KV: Skolebarnsamlingene 1936, bruk 46/2: Stor-Balsokken, Lille- Balsokken blir navna brukt slik også i dag? Oppgi i så fall kartreferanse for navna.

Transkript

1 STATENS KARTVERK NAVNESAK nr: 9 / KOMMUNE (nr og navn): 1933 Balsfjord KARTBLAD:.1f føl eskriv: Vedtaksbrev dat. Nr Koordinat Objekttype Evt. sktivemåte- Skrivemåte(r) i Høringsuttalelser Tdråding Vedtak Merknader/ Begrunnelse Angi Angi evt. alternativ offendig bruk Angi kilde fra navne- Vedtaksinstans er (L=lov om stadnamn, F=forskrillene) datum og GAB-idnr Angi kilde Angi kilder E=eieilfester konsulentene Statens kartverk om Evt. henvisning til følgeskriv system (gnr, bnr, S=synfaring N5=økonomisk K=kommunen ikke annet er angitt SK =Kartverket N= adr.kode, H=hydr. orig. kartverk L=lokale K=kommunen.Ø= gatekode) B=brev osv N50=Norge 1:50000 organisasjoner Fk=fylkeskommunen Angi språk hvis Dn1=Dennorske los 0=andre offentlige V=Vegvesenet samisk el. kvensk S=sjokartosv instanser Ky--Kystverket osv Ås Balsaakka N250 Kartdata N5 FC KV: Skolebarnsamlingene 1936, bruk 46/2: Stor-Balsokken, Lille- Balsokken blir navna brukt slik også i dag? Oppgi i så fall kartreferanse for navna. Balsakka Norge 1: N250 Kartdata Kystkart 321 Balssok Tjern Balsaakkvatnet N5 FC KV: Skolebarnsamlingene 1936, bruk 46/2: Balsokvanet Balsakkvatnet Norge 1: Side 1 (NASKJBOZDOC)

2 STATENS KARTVERK NAVNESAK nr: 9 / KOMMUNE (nr og navn): 1933 Balsfjord KARTBLAD: Jf føl eskriv: Vedtaksbrev dat. Nr Koordinat Objekttype Evt. skrivemåte- Skrivemåte(r) i Høringsuttalelser Tilråding Vedtak Merknader/ Begrunnelse Angi Angi evt. alternativ offenthg bruk Angi kilde fra navne- Vedtaksinstans er (L=lov om stadnamn, F=forskriftene) datum og GAB-id.nr Angi kilde Angi kilder E=eier/fester konsulentene Statens kartverk om Evt. henvisning til følgeskriv system N= 0-- (gnr, bnr, adr.kode, gatekode) S=synfaring 1-1=hydr.orig. B=brev osv Angi språk hvis samisk el. kvensk N5 økonomisk kartverk N50=Norge 1:50000 Dnl--Den norske los S=sjøkartosv K kommunen L=lokale organisasjoner 0=andre offenthge instanser ikke annet er angitt K=kommunen Fk=fylkeskommunen V=Vegvesenet Ky Kystverket osv SK =Kartverket Adressenav n Balsokkvcien Foreslåttav Balsfjord kommune Balsaakkveien N5 FC , 4 4? Bekk Balsokkelva KV: Se navnebelegg på skjemaet for bruk 46/2, Skolebarnsamlingenc Nes Sjåneset N5 FC Bruk 48/5 Sjånes Norge 1: Turkart Tromsø Kystkart 321 Matrikkelen Matrikkelutkastet 1950 Skjånes K Side 2 (NASKJ802.DOC)

3 STATENS KARTVERK NAVNESAK nr: 9 / KOMMUNE (nr og navn): 1933 Balsfjord KARTBLAD: Jf fø eskriv: Vedtaksbrev dat. Nr Koordinat Objekttype Evt. sktivemåte- Skrivemåte(r)i Heringsuttalelser Tilråding Vedtak Merknader/ Begrunnelse Angi Angi evt. alternativ offentlig bruk Angi k fide fra navne- Vedtaksinstans er (L=lov om stadnamn, F=forskriftene) datum og GAB-id.nr Angi kilde Angi kilder E eier/fester konsulentene Statens kartverk om Evt. henvisning til folgeskriv system N 0 (gnr, bnr, adr.kode, gatekode) S=synfaring 11=hydr.orig. 11 brev osv Angi språk hvis samisk el. kvensk N5=økonomisk kartverk N50=-Norge1:50000 DnI=Den norske los S=sjøkartosv K kommunen L lokale organisasjoner 0=andre offentlige instanser ikke annet er angitt K=kommunen Fk fylkeskommunen V=Vegvesenet Ky=Kystverket osv SK =Kartverket ? Adressenav n Bruk 48/13 Sjåvik Turkart Tromsø Matrikkelen Matrikkelutkastet 1850 Sjånesveien K Side 3 (NASKJR02.00C)

