Kommunen ønsker skrivemåten Bismervik. Side 1

Transkript

1 språk r sinstans er Vik Bismarvika Norge 1: Sjøkart 101 SørSkip Kommunen ønsker skrivemåten Bismervik Bismarvika Bismarvika KV: Norske Gaardnavne Finmarkens Amt (1924), s. 131: Bismervik. Udt. bĕśmarvika ST: Navnet på den gamle stangvekta uttles også i dag besmar eller bismar i Nord-Norge. De fleste grunnerierne skriver at uttalen av et er /bismarvika/ eller /besmarvika/ også i dag. Helge Gaaseng uttaler navnet /besmarvika/. Stedsnavnloven sier: 4. Dersam ikkje anna er fastsett i denne lova, skal det ved fastsetjing av skrivemåten av stadnamn takast utgangspunkt i den nedervde lokale uttalen. Skrivemåten skal følgje Side 1

2 språk r sinstans er gjeldande rettskrivingsprinsipp for norsk og samisk. For kvenske stadnamn skal skrivemåten følgje gjeldande rettskrivsprinsipp for kvensk. " Vi tilrår derfor skrivemåten Bismarvika. Side 2

3 språk r sinstans er ? Adressena vn Bruk 3/5 Bismarvik Norge 1: N250 Kartdata SørSkip Bismervik Matrikkelen Bismarvikvei en E: Bismervik (1/5) E: Bismervik (1/5) E: Bismervik (1/5) Kommunen ønsker Bismervikveien Bismervik (eierfastsatt skrivemåte) Bismarvikvei en Bismervik (eierfastsatt skrivemåte) K KV: En av eierne av bruk 3/5 opplyser at den nedarva lokale uttalen er "Besmarvika". ST: Eierne ønsker skrivemåten Bismervik. Vedlagt dokumenta-sjon viser at navnet på bruket har vært skrevet slik. Vi tilrår derfor skrivemåten Bismervik kun for bruksnavnet. Dette påvirker ikke tilråding av naturnavnet som er Bismarvika. KV: Framlegg Aud Johansen om at skrivemåten må være Bismervikveien, se skriv. Side 3

4 språk r sinstans er Li 5? Adressena vn Bekkelitoppe n Hammerfest kommune Bekkeli N5 GF Bekkelia Bekkelitoppe n Bekkelia K KV: Er Bekkeli et nedarva som navn på ei li? Eller er dette primært et administrativt fastsatt navn knytta til boligfeltet? ST: Hans Edvard Bentsen var ikke sikker, men mente at navnet på lia var der før boligfeltet ble etablert. Vi tilrår skrivemåten Bekkelia ST: Se nr 4. Vi tilrår skrivemåten Bekkelitoppen som adressenavn. Området som navnet skal dekke, må markeres på et kart. Side 4

5 språk r sinstans er Strand sjø i Mollstranda N5 GG Molstrand N250 Kartdata Havnekart 489 SørHam Sjøkart 98 Mollstranda Mollstranda ST: Helge Gaaseng sa: "Mollstranda er på innersida." På spørsmål svarte han at uttalen var /mållstranna/. Hans Edvard Bentsen kjente også til navnet og stedet, men ikke sekundærnavns som er utleda av naturnavnet Mollstranda. Navneleddet /måll/ brukes ofte om "banke eller øyr av småstein i strandkanten" (Nynorskordboka). Den normerte skrivemåten er mol, men både Moll- og Mol- er brukt i Finnmark. Vi tilrår ei dialektnær form, og ut ir den nedarva uttalen tilrår vi skrivemåten Mollstranda. Side 5

