Samisk arkiv. Fra stiftelse (1995) til avdeling under Arkivverket (2005)

Transkript

1 Samisk arkiv Fra stiftelse (1995) til avdeling under Arkivverket (2005)

2 Stiftelse Historikk 1988: Prosjektet Samiske arkiver (Nordisk samisk institutt, Forskningsrådet og Riksarkivaren) 1995: Privat stiftelse med styre. 2002: Sametinget. Utredningen Samisk arkiver og arkivtjenester av Tor Breivik, Riksarkivet Sametinget vedtok i 2004 alternativ 5 i utredningen som skisserer Samisk arkiv som et eget statsarkiv under Riksarkivaren

3 Stiftelse

4 Stiftelse Oppgaver/formål Stiftelsens formål var blant annet å sikre, bevare og gjøre tilgjengelig privat samisk arkivmateriale av betydning for samisk forskning og fremtidig kunnskap om samiske samfunnsforhold. Samtidig skal Samisk arkiv delta i dokumentasjonsprosjekter Muntlig tradisjonsmateriale. Prosjektet Eldre folk som resurs i opplæring og kulturdokumentasjon. Samarbeidsprosjekt med Omstillingsprogrammet for Indre Finnmark og Kautokeino kommune Samisk arkiv skal bidra til etablering av interkommunale arkivordninger Samisk arkiv har hele landet som sitt arbeidsområde

5 Stiftelse Diehtosiida Diehtosiida (Samisk vitenskapsbygg). Inneholder blant annet et depot som kan ta i mot ca hm et rom for andre medier og 9 kontorplasser

6 Stiftelse

7 Stiftelse Samlokalisering med biblioteket på Samisk høgskole og felles skranke Oppbygging av et historiefag ved Samisk høgskole Nærhet til arkivet for de samlokaliserte institusjoner, som Samisk høgskole og Sametinget

8 Stiftelse

9 Arbeidsområder Riksarkivaren oppnevnte i januar 2005 en arbeidsgruppe for å utrede arbeidsområder og grensesnitt for Samisk arkiv. Arbeidsgruppen leverte sin innstilling i januar 2006, og presenterte en plan for utvikling av institusjonen fram til Arbeidsgruppen la til grunn Stortingsmelding nr. 22 ( ), Kjelder til kunnskap og oppleving, særlig kap. 3.4 Arkiv, bibliotek og museum og det flerkulturelle samfunnet, og Stortingsmelding nr. 48 ( ), Kulturpolitikk fram mot ) Private arkiver 2) Offentlige arkiver med tilknytning til samisk samfunn og kultur 3) Fotografisk materiale 4) Prosjekter med innsamling av muntlig tradisjonsmateriale, innsamling av samiske stedsnavn og innsamlinger av opplysninger vedrørende fotografisk materiale

10 Arkivoversikt Web basert informasjon på Arkivverkets websider, men også på Digitalarkivet og Arkivportalen

11

12 Utfordring med å få økte resurser. Oppbygging av et samisk og samiskspråklig arkivfaglig miljø. Dette er nødvendig for at Arkivverket i fremtiden skal være i stand til å motta og forvalte både privatarkiver og statlige arkiver som inngår i en helhetlig samfunnsdokumentasjon av samisk samfunn, historie og kultur.

13 Samelovens språkregler Samelovens språkregler (ca 1992). Etableringen av et forvaltningsområde for samisk språk som den gang omfattet 6 kommuner, 6 i Finnmark, 1 i Troms. I dag omfatter forvaltningsområdet 10 kommuner, 5 i Finnmark, 2 i Troms, 1 i Nordland, 2 i Nord-Trøndelag og 4 fylkeskommuner. Formålet er å utvikle samisk-språklig tjenestetilbud for innbyggerne. Etter må Arkivverket være forberedt på å ta i mot statlig arkivmateriale på samisk. Dette fra 4 samiske språkgrupper. Dette vil fordre en oppbygging av samisk språklig arkiv kompetanse.

14

15 En viss samiskspråklig arkivkompetanse er bygd opp gjennom samarbeid med UniReg Indre Finnmark fra (15-20 personer har deltatt) Skoltesamisk, lulesamisk, sørsamisk kompetanse

16 Muligheter og begrensninger Hvilke muligheter og begrensninger ligger så i dette og hva ligger i en fullverdig arkivinstitusjon. De kontorlokalene vi har i dag i Diehtosiida rommer 9 arbeidsplasser. Sammenligner en med de gamle statsarkivene, så hadde de minste rundet 10 ansatte og et definert geografisk arbeidsområde. Andre forskjeller mellom de gamle statsarkivene og Samisk arkiv er at Samisk arkiv ikke vil ha oppgaver forbindelse med tilsyn og har hele landet som sitt arbeidsområde. Samisk arkiv har i dag 3 faste stillinger.

17 Arbeidet med privatarkiver vil fortsette og vil bli styrket etter hvert som Samisk arkiv bygges ut. Det samme gjelder arbeidet med muntlig tradisjonsmateriale. Man må også i framtiden være forberedt på å ta i mot digitalt skapt materiale. Arbeidet med foto

18 Spørsmålet er også i hvilken grad Samisk arkiv skal påta seg rollen som samfunnsaktør i framtiden.

19 Dette vil i nær framtid bli hovedsatsninsgsområdene. I tillegg vil arbeidet med offentlige samisk arkiver være viktig. Arbeidet med fotografisk materiale vil også være et interessant og viktig arbeidsområde og få satt i gang. Spesielt hvis detter arbeidet får en spissing mot dokumentasjon som for eksempel dette som er nevnt ovenfor, innsamlinger av opplysninger vedrørende fotografisk materiale Spisskompetansen i Samisk arkiv vil være samisk språk og arbeidet med samisk språklig arkivmateriale. Samisk arkiv vil også kunne ta mål av seg til å bli et kunnskapssenter der en har oversikt over hva som fins av samisk arkivmateriale og hvor dette ligger.

20 Omorganisering Omorganisering ferdigstilt i 2016 Arkivverket er organisert i tre fagavdelinger Samisk arkiv er videreført som egen enhet direkte underlagt Riksarkivaren Statsarkivene nedlagt som egne enheter

21