Skånland kommune. Hvorfor en ETS kommune er riktig for å møte framtiden.

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Skånland kommune. Hvorfor en ETS kommune er riktig for å møte framtiden."

Transkript

1 Skånland kommune Hvorfor en ETS kommune er riktig for å møte framtiden.

2 Kommunereformen i Skånland Skånland som storebror eller storesøster Intensjonsavtalen Befolkning ETS Befolkningsmessig tyngdepunkt Samisk Dagens situasjon ETS Perspektiv i Intensjonsavtalen Lokaldemokrati i ETS ETS Strategisk fortrinn ETS Utviklingskraft Skånland og sentralisering Eldreomsorg økning i antall eldre/»eldrebølge» Økonomi i Skånland Økonomi i ETS Framtidig interkommunalt samarbeid/nye oppgaver ETS Kommunenavn Spørsmål???

3 Kommunereformen i Skånland Skånland kommunestyre gjorde sitt retningsvalg i juni ETS det foretrukne alternativet. Dersom ikke ETS går så er det Harstad m/flere alternativet som gjelder. Innbyggerundersøkelsen i februar befestet dette 79% ETS. Skånland kommunestyre har ikke egen kommune som alternativ. Ikke levedyktig med alenegang i et kommunereformperspektiv, og vil trolig bli straffet økonomisk. Vi er i dag avhengig av ETS samarbeid på en rekke områder. Dersom Evenes eller Tjeldsund velger sammenslåing med andre kommuner er dette usikkert. Dersom det ikke blir ETS så kan det være et signal på at dagens ETS samarbeid ikke oppleves som bæredyktig i framtiden uansett. Dersom begge alternativene faller enten i folkeavstemming eller ved at noen partnere trekker seg så vil jo resultatet være fortsatt egen kommune - ut i fra kommunestyrets vedtak ikke et ønskelig utfall for Skånland.

4 Skånland som storebror eller storesøster Skånland er ikke noen storebror eller storesøster som kan overta Evenes og gi tilbud til alle innbyggerne i Evenes I ETS er vi tre likeverdige kommuner, og framtidens ETS må bygge på dagens tjenester i både Evenes, Tjeldsund og Skånland. Fellesnemnda, som får ansvar for å sette intensjonsavtalen ut i livet designe den nye kommunen, ansette rådmann, bygge organisasjon og vedta første års budsjett i ny kommunen skal alle tre kommunene være likeverdige og ha like mange representanter. Inndelingslova s bestemmelse om at nemda skal speile folketall fravikes i intensjonsavtalen.

5 Intensjonsavtalen Først ble det laget et fakta og intensjonsgrunnlag. Kom signaler på behov for forenkling og konkretisering derfor en Intensjonsavtale. Intensjonsavtalen har først og fremst funksjon i forhold til fellesnemdas arbeid og etableringen av den nye kommunen. Etter at kommunen er etablert er det framtidens velgere og demokratiske prosesser som skal bestemme hvordan kommunen skal se ut. Vi mener at intensjonsavtalen er realistisk og legger noen viktige prinsipper for hvordan ETS-kommunen skal være.

6 Befolkning ETS Myte at siden dagens Skånland er dobbelt så stor som Evenes derfor vil være dominerende i den nye kommunen. Fakta er at det befolkningsmessige tyngdepunkt i ETS finnes i en radius av ca 15km fra Evenes flyplass og inkluderer områder i alle tre kommunene. Her er finner man ca av 5700 innbyggere. Til dels godt integrerte samfunn (Evenskjer, Fjelldal, Ramsund, Tårstad, Liland, Bogen, Markebygdene) Mange flere barn fra Evenes/Tjeldsund deltar på kultur og idrettsaktiviteter på Evenskjer enn for eksempel fra Grovfjord. Bare Markebygdene, Evenesmark til Nipen er ca. 600 innbyggere. Dette er større en både Bogen, Grovfjord og Kongsvik for eksempel. Evenes vil ikke på noen måte være en utkant i ETS.

7

8 Befolkningsmessig tyngdepunkt Befolkningsmessige tyngdepunkt danner en god motor for den nye kommunen. Tyngdepunktet danner grunnlag for å få til en effektiv organisering, uavhengig av hvor ting plasseres innenfor sirkelen. Felles servicetilbud/-tjenester vil i hovedsak ha sin naturlige plassering innenfor «sirkelen» Det vil tilrettelegge for, og danne grunnlag for servicetilbudet overfor områdene utenfor sirkelen

9 Samisk Evenes og Skånland har en gjennomgående samisk befolkning i markebygdene. Dette er et svært integrert område som i dag er skilt med et kommune og fylkesgrense midt gjennom bygdene her. Stort kultur og språkengasjement Vardobaiki Markomeaunnu Markomanak samisk barnehage Samisk undervisning i skolene En ETS-kommune vil bedre kunne utvikle samisk identitet, kultur og næring/sysselsetting innen for det samiske.

10 Dagens situasjon I dag består ETS av tre kommuner og tre kommunestyrer som prøver å gjøre det beste for hver sine innbyggere. Til dels konkurranse mellom kommunene om etableringer og rivalisering. I en ETS kommune vil man få et helhetsperspektiv for hele området, og kunne velge løsninger som gagner ETS best mulig. En kjent sak og et sår som lever er saken om videreføring av ETS videregående skole, hvor et flertall i Skånland sa nei. I en ETS kommune ville det sannsynligvis vært flertall for videreføring. Innbyggerne i Evenes, Tjeldsund og Skånland får alle være med på lik linje å påvirke og utforme det felles lokale samfunnet.

11 ETS perspektiv i Intensjonsavtalen I Skånland mener vi at vi sett ting i et helhetlig ETS perspektiv. Noen eksempler: Næringsområde rundt flyplassen prioriteres. Våre planer for Hålogalandsparken v/elvemokrysset skal vike. Skånlands standpunkt om prioritering av Tjeldsundbrua er satt til side da ny kryssing av Tjeldsundet er noe som er ønsket av Evenes og Tjeldsund. Ta i bruk rehabiliteringsavdeling ved ESB Framtidig polititilstedeværelse knyttet til Evenes flyplass. Oppvekstsenter i Evenes har vi sagt at ETS skal dekke dette, uten at Evenes trenger å finansiere dette i egen kommune først.

12 Lokaldemokrati i ETS Innenfor lokaldemokrati og innbyggernes innflytelse vil ETS ha større nærhet og bedre mulighet for påvirkning fra innbyggerne enn i bykommunene. Det skal utvikles organ for nærdemokrati. I prosessene rundt intensjonsavtalen var dette et punkt Skånland var usikker på. Vi var redde for at slike organ kunne hindre helhetstenking og være med på å befeste gamle kommunegrenser. Vi ser imidlertid at slike organer kan skape engasjement og påvirkning i bygdene, og at de positive effektene vil være større slik at det er fornuftig å få på plass slike organ. Bør kanskje være en inndeling som er litt på tvers av gamle kommunegrenser.

