HATTFJELLDAL KOMMUNE FORVALTNINGSKOMMUNE FOR SAMISKE SPRÅK

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "HATTFJELLDAL KOMMUNE FORVALTNINGSKOMMUNE FOR SAMISKE SPRÅK"

Transkript

1 HATTFJELLDAL KOMMUNE FORVALTNINGSKOMMUNE FOR SAMISKE SPRÅK UTREDNING 1

2 Innhold Sammendrag Bakgrunn, definisjoner og omfang Bakgrunn Målet med utredningen Utredningens organisering Forvaltningsområde for samisk Hattfjelldal som forvaltningskommune: Visjon og hovedmål Politisk forankring, internasjonalt og nasjonalt Nasjonale målsettinger Lovgrunnlag Sentrale forskrifter Handlingsplan for samiske Internasjonale forpliktelser Økonomiske forutsetninger for overføringer til tolighet Prosessen for å bli innlemmet i forvaltningsområde for samiske Prosesser i andre kommuner som er innlemmet i forvaltningsområdet Prosedyre for innlemming i forvaltningsområde for samiske Når kan Hattfjelldal bli forvaltningskommune? Samisk bruk i Hattfjelldal- en situasjonsbeskrivelse Tilgjengelige ressurser og kompetanse Den samiske befolkningen Kommunal administrasjon og forvaltning Barnehage Grunnskole og ungdomsskole Utdanning etter grunnskolen Helse- og sosialtjenester Kirkelige tjenester Politimyndighet og domstoler Samiske institusjoner/ressurser i området Estimert ressursbehov som forvaltningskommune Oversikt over ressursbehov innen kommunal administrasjon og forvaltning Oversikt over ressursbehov innen oppvekstavdelingen Oversikt over ressursbehov innenfor helse- og sosialsektoren Oversikt over ressursbehov for andre offentlige myndigheter

3 9. Høringsuttalelser... Feil! Bokmerke er ikke definert. 9.1 Sammendrag av høringsuttaleser... Feil! Bokmerke er ikke definert. 10. Konklusjon og anbefaling Vedlegg 1: Samelovens

4 Sammendrag Denne utredningen har to deler. I første del finnes bakgrunnen for utredningen både lokalt, men også gjennom nasjonalt lovverk og internasjonale konvensjoner. Det blir videre vist til hvilke forpliktelser og muligheter det innebærer for en kommune å bli del av forvaltningsområdet for samiske. De viktigste endringer er at samisk skal brukes i mye større grad i offentlige dokumenter og utlysninger, og det offentlige skal kunne besvare på samisk muntlige og skriftlige henvendelser som kommer på samisk. Dette krever en systematisk kompetanseheving innen samisk og kulturforståelse blant kommunalt ansatte. Videre vil samisk undervisning kunne få et større omfang på skole og barnehage, der samisk skal tilbys som andre for alle elever, og det skal, ved forespørsel, undervises på samisk og ikke bare i samisk. Videre skal man kunne bruke samisk ved konsultasjoner innenfor helse- og sosialvesenet, og politi og domstoler. Det er imidlertid viktig å merke seg at utbyggingen av tjenestetilbudet vil måtte skje over tid, noe en nært forestående endring i rapporteringsmetode til Sametinget belyser. Det er videre viktig å merke seg at dersom Hattfjelldal blir del av forvaltningsområdet som blir vi forvaltningskommune for sørsamisk ikke for alle samiske. I del 2 ser vi på situasjonen i Hattfjelldal, hva vi allerede har på plass i organisasjonen når det gjelder tjenestetilbud innenfor samisk og kultur, og hvilke ressurser som finnes i nærområdet. Deretter gjøres et forsøk på å stipulere ressursbehovet for økt bemanning, stillingsressurser og for gjennomføring av kompetansehevingstiltak for å imøtekomme de forpliktelser og mål kommunen vil ha som forvaltningskommune for samiske. 4

5 DEL 1 1. Bakgrunn, definisjoner og omfang 1.1 Bakgrunn Hattfjelldal kommune ligger midt i det sørsamiske området. Hattfjelldal kommune har historisk hatt en markant andel samisk befolkning. Pr. i dag finnes det ikke tall for hvor stor del av kommunen som er samer. Det gis i dag opplæring på sørsamisk kun som fjernundervisning for et lite antall elever ved Hattfjelldal skole, en tjeneste som kjøpes av Sameskolen for Midt-Norge. I 2013 fattet kommunestyret i Hattfjelldal vedtak om å nedsette en arbeidsgruppe for å se på kommunens muligheter for å bidra til å revitalisere det samiske et. Kommunestyret inviterte samtidig Ordføreren og prosjektlederen i Røyrvik til å informere om utredningen Røyrvik kommune som forvaltningsområde for samisk. Prosjektet startet høsten og har følgende mål: 1. Utrede muligheter for Hattfjelldal til å bli forvaltningskommune for samiske og dersom vedtak i kommunestyre, 2. Utforme søknad om dette. Denne utredningen dekker hovedprosjektets mål 1. Fra statlig hold er det ønskelig at flere kommuner blir del av forvaltningsområdet for samiske : I St. meld. nr. 28 ( ) Samepolitikken kap står det blant annet: Regjeringen mener det er viktig å etablere tolige samfunn der hvor dette er mulig, og er positiv til en ytterligere utvidelse av forvaltningsområdet for samisk. Innlemmelse av en kommune i forvaltningsområdet for samisk er viktig for den enkeltes rett til å bruke samisk i møte med det offentlige. I tillegg synes forståelsen av samisk og norsk som likeverdige å ha blitt en alminnelig oppfatning og har således stor betydning for identitet og selvrespekt. Til slutt bidrar innlemmelse i forvaltningsområdet til økt kompetanse og til å styrke og utvikle samisk. 1.2 Målet med utredningen Målet med denne utredningen er som følger, jfr vedtatt prosjektplan: Lage en utredning som danner beslutningsgrunnlag for kommunestyret for å avgjøre om Hattfjelldal kommune skal sende en søknad til Komunal- og fornyingsdepartementet, om å bli Forvaltningskommune for samiske. Utredningen må belyse muligheter og konsekvenser ved å bli del av forvaltningsområdet. Utredningens oppgaveomfang og avgrensninger Denne utredningen omfatter følgende virksomhet: Utrede praktiske, administrative og økonomiske konsekvenser Innhente erfaringer fra andre forvaltningskommuner 5

6 1.3 Utredningens organisering Prosjektledelse: Prosjektansvarlig (PA) Rådmannen Prosjektgruppe (Pg) Bjørn Erik Davidsen, Hattfjelldal kommune Ansgar Kleven, Helgeland museum Sten Jønsson, Sijti Jarnge Laila Hoff, Mosjøen vg. skole avd. Hattfjelldal Gaske- Nøørjen Saemienskovle Leif Elsvatn Ragnhild Sparrok Larsen Det er ikke satt av spesielle ressurser til arbeidet. 6

7 1.4 Forvaltningsområde for samisk Forvaltningsområde for samiske er definert, og innholdet beskrevet, i Samelovens 3-1 til 3-11, se vedlegg. Innenfor et forvaltningsområde for samiske vil befolkningen ha rett til tolig tjenesteyting, Jfr. samelovens regler fra Forvaltningskommunene forplikter seg til å foreta oversettelse av regler, kunngjøringer og skjema, svare på samisk ved henvendelser på samisk muntlig og skriftlig og gi opplæring på samisk. De samisktalende innbyggere har dessuten utvidet rett til bruk av samisk møte med helse- og sosialsektoren i kommunen, domstoler, politi og rettsvesen og i møte med kirken. Opplæringsloven gir rettigheter til opplæring i og på samisk i hele landet. For øvrig legger også andre lover og bestemmelser/føringer når det gjelder tolige offentlige tjenester; bla Barnehageloven, Kirkeloven, Lov om stadnamn og bestemmelser innen helse- og sosiallovgivningen. Forvaltningskommuner i dag Per 1. januar 2013 er 10 kommuner definert som forvaltningsområde for samiske. Nordsamisk: Kautokeino, Karasjok, Tana, Porsanger og Nesseby i Finnmark, Kåfjord og Lavangen i Troms. Lulesamisk: Tysfjord kommune i Nordland Sørsamisk: Snåsa kommune og Røyrvik kommune i Nord-Trøndelag. I tillegg kommer fylkeskommunene Finnmark, Troms, Nordland og Nord-Trøndelag. På andre siden av riksgrensen er det følgende kommuner med: Arjeplog, Arvidsjaur, Berg, Gällivare, Härjedalen, Jokkmokk, Kiruna, Lycksele, Malå, Sorsele, Storuman, Strömsund, Krokom, Umeå, Vilhelmina, Åre, Älvdalen og Østersund. 2. Hattfjelldal som forvaltningskommune: Visjon og hovedmål Hattfjelldal kommunes visjon og mål som forvaltningskommune må være i overensstemmelse med de nasjonale mål med forvaltningsområde. I Sametingets budsjett, kap 5 Språk, står følgende om det overordnede formålet med tilskuddsordningen til forvaltningsområde: Bevaring og utvikling av det samiske et er sentralt for den samiske kulturens framtid. En helt sentral forutsetning for den samiske kulturens framtid er befolkningens mulighet til å bruke sitt eget. Hattfjelldal kommunes visjon kan være: Å bidra til bevaring og utvikling av det sørsamiske gjennom økt bruk og synliggjøring. Hattfjelldal kommunes hovedmål kan være: Å gi den samiske befolkning styrke og mulighet til å bruke sørsamisk som dagligtale på flere arenaer og i sin kontakt med kommunen. Å sørge for en god opplæring av samiske barn og av øvrig befolkning, deriblant kommunens egne ansatte, i samisk og kulturkunnskap. 7

8 3. Politisk forankring, internasjonalt og nasjonalt 3.1 Nasjonale målsettinger 3.1.1Lovgrunnlag Grunnlovens 110a gir samene særskilte rettigheter i forhold til, kultur og samfunnsliv: Det paaligger Statens Myndigheter at lægge Forholdene til Rette for at den samiske Folkegruppe kan sikre og udvikle sit Sprog, sin Kultur og sit Samfundsliv. Sameloven Sameloven 5-1: Samisk og norsk er likeverdige Sameloven slår fast at samisk og norsk er likeverdige. Det er et uttalt mål at samisk skal ivaretas og utvikles. En realisering av bestemmelser i Samelovens kapitel 3 vil sikre samisk-talende samfunnsborgere likeverdig offentlig tjenesteyting, gjennom retten til å bli informert på samisk og retten til å bruke samisk ved henvendelse til det offentlige. Sameloven Samisk Samelovens kapittel 3, samelovens regler, omhandler samiske og gjelder kun for kommuner og fylkeskommuner som er innlemmet i forvaltningsområdet for samiske. Formålet med samelovens regler er å sikre samisk, legge forholdene til rette for videreutvikling og økt bruk av samisk. Loven sikrer således innbyggernes grunnleggende rettigheter vedrørende bruk av samisk. I lig sammenheng er kunnskap om samisk kultur også svært viktig i arbeidet med å styrke et. Språk og kultur henger nøye sammen. Andre lover Den samiske befolkningens rettigheter knyttet til bruk av og opplæring i samisk er nedfelt i flere lover, Sameloven, Opplæringsloven, Lov om barnehager, Kirkeloven, Domstolloven, Stadnamnloven, Pasientrettighetsloven og bestemmelser/forskrifter innen helse- og sosialområdet Sentrale forskrifter Aktuelle forskrifter under Sameloven: FOR nr 657: Forskrift til sameloven (lov 12. juni 1987 nr. 56) om forvaltningsområdet for samisk 8

