Saksframlegg. Saksb: Marianne Bruket Arkiv: A10 &60 18/ Dato:

Transkript

1 Lillehammer kommune Saksframlegg Saksb: Marianne Bruket Arkiv: A10 &60 18/ Dato: Saken behandles slik: UTVALG MØTEDATO UTVALGSSAKNR Kommunestyret KS-/ Formannskapet FS-/ Fagutvalg for oppvekst, utdanning og kultur FAGOUK-/ BARNEHAGE- REDUSERE VENTELISTE VÅRHALVÅRET ETTER ENDRING I FORSKRIFT OM PEDAGOGISK BEMANNING Rådmannens innstilling: 1. Det opprettes flere barnehageplasser i vårhalvåret ved å innføre prinsippene i alternativ 3 beskrevet i saken. 2. De økonomiske konsekvensene innarbeides i budsjettet for Vedlegg: Ingen. Sammendrag: Etter endring i forskrift om pedagogisk bemanning og dispensasjoner i barnehager gjeldende fra , har ventelisten på barnehageplasser økt i vårhalvåret. I denne saken legger rådmannen fram tiltak som kan vurderes for å redusere ventelisten på barnehageplasser i vårhalvåret. Dette kan gjøres ved å ha flere barnehageplasser å tilby til barn som søker barnehageplass utenom hovedopptaket med ønsket oppstartdato etter 01.01påfølgende år. Bakgrunn: Kommunestyret vedtok i sak 115/17 vedtakspunkt 19 at rådmannen skulle legge frem en sak som belyser konsekvensene av endring i forskrift om pedagogisk bemanning og dispensasjoner i barnehager med en vurdering av hvilke tiltak som er nødvendige for at de

2 barna som søker utenom søknadsfristen kan få tilbud om barnehageplass. Kommunestyret behandlet saken , sak 10/18 og saken ble vedtatt utsatt. Fakta: Det er gjort følgende endring i forskrift om pedagogisk bemanning i barnehage: I forskrift gjeldende frem til heter det: «Et barn anses for å være 3 år fra det året det fyller 3 år» I ny forskrift gjeldende fra er dette endret til «Et barn anses for å være over tre år fra og med august det året det fyller 3 år». Endringen i forskriften medførte at det våren 2018 var flere barn enn tidligere som ikke fikk barnehageplass i Lillehammer. Fram til har barnehagene etter en pedagogisk vurdering, kunnet ta inn nye barn på plasser som har blitt ledige ved at bemanningsnormen for et årskull med barn fra 1.1. endret seg fra 1 voksen på 3 barn til 1 voksen på 6 barn. De fleste kommunale og enkelte private barnehager har etter denne vurderingen til sammen kunne tilby ca. 30 ekstra plasser i perioden frem til Dette tilsvarer ett til to barn i hver av de kommunale barnehagene. Den nye forskriften slår nå fast at det ikke lenger er tillatt dersom man ikke øker bemanningen tilsvarende. Det vil fortsatt bli ledige plasser ved at noen slutter i barnehagen. Plasser som blir ledige ved at noen slutter, fylles opp i kommunale barnehager. Erfaringsmessig frigjøres det ca plasser på denne måten i løpet av vårhalvåret. Private barnehager kan velge å ikke ta inn nye barn når noen slutter. De vil i utgangspunktet ikke miste tilskuddet for disse barna. Ventelisten varierer fra dag til dag, men erfaringsvis er det ca 35 barn som søker plass i perioden Like mange familier søker om plass fra april og fram til sommeren. Dette er i hovedsak barnefamilier som er bosatt på Lillehammer, men også nytilflyttede familier. Noen av de som står på venteliste har takket nei til tilbud i andre barnehager enn de har hatt som første prioritet. Dette er nærmere beskrevet i sak 10/18. De som søker plass utenom hovedopptaket med ønske om plass i høsthalvåret, får erfaringsvis plass i løpet av høsthalvåret. Dette fordi noen sier opp plassene sine og noen takker nei til plassen de har fått i hovedopptaket. I tillegg fyller private barnehager som har ledig areal pr opp disse plassene da dette er telletidspunkt for tilskuddet for kommende barnehageår. Barnehageforvaltningen har høsten 2018 opprettet en oversikt over ledige plasser i barnehagene slik at foresatte til enhver tid har oversikt over hvor det er ledige plasser: Økonomi: Alle barn født før har rett til plass fra den måneden de fyller ett år. Denne retten har gradvis blitt utvidet fra først å gjelde barn født i august til også å gjelde barn født i september, oktober og november. Kommunene har fått kompensasjon gjennom statsbudsjettet ved hver utvidelse. Kommunene har ikke fått kompensasjon for en videre utvidelse til barn født i desember året før, samt januar, februar og mars samme år som det søkes om barnehageplass. Denne saken gjelder i hovedsak disse barna. Alternativene beskrevet under, vil gi en økt utgift på ca kr. 5,6 til 7 millioner. En barnehageplass koster ca. kr ,- pr år (netto kostnad kr ,-), uavhengig av eierskap. I tillegg kommer kapitalkostnader hvis plassen tildeles i en privat barnehage.

