MØTEINNKALLING SAKSLISTE

Transkript

1 Gáivuona suohkan Utvalg: FORMANNSKAPET Møtested: Formannskapssalen Møtedato: Tid: MØTEINNKALLING Eventuelt forfall meldes til servicekontoret tlf.: Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Saksnr. Arkivsaksnr. SAKSLISTE 0025/06 06/00294 REGULERINGSPLAN ELVEGROPA HYTTEFELT I NORDMANNVIK 0026/06 05/00691 REGULERINGSENDRING FOR OLDERDALEN SENTRUM, F6 0027/06 06/00307 OMREGULERING BIRTAVARRE 0028/06 06/00344 AVKJØRSEL MANNDALSKROA 0029/06 06/00285 BEHOV FOR VEDLIKEHOLD - DJUPVIK FISKEHAVN 0030/06 06/00301 RAMMEPLAN FOR IKT-FERDIGHETER FOR GRUNNSKOLENE I GAIVUOTNA-KÅFJORD 0031/06 05/00753 SØKNAD OM STØTTE TIL FORPROSJEKT "RIDDU RIDDU INSTITUTT FOR NORDLIGE FOLK 0032/06 06/00090 HØRING - FORSLAG TIL NY FORSKRIFT OM SKRIVEMÅTEN AV STEDSNAVN 0033/06 06/00289 UTDANNINGSSTIPEND FOR BEFOLKNINGEN I KÅFJORD KOMMUNE 0034/06 06/00290 SAMARBEIDSAVTALE KÅFJORD KOMMUNE V SAMISK SPRÅKSENTER - RIDDU RIDDU 0035/06 06/00313 SØKNAD OM TILSKUDD TIL TILRETTELEGGING OG OVERSETTING AV NETTSIDER 0036/06 99/01114 NAVNEVEDTAK - BYGDENAVNET "SKARDALEN", 9148 Olderdalen, Side 1 av 21

2 Sak 0025/06 For Bjørn Inge Mo, ordfører Emma Vik, e.f. REGULERINGSPLAN ELVEGROPA HYTTEFELT I NORDMANNVIK Saksbehandler: Harald Grønnvoll Arkiv: L12 Arkivsaksnr.: 06/ /06 Formannskapet Henvisning til lovverk: Bilag: Planbeskrivelse udatert. Reguleringsplan Elvegropa hyttefelt Nordmannvik datert Reguleringsbestemmelser for Elvegropa hyttefelt i Nordmannvik datert mars Risikovurdering for snøskred Elvegropa hyttefelt datert Grunneier av gnr. 5, bnr,1,4 har satt i gang arbeide med regulering av Elvegropa hyttefelt. Tiltakshaver og konsulent hadde oppstartmøte med kommunen den 8. april Oppstart er avertert i Framtid i Nord den 13. oktober 2005 og Nordlys den 24. oktober I tillegg er varsel om igangsetting av planarbeid sendt Fylkesmannen i Troms, Miljøvernavdelingen og Landbruksavdelingen, Troms Fylkeskommune, Kulturetaten og Regional utviklingsetat, Sametinget avd. Troms, Tromsø Museum Universitetsmuseet, NVE, Statens vegvesen og naboer/gjenboere. Det aktuelle området er ikke definert i kommunedelplan for Djupvik Nordmannvik, parsell Sieidigenta Hamnvikbakken. Det er gitt følgende tilbakemeldinger: Statens vegvesen datert : Stiller krav til at avkjørselen fra E6 skal utformes som vegkryss og viser i den sammenheng til håndbok 017, Veg og gateutforming som gir retningslinjer for kryss. Vegvesenet stiller også krav til at avstanden mellom krysset på oversiden E6 og avkjørsel på nersiden E6 må bli størst mulig, helst 40 meter. Vegvesenet anbefaler at konsulent har løpende dialog med vegvesenet under planleggingen. I oversendelsesbrevet fra konsulent går det fram at tiltakshaver har hatt kontakt med vegvesenets representant og fått muntlig godkjenning av planen slik den foreligger. Konsulent ser derfor ikke nødvendig å ta kryssutformingen med i reguleringsplanen. Rådmannen antar at vegvesenet vil slå fast dette i høringsrunden. Sametinget, avdeling for rettigheter næring og miljø datert Finner det sannsynlig at det kan være samiske kulturminner i det aktuelle området som ikke er registrert. Sametinget må derfor foreta en befaring før endelig uttalelse kan gis. Befaringa vil bli utført i løpet av feltsesongen Side 2 av 21