9 FOR nr 13: Forskrift til samelovens regler Aktuelle forskrifter under Opplæringsloven: FOR nr 204: Forskrift om rett til opplæring i samisk. FOR nr 724: Forskrift til opplæringslova Kap 1 og Kap Handlingsplan for samiske En trygg framtid for de samiske ene forutsetter også at kommunene og lokalsamfunnene verner om og dyrker fram bruken av samisk i sine områder, ved å skape gode vilkår for opplæring i samisk i barnehage, grunnskole og videregående skole, og ved å legge til rette for gode muligheter til opplæring i samisk for foreldre og andre voksne. Videre bør lokalsamfunnene legge vekt på å skape samisklige møteplasser for barn, unge og voksne, og å tilby kommunale tjenester for den samiske befolkningen basert på kunnskap om samisk og kultur. Samisklige skilt på og i kommunale bygninger, og flerlig vegskilting, vil bidra til å synliggjøre samisklig tilstedeværelse i lokalsamfunnet. Handlingsplan for samiske s.10 Regjeringens Handlingsplan for samiske ble utgitt i 29.mai Den ble utarbeidet i dialog med Sametinget. I handlingsplanens forord pekes det på nødvendigheten av en styrket innsats for å bevare de samiske ene. I lulesamisk- og sørsamisk område er situasjonen spesielt kritisk ( s. 8). I forbindelse med utgivelsen av handlingsplanen kom det tydelig fram at det er ønskelig at flere kommuner skal innlemmes i forvaltningsområdet for samiske. Tiltakene i handlingsplanen retter seg inn mot tre hovedområder: Lære: Styrke opplæring i samisk i barnehage og skole, blant annet øke rekrutteringen til utdanning i samiske og bedre foreldres og andre voksnes muligheter til å lære samisk. Bruke: Øke det offentliges tilbud på samisk, blant annet ved å styrke den samisklige og kulturelle kompetansen innenfor offentlige virksomheter, øke informasjonen på samisk til samiske brukere og utvikle teknologi og samiske rettskrivingsverktøy. Se: Synliggjøre samiske i det offentlige rom gjennom media, kultur og bruk av samiske stedsnavn Jf 9

10 Regjeringens arbeid med samiske i Norge har følgende overordnede mål: De samiske ene nordsamisk, lulesamisk og sørsamisk skal utvikles og være levende også i framtiden De samiske ene skal fremmes og synliggjøres Alle skal ha rett til å tilegne seg samisk Samisklige rettigheter skal styrkes og gjøres kjent De tre samiske ene, nordsamisk, lulesamisk og sørsamisk, skal gis likeverdige utviklingsmuligheter Offentlige institusjoner skal være bevisst sin bruk av samisk, både nordsamisk, lulesamisk og sørsamisk Kunnskap om de samiske ene i Norge skal utvikles og bevares for framtiden Handlingsplan for samiske s. 10 og 11 Det politiske grunnlaget er lagt gjennom flere Stortingsmeldinger: St.meld nr 28 ( ) Samepolitikken St.meld nr 35 ( ) Mål og meining St. meld nr 23 ( ) Språk bygger broer St. meld nr 31 ( ) Kvalitet i skolen St.meld nr 11 ( ) Læreren - rollen og utdanningen Jf Handlingsplan for samiske s. 11 og Internasjonale forpliktelser Flere internasjonale konvensjoner om minoriteter og urfolk har bestemmelser om vern av. Artikkel 27 i FN-konvensjonen fra 1966 Artikkel 27 slår fast at I de stater hvor det finnes etniske, religiøse eller lige minoriteter, skal de som tilhører slike minoriteter ikke nektes retten til sammen med andre medlemmer av sin gruppe, å dyrke sin egen kultur, bekjenne seg til og utøve sin religion, eller bruke sitt eget. Norske myndigheter anerkjenner at samene har rettigheter i forhold til denne bestemmelsen. Artikkelen verner minoriteter i forhold til negativ forskjellsbehandling, og gir grunnlag for aktiv støtte. I forarbeidene til sameloven ble artikkel 27 vurdert som en sterk rettskilde for samiske rettigheter, både politiske, kulturelle og økonomiske. Den utgjorde også en del av grunnlaget for Stortingets vedtak av Grunnlovens 110a i Det er nå en alminnelig tolkning at den hjemler krav om positive tiltak fra myndighetenes side for å etterkomme forpliktelsene. FN-konvensjonen gjelder som norsk lov, jf. menneskerettsloven (lov av 21. mai 1999 nr 30 om styrking av menneskerettighetenes stilling i norsk rett). 10

11 ILO - konvensjon nr. 169 Om urbefolkninger og stammefolk i selvstendige stater Ratifisert av Norge den 20. juni Hovedprinsippet i konvensjonen er urfolks rett til å bevare og videreutvikle sin egen kultur, og myndighetenes plikt til å treffe tiltak for å støtte dette arbeidet. I artikkel 28 heter det bl.a. at det skal treffes tiltak for å bevare og fremme utvikling og bruk av de opprinnelige for vedkommende folk. Som følge av ratifikasjon av konvensjonen har regjeringen forpliktet seg til å rådføre seg med vedkommende folk når det overveies å iverksette lovgivning eller administrative tiltak som kan få direkte betydning for vedkommende folk, i denne sammenheng samene. Den europeiske pakten om regions- eller minoritets Pakten ble vedtatt av Europarådet 5. November Formålet med pakten er å verne om minoritets, gjennom det formål å bevare en sammensatt og mangeartet europeisk kultur. Til nå har flere land ratifisert pakten, deriblant Norge, Sverige, Finland og Danmark. Samtykke til ratifikasjon ble for Norges del gitt ved kgl. res. av 1. oktober Pakten trådte først i kraft 1. mars Det følger av Ot. prp. nr. 60 ( ) at reglene i sameloven blant annet bygger på utkastet til pakten som da allerede forelå. Da Norge ratifiserte pakten, anså man de plikter som pakten medførte for allerede å være oppfylt, først og fremst ved samelovens regler. Det er bare paktens del III som legger konkrete plikter på myndighetene. Norge ratifiserte paktens del III bare for samisk. 4. Økonomiske forutsetninger for overføringer til tolighet De økonomiske forutsetningene for forvaltningskommunene finner vi hovedsakelig i Sametingets budsjetter. Når det gjelder kriterier for tildeling av tilskudd til forvaltningskommunene er modellen for dette under endring, se avsnittet Sametingets drøftingsmøte i sak 19/09 om tolighetsmidler side 13 og 14. I Statsbudsjettet for 2010, under temaet Samisk ser vi at overføringen til Sametinget fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet, Kunnskapsdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Kultur- og kirkedepartementet, Miljøverndepartementet, Landbruks- og matdepartementet og Utenriksdepartementet har en økning på 4,2 %. Bevilgningen omfatter en økning på 4 millioner kroner i forhold til saldert budsjett 2009 som følge av at forvaltningsområdet for samisk er utvidet til også å omfatte Lavangen kommune fra 1. oktober Til gjennomføring av Regjeringens Handlingsplan for samiske er det avsatt 5 millioner kroner til tiltak. Sametinget tildeler tolighetstilskudd til kommuner og fylkeskommuner innenfor forvaltningsområdet for samisk. Hittil har fordelingen vært slik basert: Alle kommuner får et grunnbeløp av den totale bevilgningen. Største delen av bevilgningen blir fordelt mellom kommunene på grunnlag av folketallet, antall registrerte i samemanntallet og antall elever som får opplæring i eller på samisk. Ut over direkteoverføringene til forvaltningskommunene gir Sametinget tilskudd til prosjekter utenfor og innenfor forvaltningsområdet for samisk. Kommunene og/eller skolene har derigjennom mulighet til å søke om tilskudd til spesielle prosjekter for å ivareta samisk. 11

12 Tilskudd fra Sametinget Sametingets budsjett for 2010, kap 5 Språk, innbefatter tilskuddene til forvaltningskommunene Sametingets mål og strategi for virksomhet er som følger (jf Sametingets budsjett 2010 kap 5 Språk, s 25 og 26): Bevaring og utvikling av det samiske et er sentralt for den samiske kulturens framtid. En helt sentral forutsetning for den samiske kulturens framtid er befolkningens mulighet til å bruke sitt eget. Hovedmål Synliggjøre og styrke bruken av samisk Strategi Opprettholde og videreutvikle eksisterende arenaer, og etablere nye arenaer for samisk Vitalisere samisk i områder der et står svakt Videreutvikle og styrke bruken av samisk i områder der samisk er daglig Gjennom aktiv bruk av virkemidler fremme bruken av samisk, med spesiell vektlegging på sørsamisk Skape de beste rammevilkårene for samisk gjennom dialog med lokale, regionale og sentrale myndigheter og andre relevante aktører Styrke og utvikle samisk gjennom arbeidet med utvikling av samisk terminologi Styrke, bevare og synliggjøre samisk gjennom arbeidet med samiske stedsnavn Synliggjøre de samiske enes truede situasjon og i samarbeid med Regjeringen gjennomføre tiltakene i Regjeringens handlingsplan for samisk Arbeide for oppretting av et nasjonalt samisk organ for styrking av det samiske arbeidet Arbeide for å utvide forvaltningsområdet for samisk Bidra til at det opprettes flere offentlige - og kultursentre Arbeide for at det opprettes en ambulerende tjeneste som skal gi samisklige eldre lese- og skrivebistand Sametinget har for 2014 avsatt i sitt budsjett kr ca 32,4 mill til tilskudd for å realisere samelovens regler. Sametinget har også avsatt en utviklingsdel på 10,8 mill. til kommunene og 1,2 mill. til fylkeskommunene på budsjettet. Samlet fordeles disse midlene slik: 12

13 Tallene for 2010 er tatt med som sammenlikning. Tabell Tolighetstilskudd - kommuner Post Benevnelse Bud Bud ??? Guovdageainnu suohkan/ Kautokeino kommune Kárásjoga gielda/ Karasjokk kommune Deanu gielda/ Tana kommune Porsánggu gielda/ Porsanger kommune Unjárgga gielda/ Nesseby kommune Gáivuona suohkan / Kåfjord kommune Divtasvuona suohkan/ Tysfjord kommune Snåase suohkan / Snåsa kommune Loabaga souhkan/ Lavangen kommune Røyrvik Sum Fra 2012 er Røyrvik kommune innlemmet i forvaltningsområdet for samiske. Dette innebærer en økning i avsetningen til tolighetstilskudd. Tilskuddsordningen for Tolighetstilskuddene har følgende retningslinjer, jr Sametingets budsjett for 1010 kap , s.27 og 28: Mål for tilskuddsordningen: Befolkningen i forvaltningsområdet for samisk betjenes på samisk, både skriftlig og muntlig. Aktive kommuner i arbeidet for utvikling av samisk Tilskuddsmottaker for tilskuddsordningen: Kommuner innenfor forvaltningsområdet for samisk, i henhold til reglene i sameloven Målgruppe for tilskuddordningen: Befolkningen i forvaltningsområdet for samisk Kriterier for måloppnåelse: Antall ansatte med kompetanse for å betjene befolkningen på samisk muntlig og/eller skriftlig Antall personer som har fått opplæring i samisk Antall dokumenter med original samisk Antall dokumenter oversatt til samisk Gjennomførte tiltak for å utvikle samisk Gjennomførte tiltak for å synliggjøre samisk 13

14 Tildelingskriterier: Aktivitetsplan for sendes Sametinget innen 1. februar. Aktivitetsplanen skal omhandle tiltak for å oppfylle samelovens regler samt tiltak for å utvikle samisk. Aktivitetsplanen som skal ta hensyn til tilstanden for samisk i kommunen, skal godkjennes av Sametinget Budsjettbehov og aktivitetsplan for påfølgende år sendes Sametinget innen 1. Regnskap for årets aktiviteter sendes Sametinget innen 1. august påfølgende år. Av det totale tilskuddet regnes 25 % som tjenesteyting uten regnskapsplikt Rapport om bruken av midlene i henhold til aktivitetsplan sendes Sametinget innen 1. august påfølgende år. Tilskuddet skal ikke brukes til ordinær drift 50 % utbetales i begynnelsen av budsjettåret. De resterende 50 % utbetales når kriteriene for tilskuddet er oppfylt Er ikke kriteriene for tilskuddet oppfylt innen 1. august påfølgende år, kan ikke tilskuddsmottaker påregne tilskudd fra Sametinget for året etter. Tilbakebetaling av tilskudd til Sametinget kan kreves dersom mottaker ikke oppfyller kriteriene som forutsatt Beregningsregler: Sametingets plenum fastsetter fordeling av tolighetstilskuddet til kommunene i forvaltningsområdet for samisk på grunnlag av innsendte rapporter og regnskap. Sametingets drøftingsmøte i sak 19/09 om tolighetsmidler I denne saken vurderes grunnlaget/ modellen for fordelingen av Sametingets toligmidler til forvaltningskommunene. Utgangspunktet er at kommunene er forskjellige, har ulikheter og forskjellig utgangspunkt for utvikling av det samiske, m.a.o. å ta hensyn til disse forhold. Sametingsrådet vil utarbeide et utkast til målstyring, som vil bli sendt ut på høring til kommunene. I tillegg vil det bli utarbeidet en plan/veileder med bla beskrivelse av status og mål. Kostnadsstyrt eller målstyrt bruk av midlene (gjengis i sin helhet - sitat) Å få innført en fleksibilitet for å kunne ivareta ulikhetene i kommunene vil være en utfordring for Sametinget. Som kjent så er situasjonen for kommunene som er med i forvaltningsområdet veldig forskjellig. På den ene siden har man de kommunene, for eksempel Kautokeino og Karasjok, der det samiske et står sterkt og innbyggerne automatisk får tilbud om samisk ekspedering. De fleste ansatte i kommunen er allerede tolig og det faller dem naturlig å bruke det et som kunden selv ønsker i møte med kommunen. På den andre siden finnes det kommuner, som for eksempel Snåsa, der det ikke kan forventes at de ansatte snakker samisk til daglig. For en slik kommune vil det viktigste i første omgang være å synliggjøre, styrke og fremme det samiske i 14

