Melding om vedtak i sak 2017/107 (gammelt saksnummer 2014/1) flerspråklige naturnavn og bruksnavn i Deanu gielda - Tana kommune

Transkript

1 DEANU GIELDA / TANA OMMUNE Rådhusveien TANA Norge Deres ref.: Vår ref. Dato: Sak/dok.: 06/ Ark.: Melding om vedtak i sak 2017/107 (gammelt saksnummer 2014/1) flerspråklige naturnavn og bruksnavn i Deanu gielda - Tana kommune Følgende skrivemåter er fastsatt etter regelverket i lov om stadnamn, og skrivemåtene er registrerte i Sentralt stedsnavnregister. I alt er det gjort 106 vedtak fordelt på 55 nordsamiske navn, 31 norske navn og 20 kvenske navn. Av disse er det 26 bruksnavn, to navn på fyrlykter og de øvrige er naturnavn. Løpenummer Navn på Merknader (se navnesaksskjema) 1 Čuđegurra skar 4 Russeskaret Bruk 6/27 4a Gressmo Bruk 6/25 Parallellnavn til Rássemielli 4a Rássemielli Bruk 6/25 Parallellnavn til Gressmo 5 Russeskarenga Bruk 6/3 6 Čuđegurnjárga Nes Erstatter Ruoššegurnjárga etter opplysning fra kommunen og lokalkjent person 9 Laksnes Bruk 6/4 10 Øvre Laksnes Bruk 6/24 11 Laksnesli Bruk 6/28 12 Nordre Laksnes Bruk 6/34 13 Øvre Laksnes Bruk 6/36 16 Bajit Bievrrá Bruk 6/12 Parallellnavn til ulpstrand Bruk 6/12 Parallellnavn til Vuolit Bievrrá Bruk 7/47 Parallellnavn til Bievramo Bruk 7/47 Parallellnavn til Bievrrá Bruk 7/12 21 Bievrrá Bruk 7/15 22 Bievramyra Bruk 6/17 artverket Besøksadresse: artverksveien 21 Hønefoss Postadresse: Postboks 600 Sentrum, 3507 Hønefoss Telefon: Telefax: E-post: post@kartverket.no Organisasjonsnummer:

2 23 Bievrrájeaggi Bruk 7/54 Bjevramyren har fått status "historisk" 26 Forsholmen Bruk 7/3 Parallellnavn til Geavgŋoaivi 26 Geavgŋoaivi Bruk 7/3 Parallellnavn til Forsholmen 27 Fossholmen Holme Det nordsamiske parallellnavnet Geavgŋoaisuolu blei vedtatt i sak 2006/1. 30 Bildánguoika Stryk 31 Bildán Bruk 10/24 Parallellnavn til Olderkroken 31 Olderkroken Bruk 10/24 Parallellnavn til Bildán 32, 33 Geavgŋoaisuolu Bruk 10/9 Det tidligere norske navnet Forsholmen utgår etter eiernes ønske. 34 Isokoski Foss 37 Pulmankinjoki Elv 38 Pulmankinjärvi Vatn 43 Lállošbákti Berg 44 Lállošvuovdi Skog 45 Leppäniemi Nes Parallellnavn til 46, Leaibenjárga Nes Parallellnavn til 45, Leaibenjársavu Lone 51 Oldernes Nes Parallellnavn til 45, Árbánakjohka Bekk 55 Miennajohka Bekk 57 Lišmmajohka Elv Parallellnavn til Lismajoki Elv Parallellnavn til Lišmmajávri Vatn Parallellnavn til Lismajärvi Vatn Parallellnavn til Lišmmajeaggi Myr 64 Lišmmavárri Fjell Parallellnavn til Lismavaara Fjell Parallellnavn til Lišmmaluoppal Lone 67 Lišmmadearpmit Bakke 68 Lišmmajohguolbanat Slette 69 Lišmmajohsuovkkat Skog 73 Hedeguohpsáttu Sand 74 Hedeguohpsátku Strand 76 Maskijoki Elv Parallellnavn til Masjokelva Elv Parallellnavn til Masjokdalen Dal Parallellnavn til Máskejohleahki Dal Parallellnavn til Suolovárri Fjell 88 Golggotjohka Elv Parallellnavn til 89, - 2 -

3 90 89 ulpukanjoki Elv Parallellnavn til 88, Gulbojok Elv Parallellnavn til 88, Ruostafielbmá Bekk 99 Pitkäniemi Nes 101 Gálbenjárga Nes Parallellnavn til aldbakknes Nes Parallellnavn til Smalfjorden Fjord Parallellnavn til 106, Ráttovuotna Fjord Parallellnavn til 105, Rautuvuono Fjord Parallellnavn til 105, Smalfjorden Lykt 114 Čuollovuotna Fjord Parallellnavn til Tarmfjorden Fjord Parallellnavn til Leaibbos Dal 120 Garggogeahči Nes Tidligere norsk parallellnavn Øyra utgår fra offentlig bruk. 123 Šuoššjohka Bekk 124 Šuoššjohka Bruk 21/3 Tidligere Sørsjok vestre utgår fra. 125 Šuoššjohka Bruk 21/2 Tidligere Sørsjok østre utgår fra 127 Álletnjárga Nes 133 Suohpanjárga Nes 141 Louttijoki Elv 142 Louttijoentaali Dal 146 Sorbmávži Dal 150 Ivvárašjohka Bekk Parallellnavn til Iivarinjoki Bekk Parallellnavn til Sandlia Li 157 Søndre Petterlund Bruk 34/5 158 Petterlund nordre Bruk 34/63 Eierfastsatt skrivemåte 161 Hárrejohka Elv Parallellnavn til 162, Harrelva Elv Parallellnavn til 161, Harrijoki Elv Parallellnavn til 161, Jouluvuono Fjord Parallellnavn til Leirpollen Fjord Parallellnavn til 167. Tidligere Store Leirpollen utgår fra. 174 Geresgohppi Vik Tidligere jerrisbukta utgår - 3 -

4 fra. 177 Lávvonjárga Nes Parallellnavn til Laavuniemi Nes Parallellnavn til Hana Dal Norsk parallellnavn til 183, Háná Dal Nordsamisk parallellnavn til 182, Haana Dal vensk parallellnavn til 12, Hánájohka Elv Nordsamisk parallellnavn til 186, Hanaelva Elv Norsk parallellnavn til 185, Haanajoki Elv vensk parallellnavn til 185, Lákšjohka Elv 194 Lákšjohvuopmi Dal 195 Lákšjohgorži Foss 196 Bildánguoika Stryk 197 Holmfjellet Fjell 201 Lávvonjárga Fyrlykt Teltnes utgår fra. 202 Hánájohka Elv Jf. løpenummer Hanaelva Elv Jf. løpenummer Haanajoki Elv Jf. løpenummer 187 Følgende navn har fått tildelt navnstatus "historisk" og utgår fra : Navnestatus historisk Navn på Gjeldende navn Ruoššegurnjárga Nes Čuđegurnjárga Bievramyren Bruk 7/54 Bievrrájeaggi Forsholmen Bruk 10/9 Geavgŋoaisuolu Øyra Nes Garggogeahči Sørsjok vestre Bruk 21/3 Šuoššjohka Sørsjok østre Bruk 21/2 Šuoššjohka Store Leirpollen Fjord Leirpollen jerrisbukta Vik i sjø Geresgohppi Teltnes Fyrlykt Lávvonjárga Følgende bruksnavn har fått inn et samisk navn i tillegg til et norsk navn: Norsk navn (i matrikkelen) Navn på Samisk navn (fra off. kart) Forsholmen Bruk 7/3 Geavgŋoaivi ulpstrand Bruk 6/12 Bajit Bievrrá Bievramo Bruk 7/47 Vuolit Bievrrá Olderkroken Bruk 10/24 Bildán - 4 -

