Deanu gielda - Tana kommune Arkiv: L32 Arkivsaksnr: 2009/ Saksbehandler: Lars Smeland

Transkript

1 Deanu gielda - Tana kommune Arkiv: L32 Arkivsaksnr: 2009/ Saksbehandler: Lars Smeland Saksfremlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalg for omsorg, oppvekst og kultur 58/ Bygde- og grendenavn i Tana kommune: Fastsetting av skrivemåten Vedlegg 1 Bygde- og grendenavn i Tana kommune: Fullstendig navnesaksskjema sak 01/2014 Rådmannens forslag til vedtak Tana kommune fastsetter følgende skrivemåter av bygde- og grendenavn i Tana kommune med hjemmel i lov om stadnamn 5, 2.ledd:

2 Tana kommune vedtar at følgende grendenavn i Tana kommune med primærfunksjon som naturnavn og med skrivemåter godkjent eller vedtatt etter lov om stadnamn, skal tas i bruk i ny funksjon som grendenavn, jf. lov om stadnamn 5, 2.ledd: Samisk navn Kvensk navn Norsk navn Gaskanjárga - - Suveguolbba - - Gieddejohka - - Gávesluokta - - Reakčavuotna - Lille Leirpollen Goškesvággi - Lille-Molvik Máldovuotna - - Lássásuolu - - Tana kommune reiser navnesak for følgende skrivemåter av grendenavn, jf. lov om stadnamn 5, 1.ledd, og ber Kartverket reise navnesak for naturnavnene som ligger til grunn for grendenavnene: Samisk navn Kvensk navn Norsk navn

3 Gávesluokta - godkjent - Gavesluft Máldovuotna - godkjent - Vesterbukt Njimmenjárga - Smalfjordnes Tana kommune ønsker at stedsnavnet Laksjok skal kunne benyttes som norsk parallellnavn til grendenavnet Lákšjohka og ber om tilråding av skrivemåten fra stedsnavntjenesten. Følgende stedsnavn brukes ikke lokalt og kan derfor få status Historisk i SSR (Sentralt StedsnavnRegister): Stedsnavn Kommentar Luossanjárga (grend) Luosnjárga er i bruk lokalt som grendenavn. Forsholmen (grend) Det er navnet Fossholm som brukes som norsk form av grendenavnet Geavgŋoaivi. Holmsund (bygd) Formen Holmesund er i bruk lokalt Vestre Skiippagurra Har vært brukt om et bygdelag, som nå har byttet navn til (bygdelag) Hedeguohppi bygdelag. Formen er ny, ikke innarbeidet og bør utgå. Bajit Bonjákas Tidligere navn på den øvre delen av bygda. Ikke lenger i bruk (grend) lokalt. Øvre Bonakas Tidligere navn på den øvre delen av bygda. Ikke lenger i bruk (grend) lokalt. Øyra (stedsnavn) Denne norske formen av naturnavnet Gárgogeahči benyttes ikke lokalt og bør utgå. Veienden Bør utgå som gate/ veiadressenavn, fordi det ikke er i bruk som (adressenavn) Nuorttit og Oarjjit Sieiddá Teltnes Kjerrisbukta Pulkebukt og dette. Men navnet får en ny funksjon som adressetilleggsnavn. På samisk har retningsadverb aldri blitt brukt. Formene Nuorttit og Oarjjit Sieiddá er nykonstruksjoner som ikke benyttes lokalt. Bygda heter Sieiddá på samisk på begge sider av elva. Navnet Teltnes er godkjent som grendenavn, men brukes ikke lokalt og kan utgå. Det erstattes av den norske formen Lavonjarg. De norske navnene blir ikke brukt lokalt og bør utgå. Saksopplysninger Saksopplysninger Hovedutvalget for omsorg, oppvekst og kultur (HOOK) skal i denne saken fatte endelig vedtak om skrivemåten av bygde- og grendenavnene i Tana kommune med hjemmel i lov om stadnamn. Saken har en lang forhistorie som går tilbake til vedtaket i kommunestyret om å opprette et eget stedsnavnutvalg, jf. sak 82/2008 ( ). I møtet den vedtok stedsnavnutvalget å reise navnesak for alle bygde- og grendenavn i Tana kommune for å få fastsatt en entydig skrivemåte av navnene. Siden den gang har navnene vært gjennom en omfattende saksbehandlingsprosess med flere høringer hos lag og foreninger, samt tilrådinger hos stedsnavntjenestene. Rådmannen viser til saksframlegget til Oppvekst- og kulturutvalget (OKU) i deres sak 59/2015 den , der det ble vedtatt å sende navnene til stedsnavntjenestene for endelig tilråding. Alle detaljene i dette saksframlegget gjentas ikke her.