15 kommunen. Slike kommuner vil måtte jobbe med holdningsskaping ovenfor det samiske samt en kompetanseheving gjennom kurs og vil dermed ha vanskelig for å oppnå kravet med full tolighet administrasjon i første omgang. Dagens rapporterings- og regnskapssystem er bygd på en kostnadsstyring. Det vil si at Sametinget skal ha rapport og regnskap over hvordan midlene er brukt. Spørsmålet er om det ikke er mer formålstjenlig å gå over til en målstyrt modell hvor kommunene må rapportere på mål som er satt for kommunene. Målet for bruken av tolighetsmidlene bør være å styrke situasjonen i de kommuner der det er behov for det. Samtidig er det viktig å tenke på kommuner, som Karasjok og Kautokeino, der et allerede står sterkt. Her er det ikke et like stort behov for kompetanseheving for å kunne betjene folk på samisk, men kanskje heller å få disse kommunene mer bevisste i sin holdning til å vedlikeholde og utvikle et videre, også til neste generasjon. Sametingsrådet mener at i en målstyringsmodell er det viktig at målstyringen for midlene er differensiert. Det vil være viktig å skreddersy mål som er realistisk og gjennomførbart for de ulike kommuner i forvaltningsområdet. Sametingsrådet ser at det kan være hensiktsmessig at Sametinget lager en handlingsplan for tolighet, og på denne måten gir kommuner og fylkeskommuner en forutsigbarhet og fleksibilitet som er ønskelig innenfor bruken av tolighetsmidlene. Det fremkommer i evalueringen at det er ønskelig med et basistilskudd. Dette for at kommunene skal slippe å levere et detaljert regnskap over bruken av midlene for grunnutgiftene som alle kommuner likevel har, og krever mye ressurser for å dokumentere. Man kan godt se for seg at et basistilskudd for alle kommuner og fylkeskommuner til å dekke utgifter som alle kommunene har uansett innbyggertall. Dersom man skal vurdere et basistilskudd uten dokumentasjonskrav, kan det likevel være klokt å kreve et regnskap for deler av midlene for å ha en viss kontroll over at pengene kommer det samiske til gode. Når man snakker om kontroll over bruken av midlene så må Sametinget fortsatt være klar på at midlene ikke skal brukes til ordinær drift. I rapporten er det sagt at dersom det skal ha noe hensikt å videreføre rutinen med å avlegge regnskap, for hele eller deler av midlene, bør Sametinget gi noen føringer for oppstilling av et slikt regnskap. Sametingsrådet tar med seg dette i det videre arbeidet ved utvikling av tildelingskriterier. Når det gjelder innføring av en målstyrt modell, kan man for eksempel tenke seg en modell med målstyringstrinn der man har forskjellige nivåer for innlemming i forvaltningsområdet. Poenget med en slik modell vil være å endre fokuset fra hva pengene brukes til og heller fokusere på hvilke mål som skal være oppnådd for den enkelte kommune i forvaltningsområdet. Det vil kunne defineres servicenivå kommunen plikter seg til for å motta tolighetsstøtte. Dette er i tråd med det riksrevisjonen har forslått ovenfor Sametinget fordi man da slipper utgiftskontrollen som er i nåværende modell og det kan lages komponenter som kan bli en trinnmodell. I målstyringstrinn 1 vil det f.eks. være mulig for alle kommuner å være med selv om de ikke har den nødvendige samiske kompetansen. I dette trinnet vil det viktigste målet være synliggjøring av det samiske et i kommunen. Oversetting av skilt til samisk, både på offentlige bygg og på veiskilt, oversetting av en viss mengde offentlige dokumenter til samisk (spesielt slike dokumenter som er tilgjengelig og synlige for publikum) samt at skoler og barnehager skal ha tolige navn kan være krav Sametinget kan sette for trinn 1. Til dette kan kommunene få et basistilskudd som skal dekke de ekstra utgiftene kommunen har med oversetting og slik synliggjøre samiske et i kommunen. I trinn 2 vil det vektlegges hvilken kompetanse som finnes blant de ansatte i 15

16 kommunen og hvor mye samisk er synlig i kommunen. Beregningene kan gjøres ut i fra hvor mange blant de offentlig ansatte som behersker samisk, hvor mange har fått permisjon med lønn for å gå på kurs og lære seg samisk, antall elever med samisk i skolen. Ut i fra disse beregninger vil kommunen kunne få et tilskudd beregnet ut i fra disse kriterier. Kommuner i trinn 2 vil det stilles større krav til enn i nivå 1. For eksempel kan det kreves at hjemmesiden skal være på samisk samt at flere offentlige dokumenter skal oversettes til samisk eller komme ut på begge. I trinn 3 vil hele kommunens befolkning tas i betraktning for innlemmelse. Hvor stor del av befolkningen behersker samisk, hvor stor andel av de offentlige ansatte behersker samisk muntlig og skriftlig og vurdering av kommunens totale tolige kapasitet. Kravene som stilles til trinn 3 vil være strenge og man vil forvente at kommunen har en større andel ansatte som behersker samisk enn i trinn 1 og 2 samt at en viss andel av de ansatte skal bruke samisk i sitt daglige arbeid. Samtidig bør det settes som krav at kommuner i trinn 3 må kjøre holdningskurs/bevisstgjøringskurs for deres ansatte som behersker samisk slik at man opprettholder og styrker den samisklige kompetansen som finnes. Det bør kunne kreves mer av administrasjonen samt at de ansatte skal ha en annen holdning til bruken av samisk på arbeid enn de ansatte i kommuner på nivå 1 og 2. Man kan tenke seg at tilskuddene utover basistilskuddet skal da brukes til og nå mål som er satt i samarbeid med Sametinget om styrking og fremming av samisk i den enkelte kommune. Med en slik målstyrt modell vil det bli mer konkretisering av hva kommunene skal oppnå slik at Sametinget kan måle resultater og mål. Her vil Sametinget kunne gå direkte inn på at det er en pris på etablere en viss type tjenestenivå for tolighet i kommunen. Hvordan kommunene når disse nivåene vil være opp til hver enkelt kommune og det må pågå en prosess i hver kommune for hvordan de vil oppnå målet med tolighet. (Sitat slutt.) (Uthevelse med fet skrift er gjort av prosjektleder.) 5. Prosessen for å bli innlemmet i forvaltningsområde for samiske 5.1 Prosesser i andre kommuner som er innlemmet i forvaltningsområdet Utenom kommuner i Finnmark fylke, har følgende kommuner gjennomført prosess for innlemming: Kåfjord kommune (inn 1990 i forvaltningsområdet/ 1.jan 1992 inn under reglene i Sameloven), Tysfjord kommune (inn 2006) Snåsa kommune (inn 2007) som grunnlag prosjekt/egen utredning Lavangen kommune (inn 2009) Røyrvik kommune (inn 2012) Foruten Snåsa og Røyrvik kommune synes grunnlaget for innlemmelse å være basert på prosesser/politiske prosesser over tid, uten spesielle omfattende prosjekt eller utredninger. Skånland og Evenes kommuner arbeider imidlertid med en felles utredning som ligger klar i løpet av kort tid. Hattfjelldal har valgt en framgangsmåte som ligner den modell som Røyrvik har brukt og som Skånland og Evenes også bruker. Hattfjelldal kommune har forsert prosessen betraktelig i forhold de andre kommunene. Det betyr at utredningen kun blir et produkt av arbeidsgruppas innsats uten en 16

17 bredere forankring i kommunens befolkning. Språksituasjon og andre samfunnsmessige forhold gjør det naturlig å hente relevante erfaringer fra Røyrvik. På svensk side er det pågått en lignende prosess som i Norge. Fra årsskiftet 2010 har Strömsund kommune blitt del av det svenske forvaltingsområde, og fra mars 2010 er også Krokom kommune med. Forvaltningsområdet på svensk side består nå av kommunene Arjeplog, Arvidsjaur, Berg, Gällivare, Härjedalen, Jokkmokk, Kiruna, Lycksele, Malå, Sorsele, Storuman, Strömsund, Krokom, Umeå, Vilhelmina, Åre, Älvdalen og Østersund. Jf Lag (2009:724) om nationella minoriteter och minoritets har de svenske forvaltningskommunene følgende forpliktelser: - Et særlig ansvar for å verne og fremme de nasjonale minoritetsene, og de nasjonale minoriteters muligheter til å beholde og utvikle sin kultur, utvikle kulturell identitet og fremme bruken av minoritets. - Den enkelte skal ha rett til å bruke, og få svar på samisk ved muntlig og skriftlig kontakt med offentlige myndigheter i forvaltningsområdet. - Rett på å få vedtak og beslutninger oversatt skriftlig til samisk. - Forvaltningsmyndigheter kan bestemme særskilte åpningstider for betjening på samisk, samt egne telefontider. - Man skal kunne bruke samisk i møte med Domstolene. - Gi mulighet for bruk av samisk i førskolen - Tilby samisk innen helsevesen og eldreomsorg. Vi ser her at det er store likheter i innholdet i norske og svenske forvaltningskommuner. Det danner grunnlag for mulig samarbeid mellom norske og svenske forvaltningskommuner. 5.2 Prosedyre for innlemming i forvaltningsområde for samiske På forespørsel til same- og minoritetspolitisk avdeling i Fornyings- administrasjon og kirkedepartementet mottok Røyrvik kommune den følgende svar på spørsmålet om prosedyre for innlemming i forvaltningsområde for samiske : Ved prosedyren for innlemming av nye kommunar har departementet lagt til grunn at det er ein føresetnad at dei respektive kommunane i første hand fattar eit vedtak om å inngå i området, og at dette vert diskutert med Sametinget. I samsvar med sameloven 2-2 går det fram at»andre offentlige organ bør gi Sametinget anledning til å uttale seg før det treffes en avgjørelse i saker på Sametingets arbeidsområde». Arbeidsområdet for Sametinget er alle saker som har særlege følgjer for den samiske befolkninga, jf. sameloven 2-1. Sametinget må vurdere spørsmålet og eventuelt gjere eit nytt vedtak om at forvaltningsområdet for samisk skal utvidast. Når det gjeld merknaden frå Språkrådet, viser departementet såleis til at det er Sametinget som blir det organ, som fremjar forslag til Kultur- og kyrkjedepartementet om forvaltningsområdet for samisk skal utvidast eller ikkje. Departementet vil så følgje opp dette framlegget ved å vurdere ei endring 17

