PLAN FOR SAMISK SPRÅKUTVIKLING

Transkript

1 Deanu gielda - Tana kommune PLAN FOR SAMISK SPRÅKUTVIKLING 2019 Vedtatt i et for omsorg-, oppvekst-, den..18/3... 1

2 INNHOLD 1 INNLEDNING RETTIGHETER OG PLIKTER SPRÅKSITUASJONEN I DAG Samisk på grunnskolene barnehagene i Tana UTFORDRINGER SAMETINGETS TOSPRÅKLIGHETSMIDLER Samarbeidsavtale med Sametinget MÅL FOR SAMISK SPRÅK I DEANU GIELDA TANA KOMMUNE visjon Målgrupper Hovedmål delmål Delmål for basis betjeningsdelen av tospråklighetsmidlene: Delmål for utviklingsdelen av tospråklighetsmidlene: NY ORGANISERING AV SPRÅKKONSULENTENE TILTAK FOR PLANPERIODEN REFERANSER

3 1 INNLEDNING Samisk språkplan er først fremst ment som et styringsverktøy for Tana kommune i arbeidet med utviklingen av samisk språk i kommunen planen skal ligge til grunn for alt arbeid i forhold til å bevare utvikle det samiske språket i kommunen. Målet med planen er å styrke samisk språkutvikling, ved blant annet å satse på samiskspråklige tiltak for barn unge, gi kommunens tjenester på begge språk i alle sammenhenger arbeide for å heve det samiske språkets sameens status gjennom holdningsskapende arbeid. Denne planen er en rullering av samisk språkplan for Tana kommune vedtatt i Oppvekst- utvalget Planen omhandler samisk språk i dagens situasjon, lover vedtekter, overordnede målsettinger, delmål tiltak for å nå disse målene. Tana kommune hører inn under forvaltingsområdet for samisk språk har derfor et særlig ansvar for å utvikle samisk språk, levesett. For at Tana kommune så i fremtiden skal være et levedyktig samisk samfunn, kreves det at alle virksomheter er bevisste sitt ansvar sine muligheter i forhold til samisk språk. Derfor er det spesielt viktig at alle er med på å skape et positivt miljø for det samiske språket en. Språkplanen rulleres hvert fjerde år. 3

4 2 RETTIGHETER OG PLIKTER Deanu gielda - Tana kommune hører inn under forvaltningsområdet for samisk språk. I forvaltningsområdet for samisk språk er samisk norsk likestilte språk. Det betyr at alle har rett til å bli betjent på samisk når de henvender seg til offentlige etater i forvaltningsområdet for samisk språk. Språkplanen tar utgangspunkt i Sameloven 1 som skal sikre den enkelte retten bl.a. til å; bruke samisk i kontakt med offentlig organ møte samisk språk i offentlige sammenhenger få opplæring i på samisk Sameloven 1-1 lyder: "Lovens formål er å legge forholdene til rette for at de samiske folkegruppene i Norge kan sikre utvikle sitt språk, sin sitt samfunnsliv." Sameloven 1-5 lyder: "Samisk norsk er likeverdige språk. De skal være likestilte etter bestemmelsen i kapittel 3." Sameloven 3-3 lyder: "Den som henvender seg på samisk til et lokalt offentlig organ i forvaltningsområdet, har rett til svar på samisk. Dette gjelder likevel ikke ved muntlige henvendelser til tjenestemenn som utfører oppdrag utenfor organets kontor." "Den som henvender seg skriftlig på samisk til et regionalt offentlig organ i forvaltningsområdet, har rett til skriftlig svar på samisk. Kongen kan i særlige tilfeller gjøre unntak for bestemte regionale offentlige organ. " Samelovens 3-8 Rett til opplæring i samisk Enhver har rett til opplæring i samisk. Kongen kan gi nærmere regler om gjennomføringen av denne bestemmelsen. For opplæring i på samisk gjelder i i medhold av lov om grunnskolen den videregående opplæringa (opplæringsloven). Samiske barns rettigheter i barnehagen: De samiske barnehagene i Tana kommune skal bygge på samisk språk jf. Lov om barnehager 2 7, de til enhver tid fastsatte forskrifter retningslinjer, kommunale vedtak planer for barnehagen. Språkutviklingsplanen for Tana kommune er forankret i regjeringens handlingsplan for samiske språk fra Regjeringens handlingsplan har en tidsramme på 5 år. Regjeringen har pr. i dag ikke offentliggjort ny handlingsplan for samiske språk. I tillegg ble Kunnskapsløftet samisk innført for grunnskolen i Tana i Kommuneplanens samfunnsdel for legger til grunn at kommunens skal leve Det gode liv i Tana, hvor trygg oppvekst, gode møteplasser flerell identitet skal være i fokus. I planen er det vedtatt å Arbeide for å synliggjøre at kommunen er treell/flerell at Samisk språk skal synliggjøres bevisstgjøres som ressurs. 2 1 Lov om Sametinget andre samiske rettsforhold. 2 Kommuneplanens samfunnsdel side 36. 4

