Deanu gielda - Tana kommune

Transkript

1 Deanu gielda - Tana kommune Møteinnkalling Utvalg: Hovedutvalg for omsorg, oppvekst og kultur Møtested: Rådhussalen, Tana Rådhus Dato: Tidspunkt: 09:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf , eller på e-post til postmottak@tana.kommune.no. Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed. Program Temamøte- Språkkommune- utviklingsarbeid i barnehage og skole 10:00 11:00 Arbeidsmøte i HOOK 11:00 Behandling av ordinære saker Tana 24. februar 2017 Elisabeth Erke (Sign.) Leder 1

2 2

3 Saksliste Utvalgssaksnr PS 14/2017 PS 15/2017 Innhold Lukket Arkivsaksnr Godkjenning av innkalling Godkjenning av saksliste PS 16/2017 Godkjenning av protokoll fra PS 17/2017 PS 18/2017 Høringssvar NOU 2016:18 - Hjertespråket fra Tana kommune og Tana samiske språksenter Bygde- og grendenavnene som adressetilleggsnavn: Føring i matrikkelen PS 19/2017 Endring av ungdomsrådets organisering 033 PS 20/2017 Referatsaker/Orienteringer HOOK RS 18/2017 Avvikslogg januar 2017 helse og PLO G73 RS 19/2017 Svar på søknad om støtte i forbindelse med åpning av skoltesamisk museum RS 20/2017 Strategiplan for språkkommune 233 RS 21/2017 Varsel om tilsyn med Tana kommune - tilsyn med skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen - krav om innsendelse av dokumentasjon RS 22/2017 Ønsker flere realfagskommuner i Finnmark 233 RS 23/2017 Varsel om tilsyn med Austertana barnehage, Boftsa barnehage, Diddi mánáidgárdi, Giellavealgu mánáidgárdi og Tana bru barnehage - tilsyn etter barnehageloven - pålegg om innsendelse av dokumentasjon RS 24/2017 Ungdomstrinn i utvikling sluttrapport for pulje RS 25/2017 Melding om betaling fra Utdanningsdirektoratet Økt lærerinnsats for trinn RS 26/2017 VS: Undersøkelse - fjerningen av 25-prosentregelen - tilskudd til private barnehager RS 27/2017 Befaringsrapport U62 RS 28/2017 Befaringsrapport U63 RS 29/2017 Befaringsrapport U63 RS 30/2017 Befaringsrapport U63 RS 31/2017 Befaringsrapport U63 RS 32/2017 Befaringsrapport U63 RS 33/2017 Befaringsrapport U63 RS 34/2017 Befaringsrapport U62 RS 35/2017 Befaringsrapport U L A20 A

4 RS 36/2017 Befaringsrapport U62 4

5 PS 14/2017 Godkjenning av innkalling PS 15/2017 Godkjenning av saksliste PS 16/2017 Godkjenning av protokoll fra

6 Deanu gielda - Tana kommune Arkiv: 003 Arkivsaksnr: 2017/494-0 Saksbehandler: Juhán Niillas Wigelius Saksfremlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalg for omsorg, oppvekst og kultur 17/ Høringssvar NOU 2016:18 - Hjertespråket fra Tana kommune og Tana samiske språksenter Vedlegg 1 Merknader til NOU 2016:18 Hjertespråket - høring Rådmannens forslag til vedtak Tana kommune har sammen med Tana samiske språksenter følgende kommentarer til NOU 2016:18 Hjertespråket: Først og fremst er Tana kommune og Tana samiske språksenter veldig fornøyde med arbeidet utvalget har gjort med rapporten. Rapporten belyser viktige utfordringer de samiske språkene står overfor i dag. For Tana kommune og Tana samiske språksenter er det naturligvis interessant å se nærmere på de punktene i rapporten som gjelder spesielt for vår kommune. Når det gjelder forvaltningsområdet for samiske språk, så er vi enige med utvalget at dagens forvaltningsområde bør erstattes med en språkområdeordning der kommunene er delt inn i tre forskjellige kategorier; språkbevaringskommuner, språkvitaliseringskommuner og storbykommuner. Vi mener også det er riktig at Tana kommune regnes som en språkbevaringskommune. Å være en språkbevaringskommune innebærer jo som kjent at man har tilstrekkelig samiskspråklig kompetanse til at det aktuelle samiske språket er et komplett og samfunnsbærende språk innen de fleste samfunnsområder og i tjenestene som ytes. Det aktuelle samiske språket i kommunen skal være forvaltningsspråk. Det koster penger å kunne være en språkbevaringskommune. I tillegg til å levere tjenester til innbyggere på majoritetsspråket, må man kunne levere tilsvarende tjenester på samisk. Slik ordningen er i dag, mener vi at kommunen har store ekstrautgifter med å være en tospråklig kommune. Overføringene vi får i dag dekker på langt nær de kostnadene det medfører å være en tospråklig kommune. Derfor mener vi at overføringene fra staten og sametinget må økes betraktelig hvis vi skal være i stand til å løse de lovpålagte oppgavene en språkbevaringskommune plikter å gjøre. Dette er i tråd med utvalgets forslag om at Sametinget må få en økt ramme på minst 25 mill. kroner som de kan bevilge videre til kommunene/fylkeskommunene. 6

7 Når det gjelder samiskspråklig barnehagetilbud er Tana kommune enig med utvalget i at alle kommuner skal ha plikt til å tilby et samiskspråklig barnehagetilbud etter sterk språkmodell til alle samiske barn der foreldrene ønsker det, og at I kommuner med mange samiske barn, bør det forventes at samisk barnehagetilbud er en del av kommunens ordinære barnehagetilbud. Samiskopplæring i grunnskole og videregående er noe av det aller viktigste når det er snakk om å vitalisere og styrke de samiske språkene. Her er vi på lik linje med utvalget, som foreslår at samiskopplæring skal være obligatorisk som første- eller andrespråk for alle grunnskoleelever i språkbevaringskommuner. Dette er noe Tana kommune allerede har vedtatt sist høst da kommunens språkutviklingsplan ble rullert. I tillegg mener vi at barn med samisk som 1. språk må få all undervisning på samisk, og på et slikt nivå at elevene får et godt utbytte både faglig og språklig. Dette medfører at det må innføres parallelle klasser på samisk skoler, der elever med samisk som 1. språk er i en egen gruppe, og elever med samisk som 2. språk er i en annen gruppe. I rapporten er det også nevnt noe om grenseoverskridende skolesamarbeid og utfordringer i forhold til det. Spesielt nevnes vanskelighetene med å utvikle felles læreplaner og en felles opplæringsstruktur i de tre nordiske landene. Bortsett fra forslaget om at det må tilrettelegges for et norsk-svensk samarbeid som åpner for at barn i begge land kan benytte felles sørsamiskspråkligeopplæringstilbud, uavhengig av bosted, har ikke utvalget noen konkrete forslag til samarbeid mellom Norge og Finland når det gjelder samisk opplæring for barn i grunnskolen. I Tana kommune har vi hatt et fellesprosjekt, Ovttas, mellom Utsjok skole i Finland og Sirma skole på norsk side. Der har elevene vekslet på å ha felles undervisning henholdsvis i Sirma og Utsjok noen dager i uken. Dette har fungert veldig bra og har gitt gode resultater. Samarbeidet står nå i fare da det er vedtatt å avvikle Sirma skole fra høsten Tana kommune mener at det må jobbes videre med å utrede om det er mulig å få etablert en felles norsk/finsk sameskole som har elever både fra Norge og Finland. Tana kommune er som nevnt foreslått som en språkbevaringskommune. Vi mener likevel at det samiske språket i vår kommune står merkbart svakere enn i for eksempel Karasjok og Kautokeino. I Tana har den samisk befolkningen, med foreldre i spissen, kjempet for å få samisk undervisning og barnehagetilbud til sine barn i nærmere 50 år. Det begynte sånn smått på 70- tallet med en samisk klasse på den norske skolen i Polmak, og utviklet seg etterhvert til flere klasser og tilslutt en egen sameskole i Polmak. I dag har vi Deanu sámeskuvla ved Tanabru, som er den nest største skolen av kommunens seks skoler. Det samiske språket i Tana kommune er fortsatt i en sårbar stilling, og hvis vi skal klare å fortsette den gode utviklingen vi har hatt de siste årene, så er vi avhengige av at vi har sterke språkinstitusjoner og språkarenaer. I tillegg til nevnte sameskolen har vi Tana samiske språksenter og Indre-Finnmark tingrett som de eneste offentlige samiskspråklige institusjoner. I utvalgets delrapport ble det beskrevet et behov for opprettelse av språkressurssentre for hvert av de tre språkene sør-, lule- og nordsamisk. Språkressurssentrene skal bidra til å sikre at språkrettighetene i større grad etterleves, og skal bistå kommuner og enkeltindivider i oppfyllelsen av samiskspråklige tjenestetilbud. Tana kommune og Tana samiske språksenter er helt enige med utvalget om behovet for slike språksentre. Med bakgrunn i vår historie og det faktum at vi bare har én statlig samiskspråklig institusjon, jfr. Indre-Finnmark tingrett, så mener vi at språkressurssenteret for nordsamisk bør lokaliseres i Tana kommune. Dette vil styrke det samiske i kommunen, og vil også være til stor nytte for Nesseby kommune, som også har, på lik linje med Tana kommune, større utfordringer i forhold til det samiske enn for eksempel Karasjok og Kautokeino. 7

8 Det ble i 2012 gjennomført en evaluering av samiske språksentre som er etablert med grunntilskudd fra Sametinget. Evalueringen tok for seg ulike forhold ved språksentrenes organisering, finansiering, virksomhet og samarbeid. Evalueringen konkluderer med at språksentrene må sikres en mer forutsigbar og stabil finansiering ved å øke grunntilskuddet fra Sametinget. Dette mener også vi er veldig viktig. For at språksentrene fortsatt skal kunne styrke kompetansen i samisk språk og kultur, skape språkarenaer, og virke identitetsskapende for samer, så må finansieringen være mer stabil og forutsigbar. Saksopplysninger Regjeringen oppnevnte samisk språkutvalg den 19. september Målet var å utrede lovverk, tiltak og ordninger for de samiske språkene. Den 10. oktober 2016 leverte utvalget sin rapport NOU 2016:18 Hjertespråket-forslag til lovverk, tiltak og ordninger for samiske språk, til statsråd Jan Tore Sanner. Kommunal- og moderniseringsdepartementet sendte utredningen på høring med høringsfrist 15.mars Tana kommune har sendt oppfordring til lag og foreninger i Tana kommune om å komme med innspill til rapporten, innen kommunen behandler rapporten politisk. Innen fristen var det ikke kommet inn noen uttalelser til rapporten. Dette kan skyldes at høringsfristen kommunen opererte med var svært kort. Det kom i midlertid et svar etter høringsfristen, og den er tatt med som vedlegg (oversatt versjon til norsk ettersendes). Vurdering 8

9 Deatnogátte Sámiid Searvi Deanu gielda 9845 DEATNU NAČ 2016:18 čielggadeapmi - mearkkašumit Deatnogátte Sámiid Searvi (DGSS) lea duđavaš go Deanu gielda evttohuvvo leat giellaseailluhangieldan. Searvvi mearkkašumit leat dát: Sámeláhka 3-8 Lea buorre go lágas nannejuvvo ahte juohkehaččas lea vuoigatvuohta bálvaluvvot sámegillii dearvvasvuođa- ja fuolahusbálvalusas giellaseailluhangielddain Lea buorre go lágas nannejuvvo ahte giellaseailluhangielddain galgá sámegiella leat ovttadássásažžan dárogielain. 3-12, 3-14 Dát leat buorit mearrádusat leat evttohuvvon láhkii, ja erenoamážit buorre go bearráigeahčču 3-14 nannejuvvo sakka ovddeš bearráigeahču ektui, mii ii leat oba doaibman ge. DGSS oaivvilda ahte bearráigeahčču berre čađahuvvot jahkásaččat ieš guđetge suorggis; skuvllain, mánáidgárddiin, dearvvasvuođa- ja fuolahussuorggis, gielddaid hálddáhusain, jnv DGSS doarju ahte álbmotregistáris galget almmolaš eiseválddit sáhttit dárbbašlaš dieđuid vieččat čađahan dihtii mearrádusaid sámelága kap. 3 mielde. Lea buorre go Sámediggi galgá leat dat guhte hálddaša dieđuid registeris maid eará ásáhusat go álmmolaš eiseválddit dárbbašit Lea maiddái buorre go láhkii nannejuvvo ahte gielddat ja fylkkagielddat galget hápmet dievaslaš plána mii cájeha mo sii áigot sámelága giellamearrádusaid ja gullevaš láhkaásahusaid ollášuhttit. DGSS oaivvilda ahte dán dievaslaš plánas galgá leat maiddái oassin bargoveagaplána mii čájeha gieldda bargoveaga ja dárbbu sámegielat bargiide ieš guđetge suorggis, ja mákkár doaibmabijot galget lasihit virggiin sámegielagiid ja makkár bohtosiid gielda sáhttá čájehit ollášuhttimis DGSS doarju ahte Sámediggi dat galgá mearridit láhkaásahusaid guovttegielatvuođaruđaid geavaheapmái. Sihke gieldda dievaslaš plána ja oasseplána (gč. mearkkašumi 3-17) mo buoridit bargiid sámegielgelbbolašvuođa, galget ea.ea. leat vuođđun Sámedikki guovttegielatruhtajuohkimii. 9

10 Muđui dieđusge galgá dievaslaš plána čajehit mo sámegiela dilli ja ovdáneapmi lea mánáidgárdiin, skuvllain, dearvvasvuođa- ja fuolahussuorggis, nuoraid ja mánáid astoáiggis, gieldda hálddahusas, jnv. DGSS doarju maiddái čielggadanlávdegotti go rávve Sámediggái ahte eanet guovttegielavuođaruđain galget geavahuvvot giellaealáskahttimii mánáidgárdiin ja skuvllain, gč. s. 41 čielggadeamis. DGSS oaivvilda ahte diet ii galgga leat dušše rávva, muhto gáibádus daid láhkaásahusaide maid Sámediggi galgá hápmet ja mearredit. Deanu gielda berre gohcidit dán ja maiddái dan ahte stáhta juolludusat lasihuvvojit mealgat sihke guovttegielatdoaibmabijuide ja barguidde mat gáibiduvvojit čuovvolit ođđa láhkarievdadusaid. Mánáidgárdeláhka, oahpahusláhka DGSS doarju evttohuvvon rievdadusaid dáid lágáin ja lea duđavaš go mearreduvvo lágain ahte gielddat galget juohkit dieđuid váhnemiidda makkár vuoigatvuođat mánáin leat sámegielat fáláldagaide mánáidgárdiin ja skuvlaoahpahusas. Doarjut maiddái ahte fylkkagielddat galget juohkit dieđuid ohppiide makkár vuoigatvuođat sis leat sámegieloahpahusii. DGSS oaivvilda ahte dát diehtojuohkin galgá addot jahkásaččat váhnemiidda ja ohpiide. Ođđa láhka sámegielaid áittárdeaddji birra DGSS doarju ahte evttohuvvon sámegiela áittárdeaddjiláhka dohkkehuvvo. Odne ii leat vásohuvvon orgána gosa olbmot sáhttet cavgilit ja váidalit go sámegiela vuoigatvuođat lágain dahje láhkaásahusain eai čuvvojuvvo. Lea duođai dárbbašlaš áittardeaddjái jos sámegielaid geavaheapmi galgá beassat ovdánit numo lágain gáibiduvvo. Eará láhkarievdadusat DGSS muđui doarjo daid eará láhkarievdadusaid maid lávdegoddi lea evttohan. Buot dát ja bajábeal namuhuvvon láhkárievdadusat ja gullevaw láhkaásahusain galggašeddje oktiibuot nannet ja ovdánahttit sámegiela sihke min gielddas ja eará guovlluin. Dearv. Máret Guhttor jođiheaddji 10

11 Deanu gielda - Tana kommune Arkiv: L32 Arkivsaksnr: 2016/ Saksbehandler: Lars Smeland Saksfremlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalg for omsorg, oppvekst og kultur 18/ Bygde- og grendenavnene som adressetilleggsnavn: Føring i matrikkelen Rådmannens forslag til vedtak Alle hjemmelshavere som har fått tildelt veiadresse til bygg på sin eiendom, må gi tilbakemelding om hvilken språkform de vil at kommunen skal tildele adressetilleggsnavnet på, innen Disse navnene føres i matrikkelen. De hjemmelshaverne som ikke gir tilbakemelding innen , får tildelt adressetilleggsnavnet som Hovedutvalget for omsorg, oppvekst og kultur vedtok skulle føres i matrikkelen i møtet Navnene som kan velges, på enten ett, to eller tre språk, men kun inntil 25 posisjoner, er: Samisk navn Kvensk navn Norsk navn Leavvajohka - Levajok Roavvegieddi - - Čuđegurra - Russeskaret Luosnjárga - Laksnes Gaskanjarga - - Bievrrá - - Suveguolbba - - Sirbmá Sirma Geavgŋoaivi - - Lákšjohka - - Bildán - - Vuollegeavŋŋis - Storfossen Fanasgieddi - Båteng Gieddejohka - - Hillágurra - - Buolbmát Pulmanki Polmak Horbmá - Horma Gárdak