4 Endelig tilråding fra stedsnavntjenestene ble mottatt i løpet av februar og mars På grunn av stor saksmengde hos stedsnavntjenesten for norske navn i Nord-Norge, ble denne saken ekspedert av sekretæren for stedsnavntjenesten for Østlandet og Agderfylkene. Denne tilrådingen har derfor kun støttet seg til det som er registrert i det sentrale stedsnavnregisteret (SSR), der det er flere feil. Tilrådingen bar derfor preg av manglende lokalkunnskap om navnene. Kartverket etterlyste en mer utdypende tilråding som ble mottatt i september i år. På bakgrunn av denne tilrådingen ble saken ansett som tilstrekkelig opplyst, og Kartverket begynte å fatte vedtak om skrivemåten av naturnavnene som ligger til grunn for bygdenavnene. Kartverket har informert kommunen om hvilke skrivemåter av naturnavnene som ligger til grunn for bygde- og grendenavnene, som vil bli vedtatt. På bakgrunn av dette, kan kommunen nå fatte endelig vedtak om skrivemåten av bygde- og grendenavnene i Tana. Utfyllende opplysninger om enkelte av navnene For de aller fleste bygde- og grendenavnene er det ingen uenighet om skrivemåten, men det er noen få navn der det er flere former som er i bruk, eller det er ulike meninger om hva som er riktig skrivemåte av navnene. Disse navnene er nærmere omtalt nedenfor. Geavgŋoaivi, Lákšjohka/Laksjohka og Giettat Etter at stedsnavnskiltet Lákšjohka ble satt opp for å markere elva Lákšjohka/Laksjohka, et naturnavn som ble vedtatt av Kartverket i 2006, har det vært diskusjon om skrivemåten av navnet på elva, samt om hva som er grendenavnene i området. Kommunen har gjennomført en omfattende høring, og administrasjonen har etter hvert fått dannet seg et bilde av navnebruken. Lákšjohka er navnet på elva, og de samiske grende-/ gårdsnavnene som tradisjonelt har vært brukt i dette området (siden første halvdel av forrige århundre), er Geavgŋoaivi (på vestsida av elva) og Giettat (på østsida av elva). Samtidig har det norske navnet Laksjok, som ble innført som postadresse for bebyggelsen i Geavgŋoaivi på 1970-tallet, vært så lenge i bruk, bl.a. i navnet på hyttefeltet, at det også er blitt innarbeidet i samisk dagligtale. Og det har fått en utvidet bruk på folkemunne blant Tanaværinger som ikke bor i området, som omtaler både Geavgŋoaivi og Giettat som Lákšjohka/ Laksjok. Dagens beboere på østsida av elva benytter navnet Lákšjohka som grendenavn i samisk form, og formen Laksjok i norsk form. De ønsker at det skal fortsette slik. Samtidig har kommunen valgt å gi hyttefeltet på vestsida av elva adressenavnet Lákšjohka. Beboerne i Geavgŋoaivi bruker navnet Fossholm som grendenavn i norskspråklige sammenhenger. De som har hytter i området, omtaler stedet som Lákšjohka/ Laksjok. I SSR (Sentralt StedsnavnRegister) er navnene Geavgŋoaivi og Lákšjohka, registrert som grendenavn, sammen med den norske formen Forsholmen som omfatter samme område som Geavgŋoaivi. Stedsnavnet Giettat er registrert som navn på eng, og Giettánuorri som navn på område i elva (sund). Vurdering: Når det gjelder bruken av navnene som grendenavn, er dette i praksis et spørsmål om hva som kan defineres som bygd eller grend. Generelt er det slik at alle bygder og grender i Norge har utviklet seg fra et bygg/ en gård. I det aktuelle området har alle gårdsnavnene blitt brukt for å angi et sted, men i dag er det kun Geavgŋoaivi/ Fossholm og Lákšjohka/ Laksjok som benyttes som navn på områder som omfatter flere husstander. Ut fra de innspillene som er kommet i saken mener rådmannen at det er riktig å benytte det samiske grendenavnet Geavgŋoaivi, i norsk form Fossholm, på sørvestsida av elva Lákšjohka/Laksjohka fra veien inn til hyttefeltet og

