at retningslinjene for foreldrestøtta også må gjennomgås. Side 60

61 lønn oversetting/tolking: Det ble avsatt i 2014 til dekking av oversetting på skilt i forbindelse med Spåkenes-prosjektet (krigsminner). Prosjektet er utsatt til 2015, og beløpet på posten er opprettholdt IO til samisk språksenter: Økning på Knyttes til ekstraressurs som er kopla til språkarbeid i barnehagene Tilsk. Ab. Samiske aviser: Denne potten er økt pga at vi har inkludert et forslag om gratisabonnement av ungdomsmagasinet Š til ungdomsskoleelever med samisk i fagkretsen. Med utgangspunkt i GSI sine tall for skoleåret 2013/2014 og fremskriver disse med 1 år vil kostnadene for dette tiltaket kostnadsberegnes til rundt Et årsabonnement omfatter 5 nummer av ungdomsmagasinet og koster kr Side 61

62 Side 62

63 Side 63

64 GÁIVUONA SUOHKAN KÅFJORD KOMMUNE Arkivsaknr: 2012/ Arkiv: 030 Saksbehandler: Astrid Solhaug Dato: Saksfremlegg Utvalgssak Utvalgsnavn Møtedato 24/14 Kåfjord Samepolitisk utvalg Budsjett Samisk språksenter 2015 Henvisning til lovverk: Vedlegg 1 Budsjett Samisk språksenter 2015 Rådmannens innstilling Budsjett 2015, kap Samisk språksenter, vedtas som forelagt. Saksopplysninger Post Lønn i faste stillinger: Omfatter både lønnskostander alle ansatte, 3,5 stillinger. Til denne posten knyttes også post pensjonsutgifter. Post Ekstrahjelp: Posten omfatter lønn til ressurspersoner som vi benytter oss av under kursene. Post Annen lønn: Posten omfatter bl. lønn til sensor o.l. og hvis vi engasjerer Konsulenter. Post Kunngjøringer: Posten omfatter annonsering av kurs med mer. Post Telefon/søkertj. internett: Posten omfatter kostnader for å være søkbar på internett. Post Reiseutg. Taxi/ferge/buss/park: Posten har stor variasjon fra år til år. Post Husleie: Posten omfatter husleie på senteret, leie av lokaler som Husfliden i Birtavarre til språkkafe, Sjøbukafe, kjøkken og Husfliden i Manndalen ved gjennomføring av SAAL kurs. Side 64

65 Post Drift lokale løsninger: Posten omfatter kostnader for drift av vårt lyd/bilde studio. Bilag: -Budsjettreguleringsskjema, 2015 Vedtak: Side 65

66 Side 66

67 Side 67