GÁIVUONA SUOHKAN KÅFJORD KOMMUNE

Transkript

1 GÁIVUONA SUOHKAN KÅFJORD KOMMUNE Rådmannen Saksbehandler Inger Åsli Mearrádus dieđihuvvo/melding om vedtak Du čujuhus/deres ref: Min čuj./vår ref Arkiivačoavdda/Arkivkode Beaivi/Dato 0/6-6 L SÆRUTSKRIFT: Endelig vedtak: Stedsnavn i Kåfjord Vedlagt følger vedtaket i denne saken, som ble behandlet i Kommunestyret Dearvvuođaiguin/Med hilsen Greta Larsen Avdelingsleder Service/IT Intern kopi: Gunn Andersen Einar Pedersen Ved all kontakt med avdelingen i denne sak, vennligst referer til saksnummer 0/6/ 6 Poastačujuhus/Postadresse: Fitnančujuhus/Besøksadresse: Telefovdna/Telefon Sentralbord: Báŋkokontu/Bankkonto: Postboks 74, 948 Øverveien, E-poasta/E-post: Interneahtta/Internett: Organisašuvdnanr/Org.nr: postmottak@kafjord.kommune.no

2 GÁIVUONA SUOHKAN KÅFJORD KOMMUNE Arkivsaknr: 0/6 - Arkiv: L3 Saksbehandler: Inger Marie Åsli Dato: Særutskrift Utvalgssak Utvalgsnavn Møtedato 0/ epolitisk utvalg / Formannskap / Kåfjord kommunestyre Endelig vedtak: Stedsnavn i Kåfjord Henvisning til lovverk: Stadnavnlova med forskrift Vedlegg Tilråding Skjema 3 OLMAVANKKA 4 Endelig trådning 00004V0000.PDF 6 Kåfjord kommune - navnesak - tilråding 7 Kåfjord kommune - navnesak - tilråding 8 Skrivemåte 9 nske navn Kåfjord kommune - navnesaksskjema-felles Stedsnavnlova med forskrift, samt høringssvar er lagt i mappa. Saksprotokoll i epolitisk utvalg Behandling: Idar Pedersen fremma følgende endringsforslag på bygda Skardalen: Skardalen/ vedtas som navnet på bygda og dalen. Votering: Idar Pedersen sitt forslag falt. Fikk stemme. Side av

3 epolitisk utvalg fremma enstemmig følgende endringsforslag på bygda, Olderdale og : isk parallellnavn/skrivemåte på bygda vedtas til Dálusvággi (H), Dálvvesvággi (U). a har allerede et godkjent navn på samisk Dálvesvággi (riktig skrivemåte: Dálvvesvággi). Dálvvesvággi vedtas beholdt som undernavn. Hovednavnet på bygda vedtas til Dálusvággi, da dette er et navn som har vært i bruk om bygda. Vedtatt skrivemåte samsvarer ikke med endelig tilrådning fra samisk stedsnavntjeneste. Dálusvággi er en variant som er registrert i Qvigstad sin navnesamling om Lappiske stedsnavn i Troms fylke (93), og er også registrert i navnematerialet innsamlet av isk språksenter. : Dálusvákki skovla. : Dálusvákki mánáidgardi. epolitisk utvalg fremma enstemmig følgende endringsforslag på grenda Seidigenta: isk parallellnavn/skrivemåte på grenda Seidigenta vedtas til Sieidigieddi. Seidigenta er registrert som godkjent i SSR sin database. Vedtatt skrivemåte samsvarer ikke med endelig tilrådning fra samisk stedsnavntjeneste. Dette på bakgrunn av at isk språksenter har registrert en samisktalende informant som uttaler første leddet med en d, dvs i nominativform (Sieidigieddi), mens Qvigstad i Lappiske stedsnavn i Troms fylke (93) har skrevet navnet i genetivform (), dvs med dd. Forskrift om skrivemåten av stadnavn 4,.ledd, sier: Ved fastsetjing av skrivemåten av samiske stadnamn skal det takast utgangspunkt i den nedervde lokale uttalen. Rådmannens innstilling om å utsette vedtak på samisk parallellnavn på bygda og grenda Sieidigenta falt. Forøvrig ble rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. Vedtak: Kåfjord kommune vedtar følgende skrivemåte på følgende objekttyper i Kåfjord: Nr Objekttype Språk Foreløpig tilrådning Endelig tilrådning Vedtak Kommune 940 kunta komuuni suokkana komuuni komuuni Mail Annen administrativ inndeling skovlabiire skovlabiire skovlabiire koulupiiri koulupiiri koulupiiri t helsesenter dearvvašvuođaguovddáš Side 3 av 3