5 3 SPRÅKSITUASJONEN I DAG En stor del av innbyggerne i Tana kommune har samisk bakgrunn, mange snakker eller forstår både samisk norsk. Gjennomsnittsalderen på samiskspråklige resurspersoner i Tana kommune er høy. Dagens foreldregenerasjon er fremdeles bærere av konsekvenser etter fornorskningen, jfr. St.meld. nr 28 ( ), kap. 3.2, der det slås fast at under fornorskningen ble både samer nordmenn i lokalsamfunnene preget av en allmenn nedvurdering av det samiske språk, samfunnsliv det samiske ble knyttet til noe gammeldags, foreldet unyttig. 3 Resultatet er at mange av dagens voksne forstår, men ikke snakker samisk. En del av både besteforeldre- foreldregenerasjonen har mistet det samiske språket helt. Den samiske en det samiske språket opplever en positiv utvikling. Primærnæringene, både som eneste næring - i kombinasjon med andre næringer, har bidratt sterkt til det samiske språkets stilling i kommunen vår. I motsetning til andre samiske kommuner, har samisk språk stadig befestet sin rett sin stilling, særlig takket være næringer som reindrift, fjordfiske utmarksnæring. Dette har ført til en særegen, sterk samisk språk. Samisk språk går hånd i hånd. Når man ønsker å bevare styrke det samiske språket, er det naturlig å gjøre dette gjennom aktiviteter som er bygget på samisk. Derfor er det naturlig at Tana språksenter så har et viktig ansvar for å styrke samisk. I kommuneplanens samfunnsdel henvises det til rapporten Det gode liv i Tana, der det kommer fram at det så er konkurranse motsetningsfylte relasjoner mellom med samisk, finsk norsk bakgrunn. Det ser ut til at utfordringene i disse relasjonene er på hell. Det er så tegn på at det flerelle håndteres bedre med større romslighet naturlighet blant den yngre delen av befolkningen enn det som er tilfellet blant de eldre Samisk på grunnskolene barnehagene i Tana I grunnskolene i Tana har det de siste årene vært en positiv utvikling når det gjelder opplæring på samisk. Antall elever med samisk som opplæringsspråk på landsplan har gått ned med i overkant av 9 % de siste 5 årene, mens i perioden gikk antallet ned med nesten 17% 5. Dette viser at nedgangen har avtatt de siste årene. I Tana er antallet elever med samisk som opplæringsspråk økt med 6 % de siste 5 årene, fra 27% til 33% i dag. For 15 år siden var andelen på rundt 21 %. Mange av elevene som har samisk som 1. språk, har både samisk norsk som morsmål Kommuneplanens samfunnsdel side Samiske tall forteller 8, Rapport 1, 2015, s. 20, jfr Elevtallet for samisk som opplæringsspråk. 5