3 Sak 0025/06 Troms fylkeskommune, kulturetaten datert : Det fremgår ikke i oversendelsesdokumentet hvilken status planområdet har i kommunens arealdel, og dersom ikke, hvilke momenter som taler for igangsetting av planarbeidet. Topografien og beliggenheten ved elv gjør dette til et interessant område mht førhistorisk bosetting. Det kan derfor bli nødvendig å undersøke området nærmere gjennom en befaring på stedet. Dette vil bli tatt endelig stilling til når Sametingets miljø- og kulturvernavdeling har undersøkt området Sametinget datert frafaller krav om befaring og kjenner ikke til at det er registrert automatisk fredete samiske kulturminner i planområdet. Det gjøres oppmerksom på at denne uttalelsen bare gjelder for Sametinget, og viser til egen uttalelse fra Troms fylkeskommune. NVE datert 16. des tilrår at det både på plankartet, reguleringsbestemmelsene og i eventuell tekstdel vises en bevisst holdning til vassdraget i planområdet. Vassdragets flerbruksverdi bør omtales, herunder vassdragets verdi som landskapselement og ressurs for rekreasjon/friluftsliv og biologisk mangfold. Videre står det at planen må ha klare mål for å bevare eksisterende kantsone og eventuelt utvikle ny. Kantsonens omfang bør presiseres, og gjerne reguleres til spesialområde, jf. pbl 25 nr. 6. I vannressurslovens 11 heter det blant annet at Langs bredden av vassdrag med årssikker vannføring skal det opprettholdes et begrenset naturlig vegetasjonsbelte. Det er ikke kommet reaksjon fra Fylkeskommunen om de i likhet med Sametinget frafaller krav om befaring. Dette burde utbygger ha forsikret seg om før saken går videre. Imidlertid vil Fylkeskommunen ha alle muligheter for å komme tilbake til saken under prosessen med offentlig ettersyn. AR-ing AS har foretatt skredfarevurdering for området og kommet til at det er liten risiko for skred i området. Med de anførte usikkerhetsmomenter vil planen være klar for offentlig ettersyn i Pbl. forutsetter at høringsfristen ikke må være kortere enn 30 dager. Rådmannens innstilling: I henhold til Plan- og bygningslovens 27-1 legges reguleringsplan Elvegropa hyttefelt ut til offentlig ettersyn. Ettersynsperioden varer 40 dager regnet fra dato for formannskapets vedtak. Planen legges ut på Djupvik-Nordmannvik Samvirkelag, Hj. P. Lyngmos Eftf. og på Servicekontoret, Rådhuset. I tillegg sendes på høring til følgende naboer og interessenter: 4/2 Haldor Isaksen, Nordmannvik, 9146 Olderdalen Ivar Isaksen, Rønning Østgårdsv. 26, 9180 Skjervøy Anne Lise Andreassen, Fjellvn. 23a, 8430 Myre Kjell Isaksen, Solbakkmelen 29, 9152 Sørkjosen Asveig Kristiansen, Grønnåsen 22, 8073 Bodø 4/7 Johan Lyngmos arv. v/anette Seppälä, 9146 Olderdalen 4/12 Johan Lyngmos arv. v/anette Seppälä, 9146 Olderdalen Side 3 av 21

4 Sak 0025/06 4/17 Mildrid Ludvigsen, Nordmannvik, 9146 Olderdalen 4/28 Evald Ludvigsen, Nordmannvik, 9146 Olderdalen 5/15 Birgit Hansen, Nordmannvik, 9146 Olderdalen 5/16 Airi Anneli Myllymäki, Nordmannvik, 9146 Olderdalen Toivo Veijo Sihvonen, Nordmannvik, 9146 Olderdalen Troms fylkeskommune, Kulturetaten, postboks 6600, 9296 Tromsø Troms fylkeskommune, Plan- og næringsetaten, postboks 6600, 9296 Tromsø Fylkesmannen i Troms, 9291 Tromsø Sametinget, Polarmiljøsenteret, 9296 Tromsø Nord-Troms Kraftlag AS, 9152 Sørkjosen Statens vegvesen, Dreyfushammarn 31, 8002 Bodø Næringsetaten, her Djupvik/Nordmannvik grendeutvalg v/john Johansen, 9146 Olderdalen Side 4 av 21

5 Gáivuona suohkan Sak 0026/06 REGULERINGSENDRING FOR OLDERDALEN SENTRUM, F6 Saksbehandler: Harald Grønnvoll Arkiv: L12 Arkivsaksnr.: 05/ /06 Formannskapet Henvisning til lovverk: Bilag: Reguleringsplan Olderdalen sentrum, F6 Reguleringsbestemmelser Gammelhotellet AS v/øistein Berg har søkt om å få overta område sem et betegnet F6 i reguleringsplan for Olderdalen sentrum. Hensikten er å sette op boenheter i tilknytning til drifta av gammelhotellet. Som følge av søknaden har kommunen vedtatt regelverk for salg av kommunal forretnings/ industritomter på regulert område. Imidlertid må det foretas en mindre vesentlig reguleringsendring av området før eventuell overdragelse kan finne sted. Reguleringsbestemmelsene for det aktuelle området fastslår at det skal benyttes til forretninger, bank og kontorer. Ved at F6 får justert bestemmelsene vil det være i samsvar med Gammelhotellets planer. Da reguleringsendringen betraktes som mindre vesentlig sendes den bare på lokal høring. I tillegg legges planen ut til offentlig ettersyn på Olderdalen samvirkelag og på Servicekontoret, Olderdalen. Høringsfristen settes til 40 dager etter formannskapets behandling. Høringsparter: Kåfjord Næringsforening v/inger Mathisen, Djupvik, 9146 Olderdalen Olderdalen husflidslag v/martha Slettli, 9146 Olderdalen Olderdalen grendeutvalg v/arnt Furubakken, 9146 Olderdalen Rådmannens innstilling: 1. Reguleringsplan Olderdalen sentrum, F6 legges ut til offentlig ettersyn og sendes berørte parter til uttalelse. 2. Høringsfrist settes til 40 dager etter formannskapets vedtak Side 5 av 21

