Møteprotokoll. Nestleder Medlem. Funksjon MEDL MEDL. Leder Kåfjord Sykehjem Oppvekstleder

Transkript

1 Møteprotokoll Utvalg: Møtested: Dato: Kåfjord Samepolitisk utvalg Formannskapssalen, Rådhuset Tidspunkt: 10: Følgende faste medlemmer møtte: Navn Karin Karlsen Idar Marinius Pedersen Lisa Katrine Mo Funkajon Leder Nestleder Medlem Følgende medlemmer hadde meldt forfall: Navn Gunnar Søreng Magne Monsen Funksjon MEDL MEDL Følgende varamedlemmer møtte: Navn Møtte for Randi Ingrid Stenseth Gunnar Søreng Representerer Representerer Representerer Merknader Jens Ivar Simonsen var innkalt som vara, men møtte ikke opp. Fra administrasjonen møtte: Navn Stilling Inger Åsli Møtesekretær I Saksbehandler Siri Janne Koht Samisk språksenter Rolf Olsen Sak 16/14 Kirsti Blomli Anita Lervoll Leder Kåfjord Sykehjem Oppvekstleder Underskrift: _\Ti bekrefter med underskriftene våre at det som er ført på de sidene vi har signert i møteboka, er 1 samsvar med det som ble vedtatt på møtet.

2 Saksliste Utv.saksnr Sakstittel U.Off RS 12/14 RS 13/14 RS 14/14 PS PS 15/14 PS 16/14 PS 17/14 PS 18/14 PS 19/14 RO 159/14 - Prosjekter og utviklingsarbeid i barnehager Natursti I tilskudd SD Tospråklighetstilskudd til kommuner Melding om sluttutbetaling Evaluering Riddu Riddu Festivala Høring: endringer i stedsnavnloven Evalueringssvar: Riddu Riddu festivalen Endelig vedtak: Stedsnavn i Manndalen og i Trollvik Oppretting av kursstøtte i samisk språk til pårørende med demente foreldre Manndalen/O lmaivåggi/o lmav ankka Streetskaters v. ungdomsgruppa i MUIL: Søknad om støtte til markedsføring av flerspråklig skateklubb i Manndalen Kåfjord kommune v. oppvekstetaten: Søknad om støtte til kompetanseheving, tospråklighet - studietur til Skottland Arkivsaks nr 2014/ / / / / / / / /3063 Orienteringssaker Samisk språksenter: Samisk språksenter har sendt uttalelse til Kulturdepartementet Samiske språksenters familieleir 2014 SAM-1034-Nybegynnerkurs i samisk Samisk språksenter 20 år Personalsituasjonen på Samisk språksenter Nytt referatpunkt: Leserinnlegg fra fungerende ordfører Svein Leiros vedr. kommunereformen i forvaltningsområdet for samisk språk i Troms. Referat- og orienteringssaker tatt til orientering. Kirsti Blomli, leder Sykehjemmet, orienterte om status og behov knyttet til samisk språk på Kåfjord helsesenter i Birtavarre. Merknad: I forbindelse med leder for sykehjemmet sin orientering om status for arbeid med samisk språk på Kåfjord helsesenter, og videre behov for styrking av dette, stiller Samepolitisk utvalg seg bak leder ved sykehjemmet sitt ønske om at det ved utlysing av sykepleierstilling ved helsesentret stiller kompetansekrav knyttet til samisk språk. Dette i forhold til behov formidlet av lederen, i tillegg til at dette kan bidra til å øke fokuset på bruk av samisk språk på sykehjemmet.