6 Alt er likevel ikke positivt. I dag har kun 12 % prosent av elevene har valgt samisk som andrespråk i Tana kommune. Denne andelen var på 21 % for 5 år siden. 88 elever har i dag samisk som førstespråk 6. Høsten 2015 vedtok kommunestyret i Tana å legge ned Sirma oppvekstsenter. Det samiske språket står veldig sterkt i Sirma skole, det er et betydelig tap for utviklingen av språket at skolen nå nedlegges. Sirma skole har hatt et nært samarbeid med Utsjok skole dette har ført til at elever fra finsk side elever fra norsk side har måttet bruke samisk som kommunikasjonsspråk. Dette har vært et veldig viktig tiltak i forhold til å bevare samisk språk. I kommunestyrevedtaket åpnes det for at skolen kan gjenåpnes i fremtiden, derfor ønsker kommunestyret ikke at skolebygget skal selges før det er vurdert om elevgrunnlaget i fremtiden kan gi mulighet for å gjenåpne oppvekstsenteret. Grenseskolesamarbeidet med Finland skal være en del av den vurderingen. 7 Derfor er det viktig at det hvert år evalueres om elevgrunnlaget i Sirma tilsier at man kan gjenåpne skolen. Når det gjelder barnehagene i Tana kommune, så har det vært en sterk interesse for plass i samiskspråklige barnehager. Alle barn over 1 år som har rett på barnehageplass har i dag plass i barnehage, i underkant av 40 % av disse har plass i samiskspråklig barnehage. Det er i dag nesten like mange barn i samiskspråklige barnehager i Tana bru som i Tana bru barnehage, som er en norskspråklig barnehage. Kommunen har tre kommunale barnehager med norsk som hovedspråk en med samisk som hovedmål. I tillegg er det to privateide samiske barnehager i kommunen. Også de norskspråklige barnehagene sliter i forhold til det samiske. Sametinget har sluttet å gi tilskudd til disse barnehagene, verken Tana bru barnehage eller Austertana barnehage har egne samiske språkarbeidere. Det er likevel viktig at alle barn i kommunen får et visst kjennskap til samisk språk. 4 UTFORDRINGER Fornorskningen har preget samfunnet i Tana. En stor andel av barna som vokste opp fra midten av 60-tallet fram til i dag har ikke samisk som naturlig kommunikasjonsspråk. Generasjonen som vokste opp på tallet har i dag selv barn. Flere av disse småbarnsforeldre som har mistet språket sitt, har et sterkt ønske om at deres barn skal kunne lære samisk. Dette er en gledelig nødvendig utvikling for at det samiske språket skal ha en fremtid i kommunen. Truslene for samisk som et levende språk er, til tross for offentlige forordninger med egen språklov osv., likevel store. Spesielt for barn ungdom er samisk språk lite til stede i daglige aktiviteter utenom skolen, barnehagen i hjemmet. Man opplever så en manglende overføring fra den eldre til den yngre generasjonen, noe som så fører til at språket ikke blir overført fra de eldre til de yngre. For Tana kommune er det i tillegg til de generelle truslene, slik som fraflytting, arbeidsledighet osv. så andre faktorer som for mange oppfattes som trusler for samisk språkutvikling. Her kan nevnes:

7 få personer som behersker samisk skriftlig blant befolkningen høy gjennomsnittsalder på samiskspråklige ressurspersoner få som behersker samisk skriftlig i kommunal forvaltning manglende overføring fra den eldre til den yngre generasjonen få med samisk språkkompetanse i barne- ungdomsarbeid få elever velger samisk som andrespråk i grunnskolen få arenaer der barn unge kan snakke samisk utenom hjemmet skolen manglende kartlegging av samiske fortellinger, termer joik som fortsatt lever i muntlig tradisjon mangel på samisktalende førskolelærere mangelfull tilbud når det gjelder samisk språk til barn i norskspråklig barnehage få personer, da særlig unge, som driver tradisjonell samisk utmarksnæring Helsetilbudet i kommunen er heller ikke likeverdig språklig sett. For kommunen er det en utfordring å få løftet opp det samiskspråklige helsetilbudet, slik at det blir likestilt med det norskspråklige helsetilbudet. Med bakgrunn i denne situasjonen er det for kommunen en utfordring - i alle sektorer i alle saker - å la Kommuneplanens overordnede mål, med satsing på samisk språk, ligge til grunn for all kommunal satsing, investering, utbygging i alle tilbud om fritidsaktiviteter. 5 SAMETINGETS TOSPRÅKLIGHETSMIDLER Sametinget bevilger årlig midler til kommunene slik at de på best mulig måte kan gjennomføre samelovens språkregler. Formålet med tospråklighetsmidlene er å bevare, styrke, fremme utvikle bruken av samisk språk i offentlig sammenheng. Alle offentlige organ som omfattes av språkreglene, plikter å sørge for at reglene blir fulgt. Hvert organ har dermed et ansvar for å ha kompetent samiskspråklig personell. I 2011 vedtok Sametinget nye tildelingskriterier for tildelingen av tospråklighetsmidlene. Tospråklighetstilskuddet går fra å være kostnadsstyrt til å bli en målstyrt modell med tredelt beregningsgrunnlag for fordeling av tilskuddet til kommunene i forvaltningsområdet for samisk språk. Modellen består av én basisdel, én betjeningsdel samt én utviklingsdel. Basistilskuddet utgjør 35 % av den totale tospråklighetsrammen til kommunene fordeles likt mellom forvaltningskommunene. Betjeningsdelen utgjør av 40 % av den totale tospråklighetsrammen til kommunene fordeles til forvaltningskommunene basert på følgende måleenheter: Antall elever med samisk som førstespråk i grunnskolen (vektlegges 44 %) Antall elever med samisk som andrespråk i grunnskolen (vektlegges 25 %) Antall innmeldte i Sametingets valgmanntall i kommunen (vektlegges 31 %) Utviklingsdelen utgjør 25 % av den totale tospråklighetsrammen til kommunene. Utviklingsdelen reguleres i henhold til aktivitet gjennomførte tiltak fra år til år, i 7

8 henhold til samarbeidsavtaler mellom den enkelte kommune Sametinget. Denne delen må synliggjøres i kommunens budsjett. 5.1 Samarbeidsavtale med Sametinget I februar 2012 inngikk Tana kommune Sametinget en samarbeidsavtale om bruken av tospråklighetsmidlene for årene Formålet med denne avtale er å legge forholdene til rette for et varig fast samarbeid mellom Sametinget Tana kommune i forvaltning av samelovens språkregler. Tana kommune skal legge forholdene til rette for at samene skal kunne bevare utvikle sitt språk i Tana kommune, alle har rett til å bli betjent på samisk når de henvender seg til offentlig etat. Grunnlaget for denne samarbeidsavtalen er Samelovens språkregler som skal sikre innbyggerne grunnleggende rettigheter vedrørende bruk utvikling av samisk språk i Tana kommune. Denne avtalen setter ingen begrensinger i ansvaret etter samelovens språkregler reglene i sameloven går foran denne avtalen. Avtalen skal heller ikke være til hinder for samarbeid som ikke er nevnt i denne avtalen. Plan for samisk språkutvikling i Tana kommune ligger til grunn for denne avtalen. Sametinget har ved brev til Tana kommune, datert , bedt om at samarbeidsavtalen om bruken av tospråklighetsmidlene forlenges med ett år, til med 2015 med mulighet til prolongering av avtalen med ett år dersom det er behov for det. Ifølge artikkel 7 i avtalen regelverket for tospråklighetstilskudd skal ordningen evalueres en evaluering er nå i gang, rapporten skal foreligge i januar. Sametinget ser det som hensiktsmessig at samarbeidsavtalen forlenges inntil rapporten foreligger har blitt gjennomgått av kommunene Sametinget i forhold til resultatet. Sametinget ønsker så å ha en dial med kommunene/fylkeskommunene om det eventuelt skal lages nye avtaler fra I forhold til dette har Sametinget bedt om at avtalen forlenges ytterligere ett år, til med året. 6 MÅL FOR SAMISK SPRÅK I DEANU GIELDA TANA KOMMUNE 6.1 visjon Det skal være et levende samisk språk en levende samisk i Tana kommune, samisk skal være et naturlig bruks- samhandlingsspråk i kontakt med det offentlige. 6.2 Målgrupper Barn unge De eldre i kommunen 8 Samarbeidsavtale mellom Tana kommune Sametinget om bruken av tospråklighetsmidlene