18 i den forskrifta som er foreslått om forvaltningsområdet for samisk. Det vil vere Kongen som fastset endringar i forskrifta, då ei utviding vil ha økonomiske konsekvensar for fleire departement. Utviding av forvaltningsområdet gjennom forskrift må følgje reglane i lov om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven) 10. februar 1967 kapittel 7 Om forskrifter, om plikt til å greie ut sakene, høyring og formkrav. Etter endring av ansvarsforholdet mellom departementet er det i dag Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet som er rette organ for et forslag fra Sametinget om utvidelse av forvaltningsområde Etter omleggingen av departementsstrukturen ved regjeringsskiftet høsten 2013 er det nå Kommunalog fornyingsdepartementet som behandler søknaden. 5.3 Når kan Hattfjelldal bli forvaltningskommune? Jf Framdriftsplanen i prosjektplan for denne utredningen er målet å legge saken fram for kommunestyret til vedtak i uke 26, Dersom kommunestyre fatter det vedtak at Hattfjelldal kommune ønsker å bli innlemmet i forvaltningsområdet for samiske, utarbeides søknad som sendes departementet. Kommunal- og fornyingsdepartementet vil da arbeide med sikte på at Hattfjelldal kommune kan innlemmes i forvaltningsområdet så snart som mulig. Når kommunen har fattet vedtak kan departementet begynne å forberede behandling av saken om utvidelse av forvaltningsområdet. Vi ser for oss at Hattfjelldal vil kunne bli innlemmet ved årsskiftet 2015/16, eventuelt i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett samme år ( ). DEL 2 6. Samisk bruk i Hattfjelldal- en situasjonsbeskrivelse Samisk og kultur har de siste årene vært og er i dag i en revitaliseringsfase etter lang tid med undertrykkelse og fornorskning. Aktiv bruk av samisk er et svært viktig element i den videre utviklingen av samisk kultur. Etablering av forvaltningsområder for samisk er et viktig forpliktende organiseringsverktøy i denne sammenhengen. Her er det sett på samisk bruk i Hattfjelldal. Her er ikke offentlig organisert virksomhet tatt med. Hattfjelldal et samisk kjerneområde Hattfjelldal betegnes som et sørsamisk kjerneområde. Dette kommer bl.a. til uttrykk gjennom det en 18

19 kan finne av samiske kulturminner. I Hattfjelldalen har en eksempler på mange typer kulturminner. Disse kan struktureres etter hvilken økonomisk og sosial sammenheng de står i. - Fangsøkonomien fram til ca. 1600: Fangstgroper, ledegjerder, bogasteller, stalotufter utmarksgraver, offerplasser, og «hellige» steder - Den intensive reindriftas kulturminner: Vanlig gammetufter, melkeplasser, stabbur i utmark, melkekjellere, berghellere for oppbevaring av mat, kilder som ble brukt til avkjøling av mjølk og så videre - Samisk jordbruk: Hele gardsanlegg, eller deler av gardsanlegg (restaurert fjøs på Fjellstad). - Andre typer kulturminner. I Hattfjelldal har Samisk Kultursenter restaurert et skogstueanlegg. Familien som bodde der var samer. Samiske stedsnavn: Samiske stedsnavn finnes over hele kommunen. Mange av disse stedsnavna har etter hvert blitt «fornorska», gjerne ved at andreleddet i sammensatte stedsnavn er gitt en norsk terminologi. Eksempel: Unkervatn, der forsteleddet er åanghke er term for kulp eller djupt vatn. Opprinnelig har nok vatnet hett Åanghekerejaevrie. En kan trygt slå fast at det er mange slike stedsnavn i Hattfjelldal. Andre navn er endret på anna vis. Tjålmie er blitt til Tjolmen, Luspie er blitt til Luspen. Garsmark kunne en mistenke hadde å gjøre med gardsdrift, men viser til Garsemehkie som kan oversettes med Forskråa, eller krok. Vanskeligere blir det med Krutfjellet, der førsteleddet ikke har noe med krutt å gjøre, men derimot gryte. Alle i Europa har nyere og eldre låneord, så også med samisk. Kruvhte betyr rett og slett gryte. Ordet er sannynligvis lånt inn i den tidsepoken som vi kaller middelalderen. Mange av de samiske stedsnavna som finnes i kommunen er allerede registrerte og tolka. Æren for det har forskerene Just Knud Qvigstad og Knut Bergsland. Spesielt Knut Bergsland gjorde et omfattende arbeid med å registrere de samiske navna, og å kartfeste dem. De samiske stedsnavna rundt om representerer en stor rikdom for alle som på et eller anna vis sogner til Hattfjelldalen, både de fastboende og de som oppeholder seg her i helger og fritid. Antall samer i Hattfjelldal Hattfjelldal kommune har per 1/1-14 en befolkning på 1430 innbyggere. I Sametingets valgmanntall for Hattfjelldal i 2013 var det registrert 34 personer, mens 30 personer var stemmeberettiget ved kommunevalget Hattfjelldal kommune har ikke noen tall for andelen av befolkningen som er samisk. Det finnes heller ikke offisielle tall på antall samer i Norge: Fra St.meld. nr. 28( ) Samepolitikken punkt 2.1 Samisk statistikk (sitat): Det foretas ikke offisiell registrering av hvem som er samer eller som har samisk identitet eller 19

20 bakgrunn, og det er ingen som vet nøyaktig hvor mange samer det er eller hvor mange som tilhører ulike samiske grupper. Ulike anslag bygger på ulike forutsetninger. Det har imidlertid vært anslått at det er mellom og samer i Norge. På nettsidene er det en oversikt over ulike anslag over den samiske befolkningen, samiske brukere m.v. I Norge bor det i dag samer over hele landet. Selv om det ikke foreligger noen landsomfattende oversikt over samenes bosetting, er det alminnelig kjent at mange samer i dag også er bosatt utenfor det tradisjonelle bosettingsområdet. De tradisjonelle samiske områdene, inklusive områder der det i dag drives reindrift, utgjør 40 pst. av Norges fastlandsareal. Flertallet av samene bor i dag utenfor forvaltningsområdet for samisk, som er det området der de mest omfattende samepolitiske tiltakene er iverksatt. I Sametingets valgmanntall var det ved valget i 2005 registrert ca samer. Tallet har vært økende fra valg til valg. Selv om valgmanntallet gir en pekepinn på fordelingen av den samiske befolkningen i dag, kan ikke valgmanntallet legges til grunn for antallet samer. Valgmanntallet er kun ment for bruk i forbindelse med valg til Sametinget, jf. Kap Mange samer har av ulike grunner valgt og ikke å skrive seg inn i manntallet. (Sitat slutt.) Bruk av samisk Det er i Hattfjelldal, som ellers i det sørsamiske området, få, men dog noen, samer som bruker samisk til daglig. Mange som tilhører den voksne generasjon brukte samisk som dagligtale når de var barn. Det ser ut til at det i løpet av tallet ble mer og mer vanlig å bruke norsk som dagligtale blant samene. Mange bruker imidlertid samisk når de snakker med barn. Ut over dette er såkalt kodeveksling en normal samtaleform mellom samer, dvs de skifter mellom å snakke samisk og norsk. Samiske begrep brukes i samband med reindrift, duodji, på stedsnavn, når det gis beskrivelse av natur og naturforhold, og på andre samiske kulturelement, eksempelvis kulturminner. Samisk brukes mer på de naturlige samiske møteplasser, for eksempel i bokbussen. 20

21 7. Tilgjengelige ressurser og kompetanse 7.1 Den samiske befolkningen Den samiske befolkningen er en viktig ressurs med tanke på å innfri forpliktelser for en forvaltningskommune. En vellykket etablering av Hattfjelldal som forvaltningskommune avhenger av den samiske befolkningen, på den ene siden ved å tilføre kommunen kompetanse innen og kulturforståelse, og på den andre siden gjennom å komme med sine forventninger og krav til forvaltningskommunene. Det sistnevnte er helt nødvendig for å få de ulike funksjonene på plass, for eksempel er det vanskelig å legitimere bruk av ressurser på tolkning i forbindelse med legebesøk, dersom ingen etterlyser eller ber om denne tjenesten. Av det man kjenner til finnes det ressurser blant den samiske befolkningen i Hattfjelldal både innenfor barnehage, skole, sosial- og helsesektoren og offentlig administrasjon. Flere av disse resurspersonene er imidlertid virksom i andre kommuner i nærområdet. Sijti Jarnge Sijti Jarnge, samisk kultursenter er en stiftelse som ledes av et styre med flertall fra offentlige institusjoner. Senteret har som oppgave å ivareta og å videreutvikle sørsamisk kultur og kulturformidling. Senteret er også base for den samiske bokbussen. Gaske-Nøørjen saemienskovle (Sameskolen for Midt-Norge) GNS er en statlig skole som driver opplæring på samisk for elever over hele skoleløpet fra 1. klasse i grunnskolen til 3 året på videregående skole. Skolen har elever fra hele det sørsamiske området både i Norge og Sverige. Elevtallet våren 1014 er ca. 70. Skolen er en betydelig ressurs når det gjelder kompetanse i samisk og kultur. Den har også både utstyr og kompetanse på området fjernundervisning. Skolen arrangerer også samlinger for elevene fordelt på tre aldergrupper som har et tilbud om å møtes 6 ganger pr. år for hver gruppe. Helgeland museum Helgeland Museums rolle i dokumentasjon og formidling av samisk og samisk-norsk historie på Helgeland Helgeland Museum er en konsolidert museumsenhet som omfatter 17 kommuner på Helgeland. Det er en felles utfordring å gjøre rede for Helgelands historie slik den kan spores i kulturlandskapet og alle andre typer natur- og kulturhistoriske kilder. Vår historie omfatter i høg grad samenes historie på Helgeland. Museumsavdelingen i Hattfjelldal ligger i kjerneområdet for samisk tilstedeværelse med de kulturelle og næringsmessige sidene som dermed preger samfunnet. Avdeling Hattfjelldal er gitt et særskilt fagansvar innen Helgeland Museum for å bidra til felles kompetanse, kontakt og samarbeidsrelasjoner på dette feltet. Høg prioritet er gitt for å opprette en egen stilling knyttet til samisk historie og kultur, og denne er i så fall tenkt lokalisert til Hattfjelldal. Det kan også nevnes at Sijti Jarnge var med som sentral aktør i fasen fram mot etablering av Helgeland Museum. Det er også jevnlig kontakt og dialog mellom museet og institusjonene Sijti Jarnge og Saemien Sijte. 21

22 Samiske lag og foreninger Helgeland saemiservi Noe om sørsamisk teater Sørsamisk teater har sitt hovedsete i Mo i Rana og er en betydelig formidler av sørsamisk kultur. 7.2 Kommunal administrasjon og forvaltning Lovgrunnlag: Sameloven 3-2. Oversettelse av regler. Kunngjøringer og skjema Lover og forskrifter av særlig interesse for hele eller deler av den samiske befolkning, skal oversettes til samisk. Kunngjøringer fra offentlige organ som særlig retter seg mot hele eller deler av befolkningen i forvaltningsområdet, skal skje både på samisk og norsk. Skjema til bruk overfor et lokalt eller regionalt offentlig organ i forvaltningsområdet skal foreligge både på samisk og norsk. Kongen gir nærmere regler om iverksetting av denne bestemmelsen. Sameloven 3-3. Rett til svar på samisk Den som henvender seg på samisk til et lokalt offentlig organ i forvaltningsområdet, har rett til svar på samisk. Dette gjelder likevel ikke ved muntlige henvendelser til tjenestemenn som utfører oppdrag utenfor organets kontor. Den som henvender seg skriftlig på samisk til et regionalt offentlig organ i forvaltningsområdet, har rett til skriftlig svar på samisk. Kongen kan i særlige tilfeller gjøre unntak for bestemte regionale offentlige organ. Sameloven 3-7. Rett til utdanningspermisjon Tilsatte i et lokalt eller regionalt offentlig organ i forvaltningsområdet har rett til permisjon med lønn for å skaffe seg kunnskap i samisk når organet har behov for slik kunnskap. Retten kan gjøres avhengig av at den tilsatte forplikter seg til å arbeide for organet en viss tid etter utdanningen. Kongen gir nærmere regler om gjennomføringen av disse bestemmelsene. Sameloven 3-9. Samisk i den kommunale forvaltning Kommunestyret kan bestemme at samisk skal være likestilt med norsk i hele eller deler av den kommunale forvaltning. Sentraladministrasjonen og Plan, drift og næring. Per i dag mangler kommuneadministrasjonen i Hattfjelldal kapasitet og kompetanse til å møte henvendelser fra befolkningen på både muntlig og skriftlig samisk. Nært Hattfjelldal sentrum er et samisk kultursenter, basen til den samiske bokbussen, og Sameskolen 22

