Høringsinnspill fra Brekken oppvekst- og lokalsenter, ressursskole i sør-samisk.

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Høringsinnspill fra Brekken oppvekst- og lokalsenter, ressursskole i sør-samisk."

Transkript

1 RØROS KOMMUNE Bergmannsgata Røros Dato: Høringsinnspill fra Brekken oppvekst- og lokalsenter, ressursskole i sør-samisk. Sterke språkbyggingsarenaer er viktig i både språkvitaliserings- og språkbevaringsområdene (begreper fra NOU Hjertespråket). Kommunikasjon både muntlig, skriftlig og visuelt må styrkes. Hjemmet og familien er den sterkeste språkbyggingsarenaen for små barn der samisk er hovedspråket. Samfunnsutviklingen har gjort at små barn oppholder seg mindre med familien. Barnehagene og skolene må derfor bygges opp til sterke språkbyggingsarenaer. Gjennom barnehage og skole skal det nære, videre det abstrakte og det akademiske språket bygges opp og utvikles. En sterk språkbyggingsarena vil være en arena der samisk brukes i alle situasjoner. Den viktigste språkbyggingen skjer i nærområdet og gjennom basistjenestene. Dette gjør at de samiskspråklige familiene og barna i Rørosområdet må få en samiskspråklig basistjeneste. Det blir da viktig å utvikle språkbarnehagene og skolene til sterke språkbyggingsarenaer. Tilbudet Røros kommune driver i dag er kommet som krav fra foreldre, som ønsker en god opplæring i og på samisk. Opplæringsloven, 6-2. Samisk opplæring i grunnskolen I samiske distrikt har alle i grunnskolealder rett til opplæring i og på samisk. Utanfor samiske distrikt har minst ti elevar i ein kommune som ønskjer opplæring i og på samisk, rett til slik opplæring så lenge det er minst seks elevar igjen i gruppa. Kort historie om Brekken Oppvekst- og Lokalsenter som samisk ressursskole. Brekken skole, i dag Brekken Oppvekst- og Lokalsenter, har gitt tilbud om undervisning i samisk som 2. språk siden 1980 til faste elever og elever ved Røros grunnskole. Dette var i starten et sporadisk tilbud til elever i kommunen. Det ble også sporadisk gitt fjernundervisning til andre skoler på 1990-tallet. Det var vanskelig å finne samisklærere og mange foreldre brukte Sameskolen i Snåsa for sine barn. Etter at L-97 ble innført og seksåringene kom inn i skolen, ble det vanligst å bruke hjemmeskolene som skoler. Dette førte til en større elevgruppe i Røros kommune som krevde samisk som 1. og 2. språk til sine barn. Etter dette har det samiske miljøet og foreldregrupper i Rørosområdet kjempet frem et bedre og helhetlig skoleløp for de samiske elevene i Rørosområdet, slik som delvis fag etter Samisk læreplan på samisk for elever ved ressursskolen og språksamlinger for alle samiskelevene vi betjente fra skoleåret 2002/03. Fra skoleåret 2015/16 har ressursskolen tilbudt undervisning på samisk i enkelte fag til de samiske elevene i Røros kommune. Et samarbeid mellom foreldre, grunnskole og videregående skole førte til prosjektet Rørossamisk opplæringsprogram ( ). Prosjektet ble avsluttet ved å søke om å opprette Aajege språk- og kompetansesenter. Aajege er i dag en naturlig samarbeidspartner for Brekken Oppvekst- og Lokalsenter, spesielt når det gjelder språk- og kultursamlingene, og de er videre med å sikre at grunnskoleelevene kan fortsette med samisk gjennom videregående skole. Videre besitter Aajege en bredere fagkompetanse som kan bli nyttig for oss når vi tenker fag på samisk. Gjennom prosjektet «Sørsamisk opplæring ved heimeskolen», med samarbeidspartner Fylkesmannen i Nordland, har vi jobbet oss frem til å bli mer helhetlig i vårt tilbud. I løpet av den prosjektperioden har vi utviklet en opplæringsmodell for elever som ikke er ved ressursskolen, som blir kalt for: «Helhetlig alternativ opplæring».

2 Opplæringen består av: - Fjernundervisning (synkron undervisning ved hjelp av IKT) - Språk- og kultursamlinger (alle elever vi gir opplæring til får dette tilbudet) - Ambulerende lærer (lærer kjører til skoler i Røros kommune og nærliggende kommuner) Språk- og kultursamlinger Språk- og kultursamlingene har vært og er en viktig del av den helhetlige opplæringen. I tillegg til at vi har stort fokus på språket, har det vært viktig å ha en arena der en får være majoritet og skape et fellesskap, og at samlingene kan være identitetsbekreftende. Her er det viktig at barna får komme på samlinger ved ressursskoler de har tilhørighet til gjennom f.eks. slekt, ved at de har bodd i området som ressurskolen er osv. Hvordan skape en god opplæring for sørsamiske barn. Det sørsamiske bosetningsområdet i dag er 90 mil fra sør til nord. Det blir derfor viktig å opprette flere språkmiljøer enn det som finnes i dag. Organisering av samiskspråklige barnehager og skoler må sees i en sammenheng. Dette ved at flere ressurspersoner som er samiskspråklig, vil skape bedre språkmiljøer som styrker språket. «Samiske tall forteller 9», s. 85: Sørsamisk opplæring i Norge tilbys i hovedsak fra seks skoler: Sameskolen for Midt-Norge, Sameskolen i Snåsa, Brekken oppvekst- og lokalsenter, Røyrvik skole, Røros videregående skole (Aajege) og Grong videregående skole. De fleste har både stedlig opplæring, fjernundervisning, språksamlinger og ambulerende lærer. Ut over dette har to skoler stedlige lærere i sørsamisk. Videre når det gjelder lærerressurser, s. 85: På grunnskolenivå gir 22 lærere samisk språkopplæring. 16 av disse har pedagogisk utdanning, og samme antall, altså 16, har videreutdanning i samisk. Ut over disse tallene er det tre sørsamisktalende personer som har lærerutdanning, men som ikke arbeider som lærere i dag. Snittalderen for sørsamiske lærere i grunnskolen er 44 år. «NOU Hjertespråket», s : Utvalget mener det opprettes en sørsamisk sameskole/ressursskole i Rørosområdet, og at det må øremerkes midler til drift av denne. «Samiske tall forteller 9», s. 96: Refusjonssatsen for samiskopplæring bør økes til et nivå som gjenspeiler de reelle utgiftene til opplæringa. Da vil kommuner i større grad kunne planlegge langsiktig og sjøl ta grep for utdanning av samisklærere til kommunen. Brekken Oppvekst- og Lokalsenter og Røros kommune har lenge kjempet for utvidete økonomiske rammer og mulighet for en samiskspråklig og faglig utvikling. Vi mener regjeringene og fylkesmennene har sviktet når det gjelder tildeling av ressurser til Brekken Oppvekst og Lokalsenter. Vi har fungert som samisk ressursskole siden før prosjektet «Sørsamisk opplæring ved heimeskolen», Vi krever en formalisering av en samisk avdeling ved Brekken Oppvekst og Lokalsenter som en samisk ressursskole og en trygg grunnfinansiering. Mål: -oppfylle retten til opplæring etter Opplæringsloven. Mål: -oppfylle retten til samisk opplæring etter 6 i Opplæringsloven.

