VEDLEGG 1 Deatnogátte Sámiid Searvi Deanu Sámiid Searvi Konkrete forslag til Tana kommunes plan for samisk språkutvikling - August 2016

Transkript

1 VEDLEGG 1 Deatnogátte Sámiid Searvi Deanu Sámiid Searvi Konkrete forslag til Tana kommunes plan for samisk språkutvikling - August 2016 Kap. 2 Rettigheter og plikter I planens kapittel 2 mangler en omtale av rett til opplæring på samisk som kommunen er forpliktet til å oppfylle ifølge Sameloven 3-1 og Opplæringsloven. Det vil være beklagelig om det i kommunens samiske språkplan underkommuniseres at barn med samisk som 1. språk har rett til opplæring på samisk. Nytt 5. avsnitt bør derfor lyde: Sameloven 3-1 og Opplæringsloven 6-2 Rett til opplæring på samisk Tana kommune er definert i Samelovens 3-1 som en av kommunene innenfor forvaltningsområdet for samisk språk. Innenfor forvaltningsområdet har alle i grunnskolealder rett til opplæring i og på samisk. Tana kommune er derfor ifølge opplæringslovens 6-2 forpliktet til å legge til rette for at samisktalende barns rettigheter til opplæring på samisk blir oppfylt. Undervisningen skal være i tråd med Samisk læreplan og samiske læreplaner for ulike fag. Det er viktig at undervisningen av barn med samisk som 1. språk blir lagt til rette for en positiv språkutvikling ved at opplæringen for disse er på samisk. Kap. 3 Språksituasjonen i dag Dette kapitlet har noe negativ fremtoning i planen. Dette bør rettes opp med følgende 2 avsnitt. Nytt 4. og 5. avsnitt bør lyde: I slutten av 70-tallet ble det opprettet egne samiskspråklige klasser ved Polmak skole med opplæring på samisk. Skolen ble senere til en samisk skole med svært gode resultater av barnas samiske språk- og identitetsutvikling. I 90-tallet ble samisk opplæringsplan lagt til grunn for undervisningen i grunnskolen. Det er i første rekke ved Deanu sámeskuvla og Sirpmá skuvla hvor språket til samisktalende barn kan styrkes og utvikles med et undervisningsopplegg på samisk. Språket er blitt mer akseptert gjennom årene blant befolkningen i Tana. Gammeldagse holdninger og nedvurderinger av samisk er i dag på vei ut. Den voksne befolkningen med tilknytning til det samiske språket, viser i dag en stolthet og beundring for at barn og unge i kommunen snakker samisk. Erfaringer viser at stadig flere foreldre vil at deres barn skal utvikle samisk språkbeherskelse i barnehagen og på skolen. Dette er positive trender som betraktes som fortrinn for Tana kommune til å nå målet om å bevare og utvikle det samiske språket i kommunen. 1