6 Gáivuona suohkan Sak 0027/06 OMREGULERING BIRTAVARRE Saksbehandler: Harald Grønnvoll Arkiv: L12 Arkivsaksnr.: 06/ /06 Formannskapet Henvisning til lovverk: Pbl Bilag: Utsnitt av Reguleringsplan for Birtavarre Reguleringsplan Birtavarre, endring M, O og VEG3 i målestokk 1:1000 Reguleringsplan Birtavarre, endring M, O og VEG3 i målestokk 1:2000 Reguleringsbestemmelser for Omregulering Birtavarre. I forbindelse med rassikringsarbeidene for E6 mellom Manndalen og Birtavarre fikk Statens vegvesen tillatelse til midlertidig å anlegge brakkerigg i Birtavarre. Riggområdet omfatter deler av regulert område M, boliger, område O, industri og enden av regulert veg VEG3 (Nyvollvegen). Til sammen utgjør dette område 5,8 da. Nå er sikringsarbeidene nærmest ferdig og vegvesenet vil avvikle brakkeriggen. Det har vært forskjellige aktuelle interessenter for å overta riggen. I dag står Birtavarre Røde Kors igjen som interessent og vil benytte riggen til almennyttig formål. I brev til Mesta lister Røde Kors opp slike sammenhenger: - Korttids- og vinterbolig for eldre (for eksempel under uværsperioder) - Bomulighet i forbindelse med planlagt rehabilitetssenter - Et sted for eldretreff og andre aktiviteter - Kontorsted for Kåfjord nærmiljøsentral Dersom brakkeriggen fortsatt skal stå på det aktuelle området må det foretas en reguleringsendring. Det mest nærliggende vil være å omregulere det 5,8 da store området til Almennyttig formål. Rådmannen betrakter en slik endring for mindre vesentlig med følgende begrunnelse: - Området ligger innenfor et allerede regulert område, reguleringsplan for Birtavarre. - Opprinnelig var området regulert til boliger, industri og veg. En slik bruk som Røde Kors antyder vil i ubetydelig grad føre til at bomiljøet blir berørt. - Det vil fortsatt være gode, ledige arealer for industrietablering på område O. - Det har ikke kommet frem noe behov for forlengelse av VEG3, Nyvollvegen. På denne bakgrunn sendes planen på høring til berørte naboer og interessenter: Side 6 av 21

7 Sak 0027/06 19/33 Olga Ballovarres eftf. v/håkon Ballovarre, Skytterbakken 11, 2072 Dal 19/41 Torleif Lyngstad, 9147 Birtavarre Eivin Lyngstad, 9147 Birtavarre 19/43 Marianne Pedersens eftf. v/margit Lund, 9147 Birtavarre 19/60 Torleif Lyngstad, 9147 Birtavarre 19/80/2 Kåfjord Vekst AS, 9147 Birtavarre 19/80/3 Nord-Troms kraftlag AS, Bjørkelysvingen 3/7, 9152 Sørkjosen 19/134 Pål Lyngstad, 9147 Birtavarre 20/1 Peder K. Johansens eftf. v/petter Johansen, 9147 Birtavarre 20/16/1 Petter Johansen, 9147 Birtavarre 20/16/2 Kåre Johansen, 9147 Birtavarre 20/17 Hjalmar P. Knutsen, 9147 Birtavarre Ragnar Knutsen, Brattbakken 14, 9018 Tromsø 20/21/1 Hjalmar P. Knutsen, 9147 Birtavarre Birtavarre Røde Kors v/elling Vatne, 9144 Samuelsberg KNIK v/levin Mikkelsen, 9147 Birtavarre Trollvik/Birtavarre grendeutvalg v/tone-lise Mikkelsen, 9147 Birtavarre I tillegg legges planen ut til offentlig ettersyn på Birtavarre Samvirkelag og på Servicekontoret, Rådhuset. Høringsfristen settes til 40 dager etter formannskapets vedtak. Rådmannens innstilling: 1. Reguleringsplan Omregulering Birtavarre legges ut til offentlig ettersyn og sendes berørte parter til uttalelse. 2. Høringsfristen settes til 10. juli Side 7 av 21

