INF1820 INF Arne Skjærholt INF1820. Arne Skjærholt

Transkript

1 Arne Skjærholt Quatrième leçon Arne Skjærholt Quatrième leçon

2 µορφή - form λόγος - lære Morfologi er det laveste meningsbærende nivået i språk. Fonologi og fonetikk er lavere nivåer, men de er ikke meningsbærende i seg selv. µορφή - form λόγος - lære

3 Morfologi Den grunnleggende enheten: morfemet. En ordform er nemlig ikke udelelig. Den er bygd opp av (potensielt) flere morfemer, og kan ha indre struktur.

4 Morfologi Bundnen & fri Det finnes også forskjellige typer morfemer. Frie morfer er ord som har egen mening på et eller annet vis (bil, eple, på), men bundne morfer har en mindre selvstendig mening og brukes til å modifisere meningen til et ord eller tilføre informasjon til ordet. Bundnen & fri Begge disse to typene kan videre deles inn i to underklasser.

5 Morfologi Ordklasser De frie morfene deles inn i ordklasser (substantiv, verb, adjektiv, adverb; pronomen, determinativ, preposisjon, konjunksjon, subjunksjon, interjeksjon) som klassifiseres som enten åpne eller lukkede. Ordklasser En åpen ordklasse er en ordklasse man lett kan legge til nye ord i, mens de lukkede klassene endres mye mindre.

6 Morfologi Bøyning og avledning Bøyningsmorfemer brukes, naturlig nok, til bøyning, og et bøyningsmorfem tilfører mer informasjon til en ordform (tall, kasus, tempus, osv.). Avledningsmorfemer (eller derivasjonsmorfemer) tar et ord og flytter det (som regel) til en ny ordklasse. Bøyning og avledning Bundne morfer er mye mer tvetydige. For eksempel er det i en murer murer murer tre morfemer er, alle med forskjellig betydning. Flertall ubestemt, og presens (bøyning), og nomen agentis (avledning).

7 Typologi Analytiske språk Analytiske språk Analytiske språk Kanskje de enkleste språkene. Ingen morfologi. Definisjon: Lavt antall morfemer/ord. Isolerende språk vanlige i sørøst-asia. F.eks. kinesisk, vietnamesisk. Pronomenet kan ikke dekomponeres, men substantivet kan.

8 Typologi Syntetisk morfologi Syntetisk morfologi Syntetisk morfologi Definisjon: Fler morfemer/ord, mange trekk/morfem. Dette er de fleste språk vi er vant med. Men noen europeiske språk har mer infleksjon enn andre.

9 Typologi Aggultinerende språk Aggultinerende språk Aggultinerende språk Definisjon: Mange (gjerne veldig mange) morfemer/ord, få trekk/morfem. De mest kjente eksemplene er tyrkisk og finsk, men dravidiske språk som tamil, malayalam, telugu er også agglutinerende.

10 Typologi Polysyntetiske språk Polysyntetiske språk Polysyntetiske språk Definisjon: Veldig mange morfemer/ord med kompliserte regler. De verste. Mye, og komplisert morfologi. Flere plasser rundt ordet som kan fylles med morfemer. Eksempler: Maya, Quechua, nordamerikanske indianerspråk, inuitspråk.

11 Alle rare morfene Affikser Affikser er den vanligste typen morfem. Det er fire forskjellige typer (suffiks, prefiks, sirkumfiks, infiks) som vi skal se på omtrent i rekkefølgen kjent og kjært til rart. Affikser

12 Alle rare morfene Suffikser er den vanligste typen morf på norsk Som eksemplene viser: Her finner vi både bøyningsmorfer og derivasjonsmorfer. elsk-er gul-ere gul-t elsk-er gul-ere gul-t

13 Alle rare morfene Også ganske vanlig på norsk, men litt mindre vanlig. Det serbiske eksempelet: å spise opp (perfektiveringsmorfem). u-mulig av-stå serbisk: po-jesti u-mulig av-stå serbisk: po-jesti

14 Alle rare morfene tysk: ge-spiel-t nederlandsk: ge-speel-d eldre engelsk: a-fly-ing Et sirkumfiks er ikke bare både prefiks og suffiks, men det er krav om at de alltid forekommer sammen, og aldri hver for seg. Det tyske perfektumsirkumfikset kommer historisk fra to forskjellige morfer, et perfektiveringsprefiks ga og perfektum partisippsuffikset t (jamfør norske partisipper). Men dette er et relativt marginalt fenomen. tysk: ge-spiel-t nederlandsk: ge-speel-d eldre engelsk: a-fly-ing