5 sørover, og det samiske grendenavnet Lákšjohka/Laksjohka, i norsk form Laksjok, fra veien inn til hyttefeltet og nordøstover. Giettat er kun navnet på en enkelt gård og benyttes ikke som grendenavn i dag. Det vedtas derfor ikke som skrivemåte for grendenavn. Når det gjelder det norske grendenavnet Laksjok, har det ikke vært behandlet i denne navnesaken tidligere. Det må derfor sendes til tilråding hos stedsnavntjenesten og på lokal høring, før det kan vedtas. Den dialektiske k-en I enkelte deler av Tana benyttes en dialektisk k, som finnes i former av navnene Gárdat (Gárdak), Árbánatjohka/ Árbánanjohka (Árbánakjohka), Buolbmát/ Polmak (Buolbmák) og Álletnjárga/ Alleknjarg (Álleknjárga). Denne k-en finnes også igjen i adressenavnet Roavvegorretak, som er vedtatt som navn på veien fra E6 til Samelandsbrua. I bygdenavnene Buolbmát og Álletnjárga er den normerte, samiske skrivemåten med t-endelse innarbeidet, også i dagligtale. Alle samisktalende administrasjonen har vært i kontakt med benytter denne uttalen. I navnene Árbánakjohka og Gárdak, er det k-formen som er i aktiv bruk i området. Den samiske stedsnavntjenesten har også tilrådd dette som skrivemåte. Når det gjelder navnet Árbánakjohka mener bygdelaget og Aage Solbakk at den korrekte uttalen og skrivemåten er mellomlyd uten aksent-a, dvs. Árbanakjohka. Administrasjonen har kontrollsjekket med folk i bygda, som bekrefter at navnet uttales med mørk a, uten aksent. Den samiske stedsnavntjenesten er kontaktet for å vurdere tilrådingen på nytt. Adminstrasjonen forventer at svar foreligger innen behandlingen i HOOK. Vurdering: Rådmannen mener at navnene som er i aktiv bruk, skal benyttes, og anbefaler derfor at skrivemåtene Buolbmát, Álletnjárga, Árbanakjohka (eller Árbánakjohka) og Gárdak vedtas. Bygdenavnet Holmesund Skrivemåten av bygdenavnet Holmesund har lenge vært avklart, men det har vært uenighet om den geografiske avgrensingen. Navnet Holmesund, eller Holmesundområdet har vært benyttet som fellesnavn for grendene Miennajohka, Árbanakjohka, Leaibenjárgai norsksprålige sammenhenger siden 1940-tallet, og har også vært benyttet som postadresse. Mange bygdefolk har opplevd dette som fremmed, og ønsket å ta de samiske stedsnavnene i bruk igjen. Disse navnene har i liten grad norske parallellnavn. Árbanakjoga ja Gárdaga gilisearvi/ Holmesund og Gardak bygdelag nedsatte en arbeidsgruppe som i 2005 kom med en utredning om bruken av samiske navn på grendene i bygdelagsområdet. Gruppa konkluderte med klare geografiske avgrensinger av de samiske grendenavnene, men hadde ingen klar anbefaling knyttet til navnet Holmesund. I ettertid har diskusjonene mellom folk i området gitt enighet om at stedsnavnet Holmesund omfatter bebyggelsen langs E6 fra og med Miennajohka til Lálloš (nedkjøringen til Leaibenjárga). Vurdering: Drøftingene mellom folk i bygda har konkludert med at bygdenavnet Holmesund ikke er et norsk parallellnavn til noen av de samiske grendenavnene, men et selvstendig bygdenavn med en egen avgrensning. På bakgrunn av dette anbefaler rådmannen at navnet vedtas som et selvstendig bygdenavn uten samisk parallellnavn. Favlemokk eller Väylänmukka (kvensk navn på Fávlemohkki/ Holmfjell)