9 6.3 Hovedmål delmål Kommunen har tre hovedmål for planperioden. Styrke videreutvikle samisk språk, identitet i Tana kommune Synliggjøre formidle samisk språk i det offentlige rom. Samisk språk- forståelse skal likestilles med norsk i all kommunal tjenesteyting forvaltning i tråd med kap.3 i Sameloven 9. For å nå hovedmålene er det nødvendig med en rekke konkrete delmål tiltak. Delmålene som følger er hovedsakelig delt inn i to kategorier; delmål som går inn under basis- betjeningsdelen i Sametingets nye modell for tildeling av tospråklighetsmidlene, delmål som går inn under utviklingsdelen i nevnte modell. Enkelte tiltak i noen av delmålene kan defineres som tiltak både for basis- betjeningsdelen utviklingsdelen, derfor er noen delmål nevnt i begge kategorier Delmål for basis betjeningsdelen av tospråklighetsmidlene: Samisk skal være det primære kommunikasjonsspråket på Deanu sámeskuvla med tilhørende SFO, Sirma skole (nedlegges høsten ) i de samiskspråklige barnehagene i kommunen De samiske barnehagene skal sikres midler til å kunne ivareta samisk som primært kommunikasjonsspråk Økt antall barn i barnehage/skole hvor samisk er 1.språk Økt antall elever med samisk som 2. språk Alle barn i barnehagen skal kjenne til samisk språk Foreldre skal få kunnskap om barns rettigheter til opplæring i samisk i barnehage grunnskole informasjon om tospråklig oppvekst Økt antall innmeldte i Sametingets valgmanntall i Tana kommune Tospråklig skilting av kommunale kontorer bygg i tråd med sameloven kap Synliggjøre forplikte bruk av samiske stedsnavn i kommunen i tråd med Lov om stadnamn 9 Samiskspråklige eldre andre pasienter skal sikres et likeverdig helsetjeneste Den samiske befolkningen skal kunne bruke samisk muntlig skriftlig ved henvendelser til Tana kommunes avdelinger, virksomheter institusjoner Samisk norsk er likestilte språk på kommunale møter Opprettholde tospråklig bibliotektjeneste Øke antall med kompetanse for å betjene befolkningen på samisk muntlig /eller skriftlig Sikre et psykiatrisk tilbud på samisk Fortsette med å utvikle kommunens nettsider på samisk 9 9

10 6.3.2 Delmål for utviklingsdelen av tospråklighetsmidlene: Samisk skal være det primære kommunikasjonsspråket på Deanu sámeskuvla med tilhørende SFO, Sirma skole (nedlegges høsten ) i de samiskspråklige barnehagene i kommunen De samiske barnehagene skal sikres midler til å kunne ivareta samisk som primært kommunikasjonsspråk Utvikle gjennomføre opplæring i samisk språk drive språkutviklingsprosjekter Det skal tildeles prosjektmidler til tospråklighetsarbeid Opprettholde samisk barneteater Økt kompetanse i samisk språk blant barn voksne Samisk språk skal brukes i ungdomsarbeid spesielt ved ulike arrangementer for ungdom Utvikle pedagisk materiell på samisk Motivere bedrifter, lag foreninger offentlige virksomheter til å synliggjøre samisk språk Sikre de eldres rettigheter spesielt den øvrige befolkningen generelt til å bruke samisk i offentlige institusjoner legge til rette for at de kan bruke sitt morsmål på en naturlig måte i kontakt med det offentlige Skape arenaer for bruk av samisk språk blant barn ungdom i Tana i fritiden Stimulere til utviklingsprosjekter innenfor tradisjonell samisk utmarksnæring Skape språkarenaer for den eldre delen av befolkningen Det skal tildeles arrangementsstøtte for arrangering av samefolkets dag 7 NY ORGANISERING AV SPRÅKKONSULENTENE Fra 1.1. ble Informasjons- serviceavdelingen i kommunen avviklet. Den nye organiseringen innebærer at språkkonsulentene organiseres under personalavdelingen flytter kontorsted til SEG s lokaler på Miljøbygget. Målet med denne flyttingen er å få til et tettere samarbeid med Tana samiske språksenter, som så holder til i de samme lokalene. Tana samiske språksenter har to sammen med kommunens språkkonsulenter, SEG s oppnår vi et sterkere språkmiljø et tettere bedre samarbeid. Det er inngått en Faglig samarbeidsavtale mellom Tana kommune Samisk Nærings- utredningssenter (SEG) fra januar Avtale mellom Tana kommune Samisk Nærings- utredningssenter (SEG). 10