15 Alle rare morfene Infikser Infiksering er, i likhet med sirkumfikser, et relativt marginalt fenomen. Proto-indoeuropeisk hadde nok infikser som produktive elementer, som til dels er bevart i sanskrit: bhid har presens bhi-n-d /bhi na d-. Det norske binde har samme opphave som saskritverbet, men her er infikset tatt med i alle formene. Infikser Tmesis (abso-fucking-lutely) kan ligne en del på infiksering, men det er litt annerledes, siden det er et helt ord som settes inn, ikke et morfem. Det er også litt andre regler. Tmesis må skje på en stavelses grense, mens infikser ikke alltid

16 Alle rare morfene Reduplikasjon Reduplikasjon er ikke så vanlig i indoeuropeisk, men generelt Ikke så uvanlig med reduplikasjon, særlig i pidginspråk, som gjerne bruker det til flertallsmarkering, forsterking eller for å angi repetisjon. Men, noen IE-eksempler: sanskrit: bhṛ-, perf. ba-bhṛ- (å bære); dā-, pres. da-dā- (å gi); latin: cano, perf. ce-cini; fallo, fe-felli (å lure); do, de-di (å gi, samme som sanskrit dā); gotisk: grētan, perf. gai-grōt (å gråte). Reduplikasjon

17 Alle rare morfene Dette er underligere sånn generelt i verdens språk, men ganske vanlig i germanske språk som norsk, engelsk og tysk. gå - gikk stå - sto tysk: gast - gäste Eksemplene her er formelt ganske like, men har forskjellig opphav. Sterke veb går til PIE-ablaut, mens omlydsflertall skyldes senere utviklinger i proto-germansk. gå - gikk stå - sto tysk: gast - gäste

18 Alle rare morfene Semittisk Semittisk

19 Ordstruktur Sammensetninger En sammensetning er et ord av typen A+B, der A og B også er ord (gjerne med avledningsmorfemer eller lignende). Spørsmålet er: Hva er forholdet mellom A og B? Det er eller annen syntaktisk relasjon mellom forleddet og etterleddet, men det er veldig underspesifisert. Likevel, det er noen klasser man kan se. Sammensetninger

20 Ordstruktur luft-pute-båt sekk-e-pipe luft-pute-båt sekk-e-pipe

21 Ordstruktur luft-pute-båt sekk-e-pipe sølv-snus-dåse-lokk-fabrikk-pipe-feier-doktor-assistent luft-pute-båt sekk-e-pipe sølv-snus-dåse-lokk-fabrikk-pipe-feier-doktor-assistent

22 Ordstruktur gude-gitt: gitt [av] gudene konge-sønn: sønn [til] kongen stor-konge: stor konge stor-e-bror: stor/større bror Sanskrit bruker (ekstremt) mye sammensetninger, og har derfor mye terminologi for å klassifisere dem. Bestemmende eller avgrensende sammensetning. Tatpuruṣsa betyr hans mann, og er den klart vanligste typen. Grovt sett er det to undertyper her: preposisjonstypen og adjektivtypen. Preposisjonstypen har en underforstått preposisjon (eller kasusmarkering i kasusspåk), f.eks. gude-gitt (gitt [av] gudene), konge-sønn (sønn [til] kongen). Adjektivtypen er et adjektiv som er blitt satt sammen med substantivet: stor-konge, stor-e-bror. gude-gitt: gitt [av] gudene konge-sønn: sønn [til] kongen stor-konge: stor konge stor-e-bror: stor/større bror

23 Ordstruktur Lang-nese Kort-skalle Rød-hud Bahuvrīhi, som betyr mye ris, og er attributive. Det vil si at de beskriver noe eller noen. Mye ris refererer til en som har mye ris, altså en rik mann. På samme måte ser vi at ingen av disse refererer til en faktisk skalle/nese/hud, men en person som har en slik kroppsdel. Denne typen sammensetning er mindre vanlig, men forekommer. Lang-nese Kort-skalle Rød-hud

24 Ordstruktur Sur-søt Rød-grønn Dum-snill Femti-fem Østerrike-Ungarn Dvandva, fra sanskritordet for to. Disse er sideordnende eller kopulative. Det vil si at sammensetningen ikke er A og B, ikke en B som er A. Fargen rød-grønn er forresten umulig for mennesker å se. Sur-søt Rød-grønn Dum-snill Femti-fem Østerrike-Ungarn

25 Det vanskelige Hva er egentlig et ord? Hva er egentlig et ord?

26 Det vanskelige Kari og Ola gikk på tur i skogen, for de liker å gå på tur. Det var for øvrig en stor skog. Hvor mange ord i denne teksten? 22 tokens, 19 typer (på, tur, for, forekommer alle to ganger), 17 leksemer (gå-gikk, skog-skogen). Kari og Ola gikk på tur i skogen, for de liker å gå på tur. Det var for øvrig en stor skog.