3 Samepolitisk utvalg ser også viktigheten av å se på etablering av en samisk avdeling ved Kåfjord helsesenter, Birtavarre: muligheter og utfordringer. Utvalget ønsker tilbakemelding fra leder ved Kåfjord helsesenter om muligheter for gjennomføring og utfordringer ved å etablere en slik avdeling. Utvalget mener også at det er viktig å få et økt fokus på bruk av samisk språk blant ansatte. Det bør også arbeiders for å motivere ansatte å bruke Kåfjord kommunes utdanningstilbud i samisk språk. Anita Lervoll, oppvekstleder, orienterte om status med arbeidet med samisk språk i barnehager og skoler. Oppvekstleder informerte også utvalget om at det arbeides med overordnet strategisk oppvekstplan", hvor "Kåfjordsekken" er en del. "Kåfjordsekken" er "den sekken" av innhold og opplevelser ungdommene har med seg når de forlater Kåfjord for å starte på videre utdanning. Samepolitisk utvalg ble oppfordret til å komme med innspill til innhold i "sekken". Innspill til innhold i "Kåfjordsekken": Ansatte og foreldre skal ha en positiv holdning til samisk språk, kultur og historie i barnehage og i grunnskole. Lokal kultur og historie samt lokal( e) dialekt( er) av det samiske språket må sees som en naturlig del av opplæringa gjennom hele opplæringsløpet. Samepolitisk utvalg forventer en deling av kunnskap og kompetanse mellom barnehage og skole, samt over bygdegrensene. Fokus på samarbeid og samhold. Samisk språk, kultur og historie skal synliggjøres i barnehage- og skolehverdagen. Slik fremmes og naturliggjøres denne delen av vår lokale kultur. Fremmer stolthet over bakgrunn og identitet.

4 PS 14/14 Høring - endringer i stedsnavnloven Merknader til høring om endringer i stedsnavnsloven vedtas som forelagt. ble enstemmig vedtatt. I sammendraget til høringsforslaget sies det at stedsnavn er immaterielle kulturminne som gir opplysninger om naturforhold, kulturhistorie, liv og virke. Det er meningsinnholdet i stadnavna som gjør det viktig å ta vare på navnene. Men det er også viktig at skriftforma ikke skygger for meningsinnholdet i navna. Det er denne delen av den språklige kulturarven som er underlagt offisiell normering. Vi har følgende merknader til høringsdokumentet: I våre områder har kvensk bosetting, og med det kvensk språk og kultur, utgjort en viktig del av områdets kulturarv, sammen med samisk og norsk bosetting. Det er viktig å løfte denne delen av vår kultur og historie ytterligere opp og frem. Det er derfor positivt at det foreslås å trekke kvensk rettskriving frem som retningsgivende for skrivemåten av kvenske stedsnavn. I høringsforslaget er det lagt fram ny ordlyd til 3 andre ledd. Selv med presiseringene i 4 andre ledd, mener vi at endringsforslaget kan åpne opp for at det norske stedsnavnet favoriseres over samiske og kvenske navn. Dette på bakgrunn at i vårt område har et stedsnavn ofte flere skriveformer, også i primærfunksjonen: Vi har merket oss at i høringsforslaget går en inn for at gårdsnavn fremdeles skal fastsettes etter dagens saksbehandlingsregler, men at bruksnavn skal kunne fastsettes etter grunneier/festers ønske om en".... kan dokumentere at den ønskte skrivemåten har vare i offentleg bruk som bruksnavn".( 6 og 8). Slik forslaget nå ligger, åpner det for mulighet for at det etableres en ulik normering av gårdsnavn og bruksnavn. Gårdsnavn skal fortsatt knyttes til reglene i stadnavnlova m. forskrift og kommentarer, mens bruksnavn kan etter ønske fra eier/fester har en mer fri stilling i forhold til det samme regleverket. Gårdsnavn og bruksnavn er ofte sammenfallende. Om det innføres ulike prinsipp for normering, som foreslått i høringsforslaget, vil det kunne føre til at det som i utgangspunktet var ett navneobjekt, vil kunne få mange ulike skrivemåter. Det sies også i høringsforslaget at bruksnavn vil få et svakere vern fordi de ikke vil være underlagt den samme offisielle normeringa som i nåværende lov. I områder med historisk blandet bosetting (samisk, kvensk, norsk) er det viktig å fortsatt ha et sterkt offentlig vern, også for bruksnavn. Vi mener at en endring fra dagens lovtekst vil kunne bidra til å gi et svakere vern til samiske og kvenske stedsnavn, som bruksnavn, nettopp på grunn av at de ikke vil være underlagt den samme offisielle normeringa som i nåværende lov. Det vil også kunne medføre variasjoner i skrivemåten på bruksnavn, til forskjell fra gården de opprinnelig var knytta til. Det er viktig at stadnamnlova fortsatt gir rom for at en kan ta i bruk en dialeknær skrivemåte. Som det sies i høringsforslaget er stedsnavn immaterielle kulturminner som

