NO CHÅNJA FYLKKASUOHKAN. ,NoT 2 7AUG. SÁMEDIGGI SAMETINGET

Transkript

1 SÁMEDIGGI SAMETINGET NO CHÅNJA FYLKKASUOHKAN,NoT 2 7AUG. AKTISASJBARGGOSJIEHTADUS NORLÅNDA FYLKKASUOHKANAJA SÅMEDIKKE GASKAN GUOVTEGIELAKVUODARUDÁJ ANO GÅKTUJ SAMARBEIDSAVTALE MELLOM SAMETINGET OG NORDLAND FYLKESKOMMUNE OM BRUKEN AV TOSPRÅKLIGHETSMIDLER

2 AKTISASJBARGGOSJIE HTADUS Nordlånda fylkasuohkana ja Såmedikke gaskan guovtegielakvuodarudåj ano gåktuj Tjuovvovasj låga, njuolgaduså ja dokumenta li dån aktisasjbarggosjiehtaduså vuodon: Sånrliqi gielialgacluså Ba'jkkemmmilihka Scinvdikke men-cidus a'ssjen 011/11 (fic 1 å judiodianatoguactegielakzuod juogadihnij) Scinrdikke claajnirre budsjakta Artihkal 1: Sjiehtaduså ulmme Dån sjiehtaduså ulmme 1 dilev låhtjet bisselis aktisasjbargguj Såmedikke ja Nord1ånda fylkasuohkana gaskan såmelåga giellanjuolgadusåj håldadimen. Nordlånda fylkasuohkana ga1ggå dilev låhtjet våj såme galggi bessat gielasa bisodit ja åvddånahttet Nordlånda fylkasuohkanin, ja juohkkahattjan le riektå såmegiellaj vårajda våkleduvvat gå a1mulasj åsadusåjn vålldi aktijvuodav. Dån aktisasjbarggosjiehtaduså vuodo 1 Såmelåga giellanjuolgaduså ma galggi fylkasuohkana viesådijt bærråjgæhttjat vuodo rievtesvuodajt såmegiela ano ja åvddånahttema gåktuj Nordlåndan. Dåt sjiehtaclus ij rnakkirak låhkåj såmelåga giellanjuolgadusåj milta mierredum åvdåsvåsstådusåv råddji ja såmelåga njuolgaduså li agev dån sjiehtaduså åvcidå1a. Sjiehtadus ij ga galga makkirak låhkåj hieredit aktisasjbargov mij ij la dån sjiehtadusån nammadum. Artihkal 2: Aktisasjbargo vuohke Såmedigge 1 jagen 2011 rievddam mierredimvuogev gåktu guovtegielakvuodadoarjja suohkanijda ja fylkkasuohkanijda mierreduvvå. Guovtegielakvuodadoarjja rievddå gå1oj milta mierreduvåtjit ulmij mika. Dån aktisasjbarggosjiehtaduså duogåsj le Såmedikke mærrådus åssjen 011/11 Guoztegielakztiodaruhu åclå juollodimato Artihka1 3: Guovtegielakvuodadoarjjaga mierredimvuohke Vuodo- ja dievnastimoasse le 75 % ålles guovtegielak-vuodabiråstagås fylkasuohkanij ja juogeduvvå sæmmi ålojn juohkka fylkasuohkanij. Åvddånahttemoasse le 25 % ålles guovtegielakbiråstagås fylkasuohkanijda. Artihkal 4: Vuodo- ja dievnastimoasse 1. tjuogga: Gulådallam ja diedo. nilta, galggi diedo ja almoduså dåmgiellaj ja sånrgiellaj gåznnul Sání# giellanjuolgadså 3-2 Fylkasuohkanin galggå næhttabielle Åjnas dokumenta ja diehto galggå gåvnnut/jårggå1uvvat julevsåmegiellaj. Muhtem virggealmoduså ja diedåduså galggi ju1evsåmegiellaj almoduvvat. Duodden galggi muhtem præssadiedåduså såmegiellaj aj såddiduvvat. såmegiellajwww.nfk.no

