SAKSFREMLEGG. Kapittel 11 Kommuneplan, Oppstart av arbeid med kommuneplan, Utarbeiding av planprogram og Høring av planforslag

Transkript

1 SAKSFREMLEGG Saksnummer: 16/ Arkiv: A10 Saksbehandler: Kariann Hætta Sakstittel: SAMISKE BARNEHAGETILBUD I ALTA Planlagt behandling: Kommunestyret Formannskapet Hovedutvalg for oppvekst og kultur Administrasjonens innstilling: Innhold og omfang i Alta kommune sitt samiske barnehage- og skoletilbud vedtas av kommunestyret når arbeidet med kommunedelplan for barnehager og skoler legges frem for vedtak til kommunestyret i september Saksutredning: Vedlegg: Ingen vedlegg Andre saksdok.: Lov om kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven) Kapittel 6A Innbyggerinitiativ og rådgivende lokale folkeavstemninger, 39 a. Innbyggerforslag Lov om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven) Kapittel 11 Kommuneplan, Oppstart av arbeid med kommuneplan, Utarbeiding av planprogram og Høring av planforslag Lov om barnehager (barnehageloven) Kapittel I. Barnehagens formål og innhold, 2. Barnehagens innhold Kapittel III. Godkjenningsplikt og oppgavefordeling, 8. Kommunens ansvar Kapittel IV. Barnehagemyndighetens generelle oppgaver mv., 12 a. Rett til plass i bhg. Bakgrunn: Underskriftskampanjen er initiert av samiske foreldre i Alta i samarbeid med Alta Sameforening med bakgrunn i mangel på samiske barnehageplasser i Alta.

2 Samiske foreldre og Alta sameforening har levert 307 underskrifter fra innbyggere i Alta kommune og 456 underskrifter fra personer bosatt utenfor Alta. Dette medfører at kommunestyret i Alta må ta saken om samiske barnehageplasser opp til politisk behandling, jfr. 39 i kommuneloven som sier at innbyggerne i kommunen kan fremme forslag som gjelder kommunes virksomhet. Kommunestyret plikter selv å ta stilling til forslaget dersom minst 300 innbyggere har skrevet under og står bak forslaget. I oppropet sto det følgende: Våre barn er det kjæreste vi har og vi trenger din underskrift NÅ. Manglende samiske barnehageplasser i Alta kommune rammer barnas mulighet til utvikle og bruke samisk, dette vil igjen svekke identitet og vil forfølge barnet livet ut. Vi ønsker å gi barna våre en trygg inngang i livet. Hovedutvalget for oppvekst og kultur har møte fredag Da er saken til orientering, nå er det opp til DEG å vise støtte slik at saken også blir tatt opp til diskusjon i kommunen. Vårt ønske med underskriftskampanjen er som følgende: - Altta Siida (den samiske barnehagen) utvides, og - Kommunen gir et tilsvarende tilbud som på Altta siida i en av kommunens barnehager, i form av en samisk avdeling med kun samiskspråklig ansatte. Mange samiske barn opptar plasser i de norske barnehagene, slik vil også opprettelse av samiske barnehageplasser gi flere ledige norske barnehageplasser. Det er ikke bare i Alta at det mangler samiske barnehageplasser, derfor er dette en sak av nasjonal interesse. Dersom du støtter flere samiske barnehageplasser, så skriv under. Ifølge ILO-konvensjon nr. 169 har Norge en forpliktelse å ivareta sitt urfolks særskilte rettigheter. Det betyr at Norge, også kommunene i Norge, har en særlig forpliktelse til å ivareta samiske barns og foreldres interesser. Samiske barn i hele Norge trenger støtte til å bevare og utvikle sitt språk og kultur. Status: Lovgrunnlag: Norge har, med bakgrunn i urfolks særskilte rettigheter og FNs barnekonvensjon, en særskilt forpliktelse til å ivareta samiske barns og foreldres interesser. I 1989 kom lov om Sametinget og andre samiske forhold (Sameloven). Lovens formål er å legge forholdene til rette for at den samiske folkegruppe i Norge kan sikre og utvikle sitt språk, sin kultur og sitt samfunnsliv. Lov om barnehager, som trådte i kraft 1. januar 2006, har to bestemmelser som spesielt berører samiske barn: Barnehageloven 2 Barnehagens innhold: Barnehagen skal ta hensyn til barnas alder, funksjonsnivå, kjønn, sosiale, etniske og kulturelle bakgrunn, herunder samiske barns språk og kultur.