13 ETS Strategiske fortrinn ETS har en sentral strategisk plassering. Særlig flyplassen er viktig. Flyplassen, Ramsund, Brannskolen vil etter alle solemerker ha vekst i sysselsetting. Aktivitet avler aktivitet, og en vekst i folketallet på 600 er realistisk. Vår holdning og framtidstro er at det er så bra her at folk vil ønske å bosette seg i ETS. Hvordan skal man møte veksten? Vi skal ta hele ETS i bruk. Jfr. Intensjonsavtalen Utnyttelse av eksisterende kompetanse og kapasitet Utnyttelse av eksisterende bygninger Utnyttelse av eksisterende infrastruktur Livskraftige lokalsamfunn er grunnlaget i denne strategien. Hvis man bare skal satse på vekst på Evenskjer så sliter vi. Viktig å opprettholde dagens kommunale sysselsetting. ETS må utnytte kapasitet i hele kommunen. Eks. Vekst på 100 elever på en skole er vanskelig. Fordelt på 6 skoler er dette en overkommelig vekst.

14 ETS - Utviklingskraft For å få vekst fordelt i hele kommunen må det legges til rette for tilflytting. Dette skal blant annet skje med Generelt gode tjenester og godt omdømme Må ha gode skoler, både innholdsmessig og bygningsmessig Barnehagetilbud nært folk Kommunale tomtefelt. Satsing på nærings og samfunnsutvikling Satsing med ekstra årsverk på næringsutvikling Ved å samle og spisse ressursene bedre mulighet for både samfunns- og næringsutvikling. Kan se områder under ett, uten å måtte slite med kommune og fylkesgrense. Lokal forankring av politisk ledelse

15 Skånland og sentralisering Det er en forståelig frykt blant enkelte at i ETS så vil alt sentraliseres til Evenskjer. Hvis man ser på Skånland i dag, så er det kanskje Skånland som har den mest desentraliserte strukturen av ETS kommunen. 3 skoler, 4 barnehager (inkl. Privat), 2 baser for hjemmetjeneste med heldøgns aktiv vakt, 3 eldre institusjoner Det har vært avisoppslag med nord/sør konflikter i Skånland og at Grovfjord har måttet kjempe for alt. At det er et lokalt engasjement i bygdene er positivt. Grovfjord har skole, barnehage, eldresenter, base for hjemmetjeneste. Andelen kommunal sysselsetting i Grovfjord står derfor ikke tilbake for f.eks Evenskjer som relativ andel av innbyggertall.

16 Eldreomsorg økning i antall eldre/»eldrebølge» En utfordring som vil ramme alle kommuner i tiden framover er økningen i antall eldre. ETS har i dag bedre dekningsgrader enn våre by-naboer innenfor institusjoner og er sånn sett bedre forberedt på økningen. For å opprettholde dekningsgradene må antall plasser utvides. Det må derfor bygges nytt. Samtidig som noen av dagens institusjoner vil kunne nærme seg sin bygningsmessige levetid. I intensjonsavtalen er det tegnet et bilde at kanskje noen av dagens institusjoner må saneres ved bygging av nytt. Dette blant annet på grunnlag av statlige tilskuddsordninger og effektiviseringer som å håndtere dette på en god måte. Dette er noe som framtidige kommunestyrer må ta stilling til.

17 Økonomi Skånland Det er sagt og skrevet mye om økonomi som for eksempel: Skånland høy lånegjeld, lite penger på fond etc. Fakta er at Skånland har ikke hatt underskudd på regnskap siden Vi har investert mye og har fortsatt ambisjoner. Vi har ryddet plass på driften til å kunne gjennomføre investeringene. Hva er best økonomi? Betale 4 mill i avdrag og ha 6 mill på fond. Eller ha en økonomi som gjør at man kan betale mill i årlige avdrag? Vi har store investeringer i økonomiplan fram i mot Vi har ikke vedtatt budsjett for å tekkes eller forberede oss på kommunereformen, men har sett på hvordan vi ønsker å utvikle våre lokalsamfunn. Investeringene er dekket inn i økonomiplanen.

18 Økonomi ETS En kommune er billigere å drifte enn tre kommuner. Dette er et faktum som er beskrevet både av Telemarksforskning og i fakta og intensjonsgrunnlaget for ETS Det er potensiale for å spare omtrent halvparten av nedtrekket etter 20 år innenfor politikk og administrasjon. Vi skal ikke bygge nytt eller utvide rådhus på Evenskjer, men utnytte eksisterende bygningsmasse. Med riktig organisering, gode arbeidsprosesser og rutiner, mener vi at en funksjonsfordelt modell ikke trenger å være kostnadsdrivende. Dimensjoneringen må tilpasses en kommune og ikke tre. Jo tidligere dette potensialet hentes ut, jo større handlingsrom får ETS for å legge til rette for samfunnsutvikling og positiv vekst. Det vil i tillegg være effekter både på tjenestemessig samordning og ikke minst på framtidig vekst som gjør at situasjonen når inndelingstilskuddet forsvinner ikke blir så uoverkommelig som mange mener. Det må selvfølgelig gjøres et godt politisk håndverk underveis.

19 Framtidig interkommunalt samarbeid/nye oppgaver ETS fakta og intensjonsgrunnlag og intensjonsavtalen konstaterer at man vil måtte samarbeidet med andre kommunen for å løse en del oppgaver. De langt fleste oppgavene vil man løse innenfor ETS. Midt mellom to bykommuner er det mulighet til å samarbeide i begge retninger. Vi synes ikke at det at man må samarbeide på noen tjenester, er et godt argument for at man skal kaste kortene for alt.

20 ETS ETS er i dag svært sammenvevd. I tillegg har Evenes og Tjeldsund et utstrakt samarbeid i tillegg til ETS. Innbyggerundersøkelser viser at ETS står sterkt i alle tre kommunene. Vi kan ikke se at det er noe folkekrav i noen av kommunene om å bli del av en stor kommune. Vi kan vanskelig se at man får vekst og livskraftige bygder gjennom at ETS splittes og kompetansearbeidsplasser forsvinner til bysentrene. Det eneste som kan sikre skoler, barnehager og andre tjenester i bygdene er at det bor folk der. En ETS kommune vil sikre et større fokus på våre bygder fra politisk og administrativ ledelse. Når det sies at ETS er for smått, så må man tenke på at ETS er fire ganger så stor som dagens Evenes.

21 Kommunenavn Kommunenavn, Kommunevåpen skal bestemmes i felles kommunestyremøte. Det er bestemt at Evenskjer skal være kommunesenter Skånland har ingen intensjoner om å gjøre krav på kommunenavn.

Muligheter og utfordringer

Muligheter og utfordringer Fortsatt egen kommune (0-alt.) Muligheter og utfordringer 1 : Agenda Hvorfor kommunesammenslåinger? Demografisk utvikling Økonomi Ekspertutvalgets kriterier Nye oppgaver for kommunene Interkommunale løsninger

Detaljer

Intensjonsavtalen trår i kraft når begge kommuner har vedtatt likelydende avtaler i sine respektive kommunestyrer.