3 2. tjuogga: Profilerim ja vuojnnusij buktem. ScinvIciga 1-5mierret sanegidla ja darugiella li aztairausasj giela, ja sárr i4 goalmit kapihttala rnaxrcididscij miltaga1gi liehket aztadisscisattja. Dåt galggå nav guhkev gå vejulasj vuojnnusij buvteduvvat gåjkka fyikasuohkana dåjmajn. Galbbit fylkasuohkana åsadusåjt ja rahtijt. Galbbit muhtem fyikasuohkana institusjåvnåjt iesj ge za/ fært guhtik såmegiellaj (stådasebrudahka vuoroduvvå). Dille galggå låtjeduvvat våj såmegielak ålmmuk oadtju dievnastusåv ietjas giellaj Dille galggå låtjeduvvat våj såme namå, båjkkenamå, adressa jnv. duolla tjåleduvvi fylkasuohkan arkijvva- ja poasstasystemajn. Såmegiella galggå vuojnnusij boahtet vuorddemlanjåjn, aktisasj arenajn, tjåhkanimsajijn ja duostudagåjn fylkasuohkana dåjmajn. 3. tjuogga: Såmegiela måhtudakåvddånibme Nordlånda fylkasuohkanin. Scirrelitga giellanjuolgadusaj 3-7 rriiita Nordlimda fyikasuohkan dilevliket vij lurgge ziryffloabevhilkcijn oadtju sciffegielavåbpait Nordlånda fyikasuohkanin galggå binnemusåt akta bargge såme giellamåhtudagåjn (njilmålasj ja tjålalasj) gejn la åwlåsvåsstådusåme giella- ja kukurdåjmajt aktidit organisasjåvnå sissrjelin. Nordlånda fyikasuohkana barggijda galggi såmegiela kursa fåladuvvat. Såmegiela, kultuvra ja sebrudagå måhtudagå galggi dættoduvvat duoddemåhtudahkan gå rabås virge almoduvvi, gå hiehpå /le guoskavasj. 4. tjuogga: Måhtudahka såmekultuvran ja sebrudakdile birra Nordlånda fylkasuohkanin. Le ddrbbo zaj lurgge#kasuohkanin oadtju zuodornibulagivsirndeultuzra ja sebrudakdile birra Gåjkka bargge galggi oadtjot fålaldagáv kursajda såmekultuvra ja sebrudakdile birra Såme ålmmukbiejvve galggå åvvudallat såme åvddånbuktemvuogij mika, åjggeguovddelis tiemåj birra. Nordlånda fylkagiijjevuorkká galggå åvddånahttet tjoakudagáv / tjoahkkit diedojt, dåjma ma åvddånahtti såme girjålasjvuodav, subtsastimvuogijt j.n.v. Artihkal 5: Avddånahttemoasse vddånahttemoasen galggå Nordlånda fyikasuohkan åvddånahttet ietjå Amajt ma narmiji såmegielav ja kultuvrav fylbsuohkanin, dåjma ma e guoska njuolgga giellalåhkaj. Nordlånda fyikasuohkan tjuovvovasj strategijajt vuorot åjggudahkaj: Tjalmostahttet såmegielav. Guosskå gåjkka såmegielajda Nordlånda fylkasuohkanin: nuorttasåmegiella, julevsåmegiella ja oarjjelsåmegielav. Såme giellakursa, oahppomanno ja giellabiese. Dåjma ma nanniji ja åvddånahtti gielav, dagu dal Nordlånda fylkasuohkana stipænndaårniga såmegiella åhpadussaj ja giellamåvtåstuhttemdåjmajda. Aktisasjbarggo sierra giellaprosjevtaj Divtasvuona suohkanijn Rådjárasstim prosjevta Såmen. Då nammadum strategija galggi konkretiseriduvvat doajmmaplånan mij galggå dån aktisasjbarggosjiehtadussaj tjanåduvvat.