8 Gáivuona suohkan Sak 0028/06 AVKJØRSEL MANNDALSKROA Saksbehandler: Harald Grønnvoll Arkiv: Q01 Arkivsaksnr.: 06/ /06 Formannskapet Henvisning til lovverk: Pbl Bilag: Reguleringsplan Avkjørsel Manndalskroa. Reguleringsbestemmelser datert 31. mars Formannskapet vedtok under sak 0114/05 i møte den å sende forslag til omlegging avkjørsel for Manndalskroa på høring. Endringen ble betraktet som mindre vesentlig og ble sendt til grunneiere og leietakere av det aktuelle området, i tillegg grendeutvalg, næringsstyret samt Statens vegvesen. Det er kommet inn to henvendelser: Næringsstyret fremmer ingen innsigelse til fremlagt reguleringsplanforslag. Statens vegvesen har ingen prinsippielle merknader til kommunens forsalg til mindre justering av kryssenes tilknytning til E6. Det betyr at reguleringsforslaget er klar til egengodkjenning. Rådmannens innstilling: Reguleringsplan Avkjørsel Manndalskroa med vedtekter datert 31. mars 2006 egengodkjennes. Side 8 av 21

9 Gáivuona suohkan Sak 0029/06 BEHOV FOR VEDLIKEHOLD - DJUPVIK FISKEHAVN Saksbehandler: Karin Karlsen Arkiv: P30 Arkivsaksnr.: 06/00285 / Havneutvalget Djupvik 0021/06 Hovedutvalg for drift og utvikling /06 Formannskapet Henvisning til lovverk: I brukermøte Djupvik fiskerhavn, av kom det fram at følgende saker bør arbeides videre med; Dårlige fendere Behov for stikk-kontakter og lyspunkter Hull i molodekket, manglende livredningsbøye og manglende stiger Plassering av flytebrygga, og sikring av denne Saka legges for havneutvalget uten innstilling til vedtak, da havneutvalget bør se hva som kan gjøres som dugnad, samt foreta en prioriteringsrekkefølge av ovennevnte punkt. Utvalg: Havneutvalget Djupvik Møtedato: Sak: PS 0009/06 Resultat: Annet forslag vedtatt Behandling i utvalget: Ad fendere: Det er den kommunale kaia som har dårlige fendere Ad behov for stikk-kontakter og lyspunkter: Det mangler stikk-kontakter på selve flytebrygga, 2 lyspunkt m/stikk og 16 amp. sikring. Ad hull i molodekket, manglende livredningsbøye og manglende stiger: Små hull i molodekket som er standard vedlikehold som kan tas på dugnad. Det mangler livredningsbøye ved flytebrygga, redningsbøyen ved allmenningskaia må henges opp. Havneutvalget hadde følgende enstemmige forslag; Havneutvalget anbefaler Hovedutvalget for driftog utvikling at nevnte punkt følges opp. Punktet vedrørende flytebryggeanlegget, og sikring av denne oversendes formannskapet. Vedtak: Havneutvalget anbefaler Hovedutvalget for drift- og utvikling at nevnte punkt følges opp. Punktet Side 9 av 21

10 Sak 0029/06 vedrørende flytebryggeanlegget, og sikring av denne oversendes formannskapet. Utvalg: Hovedutvalg for drift og utvikling Møtedato: Sak: PS 0021/06 Resultat: Annet forslag vedtatt Behandling i utvalget: HDU fremmet følgende forslag til vedtak: HDU gir fullmakt til havneutvalget å utbedre de punkt som er nevnt i saksutredningen innenfor vedtatt budsjett. Punktet vedrørende flytebryggeanlegget og sikring av denne oversendes formannskapet. Forslaget ble enstemmig vedtatt. Vedtak: HDU gir fullmakt til havneutvalget å utbedre de punkt som er nevnt i saksutredningen innenfor vedtatt budsjett. Punktet vedrørende flytebryggeanlegget og sikring av denne oversendes formannskapet. Side 10 av 21

11 Gáivuona suohkan Sak 0030/06 RAMMEPLAN FOR IKT-FERDIGHETER FOR GRUNNSKOLENE I GAIVUOTNA- KÅFJORD Saksbehandler: Øyvind Rundberg Arkiv: A20 Arkivsaksnr.: 06/ /06 Hovedutvalg for oppvekst og omsorg /06 Formannskapet / Kommunestyret Henvisning til lovverk: Høringsutkast Samisk læreplan Bilag: K-sak 80/05 Overordnet IKT plan for grunnskolene i Kåfjord. Bilag: Rammeplan for IKT ferdigheter for grunnskolene i Gáivuotna-Kåfjord. e-lector, Pedagogisk lesestøtte. Høringsuttalelser: 1. Utdanningsforbundet 2. Trollvik skole 3. Voksenopplæringa i Kåfjord. Tilbud kompetanseutvikling lærere, brev av fra Ibis, IKT as. Tromsø. IKT skoleplan Infoskriv Nr fra rådmannen. I høringsutkast til nye læreplaner for grunnskolen og v.g. skole er digital kompetanse et gjennomgående kunnskapskrav i alle skolens fagområder. Digital kompetanse er ikke et eget fag i seg selv, men et middel til å nå kunnskapsmålene i de forskjellige fagene. Dette stiller da selvsagt også krav til lærerkompetanse, noe arbeidsgiver nå legger til rette for. Men det må arbeides fram på forskjellige nivåer. 1. IKT-kompetanse for lærere. 2. Tilgang på teknisk utstyr og systemansvarlige. 3. Faglig oppfølging. 4. IKT ferdigheter hos elevene Rammeplan for IKT ferdigheter for grunnskolene i Gáivuotna-Kåfjord er en delplan av Overordnet IKT plan (K-sak 80/05), og inneholder de krav som skoleeier () stiller til elever og ansatte ut fra ny læreplan som tas i bruk kommende skoleår. Høringsuttalelsene (vedlegg) kommer med gode innspill til for å rette opp mangler og foreslår noen endringer. Det stilles også krav om nødvendig tidsressurs for å arbeide med kompetanseheving. Etatsleder sammen med IKT gruppa vil nå vurderer uttalelsene og innarbeider dette i planen. I de tilfeller der det stilles krav som har økonomiske konsekvenser ut over der rammer kommunestyre har gitt, vil dette bli tatt opp som egen sak. Side 11 av 21

