HØRING - LIKELØNNSKOMMISJONENS FORSLAG TIL TILTAK FOR LIKELØNN MELLOM KVINNER OG MENN

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "HØRING - LIKELØNNSKOMMISJONENS FORSLAG TIL TILTAK FOR LIKELØNN MELLOM KVINNER OG MENN"

Transkript

1 VEFSN KOMMUNE Saksbehandler: Leif Morten Aas Tlf: Arkiv: 006 &13 Arkivsaksnr.: 08/921-2 HØRING - LIKELØNNSKOMMISJONENS FORSLAG TIL TILTAK FOR LIKELØNN MELLOM KVINNER OG MENN Rådmannens forslag til vedtak i forhold til utredningens 6 forslag: Som en del av den offentlige sektor, er vår høringsuttalelse selvsagt preget av dette. Kommunen er i utgangspunktet positive til flere av de foreslåtte tiltakene. Vi er generelt positive til at en slik utredning og de foreslåtte tiltakene i sum bidrar og retter fokus på å korrigere lønnsgapet mellom kjønnene og kjønnsdelingen i arbeidsmarkedet. Som arbeidsgiver i offentlig sektor med en kvinneandel på 77% (Vefsn kommune), er det viktig at vi i en konkurranseutsatt situasjon i kampen om arbeidskraft også kan få rekruttert flere menn inn i de tradisjonelle kvinneyrkene. Dette vil kunne gjøre oss mindre sårbare og gi flere muligheter for større fleksibilitet. Det som savnes i utredningen, er flere konkrete forslag for å redusere det kjønnsdelte arbeidsmarkedet i offentlig sektor. Rapporten har med en skjerping av lovgrunnlaget og lønnmessige tiltak som forslag. Dette er forslag som bidrar i riktig retning, men holdninger til offentlig sektor blant borgere, folkevalgte og ansatte bidrar sannsynligvis også til å opprettholde det kjønnsdelte arbeidsmarkedet. Her mener vi at utredningen kunne ha tatt med noen forslag i den retningen. Siden offentlig sektor domineres av kvinner i kjønnsdelte yrker, bør det spesielt innenfor denne sektoren utarbeides flere konkrete forslag for å redusere det kjønnsdelte arbeidsmarkedet. Vi mener at den offentlige sektor sin rolle og misjon børe fremheves og styrkes. På denne måten får vi formidlet at det offentlige er et attraktiv og spennende yrkesvalg for begge kjønn. Det offentlige har i tillegg muligheten til å formidle dette budskapet på en samlet og koordinert måte. Utredningen er innom et av de områdene som vi mener er meget viktig. Det går på utdanningsvalg blant kjønnene, både ved lavere og høyere utdanning. Det vises her til at det har vært ulike samarbeidsprosjekt i skolen for å påvirke gutters og jenters utdanningsvalg, og at det sees en positiv trend ved at jenter i økende grad velger fag i høyere utdanning som tidligere var dominert av gutter. Samtidig vises ikke en tilsvarende utvikling blant guttene. På lavere utdanningsnivå er kjønnsdelingen fortsatt betydelig og det er ingen tegn til forandring. For å få til en nasjonal endring, er det viktig at staten tar et overordnet ansvar og setter av nødvendige ressurser til dette arbeidet, både nasjonale og lokale tiltak. Ved å iverksette flere tiltak for å bryte opp kjønnsdelingen i offentlig sektor, i kombinasjon med forslag nr. 1 og 2 i utredningen vil også arbeidsmarkedet med partene i arbeidslivet bidra til å utligne lønnsgapet ved lønnsdannelse gjennom forhandlinger over tid. (jfr. at utredingen selv viser til at når man sammenligner kvinners og menns lønn innenfor samme virksomhet, samme stilling og like personlige ressurser, finner vi små eller ingen forskjeller) 1. Styrking av Likestillings- og diskrimineringsombudet for oppfølging av likestillingslovens plikt til å arbeide for likestilling Ad-1: Det ligger i forslaget at lønnsstatistikk på stillingsgruppe og kjønn skal bli

2 tilgjengelig for alle ansatte. Dette praktiseres delvis i dag i vår årsrapport, jfr. krav i Likestillingsloven. Det foreslås videre økte ressurser til Likestillings- og diskrimineringsombudet for ulike kontrolltiltak. Dette vil trolig gi bidrag i riktig retning, men størst effekt ligger trolig i forslag nr Lønnsløft for kvinnedominerte yrker i offentlig sektor Ad-2: Skal lønnsgapet mellom kjønnene reduseres, må de kjønnsdelte kvinneyrkene heves lønnsmessig. Skal segregeringen i det kjønnsdelte arbeidsmarkedet reduseres og kvinneyrkene bli interessante for menn, kommer man ikke utenom en generell heving av lønnen for dette området, slik som det ligger i forslaget. Her må vi påpeke at om staten ønsker å prioritere dette, må de samtidig stille ressurser til rådighet for å gjennomføre sine ønsker. For en kommune hvor de fleste ansatte finnes i de kjønnsdelte kvinneyrkene, vil et slikt løft være av stor økonomisk tyngde. 3. Kombinert lavlønns- og kvinnepotter i privat sektor Ad-3: Vi har ikke tatt stilling til dette forslaget med bakgrunn i at det oppfordres til arbeidslivspartene i denne sektoren å jobbe videre med forslaget. 4. Likere deling av foreldrepermisjonen Ad-4: Til dette forslaget er vi noe skeptisk. I dag har foreldrene i stor grad en selvstendig og frivillig rett på å dele store deler av permisjonen. I tillegg taper de fleste familier ikke økonomisk på dagens ordning om far tar ut maks permisjon (tak på 6G). På tross av dette tar mødrene ut nesten hele permisjonen. Å øke den pålagte fedrekvoten fra 6 uker til 1/3 (4.mnd) av den samlede stønadsperioden, blir et stort inngripen i de privates innflytelse på arbeidsdelingen til familien. Ser man dette i et arbeidsgiverperspektiv må vi konstantere at et slikt forslag vil resultere i økt bruk av rettmessig permisjon til amming i arbeidstiden. På den annen side har dette lite å si, da vi ved økt fedrekvote og som en stor kvinnearbeidsplass, sannsynligvis får redusert denne totale tiden som tas ut til foreldrepermisjoner blant kvinner. Her blir det noe fordeler og ulemper avhengig av hvordan man står. Men av hensyn til å tilfredsstille de individuelt prioriterte behovene hos den enkelte familie i en kort men viktig periode av deres liv, faller vi på det å opprettholde dagens permisjonsdeling som det beste alternativet. Videre er kommisjonens forslag om en heving av taket på 6G i stønadsperioden, et forlag vi støtter. 5. Rettigheter etter endt foreldrepermisjon Ad-5: Det oppfordres til partene i arbeidslivet om å innføre en tariffmessig rett til et gjennomsnittlig lønnstillegg for foreldre etter endt foreldrepermisjon. Dette med bakgrunn i at det å få barn kan være en forklaring på at kvinner har lavere lønn enn menn i og med at det er de som tar ut det meste av foreldrepermisjonen. I vår tariffavtale godskrives lønnsansiennitet for omsorg av barn med opptil 3 år, slik at tapet ikke kommer her. Man kan ikke utelukke at enkelte kan tape i en lønnsutvikling ved lokale forhandlinger og at det her kunne vært en sikring i tariffen for de det gjelder. Ellers er det i forhold til refusjon fra NAV ved foreldrepermisjon man burde sett på løsninger. I dag refunderer NAV feriepenger i fht. et grunnlag på bare opptil 3 mnd. Dette burde blitt kompensert fullt ut for de som er i foreldrepermisjon, da det er kvinnene som tar ut mesteparten av denne permisjonen og som da har det største tapet. Det må påpekes at Vefsn kommune og flere andre arbeidsgivere ikke trekker de ansatte for redusert feriepengegrunnlag, men tar denne kostnaden selv slik at den ansatte ikke taper feriepenger på å ha foreldrepermisjon.

3 6. Rekruttering av kvinner til ledende stillinger Ad-6: Vi er positive til at det foreslås økte ressurser for å styrke kvinners kompetanse og motivasjon for å øke rekrutteringen av kvinner til lederstillinger, både i privat og offentlig sektor. Tilleggsforslag: Vi mener det er viktig at man i tillegg også ser på andre tiltak for å redusere kjønnsdelingen i offentlig sektor. Vi tror mye ligger i holdninger og forestillinger til denne sektoren. 1. Det bør utarbeides forslag for å bryte koblinger mellom at barnehager, skoler og helse forbindes med tradisjonelle kvinneyrker. Eksempel: - i dag benyttets begrepet Omsorg på ulike tjenester innenfor helsesektoren. En slik benevnelse forsterker kobling mellom kjønn og yrke. Her bør andre tjenestebegreper utvikles. 2. Gjennom ulike målrettede tiltak bør offentlig sektors positive egenskaper generelt formidles bredt til befolkningen og spesielt til ungdom og gutter som er i en livsfase hvor de tenker yrkesvalg og utdanning,. Eksempel på viktige elementer som bør formidles: - offentlig ansattes mulighet til å bidra og delta for å tilfredsstille borgernes livslange behov for ulike tjenester - offentlig ansattes mulighet til å bidra til borgernes ve og vel ved å gi dem tjenester med innhold av ekte livskvalitet og livsverdier. - offentlig ansattes mulighet for et rikt jobbinnhold hvor maksimering av velferd til borgerne er et hovedmål. 3. Forslag på tiltak rettet mot folkevalgte og ansatte i offentlig sektor om å øke sin generelle bevissthet til sine holdninger rundt begrepene identitet, image og omdømme. Forklaring: - i kampen om arbeidskraft bør offentlig sektor bli mer synlig som en stor og viktig arbeidsgiver. Da er det viktig at alle sider til denne sektoren blir kjent og at folkevalgte og ansatte styrker rollen som ambassadører. Tiltak for å redusere gapet mellom hvordan vi oppfatter oss selv og tror andre oppfatter oss, og hvordan faktisk andre oppfatter oss, er viktig å få redusert. Skal offentlig sektor bidra til å minske det kjønnsdelte arbeidsmarkedet, må vi øke vår attraktivitet i konkurransen om arbeidskraften og tiltrekke oss flere mannlige kvalifiserte søkere. MILJØ Medfører saken miljøkonsekvenser? JA: NEI: X LIKESTILLING Berører saken likestillingsproblematikk? JA: X NEI: PLANFORANKRING Er saken forankret i kommuneplanen? JA: NEI: X DELEGASJON Er saken i tråd med delegasjonsreglementet? JA: X NEI: BUDSJETT Medfører saken budsjettregulering? JA: NEI: X Hvis ja klargjør kort: Hvis ja klargjør kort: Angi her i hvilken del, evt. i hvilken annen plan. Hvis nei, skal delegasj.reglementet endres? (angi i tilfellet hvordan) Hvis ja så skal reguleringen framgå i saksframlegget.

