Deanu gielda - Tana kommune PLAN FOR SAMISK SPRÅKUTVIKLING. Vedtatt i Oppvekst- og kulturutvalget

Transkript

1 Deanu gielda - Tana kommune PLAN FOR SAMISK SPRÅKUTVIKLING 2015 Vedtatt i

2 INNHOLD INNHOLD INNLEDNING RETTIGHETER OG PLIKTER SPRÅKSITUASJONEN I DAG UTFORDRINGER SAMETINGETS TOSPRÅKLIGHETSMIDLER MÅL FOR SAMISK SPRÅK I DEANU GIELDA TANA KOMMUNE visjon: Målgrupper Hovedmål og delmål TILTAK FOR PLANPERIODEN... 9 REFERANSER

3 1 INNLEDNING Samisk språkplan er først og fremst ment som et styringsverktøy for Tana kommune i arbeidet med utviklingen av samisk språk i kommunen. Målet med planen er å styrke samisk språkutvikling, ved blant annet å satse på samiskspråklige tiltak for barn og unge, gi kommunens tjenester på begge språk i alle sammenhenger og arbeide for å heve det samiske språkets og samekulturens status gjennom holdningsskapende arbeid. Denne planen er en rullering av samisk språkplan for Tana kommune vedtatt i kommunestyret Planen omhandler samisk språk i dagens situasjon, lover og vedtekter, overordnede målsettinger, delmål og tiltak for å nå disse målene. Tana kommune hører inn under forvaltingsområdet for samisk språk og har derfor et særlig ansvar for å utvikle samisk språk, kultur og levesett. For at Tana kommune også i fremtiden skal være et levedyktig samisk samfunn, kreves det at alle virksomheter er bevisste sitt ansvar og sine muligheter i forhold til samisk språk. Derfor er det spesielt viktig at alle er med på å skape et positivt miljø for det samiske språket og kulturen. Språkplanen evalueres hvert fjerde år. 3

4 2 RETTIGHETER OG PLIKTER Deanu gielda - Tana kommune hører inn under forvaltningsområdet for samisk språk. I forvaltningsområdet for samisk språk er samisk og norsk likestilte språk. Det betyr at alle har rett til å bli betjent på samisk når de henvender seg til offentlige etater i forvaltningsområdet for samisk språk. Språkplanen tar utgangspunkt i Sameloven 1 som skal sikre den enkelte retten bl.a. til å; bruke samisk i kontakt med offentlig organ møte samisk språk i offentlige sammenhenger få opplæring i og på samisk Sameloven 1-1 lyder: "Lovens formål er å legge forholdene til rette for at de samiske folkegruppene i Norge kan sikre og utvikle sitt språk, sin kultur og sitt samfunnsliv." Sameloven 1-5 lyder: "Samisk og norsk er likeverdige språk. De skal være likestilte etter bestemmelsen i kapittel 3." Samelovens 3-8 Rett til opplæring i samisk Enhver har rett til opplæring i samisk. Kongen kan gi nærmere regler om gjennomføringen av denne bestemmelsen. For opplæring i og på samisk gjelder i og i medhold av lov om grunnskolen og den videregående opplæringa (opplæringsloven). Samiske barns rettigheter i barnehagen: De samiske barnehagene i Tana kommune skal bygge på samisk språk og kultur jf. Lov om barnehager 2 og 7, og de til enhver tid fastsatte forskrifter og retningslinjer, kommunale vedtak og planer for barnehagen. Språkutviklingsplanen for Tana kommune er forankret i regjeringens handlingsplan for samiske språk fra Regjeringens handlingsplan har en tidsramme på 5 år. I tillegg ble Kunnskapsløftet samisk innført for grunnskolen i Tana i Kommuneplanens samfunnsdel for legger til grunn at kommunens skal leve Det gode liv i Tana, hvor trygg oppvekst, gode møteplasser og flerkulturell identitet skal være i fokus. I planen er det vedtatt å Arbeide for å synliggjøre at kommunen er trekulturell/flerkulturell og at Samisk språk og kultur skal synliggjøres og bevisstgjøres som ressurs. 2 3 SPRÅKSITUASJONEN I DAG En stor del av innbyggerne i Tana kommune har samisk bakgrunn, og mange snakker eller forstår både samisk og norsk. Alderen på samiskspråklige resurspersoner i Tana kommune er høy. Dagens foreldregenerasjon er fremdeles bærere av konsekvenser etter fornorskningen. Jfr. St.meld. nr 28 ( ), slås det fast at under fornorskningen ble både samer og 1 Lov om Sametinget og andre samiske rettsforhold. 2 Kommuneplanens samfunnsdel side 33. 4