5 gir opplysninger om naturforhold, kulturhistorie og liv og virke, men også om en språklig kulturarv. Knytta til den språklige kulturarven blir det viktig i områder hvor samisk og kvensk har vært og fremdeles er, under hardt press, å kunne hegne om lokal skrivemåter. Dette også på grunn av at vedtatt skrivemåte kan skygge for meningsinnholdet slik navnet forstås lokalt. Eks. navn på et fjell som lokalt skrives Atnju, men som etter vedtatte regler skal skrive Åk!Ju eller for bygdenavnet som Cietnjalluokta (Djupvik) som etter vedtatte regler skal skrives CiekIJalluokta. For mange kan navnet etter den normerte skrivemåten oppfattes som fremmed. PS 15/14 Evalueringssvar - Riddu Riddu festivalen Svar på evaluering av Riddu Riddu festivala vedtas som forelagt. Lisa Katrine Mo fremma følgende tillegg til 3.avsnitt (satt i kursiv): (...)Det frivillige engasjementet er stort, og inkluderer både gamle og unge, både i og utenfor festivalbygda Manndalen. Dette omfatter også frivillige fra andre land enn Norge. med tillegg fra Lisa Karine Mo, enstemmig vedtatt. Kåfjord kommune har allerede før Riddu Riddu festivalen fikk status som knutepunkt samarbeidet med festivalen på ulike måter. Dette samarbeidet ble ytterligere styrka da festivalen ble knutepunkt og Kåfjord som vertskommune, sammen med Troms fylkeskommune, gikk inn med et regionalt fast tilskudd til festivalen. Kåfjord var positiv til etableringen av festivalen som knutepunkt. Innledningsvis vil vi si at festivalen gjør en viktig del av arbeidet med å gjøre samisk kultur kjent og akseptert, ikke bare lokalt men også regionalt, nasjonalt og internasjonalt. Det har væ1i av en svært stor betydning for den kulturelle revitaliseringen av samisk språk og kultur i Kåfjord, og bidratt til stolthet og å gi sjøsamisk kultur legitimitet, spesielt blant våre unge. Riddu Riddu festivala har en sterk lokal base i Kåfjord. Lokal ungdom tok initiativ til det som er dagens festival, og har utviklet denne videre til det den er i dag. Det frivillige engasjementet er stort, og inkluderer både unge og gamle, både i og utenfor festivalbygda Manndalen. Dette omfatter også frivillige fra andre land enn Norge. En slik dugnadsånd og lokal oppslutning genererer også at de frivillige som bidrar til å gjennomføre festivalen hvert år opparbeider seg kompetanse innenfor feltet, i tillegg til å se at det går an å gjennomføre store ting også på små plasser. Festivalens profil har vært og er sterkt forankret i formidling av samisk og andre urfolks kunst og kulturuttrykk. Vi ser at festivalen er tro mot sin sjanger, og velger å basere hoveddelen av festivalprogrammet på formidling av dette. Gjennom mange år har vi gjennom programdelen "Nordlige folk" blitt kjent med andre urfolks kunst og kulturuttrykk. Slike arenaer for kunnskapsoverføring som gis gjennom møte med andre urfolk er viktig ikke bare for presentasjon av tradisjonelle kulturelementer, men også for å sette andre urfolks livsvilkår og rettigheter på dagsorden.