4 Artihkal 6: Tjuovvolibme ja rapporterim Nordlånda fyikasuohkan galggå doajmmaplånav ja rapportav dahkat Såmediggåj daj ulmij giktuj ma li vuodo-, dievnastim- ja åvddånahttemoasen dån aktisasjbarggosjiehtadusån. Dån aktisasjbarggosjiehtaduså tjuovvolibme ja rapporterim galggå Såmedikke doajmme budsjehta vuoksuj dagåduvvat. Galggå jahkåsattjatjåhkanibme Såmedikke ja Nordlånda fylkasuohkana gaskan. Gåtsedibme ja ståtus galggå tiebmån dån aktisasjbarggosjiehtadusån. Artihkal 7: Ekonomija Ekonomalasj vælggogisvuohta mij guosskå sjiehtadussaj giehtadallå iesjgei]ga jahkåsasj budsjehtan. Ekonomalasj vælggogisvuohta mij la tjanåduvvam åjnegasj doajmmaj sjiehtadusån gåjbbet la tjanåduvvam politihkalasj mærrådussaj. Artihkal 8: Guoskavasjvuohta ja rievddam Dåt aktisasjbarggosjiehtadus dåhkkiduvåj såmediggeråde mærrådusås åssjen 027/12 ja Nordlånda fyikasuohkana åssjen 049/12. Dåssju sjiehtadiddje bessi sjiehtadusåv rievddat. Såmedigge ja Nordlånda fyikasuohkan galggi årnigav årvustallat gå gålmmå jageli våssåm. Kår-johka/Bådåddjo Karasjok/Bodø Såmediggeråde Ellinor Marita kna Fylkaråde jådediddje Odd Eriksen

5 SAMARBEIDSAVTALE mellom Nordland fylkeskommune og Sametinget om bruken av tospråklighetsmidlene Følgende lover, retningslinjer og dokumenter danner grunnlaget for denne samarbeidsavtalen: Samelovens Jprdkregler. Lov om stadnamn. Sametingets vedtak i sak 011 / 11 Nye tildekngskriterierfor tildekng av taipråkkghetsmidlene. Sametingets gleldende bud.jett. Artikkel 1: Mål for avtalen Formålet med denne avtale er å legge forholdene til rette for et varig fast samarbeid mellom Sametinget og Nordlandffikeskommunei forvaltning av samelovens språkregler. Nordland fylkeskommune skal legge forholdene til rette for at samene skal kunne bevare og utvikle sitt språk i Nordland og at alle har rett til å bli betjent på samisk når de henvender seg til Nordland fylkeskommune. Grunnlaget for denne samarbeidsavtalen er Sarnelovens språkregler som skal sikre innbyggerne grunnleggende rettigheter vedrørende bruk og utvikling av samisk språk i Nordland. Denne avtalen setter ingen begrensinger i ansvaret etter Samelovens språkregler og reglene i Sameloven går foran denne avtalen. Avtalen skal heller ikke være til hinder for samarbeid som ikke er nevnt i denne avtalen. Artikkel 2: Samarbeidets karakter Sametinget har i 2011 endret beregningsgrunnlaget for fordeling av tospråklighetstilskuddet til kommunene og fylkeskommunene. Tospråklighetstilskuddet går fra å være kostnadsstyrt til å bli en målstyrt modell. Bakgrunnen for denne samarbeidsavtalen er Sametingets vedtak i sak 011/11 Nye tildelingskriterier for tildeling av toipråklighetsmidlene. Artikkel 3: Beregningsregler for tospråklighetstilskuddet Basis- og betjeningsdelen utgjør 75 % av den totale tospråklighetsrammen for fylkeskomrnuner og fordeles likt mellom fylkeskommunene. Utviklingsdelen utgjør 25 % av den totale tospråklighetsrammen for fylkeskommuner. Artikkel 4: Basis- og betjeningsdelen Pkt. 1: Kommunikasjon og informasjon I følge Samelovenspråkregler 3-2, skal informasjon og annonseringer være på norsk og samisk. Fylkeskommunen skal utvikle en samisk internettside på Vesentlige dokumenter og informasjonsmatenell skal oversettes til lulesamisk. Utvalgte stillingsannonser og kunngjøringer skal annonseres på samisk. Et utvalg av pressemeldingene skal også sendes ut på samisk. Pkt. 2: Profilering og synliggjøring Samelovens5 1-5 slår fast at samisk og norsk er likeverdige språk, og at de skal være likestilte etter bestemmelsene i samelovens kapittel 3. Dette skal så langt det er mulig syriliggjøres i fylkeskommunale virksomheter. Skilting av fylkeskommunale veier og anlegg.