12 Samisk navn Kvensk navn Norsk navn Lálloš - - Leaibenjárga - Oldernes Árbanakjohka - - Miennajohka Holmesund Lišmmajohka Lismajoki - Hedeguohppi Hietakuoppa - Deanušaldi - Tanabru Sieiddá - Vestre Seida Sieiddá Seita Seida Máskejohka Maskijoki Masjok Fávlemohkki Väylänmukka Holmfjell Golggotjohka Kulpukanjoki Gulbojok Bokcá Poksa Boftsa Ruostafielbmá Ruostefjelma Rustefjelbma Bonjákas Punakas Bonakas Guhkesnjárga Pitkäniemi Langnes Gávesluokta - - Ráttovuotna Rautuvuona Smalfjord Ávskár - Auskarnes Gohppi - Torhop Čuollovuotna - Tarmfjord Deanodat - Vestertana Leaibbos - - Šuoššjohka - - Álletnjárga Allikkaniemi Alleknjarg Geaidnogeahči - Veienden Skiippagurra - - Suohpanjárga Suoppuniemi Søndre Luftjok Luovttejohka Louttijoki Luftjok Sorbmávži Surmaatti Fingervann Ivvárašjohka Iivarinjoki Ivarjok - - Sandlia - Pietarinnuora Petterlund Hárrejohka Harrijoki Harrelv - - Austre Bonakas Skuvgi - Birkestrand Juovlavuotna Jouluvuono Austertana - - Leirpollskogen Geresgohppi - - Lávvonjárga Laavuniemi Lavonjarg Skáidi - - Gakca - - Reakčavuotna - Lille Leirpollen Goškesvággi - Lille-Molvik Stáhpogieddi - - Máldovuotna - - Lássásuolu - - Saksopplysninge r Hovedutvalget for omsorg, oppvekst og kultur (HOOK) skal i denne saken ta stilling til hvilke adresstilleggsnav n som skal føres i 12

13 matrikkelen og bli del av den offisielle adressen. Dette innebærer å avgjøre om vedtaket skal omgjøres, eller bli stående. Om adressetilleggsnavn Adressetilleggsnavn er et tillegg til veiadressen, og består kun av et navn, mens veiadressen består av både adressenavn og adressenummer. Et offisielt vedtatt adressetilleggsnavn blir del av den offisielle post- og bostedsadressen. I Tana har det vært sterkt ønske om å beholde bygde- og grendenavnene som del av adressen, fordi de har vært brukt i lang tid, og det er knyttet sterk identitet til disse navnene. Adressetilleggsnavnene kommer før veiadressen i post- og bostedsadresser, som i følgende eksempler: Ole Per Hansen Buolbmát/Pulmanki/Polmak Polmakveien TANA Hans Ole Persen Juovlavuotna/Austertana Austertanaveien TANA Tidligere saksbehandling Skrivemåten av bygde- og grendenavnene i Tana kommune ble endelig vedtatt av HOOK den I det samme møtet besluttet HOOK at de fleste av disse navnene skulle tas i bruk som adressetilleggsnavn. Samtidig bestemte utvalget hvilke navn som skulle føres i matrikkelen og dermed bli del av den offisielle adressen. Bakgrunnen for at HOOK måtte velge hvilke navn som skulle føres i matrikkelen, og dermed bli del av den offisielle adressen, var de tekniske begrensingene i dataprogrammet som benyttes til føringer i matrikkelen, samt tolkningen av begrepet «et felles adressetilleggsnavn» i matrikkelforskriften 54 3.ledd. Klager på vedtaket av Etter at vedtaket om hvilke navn som skulle føres i matrikkelen og bli del av den offisielle adressen, ble kjent, har det kommet klager fra 21 privatpersoner, 3 bygdelag, og Tana kvenforening. De fleste reagerer på at det kun er det samiske navnet som er valgt for føring i matrikkelen i deres bygd. Alle privatpersonene er knyttet til bygdene Máskejohka/Masjok og Fávlemohkki/Holmfjell, og ordlyden i brevet er det samme: «Jeg krever for mitt gårds- og bruksnummer xx/xx at mitt adressetilleggsnavn skal være Holmfjell (eller Masjok) og ikke Fávlemohkki (eller Máskejohka) som vedtatt i HOOK». Det er klageadgang på tildeling av adressetilleggsnavn, jf. matrikkelforskriften 22 punkt b. Birkestrand bygdelag behandlet saken på et medlemsmøte den , og fattet et enstemmig vedtak om at adressetilleggsnavnet bør være Birkestrand. Bygdelaget i Holmfjell og Gulbojok skriver følgende: «Vi krever at bygdenavnet Holmfjell skal likestilles som adresstilleggsnavn med Fávlemohkki. Bygdenavnet Holmfjell har vært fra slutten av 1940 årene. Dette er rett og slette ett overtramp mot befolkninga i bygda.» Masjok bygdelag har en annen tilnærming til saken. I uttalelsen skriver laget følgende: «Styret i Masjok bygdelag ber om at det opprettes navnesak. I Masjok skal følgende navn benyttes i forbindelse med skilting, kart og i matrikkelen: Masjok Maskijoki Maskejohka 13

14 Masjokdalen Maskijoenlaakso Maskejohleahki» Tana kvenforening skriver at «I henhold til 9 (i lov om stadnamn) forlanger vi at alle de steder som har fått godkjent kvensk stedsnavn, skal ha dette med som adressetilleggsnavn i matrikkelen.» Administrasjonen har fått muntlige tilbakemeldinger fra innbyggere i Buolbmát/Polmak om at de ikke er komfortable med adressetilleggsnavnet Buolbmát/Pulmanki/Polmak som er valgt for føring i matrikkelen. Alternativer I HOOK-møtet ga rådmannen en orientering om mulighetene kommunen har når det gjelder bruken av bygde- og grendenavnene som adressetilleggsnavn, for å få signaler fra HOOK om den videre saksbehandlingen i saken. Det var enighet om at saken skulle fremmes til behandling i det neste møtet i utvalget. Saksbehandler har hatt en omfattende dialog med Kartverket om saken. Fagpersonene som arbeider med adressering, anbefaler at det åpnes for bruk av flerspråklige adressenavn. Foreløpig er regelverket noe uklart, og det foreligger ikke veiledningsmateriell om bruk av adressetilleggsnavn i flerspråklige områder. En mulighet som ikke har vært vurdert tidligere, er at hjemmelshaverne selv gir beskjed til kommunen om adressetilleggsnavnet de ønsker skal bli del av den offisielle adressen. Rådmannen legger til grunn at HOOK vil at bygde- og grendenavnene skal bli en del av den offisielle adressen og ser følgende muligheter: 1) HOOK blir stående ved vedtaket av I dette vedtaket er det en overvekt av samiske navn som velges som adressetilleggsnavn. Det er kommet klage på noen av disse navnene. 2) HOOK endrer på deler av vedtaket av og velger flere av de norskspråklige navnene i nedre del av Tana, f.eks. slik: Deanušaldi/Tanabru Sieiddá/Seida Sieiddá/Vestre Seida Masjok Holmfjell Gulbojok Bokcá/Boftsa Ruostafielbmá/Rustefjelbma Bonakas Guhkesnjárga/Langnes Gávesluokta Ráttovuotna/Smalfjord Ávskár/Auskarnes Gohppi/Torhop Čuollovuotna/Tarmfjord Denodat/Vestertana Leaibbos Šuoššjohka Søndre Luftjok Luftjok/Louttijoki Fingervann Ivarjok Sandlia Petterlund Harrelv Austre Bonakas Birkestrand Austertana Leirpollskogen Geresgohppi Lávvonjárga Skáidi Gakca Lille Leirpollen Lille-Molvik Stáhpogieddi Lássásuolu 3) Hver enkelt hjemmelshaver som har fått tildelt veiadresse til bygg på sin eiendom, bes gi tilbakemelding om hvilken språkform hun/han vil at kommunen skal tildele 14

15 adressetilleggsnavnet på. Da vil hjemmelshaverne få det adressenavnet de vil, som del av den offisielle adressen. Vurdering Bygde- og grendenavn har vært brukt som del av postadresser i Tana i lang tid, og det er sterkt ønske om å beholde dem som del av post- og bostedsadressene. I flere tilfeller har både det samiske og norske navnet vært benyttet av beboere i samme bygd. Rådmannen har forstått HOOK slik at utvalget primært ønsket at hver enkelt hjemmelshaver selv skulle kunne velge språkform på det offisielle adressetilleggsnavnet. Mange innbyggere har reagert sterkt på at kun ett navn er valgt (Fávlemohkki og Máskejohka), eller at alle formene er valgt (Buolbmát/ Pulmanki/Polmak). Dette oppleves som fremmedgjørende og ikke identitetsskapende. Det er et politisk spørsmål hvilken eller hvilke språkformer som skal velges som offisielt adressetilleggsnavn. Det er sterke ønsker om å synliggjøre både de samiske og de kvenske røttene gjennom bruk som adressetilleggsnavn. Rådmannen mener imidlertid det er uheldig om valg av adressetilleggsnavn oppleves som pådyttet «ovenfra». Ut fra kjennskapet til kommunen anbefaler rådmannen at HOOK endrer deler av vedtaket fattet den Både alternativ 2 eller alternativ 3 kan velges. Primært mener rådmannen at alternativ 3 bør velges. Selv om det krever store saksbehandlingsressurser å gjennomføre dette, sparer kommunen ressurser til klagebehandling. Samtidig oppnår kommunen det som var hensikten med å ta bygde- og grendenavnene i bruk som adressetilleggsnavn: Fornøyde innbyggere med en sterk stedsidentitet. Ulempen med dette alternativet kan være at de samiske og kvenske språkformene ikke blir benyttet som adressetilleggsnavn. Administrasjonen arbeider imidlertid for at det skal komme opp flere stedsnavnskilt langs hovedveinettet. Disse skiltene vil ha alle de vedtatte språkformene. Det kan tenkes at mange hjemmelshavere ikke gir tilbakemelding om valg av språkform på adressetilleggsnavnet. Rent praktisk anbefaler rådmannen derfor at tildelingen av adressetilleggsnavn gjøres på følgende måte, dersom alternativ 3 velges: Vedtaket kunngjøres på hjemmesidene til kommunen og i media, og hjemmelshavere blir bedt om å gi tilbakemelding om valg av språkform på adressetilleggsnavnet innen f.eks Når kommunen har mottatt tilbakemelding fra hjemmelshaver, vil adressetilleggsnavnet føres i matrikkelen og bli del av den offisielle adressen. De hjemmelshaverne som ikke gir tilbakemelding innen , får tildelt adressetilleggsnavnet som Hovedutvalget for omsorg, oppvekst og kultur vedtok skulle føres i matrikkelen i møtet På bakgrunn av disse vurderingene anbefaler rådmannen innstillingen. 15

16 Deanu gielda - Tana kommune Arkiv: 033 Arkivsaksnr: 2014/74-0 Saksbehandler: Pia Kathrine Espnes Ohren Saksfremlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Deanu nuoraidráđđi-tana ungdomsråd 4/ Hovedutvalg for omsorg, oppvekst og kultur 19/ Kommunestyret Revidering av retningslinjer for Tana Ungdomsråd Saksprotokoll saksnr. 4/2017 i Deanu nuoraidráđđi-tana ungdomsråd Behandling Leder Markus Olsen (URTANA) fremmet rådmannens forslag som vedtak i saken: Reviderte retningslinjer for Tana Ungdomsråd 1. Valg og sammensetning Ungdomsråd oppnevnes av kommunestyret som et fast utvalg i henhold til 10 i kommuneloven. Ungdomsrådet består av 10 medlemmer med personlig varamedlem i alderen fra og med 8.klasse til og med 19 år. Kommunestyrets representanter er unntatt fra denne aldersbegrensningen. Ved sammensetning av rådet skal følgende ivaretas: - Tana bru skole velger en representant med varamedlem i hver av klassene 8. klasse, 9. klasse, 10. klasse. Representantene fra Tana bru skole skal representere alle grunnskolekretsene i kommunen (Austertana, Boftsa, Seida, Sirma). Deanu Sámeskuvla velger en representant med varamedlem i hver av klassene 8. klasse, 9. klasse, 10. klasse. Tana Montessori skole velger en ungdomsskolerepresentant med varamedlem. LOSA, Tana videregående skole og Grotta fritidsklubb velger en representant hver med varamedlem. - Begge kjønn skal være representert - Rådet bør også ha medlemmer som ikke er skoleelever 16

17 Valget foregår slik: a) Forslag fra skolene Elever ved hver enkelt skole foretar valg av egne representanter. Ved elektronisk valg (e-valg): Elevene ved hver enkelt skole og Grotta fritidsklubb kommer med forslag til kandidater. Kandidatlistene blir satt ut på kommunens hjemmeside for «e-valg» for ungdommen. b) Valgprosess Medlemmene i ungdomsrådet velges for 1 år. Ved e-valg Kandidatlistene knyttes til den enkelte enhet (skole og Grotta fritidsklubb). Ungdommene har mulighet til å stemme frem sin kandidat. Stemmeopptelling foretas administrativt. De med flest stemmer blir fast medlem av ungdomsrådet. Varamedlemmene blir valgt gjennom forholdstallsfordeling mellom skolene og ungdomsklubben. Medlemmene i ungdomsrådet velges for 1 år. c) Oppnevning av valgstyre ved e-valg Skolene og ungdomsklubben sender forslag til valgstyret. Valgstyret skal bestå av ungdomsrepresentanter, voksenkontakt og sekretariat fra administrasjon. Følger statlige normer. d) Kommunestyret oppnevner Kommunestyrets oppnevner to representanter (voksenkontakt) med varamedlem for hele kommunestyreperioden (4 år). 2. Ansvar, rettigheter og oppgaver Ungdomsråd skal tale ungdommens sak overfor kommunale myndigheter og skaffe ungdom innsyn og dermed muligheter for medinnflytelse Roller: Ungdomsrådet velger selv: - leder - nestleder - utpeker representanter til møtedeltakelse i kommunestyret og utvalgene Rettigheter: Ungdomsrådet har møte- og talerett i - kommunestyret med 2 representanter - hovedutvalg for omsorg, oppvekst og kultur, og hovedutvalg for utmark og næring med 1 representant Voksenkontakt (kommunestyrets representanter) har møte- og talerett i ungdomsrådet. 17

18 Møteinnkalling og sakspapirer sendes ungdomsrådet på samme måte som til folkevalgte representanter. Oppgaver: Ungdomsrådet skal: - være kontaktorgan for ungdom - gjøre kjent arrangementer og aktiviteter for barn og ungdom - lage retningslinjer for sin virksomhet med møte- og driftsplan - lage årsmelding for sin virksomhet - lage budsjettforslag for sin virksomhet - lage retningslinjer for bruk av eget budsjett - sette søkelyset på aktuelle temaer og saker 3. Ungdomsrådets møter a) Ungdomsrådet skal ha møter når lederen finner det påkrevet, eller når minst to av medlemmene ønsker det. b) Ungdomsrådet innkalles skriftlig med minst 8 dagers varsel. c) Ungdomsrådet er beslutningsdyktig når minst halvparten av medlemmene er tilstede. Avgjørelse treffes av alminnelig flertall. Ved stemmelikhet er lederens stemme avgjørende. d) Det skal føres møtebok, og utskrift fra møteboka skal sendes medlemmene i rådet. Saksfremlegg og vedtaket i ungdomsrådet skal sendes alle medlemmene i ungdomsrådet og legges ut på kommunens hjemmeside. e) Rådmann skal være representert i ungdomsrådets møter, på lik linje med andre politiske utvalg for å sikre gjennomføring og kvalitet i saksbehandling. 4. Opplæring og økonomi Rådmann har ansvar for å bistå ungdomsrådet med tilrettelegging, sekretariatsfunksjon og opplæringstiltak etter behov og ønsker fra ungdomsrådet. Voksenkontakt har ansvar for råd- og veiledning om saksgangen, utfyllende informasjon om enkelt saker, om møteledelse, om kommuneadministrasjon og politiske organisering i Tana. Ungdomsrådet skal få opplæring i forhold til møtekultur, tale- og debatteknikk, lobby, PR og pressearbeid, gruppeprosess, kommunestruktur og saksbehandling og kreative prosesser. Ungdomsrådet skal ha en egen budsjettpost til disposisjon til ungdomstiltak og egen aktivitet. Thomas Olsen (Tanabru skole) fremmet følgende tilleggsforslag: Ordet møtebok byttes ut med ordet protokoll (jf. pkt 3d). Votering Leders forslag ble enstemmig vedtatt. Thomas Olsens forslag ble enstemmig vedtatt. 18