5 Bakgrunn for saka Etter ønske fra Tana kommune har artverket reist navnesak for ei rekke naturnavn og bruksnavn som er utgangspunkt for grende- og bygdenavn i kommunen. Saka har vært på høring i kommunen, og alle stedsnavntjenestene har gitt foreløpige og endelige tilrådinger. artverket beklager den lange saksbehandlingstida. og tilrådinger ommunen har hatt saka ute på høring og brukseiere har blitt tilskrevet eller kontakta direkte av kommunen. Innkomne høringsuttalelser er ført i navnesaksskjemaet under kolonnen "høringsuttalelser". Alle stedsnavntjenestene den samiske, kvenske og norske - har gitt tilrådinger, og de tilrådde skrivemåtene med kommentarer går fram av det vedlagte navnesaksskjemaet. artverkets vurderinger artverket har gjort vedtak i samsvar med de tilrådde skrivemåtene og informasjonen som er gitt om navnebruk. Noen brukseiere har ønska å ta inn et samisk navn i tillegg til eller i stedenfor det norske navnet, se tabellene ovenfor og navnesaksskjemaet. Noen av brukseierne har ikke svart på henvendelsen om navnet på eget bruk, men artverket har likevel valgt å vedta tilrådingene fra stedsnavntjenestene. Om noen av brukseierne ikke skulle ønske de vedtatte skrivemåtene/navneformene, kan brukseier melde fra til artverket om ønsket skrivemåte/navneform, se lov om stadnamn 6, andre ledd om brukseiers rett til å fastsette skrivemåten av navnet på eget bruk. Navn på kirke Løpenummer 39 og 40 gjelder navnet på ei kirke som hittil bare har hatt et norskspråklig navn trass i at kirka ligger i et flerspråklig område. irkenavnet utgår likevel fra denne saka på grunn av at Den norske kirke har blitt fristilt fra Den norske stat og er blitt eget rettssubjekt. Fra gjaldt derfor ikke lov om stadnamn lenger for Den norske kirke. Dette brevet blir likevel sendt med kopi til Nord-Hålogaland bispedømmeråd, som tidligere har vært part i saka, men som ikke har uttalt seg. ommunens vedtak Navna som kommunen skal fastsette skrivemåten til, er merket med en i vedtakskolonnen på navnesaksskjemaet. I dette tilfellet har kommunen alt fatta vedtak for grende- og bygdenavna i saka, jf. brev av fra Deanu gielda Tana kommune. ommunens vedtak er fatta i samsvar med de tilrådde skrivemåte og er derfor i samsvar med artverkets vedtak. unngjøring Tana kommune skal sørge for å gjøre vedtaket kjent for dem som ikke er parter i saka, men som har klagerett etter lov om stadnamn 10, første ledd. Jamfør også forskrift om stadnamn 9, femte ledd. Brukseiere skal tilskrives direkte om de vedtatte skrivemåtene av bruksnavna. Bruk av vedtatte skrivemåter Vi minner om reglene i stedsnavnloven om plikten til å bruke vedtatte skrivemåter, jf. 9, spesielt første setning, som har denne ordlyden: "Når skrivemåten av eit stadnamn er fastsett etter denne lova og ført inn i stadnamnregistret, skal han brukast av eige tiltak av dei som er nemnde i 1, - 5 -

6 tredje ledd." Det vil si organer for stat, fylkeskommune og kommune samt selskap som det offentlige eier fullt ut. Matrikkelfører i Deanu gielda Tana kommune må oppdatere bruksnavna i matrikkelen med de vedtatte skrivemåtene. lage Etter 10 i lov om stadnamn kan vedtak om skrivemåten påklages av dem som etter 5 første ledd bokstav a til c har rett til å ta opp saker om skrivemåten av stedsnavn. lagefristen er tre uker fra meldinga om vedtaket er kommet fram til mottaker. Dersom denne meldinga skjer ved offentlig kunngjøring, starter klagefristen fra den dagen vedtaket blir kunngjort første gang. De som har klagerett, har rett til å se saksdokumentene, som er arkivert hos vedtaksorganet. Det er anledning til å søke om utsatt iverksetting av vedtaket til klagefristen er ute eller klagen er avgjort. En eventuell klage skal stiles til lagenemnda for stedsnavnsaker og sendes til Statens kartverk med kopi til kommunen. lagen skal grunngis, og grunngivingen må behandle alle navn eller navneledd klagen gjelder. Når man tar opp en klagesak, gjelder de samme saksbehandlingsreglene som for navnesaker ellers. Dersom vedtaket blir opprettholdt, sender artverket saka videre til ei særskilt klagenemnd oppnevnt av ulturdepartementet. Vennlig hilsen Steinar Vaadal fylkeskartsjef Aud-irsti Pedersen stedsnavnansvarlig for Nord-Norge Dokumentet sendes uten underskrift. Det er godkjent i henhold til interne rutiner. Vedlegg: Navnesaksskjema Mottaker: Lars Smeland, Deanu gielda / Tana kommune DEANU GIELDA / TANA OMMUNE opi Jarl S. Molnes, ystverket Midt-Norge Ardis Ronte Eriksen, Sametinget - Sámediggi atriina Pedersen, vensk stedsnavntjeneste Paikannimipalvelus Stedsnavntjenesten for norske navn i Nord-Norge Sametingets rådgiver for samiske stedsnavn Statens vegvesen Region nord Den norske kirke - Nord-Hålogaland bispedømmekontor Inger Tellefsen, SD - Informasjonstjenester nautisk - 6 -

7 der de skar nordsamisk Èu¹iidgurra N5 HB Grend Nordsamisk Èu¹egurra (nordsamisk) Èu¹egurra ( ) Èu¹egurra ( ) : Èu¹egurra Èu¹egurra ( ) Èu¹egurra ( ) V: Er det rett at naturnavnet og grendenavnet har ulike skrivemåter i samisk? ( ) V: Se kommentar løpenummer N250 artdata N50 artdata Grend norsk Russeskaret Bruk 6/27 norsk HB Russeskaret Matrikkelen (statusdato ) : Russeskaret Russeskaret ( ) Russeskaret ( ) Eller Gressmo (med forbehold) ( ) Rássemielli ( ) Russeskaret J. Qvigstad (1938: 47): Èude-gurrâ (tsjudeskaret) en boplass. SNT: Grendenavnet Russeskaret er i aktiv bruk. Uttale ''russeskare", /rus:eska:re/. Russeskaret tilrås som grendenavn. SNT: Bnr. 6/27 ser ut til å være ubebygd, naboeiendommen 6/25 har navnet Gressmo. Eieren ønsker navnet Gressmo for 6/27. Dersom det er samme eier for disse to bruka, kan navnet tilrås. Dersom det ikke er samme eier, må navnet Gressmo dokumenteres før det kan tilrådes, ellers tilrår vi Russeskaret. Side 1

8 der de 4a / Bruk 6/25 Norsk Bruk 6/3 Norsk Nes Nordsamisk Nordsamisk Gressmo Matrikkelen Russeskarengen Matrikkelen (statusdato ) Èu¹egurnjárga N50 artdata Ruoººagurnjárga N5 HB N5 HB Èu¹egurnjárga ( ) E: Norsk: Gressmo Samisk: Rássemielli ( ) Opplysning fra Aslak P. Varsi: Èu¹egurnjárga ( ) Se løpenummer 4 Russeskareng a ( ) Èu¹egurnjárg a ( ) Ruoššagurnjárga Gressmo Rássemielli Russeskarenga V: 6/25 og 6/27 har samme eier. Det er ikke nødvendig å sløyfe navnet på bruk 6/27 for å vedta et tospråklig navn på 6/25. V: Norske Gaardnavne Finmarkens Amt (1924: 266): 2. Èu¹egur-gied de, n. Russeskarengen SNT: Vi har ingen uttaleopplysninger om bruksnavnet. Normalt blir 'eng' uttalt 'enga' i bestemt form i Tana. Russeskarenga tilrås. V: Er både Èu¹egurnjárga og Ruoººagurnjárga brukt lokalt? Tana kommune (e-post av : " Aslak svarte umiddelbart at det heter Čuđegurra og ikke Ruoššagurra. Tilsvarende heter det Čuđe-gurnjárga og ikke Ruoššagur-njárga." Side 2