Intensjonsavtalen trår i kraft når begge kommuner har vedtatt likelydende avtaler i sine respektive kommunestyrer. Utkast per 06.01.2016 K2 prosessen: Intensjonsavtale. Innledning Søgne kommune og Songdalen kommune har en intensjon om å slå seg sammen. Kommunene har forhandlet frem en felles plattform for en ny kommune

Detaljer

INTENSJONSAVTALE SUNNDAL NESSET

INTENSJONSAVTALE SUNNDAL NESSET Sunndal kommune INTENSJONSAVTALE SUNNDAL NESSET 1. utkast 22.01.2016 HARRIET BERNTSEN UTARBEID AV FORHANDLINGSUTVALGENE I SUNNDAL OG NESSET KOMMUNER 1 INTENSJONSAVTALE SUNNDAL NESSET 1. utkast 22.01.2016

Detaljer

INTENSJONSAVTALE SUNNDAL NESSET

INTENSJONSAVTALE SUNNDAL NESSET Sunndal kommune INTENSJONSAVTALE SUNNDAL NESSET 3. utkast 16.02.2016 LIV HUSBY UTARBEID AV FORHANDLINGSUTVALGENE I SUNNDAL OG NESSET KOMMUNER 1 INTENSJONSAVTALE SUNNDAL NESSET 1. Bakgrunn Stortinget har

Detaljer

Kommunestrukturprosjekt

Kommunestrukturprosjekt Kommunestrukturprosjekt Beskrivelse av strukturer, fortrinn i dagens kommuner og forventninger til en ny kommune Skånland kommune Kommunens administrative struktur To-nivå kommune Strategisk ledelse rådmann

Detaljer

Utredning av eventuelle endringer i kommunestrukturen i Glåmdalsregionen

Utredning av eventuelle endringer i kommunestrukturen i Glåmdalsregionen Saknr. 14/1782-1 Saksbehandler: Gro Merete Lindgren Utredning av eventuelle endringer i kommunestrukturen i Glåmdalsregionen Innstilling til vedtak: Saken legges fram uten innstilling. Kongsvinger, 13.02.2014

Detaljer

Østre Agder Verktøykasse

Østre Agder Verktøykasse Østre Agder Verktøykasse Sentrale mål og føringer Stortinget har sluttet seg til følgende overordnede mål for reformen som vil være førende for kommunens arbeid: Gode og likeverdig tjenester til innbyggerne

Detaljer

HVA ER EN INTENSJONSAVTALE?

HVA ER EN INTENSJONSAVTALE? HVA ER EN INTENSJONSAVTALE? En intensjonsavtale er et dokument framforhandlet mellom to eller flere kommuner. Intensjonsavtalen skal: a. Bidra til å tydeliggjøre muligheter, mål og premisser for etablering

Detaljer

KRAFTSENTERET ASKIM. Kommunereformen - endelig retningsvalg

KRAFTSENTERET ASKIM. Kommunereformen - endelig retningsvalg Kommunereformen - endelig retningsvalg I denne saken skal det besluttes hvilken alternativ kommunesammenslutning det skal arbeides videre med fram til endelig avgjørelse i bystyret i juni dette år, og

Detaljer

Velkommen. til samtale om kommunereformen. 9. og 10 klasse,

Velkommen. til samtale om kommunereformen.  9. og 10 klasse, Velkommen til samtale om kommunereformen http://www.evenes.kommune.no/startsiden-kommunereformen 9. og 10 klasse, 15.3.2016 Kommunereformen er Debatt om framtiden for lokalsamfunnet, viktig debatt for

Detaljer

Velkommen. til folkemøte. http://www.evenes.kommune.no/startsiden-kommunereformen. Midt i opplevelsen

Velkommen. til folkemøte. http://www.evenes.kommune.no/startsiden-kommunereformen. Midt i opplevelsen Velkommen til folkemøte http://www.evenes.kommune.no/startsiden-kommunereformen Agenda Hvorfor reform, statens målsettinger Vedtak så langt i Evenes Spørsmål og avklaringer Gi oss dine innspill, hva skal

Detaljer

Ungdommens kommunestyre. Innspill om fremtidens kommune og kommunereformen

Ungdommens kommunestyre. Innspill om fremtidens kommune og kommunereformen Ungdommens kommunestyre Innspill om fremtidens kommune og kommunereformen Fra møte i Ungdommens kommunestyre 18. februar 2016 Innledning Det er vi som er unge i dag som best kan si noe om hvordan virkeligheten

Detaljer

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON - 2009

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON - 2009 KLÆBU KOMMUNE PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON - 2009 (Behandlet i kontrollutvalgets møte 29.04.2009 i sak 13/2009 Plan for forvaltningsrevisjon for 2009 ). (Endret og vedtatt i kommunestyrets møte 28.05.2009

Detaljer

FAKTABREV 1 KOMMUNEPROSJEKT

FAKTABREV 1 KOMMUNEPROSJEKT FAKTABREV 1 KOMMUNEPROSJEKT M ål for forprosjektet: Prosjektet ønsker å se på om det kan utvikles en modell(er) for kommunesammenslåing som ivaretar behovet for administrative og politiske rammer, nedfelt

Detaljer

Statsråden. Deres ref Vår ref Dato 2014/5107 15/2494-20 18.12.2015

Statsråden. Deres ref Vår ref Dato 2014/5107 15/2494-20 18.12.2015 Statsråden Fylkesmannen i Vestfold Postboks 2076 3103 TØNSBERG Deres ref Vår ref Dato 2014/5107 15/2494-20 18.12.2015 Vedtak om grensejustering mellom Stokke og Tønsberg kommuner Jeg viser til brev fra

Detaljer

Framtidas Oppland vekst i Næring og folketall. Næringsklima Demografi Ambisjoner

Framtidas Oppland vekst i Næring og folketall. Næringsklima Demografi Ambisjoner Framtidas Oppland vekst i Næring og folketall Næringsklima Demografi Ambisjoner Stortingets vedtatte mål i juni 2014: 1. Gode og likeverdige tjenester til innbyggerne 2. Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling

Detaljer

Intensjonsavtale mellom kommunene: Vegårshei, Gjerstad, Tvedestrand, Risør og Arendal

Intensjonsavtale mellom kommunene: Vegårshei, Gjerstad, Tvedestrand, Risør og Arendal Intensjonsavtale mellom kommunene: Vegårshei, Gjerstad, Tvedestrand, Risør og Arendal 1. Innledning Gjerstad kommune, Risør kommune, Vegårshei kommune, Tvedestrand kommune og Arendal kommune (nedenfor

Detaljer

Lokaldemokrati og kommunestørrelse. Forsker Anja Hjelseth, Revetal 26.01.15

Lokaldemokrati og kommunestørrelse. Forsker Anja Hjelseth, Revetal 26.01.15 Lokaldemokrati og kommunestørrelse Forsker Anja Hjelseth, Revetal 26.01.15 1 Innhold Fordeler og ulemper ved lokaldemokratiet i små og store kommuner Erfaringer fra tidligere kommunesammenslåinger Norge

Detaljer

Velkommen. til folkemøte. http://www.evenes.kommune.no/startsiden-kommunereformen

Velkommen. til folkemøte. http://www.evenes.kommune.no/startsiden-kommunereformen Velkommen til folkemøte http://www.evenes.kommune.no/startsiden-kommunereformen Agenda Hvorfor reform, statens målsettinger. Hva har skjedd siden sist vi møttes? Den videre prosessen, kommune og stat,

Detaljer

Utkast intensjonsavtale

Utkast intensjonsavtale Kommunereformprosjektet «Audnedal og Hægebostad» Utkast intensjonsavtale Bygging av ny kommune bestående av Audnedal og Hægebostad kommuner Innledning Kommunene Audnedal og Hægebostad danner én kommune