12 Sak 0030/06 Innspillet fra voksenopplæringa er spesielt viktig da kommunen ønsker å gi et modulbasert opplæringstilbud til voksne i forbindelse med bredbåndssatsinga. Dette vil være en begynnelse når det gjelder Opplæringslovens krav om å etablere et grunnskoletilbud for voksne (Opplæringslovens kap 4A). Et slikt tilbud vil også foreldre med barn i skolen kunne nyttiggjøre seg av. Rådmannens innstilling: 1. Rammeplan for IKT ferdigheter for grunnskolene i Gáivuotna-Kåfjord vedtas for tidsrommet Høringsuttalelser innarbeides i planen ut fra faglige og økonomiske rammer. 2. Ibis, IKT as bistår skoleverket i det videre arbeidet. 3. Skoleverkets satsing må sees i sammenheng med kommunens øvrige satsing i prosjektet kalt Folkenett. Utvalg: Hovedutvalg for oppvekst og omsorg Møtedato: Sak: PS 0006/06 Resultat: Innstilling vedtatt Behandling i utvalget: Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. Vedtak: 1. Rammeplan for IKT ferdigheter for grunnskolene i Gáivuotna-Kåfjord vedtas for tidsrommet Høringsuttalelser innarbeides i planen ut fra faglige og økonomiske rammer. 2. Ibis, IKT as bistår skoleverket i det videre arbeidet. 3. Skoleverkets satsing må sees i sammenheng med kommunens øvrige satsing i prosjektet kalt Folkenett. Side 12 av 21

13 Gáivuona suohkan Sak 0031/06 SØKNAD OM STØTTE TIL FORPROSJEKT "RIDDU RIDDU INSTITUTT FOR NORDLIGE FOLK Saksbehandler: Inger Marie Åsli Arkiv: 223 Arkivsaksnr.: 05/ /06 Samepolitisk utvalg /06 Formannskapet Henvisning til lovverk: Bilag: - Fornyet søknad reg. 3.mars Kopi av tilsagnsbrev fra Troms fylkeskommune reg Søknad m. prosjektbeskrivelse og budsjett av Riddu Riddu søkte om opprinnelig kr ,- i støtte til forprosjekt Riddu Riddu nordlige urfolkssenter. Riddu Riddu nordlige urfolkssenter er ment å være et senter for helårig formidling av urfolkskulturer i det sirkumpolare området. Hensikten med etableringen er todelt; 1. Styrke samarbeidet mellom urfolk i det sirkumpolare området og 2. formidling av urfolkskultur til majoritetsbefolkningene. Senterets primære fokus vil være å formidle og dokumentere kunst- og kulturuttrykk, historie, levevis, religiøse forestillinger og myter. Det er også ment å etableres en fast utstilling der nordlige folk sin histore og levevis presenteres. Søker mener at etablering av et nordlig urfolkssenter vil på sikt kunne gi 2 faste stillinger og 2 til 5 prosjektstillinger og er ment å lokaliseres til Aja samisk senter. Forprosjektets målsetting vil være å se på senterets organisasjonsform, innhold, virkeområde, lokalisering og fremtidig finansiering. Forprosjektet er budsjettert til kr ,- hvorav egne midler og eksterne midler fra Troms fylkeskommune, og Sametinget hver er på kr ,-. Søker viser ikke i søknaden til fremtidig inntekstgrunnlag for deres nordlige urfolkssenter. I denne omgang er det søknad om støtte til forprosjektet det dreier seg om. Ved en eventuell bevilgning fra til forprosjektet kan det knyttes forutsetninger til vedtaket på samme måte som fylkeskommunen har gått frem. Fylkeskommunen har bevilget kr ,- til forprosjektet og Sametinget kr ,-. Urfolk er et av 5 satsingsområder i fylkeskommunens nordområdesatsing. Fylkeskommunen vektlegger i sin bevilgning formidlingsdimensjonen og viktigheten av at Riddu får et fokus utover selve festivalen om sommeren. Fylkeskommunen forutsetter også at Riddu i forprosjektet avklarer organisasjonsform og driftsbudsjett for de første tre driftsår, samt evt. investeringsbehov. På grunnlag av fylkeskommunens bevilgning har søker funnet grunnlag å begynne arbeidet med å utrede mål og innhold for senteret. Det er videre nedsatt en arbeidsgruppe med medlemmer fra Riddu Riddu Side 13 av 21