9 der de Grend Nordsamisk Nordsamisk Luosnjárga N250 artdata N50 artdata N5 HB N1000 artdata N500 artdata Luossanjárga Grend Norsk Laksnes N50 artdata N500 artdata N250 artdata N1000 artdata N5 HC N5 HB Luosnjárga ( ) : Luosnjárga Luossanjárga brukes ikke lokalt og bør utgå. : Laksnes Norsk navn i aktiv bruk Luosnjárga ( ) Laksnes V: Primærnavnet, dvs. naturnavnet som er navn på et nes, Luosnjárga fikk fastsatt skrivemåten med vedtak i sak 04/2006. Sekundærnavn til Luosnjárga fikk også fastsatt skrivemåten med vedtak. V: Norske Gaardnavne Finmarkens Amt, 1924, s. 267: 3. Laksnes Lp. Luossanjar ga =. J. Qvigstad 1938, s. 46: Luossâ-njar gâ,. Laksneset =. V: Se løpenummer 7. SNT: Grendenavnet Laksnes er i aktiv bruk. Uttale: "laksness" /laksnes:/. Merk at ubestemt form blir brukt. Laksnes tilrås som grendenavn. Side 3

10 der de Bruk 6/4 Norsk Bruk 6/24 Norsk Laksnes Matrikkelen (Statusdato ) Østre Laksnes Matrikkelen (statusdato ) Laksnes Østre Laksnes SNT: Vi har ingen uttaleopplysn inger om bruksnavnet, og bruksnavnet er ikke allment i bruk i grenda. Bruksnavnet bør ha samme skrivemåte som grendenavnet, jfr. løpenr. Laksnes Østre Laksnes V: Se kommentar løpenummer 7. SNT: Vi har ingen uttaleopplysninger om bruksnavnet, og bruksnavnet er ikke allment i bruk i grenda. Bruksnavnet bør ha samme skrivemåte som grendenavnet, jfr. løpenr. 8. Laksnes tilrås. SNT: Vi har ingen uttaleopplysninger om bruksnavnet, og bruksnavnet er ikke allment i bruk i grenda. Bruksnavnet bør ha samme skrivemåte som grendenavnet, jfr. løpenr. 8. Forledda østre, vestre, nordre, øvre m.fl. er vanlige i Tana; de blir bare brukt etterstilt i Polmak. Østre Laksnes tilrås. Side 4

11 der de Bruk 6/28 Bruk 6/34 Norsk Norsk Laksnesli Matrikkelen (statusdato ) Nordre-Laksnes Matrikkelen (statusdato ) Laksnesli SNT: Vi har ingen uttaleopplysn inger om bruksnavnet, og bruksnavnet er ikke allment i bruk i grenda. Bruksnavnet bør ha samme skrivemåte som grendenavnet, jfr. løpenr. Nordre Laksnes ( ) Laksnesli Nordre Laksnes SNT: Vi har ingen uttaleopplysninger om bruksnavnet, og bruksnavnet er ikke allment i bruk i grenda. Det er vanlig å bruke grende- og bruksnavn i ubestemt form, dvs. -li og ikke -lia. Laksnesli tilrås. SNT: Eieren av dette bnr bruker ikke bruksnavnet verken på norsk eller samisk. Vi har ingen uttaleopplysninger om bruksnavnet. Bruksnavnet bør ha samme skrivemåte som grendenavnet, jfr. løpenr 8. Forledda østre, vestre, nordre, øvre m.fl. er vanlige i Tana. De blir bare brukt etterstil i Polmak. Nordre Laksnes (i to ord) tilrås. Side 5

12 der de EUREF8 9 UTM Sone / Bruk 6/36 Bruk 6/53 Norsk Norsk Øvre Laksnes Matrikkelen (Statusdato ) Laksnes Matrikkelen (statusdato ) Grend Nordsamisk Bievrrá N5 HC N50 artdata Bievrrá ( ) Bievrrá Øvre Laksnes ( ) Laksnes ( ) Bievrrá ( ) Øvre Laksnes SNT: Vi har ingen uttaleopplysninger om bruksnavnet. Bruksnavnet bør ha samme skrivemåte som grendenavnet, jfr. løpenr 8. Forledda østre, vestre, nordre, øvre m.fl. er vanlige i Tana. De blir bare brukt etterstil i Polmak. Øvre Laksnes (i to ord) tilrås. SNT: Vi har ingen uttaleopplysninger om bruksnavnet. Bruksnavnet bør ha samme skrivemåte som grendenavnet, jfr. løpenr 8. Laksnes tilrås. V: Qvigstad 1938: 46: Biewra, en boplass, Y 5 1. Stedet er vel opkalt efter Peura, gårdnavn i Vasa län i Finland (= Villren). SD: Det opprinnelige navnet har vært Goddenjárga(villreinnes). Finske skattefogder oversatte det til finsk med navnet Peuraniemi som igje ble til Bievrrá. (Aa.Solbakk:Stedsnavn i Sápmi, s.35) Side 6

13 der de Bruk 6/12 Nordsamisk Bajit Bievrrá N50 artdata N250 artdata N500 artdata Bajit Bievrrá ( ) Bajit Bievrrá ( ) Bajit Bievrrá V: Norske Gaardnavne Finmarkens Amt 1924, s. 267: 11. ulpstrand; lp. Biev ra og Suvve. Biev ra er vel opkaldt efter fn. Peura (Gaardnavn i Laukaa i Vasa län) = Vildren Bruk 6/12 Bruk 7/47 Norsk Nordsamisk ulpstrand Matrikkelen Vuolit Bievrrá N50 artdata N250 artdata Vuolit Bievrrá ( ) ulpstrand ( ) Vuolit Bievrrá ( ) ulpstrand Vuolit Bievrrá Norsk parallellnavn, se løpenummer 17. V: Parallellnavn til løpenummer 16. SNT: Vi har ingen uttaleopplysninger om bruksnavnet. Det er vanlig å bruke grende- og bruksnavn i ubestemt form i Tana, dvs. -strand og ikke -stranda. ulpstrand tilrås. V: Se norsk parallellnavn i løpenummer 19. Side 7

14 der de Bruk 7/47 Bruk 7/12 Bruk 7/15 Norsk Nordsamisk Nordsamisk Bjevramo Matrikkelen Bievra Matrikkelen (statusdato ) Bievrac Matrikkelen (statusdato ) Bievrrá ( ) Bievrrá ( ) E: Bievrrá ( ) Bievramo ( ) Bievrrá ( ) Bievrrá ( ) Bievramo Bievrrá V: Samisk parallellnavn, se løpenummer 18. SNT: Førsteleddet har en norskspråklig uttale "bjevra" /bjevra/ eller "bievra" /bievra/, men dette ønskes ikke brukt som grendenavn, jfr, løpenr 15. I dette bruksnavnet tilrår vi skrivemåten Bievra for førsteleddet. Vi har ingen uttaleopplysninger om selve bruksnavnet. Det er vanlig å bruke grende- og bruksnavn i ubestemt form, dvs. -mo og ikke -moen. Bievramo tilrås. Bievrrá V: I matrikkelen er 7/49 Suvi nordre ført opp på samme sted som Bievrac. Hvilket navn har egentlig bruksnummer 7/15, 49? Side 8

