Intern korrespondanse

Transkript

1 BERGEN KOMMUNE Byrådsavdeling for barnehage og skole Intern korrespondanse Saksnr.: Saksbehandler: LIGA Emnekode: BYST 2352 Til: Fra: Bystyrets kontor Byrådet Dato: 14. november 2012 Svar på privat forslag fra Idun Bortne (V) om å utvide tilbudet om morsmålsopplæring i Bergen kommune Bystyrerepresentant Idun Bortne (V) har fremmet et privat forslag etter kapittel 7 i bystyrereglementet. Forretningsutvalget behandlet saken i møte sak og fattet følgende vedtak: Innsendt privat forslag" Utvidet tilbud om morsmålsopplæring i Bergen kommune "fra Bystyrerepresentant Idun Bortne(V) oversendes byrådet for videre utredning. Byrådet bes om å fremme en sak til bystyret Saksutredning: Forslag om å utvide tilbudet om morsmålsopplæring Idun Bortne (V) har fremmet et privat forslag der det foreslås at Bergen kommune bør utvide tilbudet om morsmålsopplæring innen de største minoritetsspråkene i bergensskolen. Det blir foreslått å gi et tilbud på ettermiddagstid for elever på trinn. Representanten fremmer følgende forslag til vedtak: Byrådet bes legge frem sak om utvidet tilbud om morsmålsopplæring innen de største minoritetsspråkene i bergensskolen, som et tilbud på ettermiddagstid for elever på trinn Byrådet bes i denne sammenheng utrede hvor mange og hvilke språk det kan tilbys utvidet opplæring i, etterspørselen etter et slikt tilbud, ønskelig omfang av og innhold i tilbudet, samt kostnader ved å øke stillingsbrøk for dagens morsmålslærere og eventuelt ansette nye lærere Bortnes forslag innebærer å utvikle et tilbud om morsmålsopplæring til de minoritetsspråklige elevene på trinn som i tråd med opplæringslovens 2-8 ikke har rett på et slikt

2 tilbud. Dvs at disse elevene har blitt kartlagt og vurdert til å ha så gode norskkunnskaper at de har «tilstrekkeleg dugleik i norsk til å følgje den vanlege opplæringa i skolen.» Målgruppen for Bortnes forslag vil da være: elever som har norsk som det dominante språket, og av den grunn ikke har rett til morsmålsopplæring, men som har behov for å utvikle morsmålet sitt elever som har et godt utviklet morsmål, og som har hatt et tilbud om morsmålsopplæring, men som har så gode norskferdigheter at de ikke lengre har rett på et tilbud om morsmål/tospråklig fagopplæring. Byrådet oppfatter at hovedmålsettingen med forslaget er å gi disse tospråklige elever muligheten til å utvikle morsmålet sitt. Morsmålsopplæring i Bergen Morsmålsopplæringen i Bergen kommune følger læreplan i morsmål for språklige minoriteter. Det overordnede målet med denne opplæringen «er å styrke elevenes forutsetninger for å beherske det norske språket og dermed deres læringsmuligheter gjennom utvikling av grunnleggende lese- og skriveferdigheter, ordforråd og begrepsforståelse på morsmålet». Morsmålsopplæring er opplæring i elevens morsmål. Innholdet i opplæringen består av grunnleggende lese- og skriveopplæring, ordforråd og begrepsforståelse. To viktige forutsetninger for å kunne få morsmålsopplæring er at eleven ikke har tilstrekkelig kompetanse i norsk til å kunne følge ordinær undervisning og at eleven det gjelder behersker sitt morsmål som forventet ut fra elevens alder. Tospråklig fagopplæring er opplæring på morsmål eller på tilrettelagt norsk i fag. Tospråklig fagopplæring er den opplæringen skolen bruker for å kunne hjelpe eleven å gjøre fagopplæring (matematikk, naturfag osv.) tilgjengelig på et språk elevene forstår mens de lærer seg norsk. Bergen kommune tilbyr morsmål på trinn og tospråklig fagopplæring på