4 3 Bebyggelse 6 0 Ulkoranta 30 uelsberg uelsberg Sámmolvárri Fiervá 6 Tettsted 3 Dálvvesvággi Dálusvággi (H) Dálvvesvággi (U) 3 4 Dálošvákki skuvla Dálošvákki skovla skovla Dálusvákki skovla 4 Dálosvákki Dálosvákki Dálusvákki Sieidigieddi 34 (H) Gáivuonbahta (U) Pirttavaara Kaivuono Pirttavaara Pirtavaara (H) Kaivuono (U) 34 Side 4 av 4

5 7 Ytre Ytre 7 9 Indre Indre 8 Skardalen Skardalen 3 Manndalen Manndalen Mail Saksprotokoll i Formannskap Behandling: Saksbehandler Inger Åsli redegjorde om saken. epolitisk sin innstilling ble enstemmig vedtatt. Vedtak: Kåfjord kommune vedtar følgende skrivemåte på følgende objekttyper i Kåfjord: Nr Objekttype Språk Foreløpig tilrådning Endelig tilrådning Vedtak Kommune 940 kunta komuuni suokkana komuuni komuuni Mail Annen administrativ inndeling skovlabiire skovlabiire skovlabiire Side av

6 koulupiiri koulupiiri koulupiiri t helsesenter dearvvašvuođaguovddáš 3 Bebyggelse 6 0 Ulkoranta 30 uelsberg uelsberg Sámmolvárri Fiervá 6 Tettsted 3 Dálvvesvággi Dálusvággi (H) Dálvvesvággi (U) 3 4 Dálošvákki skuvla Dálošvákki skovla skovla Dálusvákki skovla 4 Dálosvákki Dálosvákki Dálusvákki Sieidigieddi 34 (H) Side 6 av 6

7 Pirttavaara Kaivuono Pirttavaara Gáivuonbahta (U) Pirtavaara (H) Kaivuono (U) 34 7 Ytre Ytre 7 9 Indre Indre 8 Skardalen Skardalen 3 Manndalen Manndalen Mail Saksprotokoll i Kåfjord kommunestyre Behandling: Aud Marthinsen FRP stilte spørsmål: Er det kommet svar i forhold til å skilte på flere språk? Einar Pedersen: Må skille på stedsnavn og vegnavn. På stedsnavn kan man skilte på flere språk. Saksbehandler Inger Åsli redegjorde for saken. Side 7 av 7

8 Votering: Formannskapets innstilling ble enstemmig vedtatt. Vedtak: Kåfjord kommune vedtar følgende skrivemåte på følgende objekttyper i Kåfjord: Nr Objekttype Språk Foreløpig tilrådning Endelig tilrådning Vedtak Kommune 940 kunta komuuni suokkana komuuni komuuni Mail Annen administrativ inndeling skovlabiire skovlabiire skovlabiire koulupiiri koulupiiri koulupiiri t helsesenter dearvvašvuođaguovddáš 3 Bebyggelse 6 0 Ulkoranta 30 uelsberg uelsberg Sámmolvárri Fiervá 6 Tettsted 3 Dálvvesvággi Dálusvággi (H) Dálvvesvággi (U) 3 4 Dálošvákki skuvla Dálošvákki skovla skovla Dálusvákki skovla 4 Dálosvákki Dálosvákki Dálusvákki Side 8 av 8