15 der de Bruk 6/17 Norsk Bievramyren Matrikkelen (statusdato ) Bruk 7/54 Norsk Bjevramyren Matrikkelen (statusdato ) Grend Nordsamisk Geavg oaivi Uspesifisert forekomst i SSR Geavg oaivi ( ) E: Bievrrájeaggi ( ) Geavg oaivi Bievramyra ( ) Bievrrájeaggi ( ) Bjevramyren Utgår ( ) Geavg oaivi ( , ref. 06/167-1) Bievramyra Bievrrájeaggi SNT: Førsteleddet har en norskspråklig uttale "bjevra" /bjevra/ eller "bievra" /bievra/, men dette ønskes ikke brukt som grendenavn, jfr, løpenr 15. I dette bruksnavnet tilrår vi skrivemåten Bievra for førsteleddet. Vi har ingen uttaleopplysninger om sjølve bruksnavnet, men etterleddet '-myra' er brukt i alle naturnavn i Tana både på kart og i muntlig tale. Bievramyra tilrås. SNT: Eieren ønsker samisk navn på bnr 7/54. Vi tilrår at det norske navnet utgår. V: Bjevramyren utgår og får status historisk. V: Skrivemåten Geavg oaivi blei fastsatt med vedtak i navnesak 01/2006. Skrivemåtestatusen for grendenavnet er tilordna etter skrivemåten til primærnavnet, jf. lov om stadnamn 4, andre ledd, første setning. Side 9

16 der de Grend Norsk Forsholmen Uspesifisert forekoms i SSR Fossholm Brev fra Tana kommune : De norske formene Forsholmen/Foss holm brukes ikke lokalet og kan utgå. Forsholmen Forsholmen utgår (historisk?) ( ) V: Forsholmen er navn på en holme på dagens kart, skrivemåten Fossholm er foreslått av kommunen. Jf. også løpenummer 25. I sakspapir av fra Tana kommune skrives det at "Fossholm/Fossholmen brukes ikke lokalt og er ikke aktuelle som bygdenavn." SNT: Normalt blir ikke dette navnet brukt om grenda, men det samiske navnet Láksjohka eller annet navn, jfr. løpenr 28. Vi tilrår at grendenavnet Forsholmen/Fossholm utgår, det er uvisst om det bør føres som historisk i SSR. Side 10

17 der de Bruk 7/3 Norsk Forsholmen Matrikkelen (statusdato ) E: Norsk: Forsholmen Samisk: Geavgŋoaivi Forsholmen (eierfastsatt navn) og samisk navn ( ) Forsholmen Geavgŋoaivi V: Bruksnavnet tar utgangspunkt i et naturnavn, dvs. navnet på holmen Forsholmen, samisk Geavgŋoaisuolu. Jf. Norske Gaardnavne Finmarkens Amt 1924, s. 267: Forsholmen. Fossholmen Lp. Gævgŋa-suolu = Gævgŋaoai ve-suolo (= Foshodeholmen). SNT: Eieren av bruk 7/3 ønsker både det samiske navnet og det norske navnet Forsholmen. Vi tilrår derfor ikke noe alternativ, men eieren bør gjøres oppmerksom på vureringa vår av naturnavnet, jfr. løpenummer 27. Det ser også ut til at eieren har registrert firma med førsteleddet Foss-. Jfr. også løpenr 33. Side 11

18 der de Holme Norsk Forsholmen N5 HE Forsholmen Fossholmen ( ) Fossholmen V: Det samiske parallellnavnet Geavg oaisuolu blei vedtatt i sak 01/2006. Tana kommune har foreslått Fossholm som ei alternativ form av grendnavnet hvordan blir navnet på holmen uttalt? I sakspapir av opplyser Tana kommune at "Fossholm/ Fossholmen brukes som navn på holmen i norskspråklige sammenhenger"."navnet Forsholmen er ikke i bruk lokalt." artverket ønsker opplysninger om det blir brukt et norsk navn på denne holmen, eller om holmen bare har samisk navn? SNT: Vi mangler uttaleopplysninger om naturnavnet, men alle uttalelser om grendenavnet (jfr. løpenr 28), bruker førsteleddet Foss-. Eieren av bnr 7/3 har også registrert Side 12

19 der de firma med navnet Fossholm. Førsteleddet 'fors' i tydinga 'foss'- oppfattes som fremmed og er ikke i aktiv bruk i Tana. I Tana brukes bestemt form -holmen om naturnavn. Fossholmen tilrås. Side 13

20 der de Grend Nordsamisk Lákºjohka Uspesifisert forekomst i SSR Geavg oaivi ( ) "Jeg har hele tiden hevdet at bygda/grenda ikke heter Lakšjohka men Geavg oaivi. Det er elva som heter Lakšjohka. Derfor mener jeg at bygde/grendenavn et bør endres til Geavg oaivi på samisk og Fossholm på norsk." Nils Oskar Anthi og Nina Evjen Anthi Geavg oaivi brukt om gården, Fossholmen på norsk. Åge Anthi Geavg oaivi har tradisjonelt blitt brukt om området. Lillian Malin "Geavg oaivi er navnet på bygda fra Lákšjohka og vestover. Giettá er navnet på bygda fra Lákšjohka og østover." Medlemsmøte Geavg oaivi ( ) V: Skrivemåten av elvenavnet Lákºjohka blei fastsatt med vedtak i navnesak 06/2006. Skrivemåtestatusen for grendenavnet er tilordna etter skrivemåten til primærnavnet,, jf. lov om stadnamn 4, andre ledd, første setning. V: ommunen peker på at skrivemåten burde være Laksijohka, se brev av og saksframlegg av artverket viser til 7 Gjenopptaking, og åpner ny sak om skrivemåten av navnet på grunnlag av de nye opplysningene om navnebruken som er lagt fram. Se løpenummer for de øvrige funksjonene av navnet. Side 14

21 der de undertegna av John T. Solbakk Grend Nordsamisk Bildán N5 HE N250 artdata Bildan ( ) : Lákºjohka : Bildán Bildán ( ) 30 Stryk Nordsamisk Bildánguoika Bildánguoika Bildánguoika ( ) Bildánguoika V: Sekundærnavnet Bildánguoika er vedtatt i sak 01/2006. ommunen stiller spørsmål om rett skrivemåte er Bildanguoika. V: Hvor er Bildánguoika? Side 15

22 der de Bruk 10/24 Norsk Nordsamisk Olderkroken Matrikkelen (statusdato ) Bildán N250 artdata Bildan ( ) Bildán Nordsamisk ( ) Olderkroken (se merknad) Bildán Olderkroken V: Blir både Olderkroken og Bildán brukt om bruk 10/24? SNT: Bildan blir også brukt i norsk sammenheng om dette området, jfr. også løpenr 29. Bildan er strandsonen og bruket som ligger i dette området. Olderkroken er ikke i bruk som dagligdags navn. Eieren av bruk 10/24 har ikke ytra noe ønske om å endre det nroske navnet, og bør få høve til dette før vedtak blir fatta. Skrivemåten Olderkroken tilrås for det norskspråklige navnet. Dersom det ønskes en norskspråklig variant av det samiske navnet Bildán, bør den samiske skrivemåten brukes, fordi navnet er i et samiskspråklig område. Side 16