6 språk r sinstans er Bruk 15/11 Molstrand Matrikkelen Norske Gaardnavne Finmarkens Amt (1924: 136). E: Mollstrand (1/20) E: Mollstrand (1/20) Mollstranda Mollstranda KV: Norske Gaardnavne Finmarkens Amt (1924), s. 136 og s. 100: Nedarva lokal uttale: "mållstranna. Af Mòl (Moll) f. Fjære med runde Rullesten". ST: Eierne ønsker skrivemåten Mollstrand, men det vedligger ingen dokumentasjon. Se nr 6. ut nedarva uttale tilrår vi skrivemåten Mollstranda. KV: Den ønskede skrivemåten Mollstrand er ikke dokumentert i her, og siden eierne (to av seks) ønsker skrivemåten Moll- Side 6

7 språk r sinstans er Nes Nes Molstrandnjár ga Nordsamisk Molstrandneset N5 GF Havnekart 489 SørHam Sjøkart 98 Molstrandnjárga ( ) Mollstrandne set Molstrandnjár ga ( ) Mollstrandneset Molstrandnjárga av forleddet, vedtas den tilrådde skrivemåten. KV: Skrivemåten Molstrandneset fikk status "vedtatt" i sak 3/1995 ST: Helge Gaaseng kjente ikke navnet på neset. Ut nedarva lokal uttale av naturnavnet Mollstranda, se nr 6, tilrår vi skrivemåten Mollstrandneset. Side 7

8 språk r sinstans er Fjell Fjell Vatn Molstrandrá a Nordsamisk Molstrandfjellet N250 Kartdata SørHam Molstrandvannet N5 GG Molstrandráŋŋa ( ) Mollstrandfjell et Molstrandráŋ ŋa ( ) Mollstrandva nnet Mollstrandfjellet Molstrandráŋŋa ST: Helge Gaaseng visste av Mollstrandfjellet og uttalte navnet /mållstrannfjelle/. Ut uttalen tilrår vi skrivemåten Mollstrandfjellet. Se også nr 6. Mollstrandvannet KV: Molstrandvannet fikk status vedtatt i sak 18/2000. ST: Helge Gaaseng visste av Mollstrandvannet og uttalte navnet /mållstrannvanne/. Ut uttalen tilrår vi skrivemåten Mollstrandvannet. Se også nr 6. Side 8

9 språk r sinstans er Vatn Berg Skjær Molstrandjávr i Nordsamisk Mollstrandberget N5 GF Molstrandberget Havnekart 489 Molstrandskjære t Havnekart 489 Sjøkart 98 Molstrandjávri ( ) Molstrandjávr i ( ) Mollstrandber get Mollstrandskj æret Molstrandjávri Mollstrandberget Mollstrandskjære t ST: Helge Gaaseng visste av Mollstrandberget og uttalte navnet /mållstrannbærge/. Ut uttalen tilrår vi skrivemåten Mollstrandberget. Se også nr 6. KV: Skrivemåten "-skjæret" er fastsatt med samlevedtak i sak 5/2008. ST: Hege Gaaseng visst av Mollstrandskjæret og uttalte navnet /mållstrannsjærre/. Ut uttalen tilrår vi skrivemåten Mollstrandskjæret. Se også nr 6. Side 9

10 språk r sinstans er Dal Dal Molstrandvág gi Nordsamisk Mollstranddalen N5 GG Molstrandvággi ( ) Mollstranddal en Molstrandvág gi ( ) Mollstranddalen Molstrandvággi KV: Blir både Akkarfjorddalen og Mol(l)stranddalen brukt om denne dalen? Hvilket navn er vanligst? ST: Helge Gaaseng kjente til Mollstranddalen og uttalte navnet /mållstranndal'n/. På spørsmål om Akkarfjorddalen ble brukt, svarte han at det er kanskje noen som bruket det navnet, men vi bruker Mollstranddalen. Ut uttalen tilrår vi skrivemåten Mollstranddalen. Se også nr 6. KV: Norsk parallellnavn Akkarfjorddalen har status vedtatt i sak 18/2000. Side 10