11 8 TILTAK FOR PLANPERIODEN Delmål Tiltak Målgruppe Gjennomføring Ansvar Når Kategori Samisk skal være det primære kommunikasjonsspråket på Deanu sámeskuvla med tilhørende SFO, Sirma skole i de samiskspråklige barnehagene i kommunen Utdanningsstipend til samiskspråklige lærere førskolelærere. Tilbud om leksehjelp for de som velger samisk som 1. språk. Barn unge for omsorg, oppvekst De samiske barnehagene skal sikres midler til å kunne ivareta samisk som primært kommunikasjonsspråk Kurs for samiskspråklige assistenter ungdomsarbeidere Tolking på foreldremøter Foreldre med barn i skolen/ barnehagen (Tana samiske språksenter) Virksomhetsleder Fra Utviklingsdel Språkkonsulentene Virksomhetsleder Fra Utviklingsdel Økt antall barn i barnehage/ skole hvor samisk er 1.språk Utarbeide innføre rutiner for å informere både blivende foreldre foreldre med små barn Jordmor Helsesøster Barnehagen Økt antall elever med samisk som 2. språk Utarbeide innføre rutiner for informering av foreldre med små barn Jordmor Helsesøster Barnehagen betjeningsdel Alle barn i barnehagen skal kjenne til samisk språk Markering av samefolkets dag Innføre temaet samisk språk i årsplanene Barnehagebarn Barnehagene Fra Basis- betjeningsdel 11

12 Delmål Tiltak Målgruppe Gjennomføring Ansvar Når Kategori Foreldre skal få kunnskap om barns rettigheter til samisk opplæring i barnehage grunnskole, informasjon om tospråklig oppvekst. Innføre rutiner på helsestasjonen om samiskspråklig opplæring tospråklighet Utarbeide informasjonsmateriell Jordmor Helsesøster Barnehagen Tana samiske språksenter sammen med språkkonsulentene betjeningsdel Tana samiske Fra Utviklingsdel språksenter språkkonsulentene Gjenopprette det interkommunale språkutviklingssamarbeidet Økt antall innmeldte i Sametingets valgmanntall i Tana kommune. Arrangere GiellaGiella forum Etablere fast årlig GiellaGiella forum i Tana kommune. Søke om støtte til dette fra Sametinget Informasjon om det å være registrert i sametingets valgmanntall Alle brukere av samisk språk Tana kommune i samarbeid med språkkonsulentene Tana kommune Tana samiske Fra språksenter Tana kommune Tana kommune Deanu giellagáddi Basis- betjeningsdel utviklingsdel Fra Utviklingsdel Sikre kommunale virksomheters språkverktøy Opplæring i bruk av samiske fonter korrekturprram Tana kommune Tana kommune Deanu giellagáddi betjeningsdel Ordbøker faglitteratur Språkrøkt språkhjelp på arbeidsplassen Tospråklig skilting av kommunale kontorer bygg i tråd med sameloven kap Den enkelte avdeling sikrer at alle skilt er på begge språk Bygg- anleggsavd. Virksomhetsleder Fra Basis- betjeningsdel 12