19 Vedtak Reviderte retningslinjer for Tana Ungdomsråd 1. Valg og sammensetning Ungdomsråd oppnevnes av kommunestyret som et fast utvalg i henhold til 10 i kommuneloven. Ungdomsrådet består av 10 medlemmer med personlig varamedlem i alderen fra og med 8.klasse til og med 19 år. Kommunestyrets representanter er unntatt fra denne aldersbegrensningen. Ved sammensetning av rådet skal følgende ivaretas: - Tana bru skole velger en representant med varamedlem i hver av klassene 8. klasse, 9. klasse, 10. klasse. Representantene fra Tana bru skole skal representere alle grunnskolekretsene i kommunen (Austertana, Boftsa, Seida, Sirma). Deanu Sámeskuvla velger en representant med varamedlem i hver av klassene 8. klasse, 9. klasse, 10. klasse. Tana Montessori skole velger en ungdomsskolerepresentant med varamedlem. LOSA, Tana videregående skole og Grotta fritidsklubb velger en representant hver med varamedlem. - Begge kjønn skal være representert - Rådet bør også ha medlemmer som ikke er skoleelever Valget foregår slik: e) Forslag fra skolene Elever ved hver enkelt skole foretar valg av egne representanter. Ved elektronisk valg (e-valg): Elevene ved hver enkelt skole og Grotta fritidsklubb kommer med forslag til kandidater. Kandidatlistene blir satt ut på kommunens hjemmeside for «e-valg» for ungdommen. f) Valgprosess Medlemmene i ungdomsrådet velges for 1 år. Ved e-valg Kandidatlistene knyttes til den enkelte enhet (skole og Grotta fritidsklubb). Ungdommene har mulighet til å stemme frem sin kandidat. Stemmeopptelling foretas administrativt. De med flest stemmer blir fast medlem av ungdomsrådet. Varamedlemmene blir valgt gjennom forholdstallsfordeling mellom skolene og ungdomsklubben. Medlemmene i ungdomsrådet velges for 1 år. g) Oppnevning av valgstyre ved e-valg Skolene og ungdomsklubben sender forslag til valgstyret. Valgstyret skal bestå av ungdomsrepresentanter, voksenkontakt og sekretariat fra administrasjon. Følger statlige normer. h) Kommunestyret oppnevner 19

20 Kommunestyrets oppnevner to representanter (voksenkontakt) med varamedlem for hele kommunestyreperioden (4 år). 2. Ansvar, rettigheter og oppgaver Ungdomsråd skal tale ungdommens sak overfor kommunale myndigheter og skaffe ungdom innsyn og dermed muligheter for medinnflytelse Roller: Ungdomsrådet velger selv: - leder - nestleder - utpeker representanter til møtedeltakelse i kommunestyret og utvalgene Rettigheter: Ungdomsrådet har møte- og talerett i - kommunestyret med 2 representanter - hovedutvalg for omsorg, oppvekst og kultur, og hovedutvalg for utmark og næring med 1 representant Voksenkontakt (kommunestyrets representanter) har møte- og talerett i ungdomsrådet. Møteinnkalling og sakspapirer sendes ungdomsrådet på samme måte som til folkevalgte representanter. Oppgaver: Ungdomsrådet skal: - være kontaktorgan for ungdom - gjøre kjent arrangementer og aktiviteter for barn og ungdom - lage retningslinjer for sin virksomhet med møte- og driftsplan - lage årsmelding for sin virksomhet - lage budsjettforslag for sin virksomhet - lage retningslinjer for bruk av eget budsjett - sette søkelyset på aktuelle temaer og saker 3. Ungdomsrådets møter a) Ungdomsrådet skal ha møter når lederen finner det påkrevet, eller når minst to av medlemmene ønsker det. b) Ungdomsrådet innkalles skriftlig med minst 8 dagers varsel. c) Ungdomsrådet er beslutningsdyktig når minst halvparten av medlemmene er tilstede. Avgjørelse treffes av alminnelig flertall. Ved stemmelikhet er lederens stemme avgjørende. d) Det skal føres møteprotokoll, og utskrift fra møteprotokollen skal sendes medlemmene i rådet. Saksfremlegg og vedtaket i ungdomsrådet skal sendes alle medlemmene i ungdomsrådet og legges ut på kommunens hjemmeside. e) Rådmann skal være representert i ungdomsrådets møter, på lik linje med andre politiske utvalg for å sikre gjennomføring og kvalitet i saksbehandling. 4. Opplæring og økonomi 20

21 Rådmann har ansvar for å bistå ungdomsrådet med tilrettelegging, sekretariatsfunksjon og opplæringstiltak etter behov og ønsker fra ungdomsrådet. Voksenkontakt har ansvar for råd- og veiledning om saksgangen, utfyllende informasjon om enkelt saker, om møteledelse, om kommuneadministrasjon og politiske organisering i Tana. Ungdomsrådet skal få opplæring i forhold til møtekultur, tale- og debatteknikk, lobby, PR og pressearbeid, gruppeprosess, kommunestruktur og saksbehandling og kreative prosesser. Ungdomsrådet skal ha en egen budsjettpost til disposisjon til ungdomstiltak og egen aktivitet. Rådmannens forslag til vedtak Reviderte retningslinjer for Tana Ungdomsråd 4. Valg og sammensetning Ungdomsråd oppnevnes av kommunestyret som et fast utvalg i henhold til 10 i kommuneloven. Ungdomsrådet består av 10 medlemmer med personlig varamedlem i alderen fra og med 8.klasse til og med 19 år. Kommunestyrets representanter er unntatt fra denne aldersbegrensningen. Ved sammensetning av rådet skal følgende ivaretas: - Tana bru skole velger en representant med varamedlem i hver av klassene 8. klasse, 9. klasse, 10. klasse. Representantene fra Tana bru skole skal representere alle grunnskolekretsene i kommunen (Austertana, Boftsa, Seida, Sirma). Deanu Sámeskuvla velger en representant med varamedlem i hver av klassene 8. klasse, 9. klasse, 10. klasse. Tana Montessori skole velger en ungdomsskolerepresentant med varamedlem. LOSA, Tana videregående skole og Grotta fritidsklubb velger en representant hver med varamedlem. - Begge kjønn skal være representert - Rådet bør også ha medlemmer som ikke er skoleelever Valget foregår slik: i) Forslag fra skolene Elever ved hver enkelt skole foretar valg av egne representanter. 21

22 Ved elektronisk valg (e-valg): Elevene ved hver enkelt skole og Grotta fritidsklubb kommer med forslag til kandidater. Kandidatlistene blir satt ut på kommunens hjemmeside for «e-valg» for ungdommen. j) Valgprosess Medlemmene i ungdomsrådet velges for 1 år. Ved e-valg Kandidatlistene knyttes til den enkelte enhet (skole og Grotta fritidsklubb). Ungdommene har mulighet til å stemme frem sin kandidat. Stemmeopptelling foretas administrativt. De med flest stemmer blir fast medlem av ungdomsrådet. Varamedlemmene blir valgt gjennom forholdstallsfordeling mellom skolene og ungdomsklubben. Medlemmene i ungdomsrådet velges for 1 år. k) Oppnevning av valgstyre ved e-valg Skolene og ungdomsklubben sender forslag til valgstyret. Valgstyret skal bestå av ungdomsrepresentanter, voksenkontakt og sekretariat fra administrasjon. Følger statlige normer. l) Kommunestyret oppnevner Kommunestyrets oppnevner to representanter (voksenkontakt) med varamedlem for hele kommunestyreperioden (4 år). 5. Ansvar, rettigheter og oppgaver Ungdomsråd skal tale ungdommens sak overfor kommunale myndigheter og skaffe ungdom innsyn og dermed muligheter for medinnflytelse Roller: Ungdomsrådet velger selv: - leder - nestleder - utpeker representanter til møtedeltakelse i kommunestyret og utvalgene Rettigheter: Ungdomsrådet har møte- og talerett i - kommunestyret med 2 representanter - hovedutvalg for omsorg, oppvekst og kultur, og hovedutvalg for utmark og næring med 1 representant Voksenkontakt (kommunestyrets representanter) har møte- og talerett i ungdomsrådet. Møteinnkalling og sakspapirer sendes ungdomsrådet på samme måte som til folkevalgte representanter. Oppgaver: Ungdomsrådet skal: - være kontaktorgan for ungdom - gjøre kjent arrangementer og aktiviteter for barn og ungdom - lage retningslinjer for sin virksomhet med møte- og driftsplan - lage årsmelding for sin virksomhet - lage budsjettforslag for sin virksomhet 22

23 - lage retningslinjer for bruk av eget budsjett - sette søkelyset på aktuelle temaer og saker 6. Ungdomsrådets møter f) Ungdomsrådet skal ha møter når lederen finner det påkrevet, eller når minst to av medlemmene ønsker det. g) Ungdomsrådet innkalles skriftlig med minst 8 dagers varsel. h) Ungdomsrådet er beslutningsdyktig når minst halvparten av medlemmene er tilstede. Avgjørelse treffes av alminnelig flertall. Ved stemmelikhet er lederens stemme avgjørende. i) Det skal føres møtebok, og utskrift fra møteboka skal sendes medlemmene i rådet. Saksfremlegg og vedtaket i ungdomsrådet skal sendes alle medlemmene i ungdomsrådet og legges ut på kommunens hjemmeside. j) Rådmann skal være representert i ungdomsrådets møter, på lik linje med andre politiske utvalg for å sikre gjennomføring og kvalitet i saksbehandling. 5. Opplæring og økonomi Rådmann har ansvar for å bistå ungdomsrådet med tilrettelegging, sekretariatsfunksjon og opplæringstiltak etter behov og ønsker fra ungdomsrådet. Voksenkontakt har ansvar for råd- og veiledning om saksgangen, utfyllende informasjon om enkelt saker, om møteledelse, om kommuneadministrasjon og politiske organisering i Tana. Ungdomsrådet skal få opplæring i forhold til møtekultur, tale- og debatteknikk, lobby, PR og pressearbeid, gruppeprosess, kommunestruktur og saksbehandling og kreative prosesser. Ungdomsrådet skal ha en egen budsjettpost til disposisjon til ungdomstiltak og egen aktivitet. Saksopplysninger Kommunestyret vedtok i sak 57/92, den å opprette «Tana barne- og ungdomsråd (TABUR)». Tiltaket var et ledd i prosjektet «Alternativ organisering av barnevern». Vedtaket ble fulgt opp i samarbeid mellom PP tjenesten og skolekontoret. Rådet var aktivt i 1993 og I 1998 ble kommunen med som forsøkskommune i Barne- og familiedepartementets «Utviklingsprogram for styrking av oppvekstmiljøet». Målet med programmet var å bedre barn og ungdom sine muligheter til deltakelse, medvirkning og mestring. Som ett av tiltakene ble det besluttet å reorganisere og gjenoppstarte Tana barne- og ungdomsråd (TABUR) som da altså hadde vært inaktiv et par år. Rådet ble etablert som del av ungdomssatsingen i Utviklingsprogrammet for Indre Finnmark. Gjennom dette programmet ble det bevilget penger til Samordningsutvalget for Indre Finnmark som egen utdanningsregion (SUFUR). Hver av Indre Finnmarkskommunene som deltok i programmet fikk prosjektmidler for en stilling fra SUFUR. Prosjektstillingen var tillagt Miljø- og næringsavdelingen. Stillingen var i hovedsak ansvarlig for utvikling av opplæringstiltak i samarbeid med næringslivet for å styrke næringsutviklingen i kommunen. 23

24 Kommunestyret gjorde et vedtak i sak 4/2010 av med følgende beslutning: «Det er viktig å få etablert et ungdomsråd i kommunen. Det settes i gang arbeid med mål om å få opprettet et fungerende ungdomsråd i vår kommune. Det settes av kr ,- til disposisjon for ungdomsrådet.» Reetableringen av ungdomsråd nå bygger på statlige føringer gitt blant annet i St.meld. nr 33 ( ) Eit sterkt lokaldemokrati. Det trekkes frem viktigheten av å legge til rette for at barn og unge skal få delta i reelle demokratiske prosesser som aktive medborgere. Barn og ungdom sine erfaringer, ideer, kreativitet og skapertrang, evne til kritisk tenking, verdivalg og engasjement må stimuleres og brukes. Synspunkt fra barn og ungdom kan gjøre at politikere tar avgjørelser på et bredere grunnlag enn de ellers ville ha gjort. Deltakelse i lokale plan- og avgjørelsesprosesser, som i ungdomsråd og liknende organ har ført til større politisk engasjement og interesse for lokaldemokratiet mellom ungdom. Det kommunale velferdstilbud overfor barn og ungdom kan bli bedre tilpasset deres behov, og ha høyere kvalitet dersom de får mulighet til å påvirke innholdet og omfanget av tilbudet. Opplevelse av å få reell påvirkning er også viktig for opplæring i demokratiske holdninger og handlemåter. Det gjør også noe med selvbildet til barn og unge når de opplever at deres synspunkter er verdifulle. Disse verdiene og holdninger vil bli ivaretatt av et godt fungerende ungdomsråd. I 2016 ble alle ungdomsskolene, foruten Deanu Sámeskuvla og Tana Montessori skole, i Tana kommune sammenslått ved Tana bru skole. Dette har generert et behov for at organiseringen og sammensetningen av ungdomsrådet tas opp til vurdering. Dette har ungdomsrådet selv tatt initiativ til. Vurdering Administrasjonen mener alle skolekretsene bør representeres i et ungdomsråd slik de reviderte retningslinjene for ungdomsrådet foreslår. Prosessene rundt ungdomsrådet og innholdet skal være tilnærmet lik de politiske organene i kommunen. Sekretariatsansvaret bør derfor ligge hos rådmann, og rådmann bør være representert ved ungdomsrådets møter for å sikre gjennomføring og kvalitet i saksbehandlingen. Her er opprinnelig vedtak sammenlignet med revidert forslag til vedtak: Opprinnelig vedtak 1. Valg og sammensetning Ungdomsråd oppnevnes av kommunestyret som et fast utvalg i henhold til 10 i kommuneloven. Ungdomsrådet består av 9 medlemmer med 3 varamedlemmer i alderen fra og med 8.klasse til og med 19 år. Kommunestyrets representant er unntatt fra denne aldersbegrensinga. Ved sammensetning av rådet skal følgende ivaretas: - Representantene skal komme fra skolene alle grunnskolene i kommunen: Austertana, Boftsa, Deanu Sámeskuvla, Tana Montessori, Seida, Sirma i tillegg: LOSA, Tana videregående og Grotta Revidert forlag til vedtak 1. Valg og sammensetning Ungdomsråd oppnevnes av kommunestyret som et fast utvalg i henhold til 10 i kommuneloven. Ungdomsrådet består av 10 medlemmer med personlig varamedlem i alderen fra og med 8.klasse til og med 19 år. Kommunestyrets representanter er unntatt fra denne aldersbegrensningen. Ved sammensetning av rådet skal følgende ivaretas: - Tana bru skole velger en representant med varamedlem i hver av klassene 8. 24

25 fritidsklubb. - Begge kjønn skal være representert - Rådet bør også ha medlemmer som ikke er skoleelever klasse, 9. klasse, 10. klasse. Representantene fra Tana bru skole skal representere alle grunnskolekretsene i kommunen (Austertana, Boftsa, Seida, Sirma). Deanu Sámeskuvla velger en representant med varamedlem i hver av klassene 8. klasse, 9. klasse, 10. klasse. Tana Montessori skole velger en ungdomsskolerepresentant. LOSA, Tana videregående skole og Grotta fritidsklubb skal ha en representant hver. - Begge kjønn skal være representert - Rådet bør også ha medlemmer som ikke er skoleelever Valget foregår slik: a) Forslag fra skolene Elevene ved hver enkelt skole og Grotta fritidsklubb kommer med forslag til kandidater. Kandidatlistene blir satt ut på kommunens hjemmeside for «evalg» for ungdommen. b) Valgprosess Kandidatlistene knyttes til den enkelte enhet (skole og Grotta fritidsklubb). Ungdommene har mulighet til å stemme frem sin kandidat. Stemme opptelling foretas administrativt. De med flest stemmer blir fast medlem av ungdomsrådet. Varamedlemmene blir valgt gjennom forholdstallsfordeling mellom skolene og ungdomsklubben. Medlemmene i ungdomsråd velges for 2 år, halvparten skiftes ut hvert år. Første gang skjer dette ved loddtrekning, men leder og nestleder sitter hele perioden. I tillegg til de 9 medlemmene med varamedlemmer fra skolene og ungdomsklubben, velger kommunestyret 2 fast medlem m/ Valget foregår slik: a) Forslag fra skolene Elever ved hver enkelt skole foretar valg av egne representanter. Ved elektronisk valg (e-valg): Elevene ved hver enkelt skole og Grotta fritidsklubb kommer med forslag til kandidater. Kandidatlistene blir satt ut på kommunens hjemmeside for «e-valg» for ungdommen. b) Valgprosess Medlemmene i ungdomsrådet velges for 1 år. Ved e-valg Kandidatlistene knyttes til den enkelte enhet (skole og Grotta fritidsklubb). Ungdommene har mulighet til å stemme frem sin kandidat. Stemmeopptelling foretas administrativt. De med flest stemmer blir fast medlem av ungdomsrådet. Varamedlemmene blir valgt gjennom forholdstallsfordeling mellom skolene og ungdomsklubben. Medlemmene i ungdomsrådet velges for 1 år. 25