6 Festivalen er også større enn en scene kun for profesjonell formidling av kunst og kultur. Riddu Riddu har også en scene til unge lokale og regionale musikere og kunstnere. Mange av disse har vært "avleggere" fra kommunale kulturskoler. Festivalen er også en arena for barn og unge gjennom Barnefestivalen og Riddu Nuorat som arena for møter og aktiviteter for unge. Denne type aktiviteter innenfor festivalkonseptet kan også bidra til rekruttering av frivillige som knyttes til gjennomføring av festivalen, men også nye publikumsgrupper. Riddu Riddu er en arena for formidling av kunst, kultur og nye møter som mange har lært å sette pris på. Festivalen blir oppfattet som en sterk scene innenfor sitt område. Mange har fått oppleve en bredde og formidling av kultur som ikke bare har vært innenfor det som kan betegnes som allment akseptert. I enkelte tilfeller har uttrykket vært så sterkt eller så nytt at det har skapt diskusjon og debatt om hva som kan formidles, også innenfor en lokal kontekst. Festivalen har gjennom sin festivalaktivitet også etablert en viktig kompetansearbeidsplass i Kåfjord. Dette er en helårig virksomhet, og er en viktig del av det samiske miljøet som er lokalisert i Manndalen. I sin videreutvikling av konseptet Riddu Riddu har de også etable11 kontor i Moskva, samt at de deltar på ulike internasjonale arenaer. Dette i tillegg til at de har et samarbeid på ulike områder bla med kulturskolen i Kåfjord og andre institusjoner og festivaler som er naturlig innenfor den virksomhet som de utøver. Dette aspektet kan også knyttes opp mot samarbeid og nettverksbygging på flere nivå. Vi er av den oppfatning at festivalen arbeider systematisk med markedsføring av festivalen og tilgjengeliggjøring av informasjon på digitale medier. Festivalen samarbeider da også med eks. avisa Nordlys for distribusjon av festivalavis. Kåfjord kommune har prøvd å imøtekomme festivalens virksomhet og behov så langt som det er mulig. Dette også i forhold til at festivalen har vokst i omfang. Programmessig, så vel som publikumsmessig. Knytta til økonomi er det også viktig at festivalen ikke bare støtter seg på offentlige midler, men også arbeider for nye inntektskilder. Kåfjord kommune bidrar med betydelige midler til festivalen, direkte og indirekte (bruk av kommunale lokaler, kommunalt ansatte, lån av utstyr m.m.). Selv om bidraget fra festivalen er positivt for Kåfjord - markedsføringsmessig, kompetansemessig m.m., er det et stort løft for kommunen som sliter med trange økonomiske rammer. Vi håper at festivalen kan fortsette å være et knutepunkt i arbeidet med å synliggjøre, fremme og videreutvikle engasjement, møter, kulturell bredde og formidling av urfolks kunst og kulturuttrykk også inn i fremtiden. Festivalen representerer en viktig scene og møteplass i et norsk kulturlandskap. Videre økonomisk stabilitet og forutsigbarhet er viktig for en videre utvikling av Riddu Riddu som en urfolksscene. Det er viktig for samisk kultur, men også for det norske kulturmangfoldet.

7 PS 16/14 Endelig vedtak- Stedsnavn i Manndalen og i Trollvik Kåfjord kommune vedtar følgende skrivemåte på følgende objekttyper i bygdene Manndalen og Trollvik: Ob_jekttype Foreløpig tilrådning Endelig tilrådning Vedtak Manndalen Grend Ravra Ravra Ravra Grend Vaddja Vaddja Vaddia Grend Ruohtu Ruohtu Ruohtu Fraflytta grend Skuole Skuole Skuole Grend Ahkkavaggi Ahkavaggi Ahkava!rn:i Grend Gaiskevallas ( Gaiski) Gaiskevallas Gaiskevallas Grend Gorzi Gorzi Gorzi Kommunal barnehage Gorzzi manaidgardi Gorzzi månaidgardi Grend Låvkgieddi Låvkgieddi Lavkgieddi Grend Miellegieddi Miellegieddi Miellegjeddi Grend Goahtegieddi Goahtegieddi Goahtegieddi Grend Cuoooogieddi Cuoooogieddi Cuoooogieddi Trollvik Bygd Nieidaluokta Ruollaluokta Ruollaluokta Kommunal skole Nieidaluovtta skuvla Ruollaluovtta skovla Ruollaluovtta skovla 2. Bygdenavn skal skiltes med vedtatte navn. Dette omfatter også parallelle kvenske navn. 3. Grendenavn skal skiltes med vedtatte navn. Dette omfatter også parallelle kvenske navn. Primært omfatter dette grender hvor det allerede er skilta. 4. Kommunale institusjoner skiltes også på kvensk (hovedskilt) enstemmig vedtatt med følgende merknad i tilknytning til grendenavnet Ruohtu: Utvalget viser til informanter intervjuet av Samisk språksenter hvor stedsnavnet Ruohtu ble brukt om grenda. Utvalget er for øvrig kjent med at i dagligtale brukes ofte Ruodu om navneobjektet. 1. Kåfjord kommune vedtar følgende skrivemåte på følgende objekttyper i bygdene Manndalen og Trollvik: Obiekttype Foreløpie tilrådnine Endelie tilrådning Vedtak Manndalen Grend Ravra Ravra Ravra Grend Våddja Våddja Våddja Grend Ruohtu Ruohtu Ruohtu Fraflytta grend Skuole Skuole Skuole Grend Ahkkavaggj Ahkavaggi Ahkåvåggi Grend Gåiskevallas (Gaiski) Gaiskevallas Gåiskevallas Grend Gorzi Gorzi Gorzi Kommunal barnehage Godzi manaidgardi Gorzzi manaidgardi