6 Skilting av relevante fylkeskommuna1e institusjoner på respektivt samisk språk (bysamfunn prioriteres). Det skal legges til rette for betjening av den samisktalende befolkning. Det skal legges til rette for at samiske navn, stedsnavn, adresser osv. registreres korrekt i fylkeskommunens arkiv- og postsystem. Samisk skal syriliggjøres på venterom, fellesarenaer, møterom og i resepsjonene i fylkeskommuna1e virksomheter. Pkt. 3: Kompetanseutvikling i samisk språk i Nordland fylkeskommune Nordlandffikeskommun er etter Samelovenspråkregler5 3-7 foliktet til å legge forholdene til rette slik at ansatte får permisjon med lønn for å kere samisk. Nordland fylkeskommune skal ha minst en ansatt med samisk språkkompetanse som har ansvaret for koordinering av samisk språk- og kulturtiltak internt i organisasjonen. Ansatte i Nordland fylkeskommune ska1 få tilbud om samisk språkkurs. Kunnskaper i samisk språk, kultur og samfunnsliv skal vektlegges som en tilleggskvaliftkasjon ved utlysning av ledige stillinger når denne kompetansen er relevant. Pkt. 4: Kompetanse om samisk kultur og samfunnsforhold i Nordland fylkeskonamune Det er nødvendig at ansatte iblkeskommunen har basiskunnskaper om samisk kultur og samfunn..rf-orhold Alle ansatte skal få tilbud om kurs om samisk kultur og samfunnsforhold. Samefolkets dag skal markeres med samiske kulturuttrykk og informasjon om aktuelle samiske tema. Nordland fylkesbibliotek skal videreutvikle samlingen av samisk materiale, tiltak som fremmer kompetanse i samisk litteratur, fortellerkunst o.a. Artikkel 5: Utviklingsdel Nordland fylkeskommune vil bruke utviklingsdelen til tiltak som ikke omfattes direkte av samisk språklov for å styrke og utvikle samisk språk og kultur i fylkeskommunen. Fylkeskommunen vil prioritere følgende strategier i avtaleperioden : Synliggjøring og profilering av samisk språk. Omfatter alle samiske skriftspråk i Nordland; nordsamisk, lulesamisk og sørsamisk. Samisk språkkurs med studietur og språkbad. Tiltak som direkte styrker og videreutvikler språk, herunder Nordland fylkeskommunes stipendordning til utdanning i samisk språk og tilskudd til språkmotiverende tiltak. Samarbeid med Tysfjord kommune om felles språkprosjekter. Grenseoverskridende språksamarbeid i Såbme. Ovenfor nevnte strategier skal konkretiseres i aktivitetsplan som skal knyttes opp mot denne samarbeidsavtalen. Artikkel 6: Oppfølging og rapportering Nordland fylkeskommune er forpliktet å utarbeide en aktivitetsplan og rapport til Sametinget i forhold til målene som er satt for basis-, betjenings- og utviklingsdelen i denne samarbeidsavtalen. Oppfølging og rapportering av denne samarbeidsavtale skal gjøres i henhold til Sametingets gjeldende budsjett. Det skal avholdes årlige møter mellom Sametinget og Norclland fylkeskomrnune. Temaet for disse møtene skal være oppfølging og status av samarbeidsavtalen.

7 Artikkel 7: Okonomi De økonotniske forpliktelsene knyttet til avtalen behandles i partenes årlige budsjett. Enhver økonomisk forpliktelse knyttet til gjennomføring av det enkelte tiltak i avtalen forutsettes forankret i politiske vedtak. Artikkel 8: Gyldighet og endring Denne avtalen ble inngått ved vedtak i samefingsrådet i sak 027/12 og i Nordland fyliceskommune i fylkestingssak 049/12. Endringer av denne samarbeidsavtalen mellom Nordland fylkeskommune og Sametinget kan bare foretas av partene. Sametinget og Nordland fylkeskommune forplikter seg til å evaluere ordningen etter tre år. Gåråsjjåhkå/Bådåddjo Karasjok/Bodø ametingsrådet Ellinor Marita Jåma Fylkesrådsleder Odd Eriksen