LM-sak Samfunnsviternes policy-dokument om mangfold og likestilling i arbeidslivet

Transkript

1 LM-sak Samfunnsviternes policy-dokument om mangfold og likestilling i arbeidslivet Innledning Samfunnsviternes hovedstyre oppnevnte i forbindelse med sak Likestillings- og diskrimineringspolitikk en arbeidsgruppe for likestillingsog antidiskriminering. Denne gruppen utarbeidet dokumentet Samfunnsviternes policydokument om likestilling mellom kjønnene - Hva mener Samfunnsviterne om likestilling i arbeidslivet? Dette dokumentet fremmet hovedstyret med noen endringer for Samfunnsviternes landsmøte Dokumentet ble da vedtatt, med noen mindre rettelser, i LM-sak Fakta og føringer Landsmøtet 2009 ga klare anbefalinger om at foreningens politiske arbeid med likestillingsog diskrimineringspolitikk skulle opprettholdes. Av Samfunnsviternes måldokument, vedtatt i LM-sak for fremgår følgende: Samfunnsviterne skal være pådriver for et inkluderende arbeidsliv med fravær av alle former for diskriminering. Dette målet er fulgt opp av flere tiltak under punkt 1.4 i Hovedstyrets handlingsplan for , vedtatt i LM-sak For å følge opp landsmøtets prioriteringer nedsatte hovedstyret i sak et likestillingsog diskrimineringsutvalg og vedtok følgende mandat for dette utvalget: Mandat for Samfunnsviternes likestillingsog diskrimineringsarbeid: 1. Samfunnsviternes likestillingsog diskrimineringsutvalg skal arbeide som pådriver for Samfunnsviternes arbeid innen politikkområdene likestilling og diskriminering i arbeidslivet. 2. Utvalget skal særlig arbeide med Samfunnsviternes policydokument om likestilling mellom kjønnene. 3. Utvalget skal utarbeide et eget policydokument om antidiskriminering i arbeidslivet, som legges frem for foreningens landsmøte i Utvalget kan involveres i Samfunnsviternes standpunkt om en egen likelønnspott i forbindelse med lønnsoppgjøret dersom dette anses hensiktsmessig. 5. Utvalget avgjør selv hvor mye utvalgsmedlemmene vil engasjere seg i den politiske debatten om likestilling og diskriminering relatert til arbeidslivet. 6. Utvalget ved gruppens leder rapporterer til Samfunnsviternes hovedstyre. 7. Om utvalget skal uttale seg direkte til mediene, avgjøres i forståelse med foreningens leder i det enkelte tilfelle. 8. Det avsettes inntil kr drift av arbeidsgruppen. 9. Gruppen rapporter til generalsekretær i mellom hovedstyremøtene. Prosess Likestillings- og diskrimineringsutvalget har bestått av følgende medlemmer: 1. Yngve Engkvist, Finmark, hovedstyret, leder av utvalget 2. Janne Hansen, Troms 3. Irina Polyakova, Oslo 4. Elise Skarsaune, Oslo 5. Goro Ree-Lindstad, Hedmark 6. Arne Ivar Mikalsen, Nordland 1

2 Utvalget har hatt to møter i tillegg til e-postutveksling i perioden. Utvalget tok utgangspunkt i Samfunnsviternes policy-dokument for likestilling mellom kjønnene og reviderte dette til et forslag til policy-dokument om mangfold og likestilling i arbeidslivet som innbefatter både likestilling mellom kjønnene og andre typer diskriminering. Med bakgrunn i utvalgets forslag bearbeidet generalsekretær utkastet noe. Generalsekretærs bearbeidede utkast ble sendt ut på høring blant utvalgets medlemmer. To medlemmer av utvalget ga tilbakemeldinger, og det bearbeidede utkastet ble deretter lagt fram for hovedstyret i sak 41-11, der det ble besluttet å legge forslaget fram for landsmøtet Vurderinger Det er hovedstyrets oppfatning at dette dokumentet bør være et overordnet policy-dokument som danner grunnlaget for foreningens videre engasjement og arbeid mot alle former for diskriminering i arbeidslivet. Hovedstyret anbefaler at landsmøtet vedtar vedlagte forslag til policy-dokument om mangfold og likestilling i arbeidslivet, og at dette dokumentet erstatter Samfunnsviternes policydokument for likestilling mellom kjønnene. Dokumentet innbefatter ikke bare Samfunnsviternes standpunkt rundt diskriminering, men definerer også Samfunnsviternes standpunkt for mangfold og positiv inkludering og likestilling av alle grupper i arbeidslivet. Hovedstyret anbefaler at landsmøtet 2011 vedtar det vedlagte forslag til policy-dokument om mangfold og likestilling i arbeidslivet. Vedlegg: - Hovedstyrets forslag til policy-dokument om mangfold og likestilling i arbeidslivet. - Samfunnsviternes policy-dokument for likestilling mellom kjønnene (vedatt av landsmøtet 2009). Hovedstyrets forslag til vedtak: Landsmøtet vedtar Samfunnsviternes policy-dokument om mangfold og likestilling i arbeidslivet. Dette policy-dokumentet om mangfold og likestilling i arbeidslivet erstatter Samfunnsviternes policy-dokument om likestilling mellom kjønnene, vedtatt av landsmøtet i

3 Samfunnsviternes policy-dokument om mangfold og diskriminering i arbeidslivet Vedtatt av hovedstyret 17. juni 2011 Samfunnsviterne mener at mangfold og likestilling i arbeidslivet best ivaretas dersom følgende prinsipper legges til grunn: Lik lønn for arbeid av samme verdi Aktiv rekruttering av underrepresenterte grupper til alle deler av arbeidslivet Foreldrepermisjonen utvides til ett år med full lønnskompensasjon, der begge foreldrenes rettigheter likestilles Kontantstøtten opphører Eldre arbeidstakere gis like muligheter til karriereutvikling og kompetanseutvikling Det etableres mer effektive støtteordninger for tilrettelegging av arbeidet for arbeidstakere med nedsatt funksjonsevne Det opprettes en sertifiseringsordning for mangfold og likestilling i virksomheter Alle gis anledning til å arbeide i full stilling. Lik lønn for arbeid av samme verdi Samfunnsviterne aksepterer ikke at arbeidstakere som utfører arbeid av lik verdi, får ulik lønn eller ulike arbeidsvilkår på grunn av kjønn, kulturell tilhørighet, religiøs og etnisk identitet, seksuell orientering, alder, funksjonsevne eller status for øvrig. Dette må også gjelde der arbeidsoppgavene er likartede i kravet til kvalifikasjoner, prestasjoner og ansvar. Aktiv rekruttering av underrepresenterte grupper til alle deler av arbeidslivet Alle grupper må gis like muligheter til å få og beholde arbeid, og arbeidsgivere må aktivt legge til rette for at underrepresenterte grupper får øke sin yrkesdeltakelse. Arbeidsmarkedet i Norge er mer kjønnsdelt enn i mange sammenlignbare land. For å avhjelpe dette, må ordningen med moderat kjønnskvotering videreføres, det vil si kvotering på ellers like vilkår. Skolen bør ta et særlig ansvar for å informere og bevisstgjøre elevene om bredden i arbeidsmarkedet og ulike karriereveier, slik at den enkeltes yrkesvalg tas på et godt fundert grunnlag. Foreldrepermisjonen utvides og foreldrenes rettigheter likestilles Samfunnsviterne mener at foreldrepermisjonen bør utvides til ett år med full lønnskompensasjon. Far bør ha selvstendige permisjonsrettigheter, basert på egen inntekt, slik at økonomiske forhold ikke er til hinder for fars uttak av foreldrepermisjon. Likelønnskommisjonen konstaterte i sin rapport at likere fordeling av omsorgsarbeidet i hjemmet har betydning for likestillingen mellom kjønnene i arbeidslivet. Kommisjonen foreslo derfor endringer i permisjonsordningen som et middel for å fremme likestilling mellom kjønnene i arbeidsmarkedet. 3

4 Samfunnsviterne mener at en større del av foreldrepermisjonen må forbeholdes far, eventuelt slik at foreldrepermisjonen tredeles med en tredel forbeholdt hver av foreldrene og en tredel som fordeles mellom foreldrene etter eget ønske. Kontantstøtten opphører Forskning viser at kontantstøtten opprettholder tradisjonell kjønnsdeling mellom foreldrene fordi det er mor som i de fleste tilfeller er hjemme med barnet. Kvinner som er hjemme med barn og mottar kontantstøtte, får en løsere tilknytning til arbeidsmarkedet, med dårligere karriereutvikling og lavere pensjonsopptjening enn menn. For minoritetskvinner kan kontantstøtteordningen gi en ytterligere svekkelse av muligheten for yrkesdeltakelse. Eldre arbeidstakere gis like muligheter til karriereutvikling og kompetanseutvikling Samfunnet må ivareta seniorenes verdifulle arbeidskraft og motvirke utstøting fra arbeidslivet. Virksomhetene må sørge for at eldre arbeidstakere gis samme muligheter for kompetanseutvikling og karriereutvikling som yngre arbeidstakere, slik at tilgangen på interessante arbeidsoppgaver gjør det attraktivt å fortsette i arbeid. Det etableres effektive støtteordninger for tilrettelegging av arbeidet for arbeidstakere med nedsatt funksjonsevne Det må etableres gode støtteordninger for utprøving av alternativt arbeid for arbeidstakere med nedsatt funksjonsevne. Muligheten for å utnytte restarbeidsevnen øker for den enkelte dersom virksomheten kan tilby alternative oppgaver. En forutsetning for slik tilrettelegging er at virksomheten kan sette inn vikar i den opprinnelige stillingen. Det opprettes en sertifiseringsordning for mangfold og likestilling i virksomheter Samfunnsviterne mener at norske virksomheter er tjent med å arbeide målrettet for likestilling og mangfold. En sertifiseringsordning for virksomhetene kan bidra til å strukturere og synliggjøre arbeidet for inkludering. Alle gis anledning til å arbeide i full stilling Ufrivillig deltid kan enten bero på tradisjonell kjønnsdeling av arbeidsmarkedet, ulovlig praksis med å tilby midlertidig arbeid i små stillingsbrøker, eller manglende tilrettelegging for nedsatt funksjonsevne. Samfunnsviterne skal arbeide for at alle arbeidstakere gis mulighet til å arbeide i full stilling slik at de kan utnytte sin arbeidsevne optimalt. 4

5 Samfunnsviternes policydokument om likestilling mellom kjønnene - Hva mener Samfunnsviterne om likestilling i arbeidslivet? Vedtatt av Samfunnsviternes landsmøte 2009 Samfunnsviterne mener at likestilling i arbeidslivet best ivaretas ved at: 1. Likt og likartet arbeid når det gjelder faglige kvalifikasjoner, prestasjoner og ansvar gis de samme lønns- og arbeidsvilkår uavhengig av kjønn. 2. Kvinner aktivt rekrutteres til mannsdominerte yrker og lederverv, samt at menn aktivt rekrutteres til kvinnedominerte yrker. 3. Foreldrepermisjonen utvides til ett år med full lønnskompensasjon der begge foreldrenes rettigheter likestilles. 4. Begge foreldrene opptjener selvstendige permisjonsrettigheter i forbindelse med foreldrepermisjon. 5. Kontantstøtten opphører. 6. Tilsyns- og klageorganer for likestillingsog diskrimineringssaker må fungere godt. 7. Fagforeninger og deres tillitsvalgte har nok kunnskap om vernelovgivningen for likestilling. Lik lønn/like arbeidsvilkår uavhengig av kjønn Samfunnsviterne aksepterer ikke ulike lønns- og arbeidsvilkår som utelukkende skyldes hvilket kjønn en har. Dette må også gjelde der arbeidsoppgavene er likartet når det gjelder kvalifikasjoner, prestasjoner og ansvar. Kjønnskvotering - opplysningsarbeid Arbeidsmarkedet i Norge er mer kjønnsdelt enn i mange andre sammenlignbare land. For å avhjelpe dette, må ordningen med kjønnskvotering på ellers like vilkår videreføres. I tillegg har skolene et særlig ansvar for å informere elvene om hele arbeidsmarkedet og karrieremulighetene der, slik at beslutningen om yrkesvalg hos den enkelte tas på godt fundert grunnlag. Styrking av fars rettigheter i forbindelse med foreldrepermisjon Dersom begge foreldrene oppnår selvstendige permisjonsrettigheter vil flere få anledning til å ta ut foreldrepermisjon. Med en justering av den aktuelle maksimalsatsen for lønnskompensasjon på 6G vil flere med høyere lønn kunne ta en større del av permisjonen. Kontantstøtten opphører Forskning viser at kontantstøtten i seg selv sementerer tradisjonell kjønnsdeling mellom foreldrene fordi det er mor som i de aller fleste tilfellene er den som blir hjemme med barnet. Dette igjen fører til at kvinner i en kontantstøttesituasjon oftest får en løsere tilknytning til arbeidsmarkedet, med dårligere karriereutvikling og lavere pensjonsopptjening enn far. Likestillings- og diskrimineringsombudet Likestillings- og diskrimineringsombudet må kunne arbeide slik at ombudets kontor kan sakebehandle innkomne saker, ha kort saksbehandlingstid og drive opplysningsarbeid. Samfunnsviternes erfaring i enkeltsaker er at kvaliteten er god, men at sakene for øyeblikket tar for lang tid. Kjønnsdiskriminerende enkeltsaker Likestillings- og diskrimineringsombudet er avhengig av å få enkeltsaker for å kunne drive likestillingsarbeid. Enkeltsaker i mediene der Likestillings- og diskrimineringsombudet er 5

6 involvert, er en viktig arena for å synliggjøre kjønnenes rett til ikke å bli diskriminert i arbeidslivet. Det er derfor viktig at fagforeninger som Samfunnsviterne har nok kunnskap om likestillingslovgivningen for å kunne bistå fagforeningsmedlemmer som opplever kjønnsdiskriminering med en eventuell henvendelse til Likestillings- og diskrimineringsombudet. 6