8 Grend Låvkgieddi Lavkgieddi Låvkgieddi Grend Miellegieddi Miellegieddi Miellegieddi Grend Goahtegieddi Goahtegieddi Goahtegieddi Grend Cuoppogieddi Cuoppogieddi Cuoppogieddi Trollvik Bygd Nieidaluokta Ruollaluokta Ruollaluokta Kommunal skole Nieidaluovtta skuvla Ruollaluovtta skovla Ruollaluovtta skovla Utvalget viser til informanter intervjuet av Samisk språksenter hvor stedsnavnet Ruohtu ble brukt om grenda. Utvalget er for øvrig kjent med at i dagligtale brukes ofte Ruodu om navneobjektet. 2. Bygdenavn skal skiltes med vedtatte navn. Dette omfatter også parallelle kvenske navn. 3. Grendenavn skal skiltes med vedtatte navn. Dette omfatter også parallelle kvenske navn. Primært omfatter dette grender hvor det allerede er skilta. 4. Kommunale institusjoner skiltes også på kvensk (hovedskilt) PS Oppretting av kursstøtte i samisk språk til pårørende med demente foreldre Administrasjonen arbeider videre med retningslinjer til formålet. Forslag til retningslinjer legges fram på utvalgsmøtet i oktober enstemmig vedtatt. Administrasjonen arbeider videre med retningslinjer til formålet. Forslag til retningslinjer legges fram på utvalgsmøtet i oktober PS 18/14 Manndalen/Olmaivaggi/Olmavankka Streetskaters v. ungdomsgruppa i MUIL - Søknad om støtte til markedsføring av flerspråklig skateklubb i Manndalen I. Kåfjord kommune bevilger inntil kr til markedsføring av flerspråklig skateklubb i Manndalen. 2. Bevilgningen utbetales når vi har mottatt dokumentasjon på kostnader ihht innsendt søknad. 3. Bevilgningen kan ikke overføres til neste budsjettår. 4. Bevilgningen belastes post tilskudd

9 enstemmig vedtatt. 1. Kåfjord kommune bevilger inntil kr til markedsføring av flerspråklig skateklubb i Manndalen. 2. Bevilgningen utbetales når vi har mottatt dokumentasjon på kostnader ihht innsendt søknad. 3. Bevilgningen kan ikke overføres til neste budsjettår. 4. Bevilgningen belastes post tilskudd PS 19/14 Kåfjord kommune v. oppvekstetaten - Søknad om støtte til kompetanseheving, tospråklighet - studietur til Skotland 1 Søknad av Vedlegg - Astavuona giellagoahtie: Grunnleggende språk i barnehagen 3 Vedlegg - Astavuona giellagoahtie: Samisk språkbadspråk 1. Kåfjord kommune bevilger inntil kr i støtte studietur til Skottland - kompetanseheving, tospråklighet. 2. Bevilgningen utbetales ihht innsendt dokumentasjon på bruk av midlene jfr. søknad av Ber også om en kort rapport om gjennomføringen og erfaringene fra studieturen,..,.). Bevilgningen er ikke overførbar til neste budsjettår. 4. Bevilgningen belastes post Ped. Tiltak 5. Post vikarutgifter etater, reduseres tilsvarende 6. Rådmannen foretar budsjettregulering enstemmig vedtatt. 1. Kåfjord kommune bevilger inntil kr i støtte studietur til Skottland - kompetanseheving, tospråklighet. 2. Bevilgningen utbetales ihht innsendt dokumentasjon på bruk av midlene jfr. søknad av Ber også om en ko1i rapport om gjennomføringen og erfaringene fra studieturen 3. Bevilgningen er ikke overførbar til neste budsjettår. 4. Bevilgningen belastes post Ped. Tiltak 5. Post vikarutgifter etater, reduseres tilsvarende 6. Rådmannen foretar budsjettregulering