3 Barnehageloven 8 Kommunens ansvar: Kommunen har ansvaret for at barnehagetilbudet til samiske barn i samiske distrikt bygger på samisk språk og kultur. I øvrige kommuner skal forholdene legges til rette for at samiske barn kan sikre og utvikle sitt språk og sin kultur. Bestemmelsene i barnehageloven er minimumskrav. Kommunen og barnehageeiere kan vedta bestemmelser utover lovens regler. Barnehagetilbud for samiske barn i samiske distrikt: Barnehager for samiske barn i samiske distrikt skal være en integrert del av det samiske samfunn og synliggjøre mangfoldet, frodigheten og variasjonene i det samiske samfunnet. De skal ha vedtektsfestet at barnehagen har som formål å styrke barns identitet som samer ved å bruke samisk språk og å formidle samisk kultur, levesett og samfunnsforhold. Sentrale elementer fra samisk barneoppdragelse bør ivaretas både i arbeidsmåter og i hverdagslivet. Barnehagens tilbud må organiseres slik at barn tas med i ulike arbeidsprosesser og får delta i kulturell og sosial virksomhet. Det er en forutsetning at personalet kan samisk. Barnehagetilbud for samiske barn utenfor de samiske distriktene: I barnehager som har samiske barn utenfor de samiske distriktene, har foreldre og barn rett til å forvente at barnehagens personale har kjennskap til og legger vekt på at også den samiske kulturen skal være en del av barnehagens innhold. I barnehageloven står det at det skal legges til rette for at samiske barn kan sikre og utvikle sitt språk og sin kultur. Bestemmelsen krever ikke at det skal være samisktalende personale i barnehager utenfor samisk forvaltningsområde, men det skal legges til rette for at samiske barn kan møte samisk språk og kultur i egnet form. «Samisk kultur har både usynlige og synlige markører som blant annet språk, klestradisjoner, omgangsformer, matskikker, duodji (samisk håndverk), kunst, joik og samisk musikk, navneskikker og næringer. Samisk kultur består også av immaterielle faktorer som verdinormer, tenkesett, samhørighetsfølelse og en felles historie og bakgrunn. Alt dette må barnehagen formidle til barna på en slik måte at barna får et positivt syn på det samiske, og kan være stolte av sin samiske tilhørighet.» (Sametinget Brosjyre om det samiske barnehagetilbudet) Barnehagetilbud til samiske barn i Alta: Samiske barn trenger støtte til å bevare og utvikle sitt språk og sin kultur uavhengig av hvor i landet de bor, men Alta kommune har ikke plikt til å gi et samisk barnehagetilbud på lik linje som kommuner innen for forvaltningsområdet, f.eks. Kautokeino kommune. Tre barnehager i Alta kommune gir tilbud til samiske barn; en samisk barnehage og to norske barnehager med hver sin samiske avdeling.

