Harstad, Harstad lokallag. E-post/Internett /harstad

Transkript

1 Harstad lokallag Harstad, Høringsnotat - Forslag til endringer i barnehageloven (krav til tilfredsstillende norskspråklig kompetanse for ansettelse i stilling som assistent i barnehage.) Bakgrunn for forslaget er at Regjeringen i sin politiske plattform har en ambisjon om å hjelpe barn med svake språkferdigheter. De mener de ansatte og deres norskferdigheter er avgjørende for hvor godt barn kan utvikle sitt språk i barnehagen. Med bakgrunn i dette foreslår Regjeringen et lovfestet krav om tilfredsstillende norskspråklig kunnskaper for assistenter som skal kunne ansettes i barnehage, og som har annen språkbakgrunn enn norsk, samisk, svensk, dansk, islandsk eller færøysk som morsmål. Med tanke på de variasjoner Kunnskapsdepartementet viser til i språkferdigheter ved skolestart og de forskjeller det er i barns utgangspunkt før de begynner i barnehage mener Utdanningsforbundet Harstad (UDF Harstad) det er viktig å sikre gode utviklingsmuligheter gjennom et kvalitativt godt tilbud i barnehagen. Det er i rammeplanen for barnehagen fremhevet viktigheten av språklig kompetanse for barnehagens læringsmiljø, samt for å utjevne sosiale forskjeller. Den nye rammeplanen som trer i kraft høsten 2017 utdyper og tydeliggjør viktigheten av barnehagens språkarbeid. Personalet, både barnehagelærer og assistenter skal være rollemodeller og skape et miljø som fremmer barnas språkutvikling. De ansatte skal bidra til begrepsforståelse og ordforråd i norsk, og stimulere til god språkutvikling. Dette understøtter viktigheten av at alle ansatte skal ha tilfredsstillende norskspråklig kompetanse. I en undersøkelse fra utdanningsdirektoratets spørring til barnehage-norge 2015 viser det seg at i barnehager med høy andel ansatte med innvandrerbakgrunn er det også en høy andel barn som skårer bekymringsfullt lavt på lese test i førsteklasse. Jo høyere andel ansatte med høy utdanning viser at færre barn skårer bekymringsfullt lavt. Undersøkelsen viser også at en av tre styrere opplever å ha ansatte med utilstrekkelige norskkunnskaper til å kommunisere godt med barn, foreldre eller kollegaer. På bakgrunn av denne undersøkelsen skal Torbjørn Røe Isaksen ha uttalt at dersom barna skal få god oppfølging, og foreldre den informasjon de behøver, bør de ansatte kunne kommunisere godt for eksempel ved levering og henting. Det er ofte da viktige beskjeder om barnet gis. Det foreligger allerede krav til norskspråklig kunnskaper for alle med utenlandsk fagbakgrunn som søker stilling som styrer eller pedagogisk leder. UDF Harstad mener imidlertid det er uforståelig at det stilles ulike krav til assistenter, styrere og barnehagelærer da alle disse er i nær relasjon til barna i barnehagen og bør inneha god norskspråklig kompetanse. Postadresse Pb Hasrtad Besøksadresse Rådhus 1 B Harstad E-post/Internett /harstad Harstad@utdanningsforbundet.no tel