3 Mål: -oppfylle «Prinsipper for opplæringen i kunnskapsløftet samisk» Mål: -oppfylle samisk læringsplakat, der første kulepunkt presiserer - legge til rette for at elevene/lærlingene får en kvalitetsmessig god opplæring med basis i samisk språk, kultur og samfunnsliv (FNs verdenserklæring om menneskerettigheter av 1948, ILO-konvensjon nr.169 Om urbefolkninger og stammefolk i selvstendige stater, FNs konvensjon om barnets rettigheter, artikkel 30, Grunnlovens 110a, Oppl.l. 1-2 og kap. 6, og læreplanverkets generelle del) Hva gjør arbeidet utfordrende? Mangel på kartlegging av antall elever som har krav på språkundervisning. Dette fører til at det er uforutsigbart hvor mange lærere man trenger fra år til år. Hvor mange elever man skal undervis bør være kjent i løpet av vårhalvåret, og klart innen oppstart av nytt skoleår. Dette løses ved at alle kommuner pålegges å lage rutiner for informasjon til foresatte og registrering av elever som krever samisk. Flerspråklige samiske barn. Etter dagens regelverk får kommunen støtte til språkundervisning til et samisk språk. I dagens samfunn er det flere barn som snakker flere samiske språk og de foresatte ønsker at de skal få undervisning i begge «morsmål». Her bør regelverket endres slik at enkeltindivider kjenner på forskjellsbehandling. Å ha to opplæringsspråk i samisk vil føre til utvidet rammetimetall, men dette er noe de foresatte vil gjøres kjent med. Rekruttering av pedagogisk personell. Vi trenger flere utdannede lærere for å gi et solid opplæringstilbud. Vi kan ikke se at lærerutdanningene rundt om i Norge har tatt tak i dette. Det er de samiske elevene som får lide for dette. Fleksible og desentraliserte samiske lærerutdanninger må opprettes og samisk må regnes som kompetanse og undervisningsfag i en PPU. Å innarbeide solide opplæringsarenaer/ modeller. Det er noe vi etterstreber. De samisktalende lærerne er de viktigste språkdomenene på enhver skole. De bør snakke samisk hele tiden. Dersom det er mulig å ha et tolærersystem, kan en av lærerne bare bruke samisk i timene, og den andre alternere mellom begge språkene. Tilgang til læremidler. Viktig at det blir prioritert å utarbeide flere læremidler, som vil gjøre undervisningssituasjonen lettere. Gode læremidler vil gjøre undervisningen mindre personavhengig. Kravet om 10 elever i gruppe for å få opplæring på samisk gjør mange områder sårbar. Vi støtter forslaget om at antall elever endres til 3 i gruppe. Språksamlinger må være en rettighet for alle, både for elever med stedlig lærer og fjernundervisningselever. Sør-samisk område er stort og Norge er stort. Mange elever opplever å være den eneste eleven på sitt trinn som skal ha språkopplæring. Vi mener derfor at denne retten må tilfalle alle elever for at de skal kunne oppleve å være i majoritet. Det betyr også mye for å kunne knytte relasjoner til andre samiske barn og være identitetsbekreftende. Økonomisk uforutsigbarhet. Som ressursskole ønsker vi en bedre forutsigbarhet, noe som er påpekt i: «NOU Hjertespråket», s : Utvalget mener det opprettes en sørsamisk sameskole/ressursskole i Rørosområdet, og at det må øremerkes midler til drift av denne. Samiske språkressurssentre Utvalget foreslår at det opprettes tre samiske språkressurssentre underlagt Sametinget. Vi mener at for språkene sørsamisk og nordsamisk som brukes i tradisjonelt store geografiske områder, vil dette føre til en begrensing og en tilbakegang av språkutviklingen. For sørsamisk område er det naturlig å ha tre samiske språkressurssentre, med tyngdepunkt Røros, Snåsa og Hattfjelldal. Alle disse tyngdepunktene har lenge drevet med opplæring til samiske barn, gjennom stedlig opplæring og

4 fjernundervisning. Vi foreslår videre at de blir underlagt Fylkesmannen. Dette begrunnes med at ansvaret for elevene lett kan pulveriseres. Det vil da være mulighet for klagegang først til Fylkesmannen og videre en klageinstans som opprettes i foreslåtte «Nasjonalt senter for samiske språk og kultur» i barnehage og skole, underlagt Sametinget. Når det gjelder private skoler er vi enig med utvalget. At samiske barn i realiteten har mindre valgfrihet enn øvrige barn, er problematisk både for den enkelte og for bevaringen av samiske språk. Av denne grunn mener utvalget at private skoler som mottar offentlige tilskudd, må ha en plikt til å tilby samiske elever opplæring i samisk. Videre har Norge som stat en forpliktelse her. Vedlagt førende deler i «Prinsipper for opplæringen i kunnskapsløftet samisk» og første kulepunkt i «Samisk læringsplakat» Med hilsen ansatte ved Brekken oppvekst- og lokalsenter. V/ virksomhetsleder Ingvild Prøsch-Moen.

5 Vedlegg 1. Læreplanverket for Kunnskapsløftet - Samisk PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen, og må ses i lys av det samlede regelverket. Prinsippene bidrar til å tydeliggjøre skoleeiers ansvar for en opplæring som er i samsvar med lov og forskrift, i tråd med menneskerettighetene og urfolksrettighetene og tilpasset lokale og individuelle forutsetninger og behov. Prinsipper for opplæringen skal inngå i grunnlaget for å videreutvikle kvaliteten i grunnopplæringen og for systematisk vurdering av samisk skole og lærebedrift. Den samiske skolen1 skal med basis i samisk språk, kultur og samfunnsliv bygge på og ivareta mangfoldet i elevenes2 bakgrunn og forutsetninger. Opplæringen skal styrke og utvikle elevenes identitet ved å ivareta elevenes språklige og kulturelle bakgrunn og behov, og fremme deres allsidige utvikling og deres kunnskaper og ferdigheter. Skolen skal ha ambisjoner på elevenes vegne, gi dem utfordringer og mål å strekke seg etter. Samtidig skal skolen og lærebedriften ta hensyn til elevenes ulike forutsetninger og progresjon, slik at alle kan oppleve gleden ved å mestre og å nå sine mål. Sammen med skolens og lærebedriftens ledelse skal lærere og instruktører fremme et godt læringsmiljø for alle. (FNs verdenserklæring om menneskerettigheter av 1948, ILO-konvensjon nr.169 Om urbefolkninger og stammefolk i selvstendige stater, FNs konvensjon om barnets rettigheter, Grunnlovens 110a og Læreplanverkets generelle del) Samisk læringsplakat Den samiske skolen og lærebedriften skal: - legge til rette for at elevene/lærlingene får en kvalitetsmessig god opplæring med basis i samisk språk, kultur og samfunnsliv (FNs verdenserklæring om menneskerettigheter av 1948, ILO-konvensjon nr.169 Om urbefolkninger og stammefolk i selvstendige stater, FNs konvensjon om barnets rettigheter, artikkel 30, Grunnlovens 110a, Oppl.l. 1-2 og kap. 6, og læreplanverkets generelle del) t/samiske/prinsipper_for_opplaringen_samisk.pdf

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Læreplanverket for Kunnskapsløftet Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen,

Detaljer

INFORMASJONSHEFTE OM OPPLÆRING I SAMISK I TROMSØ

INFORMASJONSHEFTE OM OPPLÆRING I SAMISK I TROMSØ INFORMASJONSHEFTE OM OPPLÆRING I SAMISK I TROMSØ Tromsø kommune Romssa suohkan Retten til opplæring i samisk Samiske elever har rett til opplæring i samisk språk, uavhengig hvor de bor i Norge. Dette betyr

Detaljer

Ressursskole for samisk

Ressursskole for samisk SAMISK SPRÅK Ressursskole for samisk Videregående sørsamiske ressursskoler BAKGRUNN Politisk ledelse i Kunnskapsdepartementet har pekt på Grong og Røros videregående skoler som sørsamiske ressursskoler.