23 for Midt-Norge. 23

24 7.3 Barnehage Lovgrunnlag: Barnehageloven 8 3. ledd om kommunens ansvar: Kommunen har ansvaret for at barnehagetilbudet til samiske barn i samiske distrikt bygger på samisk og kultur. I øvrige kommuner skal forholdene legges til rette for at samiske barn kan sikre og utvikle sitt og sin kultur. Barnehageloven 2 4. ledd om barnehagens innhold: Barnehagen skal ta hensyn til barnas alder, funksjonsnivå, kjønn, sosiale, etniske og kulturelle bakgrunn, herunder samiske barns og kultur. Forskrift om rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver. Norge har, med bakgrunn i urfolkets særskilte rettigheter, en særlig forpliktelse til å ivareta samiske barns og foreldres interesser, jf. ILO-konvensjon nr. 169 om urbefolkninger. Samiske barn trenger støtte til å bevare og utvikle sitt og sin kultur uavhengig av hvor i landet de bor. Barnehager for samiske barn i samiske distrikt skal være en integrert del av det samiske samfunn og synliggjøre mangfoldet, frodigheten og variasjonene i det samiske samfunnet. De skal ha vedtektsfestet at barnehagen har som formål å styrke barns identitet som samer ved å bruke samisk og å formidle samisk kultur, levesett og samfunnsforhold. Sentrale elementer fra samisk barneoppdragelse bør ivaretas både i arbeidsmåter og i hverdagslivet. Barnehagens tilbud må organiseres slik at barn tas med i ulike arbeidsprosesser og får delta i kulturell og sosial virksomhet. Det er en forutsetning at personalet kan samisk. I barnehager som har samiske barn utenfor de samiske distriktene, har foreldre og barn rett til å forvente at barnehagens personale har kjennskap til og legger vekt på at også den samiske kulturen skal være en del av barnehagens innhold. Barnehage I Hattfjelldal finnes i dag tre barnehager. De er kommunalt eid. Barnehagen knyttet til Hattfjelldal oppvekstsenter har hatt barn med samisk bakgrunn som har fått bistand av assistent som også hadde sørsamisk bakgrunn. 24

25 7.4 Grunnskole og videregående skole I Norge undervises det etter to likeverdige læreplaner, Læreplan for Kunnskapsløftet 2006 og Læreplan for Kunnskapsløftet Samisk (i forvaltningsområdet) i barne- og ungdomsskolen. Elever kan velge undervisning i samisk som 1. eller 2.. Samisk 2. er delt inn i samisk 2 og samisk 3. Læreplan for kunnskapsløftet 2006 er grunnlaget for samiskundervisning. Opplæringsloven: For kommuner som ikke er del av forvaltningsområdet for samiske gjelder Opplæringsloven 2.5 Målformer i grunnskolen: Når minst ti elevar på eitt av årstrinna 1-7 i ein kommune ønskjer skriftleg opplæring på eit anna hovudmål enn det kommunen har vedteke, har dei rett til å tilhøre ei eiga elevgruppe. I opplæringsloven kapittel 6 regnes forvaltningsområdet som samisk distrikt ( jf ledd) I samiske distrikt har alle i grunnskolealder rett til opplæring i og på samisk. ( 6-2) ( Prosjektleders uthevelse med fet skrift) Fra Regjeringens Handlingsplan for samiske (side 34) Grendeskoler Steder som betegnes som utkanter i norsk sammenheng, er ofte samiske kjerneområder og gode arenaer for bevaring av samisk, kultur og samfunnsliv. Grunn- og videregående skoler er gjennom Kunnskapsløftet Samisk forpliktet til å gi en kvalitetsmessig god opplæring med basis i samisk, kultur og samfunnsliv. Grendeskoler har, med sin nærhet til levende samiske samfunn og tradisjonelle næringer, gode muligheter til å virkeliggjøre slik opplæring. Opplæring og oppvekst i et samisklig miljø gir gode muligheter for den enkelte elev å utvikle sitt samiske til et naturlig bruks. Det er også lettere å nyttiggjøre ressurs - personer i lokalsamfunnet i undervisningen når skolen er i lokalsamfunnet. Nedleggelse av grendeskoler, både i nord-, lule - og sørsamiske områder, vil kunne ha negative konsekvenser for utviklingen i de samiske samfunnene og dermed for hele det samiske samfunnet. Konsekvensen av nedleggelse av grendeskolene kan være fraflytting fra samiske bygder. Dette truer små samisklige samfunn som er viktige i opprettholdelsen av samisk. Fraflytting kan føre til at den oppvoksende generasjon mister nærhet til og kunnskaper om lokalsamfunn, natur og tradisjonelle næringer, med tilhørende terminologi. Det er kommunene og fylkeskommunene som har ansvaret for den offentlige skolestrukturen. Regjeringen kan ikke gi pålegg om hvordan skolestrukturen i kommunene og fylkeskommunene skal være, dette er en del av det kommunale selvstyret. Samtidig har også kommuner og fylkeskommuner et ansvar i forhold til internasjonale forpliktelser når det gjelder samene. Bevissthet rundt dette bør medføre en høy terskel for nedleggelse av grendeskoler i samiske områder og det bør ikke skje uten grundige utredninger. Dette er også eksempel på saker hvor Sametinget etter sameloven bør gis anledning til å uttale seg. Uansett vil kommunene ha ansvar for et godt tilrettelagt undervisningstilbud, også i og/eller på samisk, på de skoler elevene overføres til. I enkelte tilfeller kan også lokale forhold medføre at det vil være mulig å gi et kvalitativt bedre tilbud i samisk på en større skole. Dette er vurderinger som best gjøres lokalt. Hattfjelldal skole I Hattfjelldal er det to barneskoler og en barne- og ungdomsskole. Antall barn som får undervisning på samisk varierer fra år til år. Hattfjelldal skole har et samarbeid med sameskolen i Hattfjelldal som gir fjernundervisning i samisk og kultur via videoskjerm. Det brukes ikke samisk i undervisningen i andre fag. For skoleåret 2013/2014 er det 3 elever som får undervisning på samisk, hvorav alle elever får undervisning i samisk som 2.. Det finnes samiske 25

Fylkesmannen i Oslo og Akershus BARNEHAGER FOR SAMISKE BARN

Fylkesmannen i Oslo og Akershus BARNEHAGER FOR SAMISKE BARN BARNEHAGER FOR SAMISKE BARN HVA SIER BARNEHAGELOVEN, 2 FJERDE LEDD Bestemmelsen understreker særskilt plikten til å ta hensyn tilsamiske barns språk og kultur. Med samiske barn menes barn av foreldre eller

Detaljer

KVALSUND KOMMUNE INN I

KVALSUND KOMMUNE INN I 1 UTREDNING KVALSUND KOMMUNE INN I SAMISK SPRÅKFORVALTNINGSOMRÅDE Kvalsund kommune - Januar 2014 2 Innhold BAKGRUNN... 3 FORVALTNINGSOMRÅDE FOR SAMISK SPRÅK... 4 POLITISK FORANKRING, INTERNASJONALT OG

Detaljer

Hattfjelldal kommune som samisk språkforvaltningsområde

Hattfjelldal kommune som samisk språkforvaltningsområde Hattfjelldal kommune Arkivkode: Arkivsak: JournalpostID: Saksbehandler Dato: Side 1 av 9 FE-024, FA-B02 12/1543 15/3039 Hogne Hjerpås 29.05.2015 Hattfjelldal kommune som samisk språkforvaltningsområde

Detaljer

Samisk opplæring - rettigheter og plikter. Elevenes rett til opplæring i eller på samisk hva innebærer dette for skoleeier?

Samisk opplæring - rettigheter og plikter. Elevenes rett til opplæring i eller på samisk hva innebærer dette for skoleeier? Samisk opplæring - rettigheter og plikter Elevenes rett til opplæring i eller på samisk hva innebærer dette for skoleeier? Retten til opplæring Samiske elever har rett til opplæring i samisk uansett hvor

Detaljer

Unjárgga gielda/ Nesseby kommune Isak Saba senteret

Unjárgga gielda/ Nesseby kommune Isak Saba senteret Unjárgga gielda/ Nesseby kommune Deres ref. Saksbeh. Vår ref. (Bes oppgitt ved svar) 2010/717-1595/2011/ Dato 16.05.2011 Marianne Johnsen, tlf.: 1 av 9 Språksenter VEDTATT SPRÅKPLAN FOR NESSEBY KOMMUNE

Detaljer

PLAN FOR SAMISK SPRÅKUTVIKLING

PLAN FOR SAMISK SPRÅKUTVIKLING Deanu gielda - Tana kommune PLAN FOR SAMISK SPRÅKUTVIKLING 2019 Vedtatt i et for omsorg-, oppvekst-, den..18/3... 1 INNHOLD 1 INNLEDNING... 3 2 RETTIGHETER OG PLIKTER... 4 3 SPRÅKSITUASJONEN I DAG... 5

Detaljer

Kriminalomsorgsdirektoratet. Kriminalomsorgens tiltaksplan for god og likeverdig straffegjennomføring for samiske innsatte og domfelte

Kriminalomsorgsdirektoratet. Kriminalomsorgens tiltaksplan for god og likeverdig straffegjennomføring for samiske innsatte og domfelte Kriminalomsorgsdirektoratet Kriminalomsorgens tiltaksplan for god og likeverdig straffegjennomføring for samiske innsatte og domfelte 1. Innledning Staten Norge er opprinnelig etablert på territoriet til

Detaljer

Ot.prp. nr. 38 (2005 2006)

Ot.prp. nr. 38 (2005 2006) Fornyings- og administrasjonsdepartementet Ot.prp. nr. 38 (2005 2006) Om lov om endring av lov 14. august 1918 nr 1 om forandring av rikets inddelingsnavn (innføring av tospråklig navn på Troms fylke,

Detaljer

Samisk språkplan. for Nesseby kommune 2011-2015

Samisk språkplan. for Nesseby kommune 2011-2015 1 Samisk språkplan for Nesseby kommune 2 Innledning Samisk språkplan er først og fremst ment som et styringsverktøy for Nesseby kommune. Målet med planen er å styrke samisk språkutvikling, for blant annet

Detaljer

Deanu gielda - Tana kommune PLAN FOR SAMISK SPRÅKUTVIKLING. Vedtatt i kommunestyret 24.01.2008

Deanu gielda - Tana kommune PLAN FOR SAMISK SPRÅKUTVIKLING. Vedtatt i kommunestyret 24.01.2008 Deanu gielda - Tana kommune PLAN FOR SAMISK SPRÅKUTVIKLING 2011 Vedtatt i kommunestyret 24.01. 1 INNHOLD 1. INNLEDNING... 3 2. SAMELOVENS SPRÅKREGLER... 3 3. SAMETINGETS TOSPRÅKLIGHETSMIDLER... 3 4. MÅL...

Detaljer

FORVALTNINGSOMRÅDE FOR SAMISK SPRÅK - VURDERING AV INNLEMMELSE

FORVALTNINGSOMRÅDE FOR SAMISK SPRÅK - VURDERING AV INNLEMMELSE Skånland kommune Utvalg: KOMMUNESTYRET Møtested: Sandstrand skole Møtedato: 22.04.2010 Tid: 16:00 Eventuelt forfall meldes til tlf. 77 08 95 10 Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. MØTEINNKALLING

Detaljer

Hva det vil innebære og konsekvensene av at Tromsø kommune innlemmes i forvaltingsområde for samiske språk

Hva det vil innebære og konsekvensene av at Tromsø kommune innlemmes i forvaltingsområde for samiske språk Hva det vil innebære og konsekvensene av at Tromsø kommune innlemmes i forvaltingsområde for samiske språk I det følgende redegjøres det for: - Tromsø kommunes forutsetninger for å bli del av samisk språkområde

Detaljer

Samisk kulturminneforvaltning

Samisk kulturminneforvaltning Samisk kulturminneforvaltning Foto: Jaro Hollan Rune Floor 12.04.2011 Det tradisjonelle bosettingsområdet Samene er bosatt i Norge, Sverige, Finland og Russland Felles språk, kultur og tradisjoner Lovgrunnlag

Detaljer

Samisk barnehagetilbud

Samisk barnehagetilbud Samisk barnehagetilbud Denne folderen gir informasjon om samisk barnehagetilbud i Norge. Den er ment for barnehageeiere, ansatte og foreldre i barnehager og alle andre som har interesse i samisk barnehagetilbud.