23 der de Bruk 10/9 Bruk 10/9 Foss Norsk Forsholmen Matrikkelen (statusdato ) E: Geavg oaisuolu ( ) Forsholmen Utgår ( ) Nordsamisk Forsholmen Geavg oaisuolu Geavg oaisuo lu ( ) Isokoski (kvensk) Isokoski ( ) Isokoski Geavg oaisuolu Geavg oaisuolu Isokoski V: Begge eierne ønsker å bruke det samiske navnet istedenfor det norske navnet. SNT: Eieren av bruk 10/9 ønsker bare det samiske navnet. Det norske navnet utgår derfor. Jfr. også løpenr 26. V: Forsholmen utgår og får status historisk. V: vensk stedsnavndatabase: Isokoski vn.no./stedsnavn/view/7329 Norsk parallellnavn: Storfossen, status godkjent Samiske parallellnavn: Geavŋŋis, status vedtatt, Vuollegeavŋŋis, status vedtatt. Se løpenummer 190, 191, 192 om den sekundære funksjonen som grendenavn. Side 17

24 der de Bygd Bygd Buolbmák (nordsamisk) Sakspapir Deanu gielda Tana kommune Puolmanki Puolkak Pulmanki (kvensk) Sakspapir Deanu gielda Tana kommune Buolbmát N50 artdata N5 HG N500 artdata N250 artdata N1000 artdata Buolbmát eller Buolbmák Pulmanki ( ) : Buolbmát Buolbmát Den normerte skrivemåten eller med t-endelse er innarbeidet. Buolbmák Pulmanki V: vensk parallellnavn, se løpenummer 36. Norsk Polmak har status godkjent. SD: I kommentarene til språklovens forskrift heter det: Fordelinga av utlydskonsonantane -b, -d, -g, -k, -m, -n, -p og -t kan følgje lokal uttale. Høringsinstansene bes opplyse om sluttkonsonant. V: vensk stedsnavndatabase: Pulmanki, se vn.no./stedsnavn/view/6564 Pulmanki (kvensk) vensk stedsnavndata base Side 18

25 der de Elv Vatn irke Pulmankinjoki (kvensk) vensk stedsnavndata base Pulmankinjärvi (kvensk) vensk stedsnavndata base Buolbmát (nordsamisk) Pulmankinjoki Pulmankinjärvi Buolbmát eller Buolbmák Pulmankinjok i Pulmankinjär vi Buolbmát eller Buolbmák Pulmankinjoki Pulmankinjärvi Nord-Hålogaland bispedømmeråd Unntatt fra lov om stadnamn fra V: vensk parallellnavn til nordsamisk Buolbmátjohka og norsk Polmakelva V: Samisk parallellnavn Buolbmátjárvi, norsk parallellnavn Polmakvatnet. V: Norsk parallellnavn: Polmak, matrikkelen 40/17 Polmak kirke (statusdato ). SD: I kommentarene til språklovens forskrift heter det: "Fordelinga av utlydskonsonantene -b, -d, - g, -k, -m, -p og -t kan følgje lokal uttale." Høringsinstansene bes opplyse om sluttkonsonant. Side 19

26 der de irke Grend Pulmanki (kvensk) Gárdak (nordsamisk) Sakspapir Deanu gielda Tana kommune Gárdat N5 HH N50 artdata Gárdak eller Gárdat : Gárdat Den normerte skrivemåten med t-endelse er innarbeidet. Pulmanki Gárdat eller Gárdak ( ) Nord-Hålogaland bispedømmeråd Unntatt fra lov om stadnamn fra V: Norsk parallellnavn: Polmak, matrikkelen 40/17 Polmak kirke (statusdato ). V: J. Qvigstad (1938:46): Gar dâk (sted hvor det har stått rengjrerde), en grend. Norske Gaardnavne, Finmarkens Amt (1924:269): Hammerjord og Hammerjord nordre. Lp. Gar dak (= Sted, hvor der har staaet Rengjærde). Gárdat har status godkjent. SD: I kommentarene til språklovens forskrift heter det: Fordelinga av utlydskonsonantane -b, -d, -g, -k, -m, -n, -p og -t kan følgje lokal uttale. Høringsinstansene bes opplyse om sluttkonsonant. Side 20

27 der de Grend Nordsamisk Lálloš Norge 1: N50 artdata N250 artdata N5 HH Berg Nordsamisk Lállošbákti Lálloš (foreløpig tilråding i brev av ) : Lálloš Lálloš ( ) Lállošbákti Lállošbákti ( ) N5 HH Skog Nordsamisk Lállošvuovdi Lállošvuovdi Lállošvuovdi ( ) Nes Leppäniemi (kvensk) Sakspapir Deanu gielda Tana kommune , vensk stedsnavndata base Leppäniemi ( ) Leppäniemi Lállošbákti Lállošvuovdi Leppäniemi V: Lállošluohkká er fastsatt som adressenavn i sak 7/2013. V: Nordsamisk parallellnavn: Leaibenjárga, norsk parallellnavn: Oldernes Nes Nordsamisk Leaibenjárga N50 artdata N250 artdata N5 HH Leaibenjárga Leaibenjárga ( ) Leaibenjárga V: vensk parallellnavn Leppäniemi, norsk parallellnavn Oldernes. Side 21

28 der de Grend Leaibenjárga (nordsamisk) Sakspapir frå Deanu gielda - Tana kommune Lone Nordsamisk Leaibenjársavu Grend? Leppäniemi (kvensk) N5 HH Leaibenjárga ( ) Leaibenjársavu Leppäniemi : Leaibenjárga Leaibenjárga ( ) Leaibenjársav u ( ) Leppäniemi Leaibenjársavu V: vensk parallellnavn Leppäniemi, norsk parallellnavn Oldernes. V: Om naturnavnet Leppäniemi (se løpenummer 45) også har funksjon som grendenavn, bør denne funksjonen av navnet også tas med i saksbehandlinga. vensk SNT: Vi ber kommunen finne ut om naturnavnet Leppäniemi også har funksjon som grendenavn. Endelig tilråding om skrivemåte gis på bakgrunn av løpenummer 45. Side 22

29 der de Grend? Oldernes (norsk) Nes Norsk Oldernes Bygd Holmesund (norsk) Sakspapir fra Tana kommune N5 HH Holmsund N5 HH : Oldernes brukes ikkje som grendenavn og kan utgå. : Holmesund Navneformen Holmsund brukes ikke lokalt og bør utgå. Oldernes Utgår ( ) Oldernes ( ) Holmesund ( ) Oldernes V: Om naturnavnet Oldernes (se løpenummer 51) også har funksjon som grendenavn, bør denne funksjonen av navnet også tas med i saksbehandlinga. SNT: Oldernes blir ikke brukt som grendenavn, men bare om selve neset, se løpenr 51. Grendenavnet utgår. V: Se løpenummer 45 og 46. SNT: Oldernes (ubestemt form)( er navn på neset ved Leaibenjárga (jfr. løpenr. 47). Uttale: "ålderness" /oldernes:/, ubestemt form blir brukt. Oldernes tilrås. V: I sakspapir fra Tana kommune blir det opplyst at Holmsund ikke brukes lokalt, Holmesund blir foreslått. SNT: Holmesund brukes ikke i dagligtalen i dag, bygda blir omtalt som Holmesund. Uttale: "hålmesunn" /holmesʉn:/. Holmesund tilrås. Side 23

30 der de Bygd Árbánakjohka Árbánatjohka Árbananjohka (nordsamisk) Sakspapir fra Tana kommune Árbánakjohka ( ) eller Árbánatjohka : Árbánakjohka Den dialektiske k- en brukes av enkelte lokalt. Ny høring må til for å få klarhet i om navnet bør fastsettes som bygdenavn..( ) Árbánakjohka eller Árbánatjohka ( ) V: Se løpenummer 52 (norsk parallellnavn) og 54 (primærnavn). SD: I kommentarene til språklovens forskrift heter det: Fordelinga av utlydskonsonantane -b, -d, -g, -k, -m, -n, -p og -t kan følgje lokal uttale. Høringsinstansene bes opplyse om sluttkonsonant Bekk Nordsamisk Árbananjohka N5 HH Bekk Nordsamisk Miennajohka Grend Miennajohka Miennájohka (nordsamisk) Árbánakjohka eller Árbánatjohka Miennájohka Miennájohka ( ) : Miennajohka Árbánakjohka eller Árbánatjohka ( ) Miennajohka ( ) (Miennajohka ( ) Hos Rygh: Holmesund. Nr.2 lp. Ar banakvuov de Árbánakjohka V: Se løpenummer 53 (sekundærnavn i funksjon som bygdenavn) Miennajohka V: Se løpenummer 56 (grendenavn). SD: Er 2.stav a en a eller en á? V: Se løpenummer 55 (primærnavn) Sakspapir fra Tana kommune Side 24

31 der de Elv Nordsamisk Lišmmajohka Grend Liºmmajohka (nordsamisk) N50 artdata N5 HH Lišmmajohka Liºmmajohka ( ) : Liºmmajohka Lišmmajohka Liºmmajohka ( ) Lišmmajohka V: Se løpenummer 57 (som er primærnavn) Elv Grend Sakspapir fra Tana kommune Lismajoki (kvensk) vensk stedsnavndata base Lismajoki (kvensk) Sakspapir fra Tana kommune Lismajoki ( ) Lismajoki ( ) L: Lismajoki Tenon veenseura/tan a kvenforening: ( ) L: Lismajoki Tenon veenseura/tan a kvenforening: ( ) Lismajoki Lismajoki Lismajoki V: Se løpenummer 59 som er primærnavn Side 25

32 der de Vatn Nordsamisk Liºmmajávri Vatn Lismajärvi (kvensk) N250 artdata N50 artdata N5 HH N5 HH Lišmmajávri Lismajärvi Liºmmajávri ( ) Lismajärvi Liºmmajávri Lismajärvi V: Status Godkjent vensk stedsnavndata base Myr Nordsamisk Liºmmajeaggi N50 artdata N5 HH Fjell Nordsamisk Liºmmavárri N50 artdata N250 artdata N5 HH Lišmmajeaggi Lišmmavárri Liºmmajeaggi ( ) Liºmmavárri ( ) Liºmmajeaggi Liºmmavárri V: Status godkjent V: Status godkjent Side 26

33 der de Fjell Lismavaara (kvensk) vensk stedsnavndata base Lone Nordsamisk Liºmmaluoppal N5 HH , 4 Bakke Nordsamisk Liºmmadearpmi t N5 HH Slette Nordsamisk Liºmmajohguolb anat N5 HH Skog Nordsamisk Liºmmajohsuovk kat Lismavaara iippavaara Lišmmaluoppal Lišmmadearpmit Lišmmajohguolb anat Lišmmajohsuovk kat : Lismavaara, iippavaara er ikke kjent. ( ) Lismavaara iippavaara Liºmmaluopp al ( ) Liºmmadearp mit ( ) Liºmmajohgu olbanat ( ) Liºmmajohsu ovkkat ( ) Lismavaara (hovednavn) iippavaara (undernavn) Liºmmaluoppal Liºmmadearpmit Liºmmajohguolb anat Liºmmajohsuovk kat vensk SNT: Vi ber kommunen prioritere mellom Lismavaara og iippavaara. V: Status godkjent V: Status godkjent N5 HH Side 27

34 der de Veg/adre ssenavn Norsk Liºmaveien N4 HH Lismaveien ( ) V: Navnet med skrivemåte Liºmavegen er fra øk-kartet fra Skivemåten av forleddet Liºma- er ikke i samsvar med norsk rettskriving. Skrivemåten - veien er fastsatt i samlevedtak etter vedtak i Tana kommune SNT: Det norskspråklige navnet har vært i aktiv bruk om denne vegen sia tallet, og det er det eneste eksemplet der det samiske forleddet Liºmma er knytta til et norsk etterledd (veien). Par. 2 i Forskriftene sier: "Lydleg lånte stadnamn som har fått ein innarbeidd uttale, skriv ein etter rettskrivingsreglane i låntakarspråket." I dette tilfellet vil det seie at vi følgjer norske rettskrivingsreglar i bokmål og nynorsk. Uttale: "lisjmaveien" /liʃmaveien/, merk uttalen av s /ʃ/ som er henta frå samisk. Navneforma er tidligere ikkje normert i norsk. Vi fåreslår en lydrett Side 28

35 der de skrivemåte der ʃ-lyden (ustemt palato-alveolar frikativ) ikke blir markert med skrivemåten 'sj' e.l., men med 's', for å ta vare på sammenhengen med den nordsamiske skrivemåten. Nordsamisk har også dobbeltskrevet -mm-, f.eks. Liºmmajohka, men dette strir mot norske rettskrivingsregler. Skrivemåten 'Lisma' er også i samsvar med etablert praksis. Lismaveien tilrås. Side 29

36 der de 71? Bygd Vestre Skiippagurra (Norsk nordsamisk og Sakspapir fra Tana kommune Grend Nordsamisk Hedeguohppi N5 HH N5 HJ N250 artdata Hedeguohppi : Har vært brukt som et bygdelag, som nå har byttet navn til Hedeguohppi bygdelag. Formen er ny, ikke innarbeidet og bør utgå. : Hedeguohppi Vestre Skiippagurra Utgår (historisk) ( ) Hedeguohppi ( ) V: Hvorfor blir det foreslått et norskspråklig retningsadverb til et samisk navn burde det ikke være Oarjjit Skiippagurra? Om Vestre skal stå sammen med navnet, bør navnet normeres etter norsk rettskriving. SD: Lokale høringsinstanser sier at Oarjjit Skiippagurra ikke brukes på samisk. Man sier Hedeguohppi. SNT: Vestre Skiippagurra er et forslag på bygdenavn som nå er trukket tilbake. Navnet utgår og blir ført som historisk. V: Parallellnavn til løpenummer 75. Har stedet også et norsk parallellnavn? SNT: Det finnes ikke noe norsk parallellnavn her. Heddeguoppi N5 HJ Sand Nordsamisk Hedeguopsáttu N5 HJ Hedeguohpsáttu Hedeguohpsá ttu ( ) Hedeguohpsáttu V: Status godkjent Side 30

37 der de Strand Nordsamisk Hedeguopsátku N5 HJ Hedeguohpsátku Hedeguohpsá tku ( ) Hedeguohpsátku V: Status godkjent Heddeguopsátku Grend Hietakuoppa (kvensk) N5 HJ Hietakuoppa ( ) Hietakuoppa V: Parallellnavn til løpenummer 72. vensk stedsnavndata base Elv Sakspapir fra Tana kommune også foreslått med skrivemåten Hedekuoppa Maskijoki (kvensk) Maskijoki ( ) L: Maskijoki Tenon veenseura/tan a kvenforening: ( ) Maskijoki Maskijoki V: Nordsamisk Máskejohka,status vedtatt. Side 31

38 der de Elv Masjokelva (norsk) Bygdelag Maskijoki (kvensk) Dal Masjokdalen (norsk) Maskijoki ( ) : Masjokelva ommunen har undersøkt saken med informanter frå Masjok. Navnet Masjokelva brukes i norsktalende sammenhenger. Masjokelva ( ) Maskijoki ( ) Masjokdalen ( ) Masjokelva Masjokdalen SNT: Masjokelva er i aktiv bruk som norskspråklig navn. Uttale: "masjsjåkkælva", /maʃ:ok:ælva/ med lang ʃ- lyd. Masjok er vedtatt grendenavn (1994). Lydrett norsk skrivemåte kunne ha vært Massjokkelva, men dobbeltskrevet 'ss' ville neppe ført til en meir lydrett uttale. Den vanlige norskspråklige skrivemåten for "jåkk" /jok:/ er 'jok'. Masjokelva tilrås. V: Parallellnavna Máskejohka (nordsamisk) og Masjok (norsk) har status vedtatt. SNT: Masjokdalen er i aktiv bruk som norskspråklig navn. Uttale: "masjsjåkkdaln", /maʃ:okda:ln/, med lang ʃ- lyd. For vurdering av skrivemåten Masjok se løpenr 78. Masjokdalen tilrås. Side 32