Detaljer

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen, og

Detaljer

Av Toini Bergstrøm Aajege Saemien gïele jïh maahtoejarnge 15. juni 2012

Av Toini Bergstrøm Aajege Saemien gïele jïh maahtoejarnge 15. juni 2012 Av Toini Bergstrøm Aajege Saemien gïele jïh maahtoejarnge 15. juni 2012 Sørsamisk område deles inn i 3 regioner Toini Bergstrøm 231009 Sørsamisk språkopplæring Institusjoner i Rørossamisk region Barnehage:

Detaljer

Samisk opplæring - rettigheter og plikter. Elevenes rett til opplæring i eller på samisk hva innebærer dette for skoleeier?

Samisk opplæring - rettigheter og plikter. Elevenes rett til opplæring i eller på samisk hva innebærer dette for skoleeier? Samisk opplæring - rettigheter og plikter Elevenes rett til opplæring i eller på samisk hva innebærer dette for skoleeier? Retten til opplæring Samiske elever har rett til opplæring i samisk uansett hvor

Detaljer

BYGGER BROER HØRING ST.MELD

BYGGER BROER HØRING ST.MELD Saksfremlegg Saksnr.: 08/3785-1 Arkiv: B02 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: SPRÅK BYGGER BROER HØRING ST.MELD 23 (2007-2008) Planlagt behandling: Hovedutvalg for barn og unge Innstilling: ::: &&& Sett

Detaljer

Nyheter fra NetSam. NetSam nettverk for samiskopplæring. 1/2015 oktober

Nyheter fra NetSam. NetSam nettverk for samiskopplæring. 1/2015 oktober Nyheter fra NetSam NetSam nettverk for samiskopplæring 1/2015 oktober Bures buohkaide/ Buoris gájkajda / Buaregh gaajhkesidie NetSam er et nettverk for sør-, lule- og nordsamisk opplæring. Nettverket har

Detaljer

ENDELIG TILSYNSRAPPORT

ENDELIG TILSYNSRAPPORT FYLKESMANNEN I FINNMARK Oppvekst- og utdanningsavdelingen FINNMÁRKKU FYLKKAMÁNNI Bajásšaddan- ja oahpahusossodat ENDELIG TILSYNSRAPPORT Samisk opplæring Porsanger kommune - Lakselv skole Postadresse: Telefon:

Detaljer

Kunnskapsløftet. For hvem? Barnehage, grunnskole og videregående skole for synshemmede?

Kunnskapsløftet. For hvem? Barnehage, grunnskole og videregående skole for synshemmede? Kunnskapsløftet. For hvem? Barnehage, grunnskole og videregående skole for synshemmede? Innledning/Dronning Sonjas skolepris Kunnskapsløftet Kunnskapsløftet og synshemmede St.melding nr. 16 (2006-2007)

Detaljer

Plan for samisk fjernundervisning

Plan for samisk fjernundervisning 1 / 22 Innhold Bakgrunn for planen 3 Fjernundervisning i sørsamisk i dag 6 Økonomi 6 Hospitering 7 Lulesamisk 7 Samarbeid over grensen 7 Tanker/ønsker for fremtiden 7 Fjernundervisning i lulesamisk i dag

Detaljer

INNHOLDSLISTE... 2 1. INNLEDNING... 3

INNHOLDSLISTE... 2 1. INNLEDNING... 3 Strategiplan 2013-2016 Aajege Saemien gïele- jïh maahtoejarnge INNHOLDSLISTE. INNHOLDSLISTE.... 2 1. INNLEDNING.... 3 2. ORGANISERING OG DRIFT.... 3 2.1 Eierskap og oppdragsgiver.... 3 2.2 Styringsgruppe....

Detaljer

Krav om relevant kompetanse for å undervise i fag mv.

Krav om relevant kompetanse for å undervise i fag mv. Krav om relevant kompetanse for å undervise i fag mv. Endring i opplæringsloven - 10-2 Bestemmelsen ble vedtatt av Stortinget i 2012, og trådte i kraft 1. januar 2014. Endringer i forskrift til opplæringsloven

Detaljer

Strategiplan for økt deltakelse og gjennomføring i samiske fag i videregående opplæring i Sør-Trøndelag fylkeskommune

Strategiplan for økt deltakelse og gjennomføring i samiske fag i videregående opplæring i Sør-Trøndelag fylkeskommune Strategiplan for økt deltakelse og gjennomføring i samiske fag i videregående opplæring i Sør-Trøndelag fylkeskommune 2013-2016 Innholdsliste Innholdsliste... 2 Innledning... 3 Bakgrunnstall... 4 Samiskopplæring

Detaljer

Språk åpner dører. Utdanning i et flerkulturelt samfunn

Språk åpner dører. Utdanning i et flerkulturelt samfunn Utdanningsforbundet ønskjer eit samfunn prega av toleranse og respekt for ulikskapar og mangfold. Vi vil aktivt kjempe imot alle former for rasisme og diskriminering. Barnehage og skole er viktige fellesarenaer

Detaljer

Språk Kommunereformen samisk perspektiv

Språk Kommunereformen samisk perspektiv Tekst til Sametingets referansegruppe om kommunereformen. Møte: 1. samling i Tromsø 17. april. Språk Kommunereformen samisk perspektiv Samene har rettigheter knyttet til samisk språk og kultur som er nedfelt

Detaljer

Regionale samarbeidstiltak og muligheter i sørsamisk område. Fylkesopplæringssjef Vegard Iversen Røros 22. juni 2015

Regionale samarbeidstiltak og muligheter i sørsamisk område. Fylkesopplæringssjef Vegard Iversen Røros 22. juni 2015 Regionale samarbeidstiltak og muligheter i sørsamisk område Fylkesopplæringssjef Vegard Iversen Røros 22. juni 2015 Sørsamisk språkområde Fra Rana/Rødøy i nord til Sunndal/ Elgå i sør er sørsamisk valgkrets.