14 Sak 0031/06 og Senter for samiske studier ved UiTø. Etter intensjonene skal være representert i arbeidsgruppa. Vi opplever et stadig større fokus på nordområdene. Dette gir nye muligheter og utfordringer i form av samarbeid og utvikling. Formidling av kunnskap om folk og kulturer er et sentralt element. Riddu Riddu festivalen har med sitt fokus på urfolk i det sirkumpolare området vist seg å være en sentral aktør for formilding av primært kunst og kulturuttrykk fra dette området. Det er positivt at de som kulturinstitusjon prøver å videreutvikle et konspet som de allerede har arbeide med over flere år og hvor målet er å etablere et senter som på sikt kan bidra med å gi flere kulturarbeidsplasser til kommunen. Saken fremmlegges uten innstilling til vedtak. Midlene som Kåfjord får tildelt fra Sametinget til samisk språktiltak er ikke rett adressat for søknad om støtte til forprosjekt om etablering av et nordlig utfolkssenter. saken bes vurdert av formannskapet. Samepolitisk utvalgs innstilling legges fram på møtet. Side 14 av 21

15 Gáivuona suohkan Sak 0032/06 HØRING - FORSLAG TIL NY FORSKRIFT OM SKRIVEMÅTEN AV STEDSNAVN Saksbehandler: Inger Marie Åsli Arkiv: L32 &13 Arkivsaksnr.: 06/ /06 Samepolitisk utvalg /06 Formannskapet Henvisning til lovverk: Bilag: - Høringsbrev av Kultur- og kirkedepartementet har på bakgrunn av endringer i stedsnavnlova gjeldende fra 1.august 2006, vurdert det som nødvendig å foreta endringer i forskriften til loven for å (1) tilpasse forskriften den nye loven og (2) forenkle forskriften for de som skal praktisere den. foretok i 2001 en høring vedr. evaluering av Lov 18.mai nr. 11 om stedsnavn. har følgende innspill til forslag til ny forskrift: 2 : (...) Når nye namneobjekt skal namnsetjast, bør namneskikken på staden følgjast når det er mogleg (...) Skrivemåten i primærfunksjonen skal som hovudregel vere retningsgivende for skrivemåten i dei andre funksjonane (...). - støtter dette da det vektlegger namnenes kulturhistoriske verdi. Vi håper at dette vil medføre en avspeiling av den muntlige navnebruken lokalt. - Gjeldende navnenes primærfunksjon: Det forutsetter at vedtaksorganet for primærfunksjonen av navnet gjør vedtak før de andre vedtaksorganene. Jfr. forslag til 1 defineres primærfunksjonen som den lokaliteten eit namn opphaveleg blei brukt om. Primærfunksjonen vil i de aller fleste tilfeller være et naturnavn, og Statens kartverk vil være vedtaksorgan for skrivemåten av namnet. Det forutsetter samordning, slik at dette ikke blir en flaskehals i behandlingen av disse sakene. 3 : (...) Når eit lånt namneledd er eit ord som finst i opphavsspråket, skal det skrivast i samsvar med reglane i opphavsspråket (...) I andre tilfelle skal navneleddet skrivast i samsvar med reglanen i låntakarspråket (...). - Vi er usikre på tolkningen av denne paragrafen. Eks.: Navnet Sedigenta er lånt til norsk fra finsk som igjen har lånt navnet fra samisk : Sieidegieddi. Hvordan skal navnet skrives på norsk? Første leddet finnes ikke som ord på finsk, mens andre leddet skrives kenttä på finsk, og har samme betydning som gieddi på samisk. 5 : Ved fastsetjing av skrivemåten av samiske stadnanv skal det takast utgangspunkt i den nedervde lokale uttalen (...)I skrivemåten kan det takast omsyn til den regionale eller lokale uttalen når det ikkje bryt med rettskrivingsprinsippa eller fører til misforståing (...) Side 15 av 21

16 Sak 0032/06 - Kan man tolke denne paragrafen slik at navneleddet junni kan skrives slik, og ikke njunni som er normert nordsamisk? Junni er den nedarvede uttalen i store deler (kanskje hele) av Lyngen-området. 7 : Når eit namnobjekt har berre eit norsk, eit samisk eller eit kvensk namn, skal dette namnet brukast uten omsetjing. - Det er viktig å verne om de stedsnavn som i allminnelig dagligtale bare brukes i samisk eller kvensk form. 8 : Dersom eit namneobjekt har samisk og/eller kvensk namn i tillegg til eit norskspråkleg namn, og dei er i bruk blant folk som bur fast eller har næringsmessig tilknytning til staden, skal begge eller alle namna brukast. I samanhengande tekst bruker ein det namnet som samsvarer med språket i teksten. På skilt eller kart o.l., der det blir brukt meir enn eitt namn, skal det ved fastsetjing av rekkjefølgja av namn ta omsyn til den etniske sammensetninga på staden. I forvaltningsområdet for samisk språk skal rekkjefølgja vere samisk, norsk, kvensk. Der det av praktiske eller tekniske årsaker er vanskeleg å bruke fleire namn, skal det ved valet mellom samisk og kvensk leggjast vekt på kva for eit namn som har lengst tradisjon og er best kjent på staden. - støtter dette. 9 : (...) Vedtaksorganet skal forebu og avgjere saka uten ugrunna opphold (...) I område med samiske og kvenske stadnamn må saka først sendast til navnekonsulentane for samisk og/eller kvensk slik at dei kan vurdere om saka gjeld parallellnavn, før saka blir send på alminneleg høring (...) Samiske og kvenske organisasjoner skal få saker som gjeld samiske og kvenske stedsnamn tilsendt direkte. I saker der same namnet er brukt om ulike namneobjekt på same staden skal skrivemåten i primærfunksjonen fasrsetjast først. Namnekonsuelenttenesta samordnar (...). Statens kartverk kan gjere samlevedtak for skriftformer av namn eller namneledd innafor same administrative området(...). - håper at forenkla saksbehandling samt klargjøring at slike saker skal gå uten ugrunna opphold bidrar til at behandlingstida for navnesaker reduseres. Samiske og kvenske organisasjoner bør få alle namnesaker tilsendt direkte fordi de kan ha oversikt over samiske eller kvenske parallellnamn. Rådmannens innstilling: ber departementet merke seg s innspill. Samepolitisk utvalgs innstilling legges fram på møtet. Side 16 av 21