26 varamedlem til ungdomsråd. c) Oppnevning av valgstyre Skolene og ungdomsklubben sender forslag til valgstyret. Valgstyret skal bestå av ungdomsrepresentanter, voksenkontakt og sekretariat fra administrasjon. Følger statlige normer d) Kommunestyret oppnevner Kommunestyrets oppnevner to representanter (voksenkontakt) for hele kommunestyreperioden (4 år). c) Oppnevning av valgstyre ved e-valg Skolene og ungdomsklubben sender forslag til valgstyret. Valgstyret skal bestå av ungdomsrepresentanter, voksenkontakt og sekretariat fra administrasjon. Følger statlige normer d) Kommunestyret oppnevner Kommunestyrets oppnevner to representanter (voksenkontakt) med varamedlem for hele kommunestyreperioden (4 år). 2. Ansvar, rettigheter og oppgaver Ungdomsråd skal tale ungdommens sak overfor kommunale myndigheter og skaffe ungdom innsyn og dermed muligheter for medinnflytelse. Roller: Ungdomsrådet velger selv: - leder - nestleder - utpeker representanter til møtedeltakelse i kommunestyret og utvalgene Rettigheter: Ungdomsrådet har møte- og talerett i - kommunestyret med 2 representanter - oppvekst- og kulturutvalget, miljø-, landbruks- og utmarksutvalget, helse- og omsorgsutvalget med 1 representant Voksenkontakt (kommunestyrets 2. Ansvar, rettigheter og oppgaver Ungdomsråd skal tale ungdommens sak overfor kommunale myndigheter og skaffe ungdom innsyn og dermed muligheter for medinnflytelse. Roller: Ungdomsrådet velger selv: - leder - nestleder - utpeker representanter til møtedeltakelse i kommunestyret og utvalgene Rettigheter: Ungdomsrådet har møte- og talerett i - kommunestyret med 2 representanter - hovedutvalg for omsorg, oppvekst og kultur, og hovedutvalg for utmark og næring med 1 representant Voksenkontakt (kommunestyrets 26

27 representanter) har møte- og talerett i ungdomsrådet. Møteinnkalling og sakspapirer sendes ungdomsrådet på samme måte som til folkevalgte representanter. Oppgaver: Ungdomsrådet skal: - være kontaktorgan for ungdom - gjøre kjent arrangementer og aktiviteter for barn og ungdom - lage retningslinjer for sin virksomhet med møte- og driftsplan - lage årsmelding for sin virksomhet - lage budsjettforslag for sin virksomhet - lage retningslinjer for bruk av eget budsjett - sette søkelyset på aktuelle temaer og saker 3. Ungdomsrådets møter a) Ungdomsrådet skal ha møter når lederen finner det påkrevet, eller når minst to av medlemmene ønsker det. b) Ungdomsrådet innkalles skriftlig med minst 8 dagers varsel. c) Ungdomsrådet er beslutningsdyktig når minst halvparten av medlemmene er tilstede. Avgjørelse treffes av alminnelig flertall. Ved stemmelikhet er lederens stemme avgjørende. e) Det skal føres møtebok, og utskrift fra møteboka skal sendes medlemmene i rådet. Saksfremlegg og vedtaket i ungdomsrådet skal sendes alle medlemmene i ungdomsrådet og legges ut på kommunens hjemmeside. 4. Opplæring og økonomi Serviceavdeling har ansvar for å bistå ungdomsrådet med tilrettelegging, sekretariatsfunksjon og opplæringstiltak etter behov og ønsker fra ungdomsrådet. Voksenkontakt har ansvar for råd- og veiledning om saksgangen, utfyllende informasjon om enkelt saker, om møteledelse, om kommuneadministrasjon og politiske organisering i Tana. Ungdomsrådet skal få opplæring i forhold til møtekultur, tale- og debatteknikk, lobby, PR representanter) har møte- og talerett i ungdomsrådet. Møteinnkalling og sakspapirer sendes ungdomsrådet på samme måte som til folkevalgte representanter. Oppgaver: Ungdomsrådet skal: - være kontaktorgan for ungdom - gjøre kjent arrangementer og aktiviteter for barn og ungdom - lage retningslinjer for sin virksomhet med møte- og driftsplan - lage årsmelding for sin virksomhet - lage budsjettforslag for sin virksomhet - lage retningslinjer for bruk av eget budsjett - sette søkelyset på aktuelle temaer og saker 3. Ungdomsrådets møter a) Ungdomsrådet skal ha møter når lederen finner det påkrevet, eller når minst to av medlemmene ønsker det. b) Ungdomsrådet innkalles skriftlig med minst 8 dagers varsel. c) Ungdomsrådet er beslutningsdyktig når minst halvparten av medlemmene er tilstede. Avgjørelse treffes av alminnelig flertall. Ved stemmelikhet er lederens stemme avgjørende. d) Det skal føres møtebok, og utskrift fra møteboka skal sendes medlemmene i rådet. Saksfremlegg og vedtaket i ungdomsrådet skal sendes alle medlemmene i ungdomsrådet og legges ut på kommunens hjemmeside. e) Rådmann skal være representert i ungdomsrådets møter, på lik linje med andre politiske utvalg for å sikre gjennomføring og kvalitet i saksbehandling. 6. Opplæring og økonomi Rådmann har ansvar for å bistå ungdomsrådet med tilrettelegging, sekretariatsfunksjon og opplæringstiltak etter behov og ønsker fra ungdomsrådet. Voksenkontakt har ansvar for råd- og veiledning om saksgangen, utfyllende informasjon om enkelt saker, om møteledelse, om kommuneadministrasjon og politiske organisering i Tana. Ungdomsrådet skal få opplæring i forhold til møtekultur, tale- og debatteknikk, lobby, PR 27

28 og pressearbeid, gruppeprosess, kommunestruktur og saksbehandling og kreative prosesser. Ungdomsrådet skal ha en egen budsjettpost til disposisjon til ungdomstiltak og egen aktivitet. og pressearbeid, gruppeprosess, kommunestruktur og saksbehandling og kreative prosesser. Ungdomsrådet skal ha en egen budsjettpost til disposisjon til ungdomstiltak og egen aktivitet. 28

29 Deanu gielda - Tana kommune Arkiv: 033 Arkivsaksnr: 2016/357-0 Saksbehandler: Frode Gundersen Saksfremlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalg for omsorg, oppvekst og kultur 20/ Referatsaker/Orienteringer HOOK Rådmannens forslag til vedtak Saken tas til orientering. Saksopplysninger Administrasjonen vil i møte gi følgende orienteringer: Informasjon om skolens daglige drift knyttet til fraværs utfordringer Orientering om arbeid med Ungdata som en av mange informasjonskilder Orientering om prosessen til forankringen av PALS Tidlig innsats i grunnskoleopplæringen Det kan i møte også bli gitt andre orienteringer. Vurdering 29

30 Deanu gielda Tana kommune Notat Referanse 2016/ Dato Avvikslogg januar 2017 helse og PLO Vedlagt avvikslogg januar 2017 for helse og PLO. Med hilsen Anu Saari Kommunalsjef for helse og omsorg Vedlegg 1 avvikslogg helse-plo januar 2017 Dette dokumentet er godkjent elektronisk og har derfor ikke underskrift. 30

31 Deanu gielda - Tana kommune Utviklingsavdelingen Deanu Ja Várjjat Museasiida/ Tana og Varanger Museumssida Iŋggágoahti 9840 VARANGERBOTN Att. Johnny-Leo Jernsletten Delegert vedtak Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 2017/253 Frans Eriksen, tlf.: Svar på søknad om støtte i forbindelse med åpning av skoltesamisk museum Vedtak: I medhold av delegasjonsreglementets 11.1 avslås søknad om økonomisk støtte i forbindelse med åpning av skoltesamisk museum. Begrunnelse: Kommunen har ikke midler på budsjettet til omsøkte formål.. Klageadgang Vedtaket kan påklages til kommunen. Klagefristen er 3 uker regnet fra den dagen da brevet kom fram til påført adressat. Det er tilstrekkelig at klagen er postlagt innen fristens utløp. Klagen skal sendes skriftlig til den som har truffet vedtaket, angi vedtaket det klages over, den eller de endringer som ønskes, og de grunner du vil anføre for klagen. Dersom du klager så sent at det kan være uklart for oss om du har klaget i rett tid, bes du også oppgi når denne melding kommer frem. Saksopplysninger: Deanu ja Várjjat Museasiida/Tana og Varanger Museumssiida søker om støtte på kr ,- i forbindelse med åpning av Ä vv Saa mi mu zei Ä vv Skoltesamisk museum. Den offisielle åpningen av museet og basisutstillingen vil være fredag 16. juni Museet åpner da for inviterte gjester. 17. juni fortsetter arrangementet og museet vil da være åpen for publikum. Skoltesamer er urfolk i området der nasjonalgrensene til Russland, Norge og Finland møtes. De er en liten samisk minoritet som ble delt mellom tre nasjonalstater som en følge av grensetrekningene mellom disse tre landene. I 1998 vedtok Sametinget at «Østsamisk museumsanlegg/kultursenter» skal være det samiske tusenårsstedet i markeringen av tusenårsskiftet i Norge. Regjeringen sluttet seg til Sametingets forslag og dermed ble Østsamisk museum i Neiden et nasjonalt samisk tusenårssted. Postadresse: Besøksadresse: Telefon: Bank: Rådhusveien 24 Rådhusveien Tana Telefaks: Org.nr.: E-post: postmottak@tana.kommune.no

32 I statsbudsjett 2003 ble det bevilget midler til et museum og kulturbygg i Neiden. Ferdigstillelsen av museumsbygget har dessverre vært preget av mange utfordringer. Arbeidet med bygget og ferdigstillelse av basisutstillingen nærmer seg slutten. De løsningene som man har kommet opp med gjør at basisutstillingen nå inkluderer nesten 300 unike arkeologiske og kulturhistoriske gjenstander fra området som sammen forteller den grenseoverskridende historien til den skoltesamiske befolkningen. Åpningsprogrammet skal gjenspeile mangfoldet i Sápmi. Gjestene far en unik opplevelse der de blir kjent med skoltesamiske kultur og på samarbeid og kontakt over landegrensene i Barentsregionen. Arrangementet har følgende målsetninger: Øke kunnskap om skoltesamisk kultur både fra historisk og samtidsperspektiv Øke kunnskap om mangfold i samiske kulturuttrykk Være et møtested mellom skoltesamer, som i dag er bosatt i tre nasjoner: Norge, Russland og Finland, andre samiske grupper og øvrig befolkning både lokalt, regionalt, nasjonalt og internasjonalt. Programmet er under planlegging, men foreløpig kan skisseres følgende: Åpningsseremoni fredag Offisiell åpningsseremoni vil foregå i museets uteareal. Denne delen er åpen for alle. Ä vv er det samiske tusenårsstedet og kulturinnslagene vil gjenspeile bredden av forskjellige uttrykk i Sápmi. Museumsiidaen ønsker å invitere samiske artister fra de forskjellige samiske områder. Taler og nøkkelseremoni vil inngå i denne delen av åpningen. Arrangementet tolkes til skoltesamisk, russisk og finsk. Det inviteres om lag 300 gjester, deriblant: - skoltesamer fra Norge, Finland og Russland - offisielle gjester fra departementene, sametingene mm - museets viktige samarbeidspartnere - innbyggere i Neiden Museets lokaler har begrenset kapasitet og derfor vil de inviterte gjestene deles i 4-5 grupper. Mens den ene gruppen er inne på museet og basisutstillingen, får de andre opplevelser i nærområdet. Under turen vil gjestene bli kjent med skoltesamisk kultur gjennom demonstrasjoner og aktiviteter samt bespising: lukte, prøve, smake, føle og ta eget initiativ til å få mer kunnskap. Det arrangeres et Skoltemarked med demonstrasjon av samiske håndverk, håndverkernes marked mm i Skoltebyen kulturmiljø ca 2 kilometer fra museet. Samiske håndverkere og lokale matprodusenter inviteres til å delta i Skoltemarked. Ved Skoltefossen vil folk få kunnskap om skoltesamisk kastenot tradisjon og det serveres smakebiter av årets elvelaks. Gjestene blir også kjent med skoltesamisk matkultur. På menyen er retter av lokale matvarer som elvelaks, sjølaks, reinkjøtt, bær og urter. Program på lørdag Museet åpnes for publikum på lørdag. Det vil være omvisninger på utstilling, kulturinnslag og matservering på museet. 32 Side 2 av 2

33 Vurderinger: I delegasjonsreglementet punkt 11.1 fremgår at Rådmannen har myndighet til å avgjøre søknader fra enkeltpersoner, foreninger eller andre organisasjoner for søkere bosatt utenfor kommunen basert på etablert praksis og eventuelle lover og forskrifter som kommunen er bundet av. Myndigheten gjelder søknader der tiltaket foregår utenfor kommunen og/eller resultat eller virkning av tiltaket har ingen eller liten virkning i forhold til innbyggerne i kommunen. Kommunen har ikke avsatt midler på budsjettet til omsøkte formål. Søknaden kan derfor ikke innvilges. Med hilsen Jørn Aslaksen Rådmann Dette dokumentet er godkjent elektronisk og har derfor ikke underskrift. 33 Side 3 av 3

34 Strategiplan for språkkommune Deanu gielda- Tana kommune

35 Innhold 1 INNLEDNING FORMÅL SITUASJONSBESKRIVELSE/NÅ-SITUASJON HOVEDMÅL/OVERORDNET MÅL MÅLGRUPPER INNSATSOMRÅDER (=DE STRATEGISK VALGENE) RESULTATMÅL ORGANISERING MEDSPILLERE EVALUERING OG LÆRING RAPPORTERING...8 VEDLEGG: HANDLINGSPLAN FOR ARBEID MED SPRÅKKOMMUNE Deanu gielda-tana kommune 35

36 1 INNLEDNING Deanu gielda-tana kommune er med i nasjonale satsingen «språkkommune». Bakgrunnen for deltakelse er at: - Tilstandsrapport for grunnskoler i Tana kommune viser at elever over tid har og har hatt lav måloppnåelse i nasjonale prøver i lesing - Kommunen har ikke har en implementert plan for språk, lesing og skriving for barnehage og skole. Kommunen skal arbeide med å skape sammenhenger mellom barnehagens og skolens språkarbeid og styrke kompetansen innenfor lesing og skriving. Tanken er å utarbeide rutiner for språkarbeidet. Rutinene for språkarbeidene skal være forpliktende for alle som arbeider i barnehagene og i skolene i Tana kommune. Tana kommunestyre vedtok i sak 15/2016 at Tana ungdommen skal ha det beste mulige utgangspunkt for videre utdanning, når de er ferdig med 10 års grunnskole i Tana. Kommunestyret vedtok at rådmannen legger til rette for at kommunen deltar aktivt i prosesser som er igangsatt eksternt med tanke på å forbedre resultatene i grunnskoler og videregående skoler i Finnmark. Strategiplanen er utarbeidet av ressursgruppa ved kommunalsjef for oppvekst Trond Are Anti, rektor Sonja Guttorm, barnehagestyrer Margun Strendo Andersen, rektor Else-Marie Seim, virksomhetsleder Heidi Wilsgård, virksomhetsleder Øystein Hauge og rektor Berit Ranveig Nilssen. Tidsperioden for strategiplanen er Overordnet ansvarlig i administrasjonen for strategiplanen er kommunalsjef for oppvekst Trond Are Anti. 2 FORMÅL Formålet med språkarbeidet er å styrke samarbeidet og sikre sammenhengen mellom barnehage og skole. I Rammeplanen for barnehagens innhold og oppgaver og Prinsipper for opplæringen i Læreplanverket Kunnskapsløftet er samarbeidet hjemlet i forskrift til barnehageloven og opplæringsloven. Formål er at det skal være sammenheng mellom barnehagens og skolens språkarbeid. Barnehagene og foreldrene skal vite hva som forventes av barn når de begynner i skolen, og skolene skal vite språkkompetansen til barna når de begynner i første trinn i skolen. Formålet er at barn og foreldre skal oppleve en planlagt overgang fra barnehage til skole, slik at barnet kjenner seg trygt og opplever mestring. Barn og foreldre skal oppleve at barnehagen og skolen samarbeider også for å skape sammenheng i læringsinnholdet. Barnehagens formål, som er å arbeide med å styrke barnehagens språkmiljø, forsterkes. Innen skole er formålet å styrke lærernes kompetanse innen språk, lesing og skriving. 3 Deanu gielda-tana kommune 36