Detaljer

ARBEID MED INTENSJONSAVTALE

ARBEID MED INTENSJONSAVTALE ARBEID MED INTENSJONSAVTALE Det tas sikte på å lage en så kortfattet og lettlest intensjonsavtale som mulig (5-10 sider). Dokumentet må samtidig være så vidt konkret at innbyggere og politikere får et

Detaljer

Kommunereformen. Dialogmøte nr 1 den 25.april 2016. Forsand, Gjesdal og Sandnes kommuner. Kommunen som samfunnsutvikler

Kommunereformen. Dialogmøte nr 1 den 25.april 2016. Forsand, Gjesdal og Sandnes kommuner. Kommunen som samfunnsutvikler Kommunereformen Dialogmøte nr 1 den 25.april 2016 Forsand, Gjesdal og Sandnes kommuner Tema : Kommunen som samfunnsutvikler Felles arbeidsgruppe v/ Sidsel Haugen seniorrådgiver rådmannens stab, Sandnes

Detaljer

Framtidas Oppland vekst i Næring og folketall. Næringsklima Demografi Ambisjoner

Framtidas Oppland vekst i Næring og folketall. Næringsklima Demografi Ambisjoner Framtidas Oppland vekst i Næring og folketall Næringsklima Demografi Ambisjoner Stortingets vedtatte mål for kommunereformen: 1. Gode og likeverdige tjenester til innbyggerne 2. Helhetlig og samordnet

Detaljer

STRATEGIDOKUMENT. Kommunereformarbeid, Forhandlingsutvalget. Verran kommune, januar 2016

STRATEGIDOKUMENT. Kommunereformarbeid, Forhandlingsutvalget. Verran kommune, januar 2016 Kommunereformarbeid, Forhandlingsutvalget. Verran kommune, januar 2016 Utarbeidelse av intensjonsplan / avtale Verran kommune er over i neste fase av kommunereformarbeidet, som innebærer direkte dialog

Detaljer

Aure som egen kommune. «Null-alternativet»

Aure som egen kommune. «Null-alternativet» Aure som egen kommune «Null-alternativet» Sentrale mål for kommunereformen Bærekraftig og økonomisk robust kommune Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling Gode og likeverdige tjenester Styrket lokaldemokrati

Detaljer

Saksgang: Gjennomgang av Powerpoint kommunereformen, ordfører og rådmann Gruppearbeid med oppsummering. Innlevering av gruppeoppgave.

Saksgang: Gjennomgang av Powerpoint kommunereformen, ordfører og rådmann Gruppearbeid med oppsummering. Innlevering av gruppeoppgave. Referat fra Folkemøte 19.01.15 Haltdalen samfunnshus Kl. 19.00 21.15 Antall til stede: ca. 100 stk. inkl. andre politikere. Administrasjon representasjon: rådmann, ass.rådmann Politisk representasjon:

Detaljer

INTENSJONSAVTALE NY KOMMUNE

INTENSJONSAVTALE NY KOMMUNE INTENSJONSAVTALE NY KOMMUNE Innledning Evenes, Ibestad, Kvæfjord, Lødingen, Skånland, Tjeldsund og Harstad kommuner tar sikte på å slå seg sammen senest 01.01. 2020. Det er kommunestyrene i de respektive

Detaljer

FELLES POLITISK PLATTFORM FOR ETABLERING AV SAMMENSLÅTT KOMMUNE LARDAL - LARVIK Fremforhandlet av folkevalgte forhandlingsdelegasjoner fra Lardal og

FELLES POLITISK PLATTFORM FOR ETABLERING AV SAMMENSLÅTT KOMMUNE LARDAL - LARVIK Fremforhandlet av folkevalgte forhandlingsdelegasjoner fra Lardal og FELLES POLITISK PLATTFORM FOR ETABLERING AV SAMMENSLÅTT KOMMUNE LARDAL - LARVIK Fremforhandlet av folkevalgte forhandlingsdelegasjoner fra Lardal og Larvik kommuner 2.6.2015 1. Innledning 28. august 2014

Detaljer

Intensjonsavtale for 6-kommunesamarbeidet mellom Kristiansund, Averøy, Gjemnes, Aure, Tingvoll og Halsa

Intensjonsavtale for 6-kommunesamarbeidet mellom Kristiansund, Averøy, Gjemnes, Aure, Tingvoll og Halsa Intensjonsavtale for 6-kommunesamarbeidet mellom Kristiansund, Averøy, Gjemnes, Aure, Tingvoll og Halsa 1. Bakgrunn Kristiansund, Averøy, Gjemnes, Aure, Tingvoll og Halsa planlegger sammenslutning til

Detaljer

Kommunereform i Drammensregionen. Hva mener du om kommunereformen?

Kommunereform i Drammensregionen. Hva mener du om kommunereformen? Kommunereform i Drammensregionen Hva mener du om kommunereformen? Bystyret i Drammen har vedtatt å snakke med kommuner i Drammensregionen om muligheter for å danne en ny kommune sammen. Svelvik og Drammen

Detaljer

Intensjonsavtale Sist revidert 17.9-15

Intensjonsavtale Sist revidert 17.9-15 Kommunereformprosjektet «Lyngdal 3» Intensjonsavtale Sist revidert 17.9-15 Bygging av ny kommune bestående av Audnedal, Hægebostad og Lyngdal kommuner Innledning Kommunene Audnedal, Hægebostad og Lyngdal

Detaljer

Fra: Rådmann Torbjørn Simonsen Sak: KOMMUNEREFORMEN Saksnr./Arkivkode Sted Dato 14/ EVENSKJER

Fra: Rådmann Torbjørn Simonsen Sak: KOMMUNEREFORMEN Saksnr./Arkivkode Sted Dato 14/ EVENSKJER Notat Fra: Rådmann Torbjørn Simonsen Sak: KOMMUNEREFORMEN Saksnr./Arkivkode Sted Dato 14/864-026 EVENSKJER 29.02.2016 RÅDMANNENS BETRAKTNINGER OM FREMTIDIG ØKONOMI I ETS Kommunereformen engasjerer. Debatt

Detaljer

Høringsuttalelse til Skolebruksplan 2016-2030 fra Ressursgruppen for vi som vil beholde ungdomstrinnet og barnetrinnet på Ytre Arna Skule

Høringsuttalelse til Skolebruksplan 2016-2030 fra Ressursgruppen for vi som vil beholde ungdomstrinnet og barnetrinnet på Ytre Arna Skule Til: Byrådsavdelingen for barnehage, skole og idrett Bergen 25.02.2016 Høringsuttalelse til Skolebruksplan 2016-2030 fra Ressursgruppen for vi som vil beholde ungdomstrinnet og barnetrinnet på Ytre Arna

Detaljer

Korleis fatte eit vanskeleg, men riktig vedtak ut i frå folkehøyringar, fakta og lokal kunnskap?

Korleis fatte eit vanskeleg, men riktig vedtak ut i frå folkehøyringar, fakta og lokal kunnskap? Korleis fatte eit vanskeleg, men riktig vedtak ut i frå folkehøyringar, fakta og lokal kunnskap? Tingvoll kommune Folkeavstemning: Egen kommune: 70,7 % 6K-alternativet: 24,4 % Blankt: 4,8 % Valgdeltakelse

Detaljer

Kommunereform 6K eller 4K eller Marker?