6 Det har vært sterk uenighet om hva som er det kvenske navnet på bygda Fávlemohkki (samisk)/ Holmfjell (norsk). Holmfjell og Gulbojok bygdelag arrangerte et medlemsmøte om saken den der skrivemåten Favlemokk ble anbefalt. Brevet fra bygdelaget ble sendt til den kvenske stedsnavntjenesten sammen med andre innspill om skrivemåten av det kvenske bygdenavnet. I sitt svar skriver stedsnavntjenesten følgende: «Den tilrådde skrivemåten er nedtegna i ei navnesamling fra Tana i 1973 av de finske studentene Riitta Matilainen og Outi Honkasalo. De samla over 300 navn i Tana, deriblant Väylänmukka. At navnet var kjent og brukt lokalt, ser vi etter uttaleformen som er notert, nemlig [väylämmukka], altså at sekvensen -nm- blir uttalt [mm], som er en vanlig assimilasjon i muntlig tale. Kvensk stedsnavntjeneste har også fått bekreftet denne uttalen gjennom telefonsamtaler med kvensktalende i Tana. Den tilrådde skrivemåten følger kvensk ortografi og baserer seg på uttalen blant de som fortsatt prater kvensk. Kvensk stedsnavntjeneste ser ikke bort ifra at det finnes andre uttalemåter, f.eks. Favlemukka. Det er ikke uvanlig med variasjon i navn som hovedsakelig bare brukes muntlig og er uten fastsatt skrivemåte. I vår tilråding har vi lagt stor vekt på hvordan våre kvensktalende informanter uttaler navnet. Til nå har vi altså kun støtt på uttalen Väylänmukka. Vi har derfor ikke god nok dokumentasjon til å endre vår tilråding.» Jan Harald Kokko har gitt følgende tilsvar til uttalelsen fra den kvenske stedsnavntjenesten: «Väylänmukka er IKKE brukt av befolkningen i treårhundre. Bygdenavnet er og har vært fra 1800 århundre FAVLEMOK og skrevet fra år 1900 Favlemoke (a). Dette navnet er brukt muntlig, skriftlig i Kirkebøker, kart og skjøter. Iflg Irene Andreassen, Kvenforeninga var det i 1973, 2 finske navneinnsamlere i Tana og har ifig henne kommet fram til bygdenavnet Väylänmukka. De hadde kun hatt kontakt med personer som ikke hadde noen tilknytning til bygda. Navneinnsamlerne var ikke å spurte noen av våre eldre personer og dette beviser jo alt om navneforskninga deres. Holmfjell og Gulbojok Bygdelag har tidligere sendt inn følgende navneforslag. SAMISK Fävlemohkki KVENSK Favlemok NORSK - Holmfjell Noe annet navn vil IKKE bli akseptert av den eldre befolkningen i bygda.» Vurdering: Rådmannen har som utgangspunkt at navnene som lokalbefolkningen benytter, skal vedtas som skrivemåte. Samtidig har rådmannen stor tiltro til fagkompetansen hos Kvensk stedsnavntjeneste. Kvensk språk er i liten grad i aktiv bruk i Tana i dag, og kommunen har selv ikke tilstrekkelig kompetanse til å si hva som er korrekt uttale og skrivemåte. Sammenblanding av språk og bruk av navn på et språk i sammenhenger der et annet språk benyttes, er vanlig. Navnet Favlemok/ Fávlemohkki har sannsynligvis vært benyttet i både samiskspråklige, norskspråklige og kvenskspråklige sammenhenger. Rådmannen har forståelse for at mange ønsker et navn på bygda som de kjenner igjen. Samtidig er det ikke grunn til å tvile på at den korrekte skrivemåten av navnet i kvensk kontekst er Väylänmukka. Som Kvensk stedsnavntjeneste skriver i sin siste uttalelse: «Fastsetting av skrivemåten på stedsnavn skal ta utgangspunkt i den nedarvede lokale uttalen, og følge gjeldende rettskrivningsprinsipp for kvensk, jf. stedsnavnloven 4.

