FORVALTNINGSOMRÅDE FOR SAMISK SPRÅK - VURDERING AV INNLEMMELSE

Transkript

1 Skånland kommune Utvalg: KOMMUNESTYRET Møtested: Sandstrand skole Møtedato: Tid: 16:00 Eventuelt forfall meldes til tlf Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. MØTEINNKALLING Tillegg SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 20/10 08/494 FORVALTNINGSOMRÅDE FOR SAMISK SPRÅK - VURDERING AV INNLEMMELSE Evenskjer Svein Berg ordfører

2 Sak 20/10 FORVALTNINGSOMRÅDE FOR SAMISK SPRÅK - VURDERING AV INNLEMMELSE Saksbehandler: Merete B. Hessen Arkiv: 003 Arkivsaksnr.: 08/494 Saksnr.: Utvalg Møtedato 8/10 KOMMUNESTYRET /10 KOMMUNESTYRET Innstilling: 1. Skånland kommunestyre viser til forprosjekt Innlemming i forvaltningsområde for samiske språk, og er i utgangspunktet positiv for en form for innlemmelse i samisk språkforvaltningsområde. 2. Kommunestyret vil avvente utredning av målstyringsmodellen for en tar endelig stilling til saken. 3. Skånland kommune er positiv til at kommunen omfattes av det pågående utredningsarbeidet om målstyringsmodeller, herunder at modeller kan utprøves i Skånland (pilotprosjekt) eller utredes med sikte på å løse lokale behov for kommuner som har likhetstrekk med Skånland kommune. Behandling/vedtak i KOMMUNESTYRET den sak 8/10 Behandling: Orientering om regjeringens politikk for å øke bruken av samisk språk v/ statssekretær Raimo Valle, Fornyings- Administrasjons- og Kirkedepartementet; Orientering om Sametingets arbeid for å stimulere til bruk av samisk språk v/ sametingsråd Marianne Balto Orientering om hvordan Snåsa kommune arbeidet for å bli innlemmet i forvaltningsområde for samisk språk v/ prosjektleder Susanna Nilsson Walkeapää Debatt Forslag til vedtak fra Svein Berg: Orienteringene og debatten tas til orientering. Forslaget enstemmig vedtatt Vedtak: Orienteringene og debatten tas til orientering. Vedlegg: Forprosjekt: Innlemming i forvaltningsområde for samiske språk. Saksutredning: Side 2 av 3

3 Sak 20/10 Som kommunestyret er orientert om, deltar Evenes og Skånland kommuner sammen med Várdobáiki i en utredning om innlemmelse av våre kommuner i forvaltningsområde for samiske språk. Det vises også til orientering i felles kommunestyremøte for Skånland og Evenes Forprosjektet foreligger nå, jfr. vedlegg, og Skånland kommunestyre inviteres til å ta stilling til kommunens holdning til den videre prosessen. Tidligere var det to alternativer, ingen deltakelse eller full innlemmelse. Som det framgår av forprosjektet, utredes det for tiden en målstyringsmodell som innebærer ulik grad av delvis innlemmelse. Dette arbeidet er ikke avsluttet, jf forprosjektet. Det ble presisert fra statens side i informasjonen at økonomi ikke er hindringsfaktor for innlemmelse. Som det framgår av forprosjektet mottar Lavangen, Tysfjord og Snåsa kommuner ca 3 mill kroner hver for å kompensere for ekstra kostnader. Rådmannens vurdering: Etter rådmannens vurdering, er saken tilstrekkelig utredet til at kommunestyret bør kunne ta standpunkt til om Skånland kommune ønsker deltakelse i den videre prosessen. Kommunestyret kan si ja til å delta i videre utredningsarbeid eller si fra at innlemmelse ikke er aktuelt for vårt vedkommende. Den pågående utredningen om målstyringsmodeller vurderes som interessant. Rådmannen foreslår derfor at vi, sammen med Evenes kommune, signaliserer positiv interesse for å være gjenstand for utprøving av modeller som utvikles. Gjennom dette kan vi både medvirke til utforming av modell(er) og, i samspill med samiske miljøer, sikre at modellen dekker lokale behov og forutsetninger på en optimal måte. Råmennene i Evenes og Skånland fremmer, med unntak for kommunenavnet, likelydende forslag til vedtak for de to kommunestyrene. Evenes kommunestyre behandler saken Rådmannen fremmer følgende innstilling: 1. Skånland kommunestyre viser til forprosjekt Innlemming i forvaltningsområde for samiske språk, og er i utgangspunktet positiv for en form for innlemmelse i samisk språkforvaltningsområde. 2. Kommunestyret vil avvente utredning av målstyringsmodellen for en tar endelig stilling til saken. 3. Skånland kommune er positiv til at kommunen omfattes av det pågående utredningsarbeidet om målstyringsmodeller, herunder at modeller kan utprøves i Skånland (pilotprosjekt) eller utredes med sikte på å løse lokale behov for kommuner som har likhetstrekk med Skånland kommune. Side 3 av 3

4 FORPROSJEKT INNLEMMING I FORVALTNINGSOMRÅDET FOR SAMISKE SPRÅK 1

5 1 INNLEDNING MÅL OG VISJONER Bakgrunn Visjon og hovedmål Forvaltningsområde for samiske språk Økonomiske rammevilkår for et forvaltningsområde ARBEIDSFORM OG MANDAT Prosjektorganisering Hovedaktiviteter KULTURHISTORIE Samisk språkområde og begreper Den markasamiske kulturhistorien Den sjøsamiske kulturhistorien Reindrift SPRÅKSITUASJONEN I VÅR REGION SITUASJONSBESKRIVELSE FORANKRING HOS POLITISKE MYNDIGHETER Nasjonale målsettinger Grunnlovens 110a Sameloven: Samisk og norsk er likeverdige språk Samenes stilling som urfolk Internasjonale forpliktelser BETYDNINGEN EVENES OG SKÅNLAND KOMMUNER KAN HA SOM ETABLERTE SENTRE FOR NORDSAMISK SPRÅK OG KULTUR Generelt Muligheter og utfordringer Kommunens utfordringer innlemmet i forvaltningsområdet RESSURSER OG KOMPETANSE TILGJENGELIG I DAG Samisk befolkning: Kommunal forvaltning Barnehage Grunnskole

6 7.2.3 Barneskole Ungdomsskole Kompetanse Helse og sosialtjenester Samiske institusjoner/ressurser i området Várdobáiki samisk senter Márkomeannu kultur- og musikkfestival Duodjeinstituhtta Stuornjargga samiid duodji Sametinget Universitetet i Tromsø Sameradioen Samisk Utviklingsfond Skaniid Girjie Fjell Skilag Stillinger og arbeidsplasser med krav om samisk språklig kompetanse Utdanning etter grunnskolen Videregående skole Høgskole Annen opplæring RESSURSER OG KOMPETANSE FRAMTIDIGE BEHOV ESTIMATER Generelt Administrative konsekvenser ved etablering av forvaltningsområde er flerdelte for kommunene Tjenester og ressursbehov Kommunal forvaltning Om Sametingets innspill i De praktiske konsekvenser Igangsetting og gjennomføring av tiltak Kommuneadministrasjon Barnehager Grunnskole ETS Kulturskole Biblioteket Annen opplæring Andre offentlige organer innenfor forvaltningsområdet Politimyndighet NAV Evenes og Tjeldsund og NAV Skånland PPD tjenesten Opplæringsloven ØKONOMISKE BETRAKTNINGER Kort om ressursbehov og Statens tildelinger til forvaltningsområdet RETNINGSLINJER FOR SØKNAD OM INNLEMMELSE I FORVALTNINGSOMRÅDET FOR SAMISKE SPRÅK

7 11 SAMETINGETS DRØFTINGSMØTE I SAK 19/09 OM TOSPRÅKLIGHETSMIDLER FRA REGJERINGENS HANDLINGSPLAN FOR SAMISKE SPRÅK PROSESSER I ANDRE KOMMUNER SOM ER INNLEMMET I FORVALTNINGSOMRÅDET ERFARINGER FRA ANDRE TO SPRÅKLIGE KOMMUNER Innbyrdes stor ulikhet Vesentlige kostnader som må dekkes over statsbudsjettet DRØFTING, ALTERNATIVER OG ANBEFALING Drøfting Alternativer til innlemmelse Anbefaling

8 1 INNLEDNING MÅL OG VISJONER 1.1 Bakgrunn I mai 2002 mottok, blant flere, Evenes og Skånland kommuner brev fra Sametinget angående Forvaltningsområde for samisk språk rettigheter og plikter. I brevet henvender Sametinget seg til kommuner som Sametinget mener har forutsetninger for og kan ha interesse av å bli en del av forvaltningsområdet for samiske språk. Vedlagt var bl.a. en oversikt over hvilke plikter kommuner innenfor forvaltningsområdet for samiske språk må vedkjenne seg. Sametingets henvendelse av til kommunene om å bli en del av forvaltningsområdet for samiske språk medførte at Evenes kommunestyre fikk en orientering den 6/ av Sametinget. Det ble meningsutvekslinger, svar på spørsmål og en mindre debatt rundt saken. Saken ble ikke realitetsbehandlet. Innspillet fra Sametinget har medført at flere kommuner i dag er innlemmet i forvaltningsområdet, blant annet Lavangen kommune. Spørsmålet om styrking av språket i regionen ble tatt opp i møte i august 2009 mellom Fornyings- Administrasjons- og Kirkedepartementet ved Statssekretær Raimo Valle, ordfører i Evenes, Jardar Jensen og ordfører i Skånland, Svein Berg, daglig leder ved Várdobáiki samisk senter, Kjersti Myrnes Balto og styreleder ved Várdobáiki Olav Andersen. Møtet konkluderte med å sette i gang et forprosjekt rundt mulig innlemmelse i forvaltningsområdet for samiske språk. Dette forprosjekt er et resultat av møtet. 1.2 Visjon og hovedmål Visjonen og hovedmål ved innlemming er: Visjon: Samisk og norsk likeverdige språk Hovedmål: Kommunene som forvaltningsområde for samiske språk skal bidra til: - å synliggjøre, ivareta og vitalisere samisk språk og kultur - funksjonell tospråklighet, som her betyr - en aktiv og utvidet bruk av samisk språk - at samisk brukes i offentlig sammenheng 1.3 Forvaltningsområde for samiske språk Definisjon av og innhold i et forvaltningsområde er beskrevet i Samelovens 3-1 til Per 1. januar 2010 er 9 kommuner definert som forvaltningsområde for samiske språk. Nordsamisk: Kautokeino, Karasjok, Tana, Porsanger og Nesseby i Finnmark, Kåfjord og Lavangen i Troms. Lulesamisk: Tysfjord kommune i Nordland Sørsamisk: Snåsa kommune i Nord-Trøndelag. I tillegg kommer fylkeskommunene Finnmark, Troms, Nordland og Nord-Trøndelag. 5

9 Innen et forvaltningsområde for samiske språk vil befolkningen, etter innføringen av samelovens språkregler i 1992, ha rett til tospråklig tjenesteyting. Forvaltningskommunene forplikter seg til å arbeide for at kravene i lovverket blir innfridd så langt det lar seg gjøre. Opplæringsloven gir rettigheter til opplæring i og på samisk i hele landet. For øvrig legger også andre lover og bestemmelser/føringer når det gjelder tospråklige offentlige tjenester; bla Barnehageloven, Kirkeloven, Lov om stadnamn og bestemmelser innen helse- og sosiallovgivningen. 1.4 Økonomiske rammevilkår for et forvaltningsområde. Sametinget tildeler tospråklighetstilskudd til kommuner og fylkeskommuner innenfor forvaltningsområdet for samiske språk. Per i dag er det ingen definerte faste kriterier for tildeling av midler. Sametingsrådet arbeider med å utvikle tildelingskriterier og regner med at regler for tildeling/kriterier skal være gjeldende fra Nye kommuner i forvaltningsområdet får skjønnsmessig tilskudd det første året. Basert på en del faktorer, kan Sametingets administrasjon gjøre en sannsynlighetsberegning på mulig tildeling. Det er departementet som i siste instans fastsetter beløpet. Tilskuddet skal virke til å bevare, styrke og fremme bruken av samisk språk i offentlig forvaltning. Det skal også sikre enkeltindividers rettigheter i forhold til Samelovens språkregler. Det er en utfordring for den enkelte kommune å utarbeide strategiplaner med konkrete tiltak. Årlig skal forvaltningskommunene sende en rapport til Sametinget om hvordan midlene har vært med på å fremme samisk språk i kommunen, gi en vurdering av språkets status i kommunen og beskrive kort hvordan en kan bedre språkets forhold i kommunen. Beregninger og informasjon som er hentet av Arbeidsgruppen på vegne av Kommunal- og Regionaldepartementet (KRD) i mai 2002, viste da betydelig manglende kompensasjon for utgifter i fem av seks forvaltningskommuner. Sametinget oppfordret Regjeringen om å øke tospråklighetsmidlene og 25. februar 2003 behandlet Sametinget spørsmålet og uttalte bl.a.: Sametinget ber Regjeringen legge fram for Stortinget en endring i Samelovens 3-1, slik at Tysfjord kommune kan bli innlemmet i forvaltningsområdet for samisk språk etter samme regler som de andre kommunene som er definert som forvaltningsområde for samisk språk. Sametinget ber i den forbindelse om at tospråklighetsmidlene økes slik at innlemmelse av Tysfjord kommune ikke fører til en reduksjon i midlene for de seks kommunene som i dag er definert som forvaltningsområde for samisk språk. Dette mener Departementet er blitt rettet opp gjennom økende bevilgninger i etterfølgende år. Utgifter knyttet til tospråklighet er ikke bare utgifter til oversettelse, tolking, språkkurs og møtepapirer på to språk. De største utgiftene går til tospråklig kommunal tjenesteyting, sier Arbeidsgruppen for KRD. 6

10 En innlemmelse av Evenes og Skånland kommuner i forvaltningsområdet for nordsamisk språk, vil også få en del administrative og økonomiske konsekvenser også for Nordland og Troms fylkeskommuner og de respektive fylkesmenn. Jfr. bestemmelser i Samelovens kapitel 3-1, Definisjoner. Med bakgrunn i Tysfjord-, Snåsa-, Lavangen og Kåfjord kommuners innlemming, er både Nordland og Troms fylkeskommuner allerede med i forvaltningsområdet og tildeles således midler fra Sametinget. Det finnes ikke egne retningslinjer for inntreden/innlemming i et slikt forvaltningsområde. 2 ARBEIDSFORM OG MANDAT 2.1 Prosjektorganisering Prosjekteier er Várdobáiki Samisk Senter. Prosjektet er ledet av prosjektleder Håkon Brox. Samarbeidspartnere er kommunene Evenes og Skånland kommuner. Sametinget bidrar på konsultativ basis. 2.2 Hovedaktiviteter HA 1 Bli kjent med hva det innebærer å være innlemmet i forvaltningsområdet. HA 2 Lage et forslag til hvordan kommunestyrene kan forberede seg på å søke seg inn i forvaltningsområdet. HA 3 Invitere Sametinget til å informere kommunestyre(ne) i de aktuelle kommunene. HA 4 Invitere en kommune som har erfaring fra lignende prosess til å orientere om sine erfaringer. HA 5 Legge frem forslag til alternativer for innlemming i forvaltningsområdet ovenfor de aktuelle kommunene. Et av alternativene vil være full innlemming. 3 KULTURHISTORIE 3.1 Samisk språkområde og begreper Etterfølgende kulturhistorie er tidligere beskrevet i Várdobáiki Samisk Senters Plan for utbygging av Várdobáiki Samisk Senter Kulturhus. Det samiske språk- og kulturfellesskapet er i et sammenhengende samisk bosettingsområde fra Norrbotten i øst til Vesterålen/Lofoten i vest, og fra Ballangen i sør til og med Senja i nord. Dette er Mearrariika Havlandet og Badjeriika Landet øst for Kjølen. Markasamer, marksamisk område og sjøsamer er benevnelser som i dag brukes og er kjent av de fleste. I tillegg består regionen av en reindriftssamisk befolkning som driver tradisjonell stasjonær helårs drift på fastlandet og øyene i Nordre Nordland og Sør-Troms. Ute ved kysten var det en kystsamisk befolkning som i kildene på 1600-tallet fremstår som en type samiske fiskebønder. Endring mot en fiskebondeøkonomi skjedde sannsynligvis i flere faser, der først februket ble viktig, en endring som kan ha skjedd allerede på slutten av vikingtid. Senere i løpet av middelalderen ble også åkerbruket viktig. Nøyaktig når åkerbruket ble sentralt er ennå ikke avklart, men det er sannsynlig at det i hvert fall fra andre halvdel av 7

11 1300-tallet eller fra 1400-tallet, ble en del av økonomien. Denne gruppen bodde ute ved kysten i middelalderen, og inne i Ofoten. Ute på halvøya, Skånlandshalvøya, kan vi også anta at noen av disse samene kan ha hatt tilhold i markebygdene, slik som gården Nipen i Skånland og Kalvåsen i Ballangen. Samtidig kjenner vi til at det var en kystsamisk reindriftsgruppe ute ved kysten på 1600-tallet. Undersøkelser av boplasser i fjellområdet knyttet til reindriften viser at slike plasser kan dateres til tallet, muligens ennå eldre. Det er grunn til å tro at denne gruppen også hadde sine boplasser i markebygdene. I kildene fra slutten av 1600-tallet og fremover fremstår denne befolkningens som svært mobil. De flytter både innenfor kystområdene, og over Kjølen til dagens Sverige. I løpet av 1700-tallet skjedde det flere endringer, der mange av de boplassene som brukes i sesong, ble mer fast bosatt. Det antas at den kystsamiske reindriftsgruppen slo seg fast ned på disse gårdene i løpet av 1700-tallet. Samtidig skjedde det endringer på svensk side innen reindriften. Dette førte til at mange valgte å søke tilhold ute ved kysten i vest. Etter hvert ble også mange av disse personene bofaste på gårdene i markebygdene. Bosettingen ble knyttet til de gårdene som var etablert i markebygdene. En tredje gruppe kan også ha vært den samiske fiskebonde befolkningen. Alle disse gruppene sammen med norsk befolkning, er derfor de som i dag utgjør markebygdbefolkningen. Det har vært brukt flere benevnelser på området. Noen har kalt det Tornesamisk område, andre har brukt begrepet Jukkasjärvi-samisk område. Dette har direkte sammenheng med reinnomadismen og grenseoverskridende beitelandskap, der tornelappmark og reindriftssentrumet Jukkasjärvi er en del av vinterbeitet. Kirkelige handlinger som dåp, giftemål og ekteskap ble da ofte foretatt om vinteren på vinterboplassen som var på nåværende svensk side. Det kan være en årsak til at mange sier at samene i området er etterkommere av svenske flyttsamer, noe som gir et feilaktig bilde av samene som innflyttere til området da de alltid har brukt området sommerstid. Så langt tilbake i tid det er meningsfylt og snakke om forskjellige etniske grupper, har det også vært en kystsamisk befolkning i Nordre Nordland og Sør-Troms, der ressursene i fjorden, kystlandskapet og fjellområdene har blitt utnyttet. Området kan derfor defineres som kystsamisk. Språklig sett er regionen definert inn under nordsamisk språkområde. Det er den sørligste regionen i nordsamisk språkområde og har til dels store dialektiske forskjeller fra nordsamisk skriftspråk. Dette dreier seg både om grammatikalske fenomen og spesielle ord som ellers ikke er i bruk. Språket har også en del til felles med det som er i lulesamisk, som også kalles tornesamisk. Langt tilbake i tid har det vært samisk bosetting og virksomhet i området. Den samiske kulturhistorien innen vår region kan i dag hovedsakelig deles i to; den markasamiske og den sjøsamiske. 3.2 Den markasamiske kulturhistorien Etableringen av den markasamiske bosettingen i Nordre Nordland og Sør-Troms har sammenheng med endringer i sidaene Tingevárre og Siggevárre, som ligger forholdsvis øst for kjølen i tornesamisk sammenheng. En overgang til reinnomadismen innebar et flyttemønster mellom kyst og innland, der markebygdene innenfor regionen er en del av de gamle sommerbeitene for rein. En fastere bosetting i skogsområdene og lavfjellspartiene medførte at markebygdene oppsto, og man fikk en overgang til en mer kombinasjonsrettet næringsvei der reindrift, jordbruk, fiske og utmarksnæringer utgjorde en helhetlig livsførsel. 8

12 Forbindelsen med hele det tornesamiske beitelandskapet gjør at kulturhistorien har mange fellestrekk på norsk og svensk side; både språklig, kulturelt og historisk. Det er viktig å presisere at den tradisjonelle bosetningen i markebygdene også har sin bakgrunn i den kystsamiske befolkningen. Etter hvert som den norrøne eliten konsentrerte seg om andre næringer måtte den samiske befolkningen i regionen søke andre tilpasningsformer. Dette medførte at sjøsamene ble mindre framtredene. Det er tre forklaringer på reduksjonen: 1. Samene kan ha flyttet ut til andre steder i kystregionen, der de la fra seg de etniske kjennetegnene. 2. De kan ha flyttet til andre samiske områder, for eksempel Tysfjord eller Finnmark. 3. De kan ha gått over til nye tilpasningsformer i umiddelbar nærhet, enten innenfor reindrifta eller innen andre næringsformer i markebygdene. Punkt nummer tre er særdeles viktig i denne sammenheng. Det viser at den markasamiske bosetningen også kan ha sitt grunnlag i den samiske kystbosetningen, og ikke bare folk fra den tornesamiske reinnomadismen. Senere forskning peker i retning av bosetningen i markebygdene ble etablert allerede på 800- tallet. Dette kan tjene som indikasjon på at markebygdene ikke var tomme bosetningsområder på 1700-tallet, men var allerede da et levende samisk jordbruk og reindriftsområde. (O. Andersen 2002.) Den tradisjonelle kombinasjonsnæringen har vært hovedtilpasningen i markebygdene fram til etterkrigstiden. I dag er markasamer integrert i det moderne samfunn og næringsliv. Várdobáiki Samisk Senter ble opprettet i 2002 og har etter hvert utviklet seg til å bli en viktig aktør innenfor flere områder. 3.3 Den sjøsamiske kulturhistorien Den sjøsamiske bosettingen er sentrert rundt sjøkanten i Nordre Nordland og Sør-Troms, og har tradisjonelt hatt sin egen særegne livsførsel både næringsmessig og kulturelt. Hjemmefiske, Lofoten - og Finnmarksfiske, jordbruk og utmarksnæringer har vært hovednæringer for den tradisjonelle livsførselen. Den sjøsamiske befolkningen har, i likhet med markasamer, også bedrevet reindrift, men da lengre tilbake i tid. Nyere arkeologiske undersøkelser tyder på at den tradisjonelle reinnomadismen kan dateres lengre tilbake enn tidligere antatt. Det finnes klare indisier på at en egen form for kystsamisk reindrift som strekker seg tilbake til tallet. (O. Andersen 2002.) For den sjøsamiske befolkningen innenfor området må det også legges til rette for en positiv utvikling av språk og kultur. 3.4 Reindrift Reindriften kan historisk deles inn i to underkategorier; den grenseoverskridende og stasjonære reindriften. Grenseoverskridende reindrift Så lenge reinnomadismen har eksistert på Nordkalotten var både fastlandet, Hinnøya og de mindre øyene i Sør Troms og Nordre Nordland en del av det grenseoverskridende tornesamiske beite landskapet. Vinterbeitene var lokalisert i områdene rundt Jukkasjärvi socken, mens blant annet Sør Troms og Nordre Nordland utgjorde sommerbeitene. Denne 9

13 driftsformen eksisterte fram til 1920-tallet. Reinbeitekonvensjonen av 1919 forbød såkalt svensksamisk reindrift i regionen. Stasjonær reindrift Parallelt med den grenseoverskridende reindriften har det eksistert en stasjonær driftsform i Sør Troms og Nordre Nordland. Dette var en stasjonær helårs drift som om sommeren hadde tilholdssted i høyfjellet, og nærmere sjøkanten i vintermåneden. Denne formen for reindrift finnes fortsatt på Skånlandshalvøya, Hinnøya og Tjeldøya. I tillegg fikk man ei nyetablering av reindrift på tallet i indre deler av Sør Troms på de gamle beiteområdene til den tornesamiske reindriften. Det er også viktig å presisere at både den grenseoverskridende og stasjonære flokktypen kunne skifte status av ulike årsaker; fra grenseoverskridende til stasjonær, og omvendt. (T.O. Andersen 2005.) I det aktuelle dekningsområdet, i Nordre-Nordland og Sør-Troms, er reindrift en viktig næring og kulturbærer. Dekningsområdet har flere reinsiidaer. 4 SPRÅKSITUASJONEN I VÅR REGION SITUASJONSBESKRIVELSE Etterfølgende fremstilling er basert på bl.a. Utredning til styrking av samisk språk fra 1994 gjeldende Ofoten og Sør-Troms språkområde. Selv om utredningen ble skrevet for 16 år siden, kan deler av beskrivelsene være dekkende også for dagens situasjon. Fra punkt 3.1 og 3.2 Dialektens plassering og dialektens skrifttradisjon. Dialekten i regionen regnes til den sørligste varianten av nordsamisk og har store likheter med dialekten på tilsvarende svensk side (Kiruna området). Dialekten ligger også på grensen til Lulesamisk språkområde, så det finnes ord og uttrykk som man finner igjen i lulesamisk. Grupperingsmessig utgjør denne søndre gruppe av nordsamisk som omfatter Jukkasjärvi området på svensk side og området fra Efjord til og med Balsfjorden/Malangen i Troms på norsk side. Området har altså en særegen dialekt. De tradisjonelle samiskspråklige bygdene ligger tett opp til sterke norskspråklige administrasjons- og handelssentra. At samiske språk fremdeles snakkes i regionen, viser klart språkets overlevelsesevne og kraft. Området tilhører det nordsamiske språkområdet, så skriftspråket er normert nordsamisk. For å dokumentere den særegne muntlige dialekten, har bl.a. Quigstad, samlet og dokumentert ord og uttrykk. Dokumentasjonsarbeidet foregår fortsatt. Fra punkt Holdninger til dialekten og språkbruk i området. Nordsamisk skriftspråk er bygd opp rundt dialektene i Indre Finnmark. Dette kan gjøre at noen av språkbrukerne i regionen føler seg fremmedgjort i forhold til skriftspråket. En annen uheldig virkning kan være en opplevelse av at regionens dialektvariant ikke er riktig eller ekte samisk. Dette kan ha hindret noen samer fra vår region å bruke og hevde sin egen dialekt i møte med noe som oppfattes som sterkere språkbrukere. Revitalisering av språk og kultur har bidratt til at dette er under endring. Sterke politiske signaler om at samisk språkbruk er et pre, vil styrke språket i både vår region og andre samiske områder. 10

14 Bruk av samisk språk må møtes med klare politiske signaler om at språket er en enestående kvalifikasjon. Dette må selvfølgelig følges opp av funksjonell tilrettelegging fra myndighetenes side. Fra punkt Intensjon Det er en kjent sak at fornorskningspolitikken i dette området har ført til at det samiske språks stilling har vært svært vanskelig. Det samiske språks status har i mange tiår vært svært lav. Dette har ført til at mange samer har mistet språket sitt. Språket er en sentral og viktig del av kultur og oppfattelse av egen identitet. Revitalisering og synliggjøring av samisk språk er derfor viktig. Fra punkt Holdninger Historisk sett har samene i området og den samiske kulturen vært sett ned på og blitt møtt med nedlatende holdninger fra det norske naboskap. Etter flere generasjoners stigmatisering finner man selvsagt også et delt syn hos samer selv på hvordan man skal forvalte sin etniske arv. I de siste årene har det skjedd en positiv holdningsendring både blant nordmenn og samer. 5 FORANKRING HOS POLITISKE MYNDIGHETER 5.1 Nasjonale målsettinger Grunnlovens 110a gir samene særskilte rettigheter i forhold til språk, kultur og samfunnsliv: Det paaligger Statens Myndigheter at lægge Forholdene til Rette for at den samiske Folkegruppe kan sikre og udvikle sit Sprog, sin Kultur og sit Samfundsliv Sameloven: Samisk og norsk er likeverdige språk Sameloven slår fast at samisk og norsk er likeverdige språk. Det er et uttalt mål at samisk språk skal ivaretas og utvikles. En realisering av bestemmelser i Samelovens kapitel 3 vil sikre samisk-talende samfunnsborgere likeverdig offentlig tjenesteyting i samfunnet, gjennom retten til å bli informert på samisk og retten til å bruke samisk ved henvendelse til det offentlige. Samisk språk og kultur har de siste årene vært og er i dag i en revitaliseringsfase etter lang tid med undertrykkelse og fornorskning. Aktiv bruk av samisk språk er et svært viktig element i den videre utviklingen av samisk kultur. Etablering av forvaltningsområder for samisk språk er et viktig forpliktende organiseringsverktøy i denne sammenhengen. Fra Regjeringens Handlingsplan for samiske språk s. 10 En trygg framtid for de samiske språkene forutsetter også at kommunene og lokalsamfunnene verner om og dyrker fram bruken av samisk språk i sine områder, ved å skape gode vilkår for opplæring i samisk i barnehage, grunnskole og videregående skole, og ved å legge til rette for gode muligheter til opplæring i samisk for foreldre og andre voksne. Videre bør lokalsamfunnene legge vekt på å skape samiskspråklige møteplasser for barn, unge og voksne, og å tilby kommunale tjenester for den samiske befolkningen basert på kunnskap om samisk språk og kultur. Samiskspråklige skilt på og i kommunale bygninger, og flerspråklig vegskilting, vil bidra til å synliggjøre samiskspråklig tilstedeværelse i lokalsamfunnet. Fra Regjeringens Handlingsplan for samiske språk s. 10 og 11 Regjeringens arbeid med samiske språk i Norge har følgende overordnede mål: 11

15 De samiske språkene nordsamisk, lulesamisk og sørsamisk skal utvikles og være levende språk også i framtiden De samiske språkene skal fremmes og synliggjøres Alle skal ha rett til å tilegne seg samisk språk Samiskspråklige rettigheter skal styrkes og gjøres kjent De tre samiske språkene, nordsamisk, lulesamisk og sørsamisk, skal gis likeverdige utviklingsmuligheter Offentlige institusjoner skal være bevisst sin bruk av samisk språk, både nordsamisk, lulesamisk og sørsamisk Kunnskap om de samiske språkene i Norge skal utvikles og bevares for framtiden Den samiske befolkningens rettigheter knyttet til bruk av og opplæring i samisk er nedfelt i flere lover, Sameloven (kapitel 3), Opplæringslova, Barnehageloven, Kirkeloven, Stadnamnlova og bestemmelser/forskrifter innen helse- og sosialområdet. Sameloven, kapittel 3, omhandler samiske språk og gjelder kun for kommuner og fylkeskommuner som er innlemmet i forvaltningsområdet for samiske språk. Formålet med samelovens språkregler er å sikre samisk språk, legge forholdene til rette for videreutvikling og økt bruk av samisk språk. Loven sikrer således innbyggernes grunnleggende rettigheter vedrørende bruk av samisk. I språklig sammenheng er kunnskap om samisk kultur også svært viktig i arbeidet med å styrke språket. Språk og kultur henger nøye sammen. 5.2 Samenes stilling som urfolk Internasjonale forpliktelser Artikkel 27 i FN-konvensjonen fra 1966 slår fast at I de stater hvor det finnes etniske, religiøse eller språklige minoriteter, skal de som tilhører slike minoriteter ikke nektes retten til sammen med andre medlemmer av sin gruppe, å dyrke sin egen kultur, bekjenne seg til og utøve sin religion, eller bruke sitt eget språk. Norske myndigheter anerkjenner at samene har rettigheter i forhold til denne bestemmelsen. Artikkelen verner minoriteter i forhold til negativ forskjellsbehandling, og gir grunnlag for aktiv støtte. I forarbeidene til sameloven ble artikkel 27 vurdert som en sterk rettskilde for samiske rettigheter, både politiske, kulturelle og økonomiske. Den utgjorde også en del av grunnlaget for Stortingets vedtak av Grunnlovens 110a i Det er nå en alminnelig tolkning at den hjemler krav om positive tiltak fra myndighetenes side for å etterkomme forpliktelsene. FN-konvensjonen gjelder som norsk lov, jf. menneskerettsloven (lov av 21. mai 1999 nr 30 om styrking av menneskerettighetenes stilling i norsk rett). ILO - konvensjon nr. 169 Om urbefolkninger og stammefolk i selvstendige stater ble ratifisert av Norge den 20. juni Hovedprinsippet i konvensjonen er urfolks rett til å bevare og videreutvikle sin egen kultur, og myndighetenes plikt til å treffe tiltak for å støtte dette arbeidet. I artikkel 28 heter det bl.a. at det skal treffes tiltak for å bevare og fremme utvikling og bruk av de opprinnelige språk for vedkommende folk. Som følge av ratifikasjon av konvensjonen har regjeringen forpliktet seg til å rådføre seg med vedkommende folk når det overveies å iverksette lovgivning eller administrative tiltak som kan få direkte betydning for vedkommende folk, i denne sammenheng samene. 12

16 Den europeiske pakten om regions- eller minoritetsspråk ble vedtatt av Europarådet 5. November Formålet med pakten er å verne om minoritetsspråk, gjennom formålet å bevare en sammensatt og mangeartet europeisk kultur. Til nå har flere land ratifisert pakten, deriblant Norge, Sverige, Finland og Danmark. Samtykke til ratifikasjon ble for Norges del gitt ved kgl. res. av 1. oktober Pakten trådte først i kraft 1. mars Det følger av Ot. prp. nr. 60 ( ) at språkreglene i sameloven blant annet bygger på utkastet til pakten som da allerede forelå. Da Norge ratifiserte pakten, anså man de plikter som pakten medførte for allerede å være oppfylt, først og fremst ved samelovens språkregler. Det er bare paktens del III som legger konkrete plikter på myndighetene. Norge ratifiserte paktens del III bare for samisk. 13

17 6 BETYDNINGEN EVENES OG SKÅNLAND KOMMUNER KAN HA SOM ETABLERTE SENTRE FOR NORDSAMISK SPRÅK OG KULTUR 6.1 Generelt Dersom de 2 kommunene skulle bli innlemmet i forvaltningsområdet for nordsamisk språk, vil det være av stor betydning for samer og kommuner og medføre noen konsekvenser for kommunene. En systematisk utvikling av forvaltningsområdet for samisk språk i vårt område, grundig forberedelse og godt implementert og akseptert i lokalsamfunnet, vil etter vår vurdering være svært positivt både for den primære målgruppen og for hele Evenes- og Skånland - samfunnet. Et effektivt forvaltningsområde vil være en pådriver til statusheving av samisk språk og kultur, ikke bare i kommunen, men også utenfor. Med samisk språk-, kultur- og næringsaktivitet, vil en både i og fra området i langt sterkere grad kunne bidra til styrket samisk språkbevissthet og identitet. Samisk kultur og språk skal ikke være en lukket arena for andre enn samer. Innen kurs- og utdanningsområdet er det også viktig å gi så åpne tilbud som mulig. For de etablerte institusjonene i vårt område, som arbeider med samiske spørsmål, forhold og aktiviteter, vil innlemming bety en styrking og konsolidering av en ellers positiv utvikling. I tillegg til de eksisterende stillingene innenfor det samiske virksomhetsspektret, vil det være behov for nye stillinger, som f eks språkmedarbeider til offentlig forvaltning, tolker, oversettere og lærerkrefter. Inntreden i forvaltningsområdet gir også et kraftig symbol - og signaleffekt til lokalsamfunn og storsamfunnet, om at samisk språk og kultur er et meget viktig satsningsområde for kommunene. Det vil styrke identiteten til den samiske målgruppen og kommunene vil bli vesentlig synliggjort. Med rette vil kommunene kunne framstå som kommuner med særpreg. For Evenes og Skånland kommuner kan innlemming i forvaltningsområdet også være et viktig bidrag til konsolidering og etablering av arbeidsplasser og bosetting. 6.2 Muligheter og utfordringer Mulighetene for å lykkes de formelle forhold Sametingets henvendelse av til kommunene om å bli en del av forvaltningsområdet for samiske språk medførte at Evenes kommunestyre fikk en orientering den 6/ av Sametinget. Det ble meningsutvekslinger, svar på spørsmål og en mindre debatt rundt saken. Saken ble ikke realitetsbehandlet. Mellom de 2 fylkeskommunene, Nordland og Troms og Sametinget, er det inngått skriftlige Samarbeidsavtaler om utvikling av samisk språk, kultur og næring. I det videre arbeid er samhandling og nettverksbygging nøkkelord. Dersom kommunene skal oppnå et definert mål, må en ønsket og planlagt utvikling forankres i forståelse med samer og lokalsamfunn, bl.a. gjennom de institusjoner og organisasjoner som er etablert i området. 14

18 En konsekvens av det samme er også at samhandlingen med Sametinget utvikles til å bli gjensidig og sterk, og at Staten tar de nødvendige økonomiske løft, som gir Sametinget nok støtte i arbeidet i forvaltningsområdet. Det må også være en åpen kommunikasjon mellom kommunene og henholdsvis Nordland og Troms fylkeskommuner og andre offentlige institusjoner representert ved departementene / statsforvaltning. Naturlige kontaktflater / nettverk vil være fylkene Finnmark, Troms, Nordland og Nord- Trøndelag, og selvfølgelig relevante kommuner som er innlemmet i forvaltningsområder. Mulighetene for å lykkes de uformelle forhold Innenfor området til Evenes og Skånland kommuner, er det etablert institusjoner og organisasjoner, som vil kunne være støttespillere og partnere for kommunene i å være i et samisk forvaltningsområde. Den tradisjonelle og mest framtredende samiske bosetningen i Evenes og Skånland er hovedsakelig konsentrert i markebygder i skogs og fjellområder ca 3 15 km fra sjøkanten. Bosetningen i markebygdene har holdt seg forholdsvis stabil fram til i dag. Eksempler på slike bygder i Evenes er Veggen, Snubba, Evenesmark og Myrnes. I Skånland kommune er eksempler på markebygder Boltås, Kvitfors, Trøssemark, Kjønna, Nipen, Sandmark, Åsen, Marskar, Kåvan, Helleren, Krokelv og Saltvann. Men det er viktig å presisere at den samiske befolkningen har tradisjonell fast bosetning i andre områder i kommunene. Området ligger i et grenseområde hvor samiske bygder deles av kommune- og fylkesgrense. Allikevel er det naturlig å se området under ett, spesielt i språkarbeid. En ser i dag at det er forholdsvis stor forskjell i tilbudene som gis samiske brukere i samme bygd grunnet forvaltningsgrenser. Dersom bare en av kommunene i området eller regionen(nordre-nordland/sør-troms)trer inn i forvaltningsområdet for samiske språk, bør det være naturlig at brukere i nabokommunene også blir ivaretatt. I tillegg bor det som nevnt, etniske samer spredt over kommunene og tettsteder for øvrig. Det er ikke tvilsomt at Evenes og Skånland kommuner faktisk har en stor samisk folkegruppe. Viktig i prosessen er det å være bevisst på at ikke alle har samme oppfatning om en hver sak; så også i denne sak. Vi kjenner til tilfelle hvor innlemmelsen ikke har gått upåaktet hen med forskjellige former for motstand, men også eksempel på det motsatte. Det er ikke entydig om at kun den norske majoriteten har gått imot et vedtak om innlemmelse. Herunder er det viktig å påpeke den holdningen som prosessen gjennom fornorskningen har skapt, bla at det har ført til skamfølelse til eget morsmål. Til tross for at diskusjonen rundt innlemmelse kanskje vil synliggjøre en del motstand også fra samiske stemmer, bør kommunene ta sitt ansvar for samisk språk. 15

19 6.3 Kommunens utfordringer innlemmet i forvaltningsområdet Kommunen vil kunne møte flere utfordringer innenfor forvaltningsområdet. Dersom det ikke er rimelig samsvar mellom brukernes forventninger og krav til tjenester i forvaltningsområdet og kommunens evne til å imøtekomme disse, kan det være grunn til å tro at både brukere og tjenesteytere kan sitte igjen med negative holdninger og oppfatninger. Derfor er det viktig at kommunene har en plan og strategi for gjennomføring. Å bygge et nytt forvaltningsområde skjer over tid. Å oppfylle kravene i Sameloven må gjøres over tid. For kommunene kan bli det en stor utfordring å oppnå god nok rekruttering av fagpersoner, styre en sunn utvikling og dokumentere over tid en utvikling i riktig retning. Denne utfordring kan møtes gjennom å rekruttere samisk ungdom som reiser bort for å ta høyere utdanning. Dette fører igjen til befolkningsvekst og samfunnsutvikling. En annen utfordring kan være å opprettholde en balansert økonomi når det gjelder utgifter knyttet direkte til drift av forvaltningsområdet, da gjennom tilstrekkelige årlige bevilgninger fra Sametinget. Tidligere nevnte Grunnlovsbestemmelse og målsettingen med Sameloven kan få liten mening, dersom den plikt som ligger på Statens myndigheter ikke kommer til anvendelse i lokalsamfunnet. Å sikre og utvikle sitt språk er grunnleggende for alle folkegrupper og en forutsetning for å sikre og utvikle kultur og samfunnsliv. Det er derfor viktig at alle områder, hvor det er en større samisk bosetting, gis muligheter til å ivareta og utvikle samisk språk. Siden kommunene i første omgang ikke kan imøtekomme kravene gjennom egne ressurser, er en løsning å kjøpe tjenester ved for eksempel Várdobáiki språksenter. 7 RESSURSER OG KOMPETANSE - TILGJENGELIG I DAG 7.1 Samisk befolkning: Evenes kommune har per 1/1-10 en befolkning på 1357 innbyggere. I Sametingets valgmanntall for Evenes i 2009 var det registrert 47 personer, mens 1049 personer var stemmeberettiget ved kommunevalget For Skånland kommune er tallene per 1/1-10 på innbyggere. I valgmanntallet var det registrert 158 personer, mens personer var stemmeberettigede ved kommunevalget i Fra St.meld. nr. 28( ) Samepolitikken punkt 2.1 Samisk statistikk (sitat): Det foretas ikke offisiell registrering av hvem som er samer eller som har samisk identitet eller bakgrunn, og det er ingen som vet nøyaktig hvor mange samer det er eller hvor mange som tilhører ulike samiske grupper. Ulike anslag bygger på ulike forutsetninger. Det har imidlertid vært anslått at det er mellom og samer i Norge. På nettsidene er det en oversikt over ulike anslag over den samiske befolkningen, samiske språkbrukere m.v. 16

20 I Norge bor det i dag samer over hele landet. Selv om det ikke foreligger noen landsomfattende oversikt over samenes bosetting, er det alminnelig kjent at mange samer i dag også er bosatt utenfor det tradisjonelle bosettingsområdet. De tradisjonelle samiske områdene, inklusive områder der det i dag drives reindrift, utgjør 40 pst. av Norges fastlandsareal. Flertallet av samene bor i dag utenfor forvaltningsområdet for samisk språk, som er det området der de mest omfattende samepolitiske tiltakene er iverksatt. I Sametingets valgmanntall var det ved valget i 2005 registrert ca samer. Tallet har vært økende fra valg til valg. Selv om valgmanntallet gir en pekepinn på fordelingen av den samiske befolkningen i dag, kan ikke valgmanntallet legges til grunn for antallet samer. Valgmanntallet er kun ment for bruk i forbindelse med valg til Sametinget, jf. Kap Mange samer har av ulike grunner valgt og ikke å skrive seg inn i manntallet. (Sitat slutt.) 7.2 Kommunal forvaltning Per i dag har kommuneadministrasjonene i Evenes og Skånland svært liten kapasitet innen samisk språk Barnehage Barnehageloven: Barnehageloven 8 omhandler kommunens ansvar. 3. ledd: ( ) har ansvaret for at barnehagetilbudet til samiske barn i samiske distrikt bygger på samisk språk og kultur. I øvrige kommuner skal forholdene legges til rette for at samiske barn kan sikre og utvikle sitt språk og sin kultur. Barnehageloven 2 omhandler barnehagens innhold. 4. Ledd: (...)barnehagen skal ta hensyn til (...) etnisk og kulturell bakgrunn, herunder samiske barns språk og kultur. I Rammeplan for barnehagen (forskrift til barnehageloven) omtales dette nærmere i del 1 - Barnehagens samfunnsmandat. Fra Utredning til styrking av samisk språk fra 1994: I det markasamiske området finner man i dag to samiske barnehager (Skånland og Lavangen) med språklig og kulturell målsetting. Begge ble startet privat og drives fortsatt. Várdobáiki Samisk Senter driver Márkománák samisk barnehage som er lokalisert på Planterhaug i Skånland. Barnehagen ble overtatt av Várdobáiki august Inntil da var den drevet av Sarahka Samemanak fra 1986 frem til overdragelsen. Det er ansatt samisk pedagog/førskolelærer og flere samiskspråklige medarbeidere. Barnehageåret 2009/10 er det 21 barn i barnehagen. Den samiske barnehagen samarbeider med de andre barnehagene i kommunene og bidrar med kunnskap om samisk kultur. Styrer ved Márkománák inngår i ledergruppen for barnehagene sammen med øvrige styrere i Skånland. Gjennom et bevisst valg, gir Evenes kommune et lite tilskudd per barn for plasser i Márkománák samisk barnehage, både for å styrke barnehagen, men også for at det samiske miljøet i Evenes skal ivaretas. 17

21 Márkománák er det eneste alternativet til de som vil ha et samisk barnehagetilbud. Øvrige barnehager i kommunene har ikke et tilpasset tilbud til samiske barn. Det er få førskolelærere og barnehagepersonell med kompetanse innen samisk, slik at det både er og blir viktig å arbeide med kompetanseheving gjennom kurser og veiledning Grunnskole Opplæringsloven: I samiske distrikt har alle i grunnskolealder rett til opplæring i og på samisk. ( 6-2) "I områder definert som samisk distrikt (...) gis opplæringen etter Læreplan for Kunnskapsløftet - Samisk" (Forskrift). Kommunene følger det ordinære læreplanverket for Kunnskapsløftet (LK06), jf. forskrift til opplæringsloven; 1-1 c). I Evenes er det økende interesse for samisk språk med registrert økning på barnetrinnet 2011/2012 og har per i dag 9 elever som har samiskundervisning. Antall elever i Skånland som har samiskundervisning, har økt fra ca 25 til ca 35 de siste årene. I Tjeldsund er det økende interesse for samisk språk og har i dag har 15 elever undervisning i samisk Barneskole I Norge undervises det etter to likeverdige læreplaner, Læreplan for Kunnskapsløftet 2006 og Læreplan for Kunnskapsløftet Samisk (i forvaltningsområdet) i barne- og ungdomsskolen. Det undervises samisk ved alle skoler i Skånland. I Evenes kommune er det samiskundervisning ved Liland skole, og i Tjeldsund kommune i Kongsvik. Eleven velger undervisning i samisk som 1. eller 2. språk. Samisk 2. språk er delt inn i samisk 2 og samisk 3. Læreplan for kunnskapsløftet 2006 er grunnlaget for samiskundervisning. Ved Liland skole i Evenes er det 3 elever med samisk som 2. språk. Ved Boltås skole i Skånland er det 4 elever som får undervisning som 1. språk og 12 elever i 2. språk. Jfr. Vedlegg nr 1 Samiskopplæring i grunnskolen etter LK06. Til sammen har 23 elever undervisning i samisk på barnetrinnet skoleåret 2009/2010 i Skånland. (Vedlegg nr 2.) I Tjeldsund er det 10 elever med samisk som 2. språk Ungdomsskole I Evenes er det 5 elever med samisk som 2. språk. I Skånland har en elev samisk som 1. språk og 11 elever har enten samisk 2 eller samisk 3. I Tjeldsund er det 5 elever med samisk som 2. språk Kompetanse I Evenes har lærer gjennomført studier i samisk språk og kultur og bekler ca 40 % stilling innen fagområdet. Av personale i Skånland med kompetanse i samisk er det i skoleåret 2009/10 to lærere med grunnfag 60 studiepoeng og en lærer med samisk semesteremne som dekker denne undervisningen. Undervisningen i Skånland tilsvarer ca. 1,6 lærerstilling og hvor ca. 60 % dekkes av refusjoner fra Fylkesmannen(staten). 18