11 språk r sinstans er ? Adressena vn Senkning Molstrandvág gegiera Nordsamisk Tjern Mollstranda Norsk Harehoppvan net Norsk Molstrandvákkigi era ( ) Molstrandvák kigiera ( ) Mollstranda Harehoppvan net Molstrandvákkigi era K Harehoppvannet KV: Status foreslått ST: ut nedarva lokal uttale av primærnavnet Mollstranda, se nr 6, tilrår vi skrivemåten Mollstranda i adressenavnet. Området som navnet skal dekke, må markeres på et kart. ST: Helge Gaaseng kjente ikkje til navnet o stedet. Hans Edvard Bentsen kjente navnet og stedet og uttalte navnet /harehåppvanne/. Han sa at der hadde foreldrene hans hytte før krigen. Vi tilrår skrivemåten Harehoppvannet. Side 11

12 språk r sinstans er 21? Adessena vn Fjord Harehoppvan net Norsk Kvalfjorden N250 Kartdata Sjøkart 99, 101 SørHam Kystkart 323 Kvalfjord N5 GG Harehoppvan net Kvalfjorden K Kvalfjorden KV: Status foreslått ST: se nr 21. Vi tilrår skrivemåten Harehoppvannet for adressenavnet. Området som navet skal dekke, må markers på et kart. KV: Har den nedarva lokale uttalen av navnet bestemt eller ubestemt form? ST: Helge Gaaseng kjente stedet og navnet Kvalfjorden, som han uttalte i bestemt form. Hans Edvard Bentsen sa at en del av Kvalfjorden blir kalt Kvalfjordpollen. Begge informantene uttaler navent i bestmt form, /kvalfjor'n/. Vi tilrår skrivmåten Kvalfjorden. Side 12

13 språk r sinstans er Fjord Nordsamisk Fállevuotna Holme Holme Fállesuolu Nordsamisk Sjøkart 99, 101 SørHam Kvalfjordholmen N5 GG Sjøkart 99, 101 Kvalfjordholme SørHam Fállevuonna ( ) Fállesuolu ( ) Fállevuonna ( ) Kvalfjordholm en Fállesuolu ( ) Fállevuonna Kvalfjordholmen Fállesuolu ST: Helge Gaaseng og Hans Edvard Bentsen kjente ikkje navnet o stedet. Vi er usikker på om navnet er i bruk, men dersom det er i bruk, tilrår vi skrivemåten Kvalfjordholmen. Bestemt form av etterleddet er det vanlig i tilsvarende naturnavn, og det tilrås derfor her. Side 13

14 språk r sinstans er / Nes Nes Fállenjárga Nordsamisk Kvalfjordneset Ås Nordsamisk Fálloaivi Sjøkart 99, 101 SørHam Sjøkart 99, 101 SørHam Fállenjárga ( ) Fálloaivi ( ) Kvalfjordnese t Fállenjárga ( ) Fálloaivi ( ) Kvalfjordneset Fállenjárga Fálloaivi ST: Både Helge Gaaseng og Hans Edvard Bentsen kjetne navnet og stedet Kvalfjordneset. Navnet ble uttalt /kvalfjornesse/ Vi tilrår skrivemåten Kvalfjordneset. KV: Det norske parallellnavnet Kvalfjordfjellet har status vedtatt i sak 18/2000. Side 14

15 språk r sinstans er Vatn Norsk Kvalfjordvannet Vatn Vatn Vuolit Fállejávri Nordsamisk Bajit Fállejávri Nordsamisk Sjøkart 99 SørHam Kvalfjordvann N5 GG Vuolit Fállejávri ( ) Bajit Fállejávri ( ) Kvalfjordvann et Vuolit Fállejávri ( ) Bajit Fállejávri ( ) Kvalfjordvannet Vuolit Fállejávri Bajit Fállejávri KV: I sak 3/2008 blei det gjort samlevedtak om skrivemåten "vann(et)" i Hammerfest kommune. Blir navnet uttalt i bestemt eller ubestemt form? ST: Helge Gaaseng kjente til Kvalfjordvannet. Hans Edvard Bentsen kjente navnet og stedet. "Kvalfjordvannet er et godt fiskevann", sa han. Vi tilrår skrivemåten Kvalfjordvannet. KV: Det norske parallellnavnet Øvre Kvalfjordvannet har status vedtatt i sak 18/2000. Side 15