2 Statsborgere med utenlandske yrkeskvalifikasjoner som ønsker å arbeide som styrere eller pedagogiske ledere i Norge behøver godkjenning for sin utdanning fra utdanningsdirektoratet. Utdanningsdirektoratet har som forutsetning at en har «tilfredsstillende» kunnskaper, ferdighet og innsikt i norsk språk og at en for godkjenning må dokumentere norskkunnskaper på minst nivå B2 etter det europeiske rammeverket. Dette kravet gjelder ikke for styrere og pedagogiske ledere med norsk, samisk, svensk, dansk, islandsk eller færøysk som morsmål. Assistenter med annen språkbakgrunn (minoritetsspråklige assistenter) er foreslått å måtte ha norskferdigheter på nivå B1 muntlig og A2 skriftlig. Torbjørn Røe Isaksen har uttalt «med godt nok norsk mener vi at ansatte som et minimum skal kunne skrive korte, enkle beskjeder og gjengi hendelser med korte, enkle setninger». Hvordan samsvarer dette med det europeiske rammeverket for språk? Er dette tilfredsstillende? Hvordan sikrer man at personer med samisk, svensk, dansk osv. har den norskspråklige kompetansen som kreves? Hvordan kan man gå ut i fra at disse har den nødvendige kompetansen? Hvem er omfattet av forslaget? Departementet foreslår at språkkravet skal gjelde alle som skal arbeide i barnehagen uavhengig av lengden på ansettelsesforholdet. Dette er bra fordi alle som arbeider i barnehagen vil kunne bidra til barnas språkutvikling, og er derfor viktige bidragsytere selv i korttidsengasjement. Kravet gjelder likevel ikke for søkere med norsk, samisk, svensk, dansk, islandsk eller færøysk morsmål. Kravet gjelder heller ikke for søkere med annen språkbakgrunn som har gjennomført ordinær opplæring i norsk i grunnskolen eller på videregående skole, og fått karakter i faget, eller har fem års relevant arbeidserfaring fra norsk barnehage eller skole. Ovennevnte språkbakgrunn er ikke ensbetydende med tilfredsstillende norskferdigheter. UDF Harstad mener språkkompetansen som er nødvendig for å bidra til en god språkutvikling hos barn må tas på alvor og mener det ikke er tilfredsstillende at språkkravet skal være så uforutsigbart med hensyn til de ansattes norskspråklige kompetanse Nivået på kravet til norskferdigheter Styrere og pedagogiske ledere med utenlandske yrkeskvalifikasjoner må etter dagens regler fremlegge dokumentasjon på at de behersker norsk på nivå B2. Dette er et høyere nivå enn det som fremsettes i krav om norskspråklig kompetanse for assistenter. Det er i barnehagen slik at personalet har ulike arbeidsoppgaver og roller. Det er likevel slik at alle som er i relasjon til barna skal være språklige forbilder og inneha god språklig kompetanse. Godt foreldresamarbeid er en faktor til god kvalitet i barnehagen, og i barnehagen har alt personalet et nært samarbeid med foresatte. Dette fordrer en god kommunikasjon og informasjonsflyt både skriftlig og muntlig. Det er utarbeidet en ny rammeplan som trer i kraft 1.august der språklig kompetanse er et av fagområdene og viktigheten av språk, relasjon og kommunikasjon er vektlagt. Rammeplan er også tydelig på at alle ansatte har et ansvar og skal gjøre oppgaver i henhold til rammeplanen. Dette er med på å forsterke betydningen av best mulig norskspråklig kompetanse. UDF Harstad mener at en av barnehagens viktigste oppgave er å fremme barns språklig kompetanse, og at det er viktig at alle ansatte har god norskspråklig kompetanse for å kunne støtte opp om barns språkutvikling. Side 2 av 5

3 Forslaget som departementet stiller til assistenter med minoritetsspråklig bakgrunn er krav tilsvarende kravene som stilles til de fleste gruppene som ønsker norsk statsborgerskap. UDF Harstad mener kravene som stilles er lave, og de er ikke i samsvar med viktigheten av god kvalitet og norskspråklig kompetanse hos ansatte i barnehage, og som skal kunne styrke barn i deres språkutvikling Alt 1 krav til bestått norskprøve Dette alternativet er et lovfestet krav til at søkere må ha bestått norskprøve på nivå B1 muntlig og nivå A2 skriftlig før de ansettes. Med bakgrunn i undersøkelser som utdanningsdirektoratet og Kunnskapsdepartementet viser til, samt Rammeplanen for barnehagen med mål om en trygg barnehage med kvalifiserte og omsorgsfulle voksne, mener UDF Harstad det bør stilles krav til bestått norskprøve. UDF Harstad mener vurderingen av søkerens språkferdigheter skal foretas av kvalifiserte fagpersoner Alt 2 krav til tilfredsstillende språkferdigheter uten krav til bestått norskprøve. Dette alternativet er et lovkrav hvor det kreves at søker har tilfredsstillende norskferdigheter. Hva som er tilfredsstillende er en variabel faktor som kan føre til ulik kvalitet med hensyn til norskspråklig kompetanse. Viser også til undersøkelsen der en av tre styrere sier de har ansatte som ikke har tilfredsstillende norsk til å kommunisere godt med barn, foreldre og kollegaer. Barnehageeier har ansvaret for tilbudet i den enkelte barnehage, og skal føre tilsyn med barnehagene i kommunene. UDF Harstad mener likevel at et skjønnsmessig krav om tilfredsstillende norskspråklige ferdigheter tilsvarende nivå B1 og A2, ikke skal kunne vurderes av barnehageeier fordi disse vil ha ulike forutsetninger for dette og vil kunne bli påvirket i sin vurdering av driftsmessige hensyn Behov for dispensasjoner eller unntaksordninger Departementet foreslår at eier kan ansette en søker uten bestått norskprøve eller tilfredsstillende norskferdigheter dersom dette er «pedagogisk forsvarlig». Ansatte i barnehagen har et samfunnsmandat som UDF Harstad mener er viktig å ivareta. Det er ikke for alle å arbeide i barnehage. Dersom en ønsker arbeidserfaring og arbeidslivstilknytning der i blant språkopplæring kan dette være en god ressurs for barnehagene, men det forutsetter at dette kommer på topp av forsvarlig bemanning. Når det gjelder rekrutering til barnehagen bør det legges opp til en egen strategi for dette. Barnehagen har viktige pedagogiske oppgaver som har til hensikt å hjelpe barn slik at de får optimale muligheter til å utvikle språklig- og sosialt kompetanse i relasjon til andre. UDF Harstad mener språk er en forutsetning for dette, og det derfor ikke er forsvarlig å fravike krav til språklig kompetanse Forholdet til diskrimineringsforbundet EØS-avtalen artikkel 4 gir et forbud mot «enhver forskjellsbehandling på grunnlag av nasjonalitet» innenfor EØS-avtalens virkeområde. Diskrimineringsloven har også bestemmelser om etnisitet og er forholdsvis lik EØS-avtalen artikkel 4, jf artikkel 28. I artikkel 28 er det gitt en særbestemmelse som utdyper regelen om diskriminering av arbeidstakere. Det er innenfor både artikkel 4 og artikkel 28 et generelt handlingsrom for å innføre krav og restriksjoner som reelt sett vil medføre indirekte forskjellsbehandling, dersom disse kan Side 3 av 5