trinn, jf brev sendt til alle grunnskoler i Bergen kommune den 15. april Bakgrunnen for en slik prioritering er en faglig vurdering som ble gjort for å kunne gi elevene best mulig opplæring ut fra tilgjengelige økonomiske rammer. Inndelingen med å tilby morsmål på trinn og tospråklig fagopplæring på trinn er ikke absolutt. Hvis det kommer minoritetsspråklige elever på trinn som er analfabeter og har manglende skolebakgrunn vil disse elevene nødvendigvis måtte få morsmålsundervisning kombinert med tospråklig fagopplæring i starten av opplæringen. Denne vurderingen gjøres på den enkelte skole. Byrådets vurdering Prosjekt med morsmål i Trondheim Byrådet er kjent med at det har vært gjennomført et prosjekt i Trondheim som tilsvarer det Bortne foreslår: Morsmål som andrespråk, i årene Dette prosjektet, som inkluderte fire språkgrupper, har i følge evalueringen vært vellykket fordi det har gitt elevene mulighet for å videreutvikle tospråkligheten sin. Prosjektet har vist at det både er elever og foreldre innenfor grunnskolen i Norge som ønsker et slikt språktilbud, og alle parter i prosjektet (elever, foreldre, lærere og prosjektledelse) framhever at det er verdifullt for disse 2 av 5

3 elevene å få en økt kompetanse i morsmålet. Samtidig viste evalueringen at det også var organisatoriske og praktiske utfordringer knyttet til prosjektet, blant annet i forhold til størrelsen på språkgruppene, hvilke språk man kan tilby undervisning i, tidspunktet for undervisningen og mangelen på læreplan. Ikke skolens oppgave å videreutvikle elvenes tospråklighet ut over det som ligger i nasjonale føringer Selv om det på bakgrunn av erfaringene som er gjort i Trondheim er grunn til å tro at det også vil være etterspørsel etter et tilsvarende tilbud i Bergen, er det ikke en målsetting for byrådet å tilby morsmålsopplæring ut over det som er nødvendig for at eleven skal kunne følge ordinær opplæring. Tilbudet Bergen kommune gir i dag er i tråd med nasjonale føringer, jf opplæringsloven 2-8 som gir elever i grunnskolen med annet morsmål enn norsk og samisk som ikke har tilstrekkelige norskspråklige ferdigheter til å følge den ordinære opplæringen, rett til særskilt språkopplæring: Elevar i [grunnskolen/vidaregåande opplæring] med anna morsmål enn norsk og samisk har rett til særskild norsk-opplæring til dei har tilstrekkeleg dugleik i norsk til å følgje den vanlege opplæringa i skolen. Om nødvendig har slike elevar også rett til morsmålsopplæring, tospråkleg fagopplæring eller begge delar. Morsmålsopplæringa kan leggjast til annan skole enn den eleven til vanleg går ved. Når morsmålsopplæring og tospråkleg fagopplæring ikkje kan givast av eigna undervisningspersonale, skal [kommunen/fylkeskommunen] så langt mogleg leggje til rette for anna opplæring tilpassa føresetnadene til elevane. 2.8 fastslår at om nødvendig har elever med annet morsmål enn norsk også rett til morsmålsopplæring, tospråklig fagopplæring eller begge deler. Hver enkelt elev må vurderes individuelt i forhold til om slik opplæring anses som nødvendig. Det avgjørende for denne vurderingen er om eleven har behov for slik opplæring for å bli i stand til å følge den ordinære opplæringen ved skolen. I de tilfellene der elevene har så dårlige norskkunnskaper at de ikke kan følge undervisningen når den gis på norsk, for eksempel nyankomne og andre minoritetsspråklige elever med svært avgrensa norskkunnskaper, så har de rett til morsmålopplæring og/eller tospråklig fagopplæring i en overgangsperiode. Byrådet ser det ikke som skolens oppgave å gi minoritetsspråklige opplæring for å videreutvikle sin tospråklighet ut over det som ligger i de nasjonale føringene. Målet med særskilt språkopplæring er at eleven så fort som mulig blir god nok i norsk til å følge vanlig opplæring. Når eleven kan nok norsk, skal eleven ikke lenger få særskilt språkopplæring Økonomiske konsekvenser De ti største språkgruppene utgjør om lag 65 % av alle elevene som i fag får tospråklig fagopplæring på mellomtrinnet og ungdomstrinnet. Å tilby to timer morsmålsundervisning på ettermiddagen for elever på mellomtrinnet og ungdomstrinnet for de 10 største språkgruppene innebærer undervisning for om lag 62 elevgrupper til sammen (30 på mellomtrinnet og 32 på ungdomstrinnet). Dette vil koste anslagsvis 4,5 mill. kr pr år. Her er det medregnet rundt 12 elever i hver gruppe, to timer undervisning pr uke, og at hver lærer får godtgjort for tre undervisningstimer pr. uke (den ekstra timen vil være nødvendig for møter, utarbeiding av materiell og planer osv.). I kostnadsoverslaget er det forutsatt at undervisningen er lagt på dagtid. Dekning av skyssutgifter er ikke medregnet. 3 av 5

4 Byrådet mener at det ikke vil være riktig å prioritere å utvide rammene for morsmålsopplæringen så lenge en i dag oppfyller lovkrav og følger det som er nasjonale føringer. En utvidelse av rammene vil gå på bekostning av andre områder i tjenesten. Misvisende premisser i forslaget Byrådet vil videre imøtegå to av premissene som ligger i Bortens forslag og som byrådet mener er misvisende: Forslagsstiller hevder at det er en målsetting i Bergen kommune å gi minoritetsspråklige elever «minst mulig morsmålsopplæring». Samtidig hevder forslagsstiller et «alle som mottar morsmålsopplæring skal kartlegges, for å hindre at noen får mer morsmålsundervisning enn de har krav på etter loven». Byrådet vil tilbakevise disse påstandene, ved å vise til formålet med læreplanen i morsmål, der det fremkommer følgende: Det følger av premissene for morsmålsopplæringen at læreplanen i morsmål for språklige minoriteter er en overgangsplan som bare skal nyttes til elevene kan følge opplæring etter den ordinære læreplanen i norsk. Læreplanen er nivåbasert, aldersuavhengig og gjelder for elever med ulik alder og erfaringsbakgrunn. Før opplæringen starter, må det vurderes og tas standpunkt til hvilket nivå i læreplanen opplæringen skal ta utgangspunkt i for den enkelte elev. Hovedformålet med opplæringen er å styrke elevenes forutsetninger for å beherske det norske språket og derved deres læringsmuligheter gjennom utvikling av grunnleggende lese- og skriveferdigheter, ordforråd og begrepsforståelse på morsmålet. Udir.no - Læreplan i morsmål for språklige minoriteter Det er ikke en målsetting for Bergen kommune å gi minoritetsspråklige elever minst mulig morsmålsopplæring, men at elevene gjennom opplæring i grunnleggende norsk og evt morsmål/tospråklig fagopplæring raskest mulig skal bli så gode i norsk at de kan følge ordinær opplæring. Byrådet vil også presisere hva som er årsaken til at alle som mottar morsmålsopplæring skal kartlegges. Det er ikke primært et verktøy for å hindre at noen får mer morsmålsundervisning enn de har krav på slik forslagsstiller hevder. Kartleggingsverktøyet er først og fremst et pedagogisk verktøy som skal være til hjelp i denne opplæringen. Elevene skal kartlegges før de mottar opplæring, underveis og være en hjelp i lærernes vurdering av opplæringen. Kartleggingsverktøyet for grunnleggende norsk skal i tillegg kunne gi et beslutningsgrunnlag for når eleven kan gå over til å følge opplæringen etter læreplan i norsk. Forslagsstiller påpeker videre at Bergen kommunes begrunnelse for opplæringen er instrumentell: den skal hjelpe elevene til å lære norsk og kunne følge vanlig undervisning. Byrådet er enige i denne påstanden, i dagens læreplan framstår morsmålet som et verktøy for språkutviklingen i norsk. Det er ikke slik at det i læreplanen i morsmål er lagt opp til å behandle og utvikle kulturarven som ligger i morsmålsfaget, og undervisningen slik den er lagt opp i Bergen i dag er derfor i tråd med nasjonale føringer. Byrådets konklusjon Byrådet er opptatt av minoritetsspråklige elevers språkopplæring og læringsutbytte, noe som fremkommer i sak 165/12 Særskilt språkopplæring og tospråklig assistanse i Bergen kommune, men slik byrådet ser det er ikke en økning i timer morsmålsundervisning et svar på denne utfordringen. I sak 165/12 foreslår byrådet flere tiltak for å gi minoritetsspråklige elever et bedre utbytte av den særskilte språkopplæringen. Blant annet innføring av kvalitetsoppfølging, kompetanseheving i andrespråkspedagogikk og opprettelse av veilederstilling. Videre er skolene pålagt å bruke direktoratets kartleggingsverktøy fra høsten 4 av 5

5 2012 for å gi elevene et bedre tilbud tilpasset den enkeltes behov. Byrådet har derfor gjort flere grep det siste året for å forbedre og kvalitetssikre det tilbudet Bergen kommune allerede gir, og dermed forbedre minoritetsspråklige elevers norskkunnskaper. Byrådet er opptatt av at nyankomne minoritetsspråklige skal lære norsk raskest mulig, slik at de kan ta del i ordinære klasser og ordinær opplæring, men ser det ikke som sin oppgave å tilby morsmålsopplæring utover det som er lovpålagt. Byrådet vil derfor ikke anbefale at det legges frem legge frem sak om utvidet tilbud om morsmålsopplæring innen de største minoritetsspråkene i bergensskolen, som et tilbud på ettermiddagstid for elever på trinn Som en følge av dette standpunktet anbefaler derfor byrådet heller ikke å utrede hvor mange og hvilke språk det kan tilbys utvidet opplæring i, etterspørselen etter et slikt tilbud, ønskelig omfang av og innhold i tilbudet, samt kostnader ved å øke stillingsbrøk for dagens morsmålslærere og eventuelt ansette nye lærere Utvikling av flerspråklig kompetanse i form av flere fremmedspråk i bergensskolen Byrådet er opptatt av å utvikle flerspråklig kompetanse i bergensskolen, jf. Plan for kvalitetsutvikling for bergensskolen skoleårene 2012/ /2016. I planen er kommunikasjon et av tre satsingsområder, dette innebærer blant annet satsing på språk og interkulturell kompetanse. Særlig er det viktig å bringe inn kunnskap om kultur, språk og samfunnsforhold i BRIK-landene, da disse vil være viktige samhandlingspartnere for Norge i fremtiden. Byrådet ser potensialet som ligger i språkfagene og i kompetansen morsmålslærerne innehar, og at en der det ligger til rette for det kan utnytte morsmålslærernes kompetanse til å gi tilbud om språklæring og tverrkulturellforståelse til alle elever. I bergensskolen i dag tilbys kinesisk som fremmedspråk og i forbindelse med utvikling av det nye satsingsområdet kommunikasjon vil en vurdere om det er aktuelt å tilby flere ikkeeuropeiske fremmedspråk. Et slikt tilbud vil på sikt kunne gi minoritetsspråklige elever innen enkelte språkgrupper mulighet til opplæring i morsmålet, men da som mulighet til å ha dette som et fremmedspråk. Monica Mæland Byrådsleder Harald Victor Hove Byråd for barnehage og skole 5 av 5