17 Gáivuona suohkan Sak 0033/06 UTDANNINGSSTIPEND FOR BEFOLKNINGEN I KÅFJORD KOMMUNE Saksbehandler: Inger Marie Åsli Arkiv: 223 Arkivsaksnr.: 06/ /06 Samepolitisk utvalg /06 Formannskapet Henvisning til lovverk: Samepolitisk utvalg vedtok i sak 42/05 å etablere en stipendordning med formål å stimulere den øvrige befolkningen i kommunen til å delta på samiskkurs i regi eller i samarbeid med Samisk språksenter. I 2006 er det avsatt midler til formålet. Stipendet gjelder for kurs som arrangeres av eller i samarbeid med Samisk språksenter. I hovedsak vil det si nybegynner- og videregående kurs i regi av Samisk språksenter og videregående emne Samisk i regi av UiTø (også omtalt som samisk semesteremne). Men, det kan også omfatte deltidskurs eks. Samisk/Duodji som tidligere ble arrangert i regi av Høyskolen i Kautokeino. Er det noen som oppfyller vilkårene for stipend, men som av ulike grunner ikke ønsker å benytte seg av de tilbud som Samisk språksenter gir kan det evt. søkes særskilt om dette. Disse søknadene vil da behandles særkilt og en vil foreta en vurdering i forhold til hver enkelt tilfelle. Følgende retningslinjer foreslås: 1 Formål Formålet med stipendordningen er å stimulere til økt kompetanse i samisk språk for å styrke og ivareta samisk i. 2 Vilkår for stipend 1. Søker er folkeregistrert i 2. Kurset arrangeres av eller i samarbeid med Samisk språksenter og har en varighet på minimum 2 mnd. 3. Det kreves dokumentert oppmøte på minimum 80%. 4. Søkere som deltar på deltidsstudier er også kvalifisert til å søke dersom studiet oppfyller vilkårene vilkårene nedfelt i pkt Stipendordningen gjelder ikke for kursdeltakere som er ansatt i eller de som mottar lønn i kursperioden. 3 Støttebeløp avsetter årlig midler til formålet. Støttebeløpet til hver søker avhenger av antall søknader. Øvre støttegrense er som følger: 1. Kurs/utdanning med varighet på minimum 4 mnd. kan støttes med inntil kr ,- Side 17 av 21

18 Sak 0033/06 2. Kurs/utdanning som tilsvarer minimum 2 mnd. kan støttes med inntil kr Evaluering Stipendet skal evalueres med jevne mellomrom. 5 Kunngjøring av stipend Kunngjøring av stipendet skal skje på en slik måte at informasjonen om stipendet når den aktuelle målgruppen. 5 Krav til søknadens innhold og form Tildeling av støtte skal skje på grunnlag av søknad. Søknadsskjema utarbeides. 6 Klage Enkeltvedtak kan påklages etter reglene i forvaltningslovens kap. VI. Klagefristen er 3 uker fra det tidspunkt underretning om vedtaket er kommet frem til søkeren. 7 Utbetaling Stipendet utbetales etter at utdanningen er avsluttet. Læreinstitusjonen skal bekrefte at søker har vært deltaker på undervisningen og at pkt. 2 og 3 i 2 er oppfylt. Kommentar: Formål Samepolitisk utvalg har tidligere ønsket å sondere behovet for samiskopplæring i bedrifter i Kåfjord kommune. Vi fikk to svar: DM Consult ga tilbakemelding om at de ikke hadde anledning til å delta på samiskkurs utover en til to uker, mens Joker i Manndalen stilte seg svært positivt til initiativet forutsatt at de fikk dekt alle reelle utgifter for sin deltakelse på samiskkurs. På grunn av de økonomiske konsekvensene dette vil medføre vil ikke administrasjonen gå inn for at deltakere fra kommunens næringsliv får dekt sine reelle utgifter for å delta på samiskkurs. Man kan imidlertid vurdere om dette stipendet også skal benyttes til det formål å stimulere ansatte i det lokale næringsliv å ta kurs i samisk. Det må imidlertid være utfra det grunnlag at stipendandelen blir brukt som et tilskudd til lokale bedrifter for å sende ansatte på samiskkurs. Støttebeløp Pkt. 1 (...) varighet på minimum 4 mnd. kan støttes med inntil kr ,-. Omfatter kurs/utdanning som Samisk 1 (samisk semesteremne) eller nybegynnerkurs Álgu + videregåendekurs Joatkka. Rådmannens innstilling: Retningslinjer for utdanningsstipend i samisk språk for befolkningen i vedtas som forelagt. Retningslinjene evalueres etter første fordeling. Samepolitisk utvalgs innstilling legges fram på møtet. Side 18 av 21