37 3 SITUASJONSBESKRIVELSE/NÅ-SITUASJON Deanu gielda-tana kommune hører inn under forvaltningsområdet for samisk språk. I forvaltningsområdet for samisk språk er samisk og norsk likestilte språk. Kommunen har tre kommunale barnehager med norsk som hovedspråk; Boftsa oppvekstsenter, Austertana oppvekstsenter og Tanabru barnehage. Forøvrig er det to privateide samiske barnehager i kommunen; Giellavealgu - og Diddi mánáidgárdi. I kommunen er det tre skoler med norsk som hovedspråk/undervisningsspråk; Austertana oppvekstsenter, Boftsa oppvekstsenter og Tanabru skole. Deanu sámeskuvla og Sirma skole har samisk som hovedspråk/undervisningsspråk. Det bor elever i kommunen med annet morsmål enn norsk og samisk som får særskilt norskopplæring. Alle skoler er fådelte skoler. Mange av barna i de samiske barnehagene og elevene på Deanu sámeskuvla og Sirma skole har forskjellig samiskspråklig bakgrunn og er dermed en uensartet gruppe. Barne- og elevgruppene kan i grove trekk deles i tre grupper; barn/elev med samisk som hjemmespråk, barn/elev med samisk og norsk som hjemmespråk og barn/elev med norsk som hjemmespråk. De fleste elevene som har samisk som førstespråk i grunnskolen har faget norsk for elever med samisk som førstespråk. Noen elever har både samisk og norsk som førstespråk, og de fleste har samisk som undervisningsspråk. Elever med norsk som undervisningsspråk kan velge å ha samisk som andrespråk. Tana kommune har fjernundervisning i samisk for elever på skoler hvor kommunen ikke har lærere med samisk kompetanse. Kommunens visjon er ifølge Plan for samisk språkutvikling at det skal være et levende samisk språk og en levende samisk kultur i kommunen og samisk skal være et naturlig bruks- og samhandlingsspråk med det offentlige. Skolene i kommunen deltar fra i satsingen Vurdering for læring, To av skolene har fra deltatt i satsingen Regning i alle fag. De to andre skolene har tidligere deltatt. I Tana kommunenes søknad om få bli språkkommune ble det begrunnet med at det er behov med tidlig innsats for å nå målene i grunnleggende ferdighet i lesing på alle trinn. Resultatene høsten 2015 var bra i forhold til resultatet nasjonalt og i Finnmark fylke både på 5. og 8.trinn, men sett over flere år er resultatene generelt dårlige. Resultater fra kartleggingsprøver på trinn fra våren 2016 for skoler i Tana er varierende. Resultatet for 1. trinn viser at noen elever har knekt lesekoden, mens andre har lav ferdighet på lesing. Noen elever speilvender noen bokstaver og blander mellom bokstavene b og d. På oppgaver hvor lærer leser og elever skal forstå og krysse av, skårer noen elever veldig bra. Resultater på 2. trinn har de fleste elevene knekt lesekoden. Stave ord klarer de fleste elevene bra. På oppgavene lese og forstå skårer de fleste bra. Synonymer mestrer noen veldig godt. Noen av elevene leser/jobber seint slik at de ikke rekker alle oppgaven. Resultater på 3. trinn er generelt gode resultater. De aller fleste leser med bra tempo, noen litt raskere. De fleste rekker stort sett å gjøre alle oppgavene. Noen elever strever litt. Noen elever har lav avkodingsferdighet og for lav lesehastighet. Utfordring for noen elever er lav 4 Deanu gielda-tana kommune 37

38 begrepsforståelse. Dette gjelder også for elever i 1. og 2. trinn. Mange vanlige ord og uttrykk er ukjente for de elevene. Resultater i leseferdighet i nasjonale prøver er varierende i Tana kommune. Elever med dårlige resultater viser at de har følgende utfordringer: - Manglende begrepsforståelse. Elevenes språk mangler en del begreper som vi regner som felles språkkrav. - Elevene har ikke innarbeidet leseteknikker gode nok til å bruke ved forskjellige lesetyper. (De leser en arbeidsoppgave på samme måte som en novelle.) - Manglende tålmodighet ved lesing av lengre tekster. - Elever har lav avkodingsferdighet og for lav lesehastighet. - Elever har utfordring med tolking av tekst. 4 HOVEDMÅL/OVERORDNET MÅL Målet er å komme i gang med å ha et felles fokus/løft på språkstimulering og lese- og skriveopplæring i alle barnehager og skoler. Systematisk arbeid med begrepsinnlæring og leseog skriveopplæring er viktig for barnets framtid. Det å kunne språk er en nødvendighet i kommunikasjon og samspill med andre, og helt avgjørende for å tilegne seg ny kunnskap. Uavhengig av barnas språkbakgrunn skal barnehagene og skolene i Deanu gielda-tana kommune tilrettelegge opplæringa slik at barna opplever at deres språk blir verdsatt. Det er viktig for samisktalende barn at tilegnelsen av norsk ikke går på bekostning av utviklingen av det samiske språket. Additiv tospråklig utvikling betyr ifølge Kamil Øzerk/Randi Juuso at andrespråket adderes til førstespråket uten at utviklingen av andrespråket fortrenger utviklingen av førstespråket. Det samme gjelder for barn med norsk som første språk og samisk som andre språk. Deanu gielda/tana kommune ønsker suksessiv tospråklig utvikling hos barn i kommunen. 5 MÅLGRUPPER. Målgrupper i perioden : - Alle barn i barnehagen med spesielt fokus på 4-5 åringer - Alle elever i grunnskolen med spesielt fokus på elever på 1. og 2. trinn 6 INNSATSOMRÅDER (=DE STRATEGISK VALGENE) Innsatsområder i kommunens handlingsplan er: - Arbeid med å skape sammenhenger mellom barnehagens og skolens språkarbeid - Styrking av førskolelæreres og lærers kompetanse innenfor lesing og skriving 5 Deanu gielda-tana kommune 38

39 7 RESULTATMÅL Resultatene skal kunne måles i barnehager og skoler. For barnehager skal vi kunne lese måloppnåelsene i språkarbeidet i kartleggingene «alle med» og TRAS. Konkret mål er forbedring fra tidligere år. For skoler skal vi kunne lese måloppnåelsene i språkarbeidet i kartleggingene «kartleggingsprøver for trinn innen lesing og skriving» og nasjonale prøver i lesing for 5. og 8 trinn. Konkret mål er forbedring fra tidligere år. 8 ORGANISERING Aktivitet Tidspunkt Medvirkende Ansvar Informasjon Høsten-16 Personalet, Foreldre Ressurspersoner Ressurspersoner Rektorer Barnehagestyrere Ansatte i barnehagen Ansatte i skolen Kommunalsjef for oppvekst Skolen: Rektor Oppvekstsenter: leder Barnehage: styrer Veileder barnehager og skoler Ansvarlig for språkkommune satsingen i skole Ansvarlig for språkkommune satsingen i barnehage Planlegger, gjennomfører og evaluerer tiltakene i språkkommunen Planlegge, gjennomfører og evaluerer tiltakene i språkkommune Administrativt ansvarlig for språkkommune Møteplasser, læringsarenaer og samlinger for språkkommune: - Ressursgruppe for språkkommune - Styrerforum- nettverksmøte for barnehagestyrere i kommunen og kommunalsjef - Rektormøte- nettverksmøte for rektorer i kommunen og kommunalsjef - Nettverk for pedagogiske ledere i kommunen - Nettverk for lærere i skolene i kommunen - Språkkommune samlinger 6 Deanu gielda-tana kommune 39

40 Mulige samarbeidspartnere: - Samisk språksenteret i Tana kommune - Lesesenter, Samisk høgskole 9 MEDSPILLERE Foreldre: Hvilke forventinger har foreldre? Hva kan skolen forvente av foreldre o Viktigst å vise interesse o Snakk med barnet om hva det leser om hva det liker å lese om hva det har lært av det det har lest om hvor viktig det er å trene leseferdighetene o Oppmuntre barnet ditt og skap kultur for lesing o Les sammen med barnet ditt o Les for barnet ditt selv om barnet ditt har lært å lese o Snakk med barnet ditt om ord og begreper som er i en fagtekst for å styrke leseforståelsen o Hjelp barnet å finne ulike tekster om et aktuelt tema o Snakk om hvor en kan finne informasjon om et tema, på biblioteket, i aviser, på nettet, i fagblader Lesesenteret (UIS): Åse Kathrine Gjestsen, veileder Lohkanguovddáš /Senter for samisk opplæring: Randi Juuso, kontaktperson. Tana bibliotek Nesseby kommune, oppvekstsenter. Helsestasjonen, kan barnehagen få informasjon? o Systematisk språkkartlegging gjøres ved 2 og 4 års alder. 2 år: SATS, screening av 2 åringens språk. 4 år: Språk 4. Tilbudene er både til samisk- og norsktalende. o Å la barnet lese bruksanvisninger og oppskrifter, er god informasjon i å trekke informasjon ut av en tekst 10 EVALUERING OG LÆRING Deanu gielda-tana kommune vil foreta en intern evaluering underveis i strategiprosessen. Vi er bevisst på å forstå hva man gjør og hvordan. Hva lykkes man med, og hva er mindre vellykket? Hva kan man si om årsakene til at man ikke lykkes? Vi vil ta kritisk refleksjoner som gjør prosessen og resultatet bedre. 7 Deanu gielda-tana kommune 40

41 11 RAPPORTERING Til Tid Ansvar Første utkast til strategi : Udir Kommunalsjef for oppvekst: TAA Tilbakemelding på strategiutkastet Udir Sende strategiplanen Kommunalsjef for oppvekst: TAA Strategiplanen til HOOK (Hovedutvalg for helse, oppvekst, omsorg og kultur) Kommunalsjef for oppvekst: TAA Bruk av midler til Udir Kommunalsjef for oppvekst: TAA Internt i kommunen: Milepæler for underveisvurdering av strategiplanen og arbeidet: april september desember 2017 Rapporteringer i eget utarbeidet skjema: - Lærer/ pedagogisk leder rapporter til rektor/ barnehagestyrer - Rektor/ barnehagestyrer rapporterer på rektormøte/styrerforum - Kommunalsjef rapporterer til hovedutvalg for omsorg, oppvekst og kultur (HOOK) 8 Deanu gielda-tana kommune 41

42 VEDLEGG: HANDLINGSPLAN FOR ARBEID MED SPRÅKKOMMUNE Handlingsplan for arbeid med språkkommune skoler i Tana Utviklingsområder Arbeid med å skape sammen henger mellom barneha gens og skolens språkar beid Resultatmål 2017 Høyere begrepsrepertoar og begrepforståelse Bevisst språkvalg før barnehagestart og Språkvalg skolestart Høyere grad av foresattes medvirkning og medansvarlig for barns språk Høyere grad av felles forståelse og mål for språkarbeid i barnehage og skole Høyere grad av felles forståelse og mål for språkarbeid i barnehage og skole Høyere grad av felles forståelse og ansvar for overgang Prioriterte tiltak Når Begrep og begrepsforståelse Hele året i barnehage og skole Foreldremedvirkning og - ansvar i språkarbeid Før barnet begynner i barnehageog elev begynner i 1. trinn Oppstartsog underveis samtaler Språkløyper Implementert plan for overgang barnehage-skole med fokus på språk barnet begynner på skolen og elever i 1. trinn Hele året Hele året, årshjul Ansvarlig Skoleleder Barnehagestyrer Pedagogiske ledere Lærere Assistenter Styrer i barnehage Rektor på skole Dokumentasjon av endring TRAS og alle med i barnehager. Kartleggingsprøver og nasjonale prøver i grunnskole Utarbeide avtale- og infoskjema Egen utarbeidet samtaleskjema Pedagogisk leder og for konferansetime som er en kontaktlærer gang per semester Utarbeidet samlingsplan Pedagogisk leder og med fokus på kontaktlærer språk (begreper, lesing og skriving) TRAS og alle med i Året før Felles barnehageskolesamlinger for 5-åringene i barnehager og elevene i 1. trinn Pedagogisk leder og barnehager. kontaktlærer med Kartleggingsprøver og faglærere nasjonale prøver Kommunalsjef for oppvekst Skoleleder Barnehagestyrer i grunnskole Utarbeides egen plan og internkontroll for overgang barnehage-skole 9 Deanu gielda-tana kommune 42

43 Styrking av førskolelæreres og lærers kompetanse i lesing og skriving barnehageskole Høyere måloppnåelse for samisk som førstespråk og andrespråk Høyere grad av kompetanse i lesing og skriving Høyere grad av kompetanse i lesing og skriving -Utvikle pedagogisk arbeidsmåte og metode i samarbeid med faglig Hele året utdanningsinstitusjon (Samisk høgskole, UIT, Sametinget, Fylkesmannen) Språkløyper Nettverk for ansatte i barnehage og skole Hele året Hele året Kommunalsjef for oppvekst Skoleleder Lærere Barnehagestyrer Pedagogiske ledere Kommunalsjef for oppvekst Skoleleder Barnehagestyrer Pedagogisk leder Lærere Kommunalsjef for oppvekst Skoleleder Barnehagestyrer Pedagogisk leder Lærere TRAS og alle med i barnehager. Kartleggingsprøver og nasjonale prøver i grunnskole TRAS og alle med i barnehager. Kartleggingsprøv er og nasjonale prøver i grunnskole Egen utarbeidet handlingsplan for kompetansehevi ng i lesing og skriving. TRAS og alle med i barnehager. Kartleggingsprøv er og nasjonale prøver i grunnskole 10 Deanu gielda-tana kommune 43

44 FYLKESMANNEN I FINNMARK FINNMARKKU FYLKKAMANNI Oppvekst- og utdanningsavdelingen Bajåsåaddan- ja oahpahusossodat Deanu gieldaftana kommune v/ rådmannen Rådhusveien Tana Deres ref Deres dato Saksbehandler/direkte telefon: Christina Zahl Vår ref Sak 2016/5087 Ark Vår dato Varsel om tilsyn med Tana kommune - tilsyn med skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen krav om innsendelse av dokumentasjon Etter opplæringsloven, lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa, 14-1 første ledd har Fylkesmannen hjemmel til å føre tilsyn med kommunen inkludert offentlige skoler. Tilsynsmyndigheten skal ha tilgang til skoleanlegg og dokumentasjon, jf. kommuneloven 60 c. Felles nasjonalt tilsyn handler om skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen og består av tre områder for tilsyn: Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen, forvaltningskompetanse og skolebasert vurdering. Utdanningsdirektoratet har utarbeidet veiledningsmaterielll knyttet til tilsynet, og Fylkesmannen har gjennomført informasjons- og veiledningssamlinger. Varsel om tilsyn gjelder i dette tilfellet skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen, jf. opplæringsloven kapittel 1, 2 og 5 og forskrift til opplæringsloven kapittel 1 og 3. Hovedpunkter i tilsynet vil være: Skolens arbeid med opplæring i fag Underveisvurdering for å øke elevenes læringsutbytte Underveisvurdering som grunnlag for tilpasset opplæring og spesialundervisning Vurdering av behov for særskilt språkopplæring Skoleeiers forsvarlige system kan bli inkludert, se nedenfor under gjennomføring av tilsynet Postadresse: Telefon: Telefaks: E-post: Internett: Statens hus frnfipostmottak@fylkesmannen.no VADSØ 44

45 Side 2 av 4 Formål med tilsynet Temaet for det nasjonale tilsynet er innrettet mot skolens kjerneområde: arbeidet med elevenes utbytte av opplæringen. Det overordnede formålet med tilsynet er å bidra til at alle elever får et godt utbytte av opplæringen. Det er skoleeier som har det overordnede ansvaret for at kravene i opplæringsloven etterleves, jf. opplæringsloven første ledd. Skoleeier skal ha et forsvarlig system for å vurdere og følge opp om skolene har en lovlig praksis, jf. opplæringsloven andre ledd. Tilsynet skal bidra til at skoleeier sørger for at - elevene får kjennskap til og opplæring i de målene som gjelder for opplæringen - elevene får tilbakemeldinger og involveres i eget læringsarbeid for å øke sitt utbytte av opplæringen - elevenes utbytte av opplæringen blir vurdert kontinuerlig - elevene blir fulgt opp og får nødvendig tilrettelegging når utbyttet av opplæringen ikke er tilfredsstillende Gjennom å kontrollere om skoleeier og skolene overholder de rettslige kravene, skal eventuelle brudd på regelverket avdekkes og rettes opp. Gjennomføring av tilsynet Fylkesmannen vil føre tilsyn med Tana kommune i egenskap av skoleeier for Tana Bru skole. Undersøkelsene i tilsynet vil bli gjennomført på skolenivå og på skoleeiernivå. Tilsynet skal være preget av åpenhet, likebehandling, etterprøvbarhet og effektivitet. Tilsynet ufføres ved en gjennomgang av innhentet dokumentasjon og intervjuer. Vi vil i løpet av tilsynet vurdere om vi skal utvide tilsynet og kontrollere om skoleeier har et forsvarlig system innenfor de kravene som tilsynet omfatter. Til å vurdere dette vil vi legge til grunn skoleeiers egenvurdering, skolens egenvurdering, intervju på skolen og dokumenter og funn i tilsynet. Dere vil få et eget brev med varsel dersom vi utvider tilsynet til å omfatte om skoleeier har et forsvarlig system. Vi vil avgjøre dette etter at vi har startet undersøkelsene på skolenivå. Dersom vi avdekker brudd på regelverket, vil skoleeier i foreløpig tilsynsrapport få forhåndsvarsel om vedtak i henhold til forvaltningsloven 16, og få anledning til å uttale dere i saken. Deretter får skoleeier en rimelig frist til å rette brudd på regelverket, før vi vedtar et eventuelt pålegg om retting. Tilsynet åpnes gjennom dette brevet. Foreløpig tidsplan er som følger: Frist for innsending av egenvurderingsskjema og dokumentasjon til Fylkesmannen gjennomføring av møter og intervjuer på Tana Bru skole Uke 8 gjennomføring av møter og intervjuer på skoleeiernivå om aktuelt Uke 10 utsendelse av foreløpig tilsynsrapport med forhåndsvarsel om vedtak eller endelig tilsynsrapport uten brudd på regelverket 45