5 nordmenn i lokalsamfunnene preget av en allmenn nedvurdering av det samiske språk, kultur og samfunnsliv og det samiske ble knyttet til noe gammeldags, foreldet og unyttig. 3 Resultatet er at mange av dagens voksne forstår, men ikke snakker samisk. En del av både besteforeldre- og foreldregenerasjonen har mistet det samiske språket helt. Den samiske kulturen og det samiske språket opplever en positiv utvikling. Primærnæringene, både som eneste næring - og i kombinasjon med andre næringer, har bidratt sterkt til det samiske språkets stilling i kommunen vår. I motsetning til andre samiske kommuner, har samisk språk stadig befestet sin rett og sin stilling, særlig takket være næringer som reindrift, fjordfiske og utmarksnæring. Dette har ført til en særegen, sterk samisk språk og kultur. Samisk språk og kultur går hånd i hånd. Når man ønsker å bevare og styrke det samiske språket, er det naturlig å gjøre dette gjennom aktiviteter som er bygget på samisk kultur. Derfor er det naturlig at Tana språksenter også har et viktig ansvar for å styrke samisk kultur. I kommuneplanens samfunnsdel henvises det til rapporten Det gode liv i Tana, der det kommer fram at det også er konkurranse og motsetningsfylte relasjoner mellom med samisk, finsk og norsk bakgrunn. Det ser ut til at utfordringene i disse relasjonene er på hell. Det er også tegn på at det flerkulturelle håndteres bedre og med større romslighet og naturlighet blant den yngre delen av befolkningen enn det som er tilfellet blant de eldre. 4 I grunnskolen har det de siste årene vært en positiv utvikling når det gjelder opplæring på samisk. Mens antall elever med samisk som førstespråk på landsplan har gått ned med 17 % de siste ti årene, har antallet i Tana økt med 6 %, dette til tross for sterkt synkende elevtall. I dag har 27 % av elevene i grunnskolealder i Tana samisk som førstespråk. For 10 år siden var andelen på rundt 21 %. Mange av elevene som har samisk som 1. språk, har både samisk og norsk som morsmål. Samtidig har det vært en sterk sigende interesse for plass i samiskspråklig barnehage. Nesten alle barn over 1 år har i dag barnehageplass, og rundt 40 % av disse har plass i samiskspråklig barnehage. For første gang er det i år i sentrumsområdet flere barn i samisk enn i norskspråklig barnehage. Kommunen har tre kommunale barnehager med norsk som hovedspråk og en med samisk som hovedmål. I tillegg er det to privateide samiske barnehager i kommunen. Alt er likevel ikke positivt. Kun 21 % prosent av elevene har valgt samisk som andrespråk. Særlig bekymringsfull er situasjonen på ungdomstrinnet. Også de norskspråklige barnehagene sliter i forhold til det samiske. Sametinget har sluttet å gi tilskudd til disse barnehagene, og verken Tana bru barnehage eller Austertana barnehage har egne samiske språkarbeidere. Det er likevel viktig at alle barn i kommunen får et visst kjennskap til samisk språk og kultur. 3 /4.html?id= Kommuneplanens samfunnsdel side 12. 5