19 Gáivuona suohkan Sak 0034/06 SAMARBEIDSAVTALE KÅFJORD KOMMUNE V SAMISK SPRÅKSENTER - RIDDU RIDDU Saksbehandler: Inger Marie Åsli Arkiv: 02 Arkivsaksnr.: 06/ /06 Samepolitisk utvalg /06 Formannskapet Henvisning til lovverk: Bilag: - Avtaletekst med vedtak gjort i Styringsgruppa for Samisk språksenter i sak 12/05 Riddu Riddu og v. Samisk språksenter har gjennom flere år samarbeidet på ulike måter. Fremlagte samarbeidsavtale bygger videre på og søker å formalisere dette. Saken ble behandlet i Styringsgruppa for Samisk språksenter i sak 12/05.Samarbeidsavtalen ble enstemmig vedtatt med merknad at avsnitt vedr. fribilletter under pkt. 4, ble tatt bort. Rådmannens innstilling: vedtar samarbeidsavtalen mellom Samisk språksenter i Kåfjord og Riddu Riddu Festivála med merknader fra sak 12/05 i Styringsgruppa for Samisk språksenter. Samepolitisk utvalgs innstilling legges fram på møtet. Side 19 av 21

20 Gáivuona suohkan Sak 0035/06 SØKNAD OM TILSKUDD TIL TILRETTELEGGING OG OVERSETTING AV NETTSIDER Saksbehandler: Inger Marie Åsli Arkiv: 223 Arkivsaksnr.: 06/ /06 Samepolitisk utvalg /06 Formannskapet Henvisning til lovverk: Bilag: - søknad av KNIK søker kr ,- i støtte til tilpassing av plattform og oversetting av nettsider til samisk. Halti Exit Camp er en ungdomleir som går av stabelen juli Det søkes om støtte til tilpasning av plattform, opplæring samt utarbeiding og oversetting i tilknytning til leirens nettsider KNIK fikk inntil kr ,- i støtte til oversetting av fjorårets arrangement. Teksten skal oversettes av 15-årige Sandra West. Det vurderes som positivt at KNIK ser viktigheta med å presentere Kåfjord og Nord-Troms som et flerspråklig område, og synliggjør samisk språk på nettsidene. Det er også positivt å se at en av kommunens unge samiske språkbrukere skal oversette nettsidene til samisk. Tiltaket vurderes å falle inn under gjeldende retningslinjer og praksis merutgifter som påløper for at et lokalt arrangement/tiltak også skal være på samisk. Rådmannens innstilling: 1. innvilger inntil kr ,- til tilpasning og oversetting av nettsider til Halti Exit Camp. 2. Pengene utbetales i henhold til innsendt dokumentasjon på utlegg. Vi ber også å få tilsendt en kort rapport om tiltaket. 3. Pengene kan ikke overføres til neste budsjettår. 4. Beløpet belastes post Andre tilskudd Samepolitisk utvalgs innstilling legges fram på møtet. Side 20 av 21

21 Gáivuona suohkan Sak 0036/06 NAVNEVEDTAK - BYGDENAVNET "SKARDALEN" Saksbehandler: Inger Marie Åsli Arkiv: L32 Arkivsaksnr.: 99/ /06 Samepolitisk utvalg /06 Formannskapet Henvisning til lovverk: Bilag: - Navneskjema over stedsnavn i Skardalen av Statens kartverk har fastsatt skrivemåten for 3 norske stedsnavn på N50 kart og Saken er reist i forbindelse med de nye skredsiktingstunnelene mellom Manndalen og Birtavarre. Statens veivesen har allerede vedtatt tunnelnavnet Skardalstunnelen etter tilrådning fra navnekonsulenten og etter forslag fra kommunen. Etter 6 i lov om stadnavn er kommunen vedtaksinstans for bygdenavnet Skardalen. Statens kartverk, vedtaksinstans for naturnavn, har allerede vedtatt skrivemåten for dalen Skardalen, elva Skardalselva og fjellet Skarfjellet. Navnet har vært på høring og kommunen har uttalt seg i saka. Navn på bygda som brukes i dag : FM : Skardalen, kommunal bruk om grend : Skardalen, vegskilt : Skardalen. Rådmannens innstilling: vedtar følgende skrivemåte på bygdenavn koordinat / : Skardalen. Samepolitisk utvalgs innstilling legges fram på møtet. Side 21 av 21