4 Saksnr. 9/2016 Løpenummer 6 SKRIVEMÅTEN AV BRUKSNAVN ETTER LOV OM STADNAMN Skrivemåten av bruksnavn er regulert av lov om stadnamn (av 18. mai 1990, sist endra 1. juli 2015). Etter den siste lovendringa kan brukseier bestemme skrivemåten av navnet på eiet bruk. Brukseier kan etter 6, første ledd, sjuende setning be om å få tilråding fra navnekonsulentene om hvordan bruksnavnet bør skrives. Hovedregelen for å normere stedsnavn er at skrivemåten skal ta utgangspunkt i den nedarva lokale uttalen, se 4, første ledd i lov om stadnamn. Om eier ønsker en annen skrivemåten enn den som tar utgangspunkt i den nedarva lokale uttalen, må grunneier dokumentere at skrivemåten har vært i offentlig bruk (f.eks. i matrikkel, skjøte, jordebok, offentlig kart o.1.). Opplysninger om bruksnavnet: Gardsnr./bruksnr./festenr.: 48/5 og 13 Eier: Svein-Erik Hansen Kartreferanse: Se kartutsnitt Kommune: 1933 Balsfjord Navneformer i kilder: Bruk 4815 Bruk 48/13 Sjånes Sjåvik Norge 1: Turkart Tromsø Matrikkelen Turkart Tromsø Matrikkelutkastet 1950 Kystkart 321 Matrikkelen Matrikkelutkastet 1950 Skjånes Hvordan blir navna uttalt i dagligtalen? Foreslåtte skrivemåter: Skjånes og Skjåvik Grunngiving: Navna inneholder ordet skjå 'uthus' som i norsk rettskriving har skrivemåten skjå. Skrivemåte sjå finnes i nynorsk, men dette er et annet ord med betydninga 'se'. Etter 3 i forskrifta til lov om stadnanm, andre ledd heter det at "Namn som inneheld allment kjende ord eller namneledd, skal som hovudregel rette seg etter gjeldande rettskriving" som gir skrivemåten Skjå-. Om fastsetting av skrivemåten, se teksten i toppen av skjemaet.

5 Eier/fester ønsker skrivemåtene: Grunngiving: den Underskrift til eier/fester underskrift Kartutsnitt fra matrikkelen. Bruk 48/5 Bruk 48/13

6 Kartutsnitt sak 9/2016, Balsfjord kommune Balsaakka/Balsakka/Balssok og Balsaakkvatnet/Balsakkvatnet 329 Ridevank. ryggen- J Bukta Lomvatman Katdngshaugen Balsaakkvatnet Or Fiskevatnet A.I.k..k.,. Grønvoll Dalbu Sagkly itnet Bruna 3 7, Molun Lundrno Oppgård '. 296 Sag Iva 7,Hamarbakk Lauvli 72 It torstei \ V4srtdin en Dalberg Sa 81 ilundegard. Flagevoll - Opphu Per-Gunnersavatnet 116 Falkestad Falkelvmcien \ \1)3,:orkad Jf. namn notert i Skolebarnsamlingene er navna kjent og brukt? Beliggenhet? "r" t. 7-L4. rde 2 (Å. ez. (:)/),,:t, 44. t.. «". L. ' L- V1/4, n Sjåneset navn på nes

7 Sjånes/Skjånes,bruk48/5 858! Lundborg Steinåker Sjåvik,bruk48/13 Lunde Haugli Nordeng 858! Steinåker Undborg

8 Nr Forlegl SEM & WhEIRSEN v., Oslo Enerett, Spørreskjema til innsamling av stedsnavn. Skriv ned her alle navn som du vet på bruket deres1 Spor gamle folk også/ Skriv navnene slik som de uttales i bygdemålet, og tilføi i parentes ( ) efter hvert navn hvad det er, for eksempel: Tyssa (fossende elv), Tosellin (bratt hammer), Rågna (vid slette), Klimpin (berg), og Vemberne (gamle åkrer). Er det nogen gamle sagn om somme navn, så skriv sagnene tilslutt. Vet ingen hvorledes gårdens "bo. merke var, så se efter om det skulde finnes på f. eks, gamle redskaper. Skriv kladd førstl vår har gårdsnummer (g.nr.) og bruksnummer (br.nr.) i herred, Qi fylke. Gården heter: Bomerke:. Tilnavnet (f. eks. Ola.garen er Bruker: arssteden heter: Fjellstølen (setra) Navn hjemme på gården. Navn i skogen eller utmarken. Navn på stølen og på fjellet. Navn opefter stølsveien og efter skogsveiene. Navn i fjæra og ute på sjøen og vatn. (Glem ikke nogen åkrer og engstykker, slåttemark, sletter, myrer, voller og moer, hauger, bakker, steiner,skog teiger og skogholt. Glem ikke nogen elver, småbekker (grøver), veiter, brønner, kilder, opkommer, dammer, tjern og vatn, fosser, kulper (eller holjer), bruer, klopper og vadesteder. Husk på alle veier, gangstier (eller råser), gjeiler, goto eller gutu (veier for feet til utmarken), løiser, kvilesteder, gjerder, grinder eller le, gamle hustomter, arbeidsplas ser og koier. Få med navnene på alle berg, daler, fjellkløfter (gil), skar, eid, kleiver, brauter, topper, nuter, tinder, hamrer, rabber, remmer, åser, svaberg, skred, fonner, breer, skygger i fjellet, huler og urer. Bor du ved sjøen eller ved vatn, må du ikke glemme å ta med også alle nes, odder, berg, steiner, båtstøer (eller vorer), brygger, fiskerbuet og naust, viker, sund og våger, øyer, holmer, grunner, båer, fluer og fall, fiskeplasser og alt som har navn.) A. Navn hjemme på gården: