SAMISK VIDEREGÅENDE SKOLE I SØR-TROMS/NORDRE NORDLAND

Transkript

1 Saksnr. Arkivkode Avd/Sek/Saksb Deres ref. 09/769 A40 ADM/RDM/MBH tlf Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 OSLO Evenskjer, SAMISK VIDEREGÅENDE SKOLE I SØR-TROMS/NORDRE NORDLAND ANMODNING OM GODKJENNING FOR VIDERE UTREDNING Det vises til møte der departementet ba om en formell henvendelse med sikte på en prinsipiell avklaring som kan danne grunnlag for planlegging av en samisk videregående skole for Sør-Troms og Nordre Nordland. Bakgrunn Troms fylkesting vedtok i desember 2009 å legge ned Vågsfjord videregående skole, avdeling Skånland (heretter benevnt Skånland vgs.) ved skoleårets avslutning Skolen hadde om lag 100 elever og holdt til i gode lokaler på Elvemo ca. 4 km fra kommunesenteret Evenskjer i Skånland kommune. Elevene var i hovedsak rekruttert fra Evenes og Tjeldsund i Nordland og fra Skånland i Troms. Disse kommunene utgjør en region på grensen mellom Nordland og Troms fylker og samarbeider på flere områder under betegnelsen ETS kommunene. Forut for fylkestingets vedtak ga ETS kommunene klart uttrykk for at de særskilte behovene som Skånland vgs. har dekket i denne regionen, neppe kan forventes å bli ivaretatt dersom virksomheten flyttes til Heggen vgs. i Harstad. Skolen lå i et betydelig miljø av samiske institusjoner som samlet bidro til å gjøre skolen til en tillitvekkende og naturlig læringsarena for samiske elever. Sametinget ga derfor også sterk støtte til ETS kommunene i deres bestrebelser for å beholde skolen. Etter at fylkestingets vedtak var fattet, gjennomførte ETS kommunene et prosjekt med sikte på å videreføre skolen i interkommunal regi med Skånland kommune som vertskommune fra skoleåret Dette forsøket førte ikke fram grunnet økonomiske og administrative forhold. Troms fylkeskommune gjennomførte sin beslutning og la ned Skånland vgs. i 2010 og elever og lærere flyttet til Heggen vgs, Harstad. De erfaringene som kan trekkes så langt når det gjelder samisk undervisning generelt for elevene som flyttet over fra Skånland vgs. til Heggen vgs. er at de elevene som hadde undervisning i samisk språk fortsetter i tilnærmet samme omfang i deres nye skolemiljø, mens nye elever fra ETS kommunene ikke velger samisk undervisning. Disse observasjonene bekrefter kommunenes bekymring på en dramatisk måte. Postadresse: Postboks Evenskjer Telefon: Telefax: e post: post@ skanland.kommune.no www. skanland.kommune.no Bankgiro: Foretaksreg.: NO MVA

2 Side 2 av 12 Samisk språk, kultur og samfunnsliv Språk Den særegne markasamiske dialekten i regionen regnes til den sørligste varianten av nordsamisk og har store likheter med dialekten på tilsvarende svensk side (Kiruna området). Dialekten ligger også på grensen til Lulesamisk språkområde, så det finnes ord og uttrykk som man finner igjen i Lulesamisk. Grupperingsmessig utgjør denne søndre gruppe av nordsamisk som omfatter Jukkasjärvi området på svensk side og området fra Efjord til og med Balsfjorden/Malangen i Troms på norsk side. Området har altså en særegen dialekt. Området tilhører det nordsamiske språkområdet, så skriftspråket er normert nordsamisk. For å dokumentere den særegne muntlige dialekten, har bl.a. Qvigstad, samlet og dokumentert ord og uttrykk. Dokumentasjonsarbeidet foregår fortsatt. Nordsamisk skriftspråk er bygd opp rundt dialektene i Indre Finnmark. Dette kan gjøre at noen av språkbrukerne i regionen føler seg fremmedgjort i forhold til skriftspråket. En annen uheldig virkning kan være en opplevelse av at regionens dialektvariant ikke er riktig eller ekte samisk. Dette kan ha hindret noen samer fra vår region å bruke og hevde sin egen dialekt i møte med noe som oppfattes som sterkere språkbrukere. Revitalisering av språk og kultur har bidratt til at dette er under endring. Sterke politiske signaler om at samisk språkbruk er et pre, vil styrke språket i både vår region og andre samiske områder. Bruk av samisk språk må møtes med klare politiske signaler om at språket er en enestående kvalifikasjon. Dette må selvfølgelig følges opp av funksjonell tilrettelegging fra myndighetenes side. De tradisjonelle samisk språklige bygdene ligger tett opp til sterke norskspråklige administrasjons- og handelssentra. At samiske språk fremdeles snakkes i regionen, viser språkets overlevelsesevne og kraft. Men uten ytterligere tiltak for å styrke og videreutvikle språket antas at antall brukere av samisk språk vil synke. Revitalisering av samisk språk I Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementets Handlingsplan for samiske språk status 2010 og videre innsats 2011 pekes det på behovet for revitalisering av samisk språk i markasamiske områder i Sør-Troms og Nordre Nordland. Vardobaiki samisk senter og Markomeannu festivalen blir trukket fram som bidragsytere i den positive trenden med revitalisering av det samiske språket i de markasamiske områdene. Samtidig pekes det på behov for fortsatt innsats og et av tiltakene i handlingsplanen er rettet inn mot en styrking av samisk språk i disse områdene. Departementet har satt av midler til prosjekt som faller inn under tiltaket og trekker spesielt fram behovet å etablere møteplasser for unge og voksne. Kultur Den samiske kulturhistorien innen vår region kan i dag hovedsakelig deles i to - den markasamiske og den sjøsamiske. Etableringen av den markasamiske bosettingen i Nordre Nordland og Sør-Troms har sammenheng med endringer i sidaene øst for kjølen, i tornesamisk sammenheng. Reinnomadismen innebar et flyttemønster mellom kyst og innland, der markebygdene innenfor regionen er en del av de gamle sommerbeitene for rein. En fastere bosetting i skogsområdene og lavfjellspartiene medførte at markebygdene oppsto, og man fikk en overgang til en mer kombinasjonsrettet næringsvei der reindrift, jordbruk, fiske og utmarksnæringer utgjorde en helhetlig livsførsel. Forbindelsen med hele det tornesamiske beitelandskapet gjør at kulturhistorien har mange fellestrekk på norsk og svensk side; både språklig, kulturelt og historisk. Den sjøsamiske bosettingen er på kysten og i kystnære områder i Nordre Nordland og Sør-Troms, og har tradisjonelt hatt sin egen særegne livsførsel både næringsmessig og kulturelt. Hjemmefiske, Lofotog Finnmarksfiske, jordbruk og utmarksnæringer har vært hovednæringer for den tradisjonelle livsførselen. Den sjøsamiske befolkningen har, i likhet med markasamer, også bedrevet reindrift, men

3 Side 3 av 12 da lengre tilbake i tid. Nyere arkeologiske undersøkelser tyder på at den tradisjonelle reinnomadismen kan dateres lengre tilbake enn tidligere antatt. Det finnes klare indisier på at en egen form for kystsamisk reindrift som strekker seg tilbake til tallet. (O. Andersen 2002.) Reindrift Parallelt med den grenseoverskridende reindriften har det eksistert en stasjonær driftsform i Sør Troms og Nordre Nordland. Dette var en stasjonær helårs drift som om sommeren hadde tilholdssted i høyfjellet, og nærmere sjøkanten i vintermåneden. Denne formen for reindrift finnes fortsatt på Skånlandshalvøya, Hinnøya og Tjeldøya. I tillegg fikk man ei nyetablering av reindrift på tallet i indre deler av Sør Troms på de gamle beiteområdene til den tornesamiske reindriften. Det er også viktig å presisere at både den grenseoverskridende og stasjonære flokktypen kunne skifte status av ulike årsaker; fra grenseoverskridende til stasjonær, og omvendt. (T.O. Andersen 2005.) I det aktuelle dekningsområdet, i Nordre-Nordland og Sør-Troms, er reindrift en viktig næring og kulturbærer. Dekningsområdet har flere reinsiidaer. Kultur og samfunnsliv Det samiske språket og kulturutrykket har bred aksept i befolkningen. Det er etter hvert blitt naturlig å være same i dette området. I tillegg finner vi mange institusjoner med samisk profil som bidrar sterkt til å styrke områdets samiske identitet generelt. Evenes og Skånland kommuner har gjennom lokalisering av samiske institusjoner, fått en viktig rolle i bevaringen og styrkingen av nordsamisk språk og kultur i vårt område. Várdobáiki Samisk Senter i Evenes kommune er en etablert institusjon med språksenter som en av hovedpilarene. Senterets geografiske virkeområde omfatter imidlertid kommunene i Sør-Troms og nordre Nordland. Andre funksjoner som finnes under senteret, er samisk kulturhus/senterdrift, samisk museum og dokumentasjonssenter, helserelatert arbeid, Galleri Várdobáiki, Nuoraid siida (ungdomstiltak) og Márkománák samisk barnehage. Senteret har for øvrig prosjektrelatert virksomhet. Det er om lag 9 stillinger ved senteret hvorav noen stillinger er knyttet til den samiske barnehagen. Det planlegges en utbygging av Várdobáiki samisk senter/kulturhus i Dersom dette blir realisert, vil Várdobáiki bli betydelig styrket som en viktig deltaker i ivaretakelse og utvikling av samisk språk og kultur blant annet gjennom museet, som er i etableringsfasen. Márkomeannu festivalen er en samisk kultur- og musikkfestival som arrangeres i Ofoten og Sør-Troms. Festivalen ble første gang arrangert i 1999 og har vært et årlig arrangement siden Festivalen har en klar, samisk profil med lokal/regional forankring og er rusfri. Hovedfestivalsted er i området Gállogieddi friluftsmuseum i Evenes kommune. Festivalen ble startet og drives av samisk ungdom. Márkomeannu er blitt en festival som har fått positiv klang og mottakelse langt utenfor vår region, både blant barn, ungdom og voksne. Festivalen er blitt svært godt mottatt og er viktig i arbeidet med å synliggjøre, ivareta og vitalisere samisk kultur i regionen med fokus på ungdom, språk, identitet og kulturbevaring. Det er god grunn til å mene at Skånland vgs. med sin samiske profil bidro til en sterkere samisk identitet blant ungdom. Nettopp dette var et sterkt incitament for etableringen av Márkomeannu festivalen. Festivalen samarbeider med Várdobáiki i flere sammenhenger i forbindelse med festivalarrangementet og har kontorsted på Várdobáiki. Det arbeides med en sterkere tilknytning mellom Várdobáiki og Márkomeannu i tråd med Sametingets Institusjonsmelding. Duodjeinstituhtta, Region Nordland har veileder i duodji og design tilsvarende 0,5 årsverk med kontorsted Várdobáiki samisk senter.

4 Side 4 av 12 Stuornjargga samiid duodji er en interesseforening for medlemmer med interesse for samisk handverk; myk og hard sløyd. Foreningen er etablert i Trøssemark gamle skole i Skånland. Sametingets administrasjon har 3 ansatte med kontorsted Várdobáiki. Det er avdeling for næring og kultur/språk. Universitetet i Tromsø har 2 stillinger lokalisert til Várdobáiki samisk senter knyttet til hhv. Senter for samisk helseforskning og prosjekt Kvinner og kreft. Sámi Radio, NRK har lokaler i deler av lokalene til den nedlagte Skånland vgs. Det er ansatt to journalister knyttet til dette kontoret. Flere av kommunene i regionen inngår i Samisk Utviklingsfonds geografiske virkeområde med hele eller med deler av kommunens område. Skaniid Girjie er et forlag etablert i Planterhaug i Skånland kommune. Forlaget har utgitt en rekke samiskspråklige bøker. Fjell Skilag er medlem i samisk idrettsforbund og har mange dyktige utøvere som deltar i samiske mesterskap. Når Fjell Skilag begynte å delta med utøvere i samiske mesterskap, ble behovet for å forstå samisk synliggjort for de unge, ettersom samisk er hovedspråket innen idrettsforbundet. Dette er en sannsynlig årsak til at mange barn og unge har fått interesse for å velge samisk på skolen. Nasjonale og internasjonal føringer Grunnlaget for vårt engasjement i dette prosjektet er målsettingen om å bidra til å sikre en positiv utvikling for samisk språk, kultur og identitet i det markasamiske området og i samfunnet ellers. Denne målsettingen har også tung forankring i nasjonale og internasjonale føringer: Grunnlovens 110a gir samene særskilte rettigheter i forhold til språk, kultur og samfunnsliv: Det paaligger Statens Myndigheter at lægge Forholdene til Rette for at den samiske Folkegruppe kan sikre og udvikle sit Sprog, sin Kultur og sit Samfundsliv. Sameloven slår fast at samisk og norsk er likeverdige språk. Det er et uttalt mål at samisk språk skal ivaretas og utvikles. Artikkel 27 i FN-konvensjonen fra 1966 slår fast at I de stater hvor det finnes etniske, religiøse eller språklige minoriteter, skal de som tilhører slike minoriteter ikke nektes retten til sammen med andre medlemmer av sin gruppe, å dyrke sin egen kultur, bekjenne seg til og utøve sin religion, eller bruke sitt eget språk. ILO - konvensjon nr. 169 Om urbefolkninger og stammefolk i selvstendige stater ble ratifisert av Norge den 20. juni Hovedprinsippet i konvensjonen er urfolks rett til å bevare og videreutvikle sin egen kultur, og myndighetenes plikt til å treffe tiltak for å støtte dette arbeidet. Den europeiske pakten om regions- eller minoritetsspråk ble vedtatt av Europarådet 5. November Formålet med pakten er å verne om minoritetsspråk, gjennom formålet å bevare en sammensatt og mangeartet europeisk kultur. Innlemmelse i forvaltningsområdet for samiske språk Skånland og Evenes kommuner har gjennomført et forprosjekt på innlemmelse i forvaltningsområdet for samiske språk. Forprosjektet konkluderte med at de to kommunene har et godt utgangspunkt for innlemmelse. Kommunene har i sitt område en godt sammensatt struktur av samiske institusjoner og

5 Side 5 av 12 støttespillere i utviklingen av forvaltningsområdet. Kommunene har selv over år hatt tilbud innen samisk innenfor både skole, barnehage og kultur. Forprosjektet anbefalte videre at begge kommunene innlemmes i forvaltningsområdet. Samtidig ble det pekt på at Sametingsrådet vurderer en målstyringsmodell som ble antatt å gi kommunene flere valg i forhold til en trinnvis tilknytningsform. Det ble anbefalt å avvente videre arbeid i denne saken til Sametingsrådets behandling av målstyringsmodellen og språkplan/-veileder foreligger. Kommunestyrene i de respektive kommunene behandlet sak om vurdering av innlemmelse i møter i mars/april 2010 og fattet enstemmige vedtak i overensstemmelse med anbefalingene fra forprosjektet. Sametingets plenum har i sitt møte i mars 2011 vedtatt nye retningslinjer for tildeling av tospråklighetsmidler. Grunnlaget for de nye retningslinjene er en målstyringsmodell basert på tildelingskriterier og individuelle samarbeidsavtaler med forvaltningskommunene. Det er fortsatt Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet som beslutter om innlemmelse etter uttalelse fra Sametinget. Konsept for en samisk videregående skole Definisjon/presisering En arbeidsgruppe oppnevnt av Kirke- utdanning og forskningsdepartementet (KUF) (2002) for vurdering av tilknytningsform for de samiske videregående skolene i Karasjok og Kautokeino la til grunn følgende definisjon av en samisk videregående skole: Tilbud ved samisk videregående skole kan forstås på flere måter. Arbeidsgruppa har drøftet hva samisk videregående skole er, og har kommet fram til denne forståelsen: 1. Skole for samiske elever i hele landet 2. Skole med tilbud om opplæring i og på samisk 3. Skole på samiske premisser Når det gjelder samisk videregående opplæring kan det forstås som: 1. Opplæring i og på samisk 2. Samiske emner i tilbudet 3. Et læringsmiljø som bygger på samisk språk og kultur Dette kan være et grunnlag for arbeidet med samisk videregående skole i vårt område. Faglig innretning Den faglige innretningen for skolen må legges opp slik at den imøtekommer behovene i området og bidrar til å styrke de samiske særtrekk vi finner her. Vi planlegger skolen med både studieforberedende og yrkesfaglige utdanningsprogram. Det skal legges til rette for at elevene får en god opplæring med basis i samisk språk, kultur og samfunnsliv. I denne fasen av planleggingen kan vi bare antyde konturene av en faglig innretning for skolen. Utfordringen her vil være å fange interessen i startfasen og samtidig ikke favne for vidt. Det er naturlig å ta utgangspunkt i de tre studieforberedende utdanningsprogram, der programområder/programfag som realfag, språk, økonomi, samfunnsfag, formgivningsfag, musikk, drama og friluftsliv er svært aktuelle. Innenfor yrkesfaglige utdanningsprogram er det spesielt helse- og sosialfag, service og samferdsel, design og duodji, naturbruk samt teknikk og industriell produksjon som er interessante og hvor det ligger til rette for samarbeid/partnerskap med lokale bedrifter og institusjoner. Eksempler på slike er

6 Side 6 av 12 Harstad-Narvik Lufthavn Evenes, Grovfjord mekaniske verksted AS, Grovfjord Båtbyggeri og de mange institusjonene vi har innenfor helse og omsorg. Det ligger også andre muligheter her: Forsvaret har aktiviteter som kan danne utgangspunkt for samarbeid på sivil side. Vi viser her særlig til Orlogstasjonen i Ramsund, samt at Evenes utredes som en av tre mulige lokaliseringer for luftforsvarets kampflybase. Norges Brannskole er etablert på Fjelldal og kompetanse innenfor brann og beredskap. Innenfor skolens nedslagsfelt ligger flere reinbeitedistrikt med aktive utøvere. Det ligger et potensiale for naturbasert guiding i området. Det er utviklet egne læreplaner for Kunnskapsløftet - Samisk. Disse planene er likeverdige og parallelle læreplaner for opplæring i samiske distrikt og for elever utenfor samiske distrikt som får samisk opplæring. I fag hvor det ikke er utviklet samiske parallelle læreplaner, gjelder nasjonale fastsatte læreplaner. Vi ser for oss at det i en viss utstrekning vil være hensiktsmessig å samarbeide med andre (samiske) videregående skoler for å kunne trekke på de resurser som allerede bygget opp. Dermed vil en kunne sikre rimelig bredde i programutvalget og tilgang til kompetanse i marginaliserte fag. Rekrutteringsområde I utgangspunktet vil hele landet være rekrutteringsområde for en samisk videregående skole. Det er imidlertid en klar trend at langpendling ikke er like aktuelt som før. I likhet med de samiske videregående skolene i Finnmark må vi regne nærområdet som det viktigste rekrutteringsområdet. I denne sammenhengen betyr det kommunene Evenes, Tjeldsund, Skånland, Harstad og Narvik. Vi regner imidlertid at skolen vil være attraktiv også for elever fra Gratangen, Lavangen, Salangen og Kvæfjord i Troms. Lavangen har et relativt stort og kraftfullt samisk miljø. I Nordland har også Ballangen kommune og kommuner i Vesterålen og Lofoten betydelig innslag av samisk befolkning som hører inn under det markasamiske. Som tabellen nedenfor viser, omfatter dette et område med om lag innbyggere innenfor en pendlingsavstand på 2-3 timer. Troms Folketall Valgmanntall 2009 Samemanntallet 2009 % av valgmanntall Skånland ,7 % Avstand i km fra Gratangen ,6 % 70 Gratangsbotn Harstad ,6 % 52 Sørvika Lavangen ,9 % 88 Spansdalen Salangen ,6 % 110 Sjøvegan Sum Troms Nordland Evenes ,4 % 24 Bogen Tjeldsund ,3 % 26 Hol Narvik ,1 % 52 Bjerkvik Ballangen ,2 % 128 Ballangen Sum Nordland

7 Side 7 av 12 Troms Folketall Valgmanntall 2009 Samemanntallet 2009 % av valgmanntall Avstand i km fra Totalt Vi finner ikke offentlig statistikk over hvor mange samer som bor i dette området. Samemanntallet gir oss et bilde av hvor mange som har latt seg registrere for kunne stemme ved sametingsvalget, men gir ikke grunnlag for å si noe om antall samer i et område. Samemanntallet forteller imidlertid noe om hvor vi finner miljøer med holdning til samisk identitet. Kommunene ovenfor ligger innenfor Vardobaiki samiske senter sitt geografiske virkeområde. I vårt område har samemanntallet har hatt en positiv utvikling med økende deltagelse fra valg til valg. Det er likevel klart at samemanntallet ikke på noen måte reflekterer antall personer med samisk bakgrunn eller røtter forsiktig anslått til 35% for befolkningen i Skånland. Vi skal ikke problematisere komplekse årsakssammenhenger her, men i stedet framholde den positive effekten Skånland vgs. hadde i forhold til å bevisstgjøre ungdom i forhold til språk og kultur. Elevgrunnlag Skånland vgs hadde om lag 85 rettighetselever fordelt på 3 årstrinn (1 klasse pr trinn). Tilbudet var avgrenset til studiespesialiserende program. Skoleåret var det 20 elever som fikk samisk undervisning i en eller annen form. Vi vet imidlertid ikke hvor mange samer som gikk på denne videregående skolen. Sannsynligvis er det langt flere enn de 20 som fikk samisk undervisning. Vi vet dessuten at flere ungdommer med samisk bakgrunn valgte praktiske rettede utdanningsprogram ved andre videregående skoler. Det ble erfart at mange av disse hadde stort frafall, uten at vi med sikkerhet kan vite hva som begrunnet dette frafallet. I flere år før nedleggelsesvedtaket jobbet Skånland vgs. for å kunne gi opplæringstilbud innen yrkesfaglige utdanningsprogram/programområder, også rettet mot samisk kultur og samfunnsliv. Den faglige innretningen på en samisk vgs. her, må legges opp slik at flest mulig av disse kan fanges opp. Tabellen nedenfor viser en prognose for antall elver på trinn 10 i ungdomsskolene i et gitt utvalg kommuner basert på GSI-statistikk årstrinn fordelt i Troms Elever trinn 10 Progn. vgs trinn 1 Elever trinn 10 Progn. vgs trinn 2 Elever trinn 10 Progn. vgs trinn 3 Skånland Gratangen Harstad Lavangen Salangen Sum Troms Nordland

8 Side 8 av Elever trinn 10 Progn. vgs trinn 1 Elever trinn 10 Progn. vgs trinn 2 Elever trinn 10 Progn. vgs trinn 3 Evenes Tjeldsund Narvik Ballangen Sum Nordland Totalt Det framgår av tabellen at vi har forsøkt å antyde vår egen prognose for antall elever til en samisk videregående skole. Disse tallene er selvfølgelig svært usikre, men vi tror at en samisk videregående skole med elever pr trinn ikke er urealistisk. En annen indikator for interesse for undervisning i og på samisk finner vi også i omfanget av samisk undervisning i grunnskolen. Vi har gjort en undersøkelse i skolens kjerneområde som viser at det er relativt stor interesse for å velge samisk undervisning. Barnetrinnet Ungdomstrinnet Antall m/samisk Skånland Harstad Evenes Tjeldsund Narvik Totalt Grunnlaget for en skole Erfaringer Ett av spesialfeltene ved Skånland vgs. var opplæring innen samisk. Skolen har bygd opp kompetansen i samisk, samiske fag og om samiske forhold. Dette har skjedd over tid gjennom undervisning i samisk språk på alle nivå (første-, andre- og fremmedspråk) og samisk kulturkunnskap. Elevene er blitt kjent med samisk kultur og tradisjon gjennom deltakelse i praktiske aktiviteter (blant annet koftesying, duodji m.m.) og møter med samiske lokalsamfunn både i nærmiljøet og i det øvrige Sapmi. Skolen var et samlingssted for samisk ungdom og bidro positivt i arbeidet for å synliggjøre og alminneliggjøre det samiske. På Skånland var det samiske en selvfølgelighet og naturlig del av miljøet. Det siste året hadde skolen 20 elever på samisk språkopplæring på ulike nivå. Dette er om lag 30 % av det samlede omfang av samisk undervisning i Troms. Av de 20 var det 12 elever på VG1 (ca 40 % av klassen).

9 Side 9 av 12 Det var stor bekymring knyttet til samisk opplæring i forbindelse med nedleggelse av Skånland vgs. Sametinget, Fylkesmannen og andre påpekte hvor viktig skolen er for bevaring og utvikling av samisk språk og kultur i dette området. Fylkeskommunen hevdet da at de elevene som ønsket undervisning i samisk ville få det i ønsket omfang også etter overflytting til Heggen vgs. Situasjonen i dag er at 14 elever har samisk språkopplæring. 11 elever fortsatte med samisk etter overflyttingen. 3 elever fra ETS med samisk i grunnskolen fortsatte med samisk i VG1. Ingen nye elever valgte samisk. Søkningen til programfaget Samisk historie og samfunn er svært liten og vil neppe bli startet dersom skolen ikke får ekstra ressurser fra fylkeskommunen (Kilde: Heggen vgs.). Disse opplysningene er så alvorlige at det stiller behovet for etablering av en samisk videregående skole i et helt nytt lys. ETS-kommunene har gjennom aktiviteter på barnehage- og grunnskolenivå lagt ned betydelig innsats for å utvikle samiske språkferdigheter blant barn og unge. Dette arbeidet vil ha begrenset nytte dersom det ikke følges opp med attraktive tilbud på videregående skoles. Ungdom må få videreutvikle sine språkferdigheter i et miljø der dette virker naturlig og meningsfylt, og der de kan praktisere språket daglig, være samiskspråklige. Behov for samisk språk Kommunene i regionen har en rekke institusjoner og aktiviteter som forutsetter personell med ferdigheter i samisk språk på ulike nivå. Lavangen og Tysfjord er allerede innenfor forvaltningsområdet for samiske språk. Evenes og Skånland er i ferd med å beslutte innlemmelse i forvaltningsområdet for samiske språk. Dette stiller også krav til kommunene om å utvikle ferdigheter i samisk språk på ulike nivå i egen organisasjon. I et langsiktig perspektiv vil behovet for personell med ferdigheter i samisk språk være av et betydelig omfang. Kompetanse Tradisjonelt er det god rekruttering til utlyste stillinger i kommnene. Skolen ligger gunstig til kommunikasjonsmessig med nærhet til Harstad-Narvik lufthavn Evenes (12 km) og til byene Harstad (ca 35 km) og Narvik (ca 90 km). Det er også et klimamessig gunstig område med store variasjoner i naturen og muligheter for å bruke den. Kommunene ligger i et område med stor samisk befolkning slik at finnes en god del aktuelle lærere med samisk bakgrunn. Det er flere unge samisktalende som har hatt lærer-/høgskole-/universitetsutdanning og som har tilhørighet til området. En kan forvente interesse for stillinger ved en videregående skole på Elvemo. Samtaler med de fleste av lærerne ved tidligere Skånland vgs., tilsier at vi kan forvente at svært mange ønsker stilling ved en videregående skole på Elvemo. De fleste har i dag stilling ved Heggen. Med forbehold om hvordan oppstarten på Elvemo blir, må en anta at flere ikke vil få full stilling i en tidlig fase. Det er nødvendig med et slags samarbeid med Heggen vgs. for de som ønsker full jobbstørrelse. Lokaliteter Det er planlagt med at den samiske vgs. skal legges til Elvemo i lokalene til tidligere Skånland vgs. Disse lokalene står delvis tomme i dag og ligger ca. 4 km fra kommunesenteret Evenskjer. Det er Troms fylkeskommune som eier lokalene, men kommunen har fått tilbud om å overta lokalene for en symbolsk sum. Fylkeskommunen gjorde en gjennomgang av lokalene i forbindelse med forarbeidene til fylkestingssaken om ny struktur for videregående skoler i Troms. I rapporten heter det at skolen på Elvemo har et samlet bygningsmessig areal på 4800 m 2. Herav ble 4200 m 2 vurdert til å være av god standard mens 600 m 2 ble vurdert å være av brukbar standard. I forbindelse med ETS kommunens prosjekt ETS videregående skole i 2010 ga lærere og elever uttrykk for at de opplevde standarden som god. En del av arealene er leid ut. Det er inngått leieavtaler med

10 Side 10 av 12 ETS-kommunene for formål undomskontor og musikkskole (160 m 2 ) NRK Sameradioen for lokalkontor (35 m 2 ) Sigma Nord AS for rusmiddelomsorg (200 m 2 ) ETS-radioen Leieforholdene er inngått lenge før den videregående skolen ble besluttet nedlagt. Det er ingenting som tyder på at leietagerne vurderer andre lokaler for sin virksomhet. Vi er ikke kjent med at det forligger noen pålegg knyttet til bygget. Det er gjennomført enkelte større vedlikeholdsarbeider de senere år knyttet til tak og vinduer. Det er ingen store og presserende oppgaver som krever løsning. Likevel er det et visst etterslep når det gjelder allment vedlikehold i tillegg til noen risikomomenter knyttet til gammelt VA-nett og fyrkjele. Sigma Nord AS På skolens område driver Sigma Nord AS en behandlingsinstitusjon for rusavhengige. Institusjonen har driftsavtale med Helse Nord RHF. Undervisning ved Skånland vgs inngår som en viktig del av den totale rehabiliteringen. Institusjonen opplever å møte stadig yngre brukergrupper og misbruk av nye rusmidler. Mange pasienter har betydelige psykiske problemer og trenger et mer omfattende rehabiliteringsprogram enn det en tradisjonell korttidsinnleggelse på klinikk representerer. Langtidsavdelingen ved Sigma Nord er et tilbud som prøver å møte denne problematikken med en gjennomarbeidet behandlingsstrategi. De bygger sitt behandlingstilbud etter 12-trinns-modellen i kombinasjon med behandlingsprinsipper fra terapeutiske samfunn og kollektiv/veksthus. Mange av pasientene på langtidsavdelingen har mangelfull/avbrutt skolegang. De stiller derfor dårlig i arbeidsmarkedet. Gjennom skoletilbudet får de generell studiekompetanse og sosial trening i omgang med andre elever. Skoletilbudet for denne pasient/elevgruppen er evaluert i egen rapport (utrykt vedlegg). De som har gjennomgått dette undervisningsopplegget mens de har vært i behandling, har gjennomgående klart seg svært godt i etterkant og er i arbeid nå. Mange har klart seg oppsiktsvekkende godt ved at de har gått videre med utdanning på høgskole og universitet. Et av de viktigste suksesskriteriene her er nærheten mellom skole og institusjon. Pasientene under behandling ved Sigma kan spasere over plenen til skolebygningen for å ha undervisning integrert sammen med andre elever. Og når pasientene i løpet av skoledagen får behov for kontakt med/oppfølging fra behandlerne på Sigma kan de spasere en tur tilbake over plenen. Best resultat av denne Sigma-modellen tror vi man vil ha når pasientene har langtidsbehandling og/eller ettervern i nærheten av den videregående skolen i et helt skoleår. Samarbeid og partnerskap Det ligger gode muligheter for samarbeid om utvikling av tilbud som er tilpasset regionens særtrekk. For det første har vi ressursbaser ved Høgskolen i Harstad, med tilbud innenfor økonomi og administrasjon og helse- og sosialfag og ved Høgskolen i Narvik, med tilbud innenfor ingeniørfag. Det ligger også muligheter for utvikling av samarbeid med Norges Brannskole, med tilbud innenfor brann og samfunnsberedskap. For det andre har vi etter forholdene store og veldrevne bedrifter innenfor båtbyggeri og mekanisk verksted. Vi har også næringsvirksomhet (reindrift og kulturbasert reiseliv) og aktiviteter med samisk kulturuttrykk som kan danne utgangspunkt for samarbeid og partnerskap i forhold til en samisk videregående skole.

11 Side 11 av 12 Forvaltningsmessig ansvar Det forvaltningsmessige ansvaret for videregående skoler er lagt til fylkeskommunene. Dette grunnprinsippet er vel forankret i dag. Troms fylkeskommune har gjennom ord og handling uttrykt at de av økonomiske årsaker ikke ønsker å drive en videregående skole i Skånland kommune. Deres holdning er at elever fra området skal tilbys samisk undervisning i det omfang de ønsker det på Heggen vgs. Vi ser imidlertid nå at elevene gjør andre valg enn det de sannsynligvis ville gjort på tidligere Skånland vgs. Fylkeskommunen har imidlertid klart gitt uttrykk for at de vil legge til rette for kommunens arbeid med å etablere en samisk videregående skole på Elvemo. Det er vår klare oppfatning at gjenreising av en videregående skole tuftet på samisk språk og kultur er en av grunnpilarene i arbeidet med å sikre og videreutvikle samisk språk, kultur og identitet i området. Våre kommuners initiativ og påtrykk er selvfølgelig viktig, men vi makter ikke å ta på oss ansvaret for en så ressurskrevende institusjon uten at rammebetingelsene er på plass. I forbindelse med prosjekt videreføring av Skånland vgs. som kommunal videregående skole i regi av ETS-samarbeidet, ble det gjort den vurdering at Skånland kommune som vertskommune ikke hadde faglige, personellmessige og økonomiske ressurser til å ta på seg ansvaret for å planlegge, etablere og drive en videregående skole med de finansieringsordningene som i dag ligger til grunn. Dersom elever fra andre steder i landet skulle ønske å gå på denne samiske videregående skolen, vil beliggenheten med nærhet til Harstad/Narvik lufthavn Evenes (som er stamflyplass) være en stor fordel. Da gjenstår to hovedalternativer videregående skole etter privatskoleloven eller en form for statlig videregående skole etter mønster av samiske videregående skolene i Finnmark. Det første alternativet med privat videregående skole har vi forstått er en tung og langvarig prosess å få godkjenning for. Det er heller ikke ønskelig å sette elevene ved denne skolen i en særstilling der de må betale skolepenger mens elever ved andre sammenlignbare tilbud slipper. Vi vurderer det som uhensiktsmessig å gå videre med dette alternativet. Vi mener at det mest realistiske alternativet er at Staten går tungt inn etter mønster fra de samiske videregående skolene i Finnmark og andre etablerte sameskoler. Det er kjent at den forvaltningsmessige tilknytningen for de samiske videregående skolene i Finnmark er oppe til vurdering og at Sametinget er ett aktuelt nivå å knytte disse skolene til. Saken er til vurdering i Sametinget og behandles i en melding om utdanning som kommer opp Sametingets plenum til høsten. Det er ikke usannsynlig at Sametinget sier nei til å ta på seg ansvaret for planlegging, utbygging og drift av samiske videregående skoler. Etter det vi er kjent med, er manglende egenkompetanse i sametingssystemet for å drive skoler en vesentlig begrunnelse. Vi har vært i kontakt med Sametinget ved flere anledninger i forbindelse med arbeidet med dette prosjektet. Sametinget har hele tiden vært en positiv medspiller i vårt arbeid. I Sametingsrådets sin beretning for 2010 beklager rådet at dette arbeidet så langt ikke har ført fram og understreker at rådet fortsatt ser det som viktig at kompetanse på samisk språk og kultur blir vektlagt i den videregående skolen. Sametingsrådet peker videre på at de vil støtte opp om et videre arbeid med realisering av prosjektet. Vi har også hatt møte med styreleder Anton Dahl for De samiske videregående skolene i Finnmark. Dahl uttrykte stor forståelse for det arbeidet vi legger ned for å sikre samisk språk og kultur i de markasamiske områdene. Han mente det er naturlig med en samisk videregående skole i dette området og viste til at styret for de samiske videregående skolene i Finnmark har lang erfaring med planlegging og drift av slike skoler. Han mente videre at skolen måtte bli landsdekkende og ha fokus også på de sør-samiske områdene. Konklusjon Vi mener at det er tungtveiende grunner til å etablere en samisk videregående skole på Elvemo i Skånland kommune med dekningsområde som angitt. Det er i dette området vi finner kjerneområdene

12 Side 12 av 12 for markasamisk språk/dialekt, kultur og identitet. Områdene har over tid hatt en meget positiv utvikling på disse feltene bl.a. på grunn av en klar samisk profil ved Skånland vgs. Opplysningene fra Heggen vgs. bekrefter våre antagelser om at elevene ikke i samme grad vil velge samisk i undervisningen ved skifte av skole. Det er også tungtveiende grunner til at en samisk videregående skole i vårt område skal være en offentlig videregående skole. Samiske elever her bør ha det samme utgangspunkt for sin skolegang som elever ved andre samiske videregående skoler uten krav til skolepenger. På denne bakgrunn ser vi det som nødvendig at Staten går tungt inn og sikrer tilstrekkelige ressurser til planlegging, utbygging og drift. Vi ber om en prinsipiell avklaring av konseptet vårt med sikte på videre planlegging og utredning for realisering av en samisk videregående skole på Elvemo fra skoleåret Vi er selvfølgelig åpne for en dialog om veien videre mot en samisk videregående skole her. Med vennlig hilsen Evenes kommune Skånland kommune Jardar Jensen Ordfører Svein Berg Ordfører Kopi til: Evenes kommune, postboks 43, 8539 Bogen i Ofoten Tjeldsund kommune, 9444 Hol i Tjeldsund Helse- og omsorgsdepartementet v/statssekretær Tone Toften, postboks 8011 Dep, 0030 Oslo Fornyings- administrasjons- og kirkedepartementet v/statssekretær Raimo Valle, postboks 8004 Dep, 0030 Oslo Sametingsrådet, Ávjovárgeaidnu 50, 9730 Karasjok/Kárášjohka Várdobáiki, 8536 Evenes