Detaljer

Emnekode: ESARK-235 Saksnr.: 201302185-228 Møteplan for Migrasjonspedagogisk lærernettverk Dato: 22. juli 2015

Emnekode: ESARK-235 Saksnr.: 201302185-228 Møteplan for Migrasjonspedagogisk lærernettverk Dato: 22. juli 2015 BERGEN KOMMUNE Byrådsavdeling for barnehage og skole Innkalling Emnekode: ESARK-235 Saksnr.: 201302185-228 Møteplan for Dato: 22. juli 2015 Til: Fra: Fagavdeling barnehage skole. Kopi til: Forfall bes

Detaljer

Årsmelding 2011 Mars 2012

Årsmelding 2011 Mars 2012 Årsmelding 2011 Mars 2012 Personalområdet Kjønn Antall Gj.snitts- alder Ant kvinner 46 stk 49 år Antall menn 48 stk 47 år Sum ansatte 94 stk 48 år Sum årsverk 74,19 HMS arbeid Skolen er tilknyttet bedriftshelsetjeneste,

Detaljer

Byrådssak 462/10. Dato: 6. september Byrådet. Høringsuttalelse NOU 2010:7 Mangfold og mestring SARK Hva saken gjelder:

Byrådssak 462/10. Dato: 6. september Byrådet. Høringsuttalelse NOU 2010:7 Mangfold og mestring SARK Hva saken gjelder: Dato: 6. september 2010 Byrådssak 462/10 Byrådet Høringsuttalelse NOU 2010:7 Mangfold og mestring LIGA SARK-03-201001730-37 Hva saken gjelder: Utvalget for gjennomgang av opplæringstilbudet til minoritetsspråklige

Detaljer

Samisk barnehagetilbud

Samisk barnehagetilbud Samisk barnehagetilbud Denne folderen gir informasjon om samisk barnehagetilbud i Norge. Den er ment for barnehageeiere, ansatte og foreldre i barnehager og alle andre som har interesse i samisk barnehagetilbud.

Detaljer

Harstad kommune. Kommune i Troms med. 24.500 innbyggere. Vel 2800 elever. 333 lærerårsverk. 13 skoler

Harstad kommune. Kommune i Troms med. 24.500 innbyggere. Vel 2800 elever. 333 lærerårsverk. 13 skoler Harstad kommune Kommune i Troms med 24.500 innbyggere Vel 2800 elever 333 lærerårsverk 13 skoler Hva nå? Strategisk plan for oppvekst skal revideres. Ny plan skal utarbeides og fremmes til k- styrebehandling

Detaljer

Hvordan er tilretteleggingen og oppfølgingen av opplæringstilbudet i grunnskolen?

Hvordan er tilretteleggingen og oppfølgingen av opplæringstilbudet i grunnskolen? Hvordan er tilretteleggingen og oppfølgingen av opplæringstilbudet i grunnskolen? Presentasjon av Riksrevisjonens undersøkelse av opplæringen i grunnskolen v/ekspedisjonssjef Therese Johnsen Kristiansand

Detaljer

Høringssvar fra UiT Norges arktiske universitet om regions- og minoritetsspråk

Høringssvar fra UiT Norges arktiske universitet om regions- og minoritetsspråk Senter for samiske studier Deres ref.: Vår ref.: 2014/1832 Dato: 31.03.2014 Kommunal- og moderniseringsdepartementet Postboks 8112 Dep 0032 OSLO Høringssvar fra UiT Norges arktiske universitet om regions-

Detaljer

Utvalg Møtedato Saksnummer Hovedutvalg for oppvekst og kultur 18.02.2015 007/15 Kommunestyret 18.02.2015 012/15

Utvalg Møtedato Saksnummer Hovedutvalg for oppvekst og kultur 18.02.2015 007/15 Kommunestyret 18.02.2015 012/15 Hattfjelldal kommune Arkivkode: Arkivsak: JournalpostID: Saksbehandler Dato: Side 1 av 5 FE- 15/204 15/1240 Hogne Hjerpås 11.02.2015 Språksamlinger Sameskolen Midt-Norge Utvalg Møtedato Saksnummer Hovedutvalg

Detaljer

Handlingsplan for Vassøy skole «LÆRING MED MENING»

Handlingsplan for Vassøy skole «LÆRING MED MENING» Handlingsplan for Vassøy skole «LÆRING MED MENING» 2013-2015 FORORD Vassøy skoles handlingsplan bygger på Kunnskapsløftet og Stavanger kommunes kvalitetsutviklingsplan God, bedre, best. Handlingsplanen

Detaljer

Den samiske grunnskolelærerutdanningen er likeverdig med den norske grunnskolelærerutdanningen.

Den samiske grunnskolelærerutdanningen er likeverdig med den norske grunnskolelærerutdanningen. Forskrift om rammeplan for samiske grunnskolelærerutdanninger for 1.-7. trinn og 5. 10. trinn ved Samisk høgskole i VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL Forskriften gjelder samisk grunnskolelærerutdanning som tilbys

Detaljer

Høringsuttalelse til forslag til forskriftsendringer krav til relevant kompetanse i undervisningsfaget m.m.

Høringsuttalelse til forslag til forskriftsendringer krav til relevant kompetanse i undervisningsfaget m.m. Byrådssak 1407 /13 Høringsuttalelse til forslag til forskriftsendringer krav til relevant kompetanse i undervisningsfaget m.m. LIGA ESARK-03-201300286-56 Hva saken gjelder: Det foreligger brev datert 14.6.2013

Detaljer

God læring for alle!

God læring for alle! Pedagogisk utviklingsplan for Eidsbergskolen 2012 2016 God læring for alle! 19.09.2012 Innholdsfortegnelse: Pedagogisk utviklingsplan... 1 Innledning:... 2 Forankring i kommuneplanen for Eidsberg:... 3

Detaljer

Kompetanse for kvalitet

Kompetanse for kvalitet Kunnskapsdepartementet Strategi Kompetanse for kvalitet Strategi for videreutdanning for lærere og skoleledere frem mot 2025 Kompetanse for kvalitet felles satsing på videreutdanning Vi ønsker å styrke

Detaljer

Nygård skole, grunnskolen

Nygård skole, grunnskolen Nygård skole, grunnskolen En kombinert skole med elever som går første år i norsk skole Elever med svært variert skolebakgrunn Bergen kommune har et sentralisert tilbud til disse elevene. Det er tid som

Detaljer

Velkommen til deg som er ny i Rennesøy kommune Informasjon om barnehage, skole og voksenopplæring for flerkulturelle innbyggere i Rennesøy kommune

Velkommen til deg som er ny i Rennesøy kommune Informasjon om barnehage, skole og voksenopplæring for flerkulturelle innbyggere i Rennesøy kommune Velkommen til deg som er ny i Rennesøy kommune Informasjon om barnehage, skole og voksenopplæring for flerkulturelle innbyggere i Rennesøy kommune Innhold Rettigheter/plikter etter alder... 2 Generelt

Detaljer

Fylkesmannen i Oslo og Akershus BARNEHAGER FOR SAMISKE BARN

Fylkesmannen i Oslo og Akershus BARNEHAGER FOR SAMISKE BARN BARNEHAGER FOR SAMISKE BARN HVA SIER BARNEHAGELOVEN, 2 FJERDE LEDD Bestemmelsen understreker særskilt plikten til å ta hensyn tilsamiske barns språk og kultur. Med samiske barn menes barn av foreldre eller

Detaljer

Samiskspråklig tiltak og utfordringer i Rørosregionen. Av Toini Bergstrøm 13. mars 2014 www.aajege.no

Samiskspråklig tiltak og utfordringer i Rørosregionen. Av Toini Bergstrøm 13. mars 2014 www.aajege.no Samiskspråklig tiltak og utfordringer i Rørosregionen Av Toini Bergstrøm 13. mars 2014 www.aajege.no Institusjoner Med samisk ansvar i Røros I RØROS HAR VI: Brekken skole ressursskole grunnskolen Røros

Detaljer

Plan for organisering av undervisning for flerspråklige elever i Bamble kommune

Plan for organisering av undervisning for flerspråklige elever i Bamble kommune Plan for organisering av undervisning for flerspråklige elever i Bamble kommune Innføringstjenesten Paletten Enhet for skole og barnehage - Åpner dører mot verden og fremtiden! Innledning Det er nå lovfestet

