MØTEINNKALLING SAKSLISTE. Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 0009/06 06/00313 SØKNAD OM TILSKUDD TIL TILRETTELEGGING OG OVERSETTING AV NETTSIDER

Transkript

1 Gáivuona suohkan Utvalg: SAMEPOLITISK UTVALG Møtested: Formannskapssalen Møtedato: Tid: MØTEINNKALLING Eventuelt forfall meldes til servicekontoret tlf.: Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 0009/06 06/00313 SØKNAD OM TILSKUDD TIL TILRETTELEGGING OG OVERSETTING AV NETTSIDER 0010/06 05/00753 SØKNAD OM STØTTE TIL FORPROSJEKT "RIDDU RIDDU INSTITUTT FOR NORDLIGE FOLK 0011/06 06/00289 UTDANNINGSSTIPEND FOR BEFOLKNINGEN I KÅFJORD KOMMUNE 0012/06 06/00290 SAMARBEIDSAVTALE KÅFJORD KOMMUNE V SAMISK SPRÅKSENTER - RIDDU RIDDU 0013/06 99/01114 TRAFIKKSIKKERHETSTILTAK E6 - GANGBRU OVER SKARDALSELVA 0014/06 06/00090 HØRING - FORSLAG TIL NY FORSKRIFT OM SKRIVEMÅTEN AV STEDSNAVN, 9148 Olderdalen, 26,04,06 For Karin Karlsen leder Emma Vik, e.f.

2 Gáivuona suohkan Sak 0009/06 SØKNAD OM TILSKUDD TIL TILRETTELEGGING OG OVERSETTING AV NETTSIDER Saksbehandler: Inger Marie Åsli Arkiv: 223 Arkivsaksnr.: 06/ /06 Samepolitisk utvalg søknad av KNIK søker kr ,- i støtte til tilpassing av plattform og oversetting av nettsider til samisk. Halti Exit Camp er en ungdomleir som går av stabelen juli Det søkes om støtte til tilpasning av plattform, opplæring samt utarbeiding og oversetting i tilknytning til leirens nettsider KNIK fikk inntil kr ,- i støtte til oversetting av fjorårets arrangement. Teksten skal oversettes av 15-årige Sandra West. Det vurderes som positivt at KNIK ser viktigheta med å presentere Kåfjord og Nord-Troms som et flerspråklig område, og synliggjør samisk språk på nettsidene. Det er også positivt å se at en av kommunens unge samiske språkbrukere skal oversette nettsidene til samisk. Tiltaket vurderes å falle inn under gjeldende retningslinjer og praksis merutgifter som påløper for at et lokalt arrangement/tiltak også skal være på samisk. 1. innvilger inntil kr ,- til tilpasning og oversetting av nettsider til Halti Exit Camp. 2. Pengene utbetales i henhold til innsendt dokumentasjon på utlegg. Vi ber også å få tilsendt en kort rapport om tiltaket. 3. Pengene kan ikke overføres til neste budsjettår. 4. Beløpet belastes post Andre tilskudd Side 2 av 11

3 Gáivuona suohkan Sak 0010/06 SØKNAD OM STØTTE TIL FORPROSJEKT "RIDDU RIDDU INSTITUTT FOR NORDLIGE FOLK Saksbehandler: Inger Marie Åsli Arkiv: 223 Arkivsaksnr.: 05/ /06 Samepolitisk utvalg Fornyet søknad reg. 3.mars Kopi av tilsagnsbrev fra Troms fylkeskommune reg Søknad m. prosjektbeskrivelse og budsjett av Riddu Riddu søkte om opprinnelig kr ,- i støtte til forprosjekt Riddu Riddu nordlige urfolkssenter. Riddu Riddu nordlige urfolkssenter er ment å være et senter for helårig formidling av urfolkskulturer i det sirkumpolare området. Hensikten med etableringen er todelt; 1. Styrke samarbeidet mellom urfolk i det sirkumpolare området og 2. formidling av urfolkskultur til majoritetsbefolkningene. Senterets primære fokus vil være å formidle og dokumentere kunst- og kulturuttrykk, historie, levevis, religiøse forestillinger og myter. Det er også ment å etableres en fast utstilling der nordlige folk sin histore og levevis presenteres. Søker mener at etablering av et nordlig urfolkssenter vil på sikt kunne gi 2 faste stillinger og 2 til 5 prosjektstillinger og er ment å lokaliseres til Aja samisk senter. Forprosjektets målsetting vil være å se på senterets organisasjonsform, innhold, virkeområde, lokalisering og fremtidig finansiering. Forprosjektet er budsjettert til kr ,- hvorav egne midler og eksterne midler fra Troms fylkeskommune, og Sametinget hver er på kr ,-. Søker viser ikke i søknaden til fremtidig inntekstgrunnlag for deres nordlige urfolkssenter. I denne omgang er det søknad om støtte til forprosjektet det dreier seg om. Ved en eventuell bevilgning fra til forprosjektet kan det knyttes forutsetninger til vedtaket på samme måte som fylkeskommunen har gått frem. Fylkeskommunen har bevilget kr ,- til forprosjektet og Sametinget kr ,-. Urfolk er et av 5 satsingsområder i fylkeskommunens nordområdesatsing. Fylkeskommunen vektlegger i sin bevilgning formidlingsdimensjonen og viktigheten av at Riddu får et fokus utover selve festivalen om sommeren. Fylkeskommunen forutsetter også at Riddu i forprosjektet avklarer organisasjonsform og driftsbudsjett for de første tre driftsår, samt evt. investeringsbehov. På grunnlag av fylkeskommunens bevilgning har søker funnet grunnlag å begynne arbeidet med å utrede mål og innhold for senteret. Det er videre nedsatt en arbeidsgruppe med medlemmer fra Riddu Riddu Side 3 av 11