4 Álttá Siida mánáidgárdi En samiskspråklig barnehage som har fokus på samisk språk og kultur. Barnehagen ligger sentralt i Alta og er en tre-avdelings barnehage. Oterfaret barnehage 4 avdelings barnehage, hvorav en av avdelingene har et ekstra fokus på samisk kultur og språk, og har samisktalende personale. Nyland studentbarnehage - En av basene er forbeholdt barn med samisk bakgrunn, her får barna bruke sitt samiske språk og oppleve stolthet over kulturen sin. Sametinget gir tilskudd til samiske barnehager og norske barnehager med samisk avdeling. Alle de tre barnehagene søker og mottar slikt tilskudd. Barnehageåret 15/16 har Tverrelvdalen barnehage søkt og fått kr i tilskudd for å kunne gi et tilbud om samisk språkopplæring til ett barn i barnehagen. Tidligere år har også andre barnehager søkt slikt tilskudd. Antall samiske barn i samisk barnehage og på samisk avdeling i norsk barnehage i årene Álttá siida *) Oterfaret **) Nyland **) TOTAL Under 3 år Over 3 år SUM Under 3 år Over 3 år SUM Under 3 år Over 3 år SUM 2008/ / / / / / / / *) Antall barn i Alta Siida pr i årene 2008 til 2015 Alta siida er en tre avdelings barnehage med 54 plasser. Et barn over tre år telles som en (1) og barn under tre år telles som to (2). Antall barn i barnehagen har svingt (se tabell) da det tidligere var flere barn med delte plasser. Det var også helt vanlig å telle to barn som hadde en 50 % plass hver, som en hel plass. Pedagognormen er presisert og «et barn er et barn» uavhengig av plass-størrelse. Pedagognormen er: En pedagog pr 9 barn under 3 år og en pedagog pr 18 barn over 3 år **) Antall barn i søknad om tilskudd fra Sametinget for samisk avdeling i norsk barnehage Antall samiske barn i de tre barnehagene pr. august 2016/oppstart nytt barnehageår Alta siida: 38 barn (22 over 3 år og 16 under 3 år), tilsvarer 54 plasser Nyland studentbarnehage: 13 barn 11 barn på samisk avdeling (Gul 0 6 års avdeling) og 2 barn på Rød (0-4 års avdeling). Oterfaret barnehage: 7 barn På den samiske avdelingen har 7 av 15 barn samisk bakgrunn/morsmål. Ved hovedopptaket var det flere samiske barn som fikk plass i Oterfaret. To av de som takket ja, sa opp plassene med begrunnelse i at kommunen ikke kunne gi plass til alle samiske barn på den samiske avdelingen. Utfordringen er at Oterfaret har 2

5 småbarnsavdelinger, en samisk avdeling for barn 0-6 år og en storbarnsavdeling. Barna i Oterfaret går fra småbarnsavdeling til storbarnsavdeling når de blir tre år, forutsatt at det er plass til dem på storavdeling. Om de er samiske eller ikke, så vil som regel den samiske avdelingen måtte ta i mot barn fra småbarnsavdelingene. Det vil derfor alltid være en blanding av norsktalende og samisktalende barn der. Ved vårens hovedtilsetting klarte vi å rekruttere to samiske pedagoger, så pr. i dag er det 4 av personalet i barnehagen som snakker samisk, to barnehagelærere, en fagarbeider og en assistent. Barn på ventelista til Alta siida og total venteliste: Ventelista pr. juni 2015/etter hovedopptak: 15 barn på ventelista hadde Alta siida som første ønske. Av de 15 var det 6 som hadde barnehageplass i annen barnehage, men de ønsket fortsatt å stå på venteliste til Alta siida. 3 av de 15 hadde fått tilbud om plass i annen barnehage, men hadde ikke svart. 6 av de 15 hadde takket nei til plass i annen barnehage og ønsket å stå på venteliste bare til Alta siida. Ventelista i 2016: Til hovedopptak 1. mars: 25 barn på ventelista hadde Alta siida som første ønske Status pr. 6. juni: 15 barn på ventelista har Alta siida som første ønske Status pr. 22. august: 14 barn på ventelista har Alta siida som første ønske 2 av de 15 som sto på venteliste i juni har slettet sin søknad En ny søknad er registrert med ønske om plass fra august Av de 14 er det 12 som har barnehageplass i annen barnehage, men de ønsker fortsatt å stå på venteliste til Alta siida. Av de 12 er det 4 som har plass i Nyland studentbarnehage og 3 i Oterfaret barnehage. Total venteliste pr. 22. august: Mange barn på ventelista har barnehageplass, men ønsker å stå på venteliste til første ønske. 27 barn på ventelista er uten barnehageplass. 13 ønsker plass i januar-mars 2017, 4 ønsker plass i november/desember og 10 ønsker plass i august/september. De 10 som ønsker plass i august/september ønsker kun plass i søkt(e) barnehage(r). Ledige barnehageplasser i Alta: Ved oppstart av nytt barnehageår 2016/2017 har vi mange ledige plasser i kommunen. Per dags dato er det 30 ledige plasser, alle på vestsiden og flest i private barnehager. Det betyr at vi kan gi et barnehagetilbud til foreldre som ønsker det, men trolig ikke i ønsket barnehage. Alta kommune har innfridd retten til barnehageplass hvert år siden Alle får ikke sitt første ønske oppfylt, men alle med rett til plass får et tilbud om plass. Kommunen har oppfylt retten til barnehageplass for søkere som har fått barnehageplass i samsvar med første eller andre ønske, eller i samsvar med 12a. Dette betyr at kommunen kan oppfylle retten til barnehageplass på tre måter: Barnet får sitt første ønske oppfylt