Detaljer

Saksgang Møtedato Saknr 1 Fylkesrådet i Nord-Trøndelag 25.06.2013 131/13. Regional handlingsplan for sørsamisk språk og kultur 2013-2017

Saksgang Møtedato Saknr 1 Fylkesrådet i Nord-Trøndelag 25.06.2013 131/13. Regional handlingsplan for sørsamisk språk og kultur 2013-2017 Fylkesrådet i Nord-Trøndelag SAKSUTSKRIFT Arkivsak-dok. 13/02689-5 Saksbehandler Sigurd Kristiansen Saksgang Møtedato Saknr 1 Fylkesrådet i Nord-Trøndelag 25.06.2013 131/13 Regional handlingsplan for sørsamisk

Detaljer

HØRING - NOU 2015:2 Å høre til. Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø

HØRING - NOU 2015:2 Å høre til. Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø HØRING - NOU 2015:2 Å høre til. Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø HØRINGSUTTALELSE FRA LIONS NORGE Innledning I forbindelse med opplæringsprogrammet MITT VALG (MV) er Lions Norge høringsinstans

Detaljer

Retningslinjer. for voksenopplæringen i Lebesby kommune

Retningslinjer. for voksenopplæringen i Lebesby kommune Retningslinjer for voksenopplæringen i Lebesby kommune Retningslinjene er utarbeidet i henhold til introduksjonsloven, forskrift om opplæring i norsk og samfunnskunnskap for nyankomne innvandrere og opplæringsloven

Detaljer

Samarbeid på tvers av landegrensene Grenseløst i nord

Samarbeid på tvers av landegrensene Grenseløst i nord Deanu gielda/tana kommune Ohcejot gielda/utsjoen kunta Sirpmá skuvla /Sirma skole Ohcejotnjálmmi skuvla /Utsjokisuun koulu Utsjoen kunta 1293 Tana kommune 2912 Samarbeid på tvers av landegrensene Grenseløst

Detaljer

Utdanningspolitiske satsingsområder. Utdanningsforbundet Alta

Utdanningspolitiske satsingsområder. Utdanningsforbundet Alta 2015 Utdanningspolitiske satsingsområder Utdanningsforbundet Alta Vil ditt parti arbeide for å løfte kvaliteten i barnehagen Vil ditt parti arbeide for å løfte kvaliteten i gjennom å satse på systematisk

Detaljer

PRESENTASJON NAFO- FAGDAG UTFORDRINGER OG SUKSESSKRITERIER FOR INNFØRINGSTILBUD

PRESENTASJON NAFO- FAGDAG UTFORDRINGER OG SUKSESSKRITERIER FOR INNFØRINGSTILBUD PRESENTASJON NAFO- FAGDAG UTFORDRINGER OG SUKSESSKRITERIER FOR INNFØRINGSTILBUD 13. NOVEMBER 2015 MARIANNE HOLMESLAND, SENIORKONSULENT RAMBØLL MANAGEMENT CONSULTING FORMÅLET MED EVALUERINGEN Evalueringen

Detaljer

Oslo kommunes satsing på daglig fysisk aktivitet. Nasjonalt nettverksmøte 13.12.2005

Oslo kommunes satsing på daglig fysisk aktivitet. Nasjonalt nettverksmøte 13.12.2005 Oslo kommunes satsing på daglig fysisk aktivitet Nasjonalt nettverksmøte 13.12.2005 Bakgrunnsdokumenter Nytt kapittel 9a i opplæringsloven fra 01.04.2003 elevenes arbeidsmiljølov NOU 2003: 16 I første

Detaljer

25.02.2015 Margareth Halle

25.02.2015 Margareth Halle 25.02.2015 Margareth Halle Kompetanse for mangfold 2015 Satsingen er rettet mot barnehager og skoler,- og skal gjennomføres som barnehage og skolebasert kompetanseutvikling. FM skal velge ut fire kommuner/fylkeskommuner

Detaljer

Kompetanseplan for undervisningspersonalet i grunnskolen i Røyken Tiltak 2009-2010

Kompetanseplan for undervisningspersonalet i grunnskolen i Røyken Tiltak 2009-2010 Kompetanseplan for undervisningspersonalet i grunnskolen i Røyken Tiltak 2009-2010 Kompetanseplan for lærere og skoleledere i grunnskolen skal ivareta nasjonale og kommunale satsingsområder i den hensikt

Detaljer

KUNNSKAPSLØFTET EN PLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING FOR PEDAGOGISK PERSONALE I VERDAL OG LEVANGER KUNNSKAPSLØFTET: PLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING

KUNNSKAPSLØFTET EN PLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING FOR PEDAGOGISK PERSONALE I VERDAL OG LEVANGER KUNNSKAPSLØFTET: PLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING KUNNSKAPSLØFTET: PLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING FOR PEDAGOGISK PERSONALE I GRUNNSKOLENE I LEVANGER OG VERDAL KOMMUNER HØRINGSUTKAST MAI 2005 1. Innledning Kunnskapsløftet er en ny og omfattende reform av

Detaljer

Læreplaner og kartleggingsverktøy for språklige minoriteter

Læreplaner og kartleggingsverktøy for språklige minoriteter Læreplaner og kartleggingsverktøy for språklige minoriteter Likeverdig opplæring i praksis. Språklig mangfold og likeverdig Kristiansand 17.- 18.09.08 Else Ryen NAFO Læreplaner Arbeid med tilrettelegging

Detaljer

Kreativitet og innovasjon/entreprenørskap i utdanningen i grunnskolen og videregående opplæring i Norge

Kreativitet og innovasjon/entreprenørskap i utdanningen i grunnskolen og videregående opplæring i Norge Oslo, 3. mai. 2013 Kreativitet og innovasjon/entreprenørskap i utdanningen i grunnskolen og videregående opplæring i Norge 1. Er kreativitet og innovasjon ivaretatt i læreplanene/opplæringen, og i tilfelle

Detaljer

FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I ENGELSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING

FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I ENGELSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I ENGELSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING Godkjenning Godkjent av dekan 19.01.2012. Det tas forbehold

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Velk mmen. til nyankomne elever og deres familie

Oslo kommune Utdanningsetaten. Velk mmen. til nyankomne elever og deres familie Oslo kommune Utdanningsetaten Velk mmen til nyankomne elever og deres familie Språksenteret for intensiv norskopplæring i Osloskolen Utdanningsetaten i Oslo opprettet i august 2014 et nytt tilbud - Språksenter

Detaljer

Kvalitet i skolen: Hvilken rolle spiller IKT?