Detaljer

Etnisk og demokratisk Likeverd

Etnisk og demokratisk Likeverd Til Næringskomiteen Alta, 12. april 2012 Innspill vedrørende Fiskeri- og Kystdepartementets Prop. 70 L (2011 2012)om endringer i deltakerloven, havressurslova og finnmarksloven Dersom visse deler av forslagene

Detaljer

KR 62/12. Evaluering av Sørsamisk menighet DEN NORSKE KIRKE. Kirkerådet, Mellomkirkelig råd, Samisk kirkeråd. Sammendrag. Oslo, 6.-7.

KR 62/12. Evaluering av Sørsamisk menighet DEN NORSKE KIRKE. Kirkerådet, Mellomkirkelig råd, Samisk kirkeråd. Sammendrag. Oslo, 6.-7. DEN NORSKE KIRKE KR 62/12 Kirkerådet, Mellomkirkelig råd, Samisk kirkeråd Oslo, 6.-7. desember 2012 Referanser: SKR 16/12, SKR 31/12 Saksdokumenter: KR 62.1/12 Brev fra FAD.pdf KR 62.2/12 Saksdokument_SKR_16_12.pdf

Detaljer

Opplæring i samisk og finsk

Opplæring i samisk og finsk Opplæring i samisk og finsk Samiske barns rettigheter Status på opplæring i samisk -Nordsamisk som førstespråk 70 (86) -Nordsamisk som andrespråk 276 (306) -Lulesamisk som førstespråk 5-13 kommuner og

Detaljer

Handlingsplan. Handlingsplan for samiske språk - status 2010 og videre innsats 2011

Handlingsplan. Handlingsplan for samiske språk - status 2010 og videre innsats 2011 Handlingsplan Handlingsplan for samiske språk - status 2010 og videre innsats 2011 Handlingsplan Handlingsplan for samiske språk - status 2010 og videre innsats 2011 Innhold Statsrådens forord... 8 En

Detaljer

Prinsipprogram 2013 2017 for Norske Samers Riksforbund

Prinsipprogram 2013 2017 for Norske Samers Riksforbund 1 3 4 5 6 7 8 9 10 11 1 13 14 15 16 17 18 19 0 1 3 4 5 6 7 8 9 30 31 3 33 34 35 36 Prinsipprogram 013 017 for Norske Samers Riksforbund Innhold NSRs grunnsyn Sametinget Samisk samarbeid Språk 3 Helse og

Detaljer

Sammendrag: Kommunereformen og samiske interesser. Sámediggi Sametinget 16.9.15

Sammendrag: Kommunereformen og samiske interesser. Sámediggi Sametinget 16.9.15 Sammendrag: Kommunereformen og samiske interesser Sámediggi Sametinget 16.9.15 Sammendrag: Utredning kommunereformen og samiske interesser Utredningen om kommunereformen og samiske interesser er gjort

Detaljer

Det samiske perspektivet i barnehagelærerutdanningen

Det samiske perspektivet i barnehagelærerutdanningen Det samiske perspektivet i barnehagelærerutdanningen Foredrag på BLU-konferansen 19. september 2014, Gardermoen, Oslo Av Marianne Helene Storjord Seksjonssjef for barnehageseksjonen på Sametinget og medlem

Detaljer

Tilskudd til utvikling av helse- og sosialtjenester til den samiske befolkning

Tilskudd til utvikling av helse- og sosialtjenester til den samiske befolkning Skjema for Kapittel 762 post 70 Divisjon: Primærhelsetjenester Opplysningene om kapittel, post, divisjon og oppdrags- eller formålskode kan endres uten departementets godkjenning. Gjelder for Dim4 / Oppdrag

Detaljer

Deanu gielda - Tana kommune PLAN FOR SAMISK SPRÅKUTVIKLING. Vedtatt i Oppvekst- og kulturutvalget 30.11.2011

Deanu gielda - Tana kommune PLAN FOR SAMISK SPRÅKUTVIKLING. Vedtatt i Oppvekst- og kulturutvalget 30.11.2011 Deanu gielda - Tana kommune PLAN FOR SAMISK SPRÅKUTVIKLING 2015 Vedtatt i 30.11.2011 1 INNHOLD INNHOLD... 2 1 INNLEDNING... 3 2 RETTIGHETER OG PLIKTER... 4 3 SPRÅKSITUASJONEN I DAG... 4 4 UTFORDRINGER...

Detaljer

PLAN FOR SAMISK SPRÅKUTVIKLING I BARNEHAGE, GRUNNSKOLE, SFO OG KULTURSKOLE

PLAN FOR SAMISK SPRÅKUTVIKLING I BARNEHAGE, GRUNNSKOLE, SFO OG KULTURSKOLE PLAN FOR SAMISK SPRÅKUTVIKLING I BARNEHAGE, GRUNNSKOLE, SFO OG KULTURSKOLE 2008-2012 1.0 INNLEDNING Det er viktig at barnehagen, grunnskolen og kulturskolen er inkluderende institusjoner. En inkluderende

Detaljer

Kap. 225 post 64 Tilskudd til opplæring til barn og unge som søker opphold i Norge

Kap. 225 post 64 Tilskudd til opplæring til barn og unge som søker opphold i Norge Kap. 225 post 64 Tilskudd til opplæring til barn og unge som søker opphold i Norge Retningslinjene gjelder for forvaltning av tilskudd til opplæring av barn og unge som søker opphold i Norge, over kap.

Detaljer

Kap. 253 post 70 Tilskudd til folkehøyskoler

Kap. 253 post 70 Tilskudd til folkehøyskoler Kap. 253 post 70 Tilskudd til folkehøyskoler Retningslinjer for tilskudd fra kap. 253 Folkehøyskoler post 70 Tilskudd til Folkehøyskoler og post 70 Tilskudd til Folkehøyskoler med stor andel av funksjonshemmede

Detaljer

Styremøte i Helse Finnmark HF

Styremøte i Helse Finnmark HF Styremøte i Helse Finnmark HF Saksnummer 61/2013 Saksbehandler: Samhandlingsleder Unni Bente Elde Møtedato: 29.08/2013 Samhandlingsreformen Tjenesteavtale 12, Tilrettelegging av tjenester for samisktalende

Detaljer

Samarbeidsavtale mellom Nordland fylkeskommune og Sametinget

Samarbeidsavtale mellom Nordland fylkeskommune og Sametinget Samarbeidsavtale mellom Nordland fylkeskommune og Sametinget Målet for avtalen Å styrke og synliggjøre samisk kultur, språk og samfunnsliv. Formål med avtalen Overordnet mål med avtalen er å legge forholdene

Detaljer

DET KONGELIGE KULTURDEPARTEMENT 13/571- Den kulturelle skolesekken: Fordeling av spillemidler for skoleåret 2013-2014

DET KONGELIGE KULTURDEPARTEMENT 13/571- Den kulturelle skolesekken: Fordeling av spillemidler for skoleåret 2013-2014 DET KONGELIGE KULTURDEPARTEMENT Sør-Trøndelagfylkeskommune Postboks2350Sluppen 7004TRONDHEIM Deres ref. Vår ref. 13/571- Dato 17.06.2013 Den kulturelle skolesekken: Fordeling av spillemidler for skoleåret

Detaljer

DEL I TILSKUDDSORDNINGENS INNRETNING

DEL I TILSKUDDSORDNINGENS INNRETNING Tilskudd for økt lærertetthet, kap. 226 post 62 Retningslinjer for forvaltning av tilskudd for økt lærertetthet under statsbudsjettets kap. 226 post 62. Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 4. januar 2013

Detaljer

Kap. 226 post 70 Tilskudd til NAROM AS Nasjonalt senter for romrelatert opplæring AS

Kap. 226 post 70 Tilskudd til NAROM AS Nasjonalt senter for romrelatert opplæring AS Kap. 226 post 70 Tilskudd til NAROM AS Nasjonalt senter for romrelatert opplæring AS Retningslinjer for forvaltning av tilskudd til NAROM er fastsatt av Kunnskapsdepartementet 1. februar 2014 i henhold

Detaljer

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Læreplanverket for Kunnskapsløftet Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen,

Detaljer

STRATEGI FOR AUST-AGDER UTVIKLINGS- OG KOMPETANSEFOND

STRATEGI FOR AUST-AGDER UTVIKLINGS- OG KOMPETANSEFOND STRATEGI FOR AUST-AGDER UTVIKLINGS- OG KOMPETANSEFOND Vedtatt på styremøte 24. mai 2013 1. INNLEDNING... 3 2. MÅLSETTINGER... 3 3. SATSINGSOMRÅDER... 4 4. PRIORITERING AV MIDLER... 5 5. TILDELINGSKRITERIER...

Detaljer

Bruken av samiske språk

Bruken av samiske språk Bruken av samiske språk Undersøkelse 2008 Sametingets språkstyre N-9520 Guovdageaidnu Telefon +47 78 48 42 00 Telefaks +47 78 48 42 42 samediggi@samediggi.no www.samediggi.no 1. Innledning... 3 1.1 Bakgrunn...

Detaljer

Tilskudd for svømming i barnehager, kap. 231 post 70

Tilskudd for svømming i barnehager, kap. 231 post 70 Tilskudd for svømming i barnehager, kap. 231 post 70 Retningslinjer for tilskudd fra kap. 231 Barnehager, post 70 Tilskudd for svømming i barnehager. Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 16. juni 2015, i

Detaljer

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen, og

Detaljer

Tabell 1. Midler som blir stilt til disposisjon for virksomheten til Innovasjon Norge i 2015.

Tabell 1. Midler som blir stilt til disposisjon for virksomheten til Innovasjon Norge i 2015. Innovasjon Norge Hovedkontoret Postboks 448 Sentrum 0104 OSLO Deres ref Vår ref Dato 14/51-23 9.1.2015 Statsbudsjettet 2015 - Oppdragsbrev til Innovasjon Norge 1. Økonomisk ramme stilt til disposisjon

Detaljer

TIL FREMMEDSPRÅKLIGE BARN I ALTA KOMMUNE - UTFORDRINGER

TIL FREMMEDSPRÅKLIGE BARN I ALTA KOMMUNE - UTFORDRINGER Saksfremlegg Saksnr.: 09/246-4 Arkiv: 150 A Sakbeh.: Tor Fredriksen Sakstittel: UNDERVISNINGSTILBUD TIL FREMMEDSPRÅKLIGE BARN I ALTA KOMMUNE - UTFORDRINGER Planlagt behandling: Hovedutvalget for Barn og

Detaljer

Strategisk plan for samiske barnehager 2008 2011 Tiden er den beste læreren

Strategisk plan for samiske barnehager 2008 2011 Tiden er den beste læreren Strategisk plan for samiske barnehager 2008 2011 Tiden er den beste læreren Forsidebilde: Anne Marit Gaup. Illustrasjoner s. 6, 6, 10, 14 og 16: Liisa Helander. Design: Fasett Blå. Produksjon: Bjørkmanns,

Detaljer

Tilskudd til kompetansehevende tiltak i ernæring i pleie- og omsorgstjenesten

Tilskudd til kompetansehevende tiltak i ernæring i pleie- og omsorgstjenesten Regelverk for tilskuddsordning Kapittel 761 post 60 Opplysningene om kapittel, post, divisjon og oppdrags- eller formålskode kan endres uten departementets godkjenning. Gjelder for Dim4 / Oppdrag nr 870004

Detaljer

Nasjonale språkpolitiske mål, handlingsplaner og lover. Torbjørg Breivik, Språkrådet, Norge

Nasjonale språkpolitiske mål, handlingsplaner og lover. Torbjørg Breivik, Språkrådet, Norge Nasjonale språkpolitiske mål, handlingsplaner og lover Torbjørg Breivik, Språkrådet, Norge Grunnlag for presentasjonen Tre spørsmål til de nordiske sekretærene i språknemndene samt Færøyene, Grønland og

Detaljer

ENDELIG TILSYNSRAPPORT

ENDELIG TILSYNSRAPPORT FYLKESMANNEN I FINNMARK Oppvekst- og utdanningsavdelingen FINNMÁRKKU FYLKKAMÁNNI Bajásšaddan- ja oahpahusossodat ENDELIG TILSYNSRAPPORT Samisk opplæring Porsanger kommune - Lakselv skole Postadresse: Telefon:

Detaljer

Regelverk for stipend for høyere utdanning

Regelverk for stipend for høyere utdanning Regelverk for stipend for høyere utdanning Formålet med regelverket Formålet med regelverket er å gi utfyllende bestemmelser til Sametingets budsjett. Mål og kriterier for måloppnåelse Mål: Flere fagfolk

Detaljer

Referanser: SKR 16/12, SKR 28/12, SKR 31/12, SKR 27/14, SKR 42/14, KR 62/12, KR 38/14, KM 11/08, KM 5/14

Referanser: SKR 16/12, SKR 28/12, SKR 31/12, SKR 27/14, SKR 42/14, KR 62/12, KR 38/14, KM 11/08, KM 5/14 DEN NORSKE KYRKJA KM 14/15 Kyrkjemøtet Trondheim, 09.-15. april 2015 Referanser: SKR 16/12, SKR 28/12, SKR 31/12, SKR 27/14, SKR 42/14, KR 62/12, KR 38/14, KM 11/08, KM 5/14 Saksdokumenter: KM 14.1/15

Detaljer

Tilskudd til karriereveiledning, kap. 258 post 60

Tilskudd til karriereveiledning, kap. 258 post 60 Tilskudd til karriereveiledning, kap. 258 post 60 Retningslinjer for tilskudd til fylkesvise partnerskap for karriereveiledning, kap. 258 post 60, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 5. mars 2014 i henhold

Detaljer

Hattfjelldal kommune PROSJEKTBESKRIVELSE

Hattfjelldal kommune PROSJEKTBESKRIVELSE Hattfjelldal kommune PROSJEKTBESKRIVELSE Prosjekt for informasjonsportal 02.02.2015 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 HENSIKTEN MED PROSJEKTET... 3 2 PROSJEKTETS MÅLSETNING... 3 3 PROSJEKTETS OMFANG... 3 4 ANSVARSFORHOLD...

Detaljer

Kompetanseløftet 2015 - Sentralt finansierte tiltak

Kompetanseløftet 2015 - Sentralt finansierte tiltak Skjema for Kapittel 761 post 60 Divisjon: Primærhelsetjenester Opplysningene om kapittel, post, divisjon og oppdrags- eller formålskode kan endres uten departementets godkjenning. Gjelder for Velg Oppdrag

Detaljer

Sakkyndighet og juss. Marit Olsen rådgiver, jurist, Fylkesmannen i Nordland

Sakkyndighet og juss. Marit Olsen rådgiver, jurist, Fylkesmannen i Nordland Sakkyndighet og juss Marit Olsen rådgiver, jurist, Fylkesmannen i Nordland Elementer fra praksis Tilfredsstillende utbytte? Skjønnsmessig Krav på et likeverdig tilbud Inkludering som prinsipp i lovverket

Detaljer

Skolestruktur barneskoler Tromsøya - Høringsuttalelse

Skolestruktur barneskoler Tromsøya - Høringsuttalelse Tromsø kommune ÁŠŠEMEANNUDEADDJI/SAKSBEHANDLER DIN ČUJ./DERES REF. MIN ČUJ./VÅR REF. BEAIVI/DATO Muotka, Silje Karine, 15/228-5 12.01.2015 silje.muotka@samediggi.no Almmut go válddát oktavuođa/oppgis ved

Detaljer

Kap 225 post 70 Tilskudd til opplæring av lærlinger og lærekandidater med særskilte behov

Kap 225 post 70 Tilskudd til opplæring av lærlinger og lærekandidater med særskilte behov Kap 225 post 70 Tilskudd til opplæring av lærlinger og lærekandidater med særskilte behov Retningslinjer for forvaltning av tilskudd til bedrifter som tar inn lærlinger og lærekandidater med særskilte

Detaljer

Kapittel 7 Forvaltning av stønadsordninger til privatpersoner

Kapittel 7 Forvaltning av stønadsordninger til privatpersoner Kapittel 7 Forvaltning av stønadsordninger til privatpersoner 7.1 Innledning Kapitlet inneholder bestemmelser om etablering og forvaltning av stønadsordninger til privatpersoner. Formålet med bestemmelsene

Detaljer

Skolehelsetjenesten i den videregående skole

Skolehelsetjenesten i den videregående skole Regelverk for tilskuddsordning Kapittel 762 post 60 Opplysningene om kapittel, post, divisjon og oppdrags- eller formålskode kan endres uten departementets godkjenning. Oppdragskode nr (Kun for intern

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel:

SAKSFRAMLEGG. Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel: Saksbehandler: Connie H. Pettersen SAKSFRAMLEGG Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel: Møte offentlig Ja Nei. Hjemmel: Komm.l 31 Klageadgang: Etter

Detaljer

14/52-15 9.1.2015. Departementet stiller totalt 95,6 mill. kroner til disposisjon for Siva i 2015.

14/52-15 9.1.2015. Departementet stiller totalt 95,6 mill. kroner til disposisjon for Siva i 2015. SIVA - Selskapet for industrivekst SF Postboks 1253 Sluppen 7462 TRONDHEIM Deres ref Vår ref Dato 14/52-15 9.1.2015 Statsbudsjettet 2015 Oppdragsbrev til Siva SF 1. Økonomisk ramme stilt til disposisjon

Detaljer

Utvalg Møtedato Saksnummer Hovedutvalg for oppvekst og kultur 18.02.2015 007/15 Kommunestyret 18.02.2015 012/15

Utvalg Møtedato Saksnummer Hovedutvalg for oppvekst og kultur 18.02.2015 007/15 Kommunestyret 18.02.2015 012/15 Hattfjelldal kommune Arkivkode: Arkivsak: JournalpostID: Saksbehandler Dato: Side 1 av 5 FE- 15/204 15/1240 Hogne Hjerpås 11.02.2015 Språksamlinger Sameskolen Midt-Norge Utvalg Møtedato Saksnummer Hovedutvalg

Detaljer

Med hilsen SÁMEDIGGI SAMETINGET

Med hilsen SÁMEDIGGI SAMETINGET Fra: Larssen, Ingeborg [mailto:ingeborg.larssen@samediggi.no] Sendt: 16. november 2015 09:52 Til: Postmottak POD Emne: Høringssvar fra ang. administrasjonssteder for politiet. Hei! Vedlagt følger notat

Detaljer

MØTEINNKALLING SAKSLISTE

MØTEINNKALLING SAKSLISTE Gáivuona suohkan Kåfjord kommune Utvalg: SAMEPOLITISK UTVALG Møtested: Rådhuset, 3. etasje Møtedato: 02.12.2005 Tid: kl 1000 MØTEINNKALLING Eventuelt forfall meldes til servicekontoret tlf.: 77 71 90 00

Detaljer

DET KONGELIGE BARNE-, LIKESTILLINGS- OG INKLUDERINGSDEPARTEMENT 12/7039 20.12.2012. Retningslinjer for satsing på kommunalt barnevern 2013

DET KONGELIGE BARNE-, LIKESTILLINGS- OG INKLUDERINGSDEPARTEMENT 12/7039 20.12.2012. Retningslinjer for satsing på kommunalt barnevern 2013 DET KONGELIGE BARNE-, LIKESTILLINGS- OG INKLUDERINGSDEPARTEMENT Landetskommuner,landetsfylkesmenn Deres ref Vår ref Dato 12/7039 20.12.2012 Retningslinjer for satsing på kommunalt barnevern 2013 Vedlagtfølgertil

Detaljer

TILSKUDD TIL DRIFT AV LANDSDEKKENDE ORGANISASJONER PÅ INNVANDRERFELTET

TILSKUDD TIL DRIFT AV LANDSDEKKENDE ORGANISASJONER PÅ INNVANDRERFELTET Rundskriv Postadresse: Postboks 8059 Dep., 0031 Oslo lntegrerings- og mangfoldsdirektoratet Til: Landsdekkende organisasjoner på innvandrerfeltet Rundskriv:6/10 Dato:21.12.09 Saksnr: 09-01910 Besøksadresse:

Detaljer

Tiltak frå regjeringa for styrking av nynorsk

Tiltak frå regjeringa for styrking av nynorsk Tiltak frå regjeringa for styrking av nynorsk Kunnskapsdepartementet: Læremiddel i tide Kunnskapsdepartementet vil vidareføre tiltak frå 2008 og setje i verk nye tiltak for å sikre at nynorskelevar skal

Detaljer

Til refleksjon hvis du har barnehagebarn eller elever fra nasjonale minoriteter

Til refleksjon hvis du har barnehagebarn eller elever fra nasjonale minoriteter hvis du har barnehagebarn eller elever fra nasjonale minoriteter Alle barn, unge og familier i barnehage og skole skal møtes som enkeltindivider og enkeltfamilier uavhengig av sosial, etnisk og religiøs

Detaljer

Høringsnotat forslag til endringer i privatskoleloven

Høringsnotat forslag til endringer i privatskoleloven Høringsnotat forslag til endringer i privatskoleloven 1. Bakgrunn Kunnskapsdepartementet legger i dette høringsnotatet frem forslag til endringer i lov 4. juli 2003 nr. 84 om private skolar med rett til

Detaljer

Deanu gielda - Tana kommune

Deanu gielda - Tana kommune Deanu gielda - Tana kommune Møteinnkalling Utvalg: Oppvekst- og kulturutvalget Møtested: Møterom i 2. etg. Seida skole Dato: 02.12.2013 Tidspunkt: 10:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 464

Detaljer

Saksbehandler: Tjenesteleder, Janicke Brechan SATSING PÅ KOMMUNALT BARNEVERN. Hjemmel:

Saksbehandler: Tjenesteleder, Janicke Brechan SATSING PÅ KOMMUNALT BARNEVERN. Hjemmel: Arkivsaksnr.: 11/135-1 Arkivnr.: Saksbehandler: Tjenesteleder, Janicke Brechan SATSING PÅ KOMMUNALT BARNEVERN Hjemmel: Rådmannens innstilling: Kommunestyret godkjenner og stiller seg bak søknad sendt av

Detaljer

Rogaland fylkeskommune Postboks 130 4001 STAVANGER

Rogaland fylkeskommune Postboks 130 4001 STAVANGER Rogaland fylkeskommune Postboks 130 4001 STAVANGER Deres ref Vår ref Dato 15/2556-19.06.2015 Den kulturelle skolesekken fordeling av spillemidler for skoleåret 2015 2016 Ved kongelig resolusjon av 24.