6 4 UTFORDRINGER Fornorskningen har preget samfunnet i Tana. En stor andel av barna som vokste opp fra midten av 60-tallet og fram til i dag har ikke samisk som naturlig kommunikasjonsspråk. Generasjonen som vokste opp på og 80 tallet har i dag selv barn. Flere av disse småbarnsforeldre som har mistet språket sitt har et sterkt ønske om at deres barn skal kunne lære samisk. Dette er en gledelig og nødvendig utvikling for at det samiske språket skal ha en fremtid i kommunen. Truslene for samisk som et levende språk er, til tross for offentlige forordninger med egen språklov osv., likevel store. Spesielt for barn og ungdom er samisk språk lite til stede i daglige aktiviteter utenom skolen, barnehagen og i hjemmet. Man opplever også en manglende kulturoverføring fra den eldre til den yngre generasjonen, noe som også fører til at språket ikke blir overført fra de eldre til de yngre. For Tana kommune er det i tillegg til de generelle truslene, slik som fraflytting, arbeidsledighet osv. også andre faktorer som for mange oppfattes som trusler for samisk språkutvikling. Her kan nevnes: få personer som behersker samisk skriftlig blant befolkningen høy gjennomsnittsalder på samiskspråklige ressurspersoner få som behersker samisk skriftlig i kommunal forvaltning manglende kulturoverføring fra den eldre til den yngre generasjonen få med samisk språkkompetanse i barne- og ungdomsarbeid få elever velger samisk som andrespråk i grunnskolen få arenaer der barn og unge kan snakke samisk utenom hjemmet og skolen manglende kartlegging av samiske fortellinger, termer og joik som fortsatt lever i muntlig tradisjon mangel på samisktalende førskolelærere mangelfull tilbud når det gjelder samisk språk og kultur til barn i norskspråklig barnehage få personer, og da særlig unge, som driver tradisjonell samisk utmarksnæring Helsetilbudet i kommunen er heller ikke likeverdig språklig sett. For kommunen er det en utfordring å få løftet opp det samiskspråklige helsetilbudet, slik at det blir likestilt med det norskspråklige helsetilbudet. Med bakgrunn i denne situasjonen er det for kommunen en utfordring - i alle sektorer og i alle saker - å la Kommuneplanens overordnede mål, med satsing på samisk språk og kultur, ligge til grunn for all kommunal satsing, investering, utbygging og i alle tilbud om fritidsaktiviteter. 5 SAMETINGETS TOSPRÅKLIGHETSMIDLER Sametinget bevilger årlig midler til kommunene slik at de på best mulig måte kan gjennomføre samelovens språkregler. Formålet med tospråklighetsmidlene er å bevare, styrke, fremme og utvikle bruken av samisk språk i offentlig sammenheng. Alle offentlige organ som omfattes av språkreglene, plikter å sørge for at reglene blir fulgt. Hvert organ har dermed et ansvar for å ha kompetent samiskspråklig personell. I 2011 vedtok Sametinget nye tildelingskriterier for tildelingen av tospråklighetsmidlene. Tospråklighetstilskuddet går fra å være kostnadsstyrt til å bli en målstyrt modell med tredelt 6

7 beregningsgrunnlag for fordeling av tilskuddet til kommunene i forvaltningsområdet for samisk språk. Modellen består av én basisdel, én samt én utviklingsdel. Basistilskuddet utgjør 35 % av den totale tospråklighetsrammen til kommunene og fordeles likt mellom forvaltningskommunene. Betjeningsdelen utgjør av 40 % av den totale tospråklighetsrammen til kommunene og fordeles til forvaltningskommunene basert på følgende måleenheter: Antall elever med samisk som førstespråk i grunnskolen (vektlegges 44 %) Antall elever med samisk som andrespråk i grunnskolen (vektlegges 25 %) Antall innmeldte i Sametingets valgmanntall i kommunen (vektlegges 31 %) en utgjør 25 % av den totale tospråklighetsrammen til kommunene. en reguleres i henhold til aktivitet og gjennomførte tiltak fra år til år, og i henhold til samarbeidsavtaler mellom den enkelte kommune og Sametinget. 5 Denne delen må synliggjøres i kommunens budsjett. 6 MÅL FOR SAMISK SPRÅK I DEANU GIELDA TANA KOMMUNE 6.1 visjon: Det skal være et levende samisk språk og en levende samisk kultur i Tana kommune, og samisk skal være et naturlig bruks- og samhandlingsspråk i kontakt med det offentlige. 6.2 Målgrupper 6.3 Hovedmål og delmål Barn og unge De eldre i kommunen Kommunen har tre hovedmål for planperioden. Styrke og videreutvikle samisk språk, kultur og identitet i Tana kommune Synliggjøre og formidle samisk språk og kultur i det offentlige rom. Samisk språk- og kulturforståelse skal likestilles med norsk i all kommunal tjenesteyting og forvaltning i tråd med kap.3 i Sameloven 6. For å nå hovedmålene er det nødvendig med en rekke konkrete delmål og tiltak. Delmålene som følger er hovedsakelig delt inn i to kategorier; delmål som går inn under basis- og en i Sametingets nye modell for tildeling av tospråklighetsmidlene, og delmål som går inn under utviklingsdelen i nevnte modell. Enkelte tiltak i noen av delmålene kan defineres som tiltak både for basis- og en og utviklingsdelen, og derfor er noen delmål nevnt i begge kategorier