Kvalitet i skolen: Hvilken rolle spiller IKT? Kvalitet i skolen: Hvilken rolle spiller IKT? Lillestrøm 13.11.2008 Statssekretær Lisbet Rugtvedt Kunnskapsdepartementet Kvalitetutfordringer Negativ trend på viktige områder siden 2000 (PISA, PIRLS, TIMSS-undersøkelsene)

Detaljer

Andrespråkspedagogikk Kompetanse for kvalitet

Andrespråkspedagogikk Kompetanse for kvalitet Andrespråkspedagogikk Kompetanse for kvalitet A. Overordnet beskrivelse av studiet 1. Andrespråkspedagogikk 2. FS kode 3. 15 + 15 studiepoeng 4. Etablert 2012 5. Ikke relevant 6. Sist revidert 7. Innledning

Detaljer

Saksfremlegg. HØRING - FORSLAG TIL ENDRING I OPPLÆRINGSLOVEN OG PRIVATSKOLELOVEN K-kode: B00 &13 Saksbehandler: Torbjørg Joramo Pleym

Saksfremlegg. HØRING - FORSLAG TIL ENDRING I OPPLÆRINGSLOVEN OG PRIVATSKOLELOVEN K-kode: B00 &13 Saksbehandler: Torbjørg Joramo Pleym Arkivsak: 08/2729 Sakstittel: Saksfremlegg HØRING - FORSLAG TIL ENDRING I OPPLÆRINGSLOVEN OG PRIVATSKOLELOVEN K-kode: B00 &13 Saksbehandler: Torbjørg Joramo Pleym Innstilling: Sørum kommune gir høring

Detaljer

KURS FOR UTDANNINGSPROGRAM BYGG- OG ANLEGGSTEKNIKK. 1 Glenn Johnsrud

KURS FOR UTDANNINGSPROGRAM BYGG- OG ANLEGGSTEKNIKK. 1 Glenn Johnsrud 1 Glenn Johnsrud Interessedifferensiering Som metode for: Lære mer, fullføre og bestå 2 Glenn Johnsrud Skal vi drive yrkesopplæring, eller yrkesveiledning? Relevans og mening er sentrale begreper i kunnskapsløftet

Detaljer

Kompetansebegrepet i Kunnskapsløftet

Kompetansebegrepet i Kunnskapsløftet Kompetansebegrepet i Kunnskapsløftet Kompetansebegrepets relevans for realkompetansevurdering Realkompetansevurdering skal ta utgangspunkt i kompetansemålene Læreplanene for fag angir læringsutbyttet (kompetanser),

Detaljer

Skolestruktur barneskoler Tromsøya - Høringsuttalelse

Skolestruktur barneskoler Tromsøya - Høringsuttalelse Tromsø kommune ÁŠŠEMEANNUDEADDJI/SAKSBEHANDLER DIN ČUJ./DERES REF. MIN ČUJ./VÅR REF. BEAIVI/DATO Muotka, Silje Karine, 15/228-5 12.01.2015 silje.muotka@samediggi.no Almmut go válddát oktavuođa/oppgis ved

Detaljer

Nord-Trøndelag fylkeskommune

Nord-Trøndelag fylkeskommune Nord-Trøndelag fylkeskommune Sak nr 10/206 NOU 2010:7 Mangfold og mestring - Flerspråklige barn, unge og voksne i opplæringssystemet - Høring Behandlet/ Behandles av Sted Møtedato Sak nr. Fylkesrådet i

Detaljer

Samfunnsfag (Forslag til læreplaner for fag i grunnskolen) Formål. NB! Det er en fordel å lagre ofte så du ikke mister din internettforbindelse.

Samfunnsfag (Forslag til læreplaner for fag i grunnskolen) Formål. NB! Det er en fordel å lagre ofte så du ikke mister din internettforbindelse. Samfunnsfag (Forslag til læreplaner for fag i grunnskolen) Formål NB! Det er en fordel å lagre ofte så du ikke mister din. Formålsbeskrivelsen gir et godt grunnlag for å forstå fagets betydning i et samfunns-

Detaljer

Plan for kompetanseutvikling for pedagogisk personalet og skoleledere

Plan for kompetanseutvikling for pedagogisk personalet og skoleledere Plan for kompetanseutvikling for pedagogisk personalet og skoleledere Foto: Erlend Haarberg i Dønna kommune 2015-2018 Forslag 1.0 Bakgrunn En viktig forutsetning for elevens læring er lærere med høy faglig

Detaljer

TILSYNSRAPPORT. Forvaltningskompetanse avgjørelser om særskilt tilrettelegging. Vegårshei kommune - Vegårshei skule. Vår referanse: 2014/1606

TILSYNSRAPPORT. Forvaltningskompetanse avgjørelser om særskilt tilrettelegging. Vegårshei kommune - Vegårshei skule. Vår referanse: 2014/1606 Utdannings- og barnehageavdelingen TILSYNSRAPPORT Forvaltningskompetanse avgjørelser om særskilt tilrettelegging Vegårshei kommune - Vegårshei skule Vår referanse: 2014/1606 KONTAKTPERSON I KOMMUNEN: Inger

Detaljer

Samisk språkplan. for Nesseby kommune 2011-2015

Samisk språkplan. for Nesseby kommune 2011-2015 1 Samisk språkplan for Nesseby kommune 2 Innledning Samisk språkplan er først og fremst ment som et styringsverktøy for Nesseby kommune. Målet med planen er å styrke samisk språkutvikling, for blant annet

Detaljer

ULPAN-METODEN/ S-ULPAN

ULPAN-METODEN/ S-ULPAN ULPAN-METODEN/ S-ULPAN Samiske pedagogiske fagdager, 05.-06.04.16 i Kirkenes Elin Fjellheim Kort presentasjon Elin Fjellheim Gåebrien sïjte -> Svahken sïjte / sørsamisk område Utdannet faglærer og siviløkonom

Detaljer

Kompetanseutvikling og rekruttering

Kompetanseutvikling og rekruttering Kompetanseutvikling og rekruttering Informere, motivere til deltakelse og rekruttere Innhente planer og fordele midler Tilrettelegge for erfaringsspredning Initiere, koordinere og delta i nettverk i fylket

Detaljer

Regional handlingsplan for sørsamisk språk og kultur 2013-2017

Regional handlingsplan for sørsamisk språk og kultur 2013-2017 Regional handlingsplan for sørsamisk språk og kultur 2013-2017 2 Illustrasjon: Ellen Sara Reiten Bientie Regional handlingsplan for sørsamisk språk og kultur INNHOLDSFORTEGNELSE SAMMENDRAG TILTAKSLISTE

Detaljer

Gode grunner til å velge Steinerskolen

Gode grunner til å velge Steinerskolen Gode grunner til å velge Steinerskolen xxx Skolens mål er å skape livslang motivasjon for læring. Livslang x motivasjon for læring xxx Steinerskolen har ambisiøse kunnskapsmål xxx for hver elev. Det pedagogiske

Detaljer

Høringsuttalelse forslag om endringer i privatskoleloven (ny friskolelov)

Høringsuttalelse forslag om endringer i privatskoleloven (ny friskolelov) Det Kongelige Kunnskapsdepartement Opplæringsavdelingen Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Deres Ref Vår ref Dato 14/5053- Skolestyret 14.01.2015 Høringsuttalelse forslag om endringer i privatskoleloven (ny friskolelov)

Detaljer

ENDELIG TILSYNSRAPPORT

ENDELIG TILSYNSRAPPORT ENDELIG TILSYNSRAPPORT SAMISKE ELEVERS RETTIGHETER ETTER OPPLÆRINGSLOVEN RANA KOMMUNE 18.07.2014 Innhold 1. Tema for tilsynet... 3 2. Gjennomføringen av tilsynet... 3 3. Det som er kontrollert i tilsynet...