Kommunereform 6K eller 4K eller Marker? Kommunereform 6K eller 4K eller Marker? Hvorfor vil Stortinget og regjeringen ha større kommuner? Kommunene har i de siste femti årene fått flere oppgaver og et mye større ansvar. I hovedtrekk er kommunestrukturen

Detaljer

Partiprogram for Våler Senterparti perioden 2015 2019. Senterpartiets verdigrunnlag. Folkestyre deltakelse og ansvar

Partiprogram for Våler Senterparti perioden 2015 2019. Senterpartiets verdigrunnlag. Folkestyre deltakelse og ansvar Partiprogram for Våler Senterparti perioden 2015 2019 Senterpartiets verdigrunnlag Senterpartiet vil bygge samfunnet nedenfra. Skal enkeltmennesket kunne vokse og ha muligheter til å virkeliggjøre sine

Detaljer

NYE MIDT-TELEMARK. Det er min framtid dere bestemmer.

NYE MIDT-TELEMARK. Det er min framtid dere bestemmer. NYE MIDT-TELEMARK Det er min framtid dere bestemmer. Intensjonsavtale for ny kommune i Midt-Telemark Stortinget har vedtatt at alle norske kommuner innen juni 2016 skal gå gjennom sin egen struktur og

Detaljer

Valget 2015 er et retningsvalg

Valget 2015 er et retningsvalg Valget 2015 er et retningsvalg FOTO: JAN INGE HAGA Sammen har LO og Arbeiderpartiet kjempet for at norsk arbeidsliv skal være trygt og godt for alle som jobber her i landet. Vårt arbeidsliv skal være tuftet

Detaljer

STOKKE KOMMUNE Saksfremstilling

STOKKE KOMMUNE Saksfremstilling STOKKE KOMMUNE Saksfremstilling Tilgangskode: Paragraf: Arkivsak nr 14/4313 Saksbehandler: Lars Joakim Tveit Søknad om kommunesammenslåing - Stokke, Andebu og Sandefjord kommuner Saksnr Utvalg Møtedato

Detaljer

Agenda møte 26.03.2015

Agenda møte 26.03.2015 Agenda møte 26.03.2015 Bakgrunn for kommunereformen Presentasjon av kommunereform prosjektene som kommunen deltar i p.t. Likheter mellom prosjektene Ulikheter mellom prosjektene Evt. presentasjon av www.nykommune.no

Detaljer

flekkefjord kvinesdal farsund Intensjonsavtale LISTER kommune

flekkefjord kvinesdal farsund Intensjonsavtale LISTER kommune flekkefjord kvinesdal farsund Intensjonsavtale LISTER kommune 1 Innledning Farsund kommune, Flekkefjord kommune og Kvinesdal kommune har fremforhandlet en felles plattform som viser mulighetene for en

Detaljer

VIDEREFØRING ELLER SAMMENSLÅING AV KOMMUNENE I GRENLAND. Konsekvenser og muligheter.

VIDEREFØRING ELLER SAMMENSLÅING AV KOMMUNENE I GRENLAND. Konsekvenser og muligheter. VIDEREFØRING ELLER SAMMENSLÅING AV KOMMUNENE I GRENLAND. Konsekvenser og muligheter. Utredning datert 14.12. 2015 fra Agenda Kaupang. Bakgrunn for høringen. Stortingets mål for reformen. Gode og likeverdige

Detaljer

Prosjektplan for kommunereformen

Prosjektplan for kommunereformen Prosjektplan for kommunereformen Vedtatt av kommunestyret 28.01.2015 Innhold 1. Mål og rammer... 2 1.1 Bakgrunn... 2 1.2 Mål for reformen... 2 1.3 Ekspertutvalgets kriterier for god kommunestruktur...

Detaljer

Kommunereform, utredningens fase 1. status i arbeidet

Kommunereform, utredningens fase 1. status i arbeidet Kommunereform, utredningens fase 1 Orientering om status i arbeidet 26/2-15 Opplegg for kvelden 18.00 Presentasjon av oppdrag, funn og status i arbeidet (v Rådmann Dag W. Eriksen) 18.45 Dette er vi opptatt

Detaljer

Folkemøte kommunereform

Folkemøte kommunereform Folkemøte kommunereform. 23.10.2014 Bakgrunn Kommunereformen ble behandlet i Stortinget 18. juni (Kommuneproposisjonen 2015, Innst. 300S 2013 2014) Bred politisk tilslutning (Statsrådens ord). Regjering

Detaljer

ANGÅENDE HØRING, FORSLAG TIL NYTT REGELVERK FOR FERDSEL I UTMARK OG VASSDRAG:

ANGÅENDE HØRING, FORSLAG TIL NYTT REGELVERK FOR FERDSEL I UTMARK OG VASSDRAG: Direktoratet for naturforvaltning Tungasletta 2 7485 Trondheim Trondheim 12. oktober 2007. ANGÅENDE HØRING, FORSLAG TIL NYTT REGELVERK FOR FERDSEL I UTMARK OG VASSDRAG: 1. Innledning AMCAR (American Car

Detaljer

Tilbud til kommunene om «mal for avsluttende saksframlegg om kommunereformen»

Tilbud til kommunene om «mal for avsluttende saksframlegg om kommunereformen» Trondheim, 09. mai 2016 Tilbud til kommunene om «mal for avsluttende saksframlegg om kommunereformen» Kommentarer og leseveiledning fra Fylkesmannen Gjennom brev til alle kommunene fra Fylkesmannen 1.

Detaljer

Nesset og Sunndal. Hovedpunkt fra Telemarksforskning sine rapporter

Nesset og Sunndal. Hovedpunkt fra Telemarksforskning sine rapporter Nesset og Sunndal Hovedpunkt fra Telemarksforskning sine rapporter 3/18/2016 Delrapport 1: Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling Befolkningsgrunnlag- og utvikling Alle kommunene* Nesset Sunndal Nesset/

Detaljer

Åpning av Vrådalskonferansen 2008

Åpning av Vrådalskonferansen 2008 TELEMARK FYLKESKOMMUNE Åpning av Vrådalskonferansen 2008 Kampen om arbeidskraften i et globalt perspektiv rhg - 30 oktober 2008 kompetanseforum Telemark Framtidsrettet og nyskapende kompetansesatsning

Detaljer

Kriterier for god kommunestruktur

Kriterier for god kommunestruktur Kriterier for god kommunestruktur Ekspertutvalgets delrapport Halvor Holmli Medlem ekspertutvalget Direktør Kompetansesenter for distriktsutvikling Molde - 15.5.2014 Mandatet Sentralt mål med kommunereformen

Detaljer

Fylkesmannens rolle og råd til arbeidet videre

Fylkesmannens rolle og råd til arbeidet videre Fylkesmannens rolle og råd til arbeidet videre Fylkesmannens rolle i reformen Oppdragsbrev av 3. juli 2014 fra KMD: «Alle kommuner har fått et utredningsansvar» «Det er et mål å sørge for gode og lokalt

Detaljer

KOMMUNEREFORM grensejusteringer. Lokalutvalgene 21. januar 2016

KOMMUNEREFORM grensejusteringer. Lokalutvalgene 21. januar 2016 KOMMUNEREFORM grensejusteringer Lokalutvalgene 21. januar 2016 Agenda Kommunereformen, status Lokalutvalgenes syn på grensejusteringer Videre prosess Samferdsel orientering Fremdriftsplan, hovedmilepæler

Detaljer

-Kontroll på at inntekter i kommunen vert brukt på OSTERØY. -Sjølvstendig prioritering av investeringar.

-Kontroll på at inntekter i kommunen vert brukt på OSTERØY. -Sjølvstendig prioritering av investeringar. Framtidig kommunestruktur Gruppearbeid Valestrand barneskule 02.05.2016 Lokaldemokrati Økonomi Tenestetilbod Identitet Samfunnsutvikling Andre/generelle FORDELAR ÅLEINE -Innflytelse på politikarane. -Eigarskap

Detaljer

"Ønsker du sammenslåing mellom Snåsa, Verran og Steinkjer kommuner?" Folkeavstemning 23.mai 2016

Ønsker du sammenslåing mellom Snåsa, Verran og Steinkjer kommuner? Folkeavstemning 23.mai 2016 "Ønsker du sammenslåing mellom Snåsa, Verran og Steinkjer kommuner?" Folkeavstemning 23.mai 2016 "Ønsker du sammenslåing mellom Snåsa, Verran og Steinkjer kommuner?" Nye Steinkjer kommune: 26500 innbyggere

Detaljer

Kommunereformen kommunesammenslåing endring av kommunestrukturen i Norge.

Kommunereformen kommunesammenslåing endring av kommunestrukturen i Norge. Kommunereformen kommunesammenslåing endring av kommunestrukturen i Norge. I tillegg til denne informasjonen legges også spørreundersøkelsen som firmaet Sentio har gjennomført for kommunene Vefsn, Herøy,

Detaljer

prosessveileder Fylkesmannen i Nordland

prosessveileder Fylkesmannen i Nordland Kommunereformen «Ny kommune N-Helgeland» Referat fra møte med politisk ledelse bestående av ordførere/opposisjonsledere i kommunene Hemnes, Lurøy, Nesna, Rødøy, Træna og Rana - 28.06.2015 kl. 11:30 13:30,

Detaljer

Skal vi slå oss sammen?

Skal vi slå oss sammen? Skal vi slå oss sammen? UTREDNING AV KOMMUNEREFORM INDRE NAMDAL Sammenslåing - et stort spørsmål med mange svar Uansett hva vi vurderer å slå sammen, det være seg gårdsbruk, bedrifter eller skoler, så

Detaljer

LINDESNES KOMMUNE Rådmannen. Kommunereformen - invitasjon til deltakelse i utredning fra Lyngdal og Farsund kommuner

LINDESNES KOMMUNE Rådmannen. Kommunereformen - invitasjon til deltakelse i utredning fra Lyngdal og Farsund kommuner LINDESNES KOMMUNE Rådmannen SAKSMAPPE: 2014/801 ARKIVKODE: LØPENR.: SAKSBEHANDLER: Sign. 7377/2014 Rune Stokke UTVALG: DATO: SAKSNR: Formannskapet 19.06.2014 43/14 Kommunestyret 19.06.2014 32/14 Kommunestyret

Detaljer

Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Formannskapet 08.10.2015 135/15 Bystyret 15.10.2015 100/15

Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Formannskapet 08.10.2015 135/15 Bystyret 15.10.2015 100/15 Saksnr.: 2014/20534 Dokumentnr.: 13 Løpenr.: 143517/2015 Klassering: 145 Saksbehandler: Helge Bangsmoen Møtebok Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Formannskapet 08.10.2015 135/15 Bystyret 15.10.2015

Detaljer

Kommunereformen i Troms status og veien videre. v. kommunaldirektør Jan-Peder Andreassen

Kommunereformen i Troms status og veien videre. v. kommunaldirektør Jan-Peder Andreassen Kommunereformen i Troms status og veien videre v. kommunaldirektør Jan-Peder Andreassen Fylkesmannens rolle og oppgaver i kommunereformarbeidet Stortinget har pålagt kommunene et utredningsansvar Regjeringen

Detaljer

Oppdrag kommunereform RINDAL

Oppdrag kommunereform RINDAL Oppdrag kommunereform RINDAL 02. 02. 2015 Antall personer i arbeidsfør alder per person over 80 år 2020 2040 2 1964: Skole, skatt, sosialtrygdevesen, vei. Plan og bygg i byene. 2014: Tiårig grunnskole,

Detaljer

Oppdrag kommunereform SURNADAL

Oppdrag kommunereform SURNADAL Oppdrag kommunereform Fylkesmannen i Møre og Romsdal SURNADAL 23.02. 2015 KOMMUNEREFORMA Oppsummert for Møre og Romsdal Stor politisk aktivitet Involvering av innbyggerne Ungdommen blir tatt med Antall

Detaljer

til infomøte om kommunereformen

til infomøte om kommunereformen Velkommen til infomøte om kommunereformen http://www.evenes.kommune.no/startsiden-kommunereformen Agenda Hvorfor reform, statens målsettinger Framdrift, når evt. ny kommune Arbeidet i Evenes Hva skjer

Detaljer

Agenda. 1. Prosessen 2. 0-Alternativet - presentasjon Utredning av Frosta som fortsatt egen kommune Rapport TFoU 3. Intensjonsavtalen med Stjørdal

Agenda. 1. Prosessen 2. 0-Alternativet - presentasjon Utredning av Frosta som fortsatt egen kommune Rapport TFoU 3. Intensjonsavtalen med Stjørdal Agenda 1. Prosessen 2. 0-Alternativet - presentasjon Utredning av Frosta som fortsatt egen kommune Rapport TFoU 3. Intensjonsavtalen med Stjørdal 1. Innhold 2. Simulering ny www.nykommune.no 3. Engangsstøtte

Detaljer

Hobøl i Fremtiden Tingvoll 26.05.15

Hobøl i Fremtiden Tingvoll 26.05.15 Hobøl i Fremtiden Tingvoll 26.05.15 Hobøl kommune Samlet areal: 140,4 km 2 Jordbruksareal : 30,0 km 2 Produktivt skogareal: 93,3 km 2 2014: 5187 innbyggere 2020: 6064 innbyggere 2040: 9127 innbyggere 3

Detaljer

Kommunereformprosessen Innherred

Kommunereformprosessen Innherred Kommunereformprosessen Innherred Kunnskapsinnhenting /kartlegging Interne drøftinger «Sonderinger» med andre Vedtak i hver kommune om ønsket retningsvalg Avklaring av utredningsalternativene fellesutr.

Detaljer

Leikanger 23. April 2015. Ole Sverre Lund

Leikanger 23. April 2015. Ole Sverre Lund Leikanger 23. April 2015 Ole Sverre Lund Utdannelse: Siviløkonom, Handelshøyskolen BI, 1978 Erfaring: Daglig leder O.S. Lund Konsulenttjenester, 2015 Rådmann, Andebu kommune, 2002-2014 Stabssjef, Stokke

Detaljer

STATUS OG VEIEN VIDERE

STATUS OG VEIEN VIDERE STATUS OG VEIEN VIDERE Utgangspunkt 7 kommuner Ibestad, Kvæfjord, Skånland, Evenes, Tjeldsund, Lødingen og Harstad Harstad bykommune med tett på 25.000 innbyggere De andre kommunene med ca 1.250-3.100

Detaljer

Kommunereformen i Skånland kommune. - Rådmannens sammenstilte vurdering av alternativene

Kommunereformen i Skånland kommune. - Rådmannens sammenstilte vurdering av alternativene Kommunereformen i Skånland kommune - Rådmannens sammenstilte vurdering av alternativene Hva er målsettingene til de ulike sammenslåingsalternativene? Hva utgjør styrkene og hvor ligger svakhetene? Hva

Detaljer

Kommunereformen - retningsvalg for Sunndal

Kommunereformen - retningsvalg for Sunndal r 408#257 l 6046c7C9-7cb8-45b5-81C14-1e2fd0572a66 3 I Sunndal Rådmannen kommune Til: Oppdal kommune Tingvoll kommune Surnadal kommune Nesset kommune Fylkesmannen i Møre og Romsdal Deres ref: Vår ref 2014/1369-50

Detaljer

Gruppe 4: Demokratisk arena

Gruppe 4: Demokratisk arena Gruppe 4: Demokratisk arena Gruppeleder: Sverre Siljan Referent: Stian Stiansen Grupperom: Ælvespeilet, sal 3 Ant. Fornavn Etternavn Virksomhet/ representant for 1. Janette Brendmo Ungdomsutvalget 2. Endre

Detaljer

Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 006/16 Formannskap 18.02.2016 015/16 Bystyret 03.03.2016. Innbyggerinvolvering i forbindelse med kommunereformen.

Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 006/16 Formannskap 18.02.2016 015/16 Bystyret 03.03.2016. Innbyggerinvolvering i forbindelse med kommunereformen. NARVIK KOMMUNE Rådmannens kontor LED Saksframlegg Arkivsak: 14/2616 Dokumentnr: 23 Arkivkode: K1-020, K3 - &23 Saksbeh: Monsen, Gro Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 006/16 Formannskap 18.02.2016 015/16

Detaljer

Attraktiv hovedstad i Nord

Attraktiv hovedstad i Nord Attraktiv hovedstad i Nord 50.200 innbyggere 3.800 ansatte Havørn på jakt Foto: Audun Rikardsen Politisk styring Bodø kommune 25 skoler 20 kommunale barnehager + 40 private 7 sykehjem/institusjoner 6

Detaljer

UTTALELSE FRA FYLKESKOMMUNEN VEDR. KOMMUNEREFORMEN

UTTALELSE FRA FYLKESKOMMUNEN VEDR. KOMMUNEREFORMEN 1 Saksframlegg Dato: Arkivref: 23.09.2016 2014/2345-32955/2016 / 020 Saksbehandler: Dag Ole Teigen Saksnr. Utvalg Møtedato Fylkestingets kultur-, nærings- 18.10.2016 og helsekomité Fylkestinget 25.10.2016

Detaljer

POLITISK PLATTFORM - SVELVIK KOMMUNE - DRAMMEN KOMMUNE

POLITISK PLATTFORM - SVELVIK KOMMUNE - DRAMMEN KOMMUNE POLITISK PLATTFORM - SVELVIK KOMMUNE - DRAMMEN KOMMUNE Arbeidsprosess Møtet ledes av ordfører i kommune hvor møtet avholdes. Møtene starter med å verifisere tekst fra forrige møte og bli enige om hvilke

Detaljer

Kommunestyret i Rindal kommune, Onsdag 25. juni 2014 Resyme av gruppeoppgave angående kommunereformen.

Kommunestyret i Rindal kommune, Onsdag 25. juni 2014 Resyme av gruppeoppgave angående kommunereformen. Kommunestyret i Rindal kommune, Onsdag 25. juni 2014 Resyme av gruppeoppgave angående kommunereformen. Vedlegg 1: Innspill til gruppearbeid Vedlegg 2: Spørsmål Vedlegg 3: Svar fra gruppene 1 Resyme av

Detaljer

Behandles av: Møtedato: Utv. saksnr: Formannskapet Bystyret Tjenesteutvalget

Behandles av: Møtedato: Utv. saksnr: Formannskapet Bystyret Tjenesteutvalget Behandles av: Møtedato: Utv. saksnr: Formannskapet Bystyret Tjenesteutvalget Arkivnr: K1-026 Saksbehandler: Britt Ragnhild Berg Dok.dato: 19.08.2015 Arkivsaksnr.: 13/3645-35 Tittel: juridisk rådgiver Fremtidig

Detaljer

Kommunene ble gjennom formannskapslovene i 1837 basert på inndelingen i prestegjeld. Norge ble delt inn i 392 kommuner

Kommunene ble gjennom formannskapslovene i 1837 basert på inndelingen i prestegjeld. Norge ble delt inn i 392 kommuner Vi trenger robuste kommuner tilpasset morgendagens utfordringer. Innbyggerne i hele landet skal ha gode barnehager, skoler og helsetjenester også i fremtiden. Kommunereform Stavanger-regionen næringsforening

Detaljer

Synspunkter på viktige forhold å ivareta ved valg av kommunestruktur.

Synspunkter på viktige forhold å ivareta ved valg av kommunestruktur. Synspunkter på viktige forhold å ivareta ved valg av kommunestruktur. Innhentet ved folkemøter uke 48-2014 og elektronisk skjema på hjemmesiden. Viktige forhold å ivareta. Preferanse: Egen kommune For

Detaljer

Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 8/ Kommunestyret

Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 8/ Kommunestyret Tingvoll kommune Økokommunen bedre løsninger for mennesker og miljø Arkiv: 002 Arkivsaksnr: 2014/639-50 Saksbehandler: Olaug Haugen Saksfremlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 8/2016 09.02.2016

Detaljer

Kommunestruktur. Lokal prosessplan for kommunereformsamarbeidet Verran kommune 2015/16

Kommunestruktur. Lokal prosessplan for kommunereformsamarbeidet Verran kommune 2015/16 Lokal prosessplan for kommunereformsamarbeidet Verran kommune 2015/16 Bakgrunn Et flertall på Stortinget sluttet seg 18. juni 2014 til Regjeringens forslag om gjennomføring av en kommunereform i perioden

Detaljer

KOMMUNEREFORMEN - kortversjon. Karlsøy som egen kommune i framtida. Rådmannens utredning av Karlsøy-alternativet

KOMMUNEREFORMEN - kortversjon. Karlsøy som egen kommune i framtida. Rådmannens utredning av Karlsøy-alternativet KOMMUNEREFORMEN - kortversjon Karlsøy som egen kommune i framtida Rådmannens utredning av Karlsøy-alternativet April 2016 vvv Et levende øyrike Til deg som bor i Karlsøy kommune Den 22. juni skal kommunestyret

Detaljer

NOTAT TIL DELTAKERNE I ARBEIDSGRUPPENE KNYTTET TIL KOMMUNEREFORMEN

NOTAT TIL DELTAKERNE I ARBEIDSGRUPPENE KNYTTET TIL KOMMUNEREFORMEN NOTAT TIL DELTAKERNE I ARBEIDSGRUPPENE KNYTTET TIL KOMMUNEREFORMEN Intensjonsavtale utkast 3 / 11.06.15 Kommunereformen Regjeringen vil styrke lokaldemokratiet og gjennomfører en kommunereform. Målet er

Detaljer

KOMMUNEREFORMEN Nasjonale føringer og status på Agder

KOMMUNEREFORMEN Nasjonale føringer og status på Agder Felles formannskapsmøte i K5, 12. november 2015 KOMMUNEREFORMEN Nasjonale føringer og status på Agder ass. fylkesmann Tom Egerhei Fylkesmannen i Vest-Agder Disposisjon 1. Selve reformen roller og rammer

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel:

SAKSFRAMLEGG. Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel: IKKE RØR LINJA Saksbehandler: Connie H. Pettersen SAKSFRAMLEGG Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel: Møte offentlig Ja Nei. Hjemmel: Komm.l 31 Klageadgang:

Detaljer

Oppdrag kommunereform. Aure

Oppdrag kommunereform. Aure Oppdrag kommunereform Aure 27. 01. 2015 Antall personer i arbeidsfør alder per person over 80 år 2020 2040 2 1964: Skole, skatt, sosialtrygdevesen, vei. Plan og bygg i byene. 2014: Tiårig grunnskole, beredskap

Detaljer

Kommunereform. Møte med kommunestyrene i Nord-Fron, Ringebu og Sør-Fron. 18. februar 2016. Petter Schou, ordfører i Spydeberg

Kommunereform. Møte med kommunestyrene i Nord-Fron, Ringebu og Sør-Fron. 18. februar 2016. Petter Schou, ordfører i Spydeberg Kommunereform Møte med kommunestyrene i Nord-Fron, Ringebu og Sør-Fron 18. februar 2016 Petter Schou, ordfører i Spydeberg Vi bygger en ny kommune Vi er ulike, men likeverdige Vi vil gi innbyggerne våre

Detaljer

Saksframlegg. Utvalg Utvalgssak Møtedato Arbeidsutvalg kommunereform 9/15 15.09.2015 Halsa kommunestyre 51/15 19.11.2015

Saksframlegg. Utvalg Utvalgssak Møtedato Arbeidsutvalg kommunereform 9/15 15.09.2015 Halsa kommunestyre 51/15 19.11.2015 Halsa kommune Arkiv: 002 Arkivsaksnr: 2014/234-46 Saksbehandler: Ola E. Rognskog Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Arbeidsutvalg kommunereform 9/15 15.09.2015 Halsa kommunestyre 51/15 19.11.2015

Detaljer

5 Utredninger. 5.1 Framtidsbildet.

5 Utredninger. 5.1 Framtidsbildet. 5 Utredninger Det vesentlige av utredningsarbeidet vil bli gjort av arbeidsgrupper bemannet med representanter fra de to kommunene. Verktøyet NY KOMMUNE, som er utarbeidet av KMD vil bli benyttet. Gjennom

Detaljer

Framtidens kommunestruktur - hvor går kommunene i Trondheimsregionen?

Framtidens kommunestruktur - hvor går kommunene i Trondheimsregionen? Framtidens kommunestruktur - hvor går kommunene i Trondheimsregionen? Innledning for Trondheimsregionen 20.06.2014 Alf-Petter Tenfjord Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Fram til i dag har diskusjonen vært:

Detaljer

Planstrategi for Vestvågøy kommune 2012-2015

Planstrategi for Vestvågøy kommune 2012-2015 1860 Planstrategi for Vestvågøy kommune 2012-2015 Vedtatt i kommunestyre sak 102/12, den 18.12.2012 Datert 26.11.2012 Plan og teknikk Innhold Innledning...3 Vestvågøy kommunes plansystem - status...3 Befolkningsutvikling...4

Detaljer

Intensjonsavtale Etablering av ETS-kommunen 1. januar 2020

Intensjonsavtale Etablering av ETS-kommunen 1. januar 2020 Intensjonsavtale Etablering av ETS-kommunen 1. januar 2020 Arbeidsgruppenes anbefaling til respektive kommunestyrer. 1 1. Innledning... 3 2. Målsettinger for ETS-kommunen... 3 2.1 Levere gode tjenester

Detaljer

Sentralstyrets forslag til uttalelser

Sentralstyrets forslag til uttalelser Sak Sentralstyrets forslag til uttalelser a) Vi krever økt satsning på varig lønnstilskudd! b) Økt fokus på psykisk helse og CP c) CP-diagnosen krever spesialister! d) Alle barn har rett på et tilpasset

Detaljer

Stortingets kommunalkomite besøker Karlsøy

Stortingets kommunalkomite besøker Karlsøy Stortingets kommunalkomite besøker Karlsøy Karlsøy kommune, 26. april 2016 Rådmann Jan-Hugo Sørensen Hansnes Karlsøy kommune 1964 2016 Helgøy kommune og Karlsøy kommune ble slått sammen til en ny kommune

Detaljer

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine.

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine. A) (Plansje 1a: Logo: Lardal Tverrpolitiske Liste) Som majoriteten av innbyggerne i Lardal, mener vi i Tverrpolitisk Liste at Lardal fortsatt må bestå egen kommune! Som egen kommune har vi: (Plansje 1b

Detaljer

Røyrvik - Lierne Kommunereform internt arbeidsdokument

Røyrvik - Lierne Kommunereform internt arbeidsdokument Røyrvik - Lierne Kommunereform internt arbeidsdokument UTKAST TIL INTENSJONSAVTALE RØYRVIK/LIERNE RÅDMENNENES ARBEIDSDOKUMENT 17.09.15 OLA PEDER TYLDUN KARL AUDUN FAGERLI PATRIK LUNDGREN RÅDMANN RØYRVIK

Detaljer

Gruppeoppgave 5 dag 2

Gruppeoppgave 5 dag 2 Gruppeoppgave 5 dag 2 Fra forhandlingsutvalget 4. des ble følgende setninger notert ( ikke bearbeidet): Betre nærings- og samfunnsutvikling. Betre soliditet/større øk handlingsrom. Betre og likeverdige

Detaljer

Prosjektplan - kommunereformen

Prosjektplan - kommunereformen Nesodden kommune Prosjektplan - kommunereformen 06.05.2015 Revidert etter KST 061/15 23.04.15 1 Innholdsfortegnelse 2 Bakgrunn... 2 3 Rammer for prosessarbeidet... 2 3.1 Nasjonale føringer... 2 3.2 Regionale

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING Side 1 av 6 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 14/617 Kommunereformen i Østfold Saksbehandler: Espen Jaavall Arkiv: 034 &23 Saksnr.: Utvalg Møtedato PS 31/14 Formannskapet 25.09.2014 PS 55/14 Kommunestyret

Detaljer

i Lillesand Program 2015-2019 I år stemmer vi på

i Lillesand Program 2015-2019 I år stemmer vi på i Lillesand Program 2015-2019 I år stemmer vi på Våre kandidater ved kommunevalget 2015 1. Tor Olav Tønnessen 2. Arnt Helleren 3. Agnete F. Knudsen STEM PÅ 4. Leiv Per Olsen 5. Thor Olav Govertsen 6. Sissel

Detaljer