8 Delmål for basis og en av tospråklighetsmidlene: Samisk skal være det primære kommunikasjonsspråket på Deanu sámeskuvla med tilhørende SFO, Sirma skole og i de samiskspråklige barnehagene i kommunen De samiske barnehagene skal sikres midler til å kunne ivareta samisk som primært kommunikasjonsspråk Økt antall barn i barnehage/skole hvor samisk er 1.språk Økt antall elever med samisk som 2. språk Alle barn i barnehagen skal kjenne til samisk språk og kultur Foreldre skal få kunnskap om barns rettigheter til opplæring i samisk i barnehage og grunnskole og informasjon om tospråklig oppvekst Fortsette det interkommunale språkutviklingssamarbeidet Økt antall innmeldte i Sametingets valgmanntall i Tana kommune Sikre kommunale virksomheters språkverktøy Tospråklig skilting av kommunale kontorer og bygg i tråd med sameloven kap Synliggjøre og forplikte bruk av samiske stedsnavn i kommunen i tråd med Lov om stadnamn 9 Samiskspråklige eldre og andre pasienter skal sikres et likeverdig helsetjeneste Den samiske befolkningen skal kunne bruke samisk muntlig og skriftlig ved henvendelser til Tana kommunes avdelinger, virksomheter og institusjoner Samisk og norsk er likestilte språk på kommunale møter Opprettholde tospråklig bibliotektjeneste Øke antall med kompetanse for å betjene befolkningen på samisk muntlig og/eller skriftlig Sikre et psykiatrisk tilbud på samisk Delmål for utviklingsdelen av tospråklighetsmidlene: Samisk skal være det primære kommunikasjonsspråket på Deanu sámeskuvla med tilhørende SFO, Sirma skole og i de samiskspråklige barnehagene i kommunen De samiske barnehagene skal sikres midler til å kunne ivareta samisk som primært kommunikasjonsspråk Utvikle og gjennomføre opplæring i samisk språk og kultur og drive språkutviklingsprosjekter Det skal tildeles prosjektmidler til tospråklighetsarbeid Etablere samisk barneteater Økt kompetanse i samisk språk blant barn og voksne Samisk språk og kultur skal brukes i ungdomsarbeid spesielt og ved ulike arrangementer for ungdom Videreføre Ovttas -prosjektet Utvikle pedagogisk materiell på samisk Det skal årlig utdeles en pris for særskilt innsats for synliggjøring og formidling av samisk og kultur Sikre de eldres rettigheter spesielt og den øvrige befolkningen generelt til å bruke samisk i offentlige institusjoner og legge til rette for at de kan bruke sitt morsmål på en naturlig måte i kontakt med det offentlige Skape arenaer for bruk av samisk språk blant barn og ungdom i Tana i fritiden Stimulere til utviklingsprosjekter innenfor tradisjonell samisk utmarksnæring 8

9 7 TILTAK FOR PLANPERIODEN Delmål Tiltak Målgruppe Gjennomføring Ansvar Når Kategori Samisk skal være det primære kommunikasjonsspråket på Deanu sámeskuvla med tilhørende SFO, Sirma skole og i de samiskspråklige barnehagene i kommunen De samiske barnehagene skal sikres midler til å kunne ivareta samisk som primært kommunikasjonsspråk Utdanningsstipend til samiskspråklige lærere og førskolelærere. Tilbud om leksehjelp for de som velger samisk som 1.språk. Kurs for samiskspråklige assistenter og ungdomsarbeidere Tolking på foreldremøter pga. språkrevitalisering. Kontortjenester på samisk/norsk Barn og unge Foreldre med barn i skolen/ barnehagen (Tana samiske språksenter) Fra Økt antall barn i barnehage/ skole hvor samisk er 1.språk Utarbeide og innføre rutiner for å informere både blivende foreldre og foreldre med små barn Jordmor Helsesøster Barnehagen Fra Økt antall elever med samisk som 2. språk Utarbeide og innføre rutiner for foreldre med små barn Alle barn i barnehagen skal kjenne til samisk språk og kultur Markering av samefolkets dag Utarbeide og innføre årsplan for temaet samisk språk og kultur Barn og unge Barnehagene Fra 9