Detaljer

Felles innspill fra jurister, med våre egne kommentarer

Felles innspill fra jurister, med våre egne kommentarer Felles innspill fra jurister, med våre egne kommentarer Her følger et viktig dokument. Vi ser gjennom det, fremhever tekst og legger til enkelte kommentarer. (Les selv det originale dokumentet.) «Felles

Detaljer

Tilskudd til internatdriften ved Krokeide yrkesskole, kap. 227 post 71

Tilskudd til internatdriften ved Krokeide yrkesskole, kap. 227 post 71 Tilskudd til internatdriften ved Krokeide yrkesskole, kap. 227 post 71 Retningslinjer for forvaltning av tilskudd til internatdriften ved Krokeide yrkesskole under statsbudsjettets kap. 227 post 71. Fastsatt

Detaljer

Hjem-skolesamarbeid og lovverket

Hjem-skolesamarbeid og lovverket Hjem-skolesamarbeid og lovverket Det formelle grunnlaget for hjem-skolesamarbeidet finner vi hovedsakelig i følgende dokumenter: FNs menneskerettighetserklæring Barneloven Opplæringsloven m/tilhørende

Detaljer

Tilskudd til fylkeskommunale praksisplasser ved tannpleierutdanningen ved Høgskolen i Hedmark

Tilskudd til fylkeskommunale praksisplasser ved tannpleierutdanningen ved Høgskolen i Hedmark Regelverk for tilskuddsordning Kapittel 770 post 70 Opplysningene om kapittel, post, divisjon og oppdrags- eller formålskode kan endres uten departementets godkjenning. Oppdragskode nr SP000002 (Kun for

Detaljer

Saksgang Møtedato Saknr 1 Fylkesrådet i Nord-Trøndelag 25.06.2013 131/13. Regional handlingsplan for sørsamisk språk og kultur 2013-2017

Saksgang Møtedato Saknr 1 Fylkesrådet i Nord-Trøndelag 25.06.2013 131/13. Regional handlingsplan for sørsamisk språk og kultur 2013-2017 Fylkesrådet i Nord-Trøndelag SAKSUTSKRIFT Arkivsak-dok. 13/02689-5 Saksbehandler Sigurd Kristiansen Saksgang Møtedato Saknr 1 Fylkesrådet i Nord-Trøndelag 25.06.2013 131/13 Regional handlingsplan for sørsamisk

Detaljer

Strategi for Statpeds samiskspråklige arbeid og for SEAD som landsdekkende tjeneste 2015 2017

Strategi for Statpeds samiskspråklige arbeid og for SEAD som landsdekkende tjeneste 2015 2017 Strategi for Statpeds samiskspråklige arbeid og for SEAD som landsdekkende tjeneste 2015 2017 Likeverd og mestring for samiske barn, unge og voksne med særskilte behov Strategiija Statpeda sámegielat doibmii

Detaljer

HØRINGSUTTALELSE ENDRINGER I PRIVATSKOLELOVEN

HØRINGSUTTALELSE ENDRINGER I PRIVATSKOLELOVEN Styret i Berg montessoriforening. 9385 Skaland 13.01.2015 Kunnskapsdepartementet postmottak@kd.dep.no HØRINGSUTTALELSE ENDRINGER I PRIVATSKOLELOVEN Berg montessoriforening eier skolebygget til Berg montessoriskole

Detaljer

Minoritetsspråklige barn i førskolealder - regelverk. Seniorrådgiver Ann Heidi Jebsen

Minoritetsspråklige barn i førskolealder - regelverk. Seniorrådgiver Ann Heidi Jebsen Minoritetsspråklige barn i førskolealder - regelverk Seniorrådgiver Ann Heidi Jebsen Minoritetsspråklig barn hvem er det? Minoritetsspråklige barn er ikke definert i barnehageloven eller i rammeplanen

Detaljer

Regelverk for tilskudd til samiske barnehager og norske barnehager med samisk avdeling

Regelverk for tilskudd til samiske barnehager og norske barnehager med samisk avdeling Regelverk for tilskudd til samiske barnehager og norske barnehager med samisk avdeling Mål og kriterier for måloppnåelse Mål Barnehagetilbud som bygger på samisk språk og kultur Norske barnehager med avdeling

Detaljer

Ressursskole for samisk

Ressursskole for samisk SAMISK SPRÅK Ressursskole for samisk Videregående sørsamiske ressursskoler BAKGRUNN Politisk ledelse i Kunnskapsdepartementet har pekt på Grong og Røros videregående skoler som sørsamiske ressursskoler.

Detaljer

Rapport Regnskap revidert budsjett 2014. Vedlegg 2 til sak 07/15 Sametingets årsmelding 2014

Rapport Regnskap revidert budsjett 2014. Vedlegg 2 til sak 07/15 Sametingets årsmelding 2014 Rapport Regnskap revidert budsjett 2014 Vedlegg 2 til sak 07/15 Sametingets årsmelding 2014 1 1 Resultatregnskap revidert budsjett 2014... 3 2 Bevilgninger fra departementene... 4 3 Virkemiddelregnskapet

Detaljer

Tilskudd til kartlegging av overdosedødsfall og utvikling av lokale handlingsplaner knyttet til Nasjonal overdosestrategi 2013-2018

Tilskudd til kartlegging av overdosedødsfall og utvikling av lokale handlingsplaner knyttet til Nasjonal overdosestrategi 2013-2018 Regelverk for tilskuddsordning Kapittel 763 post 21 Opplysningene om kapittel, post, divisjon og oppdrags- eller formålskode kan endres uten departementets godkjenning. Oppdragskode nr (Kun for intern

Detaljer

Tiltaksplan 2009 2012

Tiltaksplan 2009 2012 Tiltaksplan Tiltaksplan for Nasjonalt senter for nynorsk i opplæringa Revidert 2011 Nasjonalt senter for nynorsk i opplæringa Innleiing Grunnlaget for tiltaksplanen for Nasjonalt senter for nynorsk i opplæringa

Detaljer

Saksbehandler: Irina M. Greni Arkiv: 072 Arkivsaksnr.: 10/10356-4 Dato: 4.10.2010 INNSTILLING TIL: BYSTYREKOMITÉ OPPVEKST OG UTDANNING/BYSTYRET

Saksbehandler: Irina M. Greni Arkiv: 072 Arkivsaksnr.: 10/10356-4 Dato: 4.10.2010 INNSTILLING TIL: BYSTYREKOMITÉ OPPVEKST OG UTDANNING/BYSTYRET SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Irina M. Greni Arkiv: 072 Arkivsaksnr.: 10/10356-4 Dato: 4.10.2010 HØRING- NOU 2010, MANGFOLD OG MESTRING INNSTILLING TIL: BYSTYREKOMITÉ OPPVEKST OG UTDANNING/BYSTYRET Administrasjonens

Detaljer

Tiltak innen fengsel, prostitusjon og menneskehandel

Tiltak innen fengsel, prostitusjon og menneskehandel Regelverk for tilskuddsordning Kapittel 765 post 75 Opplysningene om kapittel, post, divisjon og oppdrags- eller formålskode kan endres uten departementets godkjenning. Oppdragskode nr 870092 (Kun for

Detaljer

Overgangsprosjektet. Overgangsprosjektet. Håndbok for skoler og kommuner

Overgangsprosjektet. Overgangsprosjektet. Håndbok for skoler og kommuner Overgangsprosjektet Håndbok for skoler og kommuner 1 Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Ny GIV Overgangsprosjektet... 4 Målsetting... 4 Hovedtema... 4 Årshjul rutiner og ansvar på kommunalt nivå... 5

Detaljer

Svar på søknad om tilskudd til kommunalt rusarbeid over statsbudsjettet kapittel 763 post 61 for 2014 etablering av utekontakter

Svar på søknad om tilskudd til kommunalt rusarbeid over statsbudsjettet kapittel 763 post 61 for 2014 etablering av utekontakter FYLKESMANNEN I FINNMARK Helse- og sosialavdelingen FINNMÁRKKU FYLKKAMÁNNI Dearvvašvuođa- ja sosiάlaossodat Alta kommune Postboks 1403 9506 Alta Deres ref Deres dato Vår ref Vår dato 29.04.2014 Sak 2014/535

Detaljer

STRATEGIPLAN 2010-2015

STRATEGIPLAN 2010-2015 STRATEGIPLAN 2010-2015 Sámi našuvnnalaš gealboguovddáš - psykalaš dearvvasvuođasuddjen, SÁNAG Samisk nasjonalt kompetansesenter - psykisk helsevern, SANKS Forord Samisk nasjonalt kompetansesenter - psykisk

Detaljer

lntegrerings- og mangfoldsdirektoratet

lntegrerings- og mangfoldsdirektoratet Postadresse: Postboks 8059 dep 0031 Oslo lntegrerings- og mangfoldsdirektoratet Redd Barna Seksjon medlem og frivillighet Postboks 6902 St. Olavs Plass 0130 Oslo Besøksadress e: Tollbugaten 20 Internett:

Detaljer

SAMENES 18. KONFERANSE 7 9 Oktober 2004 i Honningsvåg, Norge

SAMENES 18. KONFERANSE 7 9 Oktober 2004 i Honningsvåg, Norge SAMENES 18. KONFERANSE 7 9 Oktober 2004 i Honningsvåg, Norge HONNINGSVÅG-DEKLARASJON Den 18. Samekonferansen, som representerer Samerådets medlemsorganisasjoner i Finland, Norge, Russland og Sverige, samlet

Detaljer

SATSING PÅ KOMMUNALT BARNEVERN 2011 - SØKNAD OM STILLINGER

SATSING PÅ KOMMUNALT BARNEVERN 2011 - SØKNAD OM STILLINGER VEFSN KOMMUNE Saksbehandler: John-Arvid Heggen Tlf: 75 10 10 28 Arkiv: F40 Arkivsaksnr.: 10/3042-1 SATSING PÅ KOMMUNALT BARNEVERN 2011 - SØKNAD OM STILLINGER Rådmannens forslag til vedtak: Vefsn kommune

Detaljer

Saksfremlegg. Saksnr.: 09/912-1 Arkiv: A20 &14 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: ÅRSMELDING BARN OG UNGE SEKTOREN

Saksfremlegg. Saksnr.: 09/912-1 Arkiv: A20 &14 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: ÅRSMELDING BARN OG UNGE SEKTOREN Saksfremlegg Saksnr.: 09/912-1 Arkiv: A20 &14 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: ÅRSMELDING BARN OG UNGE SEKTOREN Planlagt behandling: Hovedutvalg for barn og unge Innstilling: ::: &&& Sett inn innstillingen

Detaljer

12/2724 12/00953-2/JSK 7.

12/2724 12/00953-2/JSK 7. Fornyings- administrasjons- og kirkedepartementet Postboks 8004 Dep 0030 OSLO 12/2724 12/00953-2/JSK 7. januar 2012 Høringsuttalelse - Digital kommunikasjon som hovedregel - Endringer i Forvaltningsloven

Detaljer

Tale Samefolkets dag Árran 2009

Tale Samefolkets dag Árran 2009 Tale Samefolkets dag Árran 2009 Buoris, bouris! Kjære godtfolk, til lykke med dagen. Tusen hjertelig takk for invitasjonen til å få delta her for å feire Samefolkets dag sammen med dere. At jeg som Fylkesmann

Detaljer

Fase : Forprosjekt Navn : Lære å lære

Fase : Forprosjekt Navn : Lære å lære Fase : Forprosjekt Navn : Lære å lære 1. MÅL OG RAMMER 1.1 Bakgrunn I kommune delplan for undervisning har NLK følgende målsettinger : Øke læringsutbytte hos elevene med fokus på de 5 grunnleggende ferdigheter.

Detaljer

Sámigiella almmolaš giella. En sammenlikning mellom lovregler for bruk av samisk i Norge, Sverige og Finland

Sámigiella almmolaš giella. En sammenlikning mellom lovregler for bruk av samisk i Norge, Sverige og Finland Sprog i Norden Titel: Forfatter: Kilde: URL: Sámigiella almmolaš giella. En sammenlikning mellom lovregler for bruk av samisk i Norge, Sverige og Finland Dag Finn Simonsen Sprog i Norden, 1992, s. 100-109

Detaljer

Økonomisk rapport for utviklingen i duodji

Økonomisk rapport for utviklingen i duodji Økonomisk rapport for utviklingen i duodji Oppdragsgiver: Sámediggi /Sametinget Dato: 20.august 08 FORORD Asplan Viak AS har utarbeidet økonomisk rapport for utviklingen i duodji for året 2007. Rapporten

Detaljer

Rekruttering av fastleger og kvalitetshevende tiltak i legevakt

Rekruttering av fastleger og kvalitetshevende tiltak i legevakt Regelverk for tilskuddsordning Kapittel 762 post 63 Opplysningene om kapittel, post, divisjon og oppdrags- eller formålskode kan endres uten departementets godkjenning. Oppdragskode nr (Kun for intern

Detaljer

Høring - endringer i faget utdanningsvalg

Høring - endringer i faget utdanningsvalg Side 1 av 7 VÅR SAKSBEHANDLER Avdeling for læreplanutvikling/frode Midtgård FRIST FOR UTTALELSE 23.01.2015 PUBLISERT DATO 27.10.201 VÅR REFERANSE 201/5831 Høring - endringer i faget utdanningsvalg INGEN

Detaljer

KR 36/13. Kirkerådets tilskuddsforvaltning DEN NORSKE KIRKE. Kirkerådet, Mellomkirkelig råd, Samisk kirkeråd. Sammendrag. Forslag til vedtak:

KR 36/13. Kirkerådets tilskuddsforvaltning DEN NORSKE KIRKE. Kirkerådet, Mellomkirkelig råd, Samisk kirkeråd. Sammendrag. Forslag til vedtak: DEN NORSKE KIRKE KR 36/13 Kirkerådet, Mellomkirkelig råd, Samisk kirkeråd Oslo, 26.-27. september 2013 Kirkerådets tilskuddsforvaltning Sammendrag Som en følge av endrede relasjoner mellom stat og kirke,

Detaljer