Kommentarer fra Bruce (se fra side 2) i forbindelse med spørsmål fra Anders Kintel:

Transkript

1 Kommentarer fra Bruce (se fra side 2) i forbindelse med spørsmål fra Anders Kintel: «Muhtem luojkasbágo fonolog fonologi Fonologisk fiolog biologi biologisk i isk pedagog pedagogikk pedagogisk analog analogi analogisk dialektologi Fonolåvggå / fonolåga fonologa fonologijja / fonologiddja fonolågalasj / fonolåvgålasj biolåvggå / biolåga biologijja / biologiddja biolågalasj / biolåvgålasj teolåvggå / teolåga ijja / iddja teolågalasj / teolåvgålasj pedagåvggå / pedagåga pedagogihkka pedagåvgålasj / pedagågalasj analåvggå / analåga analogija / analogiddja analågalasj / analåvgålasj dialektologijja / dialektologiddja Alt 1: fonolog fonolåga fonologisk fonolågalasj fonologi fonologijja Alt 2: fonolog fonolåvggå fonologisk fonolåvgålasj fonologi fonologijja Alt 1: teolåga isk teolågalasj i ijja Alt 2: teolåvggå isk teolåvgålasj i ijja Osv. «Tjállemvuohke mij tjuovvu vuostasj alternatijvav le dábálamos ja gávnnu ienemusát korpusijn Vuona ja Svieriga bielen, valla tjáleduvvá fonologa ja fonlogalasj duola dagu Korhonena báhkogirjen. Bierri huoman liehket fonolåga ja fonolågalasj ortografalasj njuolgadusáj milta. Jáhkáv dát vuohke aneduvvá dan diehti gå muhtem tærmmatjåhkanimen jagen 1997 mierreduváj dáv vuogev tjuovvot. Ma li dijá vuojno dájt alternatijvaj hárráj? Anders» 1

2 Kommentarer fra Bruce: 1) Disse eksemplene illustrerer noen problemer som oppstår når man låner avledede ord fra et språk til et annet. Man må bestemme: a) skal man låne ordet uten å tenke på den opprinnelige morfologien, eller b) skal man låne ordet OG noe som ligner på den opprinnelige morfologiske strukturen? Alle ordene i Anders liste har "endelser" som er lånt fra gresk til latin (til fransk) og da til norsk (kanskje også gjennom svensk eller dansk til norsk). Ordene og "endelsene" har lignende former og lignende betydninger. Selv om de ser uproblematisk ut ved første blikk, har de også tilpasningsproblem i norsk. Disse problemene videreføres til lulesamisk når de lånes. Sammenlign norsk: i isk Hva er morfologien - dvs. hva er ordrøttene/basisformer og hva er endelsene? Er det: teo-log teo-log-i teo-log-i-sk -i -i-sk -i -isk i -isk i i-sk 2

3 i isk (bl.a.) Morfologien/ordstrukturen i norsk er faktisk de siste - dvs. uten bruk av avledningsmorfem! Man kan ikke ta "" som betyr "en som studerer i" og sette en "i" endelse på den for å danne "i" - som betyr ca. "studie om religion". Både formen og betydningen må kunne komponeres, og det er ikke mulig i dette eksempelet. Selv om det kan virke som man kan ta "i" og sette en "sk" endelse på den for å danne "isk" - som betyr ca. "som har med studie om religion å gjøre", er dette ikke riktig. At dette "fungerer" på en måte, er bare en historisk tilfeldighet. Hva med "biologi" og "biologisk"? "Biologi" betyr ca. "studie om liv", men "biologisk" betyr ikke "som har med studie om liv å gjøre". Man kan snakke om biologiske greie uten at det har noe med studie/fag å gjøre - f.eks. biologisk mangfold. "biologisk" har noe med liv å gjøre, ikke nødvendigvis med en studie å gjøre. Dette vises også når man sammenligne andre ord, for eksempel: i isk pedagog pedagogikk pedagogisk Hvorfor er det "i" men "pedagogikk"? Hvorfor bruker man ikke "pedagogi"? Fordi disse gamle ordavledninger er ikke "aktive" i norsk i dag. De var morfemer en gang, men ikke i dag. 2) Da er spørsmålene: a. Hvordan skal disse ordene tilpasses til lulesamisk? b. Skal man prøve å kopiere et gammelt morfologisk mønster som ikke har betydning i enten dagens lulesamisk eller dagens norsk? c. Skal man prøve å få ordene til å ligne så mye på hverandre som mulig - selv om dette kan føre til ugrammatiske former eller former som bryter rettskrivingsregler? Svaret er at det ikke er mulig å ha en konsekvent avledningsparadigme med disse ordene - uten å dikte opp nye lulesamiske avledningsendelser. Dette er fordi man låner disse ordene fra norske/svenske ord UTEN avledningsendelser. Man har også problemet at ordene MÅ tilpasses hvis de skal brukes som lulesamiske lånord. Siden de opprinnelige norske/svenske ordene har forskjellige 3