16 språk r sinstans er Dal Kvalfjorddalen N5 GG Dal Nordsamisk Bollovággi SørHam Bollovággi ( ) Kvalfjorddale n Bollovággi ( ) Kvalfjorddalen Bollovággi ST: Hans Edvard Bentsen kjente navnet og stedet Kvalfjorddalen. Navnet ble uttalt /kvalfjordal'n/. Vi tilrår skrivemåten Kvalfjorddalen. Side 16

17 språk r sinstans er Topp Norsk Kvalfjordtind Topp Bolloaivi Nordsamisk N5 GG SørHam Bolloaivi ( ) Kvalfjordtinde n Bolloaivi ( ) Kvalfjordtinden Bolloaivi KV: Hvordan blir navnet uttalt? Blir bestemt eller ubestemt form brukt i dagligtalen? Er navnet rett plassert? Jf. at tett ved ligger et annet fjell Kvalfjordtinden med status vedtatt i navnesak 6/2001, samisk parallellnavn til sistnevnte er Guhkeshárji. ST: Hans Edvard Bentsen kjente navnet og stedet Kvalfjordtinden. Navnet blir uttalt i bestemt form /kvalfjortin'n/. Vi tilrår skrivemåten Kvalfjordtinden. Side 17

18 språk r sinstans er ? Adressena vn Skar Norsk Kvalfjordskaret Kvalfjord Norsk N5 GG SørHam Kvalfjordskar et Kvalfjorden Kvalfjordskaret K ST: Hans Edvard Bentsen kjente navnet og stedet. Navnet ble uttalt /kvalfjorskare/. Vi tilrår skrivemåten Kvalfjordskaret. KV: Status foreslått ST: Se ner 22. Hans Edvard Bentsen sa t Kvalfjorden er et hytteområde. Kvalfjord finnes ikke registrert som annet enn fjordnavn. Ut uttalen av navnet tilrår vi at adressenavnet skrives Kvalfjorden i samsvar med fjordnavnet. Adressenavnet vil dekke hele fjorden, og området må merkes av på et kart. Side 18

19 språk r sinstans er Vik Norsk Støvlehamna Havnekart 489 Sjøkart 98 Kystkart 323 Støvelhamn SørHam Støvelhamna Støvelhamna KV: Norske Gaardnavne Finmarkens Amt (1924), s. 124: Uttale: støvelhamna ST: Uttalen Støvelhamn, Støvelhamn og Støvlehamn kan høres. Helge Gaaseng sa: "Vi sier Støvelhamna. Det er noen som skal være moderne og endre på de gamle navna." Den nedarva uttalen er/støvelhamna/. Vi tilrår skrivemåten Støvelhamna. Side 19

20 språk r sinstans er Vik Stevvelhavna Nordsamisk Norske Gaardnavne Finmarkens Amt (1924), 124. Stevvelhávdna Boskaváhki ( ) Stevvelhávdn a ( ) Stevvelhávdna KV: Qvigstad: Stēvvelhawdna, kalles også Bǫs'kavākke eller Rittanvākke Bruk 14/16 Bruk 14/16 Eller Bosskavakke Nordsamisk Norsk Stevvelhavna Nordsamisk Støvlehamn Matrikkelen Stevvelhávdna Boskaváhki ( ) Støvelhamna Stevvelhávdn a / ) Støvelhamna Stevvelhávdna ST: Eierne har ikke sendt inn bruksnavnskjema. Se nr. 38. Ut den nedarva uttalen /støvelhamna/ tilrår vi skrivemåten Støvelhamna. Side 20