10 Foreldre skal få kunnskap om barns rettigheter til samisk opplæring i barnehage og grunnskole, og informasjon om tospråklig oppvekst. Rutiner på helsestasjonen om samisk opplæring og tospråklighet Utarbeide informasjonsmateriell Jordmor Helsesøster Barnehagen Informasjonsog Info- og Fortsette det interkommunale språkutviklingssamarbeidet Økt antall innmeldte i Sametingets valgmanntall i Tana kommune. Delta i GiellaGiella forumet Administrasjon av terminologiutvikling Informasjon om det å være registrert i sametingets valgmanntall Alle brukere av samisk språk Tana kommune Delta i termutviklingsprosjekt Språkkonsulentene Informasjonsog Info- og Info- og Fra Fra Sikre kommunale virksomheters språkverktøy Opplæring i bruk av samiske fonter og korrekturprogram Informasjonsog Info- og Fra Ordbøker og faglitteratur Språkrøkt og språkhjelp på arbeidsplassen Tospråklig skilting av kommunale kontorer og bygg i tråd med sameloven kap Synliggjøre og forplikte bruk av samiske stedsnavn i kommunen i tråd med Lov om stadnamn 9 Den enkelte avdeling sikrer at alle skilt er på begge språk Skilting av stedsnavn på samisk der det samiske navnet er i bruk Innbyggere Virksomhetene betjenings- Fra del Utviklingsavdelingen Utviklingsavdelingen Fra og utviklingsdel 10

11 Synliggjøre og forplikte bruk av samiske stedsnavn i kommunen i tråd med Lov om stadnamn 9 Samiskspråklige eldre og andre pasienter skal sikres et likeverdig helsetjeneste Den samiske befolkningen skal kunne bruke samisk muntlig og skriftlig ved henvendelser til - og i kontakt med Tana kommunes avdelinger, virksomheter og institusjoner Innsamling og offentliggjøring av samisk tradisjonskunnskap og samiske stedsnavn Etablere prosjekt innen samisk helsetjeneste. Infobrosjyre til nye helsepersonell om tospråklig befolkning. Infobrosjyre til nye helsepersonell om tospråklig befolkning. Stimulere til å ta tolkeutdanning Tospråklig kundemottak Tospråklig hjemmeside Innbyggere Innbyggere Helsepersonell Fra Informasjonsog Jordmor Helsesøster Lege Øvrig helsepersonell Informasjons- og Tana kommune Info- og Utviklingsavdelingen Fra Utviklings- del og Basisog Fra Den enkelte avdeling utarbeider rutiner for betjening av den samiske befolkning Virksomhetene Informere befolkningen om dialogtolking Informasjons- og Samisk og norsk er likestilte språk på kommunale møter Utarbeide og bruk av frasehåndbok i helsetjenester Utarbeide informasjonsbrosjyre om rettigheter og krav jfr. Samelovens språkregler Stimulere og motivere til bruk av samisk på kommunale møter og kommunalt Politikere Jordmor, helsesøster, lege øvrig helsepersonell i samarbeid med språkkonsulentene Informasjons- og Kommunestyret Utvalgene Tana kommune Fra 11