6 Barnet får sitt andre ønske oppfylt Barnet får et tilbud om annen barnehage, men som likevel er i samsvar med 12a. Økonomiske konsekvenser: I rådmannens innstilling anbefales det å ikke utvide det samiske barnehagetilbudet. Forslag til vedtak vil derfor ikke få noen økonomiske konsekvenser for Alta kommune. Et vedtak om å utvide barnehagetilbudet med én avdeling vil påføre kommunen ekstra kostnader. Eksemplene på kostnader er hentet fra Aronnes barnehage og Saga barnehage og er beregnet med grunnlag i regnskap Andel utgifter til renhold og vaktmestertjeneste er beregnet ut fra regnskap 2015, funksjon 221 og areal (totalareal og areal for de respektive to barnehagene). Ved å legge til grunn en deflator på 2,7 % fra 2015 til 2016, blir kostnadene pr. avd. følgende: Aronnes barnehage: Kr ,7 % = kr Saga barnehage: Kr ,7 % = kr Årsaken til at kostnadene mellom avdelingene varierer skyldes blant annet ulik avlønning av fast personale, vikarbruk, samt forskjellig størrelse på arealer. Vurdering:

7 Alta kommune har i dialog med Alta siida bekreftet at Alta siida kan ta inn flere barn. Alta siida har et godkjent leke og oppholdsareal på 276,2 m2 og barnehagen kan øke antall plasser fra 54 til 60. Det betyr at de kan øke med 3 barn under 3 år eller 6 barn over 3 år. Alta kommune har et mangfoldig barnehagetilbud, som ivaretas av kommunale og private barnehager. Administrasjonen mener at barnehagene i Alta gir et godt tilbud til barn og foreldre. Det viste også samordnet tilsyn i Altabarnehagene har også igangsatt et utviklingsarbeid og har utarbeidet kvalitetsutviklingsplanen «Sammen om det viktigste» for Konklusjonen er at det samiske barnehagetilbudet i Alta kommune er i henhold til norsk lov. Kommunestyret skal ta stilling til forslaget fra innbyggerne senest 6 måneder etter at det er fremmet, jfr. kommuneloven 39a pkt. 2. Det er åpnet for adgang til å gjøre unntak fra seksmånedersfristen når initiativforslag fra innbyggerne er knyttet til en sak som inngår i pågående planprosess etter plan- og bygningsloven, Jfr og bestemmelser om offentlig kunngjøring av oppstart av planarbeid, med forslag til planprogram, og om offentlig høring av planforslag. Initiativforslag bør ikke behandles løsrevet fra denne sammenhengen, men bør behandles som et ledd i planprosessen. Alta kommune har startet arbeidet med kommunedelplanen for barnehager og skoler. Forslag knyttet til sak som inngår i en slik planprosess hjemlet i plan- og bygningsloven, vil være mest hensiktsmessig å behandle i forbindelse med dette arbeidet. I planarbeidet er det foreslått å nedsette en egen arbeidsgruppe som skal utrede Alta kommunes fremtidige samiske barnehage- og skoletilbud. Ønskene som samiske foreldre i Alta i samarbeid med Alta Sameforening har tatt opp, blir vurdert i forbindelse med kommuneplanarbeidet for barnehage og skole. Rådmannens anbefaling er derfor at innhold og omfang i Alta kommune sitt samiske barnehage- og skoletilbud vedtas av kommunestyret når arbeidet med kommunedelplan for barnehager og skoler legges frem for vedtak til kommunestyret i september Alta, Bjørn-Alte Hansen Rådmann Mads Stian Hansen Kommunalleder Kariann Hætta Barnehagerådgiver