9 Sieidigieddi 34 (H) Gáivuonbahta (U) Pirttavaara Kaivuono Pirttavaara Pirtavaara (H) Kaivuono (U) 34 7 Ytre Ytre 7 9 Indre Indre 8 Skardalen Skardalen 3 Manndalen Manndalen Mail 33 Side 9 av 9

10 36 Rådmannens innstilling Kåfjord kommune vedtar følgende skrivemåte på følgende objekttyper i Kåfjord: Nr Objekttype Språk Foreløpig tilrådning Endelig tilrådning Vedtak Kommune 940 kunta komuuni suokkana komuuni komuuni Mail Annen administrativ inndeling skovlabiire skovlabiire skovlabiire koulupiiri koulupiiri koulupiiri t helsesenter dearvvašvuođaguovddáš 3 Bebyggelse 6 0 Ulkoranta 30 uelsberg uelsberg Sámmolvárri Fiervá 6 Tettsted 3 Dálvvesvággi 3 4 Dálošvákki skuvla Dálošvákki skovla skovla 4 Dálosvákki Side 0 av 0

11 Dálosvákki (H) Gáivuonbahta (U) Pirttavaara Kaivuono Pirttavaara Pirtavaara (H) Kaivuono (U) 34 7 Ytre Ytre 7 9 Indre Indre 8 Skardalen Skardalen 3 Manndalen Manndalen Side av

12 Mail Saksopplysninger Formålet med stadnavnlova av 990 er uttrykt i, første ledd: «Formålet med denne lova er å ta vare på stadnavn som kulturminne, gi dei ei skriftform som er praktisk og tjenelig, og medvirke til kjennskap til og aktiv bruk av namna». Kommentarene til forskrifta sin peker på at stedsnavn er immaterielle kulturminner, og har derfor krav på vern. iske og kvenske stedsnavn er spesielt omtalt: «Etter andre ledd skal lova dokumentere, bevare og synliggjøre språkleg og kulturelt mangfald slik dette manifesterer seg i samiske, kvenske og skogfinske stadnamn». Skrivemåten er tilrådd på grunnlag av 3-, 4 og 9- i lova. I slås det fast at kommunen gjør vedtak om skrivemåten av offisiell adresse, og av navn på tettsteder, grender, kommunale gater, veier, torg, bydeler, bustadfelt, anlegg og lignende. I denne saka knyttes vedtakene til hele kommunen: administrative inndelinger, bygder, grender, r, r. Her er både norske, samiske og kvenske navn tatt med. Det er tidligere gjort vedtak, SPU sak 6/4 og F.sak 76/4, at: enavn skal skiltes med vedtatte navn, også parallelle kvenske navn. enavn skal skiltes med vedtatte navn, også parallelle kvenske navn. e institusjoner skal også skiltes på kvensk (hovedskilt). I K.sak 44/4 ble det gjort vedtak om at Kåfjord kommune skal søke KMD om å få bruke kvensk kommunenavn, sammen med norsk og samisk. Vurdering Vi har noen tilfeller hvor steder har to navn eks. bygda s samiske og kvenske parallellnavn, i tillegg til tettstedet s samiske parallellnavn. I mail av 7.8. skriver Statens Kartverk at de praktiserer det slik at om et sted har to navn, så blir disse to navna enten registrert som sidenavn, dvs at begge har lik status og skal brukes på samme måte. Dette er om navn feks. to fjellnavn, blir brukt i hver sin bygd da har navna lik status som sidenavn. Om den samme navnebrukerkretsen har to navn, så vil det mest brukte navnet få status som hovednavn og det minst brukte som undernavn. Hovednavnet blir da brukt i kartløsninger. Bruk av to samisk/kvensk hovednavn på en bygd kan virke både forvirrende og upraktisk. Likevel bør en registrere disse navnene, og administrasjonen vil her foreslå at det vedtas ett hovednavn (H) og ett undernavn (U) i de tilfeller hvor en bygd/lokalitet har to navn. Dette for at alle navn som har vært brukt om bygda registreres og tas vare på jfr. Stadnavnlovas formål, første ledd. I to høringssvar kommenteres det at de ikke kjenner til kvenske og/eller samiske navn i sitt nærmiljø. Skardalen bygde- og kulturlag sier i sin uttalelse at de ikke kjenner til at det har vært kvensk naturnavn på Skardalen, ei heller andre lokale stedsnavn på kvensk innad i dalen. De Side av