7 Skrivemåten Väylänmukka tar utgangspunkt i nedarvet lokal uttale, og følger gjeldende rettskrivningsprinsipper.» På bakgrunn av dette anbefaler rådmannen denne skrivemåten. Ruostefielbmá/ Ruostafielbmá og Gárgogeahči/ Gárggogeahči I sitt vedtak om å sende navnene til endelig tilråding ba utvalget den samiske stedsnavntjenesten om en begrunnet tilråding knyttet til navneformene Ruostafielbmá/ Ruostefielbmá, Gárgogeahči/ Gárggogeahči og endelsene geahči/ geahče. I sin tilråding skriver stedsnavntjenesten følgende: «I stedsnavntjenestens arkiv finnes lydopptak av stedsnavnintervju. Tre personer bruker uavhengig av hverandre svakt stadium i første ledd av navnet Gárggogeahči. Dette forsterkes av en grammatisk forklaring. I dialekten har ordet gárggu svakt stadium i nominativ og sterk stadium i genitiv. Noen postposisjoner fungerer også som substantiv. Geahči er en av dem. I stedsnavn, så langt som vi har oversikt over, er leddet foran -geahči i nominativ. I brevet spørres det også etter faglig begrunnelse på i-endelse, kontra e, i geahči. Etter rettskrivingsreglene er sluttvokalen i. Man kan prøve å sette navnet i illativ. Likestavelsessubstantiv som ender på i, ender på -ái i illativ singularis. Likestavelsessubstantiv som ender på e, ender på -ii i illativ singularis. Da hører man om sluttvokalen er i eller e etter rettskrivingsreglene. Man hører at Gárggogeahčái og Geaidnogeahčái er riktig og at Gárggogehčii og Geaidnogehčii er galt. Derfor er det riktig å skrive geahči. Skrivemåten for Ruostafielbmá ble det også spurt om. I Iydarkivet finnes Ruostafielbmá diskutert. lntervjueren spør spesielt om Ruoste-/Ruosta, og Ruostafielbmá bekreftes. En informant forteller at elva har rustfarga vann. I boka Norske Gaardnavne står det at navnets opprinnelse er fra samisk ruosta og fielbmá. I tillegg finner vi Ruostafielbmá pà økonomisk kartverk, et kartarbeid der stedsnavn ble bedre belagt enn før.» Vestertana kapell- og bygdelaget behandlet saken på sitt møte den og fattet følgende vedtak: «Styret i kapell og bygdelaget mener at Gárgogeahči er riktig skrivemåte, og det som blir brukt i området.» I saksframlegget til behandlingen av navnene før oversending til endelig tilråding står følgende som fortsatt er gjeldende: «I dagligtale uttales navnet Ruostafielbmá nærmest som Ruostefielbmá. Dette er ikke i tråd med de samiske rettskrivningsreglene. Det er ingen vokalendring fra a > e i sammensatte ord på samisk. Det er derfor nærliggende å anta at uttalen Ruostefielbmá er en redusert form, en sekundærform, som har oppstått i senere tid. Kanskje under påvirkning fra den norske skrivemåten, Rustefjelbma. Dersom dette stemmer, er den opprinnelige formen av navnet Ruostafielbmá, og da er det denne formen som må velges, selv om dagens uttale tenderer mot å uttale navnet som Ruostefielbmá.» I forhold til navnet Gárgogeahči/ Gárggogeahči står følgende i det samme saksframlegget: Den samiske gramatikken har ingen klare regler om det er nominativsformen Gárggogeahči, eller genitivsformen Gárgogeahči som skal benyttes. Begge formene er i bruk i Vestertana i dag. Blant folk fra andre deler av kommunen er det formen Gárgogeahči eller Gárgugeahči som er mest benyttet. Det er mulig at dette er en påvirkning fra veivisningsskiltet langs FV 98 der det står Gargogeahci. Felles for de fleste informantene er at de uttaler endelsen som geahče, ikke geahči, jf. også navnet Geaidnogeahče (løpenummer 127 i navnesaksskjemaet).