21 språk r sinstans er Nes 43? Adressena vn Støvelhamn el. Støvelhamna Norsk Støvlehamnnese t Havnekart 489 Sjøkart 98 Støvelhamnn eset Støvelhamna Støvelhamnneset ST: Helge Gaaseng og Hans Edvard Bentsen kjente ikke dette neset. Vi er usikker på om navnet er i bruk, men dersom det er i bruk, tilrår vi skrivemåten Støvelhamnneset. Bestemt form av etterleddet er det vanlige i tilsvarende naturnavn, og det tilrås også her. K ST: Se nr 38. Ut den nedarva uttalen /støvelhamn/ tilrår vi skrivemåten Støvelhamna for adressenavnet. Området som navnet skal dekke, må merkes av på et kart. Side 21

22 språk r sinstans er Fjord Norsk Tverrfjorden N50 kartdata N5 GD N5 GD Sjøkart 98 Kystkart 323 Fjord Nordsamisk Doaresvuotna N50 kartdata Sjøkart 98 Doaresvuonna ( ) Tverrfjorden Doaresvuonn a ( ) Tverrfjorden Doaresvuonna KV: Sekundærnavnet Tverrfjordelva er vedtatt i navnesak 14/2000. ST: Både Helge Gaaseng og Hans Edvard Bentsen kjente til navnet o stedet Tverrrfjorden. Navnet blir uttalt /tværrfjor'n/. Ut uttalen tilrår vi skrivemåten Tverrfjorden i bestemt form. Side 22

23 språk r sinstans er Bruk 10/3 Sør- Tverrfjorden Norsk Foreslått Søndre Tverfjor Matrikkelen Tverfjord søndre Norske Gaardnavne Finmarkens Amt (1024), s Grend Norsk Tverrfjorden N250 Kartdata N50 kartdata Sjøkart 98 Sør- Tverrfjorden Tverrfjorden Sør-Tverrfjorden K ST: Eierne har ikkje sendt inn bruksnavnsjema. Både Helge Gaaseng og Hans Edvard Bentsen kjente stedet Sør- Tverrfjorden. Vi tilrår skrivemåten Sør- Tverrfjorden. KV: Status godkjent ST: Se nr 44. Navnet blir uttalt /tværrfjor'n/. Ut frå uttalen tilrår vi skrivemåten Tverrfjorden, bestemt form, som grendenavn. Side 23

24 språk r sinstans er Grend Doaresvuotn a Nordsamisk Vatn Norsk Tverrfjordvannet N5 GE Vatn Nordsamisk Doaresvuonjávri N5 GE Doaresvuonna ( ) Doaresvuonjávri ( ) Doaresvuonn a ( ) Tverrfjordvan net Doaresvuonj ávri ( ) K Tverrfjordvannet Doaresvuonjávri KV: Status foreslått Kjelde: J. Qvigstad (1938), s. 64. KV: Samlevedtak om skrivemåten -vannet i sak 3/2008 ST: Helge Gaaseng kjente til Tverrfjordvannet og uttalte navnet /tværrfjorvanne/. Vi tilrår skrivemåten Tverrfjordvannet. Side 24

25 språk r sinstans er 51? Adressena vn Tverrfjord Norsk Tverrfjorden K ST: Ut uttalen /tværrfjor'n/ tilrår vi skrivemåten Tverrfjorden, bestemt form, som adressenavn. Området som navnet skal dekke, må markeres på et kart. Side 25

26 språk r sinstans er Fjord Norsk Skreifjorden N250 Kartdata N50 kartdata Sjøkart 98 N500 Kartdata Kystkart 313, 323 Skreifjorden (hovednavn) Flaskefjorden (hovednavn?) Skreifjorden KV: Nordsamisk parallellnavn Govdavuotna ST: Helge Gaaseng er vokst opp i Gåsenga og er godt kjent i Skreifjorden. Hans Edvard Bentsen kjente til Skreifjorden. Navnet uttales /skreifjor'n/ i bestemt form. Vi tilrår skrivemåten Skreifjorden. Helge Gaaseng sier at Skreifjorden også blir kalt Flaskefjorden etter en fjelltopp, Flasketinden, som minner om ei flaske. Skreifjorden og Flaskefjorden blir brukt om hverandre. Side 26