13 mener derfor at det ikke er riktig å lage et kvensk naturnavn på dalen. / grendeutvalg oppfatter det som unødvendig å bruke ressurser på å lage nye navn på bygder og steder hvor dette ikke har vært i bruk. De mener som eks at de samiske navnene Čietnalluokta og Dažavággi ble konstruert ved direkte oversetting fra norsk til samisk på 90-tallet. eutvalget kjenner heller ikke til at disse bygdene har hatt samiske eller kvensk/finske navn. Til dette er å si at administrasjonen retter seg etter bestemmelsene i lov om stedsnav. Loven inneholder bestemmelser for offentlig bruk og skrivemåte av samiske, kvenske og norske stedsnavn. Når det gjelder kvenske navn har vi forholdt oss til tilrådninger fra kvensk stedsnavntjeneste som er basert på kvensk navnemateriale innsamlet av Eira Söderholm gjennom intervju med kvenskspråklige i Kåfjord. Det kvenske parallellnavnet for bygda er registrert i uli Paulaharjus bok Finnmarkens folk (svensk oversettelse fra 973, finsk utgave i 98). isk navn er basert på Just Qvigstad Lappiske stedsnavn i Troms fylke (93) og navnemateriale innsamla av isk språksenter. Følgende endelige tilrådninger er gitt fra stedsnavntjenesten, og administrasjonen innstiller slik: Nr Objekttype Språk Foreløpig tilrådning Endelig tilrådning Vedtak Kommune 940 kunta komuuni suokkana komuuni komuuni Mail Annen administrativ inndeling skovlabiire skovlabiire skovlabiire koulupiiri koulupiiri koulupiiri t helsesenter dearvvašvuođaguovddáš 3 Bebyggelse 6 0 Ulkoranta 30 uelsberg uelsberg Sámmolvárri Fiervá 6 Tettsted 3 Dálvvesvággi 3 Side 3 av 3

14 4 Dálošvákki skuvla Dálošvákki skovla skovla 4 Dálosvákki Dálosvákki (H) Gáivuonbahta (U) Pirttavaara Kaivuono Pirttavaara Pirtavaara (H) Kaivuono (U) 3 7 Ytre Ytre 7 9 Indre Indre 8 Skardalen Skardalen Side 4 av 4