39 der de Dal Nordsamisk Máskejohleahki N50 artdata N250 artdata N5 HH Grend Nordsamisk Máskejohleahki Grend Masjokdalen (norsk) N50 artdata N250 artdata Fjell Nordsamisk Suolovárri N50 artdata N5 HH , 2, 3, 4 N N250 artdata Máskejohleahki Máskejohleahki Suolovárri : Máskejohleahki : Masjokdalen Máskejohleah ki Máskejohleah ki Masjokdalen ( ) Suolovárri Máskejohleahki Suolovárri V: Status godkjent V: Status godkjent. SNT: Masjokdalen er i aktiv bruk som norskspråklig grendenavn i dag. Uttale: "masjsjåkkdaln", /maʃ:okda:ln/, med lang ʃ- lyd. For vurdering av skrivemåten Masjok se løpenr 78. Masjokdalen tilrås. V: Primærnavn, skrivemåte status godkjent. Side 33

40 der de Grend Suolovárri (nordsamisk) Suolovárri ( ) Til tross for at det Suolovárri gamle navnet på største-delen av bygda er eller Fávlemohkki og ikke Suolovárri, går Fávlemohkki styret inn for Holmfjell/ Suluvara/ Suolovárri som bygdenavn, siden det dekker hele bygda. Holmfjell og Gulbojokk bygdelag Navnet som har vært brukt om bygda Holmfjell er Fávlemokke på kvensk/ finsk og Fávlemohkki på samisk. Det kvenske navnet Väylänmukka er ukjent for okko og de eldste beboerne i Holmfjell. Suoluvárri var det samiske navnet på fjellet. Jan Harald okko : Fávlemohkki Ny høring med lag og foreninger er nød-vendig. Se notat av Side 34

41 der de Grend Grend Solluvaara (kvensk) Holmfjell (norsk) Elv Nordsamisk Golggotjohka N50 artdata N250 artdata N5 HH N5HH ,3,4 N5 HH Väylänmukka ( ) : Fávlemokke Ny høring med lag og foreninger er nød-vendig. Se notat av Golggotjohka L: Väylänmukka nok det kvenske navnet på Fevlemokk som stedet ble kaldt for før. Tenon veenseura/tana kvenforening: ( ) : Holmfjell Väylänmukka Holmfjell eller Holmfjellet Golggotjohka Golggotjohka V: kvenske variantformer Suoluvaara, Sulluvaara, Saarivaara kilde vensk stedsnavndatabase vensk SNT: Endelig tilråding av skrivemåten på fjellet Homfjell er Suolovaara (gitt i brev til kommunen ). V: Se løpenummer 85 og 86, samisk og kvensk parallellnavn. V: Status godkjent Side 35

42 der de Elv Elv Grend ulpukanjoki ylpyjoki (kvensk) vensk stedsnavndata base Gulbojok (norsk) Sakspapir fra Tana kommune Golggotjohka (nordsamisk) ulpukanjoki ( ) Golggotjohka ( ) L: ulpukanjoki Tenon veenseura/tan a kvenforening: ( ) : Golggotjohka ulpukanjoki Gulbojok ( ) Golggotjohka ulpukanjoki V: Se løpenummer 88 og 90, samisk og norsk parallellnavn. Hvilket navn er mest brukt av ulpukanjoki og ylpyjoki? Gulbojok V: Se løpenummer 88, 89, samisk og kvensk parallellnavn. SNT: Gulbojok er i aktiv bruk som norskspråklig navn. Uttale: "gullbojåkk", /gʉl:bu:jok:/. For vurdering av skrivemåten, se løpenr Grend Sakspapir fra Tana kommune ulpukanjoki (kvensk) vensk stedsnavndata base og sakspapir fra Tana kommune ulpukanjoki L: ulpukanjoki Tenon veenseura/tan a kvenforening: ( ) ulpukanjoki V: Jf. løpenummer 91 og 93. Side 36

43 der de Grend Gulbojok (norsk) Sakspapir fra Tana kommune Bekk Nordsamisk Ruostafielbmá N5 HH Ruostafielbmá : Gulbojok Gulbojok ( ) Ruostafielbm á V: Jf. løpenummer 91 og 92. SNT: Gulbojok er i aktiv bruk som norskspråklig grendenavn. Uttale: "gullbojåkk", /gʉl:bu:jok:/. Sannsynligvis er navnet ei omsetting og tilpassing fra kvensk ulpukanjoki, jfr. Løpenr 92. Lydrett norsk skrivemåte kunne ha vært Gullbojokk. Men førsteleddet Gull- kan mistolkes, og vi tilrår derfor enkel konsonant -l-. Det er også i samsvar med innarbeidd praksis, jfr. 'Holmfjell og Gulbojok bygdelag'. Den vanlige norskspråklige skrivemåten for "jåkk" /jok:/ er 'jok'. Gulbojok tilrås. Se også løpenr 90. Ruostafielbmá Side 37

44 der de Bygd Nordsamisk Ruostefielbmá N50 artdata N250 artdata N2000 artdata N500 artdata N100 artdata Ruostafielbmá Ruostafielbmá : Ruostafielbmá Dersom forleddet "ruosta" (rust) er den opprinnelige, er a-endelsen eldre enn e-endelsen, og skal derfor velges. Ruostafielbm á V: Jf. 94 som er primærnavn. SD: Ruostafielbmá på økonomisk kartverk ( ) Informanter på band sier Ruostafielbmá, sier at det norske Rustefjelbma har påvirket det samiske, slik at mange har begynt å si Ruostefielbmá N5 HH N5 HJ N5 HJ N5 HH Bygd Norsk Rustefjelbma Bygd Ruostefjelma (kvensk) vensk stedsnavndata base Norge 1: A N2000 artdata N500 kartdata N250 artdata N1000artdata Ruostefjelma Ruostevielma ( ) : Rustefjelbma L: Ruostefjelbma Tenon veenseura/tan a kvenforening: ( ) Rustefjelbma Ruostefjelma V: Jf. løpenummer 95, 97, samisk og kvensk parallellnavn. V: Jf. løpenummer 95, 96, samisk og norsk parallellnavn. Side 38

45 der de Grend Punakas (vanligst), Punakka (kvensk) Punakas Punakka ( ) Punakas V: Nordsamisk Bonjákas, norsk Bonakas begge status godkjent Nes Grend vensk stedsnavndata base Pitkäniemi (kvensk) vensk stedsnavndata base Pitkäniemi (kvensk) vensk stedsnavndata base Nes Nordsamisk Gálbenjárga N50 artdata Sjøkart 110 Pitkäniemi Pitkäniemi ( ) Gálbenjárga L: Pitkäniemi Tenon veenseura/tan a kvenforening: ( ) Pitkäniemi Pitkäniemi Gálbenjárga Pitkäniemi V: Nordsamisk Guhkesnjárga og norsk Langnes har status godkjent. vensk SNT: jf. løpenummer 100. V: jf. løpenummer 99 som er primærnavn. Gálbenjárga V: Jf. løpenummer 102, norsk parallellnavn SD: Informanter sier: Det norske navnet aldbakk- er oversatt fra samisk kaldbekk, der er en ája. Ingen av dem kjente til Gálbenjárga. En av de lokale sa Gálburnjárga Side 39