4 Sak 0010/06 og Senter for samiske studier ved UiTø. Etter intensjonene skal være representert i arbeidsgruppa. Vi opplever et stadig større fokus på nordområdene. Dette gir nye muligheter og utfordringer i form av samarbeid og utvikling. Formidling av kunnskap om folk og kulturer er et sentralt element. Riddu Riddu festivalen har med sitt fokus på urfolk i det sirkumpolare området vist seg å være en sentral aktør for formilding av primært kunst og kulturuttrykk fra dette området. Det er positivt at de som kulturinstitusjon prøver å videreutvikle et konspet som de allerede har arbeide med over flere år og hvor målet er å etablere et senter som på sikt kan bidra med å gi flere kulturarbeidsplasser til kommunen. Saken fremmlegges uten innstilling til vedtak. Midlene som Kåfjord får tildelt fra Sametinget til samisk språktiltak er ikke rett adressat for søknad om støtte til forprosjekt om etablering av et nordlig utfolkssenter. saken bes vurdert av formannskapet. Side 4 av 11

5 Gáivuona suohkan Sak 0011/06 UTDANNINGSSTIPEND FOR BEFOLKNINGEN I KÅFJORD KOMMUNE Saksbehandler: Inger Marie Åsli Arkiv: 223 Arkivsaksnr.: 06/ /06 Samepolitisk utvalg Samepolitisk utvalg vedtok i sak 42/05 å etablere en stipendordning med formål å stimulere den øvrige befolkningen i kommunen til å delta på samiskkurs i regi eller i samarbeid med Samisk språksenter. I 2006 er det avsatt midler til formålet. Stipendet gjelder for kurs som arrangeres av eller i samarbeid med Samisk språksenter. I hovedsak vil det si nybegynner- og videregående kurs i regi av Samisk språksenter og videregående emne Samisk i regi av UiTø (også omtalt som samisk semesteremne). Men, det kan også omfatte deltidskurs eks. Samisk/Duodji som tidligere ble arrangert i regi av Høyskolen i Kautokeino. Er det noen som oppfyller vilkårene for stipend, men som av ulike grunner ikke ønsker å benytte seg av de tilbud som Samisk språksenter gir kan det evt. søkes særskilt om dette. Disse søknadene vil da behandles særkilt og en vil foreta en vurdering i forhold til hver enkelt tilfelle. Følgende retningslinjer foreslås: 1 Formål Formålet med stipendordningen er å stimulere til økt kompetanse i samisk språk for å styrke og ivareta samisk i. 2 Vilkår for stipend 1. Søker er folkeregistrert i 2. Kurset arrangeres av eller i samarbeid med Samisk språksenter og har en varighet på minimum 2 mnd. 3. Det kreves dokumentert oppmøte på minimum 80%. 4. Søkere som deltar på deltidsstudier er også kvalifisert til å søke dersom studiet oppfyller vilkårene vilkårene nedfelt i pkt Stipendordningen gjelder ikke for kursdeltakere som er ansatt i eller de som mottar lønn i kursperioden. 3 Støttebeløp Side 5 av 11