15 3 Manndalen Manndalen Mail Bemerkninger til norske navn/skrivemåte: Administrasjonen forholder seg til tilrådningene fra norsk stedsnavntjeneste. Bemerkninger til kvenske navn/skrivemåte: Kommunenavn: Valg mellom etterleddet kunta, komuuni eller suokkana. To høringsinstanser, Kåfjord kvenforening og KAMM/eutvalget i Skardalen, Manndalen og Nordnes, kom med innspill på dette, og begge ønsker å bruke komuuni som kvensk parallellnavn på kommunenavnet. Dette er også tilrådningen fra kvensk navnetjeneste. : nsk stedsnavntjeneste sier at både Pirtavaara og Kaivuono er brukt som navn på bygda. Det er mottatt ett innspill gjeldende bygdenavnet fra Kåfjord kvenforening. De mener at Pirtavaara er det mest naturlige å bruke, bla fordi det vil være lett gjenkjennelig da det ligner det «norske», som er godt innarbeidet lokalt. Navnet på n følger bygdenavnet. Administrasjonen er av den mening at begge navnene vedtas, jfr. Kartverket sin praksis hvor en vedtar Pirtavaara som hovednavn, og Kaivuono som undernavn. Manndalen: nsk parallellnavn på bygda er opprinnelig ikke med i kvensk navnetjeneste sine tilrådninger. Det er det kun dalen som er. I tillegg er grendenavnet på uelsberg med, med foreslått skrivemåte. I merknadene tilknytta dette navnet skriver navntjenesten at er navn på både dalen og grenda (Manndalen). I mail av.04.0 sier navnetjenesten at er det vanlige/folkelige navnet på bygda Manndalen. Navnet er allment kjent blant feks. Skibotnværingene (...) Innbyggerne kalles «olmavankkalaiset». Videre refereres det til Eira Söderholm som sier at det ser ut som at kvenene har sett på uelsberg og Manndalen som samme bygd, og brukt om dem navnet. Dette er også noe den kvenske stedsnavnkonsulenten konkluderer med. Dette følges også opp av Kåfjord kvenforening, som også sier at navnet er godt kjent i de kvenske miljøene i dag. De sier videre at navnet på n følger bygdenavnet. Nomedalen: Administrasjonen vil også bemerke at grenda/bebodd område Nomedalen ikke fremkommer i kvensk stedsnavntjeneste sin liste over forslag til vedtak. Det er det kun dalen, elva og neset som gjør. a/bebyggelsen Nomedalen er dermed ikke tatt med i denne saka. Vedtaksrett på naturnavn er det Statens kartverk som har. Side av

16 Forøvrig stiller Kåfjord kvenforening seg bak øvrige forslag fra kvensk stedsnavntjeneste. KAMM/eutvalget i Skardalen, Manndalen og Nordnes støtter også opp om forslagene. Bemerkninger til samiske navn/skrivemåte: : I Kåfjord er det to varianter av navnet i bruk. Både dearvvasvuohta og dearvvašvuohta De har undersøkt i Manndalen, og spurt fire informanter mellom år. To bruker varianten dearvvas og to dearvvaš. For språksenteret finnes det ikke grunnlag for å velge det ene navnet framfor det andre av disse tilsynelatende likestilte formene. I og med at det ikke finnes grunnlag for å velge det ene navnet fremfor den andre, er forslag på valg av skrivemåte i samsvar med den samiske stedsnavntjenestens endelige tilrådning. : : Navnet Juntá tyder på å være oppstått av det finske navnet Juntti, men aksent-aen (á) kan forkortes i sammensetninger, så da kan det skrives uten aksent a (á) i første ledd. Sieidigenta: Språksenteret har hørt igjennom lydbånd som ble tatt opp på 990-tallet med en samisktalende informant. Dette lydbandet hadde de ikke rukket å høre gjennom til første uttalelse. Den samisktalende informanten født 909 uttaler første leddet med én d, dvs. i nominativform (Sieidigieddi), mens Qvigstad (De lappiske stedsnavn i Troms, 93) har skrevet navnet i genitivform (), dvs. med dd. I endelig tilråding er Qvigstads form tilrådd. På grunn av ny informasjon ønsker samisk språksenter å undersøke dette navnet nærmere, og utsette behandling av dette navnet. : Språksenteret har registrert både og Gáivuonbahta som navn på grenda. Det kommer ikke fram i tidligere skrevet materiale hvilken form som er mest brukt. Administrasjonen er av den mening at begge navnene vedtas, jfr. Kartverket sin praksis. Det foreslås at velges som hovednavn på bygda, da det også er dette navnet som har blitt brukt bla av Kåfjord kommune. Gáivuonbahta registreres som undernavn. : Navnet følger navnet på bygda. : Det er kommet to høringssvar vedr samisk navn på bygda. Ett høringssvar kom etter fristen, men bli likevel tatt med her. Tor Mikalsen mener at samisk navnetjeneste sin endelige tilrådning er feil. Det riktige vil være Dálusvággi/Dálosvággi, evt. Dálvvesvággi. Han knytter dette til Qvigstad sin navnesamling, i tillegg til isk språksenter sin stedsnavnsamling. Rita Mathisen sier at er fra gammelt av kalt for Vinterdalen. Eldre som hun har samtalt med bruker navnet Dálvvesvággi. Språksenteret har lyttet på noe, men har ikke hatt kapasitet til å lytte på alt eksisterende intervjumateriale på lydbånd. isk språksenter har tidligere registrert skriftlig etter lydband (opptak med informanter) disse navneformene for bygda/gården : Side 6 av 6