8 Vurdering: I forhold til navnet Ruostafielbmá har høringene og tilrådingene vist at det er dette som er riktig skrivemåte av navnet. Når det gjelder skrivemåtene Gárgogeahči/ Gárggogeahči er det uenighet mellom bygdelaget og stedsnavntjenesten. Rådmannen mener stedsnavntjenesten har begrunnet anbefalingen sin tilstrekkelig, og at det er Gárggogeahči som den opprinnelige formen av navnet og derfor korrekt skrivemåte. Suorbmávži/ Sormenávži/ Sorbmávži OKU har tidligere drøftet om det samiske Suorbmávži (Fingervannsdalen) har rot i det samiske ordet sorbmi ( sted hvor folk eller fe lett kan forulykke ). Administrasjonen har vært i kontakt med informant som kjenner til dette. Han understrekte at Suorbmávži er det alle lærte da de var unge, og at dette navnet har vært brukt om bygda de siste 50 årene. Stedsnavntjenesten ved sametinget har likevel anbefalt skrivemåten Sorbmávži og skriver i sin begrunnelse følgende: «Informant fra Bonjákas på band sier at det egentlig er Sorbmávži som ble misforstått til finger på norsk for så å bli Suorbmávži på samisk. Sier at de alltid har sagt Sorbmávži, og at dalen er skurčui. Sorbmiávži brukt på økonomisk kartverk ( ), et kartverk med nøye stedsnavnintervju.» Saksbehandler har tatt opp spørsmålet med stedsnavnansvarlig i Kartverket, som formidlet at tradisjonsaspektet ved stedsnavn er det som skal veie tyngst i henhold til lov om stadnamn, jf. formålet i 1: «Formålet med denne lova er å ta vare på stadnamn som språklege kulturminne». I og med at det fins belegg for at det er Sorbmávži som er den opprinnelige formen, og det er dokumentert at den har vært sammenhengende brukt i muntlig språk, jf. utsagnet «Sier at de alltid har sagt Sorbmávži», mener Kartverket at det er denne skrivemåten av navnet som bør velges. Rådmannen slutter seg til denne anbefalingen, selv om det er navnet Suorbmávži som har vært benyttet av mange samisktalende de siste ti-årene. Háná/ Hana Navnet Háná/ Hana har vært med i navnesaken, men benyttes ikke som grendenavn. Dette er klarlagt etter at administrasjonen har vært i nærmere kontakt med folk i Austertana. Navnet benyttes kun om dalen mellom Luovttejohka/Luftjok og Juovlavuotna/Austertana og er ikke navn på noen bebyggelse. Dette navnet er derfor tatt ut av saken. Nye grendenavn i Tana kommune I forbindelse med høringen om bruk av bygde- og grendenavnene som adressetilleggsnavn kom det inn forslag om å benytte enkelte navn som grendenavn, som ikke har vært registrert som grender tidligere. Samtidig har administrasjonen sett behov for å benytte adressetilleggsnavn for bebyggelsen langs Tanafjorden. Stedsnavnansvarlig hos Kartverket har gitt tilbakemelding om at kommunen kan gi stedsnavn, som har en skrivemåte som er godkjent eller vedtatt etter lov om stadnamn, en ny funksjon som grendenavn. De navnene dette gjelder er Gaskanjárga, Suveguolbba, Gieddejohka (nær Fanasgieddi/Båteng), Gávesluokta, Reakčavuotna/Lille Leirpollen, Goškesvággi/Lille-Molvik, Máldovuotna og Lássásuolu. Navnene Gávesluokta og Máldovuotna har norske parallellnavn som ikke er registrert, og som det derfor må reises navnesak for, før de kan benyttes som grendenavn, jf. innstillingen. Endringer i bruk av navn registrert i SSR (Sentralt StedsnavnsRegister) Enkelte former av bygde-/ grendenavn og naturnavn knyttet til disse navnene, er registrert i SSR som godkjente former, men de er ikke i bruk lokalt. Rådmannen anbefaler at de stedsnavnene som ikke er i bruk lokalt, må få status Historisk i SSR. Det gjelder navnene Luossanjárga