6 Sak 0011/06 avsetter årlig midler til formålet. Støttebeløpet til hver søker avhenger av antall søknader. Øvre støttegrense er som følger: 1. Kurs/utdanning med varighet på minimum 4 mnd. kan støttes med inntil kr ,- 2. Kurs/utdanning som tilsvarer minimum 2 mnd. kan støttes med inntil kr Evaluering Stipendet skal evalueres med jevne mellomrom. 5 Kunngjøring av stipend Kunngjøring av stipendet skal skje på en slik måte at informasjonen om stipendet når den aktuelle målgruppen. 5 Krav til søknadens innhold og form Tildeling av støtte skal skje på grunnlag av søknad. Søknadsskjema utarbeides. 6 Klage Enkeltvedtak kan påklages etter reglene i forvaltningslovens kap. VI. Klagefristen er 3 uker fra det tidspunkt underretning om vedtaket er kommet frem til søkeren. 7 Utbetaling Stipendet utbetales etter at utdanningen er avsluttet. Læreinstitusjonen skal bekrefte at søker har vært deltaker på undervisningen og at pkt. 2 og 3 i 2 er oppfylt. Kommentar: Formål Samepolitisk utvalg har tidligere ønsket å sondere behovet for samiskopplæring i bedrifter i Kåfjord kommune. Vi fikk to svar: DM Consult ga tilbakemelding om at de ikke hadde anledning til å delta på samiskkurs utover en til to uker, mens Joker i Manndalen stilte seg svært positivt til initiativet forutsatt at de fikk dekt alle reelle utgifter for sin deltakelse på samiskkurs. På grunn av de økonomiske konsekvensene dette vil medføre vil ikke administrasjonen gå inn for at deltakere fra kommunens næringsliv får dekt sine reelle utgifter for å delta på samiskkurs. Man kan imidlertid vurdere om dette stipendet også skal benyttes til det formål å stimulere ansatte i det lokale næringsliv å ta kurs i samisk. Det må imidlertid være utfra det grunnlag at stipendandelen blir brukt som et tilskudd til lokale bedrifter for å sende ansatte på samiskkurs. Støttebeløp Pkt. 1 (...) varighet på minimum 4 mnd. kan støttes med inntil kr ,-. Omfatter kurs/utdanning som Samisk 1 (samisk semesteremne) eller nybegynnerkurs Álgu + videregåendekurs Joatkka. Retningslinjer for utdanningsstipend i samisk språk for befolkningen i vedtas som forelagt. Side 6 av 11

7 Sak 0011/06 Retningslinjene evalueres etter første fordeling. Side 7 av 11

8 Gáivuona suohkan Sak 0012/06 SAMARBEIDSAVTALE KÅFJORD KOMMUNE V SAMISK SPRÅKSENTER - RIDDU RIDDU Saksbehandler: Inger Marie Åsli Arkiv: 02 Arkivsaksnr.: 06/ /06 Samepolitisk utvalg Avtaletekst med vedtak gjort i Styringsgruppa for Samisk språksenter i sak 12/05 Riddu Riddu og v. Samisk språksenter har gjennom flere år samarbeidet på ulike måter. Fremlagte samarbeidsavtale bygger videre på og søker å formalisere dette. Saken ble behandlet i Styringsgruppa for Samisk språksenter i sak 12/05.Samarbeidsavtalen ble enstemmig vedtatt med merknad at avsnitt vedr. fribilletter under pkt. 4, ble tatt bort. vedtar samarbeidsavtalen mellom Samisk språksenter i Kåfjord og Riddu Riddu Festivála med merknader fra sak 12/05 i Styringsgruppa for Samisk språksenter. Side 8 av 11

9 Gáivuona suohkan Sak 0013/06 NAVNEVEDTAK BYGDENAVNET SKARDALEN Saksbehandler: Inger Marie Åsli Arkiv: Q80 Arkivsaksnr.: 99/ /06 Samepolitisk utvalg Navneskjema over stedsnavn i Skardalen av Statens kartverk har fastsatt skrivemåten for 3 norske stedsnavn på N50 kart og Saken er reist i forbindelse med de nye skredsiktingstunnelene mellom Manndalen og Birtavarre. Statens veivesen har allerede vedtatt tunnelnavnet Skardalstunnelen etter tilrådning fra navnekonsulenten og etter forslag fra kommunen. Etter 6 i lov om stadnavn er kommunen vedtaksinstans for bygdenavnet Skardalen. Statens kartverk, vedtaksinstans for naturnavn, har allerede vedtatt skrivemåten for dalen Skardalen, elva Skardalselva og fjellet Skarfjellet. Navnet har vært på høring og kommunen har uttalt seg i saka. Navn på bygda som brukes i dag : FM : Skardalen, kommunal bruk om grend : Skardalen, vegskilt : Skardalen. vedtar følgende skrivemåte på bygdenavn koordinat / : Skardalen. Side 9 av 11

10 Gáivuona suohkan Sak 0014/06 HØRING - FORSLAG TIL NY FORSKRIFT OM SKRIVEMÅTEN AV STEDSNAVN Saksbehandler: Inger Marie Åsli Arkiv: L32 & 13 Arkivsaksnr.: 06/ /06 Samepolitisk utvalg Høringsbrev av Kultur- og kirkedepartementet har på bakgrunn av endringer i stedsnavnlova gjeldende fra 1.august 2006, vurdert det som nødvendig å foreta endringer i forskriften til loven for å (1) tilpasse forskriften den nye loven og (2) forenkle forskriften for de som skal praktisere den. foretok i 2001 en høring vedr. evaluering av Lov 18.mai nr. 11 om stedsnavn. har følgende innspill til forslag til ny forskrift: 2 : (...) Når nye namneobjekt skal namnsetjast, bør namneskikken på staden følgjast når det er mogleg (...) Skrivemåten i primærfunksjonen skal som hovudregel vere retningsgivende for skrivemåten i dei andre funksjonane (...). - støtter dette da det vektlegger namnenes kulturhistoriske verdi. Vi håper at dette vil medføre en avspeiling av den muntlige navnebruken lokalt. - Gjeldende navnenes primærfunksjon: Det forutsetter at vedtaksorganet for primærfunksjonen av navnet gjør vedtak før de andre vedtaksorganene. Jfr. forslag til 1 defineres primærfunksjonen som den lokaliteten eit namn opphaveleg blei brukt om. Primærfunksjonen vil i de aller fleste tilfeller være et naturnavn, og Statens kartverk vil være vedtaksorgan for skrivemåten av namnet. Det forutsetter samordning, slik at dette ikke blir en flaskehals i behandlingen av disse sakene. 3 : (...) Når eit lånt namneledd er eit ord som finst i opphavsspråket, skal det skrivast i samsvar med reglane i opphavsspråket (...) I andre tilfelle skal navneleddet skrivast i samsvar med reglanen i låntakarspråket (...). - Vi er usikre på tolkningen av denne paragrafen. Eks.: Navnet Sedigenta er lånt til norsk fra finsk som igjen har lånt navnet fra samisk : Sieidegieddi. Hvordan skal navnet skrives på norsk? Første leddet finnes ikke som ord på finsk, mens andre leddet skrives kenttä på finsk, og har samme betydning som gieddi på samisk. 5 : Ved fastsetjing av skrivemåten av samiske stadnanv skal det takast utgangspunkt i den nedervde lokale uttalen (...)I skrivemåten kan det takast omsyn til den regionale eller lokale uttalen når det ikkje bryt med rettskrivingsprinsippa eller fører til misforståing (...) Side 10 av 11

11 Sak 0014/06 - Kan man tolke denne paragrafen slik at navneleddet junni kan skrives slik, og ikke njunni som er normert nordsamisk? Junni er den nedarvede uttalen i store deler (kanskje hele) av Lyngen-området. 7 : Når eit namnobjekt har berre eit norsk, eit samisk eller eit kvensk namn, skal dette namnet brukast uten omsetjing. - Det er viktig å verne om de stedsnavn som i allminnelig dagligtale bare brukes i samisk eller kvensk form. 8 : Dersom eit namneobjekt har samisk og/eller kvensk namn i tillegg til eit norskspråkleg namn, og dei er i bruk blant folk som bur fast eller har næringsmessig tilknytning til staden, skal begge eller alle namna brukast. I samanhengande tekst bruker ein det namnet som samsvarer med språket i teksten. På skilt eller kart o.l., der det blir brukt meir enn eitt namn, skal det ved fastsetjing av rekkjefølgja av namn ta omsyn til den etniske sammensetninga på staden. I forvaltningsområdet for samisk språk skal rekkjefølgja vere samisk, norsk, kvensk. Der det av praktiske eller tekniske årsaker er vanskeleg å bruke fleire namn, skal det ved valet mellom samisk og kvensk leggjast vekt på kva for eit namn som har lengst tradisjon og er best kjent på staden. - støtter dette. 9 : (...) Vedtaksorganet skal forebu og avgjere saka uten ugrunna opphold (...) I område med samiske og kvenske stadnamn må saka først sendast til navnekonsulentane for samisk og/eller kvensk slik at dei kan vurdere om saka gjeld parallellnavn, før saka blir send på alminneleg høring (...) Samiske og kvenske organisasjoner skal få saker som gjeld samiske og kvenske stedsnamn tilsendt direkte. I saker der same namnet er brukt om ulike namneobjekt på same staden skal skrivemåten i primærfunksjonen fasrsetjast først. Namnekonsuelenttenesta samordnar (...). Statens kartverk kan gjere samlevedtak for skriftformer av namn eller namneledd innafor same administrative området(...). - håper at forenkla saksbehandling samt klargjøring at slike saker skal gå uten ugrunna opphold bidrar til at behandlingstida for navnesaker reduseres. Samiske og kvenske organisasjoner bør få alle namnesaker tilsendt direkte fordi de kan ha oversikt over samiske eller kvenske parallellnamn. ber departementet merke seg s innspill. Side 11 av 11