46 Side 3 av 4 Uke 14 utsendelse av endelig tilsynsrapport med frist for retting Fylkesmannen tar forbehold om endringer i planen. Tidsplan for intervjuer vil bli utarbeidet i forkant av det stedlige tilsynet i samarbeid med skoleeier og skolen. Vi gjør oppmerksom på at tilsynsrapporter er offentlige, jf. offentlighetsloven 3. Endelige tilsynsrapporter vil bli publisert på Fylkesmannens nettsted. Krav om innsending av dokumentasjon Tana kommune plikter å sende inn dokumentasjon som angitt nedenfor, jf. opplæringsloven 14-1 første ledd, jf. kommuneloven 60 c. Tilsynet rettes særlig mot skolens opplæring i fagene engelsk, kroppsøving og naturfag på 4., 6. og 9. trinn. Dokumentasjon: Egenvurdering i RefLex av skolens praksis fra ledelsen med dokumentasjon som underbygger svarene Egenvurdering i RefLex av lærere, 3 fra hvert av hovedtrinnene, i alt 9 lærere Egenvurdering i RefLex av 2 lærere som driver spesialundervisning Egenvurdering i RefLex av 2 lærere som driver særskilt språkopplæring Egenvurdering fra skoleeier utfylt av kommunalsjef for oppvekst/skolefaglig ansvarlig i kommunen Det er viktig at alle som svarer i RefLex gir begrunnede svar så langt det er mulig. Dette gjør at Fylkesmannen får et bedre og bredere grunnlag når vurderingene av skolens praksis skal gjøres. Spørreundersøkelse fra elever på 6. og 9. trinn. Fylkesmannen sender elektronisk lenke i januar 2017 og ber om at undersøkelsen gjennomføres innen fristen for innsendelse av dokumentasjon. Undersøkelsen skal knyttes til kroppsøving for 6. trinn og engelsk for 9. trinn. Organisasjonsoversikt der det fremgår hvilke lærere som har hvilke fag, samt eventuelle andre funksjoner (rådgiver, spes.ped.ansvarlig etc.). Fylkesmannen bruker denne for å velge ut intervjuobjekter Gjennomføring av egenvurdering i RefLex Dere skal gjøre egenvurdering, begrunne svarene og laste opp dokumentasjon i RefLex. Logg på ved å gå inn på htt ://reflex.udir.no/ og bruk samme brukernavn og passord som i skoleporten. Veiledning finner dere inne i verktøyet. Foran hvert spørsmål finnes en redegjørelse for hva spørsmålet innebærer. Denne hentes frem ved å klikke på informasjonssymbolet ved siden av spørsmålet. Ta kontakt med Fylkesmannen dersom dere har ytterligere spørsmål. 46

47 Side 4 av 4 Samordnin av dokumentas'on i RefLex Det er viktig at ledelsen samordner den dokumentasjonen skolen skal laste opp i RefLex. Bare ledelsen bør laste opp felles rutiner, maler og lignende. Ledelsen må avtale med lærerne hvilke dokumenter de eventuelt skal laste opp. Ulike lærergrupper må ikke hver for seg laste opp samme dokument. S esielt om utf Ilin av skoleeiers e envurderin mi RefLex I tillegg til å svare ja eller nei på egenvurderingsspørsmålene må skoleeier gi en grundig begrunnelse for svaret i RefLex. I begrunnelsen skal skoleeier vise på hvilket grunnlag skoleeier har gitt sitt svar. Skoleeier skal ikke laste opp dokumenter som underbygger svaret og begrunnelsen. Dette blir først aktuelt dersom vi utvider tilsynet til å omfatte om skoleeier har et forsvarlig system Frist for innsendelse er Vi ber om at det oppnevnes en kontaktperson hos skoleeier og ved Tana Bru skole for dette tilsynet, og at vi får tilsendt kontaktinformasjon for disse personene så raskt som mulig. Dokumentasjonen som sendes inn, kan bare unntas fra offentlighet i den grad dette er hjemlet i offentlighetsloven. Skoleeier har rett til innsyn i sakens dokumenter, jf. forvaltningsloven 18 flg. Spørsmål om tilsynet kan rettes til Christina Zahl, fmfichza f Ikesmannen.no, tlf Vi ber om at vår referanse oppgis ved henvendelse til oss. Med hilsen Katharine Jakola Christina Zahl fung. utdanningsdirektør seniorrådgiver Dette dokumentet er godkjent elektronisk og derfor uten underskrift. Vedlegg 1 Generell informasjon til elever og foreldre 2 Informasjonsbrev til elever som skal intervjues 47

48 Informasjon til elever og foreldre om Fylkesmannens felles nasjonale tilsyn vil Fylkesmannen I Finnamrk gjennomføre tilsyn ved Tana Bru skole i Tana kommune. Temaet for tilsynet er skolens arbeid med elevenes utb tte av o lærin en. Fylkesmannen er en statlig organisasjon. Vi har som en av våre oppgaver å kontrollere at kommuner følger loven. Slik kontroll kaller vi tilsyn. Hva skal Fylkesmannen kontrollere i felles nasjonalt tilsyn? I felles nasjonalt tilsyn fører vi tilsyn med det samme temaet på skoler i hele landet. I dette tilsynet vil vi kontrollere at elevene får opplæring i samsvar med målene som gjelder for eleven. Vi ser også på om de får informasjon om disse målene. Dette gjelder enten eleven har ordinær opplæring eller følger en individuell opplæringsplan. Vi ser også på om elevene får faglige tilbakemeldinger underveis i opplæringen og får delta i å vurdere eget arbeid. Til sist ser vi på om elevene blir fulgt opp dersom de ikke har tilfredsstillende utbytte av opplæringen, eller har problemer med norsk språk. Alt dette er viktige områder for å bidra til at alle elever lærer det de skal. Elevene skal få hjelp til å utvikle seg faglig og personlig. Derfor har sentrale myndigheter prioritert å følge opp at skolene følger loven på disse områdene. Hvordan gjennomfører Fylkesmannen tilsynet? I forbindelse med tilsyn vil vi alltid be kommunen og skolen om å sende oss enkelte dokumenter som vi bruker når vi skal kontrollere og vurdere skolen. Dette kan for eksempel være de planene som kommunen eller skolen har laget for å kunne tilby dere en opplæring i tråd med det regelverket vi har. Noen ganger har vi intervju med elever og foreldre. Vi vil da gjerne høre hva skolen gjør for at elevene får et godt utbytte av opplæringen. I samtalene vil vi ikke spørre om personlige opplevelser dersom det er andre elever eller foreldre til stede. Det som sies til oss i intervjuene, vil ikke bli brukt slik at noen kan gjenkjenne hvem som har sagt det. Det er frivillig å snakke med oss. I tillegg til å snakke med noen elever på skolen, vil vi noen ganger også be elever svare på en spørreundersøkelse. Vi skal også snakke med lærere, rektor og ansvarlige for skolen i kommunen. Vi vurderer denne informasjonen sammen med de svarene vi får fra elever og eventuelt foreldre. Deretter skriver vi en rapport der vi konkluderer. Noen ganger følger ikke skolen alle reglene i loven. Vi vil da be kommunen om å sørge for at skolen retter opp forholdet. Dere kan lese den endelige rapporten på Fylkesmannen sin hjemmeside på Internett. Med hilsen Fylkesmannen i Finnmark 48

49 Tilelever og foreldresom skal være med på intervjuunder Fylkesmannensfelles nasjonaletilsyn vil Fylkesmannen i Finnmark gjennomføre tilsyn ved Tana Bru skole i Tana kommune. Temaet for tilsynet er skolens arbeid med elevenes utb tte av o lærin en. Fylkesmannen er en statlig organisasjon. Vi har som en av våre oppgaver å kontrollere at kommuner og fylkeskommuner følger loven. Slik kontroll kaller vi tilsyn. Hva skal Fylkesmannen kontrollere i felles nasjonalt tilsyn? I felles nasjonalt tilsyn fører vi tilsyn med det samme temaet på skoler i hele landet. I dette tilsynet vil vi kontrollere at elevene får opplæring i samsvar med målene som gjelder for eleven. Vi ser også på om de får informasjon om disse målene. Dette gjelder enten eleven har ordinær opplæring eller følger en individuell opplæringsplan. Vi ser også på om elevene får faglige tilbakemeldinger underveis i opplæringen og får delta i å vurdere eget arbeid. Til sist ser vi på om elevene blir fulgt opp dersom de ikke har tilfredsstillende utbytte av opplæringen, eller har problemer med norsk språk. Alt dette er viktige områder for å bidra til at alle elever lærer det de skal. Elevene skal få hjelp til å utvikle seg faglig og personlig. Derfor har sentrale myndigheter prioritert å følge opp at skolene følger loven på disse områdene. Hvordan gjennomfører Fylkesmannen tilsynet? Når vi gjennomfører tilsyn, har vi ofte samtaler med elever og foreldre ved skolen. I tillegg har vi intervjuer med lærere, rektor og kanskje noen fra kommunen. Vi har også på forhånd bedt kommunen og skolen om å sende oss enkelte dokumenter som vi bruker når vi skal kontrollere og vurdere skolen. Dette kan for eksempel være de planene som kommunen eller skolen har laget for å kunne tilby dere en opplæring i tråd med det regelverket vi har. Samtale med elever Onsdag vil vi møte noen av elevene på Tana Bru skole. Vi vil da gjerne høre hva skolen gjør for at elevene får et godt utbytte av opplæringen. Noen ganger er spørsmålene knyttet til hvordan dere opplever dette generelt på skolen. Andre ganger spør vi om hvordan dere har opplevd at det er blitt tilrettelagt for deg som elev spesielt. I samtalene med dere vil vi ikke spørre om personlige opplevelser dersom det er andre elever til stede. Det dere sier til oss i intervjuene, vil ikke bli brukt slik at noen kan gjenkjenne at det er dere som har sagt det. Navnet deres blir ikke gjengitt noen steder, og heller ikke skolen/kommunen vil få vite hva dere sier til oss. Det er frivillig for dere å snakke med oss. Dersom du/dere ikke ønsker å snakke med oss, er det fint om du/dere sier ifra til skolen, slik at de kan finne noen andre elever som ønsker å snakke med oss. Fylkesmannen bruker også annen informasjon i tilsynet I tillegg til å snakke med noen elever på skolen, vil vi også be elever svare på en spørreundersøkelse. Vi skal også snakke med lærere, rektor og ansvarlige for skolen i kommunen. Vi vurderer denne informasjonen sammen med de svarene vi får fra dere. Deretter skriver vi en rapport der vi konkluderer. Noen ganger følger ikke skolen alle reglene i loven. Vi vil da be kommunen om å sørge for at skolen retter opp forholdet. Dere kan lese den endelige rapporten på Fylkesmannen sin hjemmeside på Internett. 49

50 Med hilsen Fylkesmannen i Finnmark 50

51 FYLKESMANNEN I FINNMARK Oppvekst- og utdanningsavdelingen FINNMÅRKKU FYLKKAMÅNNI Bajås addan- ja oahpahusossodat, Kommuner i Finnmark 2.S Deres ref Deres dato Vår ref Vår dato Sak 2017/ Ark t9ladq,c; Saksbehandler/direkte telefon: Laila Strandbakke Smuk Vi ønsker flere realfagskommuner i Finnmark I Norge er det 43 realfagskommuner. Fra Finnmark deltar Alta kommune. Hvis dere vil jobbe med å spre matematikkglede og kunnskap om realfag i barnehager og skoler, kan din kommune søke om å få bli en av de nye realfagskommunene fra høsten Forutsetninger for å søke: Kommunen forplikter seg til å arbeide systematisk og helhetlig for å forbedre barn og unges kompetanse og resultater i realfag, fra barnehage og grunnskole. Kommuner som allerede er realfagskommune kan ikke søke. Hva får dere som realfagskommune? Veiledning fra Utdanningsdirektoratet i arbeidet med lokal realfagsstrategi Fagpersoner fra universitet eller høgskole som skal støtte dere faglig Faglig påfyll og erfaringsdeling på nasjonale samlinger med andre realfagskommuner Økonomisk støtte til å drive nettverksarbeid Frist for å søke er 1.mars Du finner mer informasjon om denne satsingen på hjemmesiden til Udir: htt s:// -kom etanse/nas.onale-satsin er/realfa sstrate ien/sok-om-abli-realfa skommune/ Vi ber om at vår referanse oppgis ved henvendelse til oss. Med hilsen Liv Hanne Huru Laila Strandbakke Smuk fung. underdirektør seniorrådgiver Dette dokumentet er godkjent elektronisk og derfor uten underskrift. Postadresse: Telefon: Telefaks: E-post: Internett: Statens hus fmfipostmottak@fylkesmannen.no VADSØ 51

52 Deanu gielda - Tana kommune Rådmannen Barnehager i Tana kommune, se adresseliste 9845 TANA Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 2016/588 Trond Are Anti, tlf.: Varsel om tilsyn med Austertana barnehage, Boftsa barnehage, Diddi mánáidgárdi, Giellavealgu mánáidgárdi og Tana bru barnehage - tilsyn etter barnehageloven - pålegg om innsendelse av dokumentasjon Etter barnehageloven, lov 17. juni 2005 nr. 64 om barnehager, 16 første ledd har kommunen hjemmel til å føre tilsyn med barnehagene i kommunen. Tilsynsmyndigheten skal ha tilgang til kommunens dokumenter og lokaler, jf. Kommuneloven 60c. Det skal gjennomføres tilsyn med barnehagen etter barnehageloven 16 tilsynsmyndighet og skal føre tilsyn med at den enkelte barnehage drives etter barnehageloven og ellers er forsvarlig. Tana kommunestyrer har delegert barnehageloven 16 tilsynsmyndighet til kommunalsjef for oppvekst. Hovedpunkter i tilsynet vil være: Barnehagelovens bestemmelser om personalet (kapittel 5 i barnehageloven) blir fulgt i tråd med barnehageloven 17 styrer, 18 barnehagens øvrige personale og 19 politiattest. Formål med tilsynet Det overordnede målet med tilsynet er at det skal føre til at barnehagen utfører de oppgaver den er pålagt gjennom barnehageloven. Gjennom kontroll med barnehagen overholdelse av de rettslige kravene skal eventuell lovstridig praksis avdekkes og rettes opp. Gjennomføring av tilsynet Tana kommune temaene nevnt over. Det vil bli ført tilsyn med alle barnehager i Tana kommune; Austertana barnehage, Boftsa barnehage, Diddi mánáidgárdi, Giellavealgu mánáidgárdi og Tana bru barnehage. Alle barnehager i Tana kommune er valgt ut fordi det er stort fokus utdanningskrav og politiattest blant ansatte i barnehager. Neste år blir det ført tilsyn med barnehager i Tana kommune. Barnehager i Tana vil få tilsyn minst annen hvert år. I tillegg kan det bli utført hendelses baserte tilsyn. Tilsynet utføres på følgende måte: Veiledning av lovkrav til 17, 18 og 19 i barnehageloven og om saksbehandlingsregler i forvaltningsloven. Veiledningen vil skje på Tana rådhus kl Det er ønskelig at barnehage styrer og -eier møter. Postadresse: Besøksadresse: Telefon: Bank: Rådhusveien 24 Rådhusveien Tana Telefaks: Org.nr.: E-post: postmottak@tana.kommune.no

53 Gjennomgang av innhentet dokumentasjon og intervjuer. Dersom vi avdekker lovbrudd, vil barnehagen/ barnehagene motta forhåndsvarsel om vedtak i henhold til forvaltningsloven 16, og få anledning til å uttale seg i saken. Barnehagen/ barnehagene vil deretter gis rimelig frist til å rette det ulovlige forholdet før vi vedtar et eventuelt pålegg om retting. Tilsynet åpnes gjennom dette brevet. Foreløpig tidsplan er som følger: Veiledningsmøte på Tana rådhus Frist for innsending av dokumentasjon til Tana kommune uke 17 Utsendelse av foreløpig tilsynsrapport med forhåndsvarsel om vedtak eller endelig tilsynsrapport uten lovbrudd uke 21 Utsendelse av endelig tilsynsrapport med frist for retting Tana kommune tar forbehold om endringer i planen. Vi gjør oppmerksom på at tilsynsrapporter er offentlige, jf. offentlighetsloven 3. Endelig tilsynsrapport vil bli publisert på Tanna kommunes nettsted. Pålegg om innsending av dokumentasjon Tana kommune pålegger med dette Austertana barnehage, Boftsa barnehage, Diddi mánáidgárdi, Giellavealgu mánáidgárdi og Tana bru barnehage å sende inn den dokumentasjonen som framgår av vedlegg til dette brevet. Vi ber om at barnehagen utarbeider en oversikt over dokumentasjonen som oversendes, for eksempel ved bruk av innholdsfortegnelse. Plikten til å sende inn slik informasjon følger av kommuneloven 60c. Frist for innsendelse er Vi ber om at det oppnevnes en kontaktperson i barnehagen for dette tilsynet, og at vi får tilsendt kontaktinformasjon for denne personen. Dokumentasjonen som sendes inn, kan bare unntas fra offentlighet i den grad dette er hjemlet i offentlighetsloven. Austertana barnehage, Boftsa barnehage, Diddi mánáidgárdi, Giellavealgu mánáidgárdi og Tana bru barnehage har rett til innsyn i sakens dokumenter, jf. forvaltningsloven 18 flg. Spørsmål om tilsynet kan rettes til kommunalsjef for oppvekst Trond Are Anti, tlf: eller på e-post: taa@tana.kommune.no Vi ber om at vår referanse oppgis ved henvendelse til oss. Med hilsen Trond Are Anti Kommunalsjef for oppvekst/ass. rådmann 53 Side 2 av 4