2 Kap. 4 Utfordringer Kulepunktene 1, 2 og 4 bør strykes. Kommunens språkplan må ikke bære bud om at det er den godt voksne delen av kommunens samisktalende som blir pekt ut som ansvarlige for at språket er truet. Det er grunn til å nevne at utfordringen for kommunen ikke bør være at den godt voksne delen av befolkningen skal beherske samisk skriftlig. Det er prisverdig om de som behersker samisk muntlig, snakker samisk i hjemmene, i butikkene, i offentlige institusjoner og ellers på ulike offentlige arenaer. Utfordringene for kommunen skal være å legge til rette for trygge omgivelser og arenaer for folk til å snakke samisk. Nytt nestsiste avsnitt bør derfor lyde: Det er et fortrinn at kommunen har en stor andel voksne som behersker samisk muntlig. Disse utgjør en samisktalende ressursgruppe som har betydning for de unges samiske identitets- og språkutvikling, og for overføring av kultur og tradisjonelle kunnskaper til den yngre generasjonen. Kommunens utfordring er å skape og legge til rette for trygge omgivelser og arenaer for bruk av det samiske språket. Det er viktig at alle føler seg trygge til å snakke samisk i butikkene, i offentlige institusjoner, på offentlige tilstelninger og arenaer, mv. Kommunens utfordring er også å gi samisk språk større status og synliggjøre samisk i større grad i det offentlige rom; som på offentlige institusjoner og arenaer, i sosiale medier, annonseringer i aviser, skilting av stedsnavn og annen skilting av både offentlige og private tjenesteytende bygg, utvendig og innvendig. Kap Delmål for basis og betjeningsdelen av tospråklighetsmidlene I språkplanens delmål i 1. kulepunkt heter det at «Samisk skal være det primære kommunikasjonsspråket på Deanu sámeskuvla.». For barn med samisk som 1. språk er det ikke tilstrekkelig med samisk som kun kommunikasjonsspråk. Samisktalende barn har rett til en målrettet og positiv språkutvikling i skolen, dvs. barna har rett til opplæring og på samisk ifølge sameloven og opplæringsloven. Det må føyes til et nytt delmål som 2. kulepunkt som lyder: Ved Deanu sámeskuvla og Sirpma skuvla skal barn med samisk som 1. språk tilbys opplæring og undervisning på samisk. Dette betyr at det må opprettes egne klasser ved Deanu sámeskuvla for barn med samisk som 1. språk. Erfaringer viser at barn med samisk som 1. språk ved denne skolen ikke oppnår en tilfredsstillende språkutvikling. Derfor er det påkrevet at det etableres en ordning med egne klasser ved Deanu sámeskuvla med opplæring og undervisning på samisk. Det forutsettes at Sirpmá skuvla allerede har slik opplæring for barn med samisk som 1. språk i dag. Pedagogisk vil ordningen med egne klasser være den beste for barnas språkutvikling, både for 1. språks og 2. språks barn. Det vil være mulig med en målrettet og tilpasset undervisning av 1. og 2. språkgrupper. Ordningen som vil gi pedagogiske fordeler i læresituasjoner og føre til gode resultater for barnas språkutvikling. 2

3 Det er prisverdig at en av de samiske barnehagene i kommunen fra høsten i år kommer til å innføre egne grupper for barm med 1. språk og for 2. språk; nettopp for å sikre at barna får en positiv språkutvikling gjennom et målrettet pedagogisk opplegg. Det må føyes til et nytt delmål som 3. kulepunkt som lyder: FAU-møter og andre foreldremøter skal tolkes til norsk/samisk ved Deanu sámeskuvla og Sirpmá skuvla. Samisktalende foreldre reagerer med resignasjon på at behovet for tolking på slike møter avfeies som unødvendig. Tilføyelse til delmålet i 6. kulepunkt: I planens delmål i 6. kulepunkt heter det «Foreldre skal få kunnskap om barns rettigheter til opplæring i samisk i barnehage og grunnskole og informasjon om tospråklig oppvekst». Det vil være svært uheldig om kommunens samiske språkplan underkommuniserer barns rettigheter til opplæring på samisk i grunnskolen i Tana. Som en konsekvens av det som er fremført foran for nytt delmål som kulepunkt 2 om opplæring på samisk av barn med samisk som 1. språk, må denne setningen tilføyes «og på». Delmålet i kulepunktet skal lyde: Foreldre skal få kunnskap om barns rettigheter til opplæring i og på samisk i barnehage og grunnskole og informasjon om tospråklig oppvekst Delmålet i 8. kulepunkt om samiske stedsnavn er tilfredsstillende slik det er formulert, men må følges opp med konkrete tiltak. Det mangler flerspråklig stedsnavnskilting på strekningene fra Tanabru til kommunegrensa mot Berlevåg og fra Tanabru til kommunegrensa mot Gamvik. Nevnte strekninger må prioriteres. Godkjente stedsnavn som Tanabruk og Seida må skiltes snarlig også på samisk. Ett tiltak under dette delmålet må være at kommunen utnevner et faglig hurtigarbeidende utvalg til å foreslå stedsnavn på norsk/samisk/finsk for flerspråklig stedsnavnskilting på strekningene fra Tanabru til kommunegrensa mot Berlevåg og fra Tanabru til kommunegrensa mot Gamvik. Ett annet tiltak må være at Tana bru og Seida skiltes også på samisk. Nytt delmål som 10. kulepunkt: Kommunens stillingsannonser i dag er mangelfulle mht. behovet for søkere som behersker samisk språk og som har samisk kulturkompetanse. Det er ikke nok å si i stillingsannonsene at søkere må opplyse hvilke språkkunnskaper de har, noe som dessverre skjer i dag i kommunens stillingsannonseringer. 3