3 Øker utgifter per barn i kommunale barnehager vil satsen til de private barnehagene øke, jfr. forskrift om tildeling av tilskudd til private barnehager. For å beregne sats til de private barnehagene skal kommunen ta utgangspunkt i regnskapet to år tilbake i tid. Det betyr at det i tillegg til en økt kostnad i 2018, også vil bli en ekstra kostnad i 2021 og årene framover inntil staten eventuelt fullfinansierer løpende opptak gjennom året. Forenklet kan man si at satsen til private barnehager blir beregnet ut fra sum utgifter fordelt på antall barn i kommunale barnehager per Satsen tilsvarer da netto utgift per barn i kommunale barnehager. Lillehammer kommune har inngått samarbeidsavtale med alle private barnehager. Den er forpliktende begge veier. Et av punktene i avtalen er krav om bemanning. Det skal være en ansatt per 3 barn under tre år og en ansatt per 6 barn over tre år. Denne bemanningsnormen er fra lovfestet. I tillegg kommer krav om pedagogtetthet som pr d.d. er en barnehagelærer per 7 barn under 3 år, og en barnehagelærer per 14 barn over 3 år. Det betyr at hvis barnehagen skal ta inn flere barn, må grunnbemanningen økes tilsvarende. Barnetallet i Lillehammer: Utviklingen i barnetallet i Lillehammer viser samme tendens som nasjonalt. Fødselstallene er lavere enn tidligere forventet. Nye prognoser fra SSB bekrefter tendensen. Slik prognosen ser ut for barnehageår 19/20, vil det ikke medføre en vesentlig endring i barnetallet fra våren 2019 til høsten Dette til forskjell fra tidligere år da det har vært en forholdsvis stor nedgang i barnetallet hver høst. Det er en forholdsvis stor barnegruppe som går over i skolen i Det betyr at det ser ut til å bli en større nedgang i barnetallet enn det har pleid å være fra våren til høsten Det vil i tilfelle bli frigitt flere barnehageplasser enn det er behov for ved starten av barnehageåret 20/21. Historiske tall for Lillehammer kommune viser at barnetallet hvert år har vært stabile etter en nedgang i barnetallet i Erfaringsmessig har ca. 50 barn søkt og fått tilbud om barnehageplass etter hovedopptaket og fram til Vurdering: Det kan være ulike løsninger for å kunne ta inn flere barn som står på venteliste i vårhalvåret. Alle løsningene vil gi økte kostnader. En økning av barnehageplasser kan skje i kommunale barnehager eller private barnehager. Lillehammer kommune kan ikke pålegge de private barnehagene å ta inn flere barn. Det er i dag både private og kommunale barnehager som ikke har areal til å fylle opp barnehagene ytterligere De kan risikere å miste søkere ved en økt kapasitet på våren fordi foresatte i all hovedsak velger å fortsette å ha barnet i den barnehagen de begynner i. Det er vedtatt at det skal bygges en to-avdelings barnehage i Buvollen. Per dags dato er det 11 barn i barnehagen. Buvollen vil få en kapasitet til å ta inn 36 enheter (9 små og 18 store barn). Det betyr at barnehagen fortløpende vil kunne ta inn barn. Disse plassene vil komme i tillegg til de tre ulike alternativene under. Rådmannen legger her frem tre alternativer. Alle alternativene vil gi en økt kapasitet på 30 enheter. Alternativ : Kostnad ca kr. 3 millioner. F.o.m. 2021: Kostnad inntil ca. kr. 7 millioner Grunnbemanningen i den enkelte kommunale barnehage økes ved at ansatte med redusert stilling får tilbud om å øke sin stillingsprosent slik at det blir hele årsverk i barnehagen. Dette