13 Delmål Tiltak Målgruppe Gjennomføring Ansvar Når Kategori Synliggjøre forplikte bruk av samiske stedsnavn i kommunen i tråd med Lov om stadnamn 9 Samiskspråklige eldre andre pasienter skal sikres et likeverdig helsetjeneste Skilting av stedsnavn på samisk der det samiske navnet er i bruk Innsamling offentliggjøring av samisk tradisjonskunnskap samiske stedsnavn Etablere prosjekt innen samisk helsetjeneste. Infobrosjyre til nye helsepersonell om tospråklig befolkning. Innbyggere Innbyggere Innbyggere Helsepersonell Utviklingsavdelingen Utviklingsavdelingen betjeningsdel utviklingsdel Virksomhetsleder Fra Utviklingsdel Oppvekst- utvalget Informasjons serviceavdelingen Tana kommune Info- serviceavdelingen betjeningsdel Den samiske befolkningen skal kunne bruke samisk muntlig skriftlig ved henvendelser til - i kontakt med Tana kommunes avdelinger, virksomheter institusjoner Infobrosjyre til nye helsepersonell om tospråklig befolkning. Stimulere til å ta tolkeutdanning Tospråklig kundemottak Tospråklig hjemmeside Den enkelte avdeling utarbeider rutiner for betjening av den samiske befolkning Virksomhetsleder Fra Utviklingsdel Jordmor Helsesøster Lege Øvrig helsepersonell Personalavdelingen Virksomhetsleder Fra Utviklingsdel Alle Økonomiavd. Virksomhetsleder betjenings- del Alle kommunalt Kommunale avdelinger Språkkonsulentene Virksomhetsleder Fra Virksomhetsledere Fra Basis- betjeningsdel Basis- betjeningsdel Informere befolkningen om dialtolking Jordmor, helsesøster, lege øvrig helsepersonell Virksomhetsleder Fra Utviklingsdel 13

14 Delmål Tiltak Målgruppe Gjennomføring Ansvar Når Kategori Samisk norsk er likestilte språk på kommunale møter Opprettholde tospråklig bibliotektjeneste Stimulere motivere til bruk av samisk på kommunale møter Videreføre tilbudet om tospråklig bibliotektjeneste Gi kommunalt tilbud om opplæring i samisk språk kunnskap Politikere Kommunestyret Utvalgene Tana samiske språksenter betjeningsdel Fra del Personalavdeling Virksomhetsleder Virksomhetsledere Fra Basis- betjenings- Basis- betjeningsdel Øke antall med kompetanse for å betjene den samiske befolkningen på samisk muntlig /eller skriftlig Den enkelte avdeling utarbeider karriereplan for utvikling av samisk språk kunnskap Etablere en språkarbeiderstilling som skal ivareta språket både i de samiske norskspråklige barnehagene. Barn unge Virksomhetene for omsorg, oppvekst Virksomhetsledere betjenings- del Kveldskurs 30t. Álgu Joatkka Deanu giellagáddi 1 ukes språkbad Alle Sikre et psykiatrisk tilbud på samisk Den enkelte avdeling utarbeider rutiner Hjelpetjenesten Hjelpetjenesten betjeningsdel Utvikle gjennomføre opplæring i samisk språk drive språkutviklingsprosjekter Tettere samarbeid med Tana Samiske språksenter Drift av /innkjøp til språksenterets bibliotek samisk skjønnlitteratur, samiske lærebøker, samisk faglitteratur, tidsskrifter andre utgivelser, ordbøker CD-er. Virksomhets- Fra Utviklingsleder Virksomhets- Fra Utviklingsleder 14