54 Kopi til: Utdanningsforbundet, Tana Dette dokumentet er godkjent elektronisk og har derfor ikke underskrift. Vedlegg: Liste over dokumentasjon Tana kommune krever innsendt 54 Side 3 av 4

55 Liste over dokumentasjon Tana kommune krever innsendt: - Liste over ansatte i barnehagen - Dokumentasjon på utdanningen til styrer som skal ha barnehagelærer eller annen høgskoleutdanning som gir barnefaglig og pedagogisk kompetanse (barnehageloven 17). - Dokumentasjon på utdanningen til pedagogisk leder som skal ha barnehagelærer eller annen treårig pedagogisk utdanning på høgskolenivå med videreutdanning barnehagepedagogikk (barnehageloven 18). - Dersom dispensasjon fra utdanningskrav for styrer og/eller pedagogisk leder i barnehagen de siste 10 årene. Send inn søknadene med vedlegg og vedtak om dispensasjon fra utdanningskravet. Beskriv behovet for dispensasjon fra utdanningskravet de siste 10 årene for barnehagen. Hvordan tiltak er iverksatt for å dekke utdanningskravet for styrer og pedagogisk leder. (barnehageloven 19) - Dokumentasjon for at ansatte i barnehagen har framlagt politiattest 55 Side 4 av 4

56 Deanu gielda - Tana kommune Rådmannen Fylkesmannen i Finnmark, oppvekst - og utdanningsavdelingen Statens hus 9815 VADSØ Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 2015/842 Trond Are Anti, tlf.: Ungdomstrinn i utvikling sluttrapport for pulje 3 For rapporten er mal for skoleeiers sluttrapport blitt brukt som grunnlag. Mål En kort beskrivelse av: - skoleeier/skolene satte seg for utviklingsarbeidet - Øke elevenes bevissthet om begreper i forhold til regning - Øke lærernes bevissthet om bruk av regning i alle fag. - Resultater av nasjonale prøver skal bli bedre - hvordan skoleeier/skolene vurderer måloppnåelse: - Nasjonale prøver - Lærernes bevissthet og engasjement Skolebasert kompetanseutvikling En kort beskrivelse av - oppstartsfasen: Respekterte ungdomstrinns lærerne sine ønsker. De satte fokus på klasseledelse og regning i alle fag. På første samling valgte vi å samle oss om regning og jobbe i lag. - tegn på forbedring i klasserommet, i kollegasamarbeidet eller i skolens utvikling på andre områder: - Vanskelig å bedømme etter høstens prøver Vi ønsker å se om satsingen har positiv virkning fra nasjonal prøve høsten Et steg videre, i første omgang har lærerne øket sin bevissthet, prøver ut regning i sine fag. Lærerne har jobbet med regning i fagene, men ikke med en spesifikk bevissthet. - hvordan tillitsvalgte og FAU har vært involvert: - Deanu sámeskuvla, Austertana oppvekstsenter og Sirma skole involvert tillitsvalgte fra starten. - hvordan samarbeidet med ressurspersoner har vært: Universitet, høgskole, prosjektleder GNIST, utviklingsveileder, ressurslærer eller andre: - Prosjektleder GNIST initierte Postadresse: Besøksadresse: Telefon: Bank: Rådhusveien 24 Rådhusveien Tana Telefaks: Org.nr.: E-post: postmottak@tana.kommune.no

57 - Universitetsnivået var fortsatt opptatt av at de ikke hadde tidsressurs og økonomi til å komme til Øst-Finnmark. Fikk lite bidrag fra både høgskolen og Universitetet. - Utviklingsveileder fikk startet utviklingsarbeidet raskt. Pedagogiske ressurser En kort beskrivelse av: - hvordan skoleeier og skoler har brukt nettressursene og hvor tilgjengelig og relevante de har vært/er for skoleeier og skolene : - Ressurslærer bidratt positivt lagt ut på Fronter. - Ressurslærer som hjelper, fant materiell og la fram til lærere. - bidro som støtte til lærerne i deres planleggingsarbeid. Lærende nettverk En kort beskrivelse av hvordan lokalt og regionalt nettverksarbeid: - har vært organisert - har bidratt til eget utviklingsarbeid En kort beskrivelse av hvordan kompetanseutvikling og etablering av nettverk i regi av nasjonale myndigheter: - har bidratt til eget utviklingsarbeid (om antall samlinger, innhold på samlingene og oppgavene mellom samlingene har vært bra) - Skoleeier - ledersamlingene: Større og bredere faglig utvikling, gjennom informasjon om de grunnleggende ferdighetene, også de andre enn regning som var vår satsing og om klasseledelse. Ressurslærersamlinger: - Utviklingsveileder har bidratt til å etablere et regionalt leder- og skoleeiernettverk, som ikke har eksistert i Øst-Finnmark de siste årene. Her jobbes det som et lærende nettverk i økende grad. Suksessfaktorer og utfordringer En kort beskrivelse av - suksessfaktorer som skoleeier og skolene mener har vært avgjørende for måloppnåelse: - Grundig gjennomgang av nasjonal prøve i regning for lærerne har øket bevisstheten for regning i alle fagene. På den måten har det vært en aha-opplevelse både for ledere og lærerne. - Fokus på tverrfaglighet kan være en suksessfaktor. - de største utfordringene skoleeier og skolene har møtt i arbeidet med å nå målene: - Å engasjere alle lærere få alle med. - Dersom ressurslærerens rolle hadde vært klarere helt fra starten ville det være gunstig. - En helt enkel plan, med beskrivelse av mål, tidsramme og ansvar/rolle vil bidra til å styrke ressurspersoner og lederne. Råd En kort beskrivelse av - forhold som bør endres og/eller forsterkes i den videre satsingen på Ungdomstrinn i utvikling: - Klare ansvarsfordelinger og roller Annet Hvis dere ønsker, kan dere beskrive kort - forhold som ikke blir omfattet av punktene over 57 Side 2 av 3

58 Vedlagt egen fil for rapportering av økonomi. I tillegg var det ansatt en ressurslærer i 4% stilling for 1,5 år på hver skole, Det utgjør til sammen 12% ressurslærer for UiU som ikke kommer fram i rapporten av økonomi. Stipulerer utgift for ressurslærer i 12% over 1,5 år utgjør kr I vedlagt regnskap for 2015 og 2016 er det reisekostnader for kr Det er flere reisekostnader som tilhører dette prosjektet, men som ikke er påført med prosjektnummer 223. Vi stipulerer at det er reisekostnader på ca som ikke er ført på prosjektet. Dersom noe er uklar eller har spørsmål, kontakt undertegnede Med hilsen Trond Are Anti Kommunalsjef for oppvekst/ass. rådmann Vedlegg 1 Regnskap UIU pulje 3 for 2015 Tana kommune 2 Regnskap UIU pulje 3 for 2016 Tana kommune Dette dokumentet er godkjent elektronisk og har derfor ikke underskrift. 58 Side 3 av 3

59 Eier Konto Ansvar Deanu Gielda / Tana Kommun Kjøre- og diettgodtgjørelse Undervisning - Ledelse og f Deanu Gielda / Tana Kommun Kjøre- og diettgodtgjørelse Grunnskole og sfo, felles Deanu Gielda / Tana Kommun Kjøre- og diettgodtgjørelse Deanu sameskuvla Deanu Gielda / Tana Kommun Merverdiavgift som gir rett Grunnskole og sfo, felles Deanu Gielda / Tana Kommun Reiseutgifter (ikke opplysni Grunnskole og sfo, felles Deanu Gielda / Tana Kommun Reiseutgifter (ikke opplysni Deanu sameskuvla 59

60 Prosjekt XGL Regnskap Ungdomstrinn i utvikling - Pulje202 - Gru 774, Ungdomstrinn i utvikling - Pulje202 - Gru 5 355, Ungdomstrinn i utvikling - Pulje202 - Gru 3 061, Ungdomstrinn i utvikling - Pulje202 - Gru 222, Ungdomstrinn i utvikling - Pulje202 - Gru , Ungdomstrinn i utvikling - Pulje202 - Gru 2 462, ,60 60

61 Eier Konto Ansvar Deanu Gielda / Tana Kommun Diverse forbruksmateriell Undervisnin Deanu Gielda / Tana Kommun Kjøre- og diettgodtgjørelse Undervisnin Deanu Gielda / Tana Kommun Kjøre- og diettgodtgjørelse Grunnskole Deanu Gielda / Tana Kommun Kjøre- og diettgodtgjørelse Deanu same Deanu Gielda / Tana Kommun Andre oppl.pl. godtgj Undervisnin Deanu Gielda / Tana Kommun Andre oppl.pl. godtgj Grunnskole Deanu Gielda / Tana Kommun Andre oppl.pl. godtgj Deanu same Deanu Gielda / Tana Kommun Merverdiavgift som gir ret Undervisnin Deanu Gielda / Tana Kommun Merverdiavgift som gir ret Grunnskole Deanu Gielda / Tana Kommun Kursavgifter og oppholdsu Undervisnin Deanu Gielda / Tana Kommun Reiseutgifter (ikke opplysn Undervisnin Deanu Gielda / Tana Kommun Reiseutgifter (ikke opplysn Grunnskole Deanu Gielda / Tana Kommun Reiseutgifter (ikke opplysn Deanu same 61

62 Prosjekt XGL Regnskap Ungdomstrinn i utvikling - Pulje Gru 1 776, Ungdomstrinn i utvikling - Pulje Gru 5 380, Ungdomstrinn i utvikling - Pulje Gru 2 608, Ungdomstrinn i utvikling - Pulje Gru 4 667, Ungdomstrinn i utvikling - Pulje Gru 138, Ungdomstrinn i utvikling - Pulje Gru 105, Ungdomstrinn i utvikling - Pulje Gru 88, Ungdomstrinn i utvikling - Pulje Gru 250, Ungdomstrinn i utvikling - Pulje Gru 121, Ungdomstrinn i utvikling - Pulje Gru 1 275, Ungdomstrinn i utvikling - Pulje Gru 9 912, Ungdomstrinn i utvikling - Pulje Gru 6 770, Ungdomstrinn i utvikling - Pulje Gru 2 440, ,50 62

63 Vår saksbehandler: Stig Lodve Janbu Vår dato: Deres dato: Vår referanse: 2017/2174 Deres referanse: Deanu Gielda / Tana kommune Rådhusveien TANA Tilskuddsbrev våren Tidlig innsats i skolen gjennom økt lærerinnsats på trinn - Deanu Gielda / Tana kommune Statsbudsjettet for 2017 ble vedtatt av Stortinget i desember Formålet med tilskuddsordningen «tidlig innsats i skolen gjennom økt lærerinnsats på trinn», kap. 226 post 63, er å sette kommunene i stand til å øke lærertettheten på trinn. Bevilgning 2017 Under statsbudsjettets kap. 226 post 63 er det i 2017 bevilget 1 296,3 mill. kroner. Av dette knytter 102,8 mill. kroner seg til stillinger som inngår i forskningsprogrammet LÆREEFFEKT og administrasjon av programmet. De resterende 1 193,5 mill. kronene fordeles på kommunene og skal finansiere lærerårsverk som skal bidra til å øke lærertettheten på trinn. Fordeling av tilskuddsmidler De 1 193,5 mill. kronene fordeles etter grunnskolenøkkelen i inntektssystemet til kommunene. Midlene er øremerket lærerårsverk til undervisning på trinn. Bevilgningen er økt med 460 mill. kroner som følge av avtalen om 2017-budsjettet på Stortinget, jf. Innst. 12 S ( ). Dette er en helårseffekt. Siden midlene blir utbetalt senere enn 1. januar, og det kan ta tid å øke lærerinnsatsen dersom det må gjøres nytilsettinger, får kommunene fleksibilitet til å bruke våreffekten av denne økningen (268 mill. kroner) også på andre tiltak som bidrar til økte personalressurser i opplæringen i Dette kan være midlertidige tiltak, herunder tiltak som gjør det mulig å videreføre midlertidige tiltak finansiert av engangstildelingen som ble gitt høsten Høsteffekten av økningen (192 mill. kroner) skal gå til en varig økning av lærertettheten på trinn. 925,5 mill. kroner utbetales dermed til varig styrking mens 268 mill. kroner utbetales til fleksible tiltak. 7/12 av midlene utbetales medio februar for vårhalvåret, og 5/12 utbetales medio mars for høsthalvåret. Tilskudd Tilskuddsordningen er budsjettstyrt. Bevilgninger i statsbudsjettet har dermed direkte innvirkning på størrelsen på tilskudd som kan innvilges. Basert på beregninger gjort av Kunnskapsdepartementet gir Utdanningsdirektoratet følgende tilsagn om tilskudd til Deanu Gielda / Tana kommune i 2017: Grunnlag Antall/sum Periode Sats Beregnet tilskudd Varig styrking til faste stillinger ,00 Jan-Des ,00 Fleksible midler ,00 Jan-Des ,00 Totalt: , ,00 Postadresse: Postboks 9359 Grønland, 0135 Oslo Besøksadresser: Schweigaards gate 15 B, Oslo Britveien 4, Molde Parkgata 36, Hamar Telefon: Telefaks: E-post: post@utdanningsdirektoratet.no Internett: Bankgiro: Org.nr.: NO MVA

64 Side 2 av 2 Tilskuddsutbetalingen vil bli foretatt til Deanu Gielda / Tana kommune (org.nr ). Beløpet overføres til kontonummer Rapportering fra kommunene Kommunene skal gjennom en enkel rapportering til Utdanningsdirektoratet hvert år bekrefte at tilskuddsmidlene til varig styrking er brukt til lærerårsverk til undervisning på trinn. Kommuner som ikke bekrefter at disse midlene er brukt i tråd med formålet for ordningen, vil ikke få tildelt midler påfølgende år. Denne rapporteringen skal skje senest 31. oktober Utdanningsdirektoratet vil sende ut en egen henvendelse vedr. denne rapporteringen. Kommunene kan bruke de øvrige midlene mer fleksibelt på økte personalressurser i For disse midlene skal kommunene rapportere til Utdanningsdirektoratet hvordan midlene er brukt. Rapporteringen skal skje senest 15. januar Utdanningsdirektoratet vil sende ut en egen henvendelse vedr. denne rapporteringen. Tilskuddsmottaker har plikt til å melde fra til Utdanningsdirektoratet dersom grunnlaget for tilskuddet endres eller faller bort. Tilsagn om tilskudd er gitt med forbehold om at Stortinget kan vedta endringer i statsbudsjettet for budsjettåret Utdanningsdirektoratet kan kontrollere at midlene benyttes etter forutsetningene, jf. 10 i Bevilgningsreglementet. Riksrevisjonen kan kreve innsyn hos tilskuddsmottakere for å kontrollere at tilskuddet benyttes etter forutsetningene, jf. 12 tredje ledd i lov av 7. mai 2004 om Riksrevisjonen. Dersom Deanu Gielda / Tana kommune ikke har gitt riktige opplysninger, har brukt midlene i strid med forutsetningen, eller på annen måte har brutt vilkårene for tilskuddet, kan Utdanningsdirektoratet holde tilbake tilskudd eller kreve det tilbake. Ved feil utregning eller utbetaling av tilskudd kan det gjøres avregning i påfølgende tildelinger, eller tilskudd kan kreves tilbakebetalt. For regelverk og annen informasjon viser vi til Utdanningsdirektoratets nettside Med hilsen Bjørn Erik Rasmussen avdelingsdirektør Stig Lodve Janbu Seniorrådgiver Dokumentet er elektronisk godkjent. 64