4 tall stavelser og lydstrukturer, må ordene lånes på ulike måter. OG det har allerede blitt vedtatt (tror jeg) at norsk/svensk "isk" skal tilpasses som "alasj". 3) Konklusjonen er at man ikke kan forvente at alle formene i disse historiske avledningsparadigmene skal ha en konsekvent form. 4) Da kommer vi tilbake til Anders sine alternativer (pluss): Alt 1a: teolåga isk teolågalasj i iddja Alt 1b: teolåga isk teolågalasj i ijja Alt 2a: teolåvggå isk teolåvgålasj i iddja Alt 2b: teolåvggå isk teolåvgålasj i ijja "Pedagog..." eksemplene er ikke så vanskelig alene. I alternativ 1 kan man kopiere den svenske/norske formen med lang-o og tilpasse den til "å" for å følge normert rettskriving. Husk at "oga" kan ikke skrives i de siste to stavelsene i normert lulesamisk. Det må være "åga". Siden "pedagogikk" har en annen struktur, lånes det på en annen måte. Problemet her er at det kan virke som "pedagågalasj" er bygd på "pedagåga" - dvs. "pedagåga" er basisformen til "pedagågalasj". Men det er ikke riktig. "Pedagåga" er en person, og "pedagågalasj" er IKKE avledet av en person. Dette betyr at "pedagågalasj" bryter sitatlånordprinsippet! Da burde Alt 1 varianten være: Alt 1c: pedagog pedagåga pedagogisk pedagogalasj pedagogikk pedagogihkka I alternativ 2 kan man velge å tilpasse de siste to stavelsene ved bruk av en glidevokal i en av formene - "pedagåvggå". Glidevokaler er et samisk kjennetegn, så det kan virke som dette ser mer "samisk" ut. Siden "lasj" endelser settes på former i svakgrad, har noen følelsen at "pedagogisk" må da være "pedagåvgålasj". 4

5 Problemet her er at det kan virke som "pedagåvgålasj" er bygd på "pedagåvggå" - dvs. "pedagåvggå" er basisformen til "pedagåvgålasj". Men det er ikke riktig. "Pedagåvggå" er en person, og "pedagåvgålasj" er IKKE avledet av en person. Dette betyr at "pedagåvgålasj" bryter sitatlånordprinsippet! Da burde Alt 2 varianten være: Alt 2c: pedagog pedagåvggå pedagogisk pedagogalasj pedagogikk pedagogihkka Hvis man ignorerer de "jj" alternativene og forholder seg til de "ddj" variantene, er diskusjonen om "..." eksemplene identisk: I alternativ 1 kan man kopiere den svenske/norske formen med lang-o og tilpasse den til "å" for å følge rettskrivingen. Husk at "oga" kan ikke skrives i de siste to stavelsene i normert lulesamisk. Det må være "åga". Siden "isk" har en annen struktur, lånes det på en annen måte. Alt 1: teolåga isk teolågalasj i iddja Problemet her er at det kan virke som "teolågalasj" er bygd på "teolåga" - dvs. "teolåga" er basisformen til "teolågalasj". Men det er ikke riktig. "Teolåga" er en person, og "teolågalasj" er IKKE avledet av en person. Dette betyr at "teolågalasj" bryter sitatlånordprinsippet! Da burde Alt 1 varianten være: Alt 1c: teolåga isk alasj i iddja I alternativ 2 kan man velge å tilpasse de siste to stavelsene ved bruk av en glidevokal i en av formene - "teolåvggå". Glidevokaler er et samisk kjennetegn, så det kan virke som dette ser mer "samisk" ut. Siden andre "lasj" endelser settes på former i svakgrad, har noen følelsen at "isk" må da være " teolåvgålasj". Alt 2: teolåvggå isk teolåvgålasj i iddja Problemet her er at det kan virke som "teolåvgålasj" er bygd på "teolåvggå" - dvs. "teolåvggå" er basisformen til "teolåvgålasj". Men det er ikke riktig. "Teolåvggå" er en person, og "teolåvgålasj" er IKKE avledet av en person. Dette betyr at "teolåvgålasj" bryter sitatlånordprinsippet! Da burde Alt 2 varianten være: Alt 2c: teolåvggå isk alasj i iddja 5