22 I Tjeldsund er det tilsatt samisk lærer i ca 50 % stilling. Læreren har samisk kompetanse på samisk språk og kultur Helse- og sosialtjenester I rundskriv I-15/2000 Samisk språk og kultur utdyper Sosial- og helsedepartementet de krav som stilles til kommunene i forhold til et samisk språklig tjenestetilbud. Økt brukerorientering og kunnskap om pasienter og klienters kulturbakgrunn er viktig av rene trivselshensyn, men også for å sikre at man blir ivaretatt på en helhetlig måte. Sosial- og helsedepartementet trekker fram eksempler på hvordan slike hensyn kan ivaretas - blant annet ved kompetansehevende tiltak, opplæring av personell i samisk språk og kulturforståelse, og belønning av kompetanse i samisk språk. Innen helsesektoren i Evenes og Skånland kommuner er det i dag noen med kompetanse i samisk språk og kultur. Kompetanse i språk og kultur er viktig for at helsepersonell skal kunne gjøre jobben sin helsepersonell har for eksempel informasjonsplikt det vi si at det er deres ansvar at pasienten forstår det de ønsker å formidle. Det er også viktig at helsepersonell forstår de kulturelle ytringene, for å kunne gi et egnet helsetilbud. Det er derfor helsepersonellets ansvar å tilegne seg nødvendig kunnskap for å kunne ivareta pasientene sine på en etisk og medisinsk forsvarlig måte. Det trenger ikke være et mål at alle skal ha kompetanse i samisk språk, men det bør være et mål at både unge og eldre samer skal bli møtt av personer som har kjennskap til samisk språk og kultur. Det kan man oppnå ved og spesielt søke etter personale med slik kunnskap. I tillegg er det vel så viktig å gi det personalet man har, nødvendig opplæring innen samisk kulturforståelse; verdier, tradisjoner, normer, regler og tospråklighet mm. Innen demensomsorgen kan det ligge særlige utfordringer ved at pasienter går tilbake til sitt førstespråk. I et flerspråklig samfunn bør også legetjenesten inneha flerkulturell forståelse. For eksempel bør både helsesøster og logoped ha kompetanse både innen flerkulturell forståelse og tospråklighet. Andre viktige institusjoner i denne sammenhengen er barnevern og PPD. I Evenes og Skånland kommuner gjennomfører Várdobáiki det månedlige Helsetreff hvor målgruppen er eldre samer i markebygdene i Nordre-Nordland og Sør-Troms. Målet med treffene er et tilrettelagt treffsted for eldre samer med fokus på helsefremmende tiltak. Delmålene er kunnskapsutveksling/-formidling, helsefremmende tiltak/fysisk aktivitet, dokumentere, vedlikeholde og videreutvikle samisk språk og kultur. Treffene er blitt en suksess. Treffene bidrar også til samisk kulturforståelse blant etniske nordmenn, som også kan delta på treffene. I tillegg gjennomførte Várdobáiki høsten 2009 mimretreff ved 5 institusjoner i Evenes, Skånland og Narvik kommuner. Treffet ble godt mottatt av deltakerne og institusjonsledelsen og fokuserte på å initiere, etablere og gjennomføre et dagtilbud med en tydelig samisk profil for samiske beboere i institusjon og omsorgsbolig. Várdobáiki har søkt Sametinget om videreføring av mimretreffene. 19

23 I 2004 arrangerte Várdobáiki et seminar for helsearbeidere med fokus på samisk kultur og helse. Várdobáiki ser behov for igjen å sette fokus på forhold for samiske brukere innenfor kommunene og arbeider for å tilby et nytt seminar for ansatte innenfor helsesektorene i Evenes, Skånland og Bjerkvik(Narvik kommune). Tema for seminaret vil være helsefag og kultur, slik at helsearbeidernes samiske kulturelle kompetanse økes. Målet med seminaret er bedre tilrettelagte tilbud for samiske brukere. Várdobáiki har fått innvilget midler fra Sametinget og Nordland fylkeskommune til nytt seminar, som vil bli gjennomført i løpet av Både innen helsesektoren i Evenes og Skånland er det ansatte med samisk språkkompetanse og/eller med kjennskap til samisk kultur. Det har ved utlysning av stillinger ikke vært stilt krav til samisk språk- eller kulturkompetanse. 7.3 Samiske institusjoner/ressurser i området Evenes og Skånland kommuner har gjennom lokaliseringen av samiske institusjoner til kommunene, fått en viktig rolle i bevaringen og styrkingen av nordsamisk språk og kultur i vårt område. Várdobáiki Samisk Senter er en etablert institusjon med språksenter som en av pilarene. Utbyggingen Vardobaiki samisk senter kulturhus i 2013, blir en manifestasjon på samfunnets vilje til investering i samisk språk og kultur. Várdobáiki vil bli betydelig styrket som en viktig deltaker i ivaretakelsen og utvikling av samisk språk og kultur, blant annet gjennom museet, som er i etableringsfasen. I et språkforvaltningsområde vil det være nye og andre behov som melder seg og som dagens samiske institusjoner innen kommunene ikke vil ha mulighet til å dekke alene. Derfor får kommuner og andre offentlige instanser en viktig og betydningsfull rolle i arbeidet med bevaring og utvikling av språket. I denne sammenheng gir Staten ved Sametinget vesentlige tilskudd for å ivareta rollen Várdobáiki samisk senter Hovedaktiviteter i Várdobáiki: Samisk kulturhus/senterdrift Samisk språksenter Samisk museum og dokumentasjonssenter Helserelatert arbeid Galleri Várdobáiki Nuoraid siida ungdomstiltak Márkománák samisk barnehage Prosjektrelatert virksomhet 20 Várdobáikis aktiviteter er knyttet til forskjellige lokaliteter. Administrasjonen er lokalisert til kontorene på Nautå. Ansatte ved senteret er knyttet til: Ledelse, administrative oppgaver - delt språk - og kultursenter: 100 % stilling Språksatsingsprosjekt: 60 % - knyttet opp mot barnehagen Andre språkprosjekter: 150 % Museum og Dokumentasjonssenter hel stilling/flere prosjekter