46 der de Nes Norsk aldbakknes Grend? aldbakknes (norsk) Sakspapir fra Tana kommune N50 artdata Sjøkart 110 N10 H 291 : aldbakknes Gammelt knytepunkt kystinnland. Viktig, tilrettelagt friluftsområde i dag. aldbakknes aldbakknes V: Jf. løpenummer 101, samisk parallellnavn. SNT: aldbakknes er i aktiv bruk som norskspråklig navn om området her. Bnr 18/24 har navnet 'albaknæs', bnr 18/17 'aldbakknes'. Uttale: "kallbakkness" /kal:bak:nes:/. Førsteleddet "kall" kan komme av "kald", palatal uttale finnes ikkje i Tana. ald- kan også være ei feil omsetting av det samiske Gálben (jfr løpenr 101). Skrivemåten aldbakknes ser ut til å være etablert, og den tilrås. aldbakknes V: Jf. løpenummer 102 som er primærnavn. Er dette ei grend? Hvor er bebyggelsen? SD: Er Gálbenjárga i bruk av lokale samisktalende? Informanter på band sier at alt er Geaidnogeahči. SNT: Det er ingen fast bosetting i dette området, men det er flere fritidseiendommer her. aldbakknes blir i dag brukt om dette området, og navnet tilrås som grendenavn. Se løpenr 102 for vurdering av skrivemåten. Side 40

47 der de Grend Gálbenjárga (nordsamisk) Sakspapir fra Tana kommune Fjord Norsk Smalfjorden N50 artdata N5 HH N5 HH Sjøkart 110 N250 artdata N500 artdata Fjord Nordsamisk Ráttovuotna N50 artdata N5 HH N5 HH Sjøkart 110 Ráttovuotna : Gálbenjárga Gammelt knutepunkt kystinnland. Viktig, tilrettelagt friluftsområde i dag. Gálbenjárga V: Jf. løpenummer 101 som er primærnavn. Er dette ei grend? Hvor er bebyggelsen? SD: Er Gálbenjárga i bruk av lokale samisktalende? Informanter på band sier at alt er Geaidnogeahči Smalfjorden Smalfjorden V: Jf. løpenummer 106 og 107, samisk og kvensk parallellnavn Ráttovuotna Ráttovuotna SNT: Smalfjorden er i aktiv bruk som norskspråklig navn på fjorden: Uttale: "smalfjorn" /sma:lfju:rn/ i bestemt form. Smalfjorden tilrås. V: Jf. løpenummer 105 og 107, norsk og kvensk parallellnavn. Side 41

48 der de Fjord Rautuvuono (kvensk) vensk stedsnavndata base Bygd Norsk Smalfjord Bygd Ráttovuotna (nordsamisk) N50 artdata Sjøkart 110 N2000 artdata Norge 1:1 mill N250 kartdata N5 HH N500 artdata N1000 artdata Rautuvuono ( ) Ráttovuotna ( ) L: Rautuvuono Tenon veenseura/tan a kvenforening: ( ) : Smalfjord : Ráttovuotna Rautuvuono Smalfjord Ráttovuotna Rautuvuono V: Jf. løpenummer 105 og 106, norsk og samisk parallellnavn. V: Blir navet på bygda konsekvent uttalt i ubestemt form eller kan bestemt form også brukes (jf. primærnavnet løpenummer 101). SNT: Smalfjord er i aktiv bruk som norskspråklig navn på bygda. Uttale: "smalfjor" /sma:lfju:r/ i ubestemt form. Smalfjord tilrås. V: primærnavn er løpenummer 102 Sakspapir fra Tana kommune Side 42

49 der de Bygd Rautuvuono (kvensk) Sakspapir fra Tana kommune og vensk stedsnavndata base Lykt Norsk Smalfjord Norsk fyrliste 1990 Sjøkart Rautuvuono L: Rautuvuono Tenon veenseura/tan a kvenforening: ( ) Rautuvuono Smalfjorden eller Smalfjordnes Smalfjorden V: primærnavn er løpenummer 103. V: Navnet på lykta bør ha same skrivemåte som primærnavnet, jf. løpenummer 105. SNT: Lykta ligger på Smalfjordnes. Uttale: "smalfjorness" /sma:lfju:rnes:/. Navnet bør skrives i samsvar med naturnavnet, jfr. Løpenr 105 eller i samsvarmed neset. Smalfjorden eller Smalfjordnes tilrås. Side 43

50 der de Grend Norsk Auskarnes N50 artdata Sjøkart 110 Sakspapir fra Tana kommune Auskar N5 HH : Auskarnes Auskar eller Auskarnes Auskarnes Auskar utgår ( ) V: Jf. Norske Gaardnavne Finmarkens Amt, s. 230: Auskarnes ytre, mellem og indre. Dagens Auskarklubben ser ut til å være stedet som opphavlig har hatt navnet Auskarnes, men dette navnet har gått over til å vise til bosetninga nordom Auskarklubben. SNT: Auskarnes er i aktiv bruk som norskspråklig navn på bygda og området litt ovafor, flata aust for Auskarnesklubben. Auskar (Ávskár) er det samiskspråklige navnet som blir brukt om bytda. Uttale: "øuskarness" /øʉska:rnes:/. Auskarnes tilrås. Auskar bør utgå. Side 44

51 der de Grend Nordsamisk Ávskár N50 artdata N250 artdata Sakspapir fra Tana kommune Fjord Nordsamisk Èuollovuotna N50 artdata N5 HG , 2, 3 N5 HG Sjøkart 110 Fjord Norsk Tarmfjorden N50 artdata N5 HG , 2, 3 N5 HG Sjøkart 110 N250 artdata Ávskár Čuollovuotna : Avskár Ávskár Čuollovuotna Čuollovuotna Tarmfjorden Tarmfjorden SNT: Tarmfjorden er i aktiv bruk som norskspråklig navn på fjorden. Uttale: "tarmfjorn" /tarmfju:rn/, bestemt form. Tarmfjorden tilrås. Side 45

52 der de Grend Èuollovuotna (nordsamisk) Èuollovuotna ( ) : Èuollovuotna Èuollovuotna Grend Sakspapir fra Tana kommune Tarmfjord Sakspapir fra Tana kommune : Tarmfjord V: Primærnavnet har bestemt form, og som hovedregel skal sekundære funksjoner rette seg etter skrivemåten av primærfunksjonen Dal Nordsamisk Leaibbos N5 HG Grend Leaibbos (nordsamisk) Nes Nordsamisk Gárgogeahèi N50 artdata N250 artdata Leaibbos Leaibbos Gárggogeahči : Leaibbos Leaibbos Leaibbos Garggogeahči SNT: Tarmfjord er i aktiv bruk som norskspråklig navn på grenda. Uttale: "tarmfjor" /tarmfju:r/, ubestemt form. Tarmfjord tilrås. Leaibbos. Garggogeahči V: Jf. norsk parallellnavn, løpenummer 121. Side 46

53 der de Nes Norsk Øyra Sjøkart 110 N50 artdata : Denne norske formen av naturnavnet Gárgogeahèi benyttes ikke lokalt og bør utgå. Øyra Utgår (historisk) Utgår - status historisk V: Jf. samisk parallellnavn løpenummer 120. SNT: Navneforma 'Øra' er registrert fleire steder i Finnmark, men i dag er uttalen helst "øra" /ø:ra/. Det aktuelle navnet er ikkje i bruk i dag, området er fraflytta, og det er det samiske navnet som blir brukt. Neset her er også registrert som Steinnes, og bnr 20/11, 20/12, 20/13 har navna Stennesset 1, 2 og 3. Vi tilrår at Øyra utgår og blir registrert som historisk navn. Side 47