4 gjøres kun i 2019, og vil, hvis alle takker ja, medføre en økning med 5 årsverk. Det er ca 20 ansatte i kommunale barnehager som er tilsatt i en 100% stilling, men som har permisjon for deler av stillingen.. Erfaringsvis vet vi at flere av de ansatte søker redusert stilling i perioder. Det er kartlagt hvor mange av de ansatte som har redusert stillingsprosent som ønsker økt fast stilling. Ved å innvilge disse søknadene i 2019 vil dette utgjøre ca 3-5 årsverk. Hvis en ikke når 5 årsverk med dette tilbudet, kan en supplere ved og nyansette. En økning med 5 årsverk i de kommunale barnehagene vil ha en kostnad på ca. kr. 3 millioner i 2019, men alternativet vil også øke tilskuddssatsen med inntil ca kr. 4 millioner til de private barnehagene fra Totalt vil dette alternativet koste inntil ca kr. 7 millioner i De berørte barnehagene vil trolig få en overbemanning på høsten. Noe av det vil en kunne hente inn igjen ved at det forebygger sykefraværet med høyere bemanning, eller ved at en ved fravær bruker mindre utgifter til vikar. Alternativ : Kostnad ca. kr. 3 millioner F.o.m. 2021: Kostnad ca. inntil kr. 7 millioner Det ansettes 5 barnehagelærere i de kommunale barnehagene som har ledig areal til å øke antall plasser fordelt på de ulike grendene i kommunen. Ved å øke andelen barnehagelærere vil en kunne ta inn 30 enheter og samtidig ivareta kravet om pedagogisk bemanning. Det vil koste ca kr. 3 millioner i 2019 å øke med 5 årsverk i de kommunale barnehagene, men tiltaket vil også ha innvirkning for satsen tilsvarende inntil ca kr. 4 millioner til de private barnehagene i Totalt kan dette alternativet koste inntil kr. 7 millioner i De berørte barnehagene vil trolig få en overbemanning på høsten. Noe av det vil en kunne hente inn igjen ved at det forebygger sykefraværet med høyere bemanning, eller ved at en ved fravær bruker mindre utgifter til vikar. Alternativ : Kostnad ca.kr.3 millioner F.o.m. 2021:Kostnad ca. inntil kr. 5,6 millioner Det ansettes 5 barnehagelærere som øker grunnbemanningen i 5 kommunale barnehager som har ledig areal til å øke antall plasser fordelt på de ulike grendene i kommunen. Disse barnehagelærerne ansattes i barnehageforvaltningen og jobber i en barnehage fra til og følger barna over i skolen fra til De utgjør et nettverk som ledes av en rådgiver i barnehageforvaltningen med ansvar for tidlig innsats. Dette vil være med å sikre overgangen fra barnehage til skole, og vil være et godt universelt tiltak. Alternativet vil koste ca kr. 3 millioner i 2019, men tiltaket vil også ha innvirkning på satsen tilsvarende inntil ca kr. 2,6 millioner til de private barnehagene i Hvis behovet for barnehageplasser på våren skulle bli redusert, kan en justere ved at noen barnehagelærere fortsetter i skolen. Det bidrar til å redusere økningen i tilskuddssatsen. Alternativet kan utvides ved å tilsette flere barnehagelærere i barnehageforvaltningen som jobber i en barnehage på våren og en skole på høsten. Alternativ 3 påvirker tilskuddssatsen til private barnehager minst fordi lønnsutgiftene til barnehagelærerne i den perioden de jobber i skolen ikke vil være en del av beregningsgrunnlaget. Dette er også det alternativet som gir størst fleksibilitet. Blir det kortere venteliste enn en tar høyde for med tiltaket, kan noen barnehagelærere fortsette i skolen utover våren til det eventuelt blir behov i barnehagen.

5 Det er en særlig risiko knyttet til effekten av alternativ 1 og 2. Hvis det blir færre søknader til barnhageplass på våren en forutsatt, vil effekten av tiltaket bli redusert eller falle bort mens utgiften ikke reduseres. Alternativ 3 har p.g.a. den fleksibiliteten som er beskrevet, en lavere risiko. Ut fra en økonomisk vurdering mener rådmannen det er krevende å prioritere så vidt store ressurser til et godt, men ikke lovpålagt tiltak. Utgiften vil også øke f.o.m. det tredje året p.g.a. forskriften om likebehandling. Det er størst risiko knyttet til effekten av alternativ 1 og 2. Disse har også den høyeste utgiften. Risikoen er lavest og utgiften er lavest ved alternativ 3. Konklusjon: Staten har ved en forskriftsendring, redusert antallet ledige barnehageplasser i vårhalvåret. Dette fører til at flere barn ikke får barnehageplass når de ønsker det. Prinsippene i alternativ 3 kompenserer for konsekvensene av endringen, og vurderes å gi det beste tjenestetilbudet med lavest utgift og risiko. Lillehammer, Tord Buer Olsen Rådmann Terje Næss Kommunalsjef