Detaljer

OLLESTUA ALTERNATIVE SKOLE SKOLEÅRET 2009 20010

OLLESTUA ALTERNATIVE SKOLE SKOLEÅRET 2009 20010 LOKAL LÆREPLAN FOR OLLESTUA ALTERNATIVE SKOLE SKOLEÅRET 2009 20010 INNLEDNING. Skolen ble opprettet i 1988. Det første året holdt vi til i Blakstadbukta og Motorsenteret i Heggedal, før vi fikk eget hus

Detaljer

Gruppeoppgave ved videreutdanning IKS Line Karlsen, Kirsti Jarrett og Liv Hauger

Gruppeoppgave ved videreutdanning IKS Line Karlsen, Kirsti Jarrett og Liv Hauger Gruppeoppgave ved videreutdanning IKS Line Karlsen, Kirsti Jarrett og Liv Hauger Språkets har stor betydning for likeverdig deltakelse i samfunnet: -for å bli gode samfunnsborgere som kan bidra til fellesskapets

Detaljer

Analyseverktøy for status for språk, lesing og/eller skriving i kommunen/fylkeskommunen Dette analyseverktøyet skal fylles ut og legges ved søknaden.

Analyseverktøy for status for språk, lesing og/eller skriving i kommunen/fylkeskommunen Dette analyseverktøyet skal fylles ut og legges ved søknaden. Analyseverktøy for status for språk, lesing og/eller skriving i kommunen/fylkeskommunen Dette analyseverktøyet skal fylles ut og legges ved søknaden. Innledning Språkkommuner er en del av Språkløyper,

Detaljer

Til refleksjon hvis du har barnehagebarn eller elever fra nasjonale minoriteter

Til refleksjon hvis du har barnehagebarn eller elever fra nasjonale minoriteter hvis du har barnehagebarn eller elever fra nasjonale minoriteter Alle barn, unge og familier i barnehage og skole skal møtes som enkeltindivider og enkeltfamilier uavhengig av sosial, etnisk og religiøs

Detaljer

Haugesundskolen. Strategiplan 2014-18

Haugesundskolen. Strategiplan 2014-18 Haugesundskolen Strategiplan 2014-18 STRATEGIPLAN 2014-18 Innhold Innledning side 3 Overordnet målsetting side 4 Satsingsområder, resultatmål og effektmål side 6 Strategier side 8 Kvalitetsårshjul side

Detaljer

Skolen må styrkes som integreringsarena

Skolen må styrkes som integreringsarena Skolen må styrkes som integreringsarena www.venstre.no Skolen er vår viktigste integreringsarena, og i et stadig mer flerkulturelt samfunn er det helt avgjørende med en skole som skaper en felles forankring

Detaljer

Musikk (Forslag til læreplaner for fag i grunnskolen) Formål. NB! Det er en fordel å lagre ofte så du ikke mister din internettforbindelse.

Musikk (Forslag til læreplaner for fag i grunnskolen) Formål. NB! Det er en fordel å lagre ofte så du ikke mister din internettforbindelse. Musikk (Forslag til læreplaner for fag i grunnskolen) Formål. Formålsbeskrivelsen gir et godt grunnlag for å forstå fagets betydning i et samfunns- og individrettet perspektiv og i forhold til den enkeltes

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR ARBEID MED LÆREPLANER FOR FAG

RETNINGSLINJER FOR ARBEID MED LÆREPLANER FOR FAG RETNINGSLINJER FOR ARBEID MED LÆREPLANER FOR FAG Basert på St.meld. nr. 30 (2003-2004) - Kultur for læring, Inst. S. Nr. 268 (2003-2004): Innstilling fra kirke-, utdannings- og forskningskomiteen om Kultur

Detaljer

Sluttrapport for samisk lærende nettverk 20.mars 2009

Sluttrapport for samisk lærende nettverk 20.mars 2009 Sluttrapport for samisk lærende nettverk 20.mars 2009 Lasse Wigelius 1. Om det samiske nettverket... 3 1.1. Deltakere...3 1.2. Økonomi...4 2. Rollefordeling og relasjoner mellom aktørene... 4 2.1. Nettverksledere

Detaljer

Høringsuttalelse: Ny rammeplan for kulturskolen, "Mangfold og fordypning"

Høringsuttalelse: Ny rammeplan for kulturskolen, Mangfold og fordypning Arkivsak-dok. 14/00784-5 Saksbehandler Kim Stian Gjerdingen Bakke Saksgang Kommunestyret Møtedato Høringsuttalelse: Ny rammeplan for kulturskolen, "Mangfold og fordypning" Rådmannens innstilling: Kommunestyret

Detaljer

GSI'09. Grunnskole (Gr) skjema. bokmål

GSI'09. Grunnskole (Gr) skjema. bokmål I'09 Grunnskole (Gr) skjema bokmål Datert 01.10.2009 Side 1 av 12 Grunnskolens Informasjonssystem (I) I09, Grunnskoleskjema Generelt Enhetens navn Postadresse Postnummer/sted Besøksadresse Postnummer/sted

Detaljer

Aajege og sørsamisk institusjonsutvikling. Av Thomas Ole Andersen og Toini Bergstrøm 14. mars 2016

Aajege og sørsamisk institusjonsutvikling. Av Thomas Ole Andersen og Toini Bergstrøm 14. mars 2016 Aajege og sørsamisk institusjonsutvikling Av Thomas Ole Andersen og Toini Bergstrøm 14. mars 2016 www.aajege.no Aajege Hovedmål 1. Revitalisere, bevare og styrke samisk språk og kultur 2. Utvikle og styrke

Detaljer

Livslang læring og sosial kompetanse i Bodøskolene

Livslang læring og sosial kompetanse i Bodøskolene Livslang læring og sosial kompetanse i Bodøskolene Grunnleggende ferdigheter Med denne folderen ønsker vi å: Synliggjøre både hva og hvordan Bodøskolen arbeider for at elevene skal utvikle kompetanse som

Detaljer

Læreren rollen og utdanningen. Hanna Marit Jahr

Læreren rollen og utdanningen. Hanna Marit Jahr Læreren rollen og utdanningen Hanna Marit Jahr Hovedgrep En ny lærerutdanning som er tilpasset skolen og samfunnets behov. Spesialisering: To likeverdige grunnskoleutdanninger, en for 1.-7. trinn og en

Detaljer

Kompetanse for kvalitet

Kompetanse for kvalitet Kompetanse for kvalitet Strategi for etter- og videreutdanning Strategidokument 2012-2015 Kunnskapsdepartementet 2011 1 Innhold Kompetanse for bedre resultater... 3 En bred strategi for kompetanseutvikling...

Detaljer

Høringsbrev - Forslag til forskriftsendringer Krav til relevant kompetanse i undervisningsfaget m.m.

Høringsbrev - Forslag til forskriftsendringer Krav til relevant kompetanse i undervisningsfaget m.m. Saksbehandler: Ingrid Stark Husby Vår dato: 14.06.2013 Deres dato: Vår referanse: 2013/4032 Deres referanse: Jf. liste over høringsinstanser Høringsbrev - Forslag til forskriftsendringer Krav til relevant

Detaljer

Matematikk (Forslag til læreplaner for fellesfag) Formål. NB! Det er en fordel å lagre ofte så du ikke mister din internettforbindelse.