4 begrunnes ut fra hensynet til å ivareta sentrale samfunnsmessige hensyn og ikke går lengere enn nødvendig. UDF Harstad er enig med Departementet i at språkkravet kan begrunnes i barnehagens formål og at kravet er et rimelig minstekrav for alle som skal arbeide i en pedagogisk virksomhet der tilnærmet alle barn tilbringer mye tid. 2.3 økonomiske og administrative konsekvenser Forslaget omfatter en liten andel av de ansatte i barnehagene, da det kun er rettet mot assistenter med annet morsmål enn norsk, samisk, dansk, færøysk eller svensk. Konsekvensene av forslaget er noe usikkert avhengig av andelen søkere som er omfattet av språkkravet. Barnehageeier har også etter gjeldende rett ansvaret for å vurdere de språklige kvalifikasjoner til de som søker arbeid i barnehagen og vil ikke etter et lovforslag få vesentlige nye forpliktelser. De negative konsekvensene for barn i barnehagen mener UDF Harstad må veie tyngre enn administrative og økonomiske konsekvenser for samfunnet og potensielle søkere til assistentstillinger. Barnas beste må her være avgjørende. 2.4 Forslag til ny lovtekst - Alternativ 1 Det er barnehageeier som er ansvarlig for å oppfylle kravene til barnehagen (jfr. barnehageloven med forskrifter). For å sikre kvalifiserte ansatte som oppfyller barnehagens mandat forutsetter det at loven har tydelige krav. UDF Harstad mener at det i barnehageloven bør innføres krav til norskspråklige kunnskaper og kompetanse for assistenter med annen språkbakgrunn enn norsk, samisk, svensk, dansk, islandsk eller færøysk som morsmål. Det er viktig at alle ansatte har god norskspråklig kompetanse for å kunne støtte opp om barns språkutvikling. Med bakgrunn i undersøkelser som utdanningsdirektoratet og Kunnskapsdepartementet viser til, samt Rammeplanen for barnehagen med mål om en trygg barnehage med kvalifiserte og omsorgsfulle voksne, mener UDF Harstad det bør stilles krav til bestått norskprøve. UDF Harstad mener vurderingen av søkerens språkferdigheter skal foretas av kvalifiserte fagpersoner og ikke være gjenstand for vurdering av barnehageeier. De krav som departementet foreslår i alternativ1 bør være absolutt minstekrav som gjelder for alt personalet i barnehagen som har med barn og gjøre, og bør dokumenteres ved ansettelse. Nest siste avsnitt bør inneholde «kravet om bestått språkprøve gjelder ikke for arbeidssøkere som har gjennomført ordinær opplæring i norsk i grunnskolen eller på videregående skole, og fått karakter i faget». Resterende, «eller har fem års relevant arbeidserfaring fra norsk barnehage eller skole» bør strykes da dette ikke med sikkerhet er ensbetydende med norskspråklig kompetanse tilsvarende lovens språkkrav. UDF Harstad mener det ikke er unntakstilfeller som svarer til en pedagogisk forsvarlighet ved å ansette søkere uten tilfredsstillende norskferdigheter og ønsker ikke at det åpner for dette av hensyn til barna. Side 4 av 5

5 Merknader til endringene i lovens fjerde ledd «I vurderingen av om arbeidserfaring fra barnehage eller skole er relevant, må det vurderes om stillingene har ført til at søker har tilfredsstillende norskspråklige ferdigheter» og femte ledd foreslår UDF Harstad blir strøket. Med vennlig hilsen Utdanningsforbundet Harstad Torunn Stene Jonassen Vara Hovedtillitsvalgt Side 5 av 5