12 Opprettholde tospråklig bibliotektjeneste Øke antall med kompetanse for å betjene den samiske befolkningen på samisk muntlig og/eller skriftlig Videreføre tilbudet om tospråklig bibliotektjeneste Gi kommunalt opplæring i samisk språk og kulturkunnskap Den enkelte avdeling utarbeider karriereplan for utvikling av samisk språk og kulturkunnskap Informasjonsog Virksomhetene Virksomhetene betjenings- Fra del e e Fra Etablere en språkarbeiderstilling som skal ivareta språket både i de samiske og norskspråklige barnehagene. Kveldskurs 30t. Álgu og Joatkka Fra Stimulere til utviklingsprosjekter innenfor tradisjonell samisk utmarksnæring 1 ukes språkbad Den enkelte avdeling utarbeider rutiner Videreføre samarbeidet med Tana Samiske språksenter Drift av /innkjøp til språksenterets bibliotek samisk skjønnlitteratur, samiske lærebøker, samisk faglitteratur, tidsskrifter og andre utgivelser, ordbøker og CD-er. Positiv språklig og kulturell identitetsutvikling Barn og unge Hjelpetjenesten Hjelpetjenesten Sikre et psykiatrisk tilbud på samisk Utvikle og gjennomføre opplæring i samisk språk og kultur og drive språkutviklingsprosjekter Utviklingsavdelingen Fra Fra Språkmedarbeider til barnehagene 12

13 Det skal tildeles prosjektmidler til tospråklighetsarbeid Etablere samisk barneteater Økt kompetanse i samisk språk blant barn og voksne Informere om og utlyse prosjektmidler Fortsette arbeidet med finansiering av et samisk barneteater Álgu - nybegynnerkurs, 150 timer Samarbeid med Samisk Høgskole om 5-årig voksenopplæringsprogram i samisk Lag og foreninger Barn og unge Kulturskolen Utviklingsavdelingen og kommunalt eventuelt andre Fra Utviklingskultur- del utvalget Info- og Fra og utviklingsdel Utvikle språkarenaer samiskkurs, lyd/bilde tilpassede kurs for fjernundervisning og i andre kommuner Kulturskolen Utviklingsav delingen Tana kommune Samarbeid med den kulturelle skolesekken Barn og unge Samarbeid med Den kulturelle spaserstokken De eldre OKU Arrangere motiveringsseminar for foreldre med barn i barnehage og skole Foreldre/ foresatte med barn i samiske barnehager og skole. Samarbeide med kulturskolen om tiltak overfor barn og unge, eks. joikeverksted i Sirma, Utsjok og Tana bru, samt produksjon av dokumentarfilm Barn og unge Prosjektmidler til samiske språk- og kulturtiltak Kulturutvalget 13

14 Samisk språk og kultur brukes i ungdomsarbeid spesielt og ved ulike arrangementer i kommunen Synliggjøre samisk språk på ungdomsklubben Skape flere arenaer for samisk språk blant barn og unge Barn og unge Utviklingsavdelingen Utviklingsavdelingen Oversetting i forbindelse med arrangementer og andre kulturtiltak Språkkonsulentene Skape arenaer for bruk av samisk språk blant barn og ungdom i Tana i fritiden Videreføre Ovttas - prosjektet Utvikle pedagogisk materiell på samisk Språkleir for ungdom Tildele prosjektmidler fra tospråklighetsmidlene Videreføre grenseoverskridende samarbeidsprosjekt Tilrettelegge kursmateriell /utvikle læremidler til språkkurs Barn og unge Kulturutvalget Undervisningsleder Virksomhets- Fra Utviklingsleder del Det skal årlig utdeles en pris for særskilt innsats for synliggjøring og formidling av samisk språk og kultur Sikre de eldres rettigheter spesielt og den øvrige befolkningen generelt til å bruke samisk i offentlige institusjoner og legge til rette for at de kan bruke sitt morsmål på en naturlig måte i kontakt med det offentlige. Produksjon av hefter/bøker og kalender Motivere bedrifter, lag og foreninger og offentlige virksomheter til å synliggjøre samisk språk og kultur Den enkelte avdeling utarbeider rutiner Øke bevisstheten om at det er den som ikke behersker samisk språk som har behov for tolk Kompetanseheving i- og sikring av samisk språk og kulturforståelse Bruke utarbeidet frasehåndbok Enkeltpersoner, bedrifter, offentlige virksomheter og lag og foreninger Utviklingsavdelingen Virksomhetene Fra Utviklingskultur- del utvalget e betjenings- Fra del og utviklingsdel 14

15 REFERANSER Kommuneplanens samfunnsdel St.meld. nr 28 ( )