65 Sett flgende e post i mappe 2017/348. Trond Are Anti Deanu gieldda bajssaddanhoavda/ kommunalsjef for oppvekst Tana kommune Rdhusveien DEATNU TANA Tlf Fra: Trond Are Anti Sendt: fredag 10. februar :47 Til: 'Huru, Liv Hanne' <fmfilhh@fylkesmannen.no> Emne: SV: Underskelse fjerningen av 25 prosentregelen tilskudd til private barnehager Tana kommune har brukt 25 prosentregelen fr 1. januar For Tana kommune er det stor konomisk konsekvens da 25 prosentregelen ble fjernet. Tana kommune hadde to av fire kommunale barnehager i 2016 som var 25 prosent dyrere enn gjennomsnittet av utgiftene i de kommunale barnehagene. konomiske konsekvensen ved fjerning av 25 prosentregelen var at satsen for heltidsplass for barn gikk betydelig opp som frte til at tilskuddet til private barnehager ogs gikk betydelig opp. Dersom 25 prosentregelen ikke hadde vrt gjeldende i 2015, s hadde satsen vrt 9,64% hyere for sm barn og 11,53% for store barn. Satsen for barn med 25 % regelen var kr/sm barn og kr/ store barn. Dersom 25 prosentregelen hadde vrt fjernet i 2015, s hadde satsen vrt kr/sm barn og kr/ store barn. Dette hadde da frt til at kommunen mtte ha utbetalt mer i tilskudd til private barnehager. Kommunen utbetalte totalt kr i tilskudd til private barnehager i Dersom 25 prosentregelen ikke hadde gjeldt for 2015, s hadde tilskuddet til private barnehager i 2015 vrt p kr konomiske konsekvensen hadde vrt at kommunen mtte ha betalt kr kr. mer i tilskudd til private barnehager dersom 25 prosentregelen ikke hadde vrt gjeldende i En annen konsekvens for Tana kommune ved fjerning av 25 prosentregelen fra og med 1. januar 2016, er at de kommunale barnehager som var 25 prosent dyrere enn gjennomsnittet av utgiftene i de kommunale barnehagene ble enda mer dyrere for kommunen. De barnehagene har hyere utgift per barnehageplass enn gjennomsnitt barnehageplass i kommunen og i tillegg utlser de fra for at satsen barnehageplass for private barnehager ker. Dette gjr mer krevende konomisk for kommune drifte kommunale barnehager med f barn. Tana kommune har barnehager med f plasser ut i distriktene. Trond Are Anti Deanu gieldda bajssaddanhoavda/ kommunalsjef for oppvekst Tana kommune Rdhusveien DEATNU TANA Tlf Fra: Huru, Liv Hanne [mailto:fmfilhh@fylkesmannen.no] Sendt: mandag 6. februar :04 Til: Britt rnebakk < britt.ornebakk@kautokeino.kommune.no>; Kariann Htta <Kariann.Haetta@alta.kommune.no>; Nina Srensen < Nina.Sorensen@alta.kommune.no>; Irmelin Klementsen <irmelin.klemetzen@porsanger.kommune.no>; Linn Carina Utsi (linn.carina.utsi@porsanger.kommune.no) <linn.carina.utsi@porsanger.kommune.no>; Arnulf Soleng <arnulf.soleng@karasjok.kommune.no>; Trond Are Anti <taa@tana.kommune.no> Emne: VS: Underskelse fjerningen av 25 prosentregelen tilskudd til private barnehager Viktighet: Hy Fr 1. januar 2016 kunne kommunene holde barnetall og utgifter i kommunale barnehager som var 25 prosent dyrere enn gjennomsnittet av utgiftene i de kommunale barnehagene utenfor beregningen av tilskudd til private barnehager. Dette ble ikke viderefrt i nvrende tilskuddsforskrift. 65

66 Kunnskapsdepartementet nsker informasjon om konsekvensene av fjerne 25 prosentregelen, og vi ber derfor dere svare p om: Kommunen din har brukt 25 prosentregelen fr 1. januar 2016? Hvis kommunen har brukt den, hvilke konomiske konsekvenser har fjerningen ftt for kommunen? Vi ber om at dere svarer innen 9.februar. Vi beklager den korte fristen, og hper at dere prioriterer dette. Dere kan sende oversikten p e post til undertegnede. Med vennlig hilsen Liv Hanne Huru seniorrdgiver oppvekst og utdanningsavdelingen Telefon P Tenk milj trenger du skrive ut denne e posten? 66

67 7

68 ALKONTROLL A.S Postboks587, 9256 Tromsø. Tlf Mail: BEFARINGSRAPPORT SALGSBEVILLING F+1,Y03 / Forretning: 3.-A6-/C1 1-74"4:37d 47 G 5 Dato: 3, Adresse: t...5 e--, 4,-,,,e9 l'f' Bevillingshaver/styrer: Fra/til: Kontrollør:<--, Åpningstid: Salgstid: Kontrollform: KONTROLLER/OBSERVASJONERVED SALG AV ØL Selges eller utleveresøl til åpenbart berusede personer: ja nei Selges eller utleveresøl til personer under 18 år: Har betjeningunder 18 år befatning med salg av øl: Selges og utleveresøl eller annet med alkoholprosentover 4,75: Påser butikkpersonaletat det ikke nytes alkohol i butikken: Overholdessalgstidene: Overholdesreklameforbudet: Er ølet tildekket/skjermet utenfor salgstiden: Er informasjonsmateriellet godt synlig: HMS mappe kontrollert Kommentarer: Skriftlig rapport Sign. trol Sign.bevillingshaver/ansvarshavende 68 kun for mottatt rapport

69 ALKONTROLL A.S Postboks587, 9256 Tromsø.Tlf Mail: Skjenkested: BEFARINGSRAPPORT SKJENKEBEVILLING/ RØYKEFORBUD Dato: Adresse., Bevillingshaver/styrer: 75:31 Skjenketid: _ Åpningstid: Fra/til kl.: Kontollører: Øl/vin: Brennevin: Spisested U Nattklubb CJI Diskotek U Pub Ci Bar k Bordservering 1:1 Diskservering El Dørvakt 1:1 Lite gjester Garderobevakt 1::i Halvfullt U Inngangspenger U Fullt U Kø C1 Delvis overfylt U Underholdning U Ungdomssted 1:1 Betj. oversikt god S( Voksensted CI Betj. oversikt dårlig CI Blanding D Er alkoholsvake/frie drikker tilgjengelig JA NEI Er alkoholsvake/frie drikker oppført på skjenkekart Ble reklameforbudet overholdt Overholdes kravet til aldersbestemmelser Betjening under 18/20 år Ble det skjenket til for unge Ble det observert åpenbart berusede personer i lokalet Ble det skjenket til åpenbart berusede personer Ble åpenbart berusede fjernet før videre servering ved samme bord 10. Skjenking utover bevillingens omfang 11. Nytes det medbragt alkohol i lokalet 12. Medbringes alkoholholdig drikke ut av lokale 13. Ble skjenketiden overholdt 14. Ble røykeloven overholdt 15. HMS mappe kontrollert 16. Tilleggsrapport utfylt: 69 Sign. Kontrollører Sign. Bevillingshaver/Styrer Kun mottatt for rapport 3

70 ALKONTROLL A.S Postboks 587, 9256 Tromsø. Tlf Mail: Skjenkested: er/.5.7,?-.../.4.-4:569/ Adresse: h.,./.7,-./ Bevillingshaver/styrer:,C.:7e/,',//, Skjenketid: Åpningstid: BEFARINGSRAPPORT SKJENKEBEVILLING/ RØYKEFORBUD tjq' 317) Dato: Fra/til kl.: Kontollører: Øl/vin: Brennevin: Spisested Nattklubb Diskotek Pub Bar Bordservering Diskservering CI U U I:i CI U Ei Dørvakt U Litegjester I:i Garderobevakt U Halvfullt U Inngangspenger 0 Fullt CI Kø 1:1 Delvisoverfylt lj Underholdning C-.1 Ungdomssted CI Betj.oversiktgod lj Voksensted 1:1 Betj.oversiktdårlig I:i Blanding 1:1 Er alkoholsvake/frie drikker tilgjengelig Er alkoholsvake/frie drikker oppført på skjenkekart Ble reklameforbudetoverholdt Overholdeskravettil aldersbestemmelser Betjeningunder 18/20 år Bledet skjenkettil for unge Bledet observertåpenbart berusedepersoneri lokalet Bledet skjenkettil åpenbart berusedepersoner Bleåpenbart berusedefjernet før videre serveringved sammebord 10. Skjenkingutoverbevillingensomfang 11. Nytesdet medbragtalkohol i lokalet 12. Medbringesalkoholholdig drikke ut av lokale 13. Bleskjenketidenoverholdt 14. Blerøykelovenoverholdt 15. HMS mappe kontrollert 16. Tilleggsrapportutfylt: v JA NEI 70 Sign. Kontrollører Sign. Bevillingshaver/Styrer Kun mottatt for rapport

71 ALKONTROLL A.S Postboks587, 9256 Tromsø.Tlf Mail: Skjenkested:.-7.(5174, Adresse: Bevillingshaver/styrer: Skjenketid:_ Åpningstid: BEFARINGSRAPPORT SKJENKEBEVILLING/ RØYKEFORBUD Dato: Fra/til kl.: Kontollører: Øl/vin: Brennevin: Spisested C1 Natiklubb Ij Diskotek U Pub 1:1 Bar C3 Bordservering 0 Diskservering U Dørvakt Ci Litegjester U Garderobevakt 1=1 Halvfullt U Inngangspenger C-.1 Fullt lj Kø I=i Delvisoverfylt U Underholdning 1=1 Ungdomssted 1=.1 Betj. oversiktgod U Voksensted C-J Betj. oversiktdårlig J Blanding CJ Er alkoholsvake/frie drikker tilgjengelig Er alkoholsvake/friedrikker oppført på skjenkekart Ble reklameforbudetoverholdt Overholdeskravettil aldersbestemmelser Betjeningunder 18/20 år Bledet skjenkettil for unge Bledet observertåpenbart berusedepersoneri lokalet Bledet skjenkettil åpenbart berusedepersoner Bleåpenbart berusedefjernet før videre serveringved sammebord Skjenkingutoverbevillingensomfang 11. Nytesdet medbragtalkohol i lokalet 12. Medbringesalkoholholdig drikke ut av lokale 13. Bleskjenketidenoverholdt Blerøykelovenoverholdt HMS mappe kontrollert 16. Tilleggsrap ort u It: JA NEI 71 Sign. Kontrollører Sign. Bevillingshaver/Styrer Kun mottatt for rapport

72 ALKONTROLL A.S Postboks587, 9256 Tromsø.Tlf Mail: BEFARINGSRAPPORT SKJENKEBEVILLING/ RØYKEFORBUD Skjenkested: 234./c: Dato: 2- rvk Adresse: Fra/til kl.: Bevillingshaver/styrer: Skjenketid: Åpningstid: Kontollører: Øl/vin: Brennevin:.st Spisested CJ Nattklubb Ø Diskotek ti- Pub U Bar 1:1 Bordservering j Dørvakt ki. Litegjester Garderobevakt SL Halvfullt U Inngangspenger lj Fullt U Kø ' lj Delvisoverfylt D Underholdning U Ungdomssted Li Betj.oversiktgod Ur Voksensted U Diskservering lj Betj. oversiktdårlig 1:1 Blanding U 1. Er alkoholsvake/friedrikkertilgjengelig Er alkoholsvake/friedrikkeroppførtpå skjenkekart Blereklameforbudet overholdt Overholdeskravettil aldersbestemmelser Betjeningunder18/20 år Bledetskjenketil for unge Bledetobservertåpenbartberusedepersoneri lokalet Bledet skjenketilåpenbartberusedepersoner Bleåpenbartberusedefjernetfør videreserveringved sammebord Skjenkingutoverbevillingensomfang 11. Nytes det medbragtalkoholi lokalet 12. Medbringesalkoholholdigdrikkeutav lokale 13. Bleskjenketidenoverholdt 14. Blerøykelovenoverholdt 15. HMS mappekontrollert 16. Tilleggsrapport utfylt: JA NEI Sign. Kontrollø 72 Sign. Bevillingshaver/Styrer Kun mottatt for rapport

73 ALKONTROLL A.S Postboks587, 9256 Tromsø.Tlf Mail: alkon- BEFARINGSRAPPORT SKJENKEBEVILLING/ RØYKEFORBUD Skjenkested: Adresse: Bevillingshaver/styrer: Ei t, _h e7nic-,7 /51 Dato: Fra/til kl.: Kontollører: Skjenketid: Åpningstid: Øl/vin: Brennevin: 13] Spisested Nattklubb Diskotek Pub Bar Bordservering Diskservering [Eir Dørvakt Li Litegjester Li Garderobevakt Li Halvfullt Li Inngangspenger Li Fullt Li Li Kø Li Delvisoverfylt Li L:1 Underholdning Li Ungdomssted Li Li Betj. oversiktgod Voksensted Li Li Betj. oversiktdårlig Li Blanding Li JA NEI Er alkoholsvake/frie drikker tilgjengelig Er alkoholsvake/frie drikker oppført på skjenkekart Ble reklameforbudetoverholdt Overholdes kravet til aldersbestemmelser Betjeningunder 18/20 år Ble det skjenkettil for unge Ble det observertåpenbart berusede personer i lokalet Ble det skjenkettil åpenbart berusede personer Ble åpenbart berusede fjernet før videre serveringved samme bord Skjenking utover bevillingensomfang Nytes det medbragt alkohol i lokalet Medbringes alkoholholdig drikke ut av lokale Ble skjenketidenoverholdt Ble røykelovenoverholdt HMS mappe kontrollert Tilleggsrapportutfylt: 73 Sign. K ntrol ører gn. Bevillingshaver rer Kun mottatt for rapport

74 ALKONTROLL A.S Postboks587, 9256 Tromsø.Tlf Mail: Skjenkested: 1 A- BEFARINGSRAPPORT SKJENKEBEVILLING/ RØYKEFORBUD Dato: rt3(elq Adresse: 1\1 blik) Bevillingshaver/styrer: Skjenketid: Åpningstid:- \)(rr.,-12+-j Fra/til kl.: Kontollører: Øl/vin: Brennevin: 13( Spisested Nattklubb Diskotek Pub Bar Bordservering Diskservering 1:1 Dørvakt U Litegjester CI L] Garderobevakt CI Halvfullt U LI Inngangspenger CI Fullt lj U Kø U Delvisoverfylt CI lå, Underholdning U Ungdomssted U U Betj. oversiktgod 'tgi Voksensted U U Betj. oversiktdårlig U Blanding U JA NEI 1. Eralkoholsvake/frie drikker tilgjengelig Eralkoholsvake/frie drikker oppført på skjenkekart Ble reklameforbudetoverholdt Overholdes kravet til aldersbestemmelser Betjeningunder 18/20 år Ble det skjenkettil for unge Bledet observert åpenbart berusede personer i lokalet Ble det skjenkettil åpenbart berusede personer Ble åpenbart berusedefjernet før videre serveringved samme bord 10. Skjenkingutoverbevillingensomfang 11. Nytes det medbragt alkohol i lokalet 12. Medbringes alkoholholdig drikke ut av lokale 13. Ble skjenketidenoverholdt 14. Ble røykelovenoverholdt 15. HMS mappe kontrollert 16. Tilleggsrapportutfylt: AS 11) MEDIA Sign. Kontrollører 74 Sign. Bevillingshaver/Styrer Kun mottatt for rapport LUNDBLAD

75 ALKONTROLL A.S Postboks587, 9256 Tromsø.Tlf Mail: BEFARINGSRAPPORT SALGSBEVILLING Forretning: Adresse: /er),7 e:-> e"...3./y... Bevillingshaver/styrer: /"..."-1 5 7/c3 Dato: Fra/til: Kontrollør: fl Åpningsticl: Salgstid: Kontrollform: KONTROLLER/OBSERVASJONERVED SALG AV ØL Selges eller utleveres øl til åpenbart berusede personer: ja nei Selges eller utleveres øl til personer under 18 år: Har betjening under 18 år befatning med salg av øl: Selges og utleveres øl eller annet med alkoholprosent over 4,75: Påser butikkpersonalet at det ikke nytes alkohol i butikken: Overholdes salgstidene: Overholdes reklameforbudet: Er ølet tildekket/skjermet utenfor salgstiden: Er informasjonsmateriellet godt synlig: HMS mappe kontrollert Kommentarer: Skriftlig rapport mottatt Sign. kontrollør 75 l=0 Sign. bevillingshaver/ansvarshavende kun for mottatt rapport

76 ALKONTROLL A.S Postboks587, 9256 Tromsø.Tlf Mail: Forretning: Adresse: Beviiiingshaver/styrer: I.,P71 it) /77 /63 BEFARINGSRAPPORT SALGSBEVILLING Dato: Fraltil: Kontrollør: 41v. - q)) Åpningstid: Salgstid: Kontrollform: KONTROLLER/OBSERVASJONERVED SALG AV ØL Selges eller utleveres øl til åpenbart berusede personer: ja nei Har betjening under 18 år befatning med salg av øl: < Selges eller utleveres øl til personer under 18 år: Selges og utleveres øl eller annet med alkoholprosent over 4,75: Påser butikkpersonalet at det ikke nytes alkohol i butikken: Overholdes salgstidene: Overholdes reklameforbudet: Er ølet tildekket/skjermet utenfor salgstiden: Er informasjonsmateriellet godt synlig: HMS mappe kontrollert Kommentarer: Skriftlig rapport mottatt Sig kontroller 76.;` t'; Sign.bevilligshaver/ansvarshavende kun or mottatt rapport

77 ALKONTROLL A.S Postboks587, 9256 Tromsø.Tlf Mail: BEFARINGSRAPPORT SALGSBEVILLING Forretning: (e) Dato: Adresse: Bevillingshaver/styrer: Fra/til: Kontrollør: t.0 Åpningstid: Salgstid: Kontrollform: KONTROLLER/OBSERVASJONERVED SALG AV ØL Selges eller utleveres øl til åpenbart berusede personer: ja nei Selges eller utleveres øl til personer under 18 år: Har betjening under 18 år befatning med salg av øl: Selges og utleveres øl eller annet med alkoholprosent over 4,75: Påser butikkpersonalet at det ikke nytes alkohol i butikken: >c Overholdes salgstidene: Overholdes reklameforbudet: Er ølet tildekket/skjermet utenfor salgstiden: Er informasjonsmaterielletgodt synlig: HMS mappe kontrollert Kommentarer: Skriftlig rapport mottatt Sign.k r Si. bevillingshaver/ansvarshavende 77 kun for mottatt rapport