4 Trykte vedlegg: Ingen Utrykte vedlegg: Høringsnotat fra Det klg. Barne- og Likestillingsdepartement (08/921-1) NOU 2008:6 Kjønn og lønn. Fakta, analyser og virkemidler for likelønn (08/921-1 Vedlegg) Høringsinstanser (08/921-1 Vedlegg) Saksopplysninger / Bakgrunn / Sammendrag Barne- og likestillingsdepartementet har sendt ut Likelønnskommisjonens utredning NOU 2008:6 Kjønn og lønn. Fakta, analyser og virkemidler for likelønn, på alminnelig høring. Likelønnskommisjonen ble oppnevnt av regjeringen ved kongelig resolusjon 16.juni 2006 og ble ledet av fylkesmann Anne Enger. Bakgrunnen var Soria Moria erklæringen hvor det heter at "det må føres en arbeidslivspolitikk hvor likestilling og likelønn, utviklingsmuligheter og adgang til kompetansebygging er sentrale elementer" og at regjeringen vil "opprette en likelønnskommisjon". Utredningen er lagt ut på Internett: Forslag til tiltak i utredningen er i inndelt i seks ulike forslag, disse er: 1. Styrking av Likestillings- og diskrimineringsombudet for oppfølging av likestillingslovens plikt til å arbeide for likestilling 2. Lønnsløft for kvinnedominerte yrker i offentlig sektor 3. Kombinert lavlønns- og kvinnepotter i privat sektor 4. Likere deling av foreldrepermisjonen 5. Rettigheter etter endt foreldrepermisjon 6. Rekruttering av kvinner til ledende stillinger Bak disse forslagene står flertallet av likelønnskommisjonen samlet. Ett av medlemmene, Tom Colbjørnsen har derimot gitt en særuttalelse. Høringsfristen er satt til 1. september 2008 Med bakgrunn i en kombinasjon av høringsfristen og flytting av et utvalgsmøte, får vi ikke sendt ut rådmannens forslag til vedtak på en tiltenkt intern høringsrunde. Ordinær høring: 19/8 Formannskapet Til orientering: 27/8 Likestillingsutvalget Til orientering: 3/9 Omsorgsutvalget UTDRAG FRA UTREDNINGEN: Bakgrunn og fakta I Norge er kvinners yrkesaktivitet nesten på høyde med menns, selv om vi fortsatt observerer en viss forskjell mellom kjønnene. I 2006 var 75,6 prosent av mennene og 68,3 prosent av kvinnene i Norge yrkesaktive. Det er derfor paradoksalt nok den høye yrkesaktiviteten, som medfører et relativt stort lønnsgap mellom kjønnene. Dette er et resultat av at det (i gjennomsnitt) er kvinner med lavere lønnsevne og kvalifikasjoner enn de som allerede er i jobb, som entrer arbeidsmarkedet når sysselsettingsraten blant kvinner går opp. Selv om norske kvinner deltar i arbeidslivet nesten like mye som menn, arbeider de kortere dager, og de arbeider ikke i de samme yrkene, bransjene eller sektorene som menn. De er heller ikke likt plassert i stillingshierarkiet. I følge internasjonale sammenlignbare studier har Norge et av de mest kjønnsdelte arbeidsmarkeder i den industrialiserte verden. Hele 47 prosent av alle mødre (med barn 0-15år) har avtale om mindre enn full jobb. Dette anses å være en svært høy andel deltidsarbeidende, også sammenlignet med andre land. Blant fedre er den tilsvarende andelen 5 prosent. De fleste enslige forsørgere er kvinner. Kvinner dominerer innenfor offentlig sektor og særlig innenfor undervisning og helse. Menn arbeider i større grad innenfor privat sektor og tekniske yrker. Lønnsforskjellene mellom kvinner og menn er større i

5 privat sektor enn i offentlig sektor. Samtidig ser vi at lønnsnivået, særlig for utdanningsgrupper, er høyere i privat sektor enn i offentlig sektor. De mange kvinnene med høy utdanning i staten, helseforetakene, skoleverket og kommunene, har derfor lavere lønnsnivå enn grupper med samme utdanningsnivå i privat sektor. Årsakene til at menn og kvinner velger å arbeide deltid er sammensatte og henger både sammen med den enkelte arbeidstakers preferanser, normer, rolle i familien og økonomiske behov (tilbudssiden), og med forhold på arbeidsmarkedet, som for eksempel arbeidsgivers måte å organisere arbeidstiden på (etterspørselssiden). Omfanget av deltidsarbeid er resultatet av en gjensidig tilpasning mellom disse forholdene Når man sammenligner kvinners og menns lønn innenfor samme virksomhet, samme stilling og like personlige ressurser, finner vi små eller ingen lønnsforskjeller. Hovedkonklusjonen er at arbeidsmarkedet er kjønnsdelt og at lønnsgapet følger denne delingen. Det gjør blant annet at problemet likelønn blir et spørsmål om lønnsnivået i kvinneyrker, for både kvinner og menn. Problemet likelønn er ikke bare et spørsmål om individuelle lønnsforskjeller basert på individuelt kjønn, men snarere knyttet til et svært kjønnsdelt arbeidsmarked og prisen på arbeidskraften i kvinnedominerte yrker og bransjer. Forklaringer: Økonomisk teori har vist at det på kort sikt kan være rasjonelt for en person å trappe ned på sin innsats i yrkeslivet, dersom partneren tjener mer (per time) utenfor hjemmet. Ettersom vi vet at mannen gjennomgående har høyere timelønn enn kvinnen, kan et slikt perspektiv forklare hvorfor så mange kvinner velger deltidsstillinger og lar være å søke lederstillinger. Forskning viser dessuten at lønnsforskjellene mellom kvinner og menn henger sammen med at arbeidsmarkedet er delt inn i «kvinneyrker» og «mannsyrker». Lønnsnivået er gjennomgående lavere i yrker hvor kvinneandelen er høy. Kvinner får gjennomgående mindre avkastning av sin utdanning og erfaring enn menn. Dette henger særlig sammen med at mange kvinner arbeider i offentlig sektor, som har et lavere lønnsnivå og en mer sammenpresset lønnsstruktur enn privat sektor. Mye tyder på at dagens lave lønnsnivå i kvinneyrkene også i seg selv bidrar til å oppettholde segregeringen. Det er antagelig ikke attraktivt for menn å gjøre et utradisjonelt yrkesvalg og bli for eksempel førskolelærer, hvis de ikke ser noen økonomiske insentiver for et slikt valg. Lønnsveksten har prosentmessig vært omtrent lik for kvinnedominerte og mannsdominerte forhandlingsområder i perioden I perioden hadde man sågar en positiv sammenheng mellom kvinneandel i området og lønnsvekst. Forskere peker også på andre mekanismer bak mødres lønnstap. Enkelte studier viser at mødre segregeres til andre stillinger og andre arbeidsgivere enn andre kvinner. Kanskje skjer dette som en følge av at mødre vektlegger andre faktorer enn lønn når de skal velge jobb. I barnefasen kan det å ha en forutsigbar arbeidsdag uten pålagt overtid og mulighet til å jobbe deltid bety vel så mye som lønn. Mødre utfører betydelig mer av arbeidet på hjemmebane enn fedre. Man kan derfor anta at det har vært viktigere for mødre enn for fedre å søke seg til jobber som er egnet til å kombinere yrkesliv med familieliv. Vurdering av virkemidler og tiltak Siden lønnsforskjellene følger det kjønnsdelte arbeidsmarkedet, er de foreslåtte tiltak for å bryte denne kjønnsdelingen, rettet mot arbeidsgivers atferd og kvinners og menns valg. Sammendrag av de 6 foreslåtte tiltakene 1. Håndhevingen av likestillingslovens plikt til å arbeide for likestilling mellom kjønnene, herunder likelønn, styrkes. a) Likestillings- og diskrimineringsombudet får en økt bevilgning på 10 millioner kroner per år. Lov om likestilling mellom kjønnene endres: b) håndhevingen av plikten til å arbeide aktivt, målrettet og planmessig for likestilling mellom kjønnene, herunder likelønn styrkes, c) det gis en hjemmel for forskrift om innholdet i plikten til å arbeide for likestilling, herunder likelønn, og d) virksomheter over en viss størrelse, i både offentlig og privat sektor, blir pålagt å utarbeide lønnsstatistikk fordelt på kjønn og stillingsgruppe. Statistikken gjøres tilgjengelig for alle ansatte. 2. Myndighetene og partene i arbeidslivet gjennomfører et lønnsløft for utvalgte kvinnedominerte yrker i offentlig sektor. En forutsetning for å gjennomføre lønnsløftet, er at det etableres en avtale mellom partene om at lønnsveksten i offentlig sektor kan være høyere enn i privat sektor, og at nye relative lønnsforhold mellom grupper ikke utløser kompensasjonskrav. Lønnsløftet kan ikke gjennomføres administrativt fra myndighetenes side alene. Lønnsløftet går ut på at det bevilges friske midler over statsbudsjettet, om lag 3 milliarder kroner, som i forbindelse med en tariffrevisjon skal brukes til å heve lønnsnivået for kvinnedominerte yrkesgrupper i offentlig sektor. 3. Partene i arbeidslivet som forhandler i privat sektor, anbefales å sette av midler til kombinerte lavlønns- og kvinnepotter i lønnsforhandlingene. Det legges til grunn at slike potter ikke nødvendigvis vil påvirke de totale rammene for lønnsforhandlingene, men at det uansett vil innebære en omprioritering mellom kvinneog mannsdominerte grupper i privat sektor.

6 4. Folketrygdlovens kapittel 14 endres for å sikre at mødre og fedre deler likere på foreldrepermisjonen. Endringen består i at en tredjedel av foreldrepengeperioden reserveres til far, etter mal av den islandske foreldrepengemodellen. Tiltaket vil anslagsvis gi årlige merutgifter mellom 700 og 860 millioner kroner. Regjeringen kan i tillegg vurdere om taket på 6G bør heves for å unngå at tredelingen får negativ innvirkning på småbarnsfamiliers økonomi, om fedre bør tildeles selvstendige rettigheter til foreldrepermisjon basert på egen yrkesaktivitet og egen lønn, og om mødre og fedre som i dag ikke har opparbeidet rett til foreldrepenger, bør få en ny minsteytelse på nivå med minstepensjon. 5. Organisasjonene i arbeidslivet oppfordres til å innføre en tariffestet rett for arbeidstakere som har fravær fra arbeidsplassen på grunn av foreldrepermisjon. Disse får tariffestet rett til et gjennomsnittlig lønnstillegg som minimum ved tilbakekomst til arbeidsplassen. Det bør vurderes på et senere tidspunkt om en slik rettighet trenger lovstøtte slik at de ikke-tariffdekkede områdene av privat sektor også blir omfattet. 6. Regjeringen utformer et prosjekt med støtte til virksomheter og organisasjoner som gjennomfører tiltak for å heve kvinners kompetanse og motivasjon med sikte på å øke rekrutteringen av kvinner til lederstillinger. Ordningen kan utformes slik at bedrifter og andre kan søke om midler til målbevisst arbeid med sikte på å øke kvinneandelen i lederstillinger. Prosjektet får en størrelse som gir rom for årlige utgifter til ordningen på 10 millioner kroner, og får i første omgang en varighet på fem år. Noen nøkkeltall i forhold til Lønn og kjønn i Vefsn kommune Fig.1: Kvinner Menn Totalt Antall Årsverk Stillings % 79,0 % 88,0 % 81,2 % Antall Årsverk Stillings % 78,3 % 87,6 % 80,6 % Antall Årsverk Stillings % 77,8 % 86,1 % 79,9 % Antall Årsverk Stillings % 77,4 % 88,2 % 79,8 % mars 2008 Antall Prosent Kvinneandel antall Kvinneandel årsverk Kvinneandel antall Strategisk ledelses/fagstab % 74 % Tj.område Omsorg % 90 % Tj.område Oppvekst % 78 % Tj.område Samfunnsutvikling % 46 % IKS % 58 % Totalt % 77 % Fig.2

7 Antall K M Fig.3 Aldersgruppe 02/ ,0 % GJENNOMSNITTLIG STILLINGSPROSENT 95,0 % 90,0 % 85,0 % 80,0 % 75,0 % Fig.4 70,0 % Kvinner Menn Totalt 2004 Stillings % 79,0 % 88,0 % 81,2 % 2005 Stillings % 78,3 % 87,6 % 80,6 % 2006 Stillings % 77,8 % 86,1 % 79,9 % 2007 Stillings % 77,4 % 88,2 % 79,8 %

8 5,0 % 4,0 % 3,0 % 2,0 % 1,0 % 0,0 % -1,0 % -2,0 % -3,0 % -4,0 % -5,0 % -6,0 % -7,0 % -8,0 % -9,0 % LØNNSFORSKJELLER Positiv prosent innebærer at kvinner tjener bedre enn m enn Negativ prosent innebærer at kvinner tjener m indre enn m enn Ufaglært Faglært Høgskole Høgskole m/spes.ut d. Lærer Adjunkt Adjunkt m/ till.utd. Kapittel 5 "unormert " stilling SUM Vefsn kommune ,8 % 0,0 % 1,1 % 0,9 % 3,0 % 0,7 % -0,6 % -6,0 % -3,8 % -2,3 % ,7 % -1,3 % 0,6 % -1,6 % 4,1 % 1,3 % -1,0 % -4,1 % -7,6 % -1,5 % ,9 % -1,4 % -3,5 % 1,1 % 1,6 % 1,0 % -1,4 % -0,1 % -7,6 % -5,2 % Fig.5 Forklaring til Fig.5

9 Konklusjon Rådmannens forslag til vedtak i forhold til utredningens 6 forslag: Som en del av den offentlige sektor, er vår høringsuttalelse selvsagt preget av dette. Kommunen er i utgangspunktet positive til flere av de foreslåtte tiltakene. Vi er generelt positive til at en slik utredning og de foreslåtte tiltakene i sum bidrar og retter fokus på å korrigere lønnsgapet mellom kjønnene og kjønnsdelingen i arbeidsmarkedet. Som arbeidsgiver i offentlig sektor med en kvinneandel på 77% (Vefsn kommune), er det viktig at vi i en konkurranseutsatt situasjon i kampen om arbeidskraft også kan få rekruttert flere menn inn i de tradisjonelle kvinneyrkene. Dette vil kunne gjøre oss mindre sårbare og gi flere muligheter for større fleksibilitet. Det som savnes i utredningen, er flere konkrete forslag for å redusere det kjønnsdelte arbeidsmarkedet i offentlig sektor. Rapporten har med en skjerping av lovgrunnlaget og lønnmessige tiltak som forslag. Dette er forslag som bidrar i riktig retning, men holdninger til offentlig sektor blant borgere, folkevalgte og ansatte bidrar sannsynligvis også til å opprettholde det kjønnsdelte arbeidsmarkedet. Her mener vi at utredningen kunne ha tatt med noen forslag i den retningen. Siden offentlig sektor domineres av kvinner i kjønnsdelte yrker, bør det spesielt innenfor denne sektoren utarbeides flere konkrete forslag for å redusere det kjønnsdelte arbeidsmarkedet. Vi mener at den offentlige sektor sin rolle og misjon børe fremheves og styrkes. På denne måten får vi formidlet at det offentlige er et attraktiv og spennende yrkesvalg for begge kjønn. Det offentlige har i tillegg muligheten til å formidle dette budskapet på en samlet og koordinert måte. Utredningen er innom et av de områdene som vi mener er meget viktig. Det går på utdanningsvalg blant kjønnene, både ved lavere og høyere utdanning. Det vises her til at det har vært ulike samarbeidsprosjekt i skolen for å påvirke gutters og jenters utdanningsvalg, og at det sees en positiv trend ved at jenter i økende grad velger fag i høyere utdanning som tidligere var dominert av gutter. Samtidig vises ikke en tilsvarende utvikling blant guttene. På lavere utdanningsnivå er kjønnsdelingen fortsatt betydelig og det er ingen tegn til forandring. For å få til en nasjonal endring, er det viktig at staten tar et overordnet ansvar og setter av nødvendige ressurser til dette arbeidet, både nasjonale og lokale tiltak. Ved å iverksette flere tiltak for å bryte opp kjønnsdelingen i offentlig sektor, i kombinasjon med forslag nr. 1 og 2 i utredningen vil også arbeidsmarkedet med partene i arbeidslivet bidra til å utligne lønnsgapet ved lønnsdannelse gjennom forhandlinger over tid. (jfr. at utredingen selv viser til at når man sammenligner kvinners og menns lønn innenfor samme virksomhet, samme stilling og like personlige ressurser, finner vi små eller ingen forskjeller) 1. Styrking av Likestillings- og diskrimineringsombudet for oppfølging av likestillingslovens plikt til å arbeide for likestilling Ad-1: Det ligger i forslaget at lønnsstatistikk på stillingsgruppe og kjønn skal bli tilgjengelig for alle ansatte. Dette praktiseres delvis i dag i vår årsrapport, jfr. krav i Likestillingsloven. Det foreslås videre økte ressurser til Likestillings- og diskrimineringsombudet for ulike kontrolltiltak. Dette vil trolig gi bidrag i riktig retning, men størst effekt ligger trolig i forslag nr Lønnsløft for kvinnedominerte yrker i offentlig sektor Ad-2: Skal lønnsgapet mellom kjønnene reduseres, må de kjønnsdelte kvinneyrkene heves lønnsmessig. Skal segregeringen i det kjønnsdelte arbeidsmarkedet reduseres og kvinneyrkene bli interessante for menn, kommer man ikke utenom en generell heving av lønnen for dette området, slik som det ligger i forslaget. Her må vi påpeke at om staten

10 ønsker å prioritere dette, må de samtidig stille ressurser til rådighet for å gjennomføre sine ønsker. For en kommune hvor de fleste ansatte finnes i de kjønnsdelte kvinneyrkene, vil et slikt løft være av stor økonomisk tyngde. 3. Kombinert lavlønns- og kvinnepotter i privat sektor Ad-3: Vi har ikke tatt stilling til dette forslaget med bakgrunn i at det oppfordres til arbeidslivspartene i denne sektoren å jobbe videre med forslaget. 4. Likere deling av foreldrepermisjonen Ad-4: Til dette forslaget er vi noe skeptisk. I dag har foreldrene i stor grad en selvstendig og frivillig rett på å dele store deler av permisjonen. I tillegg taper de fleste familier ikke økonomisk på dagens ordning om far tar ut maks permisjon (tak på 6G). På tross av dette tar mødrene ut nesten hele permisjonen. Å øke den pålagte fedrekvoten fra 6 uker til 1/3 (4.mnd) av den samlede stønadsperioden, blir et stort inngripen i de privates innflytelse på arbeidsdelingen til familien. Ser man dette i et arbeidsgiverperspektiv må vi konstantere at et slikt forslag vil resultere i økt bruk av rettmessig permisjon til amming i arbeidstiden. På den annen side har dette lite å si, da vi ved økt fedrekvote og som en stor kvinnearbeidsplass, sannsynligvis får redusert denne totale tiden som tas ut til foreldrepermisjoner blant kvinner. Her blir det noe fordeler og ulemper avhengig av hvordan man står. Men av hensyn til å tilfredsstille de individuelt prioriterte behovene hos den enkelte familie i en kort men viktig periode av deres liv, faller vi på det å opprettholde dagens permisjonsdeling som det beste alternativet. Videre er kommisjonens forslag om en heving av taket på 6G i stønadsperioden, et forlag vi støtter. 5. Rettigheter etter endt foreldrepermisjon Ad-5: Det oppfordres til partene i arbeidslivet om å innføre en tariffmessig rett til et gjennomsnittlig lønnstillegg for foreldre etter endt foreldrepermisjon. Dette med bakgrunn i at det å få barn kan være en forklaring på at kvinner har lavere lønn enn menn i og med at det er de som tar ut det meste av foreldrepermisjonen. I vår tariffavtale godskrives lønnsansiennitet for omsorg av barn med opptil 3 år, slik at tapet ikke kommer her. Man kan ikke utelukke at enkelte kan tape i en lønnsutvikling ved lokale forhandlinger og at det her kunne vært en sikring i tariffen for de det gjelder. Ellers så er det i forhold til refusjon fra NAV ved foreldrepermisjon man burde sett på løsninger. I dag så refunderer NAV feriepenger i fht. et grunnlag på bare opptil 3 mnd. Dette burde blitt kompensert fullt ut for de som er i foreldrepermisjon, da det er kvinnene som tar ut mesteparten av denne permisjonen og som da har det største tapet. Det må påpekes at Vefsn kommune og flere andre arbeidsgivere ikke trekker de ansatte for redusert feriepengegrunnlag, men tar denne kostnaden selv slik at den ansatte ikke taper feriepenger på å ha foreldrepermisjon. Har delvis en sammenheng med at det er ressurskrevende å beregne det reduserte feriepengegrunnlaget. 6. Rekruttering av kvinner til ledende stillinger Ad-6: Vi er positive til at det foreslås økte ressurser for å styrke kvinners kompetanse og motivasjon for øke rekrutteringen av kvinner til lederstillinger, både i privat og offentlig sektor. Tilleggsforslag:

11 Vi mener det er viktig at man i tillegg også ser på andre tiltak for å redusere kjønnsdelingen i offentlig sektor. Vi tror mye ligger i holdninger og forestillinger til denne sektoren. 1. Det bør utarbeides forslag for å bryte koblinger mellom at barnehager, skoler og helse forbindes med tradisjonelle kvinneyrker. Eksempel: - i dag benyttets begrepet Omsorg på ulike tjenester innenfor helsesektoren. En slik benevnelse forsterker kobling mellom kjønn og yrke. Her bør andre tjenestebegreper utvikles. 2. Gjennom ulike målrettede tiltak bør offentlig sektors positive egenskaper generelt formidles bredt til befolkningen og spesielt til ungdom og gutter som er i en livsfase hvor de tenker yrkesvalg og utdanning,. Eksempel på viktige elementer som bør formidles: - offentlig ansattes mulighet til å bidra og delta for å tilfredsstille borgernes livslange behov for ulike tjenester - offentlig ansattes mulighet til å bidra til borgernes ve og vel ved å gi dem tjenester med innhold av ekte livskvalitet og livsverdier. - offentlig ansattes mulighet for et rikt jobbinnhold hvor maksimering av velferd til borgerne er et hovedmål. 3. Forslag på tiltak rettet mot folkevalgte og ansatte i offentlig sektor om å øke sin generelle bevissthet til sine holdninger rundt begrepene identitet, image og omdømme. Forklaring: - i kampen om arbeidskraft bør offentlig sektor bli mer synlig som en stor og viktig arbeidsgiver. Da er det viktig at alle sider til denne sektoren blir kjent og at folkevalgte og ansatte styrker rollen som ambassadører. Tiltak for å redusere gapet mellom hvordan vi oppfatter oss selv og tror andre oppfatter oss, og hvordan faktisk andre oppfatter oss, er viktig å få redusert. Skal offentlig sektor bidra til å minske det kjønnsdelte arbeidsmarkedet, må vi øke vår attraktivitet i konkurransen om arbeidskraften og tiltrekke oss flere mannlige kvalifiserte søkere. Magne Pettersen rådmann Kari Bjørnli personalsjef

124/08 HØRING - NOU 2008:6 LØNN OG KJØNN MELLOM KVINNER OG MENN

124/08 HØRING - NOU 2008:6 LØNN OG KJØNN MELLOM KVINNER OG MENN 124/08 HØRING - NOU 2008:6 LØNN OG KJØNN MELLOM KVINNER OG MENN Formannskapet behandlet i møte 19.08.2008 Formannskapet vedtak: Som en del av den offentlige sektor, er vår høringsuttalelse selvsagt preget

Detaljer

Kjønn og Lønn. Høringsuttalelse fra Bergen kommune.

Kjønn og Lønn. Høringsuttalelse fra Bergen kommune. Kjønn og Lønn. Høringsuttalelse fra Bergen kommune. (Utdrag fra saksutredning til bystyresak 167-08 Kjønn og lønn - Høringsuttalelse til Likelønnskommisjonens forslag til tiltak. ) 1. Generelt om Bergen

Detaljer

Hvorfor tar selvstendig næringsdrivende fedre kortere foreldrepermisjon?

Hvorfor tar selvstendig næringsdrivende fedre kortere foreldrepermisjon? Arbeid og velferd Nr 3 // 2009 Hvorfor tar selvstendig næringsdrivende fedre kortere foreldrepermisjon? Av: El isa b e t h Fo u g n e r SAMMENDRAG Fedre som har hele eller deler av sin inntekt som selvstendig

Detaljer

Vefsn kommune stemmer JA til meklingsforslaget vedrørende tariffrevisjonen pr 01.05.2014

Vefsn kommune stemmer JA til meklingsforslaget vedrørende tariffrevisjonen pr 01.05.2014 VEFSN KOMMUNE Saksbehandle Kari Bjørnli Tlf: 75 10 11 80 Arkiv: 515 r: Arkivsaksnr.: 14/129-15 TARIFF 2014 - URAVSTEMMING Rådmannens forslag til vedtak: Vefsn kommune stemmer JA til meklingsforslaget vedrørende

Detaljer

Arbeidsgiverstrategi for Nesodden kommune. Juni 2009

Arbeidsgiverstrategi for Nesodden kommune. Juni 2009 Arbeidsgiverstrategi for Nesodden kommune Juni 2009 Vedtatt: Arbeidsmiljøutvalget, mai 2009 Partssammensatt utvalg, juni 2009 Kommunestyret, juni 2009 1.0 Innledning... 3 1.1. Utfordringer... 4 1.2. Medarbeideransvar,

Detaljer

Heltid/deltid. Statssekretær Rigmor Aasrud 27. november 2007

Heltid/deltid. Statssekretær Rigmor Aasrud 27. november 2007 Heltid/deltid Statssekretær Rigmor Aasrud 27. november 2007 Kjære representantskap. Jeg takker for invitasjonen hit til Øyer for å snakke om heltid/deltid. 1 Deltid i kommunesektoren Stort omfang Viktig

Detaljer

KS debattnotat 2012- svar fra Vikna kommune

KS debattnotat 2012- svar fra Vikna kommune KS debattnotat 2012- svar fra Vikna kommune Vedtatt i Vikna formannskap 17.01.2012 Sammendrag Hvert år utarbeider KS et dokument som grunnlag for drøftinger og innspill til kommende års tariffoppgjør.

Detaljer

HØRINGSNOTAT OM LIKELØNNSKOMMISJONENS FORSLAG TIL TILTAK FOR LIKELØNN MELLOM KVINNER OG MENN

HØRINGSNOTAT OM LIKELØNNSKOMMISJONENS FORSLAG TIL TILTAK FOR LIKELØNN MELLOM KVINNER OG MENN BARNE- OG LIKESTILLINGSDEPARTEMENTET (BLD) Att: Postboks 8036 Dep. 0030 Oslo Deres ref: 200600864-/JHJS Oslo, 15. september 2008 Vår ref: Sissel J. Monsvold/ DOK-2008-01091 HØRINGSNOTAT OM LIKELØNNSKOMMISJONENS

Detaljer

SATSING PÅ KOMMUNALT BARNEVERN 2011 - SØKNAD OM STILLINGER

SATSING PÅ KOMMUNALT BARNEVERN 2011 - SØKNAD OM STILLINGER VEFSN KOMMUNE Saksbehandler: John-Arvid Heggen Tlf: 75 10 10 28 Arkiv: F40 Arkivsaksnr.: 10/3042-1 SATSING PÅ KOMMUNALT BARNEVERN 2011 - SØKNAD OM STILLINGER Rådmannens forslag til vedtak: Vefsn kommune

Detaljer

Flere står lenger i jobb

Flere står lenger i jobb AV OLE CHRISTIAN LIEN SAMMENDRAG Antall AFP-mottakere har økt kraftig siden årtusenskiftet og vi kan fortsatt forvente en betydelig økning i årene som kommer. Dette er tilsynelatende i strid med NAVs målsetning

Detaljer

Fedre tar ut hele fedrekvoten også etter at den ble utvidet til ti uker

Fedre tar ut hele fedrekvoten også etter at den ble utvidet til ti uker Fedre tar ut hele fedrekvoten også etter at den ble utvidet til ti uker Av Elisabeth Fougner SAMMENDRAG Fra 1.7.2009 ble fedrekvoten utvidet med fire uker, fra seks uker til ti uker. Foreldrepengeperioden

Detaljer

LM-sak 11-11 Samfunnsviternes policy-dokument om mangfold og likestilling i arbeidslivet

LM-sak 11-11 Samfunnsviternes policy-dokument om mangfold og likestilling i arbeidslivet LM-sak 11-11 Samfunnsviternes policy-dokument om mangfold og likestilling i arbeidslivet Innledning Samfunnsviternes hovedstyre oppnevnte i forbindelse med sak 34-08 Likestillings- og diskrimineringspolitikk

Detaljer

Likelønnskommisjonen www.likelonn.no. Anne Enger

Likelønnskommisjonen www.likelonn.no. Anne Enger Likelønnskommisjonen www.likelonn.no Anne Enger Hva er likelønn? Likelønn handler om rettferdighet og økonomi Likelønn betyr at lønn fastsettes på samme måte for kvinner som for menn Betyr ikke lik lønn

Detaljer

Og bedrifter som er bundet av direkteavtaler med forbundet i de samme avtaleområder.

Og bedrifter som er bundet av direkteavtaler med forbundet i de samme avtaleområder. MEKLINGSMANNENS FORSLAG i sak 2010-007 mellom FELLESFORBUNDET på den ene side og NHO REISELIV på den annen side vedrørende Tariffrevisjonen 2010 Riksavtalen samt mellom FELLESFORBUNDET Og bedrifter som

Detaljer

VEFSN KOMMUNE UØNSKET DELTID STATUS OG VIDERE FREMDRIFT. Rådmannens forslag til vedtak:

VEFSN KOMMUNE UØNSKET DELTID STATUS OG VIDERE FREMDRIFT. Rådmannens forslag til vedtak: VEFSN KOMMUNE Saksbehandler: Lill Inger Reinfjell Tlf: 75 10 15 15 Arkiv: 406 Arkivsaksnr.: 08/2816-17 UØNSKET DELTID STATUS OG VIDERE FREMDRIFT Rådmannens forslag til vedtak: Definisjonen for at en ansatt

Detaljer

HØRINGSUTTALELSE - ENDRINGER I FORVALTNINGSLOVEN

HØRINGSUTTALELSE - ENDRINGER I FORVALTNINGSLOVEN VEFSN KOMMUNE Saksbehandler: Asle H Tveiti Tlf: 75 10 11 25 Arkiv: 000 &13 Arkivsaksnr.: 12/5183-2 HØRINGSUTTALELSE - ENDRINGER I FORVALTNINGSLOVEN Rådmannens forslag til vedtak: Vefsn kommune er positiv

Detaljer

Anonymisert versjon av uttalelse i sak - spørsmål om diskriminering ved lønnsjustering på grunn av foreldrepermisjon

Anonymisert versjon av uttalelse i sak - spørsmål om diskriminering ved lønnsjustering på grunn av foreldrepermisjon Vår ref. Deres ref. Dato: 06/786-30-S 16.10.2008 nonymisert versjon av uttalelse i sak - spørsmål om diskriminering ved lønnsjustering på grunn av foreldrepermisjon Likestillings- og diskrimineringsombudet

Detaljer

Vår ref. 08/522-3-yll Deres ref. 200600864-/JHJS Dato: 31.08.2008

Vår ref. 08/522-3-yll Deres ref. 200600864-/JHJS Dato: 31.08.2008 Barne- og likestillingsdepartementet Postboks 8036 Dep 0030 OSLO Vår ref. 08/522-3-yll Deres ref. 200600864-/JHJS Dato: 31.08.2008 HØRING Likelønnskommisjonens forslag til tiltak for likelønn mellom kvinner

Detaljer

Endringsforslaget: 1. En utvidelse av omsorgspertnisjonen ved fødsel og adopsjon for deltakere i introduksjonsordningen fra 10 til 12 måneder

Endringsforslaget: 1. En utvidelse av omsorgspertnisjonen ved fødsel og adopsjon for deltakere i introduksjonsordningen fra 10 til 12 måneder Endringsforslaget: 1. En utvidelse av omsorgspertnisjonen ved fødsel og adopsjon for deltakere i introduksjonsordningen fra 10 til 12 måneder 1.1 Kort om dagens ordning Permisjon ved fødsel og adopsjon

Detaljer

LØNNSPOLITISK PLAN 2014 2015

LØNNSPOLITISK PLAN 2014 2015 LØNNSPOLITISK PLAN 2014 2015 1 LØNNSPOLITISK PLAN Innledning Lønnspolitikken skal bidra til å rekruttere, utvikle og beholde kvalifiserte medarbeidere og ønsket kompetanse i konkurranse med andre. Lønnspolitikken

Detaljer

Åfjord kommune Sentraladministrasjonen

Åfjord kommune Sentraladministrasjonen Åfjord kommune Sentraladministrasjonen KS Sør-Trøndelag våse Aspås Deres ref. Vår ref. Dato 3143/2016/512/8LNE 28.01.2016 Debatthefte KS - lønnsforhandlinger 2016 Saksprotokoll i Åfjord kommunestyre -

Detaljer

::: Sett inn innstillingen under denne linja. NB NB NB KKE RØR DENNE LINJA

::: Sett inn innstillingen under denne linja. NB NB NB KKE RØR DENNE LINJA VEFSN KOMMUNE Saksbehandler: Kari Sofie Gjessing Tlf: 75 10 12 50 Arkiv: 400 Arkivsaksnr.: 13/2207-3 ELEKTRONISK KJØREBOK - TJENESTEBILER ::: Sett inn innstillingen under denne linja. NB NB NB KKE RØR

Detaljer

Saksbehandler: Tom Norman Trender Arkiv: 006 &13 Arkivsaksnr.: 12/ Dato:

Saksbehandler: Tom Norman Trender Arkiv: 006 &13 Arkivsaksnr.: 12/ Dato: SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Tom Norman Trender Arkiv: 006 &13 Arkivsaksnr.: 12/15695-4 Dato: 22.11.2012 HØRING NOU 2012:15 - POLITIKK FOR LIKESTILLING â INNSTILLING TIL: FORMANNSKAPET/BYSTYRET Rådmannens

Detaljer

MARTIN HAGFORS FOND - ÅRSREGNSKAP OG ÅRSMELDING 2008

MARTIN HAGFORS FOND - ÅRSREGNSKAP OG ÅRSMELDING 2008 VEFSN KOMMUNE Saksbehandler: Asle Gammelli Tlf: 75 10 11 61 Arkiv: 242 Arkivsaksnr.: 09/1082-1 MARTIN HAGFORS FOND - ÅRSREGNSKAP OG ÅRSMELDING 2008 Rådmannens forslag til vedtak: 1. Vefsn Kommune v/ økonomiavdelingen

Detaljer

Pensjon & jobbmobilitet Av: Atle Kolbeinstveit, analytiker og rådgiver Econa

Pensjon & jobbmobilitet Av: Atle Kolbeinstveit, analytiker og rådgiver Econa Pensjon & jobbmobilitet Av: Atle Kolbeinstveit, analytiker og rådgiver Econa Dette notatet har to deler, den første delen omhandler hvordan pensjon og andre betingelser påvirker når man går av med pensjon.

Detaljer

Vår dato 11082008. Høring - NOU 2008:6 Kjønn og Lønn - Likelønnskommisjonens forslag til tiltak for likelønn mellom kvinner og menn

Vår dato 11082008. Høring - NOU 2008:6 Kjønn og Lønn - Likelønnskommisjonens forslag til tiltak for likelønn mellom kvinner og menn Vår saksbehandler Deres dato Deres referanse Tove Rita Melgård, tlf. +47 23062120 25042008 08/01120-002 004582/08 SR Landsorganisasjonen i Norge Youngsgt. 11 0181 OSLO. Høring - NOU 2008:6 Kjønn og Lønn

Detaljer

Høringsuttalelse til NOU 2012:15 Politikk for likestilling

Høringsuttalelse til NOU 2012:15 Politikk for likestilling Høringsuttalelse til NOU 2012:15 Politikk for likestilling Høgskolen i Sør-Trøndelag januar 2013 (HiST) 1 Bakgrunn for brevet 1 Høgskolen i Sør-Trøndelag (HiST) viser til Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementets

Detaljer

Sammendrag av sak og uttalelse

Sammendrag av sak og uttalelse Vår ref.: Dato: 12/2419 24.09.2013 Sammendrag av sak og uttalelse Saksnummer: 12/2419 Lovgrunnlag: Likestillingsloven 3 jf. 4 Dato for uttalelse: 29.08.2013 MannsForum klaget inn Utdanningsdirektoratet

Detaljer

Høring NOU 2012:15 Politikk for likestilling. Vi viser til høringsbrev av 12.10.2012.

Høring NOU 2012:15 Politikk for likestilling. Vi viser til høringsbrev av 12.10.2012. Det kongelige barne-, likestillings- og inkluderingsdepartement Att: Marit Lorentzen postmottak@bld.dep.no Oslo, 17.01.2013 Vår ref. Deres ref: 12/6969 44186/HS34 Høring NOU 2012:15 Politikk for likestilling

Detaljer

Akershus. Nordland, Troms og Finnmark. Stavanger. Bergen. Agderfylkene. Hordaland, Sogn og Fjordane. Møre og Romsdal og Trøndelagsfylkene

Akershus. Nordland, Troms og Finnmark. Stavanger. Bergen. Agderfylkene. Hordaland, Sogn og Fjordane. Møre og Romsdal og Trøndelagsfylkene UNG I ARBEID FORORD Denne rapporten tar for seg den nåværende situasjonen til våre medlemmer som nettopp har startet sin karriere i arbeidslivet. Tallene er hentet fra lønnsundersøkelsen til Econa som

Detaljer

FAGFORBUNDETS KAFFEKURS

FAGFORBUNDETS KAFFEKURS FAGFORBUNDETS KAFFEKURS Kaffekurs om hele, faste stillinger - lærerveiledning FAGFORBUNDETS KAFFEKURS Tema: Hele faste stillinger Dette er et ti minutters kaffekurs med tema hele faste stillinger. Først

Detaljer

PROTOKOLL. For Fellesforbundet: Willy Pavlic, Søren Erik Pedersen, Terje Westerås, Gunnar Grevskott, Anne Gulbrandsen

PROTOKOLL. For Fellesforbundet: Willy Pavlic, Søren Erik Pedersen, Terje Westerås, Gunnar Grevskott, Anne Gulbrandsen PROTOKOLL År 2010, den 27. og 28. april ble ført forhandlinger mellom Fellesforbundet og NHO Service vedrørende revisjon av AMB overenskomsten. Tilstede: For Fellesforbundet: Willy Pavlic, Søren Erik Pedersen,

Detaljer

Anonymisering - vikariat ikke forlenget

Anonymisering - vikariat ikke forlenget Anonymisering - vikariat ikke forlenget Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til klage av 12. desember 2010 fra NTL på vegne av A. NTL ber ombudet vurdere om A ble forskjellsbehandlet på grunn

Detaljer

Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkivsaksnr.: 15/3596-1 Dato: 22.05.2015. INNSTILLING TIL: Bystyrekomiteen for helse, sosial og omsorg/bystyret

Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkivsaksnr.: 15/3596-1 Dato: 22.05.2015. INNSTILLING TIL: Bystyrekomiteen for helse, sosial og omsorg/bystyret DRAMMEN KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkiv: Arkivsaksnr.: 15/3596-1 Dato: 22.05.2015 LEVEKÅRSPLAN FOR DRAMMEN KOMMUNE (2016-2019) ::: Sett inn innstillingen under denne linja INNSTILLING

Detaljer

erpolitikk Arbeidsgiv

erpolitikk Arbeidsgiv Arbeidsgiverpolitikk En freskere kommune Kompetanse Medbestemmelse Likestilling og mangfold Ledelse Omdømme Livsfaser Lønn Rekruttere og beholde Arbeidsgiverpolitikk mot 2015 God arbeidsgiverpolitikk skal

Detaljer

PROSJEKT "NORDLAND REVISJON" - HØRINGSUTTALELSE FRA VEFSN KOMMUNE. Vefsn kommune gir sin tilslutning til videre utredning av Nordland Revisjon.

PROSJEKT NORDLAND REVISJON - HØRINGSUTTALELSE FRA VEFSN KOMMUNE. Vefsn kommune gir sin tilslutning til videre utredning av Nordland Revisjon. VEFSN KOMMUNE Saksbehandler: Stein Langmo Tlf: 75 10 11 60 Arkiv: 216 Arkivsaksnr.: 13/1986-2 PROSJEKT "NORDLAND REVISJON" - HØRINGSUTTALELSE FRA VEFSN KOMMUNE Rådmannens forslag til vedtak: Vefsn kommune

Detaljer

En lavere andel arbeidsledige mottar dagpenger

En lavere andel arbeidsledige mottar dagpenger En lavere andel arbeidsledige mottar dagpenger AV: TORMOD REIERSEN OG TORBJØRN ÅRETHUN SAMMENDRAG I mottok 48 prosent av de registrerte ledige dagpenger. Ved den siste konjunkturtoppen i mottok 63 prosent

Detaljer

Hva vet folk om pensjon og hvordan vil pensjonsreformen påvirke pensjoneringsatferden?

Hva vet folk om pensjon og hvordan vil pensjonsreformen påvirke pensjoneringsatferden? Hva vet folk om pensjon og hvordan vil pensjonsreformen påvirke pensjoneringsatferden? FAFO Pensjonsforum 06.11.09 Anne-Cathrine Grambo Arbeids- og velferdsdirektoratet NAV, 06.11.2009 Side 1 Hvordan vil

Detaljer

VEDTAK NR 35/11 I TVISTELØSNINGSNEMNDA. Ved behandlingen av saken var tvisteløsningsnemnda sammensatt slik:

VEDTAK NR 35/11 I TVISTELØSNINGSNEMNDA. Ved behandlingen av saken var tvisteløsningsnemnda sammensatt slik: Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven Vedtaksdato: 09.06.2011 Ref. nr.: 11/7343 Saksbehandler: Helene Nødset Lang VEDTAK NR 35/11 I TVISTELØSNINGSNEMNDA Tvisteløsningsnemnda avholdt møte tirsdag

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksgang. Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskapet

SAKSFRAMLEGG. Saksgang. Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskapet SAKSFRAMLEGG Saksgang Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskapet Arkivsaksnr: 2015/250 Klassering: 512 Saksbehandler: Karsten Saugestad DEBATTHEFTET 2015 - UTTALELSE FRA STEINKJER KOMMUNE Trykte vedlegg:

Detaljer

Steinkjer. kommune. Arbeidsgiverpolitikk

Steinkjer. kommune. Arbeidsgiverpolitikk 2012 En mangfoldig arbeidsplass Arbeidsgiverpolitisk dokument for Steinkjer kommune 2 Arbeidsgiverpolitikk i Steinkjer kommune Arbeidsgiverpolitikk er summen av de holdninger vi har, de handlinger vi utfører

Detaljer

Hjemmeliv og arbeidsliv fremdeles likestilling light? Ragni Hege Kitterød og Marit Rønsen Statistisk sentralbyrå

Hjemmeliv og arbeidsliv fremdeles likestilling light? Ragni Hege Kitterød og Marit Rønsen Statistisk sentralbyrå Hjemmeliv og arbeidsliv fremdeles likestilling light? Ragni Hege Kitterød og Marit Rønsen Statistisk sentralbyrå 1 Prosjekt: Mobilizing unutilized labour reserves. The role of part-time work and extended

Detaljer

Krav 1 HOVEDOPPGJØRET I STATEN 1. MAI 2014. Fra hovedsammenslutningene LO Stat og Unio. Mandag 7. april 2014 kl. 10.00

Krav 1 HOVEDOPPGJØRET I STATEN 1. MAI 2014. Fra hovedsammenslutningene LO Stat og Unio. Mandag 7. april 2014 kl. 10.00 Krav 1 HOVEDOPPGJØRET I STATEN 1. MAI 2014 Fra hovedsammenslutningene LO Stat og Unio Mandag 7. april 2014 kl. 10.00 Hovedtariffoppgjøret 2014 1 Veksten i verdensøkonomien tok seg noe opp i siste halvdel

Detaljer

Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven

Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven Vedtaksdato: 24.02.2011 Ref. nr.: 10/25637 Saksbehandler: Mette Bakkerud Lundeland VEDTAK NR 08/11 I TVISTELØSNINGSNEMNDA Tvisteløsningsnemnda avholdt møte

Detaljer

med følgende endringer i kommunedelplanen for hovedsatsingsområdet oppvekst (0-19 år): 1. Tiltak 2.4 Yrkesmesse, ansvar endres til MON

med følgende endringer i kommunedelplanen for hovedsatsingsområdet oppvekst (0-19 år): 1. Tiltak 2.4 Yrkesmesse, ansvar endres til MON VEFSN KOMMUNE Saksbehandler: Morten Isaksen Tlf: 75 10 18 02 Arkiv: 141 Arkivsaksnr.: 08/2452-25 KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL - 2. GANGS BEHANDLING Rådmannens forslag til vedtak: Med hjemmel i Plan- og bygningslovens

Detaljer

1. Kjønnsfordeling. 1.1. Kjønnsfordeling pr seksjon.

1. Kjønnsfordeling. 1.1. Kjønnsfordeling pr seksjon. Likestillingsrapportering 2007. Kommunelovens 48 (5) stiller følgende krav: Det skal redegjøres for den faktiske tilstanden når det gjelder likestilling i fylkeskommunen eller kommunen. Det skal også redegjøres

Detaljer

STYRE/RÅD/UTVALG: MØTESTED: MØTEDATO: KL. Arbeidsmiljøutvalget Formannskapssalen 16.04.2013 08.00

STYRE/RÅD/UTVALG: MØTESTED: MØTEDATO: KL. Arbeidsmiljøutvalget Formannskapssalen 16.04.2013 08.00 Sakliste Gausdal kommune STYRE/RÅD/UTVALG: MØTESTED: MØTEDATO: KL. Arbeidsmiljøutvalget Formannskapssalen 16.04.2013 08.00 SAKER TIL BEHANDLING: Sak 5/13 Sak 6/13 REFERATSAKER LIKESTILLINGSRAPPORT 2012

Detaljer

Likestilling i Trysil kommune

Likestilling i Trysil kommune Lønns- og personalavdelingen Vår ref.: 2016/1153-5927/2016 Saksbehandler: Heidi Kveen Brustad Dato: 13.03.2016 Telefon: 47 47 29 06 Arkiv: Faks: 21 55 76 11 Forslag til årsrapport likestilling - 2015 Likestilling

Detaljer

Arbeidsledighet og yrkesdeltakelse i utvalgte OECD-land

Arbeidsledighet og yrkesdeltakelse i utvalgte OECD-land Arbeidsledighet og yrkesdeltakelse i utvalgte OECD-land AV: JØRN HANDAL SAMMENDRAG Denne artikkelen tar for seg yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i de europeiske OECD-landene og i 26. Vi vil også se nærmere

Detaljer

VEFSN KOMMUNE HELDAGSSKOLE. Rådmannens forslag til vedtak: Det innføres ikke heldagsskole for elevene i Vefsn kommune.

VEFSN KOMMUNE HELDAGSSKOLE. Rådmannens forslag til vedtak: Det innføres ikke heldagsskole for elevene i Vefsn kommune. VEFSN KOMMUNE Saksbehandler: Trine Fåkvam Tlf: 75 10 12 03 Arkiv: A20 Arkivsaksnr.: 09/2802-1 HELDAGSSKOLE Rådmannens forslag til vedtak: Det innføres ikke heldagsskole for elevene i Vefsn kommune. Begrunnelse:

Detaljer

Kvalitetskommuneprogrammet

Kvalitetskommuneprogrammet Kvalitetskommuneprogrammet Prosjekt uønsket deltid på vei mot målet i Moss kommune. Prosjektleder Siri Bækkevold Styringsgruppe: Tomas Colin Archer politiker, leder av styringsgruppa Tage Pettersen politiker,

Detaljer

Mandal kommune RAPPORT UFRIVILLIG DELTID I MANDAL KOMMUNE. mandal

Mandal kommune RAPPORT UFRIVILLIG DELTID I MANDAL KOMMUNE. mandal Mandal kommune RAPPORT UFRIVILLIG DELTID I MANDAL KOMMUNE 2010 mandal ii KARTLEGGING AV UFRIVILLIG DELTID I MANDAL KOMMUNE RAPPORT Innledning: I Mandal kommune har utviklingen når det gjelder deltidsansatte

Detaljer

LØNNSPOLITIKK NAV FORVALTNING OMFORENT POLITIKK AV 3. JUNI 2013 LØNNSPOLITIKK FOR NAV FORVALTNING

LØNNSPOLITIKK NAV FORVALTNING OMFORENT POLITIKK AV 3. JUNI 2013 LØNNSPOLITIKK FOR NAV FORVALTNING LØNNSPOLITIKK FOR NAV FORVALTNING 1 Innhold 1 MÅL OG PRINSIPPER... 3 2 SENTRALE VIRKEMIDLER I DET LOKALE LØNNSSYSTEMET I NAV FORVALTNING... 3 2.1 Lønn ved utlysning av stilling... 3 2.2 Lønn ved tilsetting...

Detaljer

Econas arbeidslivspolitiske policydokumenter

Econas arbeidslivspolitiske policydokumenter Econas arbeidslivspolitiske policydokumenter Morten Jørgensen, Medlem, Econas komite for inntektspolitikk og arbeidsforhold 1 Econas policydokumenter KIA og dagsorden i komiteen. Hvorfor policydokumenter?

Detaljer

Anonymisert versjon av uttalelse - ulik dekning av lønn ved uttak av foreldrepermisjon for kvinner og menn

Anonymisert versjon av uttalelse - ulik dekning av lønn ved uttak av foreldrepermisjon for kvinner og menn Vår ref. Deres ref. Dato: 08/1047-8-AAS 16.10.2008 Anonymisert versjon av uttalelse - ulik dekning av lønn ved uttak av foreldrepermisjon for kvinner og menn Likestillings- og diskrimineringsombudet viser

Detaljer

ARBEIDSTILSYNETS SATSNING MOT UNGE ARBEIDSTAKERE

ARBEIDSTILSYNETS SATSNING MOT UNGE ARBEIDSTAKERE ARBEIDSTILSYNETS SATSNING MOT UNGE ARBEIDSTAKERE Innledning: Arbeidstilsynet har i perioden 2008-2011 å Øke arbeidsmiljøkunnskapen hos unge arbeidstakere som et av syv hovedsatsningsområder. Målet er som

Detaljer

Kurs for tillitsvalgte i. seniorpolitikk. Utarbeidet i samarbeid med Senter for seniorpolitikk. Modul 5 -kurs for lokallagsnivå

Kurs for tillitsvalgte i. seniorpolitikk. Utarbeidet i samarbeid med Senter for seniorpolitikk. Modul 5 -kurs for lokallagsnivå Kurs for tillitsvalgte i seniorpolitikk Utarbeidet i samarbeid med Senter for seniorpolitikk Modul 5 -kurs for lokallagsnivå Et inkluderende arbeidsliv skal bidra til: å forebygge langtidsfravær og utstøting

Detaljer

Strategiplan 2016 2019

Strategiplan 2016 2019 Strategiplan 2016 2019 Senter for seniorpolitikk, Akersgt. 32, 0180 Oslo Arbeidslivets nasjonale kompetansesenter seniorpolitikk.no org.nr. 955 895 916 Tlf sentralbord: 23 15 65 50 - ssp@seniorpolitikk.no

Detaljer

Innspill til høring vedrørende Likelønnskommisjonens forslag til tiltak for likelønn mellom kvinner og menn

Innspill til høring vedrørende Likelønnskommisjonens forslag til tiltak for likelønn mellom kvinner og menn Akademikerne Akersgata 16 0158 Oslo Ved Nina Sverdrup Svendsen Vår ref: hei 3. juni 2008 Innspill til høring vedrørende Likelønnskommisjonens forslag til tiltak for likelønn mellom kvinner og menn Tekna

Detaljer

Sørum kommune vil jobbe aktivt, målretttet og planmessig for å fremme likestilling og hindre diskriminering.

Sørum kommune vil jobbe aktivt, målretttet og planmessig for å fremme likestilling og hindre diskriminering. Likestillingsrapportering 2009. 1. Innledning. 1.1 Lovgrunnlag, bakgrunn for rapportering. Alle norske virksomheter (arbeidsgivere) har plikt til å fremme likestilling og hindre diskriminering. Plikten

Detaljer

Forslag til lovendringer fordeling av foreldrepenger ved samlivsbrudd

Forslag til lovendringer fordeling av foreldrepenger ved samlivsbrudd Barne- og likestillingsdepartementet Høringsnotat 26.05.2016 Forslag til lovendringer fordeling av foreldrepenger ved samlivsbrudd Innholdsfortegnelse 1 Høringsnotatets hovedinnhold... 1 2 Bakgrunn...

Detaljer

Lønnsnedslag på 100 200.000 kroner godtar vi det? Om lønnsutvikling for lærere og førskolelærere 1970 til 2012. Gunnar Rutle 30.9.

Lønnsnedslag på 100 200.000 kroner godtar vi det? Om lønnsutvikling for lærere og førskolelærere 1970 til 2012. Gunnar Rutle 30.9. Lønnsnedslag på 100 200.000 kroner godtar vi det? Om lønnsutvikling for lærere og førskolelærere 1970 til 2012. Gunnar Rutle 30.9.2012 Fylkesårsmøtet i Utdanningsforbundet i Møre og Romsdal vedtok å fremme

Detaljer

HOVEDTARIFFOPPGJØRET. 1. mai zot6. Tariffområdet IGS. fn8. KRAVNR. r. 12. april zot6 - kl. 13.oo

HOVEDTARIFFOPPGJØRET. 1. mai zot6. Tariffområdet IGS. fn8. KRAVNR. r. 12. april zot6 - kl. 13.oo HOVEDTARIFFOPPGJØRET 1. mai zot6 Tariffområdet IGS ak fn8 KRAVNR. r 12. april zot6 - kl. 13.oo Akademikernes inntektspolitikh Akademikernes overordnede målsetninger med inntektspolitikken er bl.a. følgende:

Detaljer

Teknas politikkdokument om arbeidsliv

Teknas politikkdokument om arbeidsliv Teknas politikkdokument om arbeidsliv Vedtatt av Teknas hovedstyre 05.05. 2014 Teknas politikkdokument om arbeidsliv Tekna mener: Arbeidslivet skal være tilpasset ulike livsfaser Pensjonssystemet må gi

Detaljer

I I Unio. Høringssvar Ny, utvidet unntaksording for fedrekvoten og mødrekvoten i foreldrepengeordningen

I I Unio. Høringssvar Ny, utvidet unntaksording for fedrekvoten og mødrekvoten i foreldrepengeordningen I I Unio Vår saksbehandler Kopi til Vår dato Vår referanse Deres referanse Gun Hafsaas 14.10.2014 DOK/2014/01528 Høringssvar Ny, utvidet unntaksording for fedrekvoten og mødrekvoten i foreldrepengeordningen

Detaljer

Arbeidsmiljøutvalget

Arbeidsmiljøutvalget Arbeidsmiljøutvalget Innkalles med dette til møte 30.05.2011 kl. 2 på Kommunestyresalen, Mosjøen. SAKLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 9/11 11/1287 GODKJENNING AV AMU-PROTOKOLL 22.02.11 10/11 11/850 AVLASTNINGS-/OMSORGSBOLIGER

Detaljer

Tariffoppgjør og likelønn. Innledning for Norsk Arbeidslivsforum 13. september 2010 Kristine Nergaard, Fafo

Tariffoppgjør og likelønn. Innledning for Norsk Arbeidslivsforum 13. september 2010 Kristine Nergaard, Fafo Tariffoppgjør og likelønn Innledning for Norsk Arbeidslivsforum 13. september 2010 Kristine Nergaard, Fafo Spørsmålene Hvordan står det til med likelønn etter årets hovedtariffoppgjør? Hva er likelønn?

Detaljer

Utdanningsforbundets likestillingspolitikk Vi utdanner Norge: (Vedtatt på landsmøtet 2015) Utdanningsforbundet vil arbeide for reell likestilling og for eit samfunn der kvinner og menn har likeverdige

Detaljer

Flere lærlingeplasser Oppfølging av kommunestyrets vedtak 15.12.15. Saksnr Utvalg Møtedato 16/18 Formannskapet 12.04.2016

Flere lærlingeplasser Oppfølging av kommunestyrets vedtak 15.12.15. Saksnr Utvalg Møtedato 16/18 Formannskapet 12.04.2016 Trysil kommune Saksframlegg Dato: 30.03.2016 Referanse: 7252/2016 Arkiv: A50 Vår saksbehandler: Gro Svarstad/ Bjørn Olsen Flere lærlingeplasser Oppfølging av kommunestyrets vedtak 15.12.15 Saksnr Utvalg

Detaljer

Kjønn i skolens rådgiving et glemt tema?

Kjønn i skolens rådgiving et glemt tema? Kjønn i skolens rådgiving et glemt tema? Ida Holth Mathiesen Hurtigruta 09.11.2010 1 Evaluering av skolens rådgivning Sosialpedagogisk rådgiving, Yrkes- og utdanningsrådgiving og Oppfølgingstjenesten Fullføres

Detaljer

Saksbehandler: Gunnar Valla Tlf: 75 10 18 11 Arkiv: GNR 104/164 Arkivsaksnr.: 12/1487-28

Saksbehandler: Gunnar Valla Tlf: 75 10 18 11 Arkiv: GNR 104/164 Arkivsaksnr.: 12/1487-28 VEFSN KOMMUNE Saksbehandler: Gunnar Valla Tlf: 75 10 18 11 Arkiv: GNR 104/164 Arkivsaksnr.: 12/1487-28 AUSTERBYGDVEGEN 34 B - NYBYGG/REKKEHUS. KLAGESAK. Rådmannens forslag til vedtak: Planutvalget opprettholder

Detaljer

Formannskapet. Innkalles med dette til møte 16.06.2010 kl. 09.00 på Rådhuset, Mosjøen. SAKLISTE

Formannskapet. Innkalles med dette til møte 16.06.2010 kl. 09.00 på Rådhuset, Mosjøen. SAKLISTE Formannskapet Innkalles med dette til møte 16.06.2010 kl. 09.00 på Rådhuset, Mosjøen. SAKLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 107/10 08/2553 AVTALE MED HOLANDSVIKA NÆRINGSEIENDOM AS 108/10 09/2932 SAMARBEID

Detaljer

Næringslivets forventninger til kommunene. Edel Storelvmo Regiondirektør NHO Nordland

Næringslivets forventninger til kommunene. Edel Storelvmo Regiondirektør NHO Nordland Næringslivets forventninger til kommunene Edel Storelvmo Regiondirektør NHO Nordland Dette er NHO 17 400 bedrifter innen håndverk, industri og service Medlemsbedriftene sysselsetter ca. 450 000 personer

Detaljer

Arbeidsmiljø og etikk

Arbeidsmiljø og etikk Leif Moland, Fafo Arbeidsmiljø og etikk Hva gjør uønsket deltid med arbeidsmiljøet? Arbeidsmiljø og etikk Hva gjør uønsket deltid med arbeidsmiljøet? 1. Uønsket for hvem? Tre hovedperspektiv på deltidsspørsmålet,

Detaljer

LØNNSPOLITISKE RETNINGSLINJER FOR TROMSØ KIRKELGE FELLESRÅD

LØNNSPOLITISKE RETNINGSLINJER FOR TROMSØ KIRKELGE FELLESRÅD LØNNSPOLITISKE RETNINGSLINJER FOR TROMSØ KIRKELGE FELLESRÅD Vedtatt i Tromsø kirkelige fellesråd 20.oktober 2011 1. GENERELT Tromsø kirkelige fellesråd (TKF) skal tilby sine ansatte en lønn som gjør at

Detaljer

Debattnotat: Er lønn viktig for deg?

Debattnotat: Er lønn viktig for deg? Debattnotat: Er lønn viktig for deg? Til NSF-medlemmer i tariffområdet Virke, Landsoverenskomst for helse- og sosiale tjenester: Har du meninger om hva NSF bør prioritere i lønnsoppgjøret i 2016? Nå har

Detaljer

Saken legges fram til politisk behandling med følgende ulike forslag til vedtak, med tilhørende begrunnelse:

Saken legges fram til politisk behandling med følgende ulike forslag til vedtak, med tilhørende begrunnelse: VEFSN KOMMUNE Saksbehandler: Terje Ravatn Tlf: 75 10 18 86 Arkiv: N10 Arkivsaksnr.: 12/1224-1 STATUSVURDERING AV KOMMUNALE/ PRIVATE VEGER. FORSLAG TIL OMKLASSIFISERING. Rådmannens forslag til vedtak: Saken

Detaljer

Lønnspolitisk Handlingsplan Askim kommune

Lønnspolitisk Handlingsplan Askim kommune Lønnspolitisk Handlingsplan Askim kommune 0 Innholdsfortegnelse 1. MÅL... 2 2. LØNNSFASTSETTING - POLITIKK... 2 2a Kriterier for individuell avlønning individuell vurdering... 3 2b Relevant etter- og videreutdanning...

Detaljer

ENDRING AV RUTINE VED UTMÅLING AV TILSKUDD TIL IKKE- KOMMUNALE BARNHAGER

ENDRING AV RUTINE VED UTMÅLING AV TILSKUDD TIL IKKE- KOMMUNALE BARNHAGER VEFSN KOMMUNE Saksbehandler: Ann Kristin Iversen Tlf: 75 10 12 02 Arkiv: 223 A10 Arkivsaksnr.: 12/1197-1 ENDRING AV RUTINE VED UTMÅLING AV TILSKUDD TIL IKKE- KOMMUNALE BARNHAGER Rådmannens forslag til

Detaljer

Inntekter av salg brukes til å investere i oppgradering av leiligheter med dårlig teknisk standard.

Inntekter av salg brukes til å investere i oppgradering av leiligheter med dårlig teknisk standard. VEFSN KOMMUNE Saksbehandler: Beate Molden Tlf: 75 10 18 36 Arkiv: 613 Arkivsaksnr.: 14/1312-1 SALG AV PERSONAL- OG SOSIALBOLIGER ::: Sett inn innstillingen under denne linja. NB NB NB KKE RØR DENNE LINJA

Detaljer

Rådmannen har tiltro til, og en klar forventning om, at alle ansatte i Verran kommune bidrar til at vi når våre mål.

Rådmannen har tiltro til, og en klar forventning om, at alle ansatte i Verran kommune bidrar til at vi når våre mål. Til ansatte i Verran kommune Rådmannen ønsker å tydeliggjøre sine forventninger til det arbeidet som skal gjøres i 2012. Dette blant annet gjennom et forventningsbrev. Forventningsbrevet er innrettet slik

Detaljer

Valgstyret. Innkalles med dette til møte 09.11.2010 kl. 10.00 på Rådhuset, Mosjøen. SAKLISTE

Valgstyret. Innkalles med dette til møte 09.11.2010 kl. 10.00 på Rådhuset, Mosjøen. SAKLISTE Valgstyret Innkalles med dette til møte 09.11.2010 kl. 10.00 på Rådhuset, Mosjøen. SAKLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 6/10 09/2413 BEREDSSKAPSPLAN FOR PRØVEAVSTEMNINGEN NOV-10 Forfall bes meldt sekretariatet

Detaljer

Hovedtariffoppgjøret 2016 Offentlig sektor. Nestleder regionavdelingen Bjørn Are Sæther Spesialrådgiver Odd Jenvin Forhandlingsavdelingen

Hovedtariffoppgjøret 2016 Offentlig sektor. Nestleder regionavdelingen Bjørn Are Sæther Spesialrådgiver Odd Jenvin Forhandlingsavdelingen Hovedtariffoppgjøret 2016 Offentlig sektor Nestleder regionavdelingen Bjørn Are Sæther Spesialrådgiver Odd Jenvin Forhandlingsavdelingen Parats tariffundersøkelse Gjennomført i perioden 28. september 16.

Detaljer

Perspektiver på bruk av arbeidskraft i sykehusene fremover. Anne-Kari Bratten, Spekter

Perspektiver på bruk av arbeidskraft i sykehusene fremover. Anne-Kari Bratten, Spekter Perspektiver på bruk av arbeidskraft i sykehusene fremover Anne-Kari Bratten, Spekter Vi skriver 2009 Og norsk offentlig helsedebatt preges av diskusjoner om hva som virker og ikke virker.. Vi skriver

Detaljer

VEFSN KOMMUNE KJØP SKJERVENGAN LEIR. Rådmannens forslag til vedtak: Alternativ 1

VEFSN KOMMUNE KJØP SKJERVENGAN LEIR. Rådmannens forslag til vedtak: Alternativ 1 VEFSN KOMMUNE Saksbehandler: Trond Kaggerud Tlf: 75 10 10 27 Arkiv: 611 Arkivsaksnr.: 12/1192-1 KJØP SKJERVENGAN LEIR Rådmannens forslag til vedtak: Alternativ 1 1. Vefsn kommune benytter seg av sin forkjøpsrett

Detaljer

Forhold som har betydning når mor og far deler foreldrepermisjonen

Forhold som har betydning når mor og far deler foreldrepermisjonen Forhold som har betydning når mor og far deler foreldrepermisjonen AV: ANNE-CATHRINE GRAMBO OG SIGRID MYKLEBØ SAMMENDRAG Sommeren 2008 gjennomførte NAV en spørreundersøkelse rettet mot foreldre som hadde

Detaljer

Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status. 1 LIK101 03.06-2015 - generell informasjon (forts.) Flervalg Automatisk poengsum Levert

Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status. 1 LIK101 03.06-2015 - generell informasjon (forts.) Flervalg Automatisk poengsum Levert LIK101 1 Likestilling: Sosialisering og kjønnsroller Kandidat 6102 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status LIK101 03.06.2015 Dokument Automatisk poengsum Levert 1 LIK101 03.06-2015 - generell informasjon

Detaljer

Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven

Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven Vedtaksdato: 26.06.09 Ref. nr.: 09/7450 Saksbehandler: Mette Bakkerud Lundeland VEDTAK NR 39/09 I TVISTELØSNINGSNEMNDA Tvisteløsningsnemnda avholdt møte onsdag

Detaljer

LIKESTILLING - et virkemiddel til

LIKESTILLING - et virkemiddel til Side 1 Et likestilt Norge sjekkliste for kommunene LIKESTILLING - et virkemiddel til Gode tjenester Økt bolyst Inkludering Stedsutvikling Rekruttering Likestilling betyr like muligheter for alle uavhengig

Detaljer

Notater. Marit Lorentzen og Trude Lappegård. Likestilling og deling av omsorgsoppgaver for barn 2009/42. Notater

Notater. Marit Lorentzen og Trude Lappegård. Likestilling og deling av omsorgsoppgaver for barn 2009/42. Notater 2009/42 Notater Marit Lorentzen og Trude Lappegård Notater Likestilling og deling av omsorgsoppgaver for barn Forskningsavdelingen/Gruppe for demografi og levekårsforskning Innhold 1 Innledning... 2 2

Detaljer

Likelønn hva er situasjonen? LDOs erfaringer med loven. Lars Kolberg, seniorrådgiver LDO

Likelønn hva er situasjonen? LDOs erfaringer med loven. Lars Kolberg, seniorrådgiver LDO Likelønn hva er situasjonen? LDOs erfaringer med loven Lars Kolberg, seniorrådgiver LDO Hovedbudskap (mangelen på) likelønn er to ting Begge deler krever langsiktig, systematisk arbeid Lønnsgapet 14,2

Detaljer

Formannskapet. Innkalles med dette til møte 18.01.2010 kl. 10.00 på Rådhuset, Mosjøen. SAKLISTE 3

Formannskapet. Innkalles med dette til møte 18.01.2010 kl. 10.00 på Rådhuset, Mosjøen. SAKLISTE 3 Formannskapet Innkalles med dette til møte 18.01.2010 kl. 10.00 på Rådhuset, Mosjøen. SAKLISTE 3 Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 17/10 09/2853 SØKNAD OM UTVIDELSE AV AVTALEHJEMLER FOR FYSIOTERAPEUTER/MANUELLTERAPEUTER

Detaljer

Begrunnelse: Det er positivt at det legges opp til hurtigladestasjoner for el-biler nært sentrum i Mosjøen. Hvis ja klargjør kort:

Begrunnelse: Det er positivt at det legges opp til hurtigladestasjoner for el-biler nært sentrum i Mosjøen. Hvis ja klargjør kort: VEFSN KOMMUNE Saksbehandler: John Peter Garnes Tlf: 75 10 18 00 Arkiv: Q52 Arkivsaksnr.: 14/182-4 LADESTASJONER EL-BILER ELVEBAKKEN Rådmannens forslag til vedtak: Planutvalget godkjenner omdisponering

Detaljer

Klagenemnda. Innkalles med dette til møte kl på Rådhuset,, Mosjøen. SAKLISTE

Klagenemnda. Innkalles med dette til møte kl på Rådhuset,, Mosjøen. SAKLISTE Klagenemnda Innkalles med dette til møte 15.06.2012 kl. 12.00 på Rådhuset,, Mosjøen. SAKLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 1/12 12/206 SAKSBEHANLINGEN FOR KLAGENEMNDA - INHABILITET FOR KOMMUNALE TJENESTEMENN

Detaljer

MØTEINNKALLING FOR FORMANNSKAPET ADM.

MØTEINNKALLING FOR FORMANNSKAPET ADM. NORDRE LAND KOMMUNE MØTEINNKALLING FOR FORMANNSKAPET ADM. TID: 18.03.2009 kl. 09.15 STED: FORMANNSKAPSSALEN, 2. ETG., RÅDHUSET Eventuelle forfall meldes på telefon 61 11 60 47. Varamedlemmer møter etter

Detaljer

Spekters arbeidsgiverbarometer 2013

Spekters arbeidsgiverbarometer 2013 Spekters arbeidsgiverbarometer 2013 Ledere vil ha tiltak for å mobilisere arbeidskraft Spekters arbeidsgiverbarometer er en undersøkelse om hva toppledere i større norske virksomheter mener om sentrale

Detaljer

VERDT Å VITE OM UTDANNING OG ARBEIDSLIV

VERDT Å VITE OM UTDANNING OG ARBEIDSLIV Yrkesveiledning Å velge yrke kan være vanskelig for alle, men en ekstra utfordring når man har en kronisk sykdom som medfødt hjertefeil å ta hensyn til. Her får du litt informasjon som kan være nyttig

Detaljer

næringsliv TEKNA-RAPPORT 3/2015

næringsliv TEKNA-RAPPORT 3/2015 Konkurranseklausuler i norsk næringsliv TEKNA-RAPPORT 3/2015 Konkurranseklausuler i norsk næringsliv Tekna-rapport 3/2015 Forord Tekna gjennomførte i juli og august 2015 en spørreundersøkelse blant Teknas

Detaljer

Lokal lønnspolitikk. for. Statens jernbanetilsyn

Lokal lønnspolitikk. for. Statens jernbanetilsyn statens jernbanetilsyn L Lokal lønnspolitikk for Statens jernbanetilsyn Inngått den 08. oktober 2013 mellom Statens jernbanetilsyn (SJT), LO Stat og Akademikerne 1 Om lønnspolitikken 4 2 Overordnede mål

Detaljer

Delmål 3 i IA avtalen Seniorpolitikk som en del av livsfaseorientert personalpolitikk

Delmål 3 i IA avtalen Seniorpolitikk som en del av livsfaseorientert personalpolitikk Delmål 3 i IA avtalen Seniorpolitikk som en del av livsfaseorientert personalpolitikk NAV Arbeidslivssenter i Østfold Rådgiver, Mili Dzabic Rådgiver, Gro Momrak Rådgiver, Aud I.Måleng IA, 21.11.2014 Side

Detaljer