4 Tiltaket må være at kommunen skriver i stillingsannonser at det er ønskelig med søkere som har samisk språk- og kulturkompetanse, og at disse ved ellers like faglige kvalifikasjoner blir prioritert ved ansettelse. Dette skal gjelde for alle utlysninger av ledige stillinger i kommunen. Særlig viktig er dette for stillinger i helsevesenet, omsorgstjenesten, legetjenesten, administrasjonen. Nytt delmål i 10. kulepunkt må lyde: Synliggjøre behovet for ansatte som har samisk språk- og kulturkompetanse ved alle stillingsutlysninger i kommunen. Nytt tiltak til delmålet i 11. kulepunkt som lyder: «Den samiske befolkningen skal kunne bruke samisk muntlig og skriftlig ved henvendelser til og i kontakt med Tana kommunes avdelinger, virksomheter og institusjoner» Tiltakene i planen til dette delmålet er gode. Vi foreslår i tillegg et nytt tiltak til dette delmålet : Oppfordre befolkningen til å bruke samisk i kontakt med kommunen. Delmålet i siste kulepunkt lyder: «Fortsette med å utvikle kommunens nettsider på samisk» Tana kommune er ifølge samelovens 3-1 definert som en av kommunene i samisk språkforvaltningsområde. Det er beklagelig at kommunen ikke synliggjør samisk på sine nettsider, på Facebook eller i lokale aviser. Kommunens annonseringer og kunngjøringer skjer kun på norsk. Dette er ikke i tråd med de forpliktelsene kommunen har ifølge samelovens språkregler. Konkrete tiltak må være at kommunen kunngjør og annonserer samtidig på norsk og samisk på nettsida, på Facebook og i lokale aviser. I sistnevnte medier vil det være tilstrekkelig med en henvisningsannonse på norsk og samisk til kommunens nettside og Facebook. Her vil en mer utfyllende annonsering finnes. Dette tiltaket må kunne iverksettes straks. Kommunen trenger ikke å ha ferdigstilt nettsidene på samisk for å gjennomføre slike enkle tiltak. Det er likevel viktig at kommunen fortsatt utvikler og ferdigstiller dette arbeidet. Nytt delmål tilføyes som siste kulepunkt: Kunngjøringer og annonseringer vil skje samtidig på norsk og samisk på kommunens nettsider og Facebook. Det rykkes inn henvisningsannonser i lokale aviser på norsk og samisk for en mer fullstendig annonse på begge språk på kommunens nettsider og Facebook. 4

5 Kap Delmål for utviklingsdelen av tospråklighetsmidlene Det må føyes til et nytt delmål som 2. kulepunkt som lyder: Ved Deanu sámeskuvla og Sirpma skuvla skal det settes i gang en mer målrettet opplæring og undervisning av barn med samisk som 1. språk og av barn med samisk som 2. språk Jf. anførslene under kap I tillegg til basis og betjeningsdel, vil det være behov for en utviklingsdel av et opplærings-/undervisningsopplegg som sikrer barnas samiske språkutvikling. Dette gjelder både barn med samisk som 1. språk og barn med samisk som 2. språk. Tilføyelse til delmålet i 3. kulepunkt Det heter i 3. kulepunkt: «Utvikle og gjennomføre opplæring i samisk språk og kultur og drive språkutviklingsprosjekter» I denne setningen må «og på» tilføyes slik at delmålet i dette kulepunktet blir å lyde: Utvikle og gjennomføre opplæring i og på samisk språk og kultur og drive språkutviklingsprosjekter Jf. for øvrig begrunnelse foran. Tilføyelse til delmålet i nestsiste kulepunkt. Kommunens godt voksne som behersker samisk muntlig, utgjør en samisktalende ressursgruppe som har stor betydning for de unges samiske identitets- og språkutvikling, og for overføring av tradisjonelle kunnskaper til den yngre generasjonen. Det må derfor skapes felles språk- og kulturarenaer for barn/unge og voksne med sikte på identitets- og språkutvikling og overføring av tradisjonskunnskap. På Sirpmá skole, som også er et bygdehus, er slike fellesarrangementer vanlig. Disse bidrar til å styrke barnas språk, identitet og kulturelle tilhørighet. Delmålet i dette kulepunktet må tilføyes følgende: «og skape felles språk- og kulturarenaer og samiskspråklige aktiviteter for barn/unge og voksne». Dette delmålet må derfor lyde: «Skape språkarenaer for den eldre delen av befolkningen og skape felles språkog kulturarenaer og samiskspråklige aktiviteter for barn/unge og voksne» 5