17 Dálosvággi/Dálusvággi (uttale Dálusvággi), Dálvvesvággi, Luokta, Leaibevuovdi og Leaibevággi. Ved senere gjennomlytting hører de også én informant uttale navnet med š;. De to eldste registrerte informanter sier begge Dálusvággi. De har ikke rukket å lytte på alle informantenes uttale. Språksenteret har også fått ny informasjon angående navnet på tettstedet. En person med tidligere tilknytning til stedet gjennom reindrifta ga den informasjon at tettstedet da ble kalt Leaibevuovdi. Informanten fortalte at i følge eldre folk ble stedet kalt Leaibevuovdi, og at de ikke kjente til navnene Dálusvággi eller. Én annen eldre informant bosatt i kommunen oppga imidlertid navneformen Dálvvesvággi. Språksenteret har også fått informasjon fra en informant som tidligere har vært tilknyttet reindrifta, at både dalens og tettstedets samiske navn den gang var Dálvvesvággi. Tettstedet har allerede et godkjent navn på samisk, Dálvesvággi. Navnet må få riktig rettskriving som er Dálvvesvággi. Dálvvesvággi og er endelig tilrådde navneformer fra navnekonsulenttjenesten, der tilrås denne skrivemåten i tråd med tornesamisk dialekt. Siden Qvigstad registrerte for lenge siden Dálusvággi, kan ikke forleddet være dáloš (lite hus), siden dállu den gang ikke ble brukt i dialekten, men viessu for hus og siida for gård. Det er derfor mest trolig at Dálus er en variant av Dálvves i navneformen Dálusvággi. Språksenteret synes denne navnesaken er kompleks med mange ulike varianter og former av det samiske navnet. De har ikke rukket å gjennomlytte alle eksisterende intevju på båndopptak. De synes det er vanskelig å tilrå en navneform som ikke samsvarer med navnekonsulenttjenestens endelige tilråding. De har også fått ny informasjon som navnekonsulenttjenesten ikke har fått kjennskap til. På grunn av dette ønsker samisk språksenter å undersøke navnet nærmere, og utsette behandling av dette navnet. : Navnet bør følger navnet på bygda. Saken utsettes, og behandles sammen med samisk parallellnavn på. : Navnet bør følge navnet på bygda. Saken utsettes, og behandles sammen med samisk parallellnavn på. Skardalen: Skardalen bygde- og kulturlag støtter skrivemåten til samisk/norsk parallellnavn på grenda Skáfvággi Skardalen. uelsberg: isk språksenter har fått nye opplysninger. Informanter mener Fiervá ikke kan være uelsbergs rette samiske navn, da Fiervá også er på andre siden, dvs. Lávkgietfiervá. Heller ikke foreløpig tilrådet navn, Sámmolvárri, mener informanter er grendas rette navn. De har fått opplyst fra én informant at Sámmolborri er grendas eldste samiske navn. På grunn av dette ønsker samisk språksenter å undersøke dette nærmere, og utsette behandling av dette navnet. Side 7 av 7

18 : Skrivemåten på Olmaivákki skuvla er vedtatt tidligere. Grunnen til at det er oppretta ny navnesak er forslag til endring av siste ledd for å være i samsvar med lokal dialekt, fra skuvla til skovla. epolitisk utvalg vedtok denne skrivemåten for Trollvik Ruollaluovtta skovla Administrasjonen forholder seg forøvrig til tilrådningene fra samisk stedsnavntjeneste. Side 8 av 8