9 (grend), Forsholmen (grend), Holmsund (bygd), Vestre Skiippagurra (bygdelag), Bajit Bonjákas (grend), Øvre Bonakas (grend), Nuorttit og Oarjjit Sieiddá (bygder), Teltnes (grend og lykt), Teltneset (grend), Kjerrisbukta (vik i sjø) og Pulkebukt (vik i sjø). Kartverket har informert kommunen om hvilke skrivemåter av naturnavnene som ligger til grunn for bygde- og grendenavnene, som vil bli vedtatt. På bakgrunn av dette, kan kommunen nå fatte vedtak om skrivemåten av bygde- og grendenavnene i kommunen. Skilting langs hovedveinettet Deatnogátte Sámiid Searvi ja Deanu Sámiid Searvi har i sin uttalelse til bruk av bygde- og grendenavnene som adressetilleggsnavn, foreslått at det bør settes ned et utvalg som skal utarbeide et forslag til hvor det skal settes opp stedsnavnskilt langs hovedveistrekningene i kommunen. Allerede i 2009 fattet stedsnavnutvalget vedtak om hvilke stedsnavnskilt kommunen ønsker langs hovedveistrekningen i kommunen. Dette vedtaket er vedlagt. Navnene i dette vedtaket inneholder mange feil, og ingen kvenske navn er tatt med. Det vil bli korrigert i en ny oversendelse til Statens Vegvesen, når bygde- og grendenavnene er vedtatt. Det er Statens Vegvesen som har ansvar for skilting av stedsnavn langs hovedveinettet, men vegvesenet er ikke pliktig til å sette opp alle de stedsnavnskiltene kommunen ønsker. Rådmannen har imidlertid som utgangspunkt at alle bygde- og grendenavnene som brukes som adressetilleggsnavn, skal skiltes. Vurdering Rådmannen er svært glad for endelig å kunne fremme bygde- og grendenavnene i kommunen for vedtak om skrivemåten etter stedsnavnloven etter nærmere 8 års arbeid. Tilrådingene fra stedsnavntjenestene framgår av innstillingen og det vedlagte navnesaksskjemaet. Vurderingene knyttet til de navnene det har vært uenighet eller usikkerhet om, framgår av saksopplysningene ovenfor. De siste opplysningene knyttet til navnet Árbanakjohka vil foreligge til møtet i HOOK. På bakgrunn av dette anbefaler rådmannen innstillingen, med forbehold om ev. endringer knyttet til grendenavnet Árbanakjohka. Når det gjelder det videre arbeidet med skilting av stedsnavn langs hovedveinettet, mener rådmannen det ikke er hensiktsmessig med noe utvalg til akkurat dette arbeidet. Dette arbeidet er nærmest ferdig. Om HOOK ønsker det, kan skilting av stedsnavn langs hovedveistrekningene fremmes som sak i neste møte.

10 VEDLEGG: VEDTAK I STEDSNAVNUTVALGET «Vedtak A. Tana kommune anbefaler overfor Statens Vegvesen og Finnmark fylkeskommune at følgende steder langs hovedveinettet i Tana kommune får stedsnavnskilt (blå skilt) for å lette orienteringen for veifarende: Vestsiden av Tanaelva: Levvajohka, Borsejohka, Viđis, Roavvegieddi, Čuđegurra, Luosnjárga (Laksnes), Gáhccátnjárga (Mitternes), Bievrrá, Sirbmá, Geavŋoaivi (Fossholm), Lakšjohka, Áitejohka, Bildan, Vuollegeavŋŋgis (Storfossen), Fanasgieddi (Båteng), Hillágurra, Buolbmát (Polmak), Horbmá (Horma), Gardak, Lalluš, Árbánatjohka, Lišmajohka, Vestre Skippagurra, Deanušaldi (Tanabru), Oarjjit Sieiddá (Vestre Seida), Máskejohka (Masjok), Suoluvárri (Holmfjell), Golggotjohka (Gulbjok), Bokčá (Boftsa), Ruostefielbmá (Rustefjelbma), Bonjákas (Bonakas), Guhkesnjárga (Langnes), Geainogeahči (Kalbakknes), Gávesluokta (Gavesluft), Ráttovuotna (Smalfjord), Gohppi (Torhop), Čuolluvuotna (Tarmfjord), Deanodat (Vestertana), Šuošjohka, Giilaš, Stuorrajohka, Gurrojohka. Østsiden av Tanaelva: Buolbmát (Polmak), Vuohppejohka, Álletnjárga (Alleknjarg), Skiippagurra, Suohpanjárga, Nuorttit Sieiddá (Østre Seida), Luovvtejohka (Luftjok), Fingervann (Suorbmávži), Ivvárjohka (Ivarjok), Sandlia, Petterlund, Hárrejohka (Harrelv), Nuorttit Bonjákas (Austre Bonakas), Skuvgi (Skugge), Suoidnesuolu (Høyholmen), Juovlavuotna (Austertana), Hána (Hanadalen). Det samiske navnet settes først/øverst på to-språklige skilt. Arbeidet med den geografiske plasseringen av skiltene (koordinatfesting) videreføres, og forslag om dette sendes bygdelagene og andre berørte parter på høring. jf Lov om stadnamn. Oppvekst- og kulturutvalget (OKU) gjør vedtak i saken. B. Tana kommune anbefaler at følgende steder langs hovedveinettet i Tana kommune får henvisningsskilt (gule skilt): Leaibenjárga/ Holmesund Hedeguohppi Máskejohleahki/ Masjokdalen Guhkesnjárga/ Langnes Gargogeahči Leibos/ Leibosdalen Mátta Luovvtejohka/ Søndre Luftjok Luovvtejohleahki/ Luftjokdalen Lavvonjarga Suoidnesuolu/ Høyholmen Geresgohppi Hána/ Hanadalen Buolbmátjávri/ Polmakvatn»