15 Delmål Tiltak Målgruppe Gjennomføring Ansvar Når Kategori Stimulere til utviklingsprosjekter innenfor tradisjonell samisk utmarksnæring Arrangere diverse kurs innen tradisjonell samisk jakt, fiske høstings Barn, unge voksne Tana samiske språksenter Fra for utmark næring Utviklingsdel Informere om, utlyse tildele prosjektmidler Fortsette finansiering det samiske barneteateret Lag foreninger Barn unge i kommunen for omsorg, oppvekst Kulturskolen Det skal tildeles midler til tospråklighetsarbeid Videreføre samisk barneteater Utviklingsavdelingen Utviklingsdel Utvikle språkarenaer for barn, unge voksne. kommunalt i samarbeid med språkkonsulentene Tana samiske språksenter betjeningsdel utviklingsdel Økt kompetanse i samisk språk blant barn voksne Samiskkurs, lyd/bilde tilpassede kurs for fjernundervisning Innbyggere i andre kommuner Tana samiske språksenter Virksomhetsl Fra Utviklingseder Samarbeid med den elle skolesekken Barn unge Kulturskolen Virksomhets- Fra Utviklingsleder Samarbeid med Den elle spaserstokken Samisktalende eldre i kommunen Tana frivilligsentral Utviklingsavdeling Skape språkarenaer for den eldre delen av befolkningen Samisktalende eldre i kommunen Tana samiske språksenter i samarbeid med Tana frivilligsentral Virksomhets- Fra Utviklingsledere Samisk språk brukes i ungdomsarbeid spesielt ved ulike arrangementer i kommunen Synliggjøre samisk språk på ungdomsklubben Barn unge Utviklingsavdelingen Virksomhets- Fra Utviklingsledere 15

16 Delmål Tiltak Målgruppe Gjennomføring Ansvar Når Kategori Skape arenaer for bruk av samisk språk blant barn ungdom i Tana i fritiden. Skape arenaer for bruk av samisk språk blant barn ungdom i Tana i fritiden. Utvikle pedagisk materiell på samisk Motivere bedrifter, lag foreninger offentlige virksomheter til å synliggjøre samisk språk Sikre de eldres rettigheter spesielt den øvrige befolkningen generelt til å bruke samisk i offentlige institusjoner legge til rette for at de kan bruke sitt morsmål på en naturlig måte i kontakt med det offentlige. Det skal tildeles arrangementsstøtte for arrangering av samefolkets dag Fortsette med å utvikle kommunens nettsider på samisk Skape samiske språkarenaer for barn unge Barn unge språkkonsulentene Språkleir for ungdom Barn unge språkkonsulentene Tilrettelegge kursmateriell /utvikle læremidler til språkkurs Produksjon av hefter/bøker kalender Det skal årlig utdeles en pris for særskilt innsats for synliggjøring formidling av samisk språk Den enkelte avdeling utarbeider rutiner Øke bevisstheten om at det er den som ikke behersker samisk språk som har behov for tolk Kompetanseheving i- sikring av samisk språk forståelse Bruke utarbeidet frasehåndbok Sikre midler til arrangering av samefolkets dag nettsider oversettes Barn unge sammen med språkkonsulentene Enkeltpersoner, bedrifter, offentlige virksomheter lag- foreninger Lag foreninger Publikum for omsorg, oppvekst Hjelpetjenesten hjemmetjenesten Hjelpetjenesten hjemmetjenesten Hjelpetjenesten hjemmetjenesten for omsorg, oppvekst Virksomhets- Fra Utviklingsleder Virksomhets- Fra Utviklingsleder Virksomhets- Fra Utviklingsleder Virksomhetsledere betjenings- del Virksomhetsledere Virksomhetsledere Språkkonsulenter Tana kommune Utviklingsdel Basis- betjeningsdel utviklingsdel Fra Basis- betjeningsdel 16

17 REFERANSER Avtale mellom Tana kommune Samisk Nærings- utredningssenter (SEG). Kommuneplanens samfunnsdel Samarbeidsavtale mellom Tana kommune Sametinget om bruken av tospråklighetsmidlene Samiske tall forteller 8, Rapport 1, 2015 St.meld. nr 28 ( ) /4.html?id=