Matematikk (Forslag til læreplaner for fellesfag) Formål. NB! Det er en fordel å lagre ofte så du ikke mister din internettforbindelse. Matematikk (Forslag til læreplaner for fellesfag) Formål. Formålsbeskrivelsen gir et godt grunnlag for å forstå fagets betydning i et samfunns- og individrettet perspektiv og i forhold til den enkeltes

Detaljer

Stortingsmelding 20, 2013

Stortingsmelding 20, 2013 Stortingsmelding 20, 2013 Ny GIV nasjonalt for u-trinnet stopper i 2013. Oppfølging for videregående opplæring fra høsten 2013 Kurs for nye 300 lærere i videregående skole x 2/3/4. Fylkeskommunal prosjektleder

Detaljer

TILPASSA OPPLÆRING I BARNEHAGE OG SKOLE

TILPASSA OPPLÆRING I BARNEHAGE OG SKOLE TILPASSA OPPLÆRING I BARNEHAGE OG SKOLE PROSEDYRER SPESIALPEDAGOGISK HJELP/SPESIALUNDERVISNING HOLTÅLEN OG RØROS 2008 2 INNHOLD 1 Tilpassa opplæring i barnehage og skole s 3 1.1 Barnehagen s 3 1.2 Skolen

Detaljer

Ungdom med kort botid i Norge. Sluttrapport fra prosjektene i Telemark

Ungdom med kort botid i Norge. Sluttrapport fra prosjektene i Telemark Ungdom med kort botid i Norge. Sluttrapport fra prosjektene i Telemark Til sammen har 13 skoler i Telemark deltatt i prosjektet «Ungdom med kort botid i Norge» i regi av Nasjonalt Senter for Flerspråklig

Detaljer

Kunnskapsdepartementet ga tilbakemelding 20. mars 2013 på Utdanningsdirektoratets svar på oppdragsbrevet. Her heter det:

Kunnskapsdepartementet ga tilbakemelding 20. mars 2013 på Utdanningsdirektoratets svar på oppdragsbrevet. Her heter det: Saksbehandler: Åge Hanssen Vår dato: 07.06.2013 Deres dato: Vår referanse: 2012/5733 Deres referanse: Fylkeskommunene Godkjenning av praksis i barne- og ungdomsarbeiderfaget Utdanningsdirektoratet har

Detaljer

Forståelse for kompetansebegrepet må ligge til grunn for arbeidet med læreplaner og vurdering.

Forståelse for kompetansebegrepet må ligge til grunn for arbeidet med læreplaner og vurdering. Å forstå kompetanse Med Kunnskapsløftet ble det innført kompetansebaserte læreplaner i fag. Det vil si at læreplanene beskriver den kompetansen eleven skal tilegne seg i faget. Å forstå hva kompetanse

Detaljer

Rådgivende utvalg samiske spørsmål Pilegrimsgården, 15. juni 2012 kl1000-13.40. Til stede:

Rådgivende utvalg samiske spørsmål Pilegrimsgården, 15. juni 2012 kl1000-13.40. Til stede: Rådgivende utvalg samiske spørsmål Pilegrimsgården, 15. juni 2012 kl1000-13.40 Til stede: Utvalget: Hanne Moe Bjørnbet, Sør-Trøndelag fylkeskommune (Stfk) Randi Reese, Sør-Trøndelag fylkeskommune (Stfk)

Detaljer

Strategi for pedagogisk bruk av IKT i Telemark fylkeskommune 2014-2016

Strategi for pedagogisk bruk av IKT i Telemark fylkeskommune 2014-2016 Strategi for pedagogisk bruk av IKT i Telemark fylkeskommune 2014-2016 Innledning I læreplanverket for Kunnskapsløftet er digitale ferdigheter definert som en grunnleggende ferdighet, på lik linje med

Detaljer

Hva står i loven? Ragnhild Sperstad Lyng, Fylkesmannen i Nord-Trøndelag

Hva står i loven? Ragnhild Sperstad Lyng, Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Hva står i loven? 1 Regelverk Utviklingsarbeid KVALITETSUTVIKLING 2 Hva er tilsyn? Lovlighetskontroll Dypdykk i en/noen bestemmelser Fra paragraf til rettslige krav Å undersøke praksis Tilsyn eller veiledning?

Detaljer

Grunnleggende ferdigheter.

Grunnleggende ferdigheter. Opplæring i Grunnleggende ferdigheter. Steinar Brun Mjelve Avd.leder, spesialundervisning Begrepsavklaring Grunnleggende ferdigheter: Lese Skrive Regne Uttrykke seg muntlig Bruke digitale verktøy Jf. UDIR

Detaljer

ITU Monitor 2005. Utgis som bok på Universitetsforlaget. Forfattere: På vei mot digital kompetanse i grunnopplæringen

ITU Monitor 2005. Utgis som bok på Universitetsforlaget. Forfattere: På vei mot digital kompetanse i grunnopplæringen ITU monitor 2005 Om ITU-Monitor En longitudinell undersøkelse Gjennomføres hvert annet år (første gang 2003) Mål: kartlegge pedagogisk bruk av IKT i skolen Målgruppe: elever, foresatte, lærere, rektorer

Detaljer

Samling i NAFO- skoleeiernettverket. Ingrid Stark og Hilde Austad Oslo 03.11. 2011

Samling i NAFO- skoleeiernettverket. Ingrid Stark og Hilde Austad Oslo 03.11. 2011 Samling i NAFO- skoleeiernettverket Ingrid Stark og Hilde Austad Oslo 03.11. 2011 Dokumenter fra Utdanningsdirektoratet Veileder: Regelverk knyttet til minoritetsspråklige elevers og voksnes opplæringssituasjon

Detaljer

gode grunner til å velge Steinerskolen

gode grunner til å velge Steinerskolen 11 gode grunner til å velge Steinerskolen 1 Steinerskolen har ambisiøse kunnskapsmål for hver enkelt elev. Samtidig er det pedagogiske opplegget langsiktig: Skolens mål er å skape en livslang motivasjon

Detaljer

1 VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL

1 VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for 1. 7. trinn og 5. 10. trinn Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 1. mars 2010 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr.

Detaljer

En god barndom varer hele livet

En god barndom varer hele livet En god barndom varer hele livet Foto: Alinute Silzeviciute/Colourbox.com Oppvekst for videre vekst Menneskene er Finnmarks viktigste ressurs. Barna og de unge er vår framtid. Vi vil at Finnmark skal være

Detaljer

Voksne innvandrere og voksenopplæring. hinderløype eller livslang læring?

Voksne innvandrere og voksenopplæring. hinderløype eller livslang læring? Voksne innvandrere og voksenopplæring hinderløype eller livslang læring? Livslang læring Regjeringen vil gjøre det mulig for alle å tilegne seg kunnskap livet gjennom ved å bidra til å styrke opplæringstilbudene

Detaljer

Høringssvar NOU 2015:8 Fremtidens skole fra Nasjonalt senter for mat, helse og fysisk aktivitet (MHFA)

Høringssvar NOU 2015:8 Fremtidens skole fra Nasjonalt senter for mat, helse og fysisk aktivitet (MHFA) Det kongelige Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 OSLO Dato 15.10.2015 Vår ref.: 15/06781-1 Høringssvar NOU 2015:8 Fremtidens skole fra Nasjonalt senter for mat, helse og fysisk aktivitet (MHFA)

Detaljer

Pedagogisk utviklingsplan BERG SKOLE

Pedagogisk utviklingsplan BERG SKOLE Pedagogisk utviklingsplan BERG SKOLE (en skole jeg ville hatt mitt barn på) Positiv leken modig raus tydelig lærende 1 Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2006 Læringsplakaten Skolen skal: - Gi alle elever

Detaljer