27 språk r sinstans er Fjord Norsk Lille Skreifjorden Skreifjorden, l Lille Skreifjorden Lille Skreifjorden KV: Nordsamisk parallellnavn Muotkevuotna. ST: Helge Gaaseng sier at Lille Skreifjorden er en del av Skreifjorden og brukes også, og Hans Edvard Bentsen hadde hørt navnet. Ut uttalen /lille skreifjor'n/ tlirår vi skrivemåten Lille Skreifjorden. Side 27

28 språk r sinstans er Strand Norsk Skreifjordstrand a Bruk 9/8 Norsk Sjøkart 98 Skreifjordstrand Matrikkelen Norske Gaardnavne Finmarkens Amt (1924), s Govdavuonna ( ) E: Skreifjordstrand (1/1) Skreifjordstra nda Skreifjordstra nd (eierfastsatt skrivemåte) Skreifjordstranda ST: Helge Gaaseng sier at Skreifjordstranda brukes og uttales /skreifjorstranna/. Vi tilrår skrivemåten Skreifjordstranda. Skreifjordstrand (eierfastsatt skrivemåte) ST: Navnet på bruket er i 1924 skrevet Skreifjordstrand, og det er dette navnet eieren ønsker. Vi tilrår skrivemåten Skreifjordstrand kun for bruksnavnet. Dette får ikke betydning for skrivemåten Skreifjordstranda for naturnavnet. Side 28

29 språk r sinstans er 56 + Adressena vn Skreifjordstra nd Norsk Eid Norsk Skreifjordeidet N250 Kartdata Sjøkart 98 Skreifjordstra nda Skreifjordeide t K Skreifjordeidet ST: Se nr. 54. I samsvar med naturnavnet tilrår vi skrivemåten Skreifjordstranda som adressenavn. Området må merkes av på et kart. KV: Nordsamisk parallellnavn Muotki har status godkjent. ST: Både Helge Gaaseng og Hans Edvard Bentsen kjente Skreifjordeidet og uttalte navnet (skreifjoreie/. Vi tilrår skrivemåten Skreifjordeidet. Side 29

30 språk r sinstans er Bruk 9/9 Norsk 59? Adressena vn Skrefjordeide t Norsk Skreifjordeidet Matrikkelen Norske Gaardnavne Finmarkens Amt (1924), s. 128 Vik Norsk Skreifjordbotn Sjøkart 98 E: Skreifjordeidet (1/3) E: Skreifjordeidet (1/6) Skreifjordeide t Skreifjordeide t Skreifjordbot n Skreifjordeidet (eierfastsatt skrivemåte i samsvar med tilrådd skrivemåte) K Skreifjordbotn ST: Eierne ønsker navnet Skreifjordeidet i samsvar med uttalen. Vi tilrår skrivemåten Skreifjordeidet som bruksnavn. ST: Se nr 57. I samsvar med naturnavnet tilrår vi skrivemåten Skreifjordeidet som adressenavn. Området må merkes av på et kart. ST: Helge Gaaseng kjenner stedet og navnet Skreifjordbotn. Han uttaler navnet /skreifjorbåt'n/. Vi tilrår skrivemåten Skreifjordbotn. Side 30

31 språk r sinstans er Båe Norsk Skreifjordflua Strandomr åde Sjøkart 98 Skreifjordflua Norsk Sandan Sandan Skreifjordflua Sandan ST: Både Helge Gaaseng og Hans Edvard Bentsen kjenner Skreifjordflua og uttaler navnet /skreifjorflua/. Vi tilrår skrivemåten Skreifjordflua. KV: jf. Norske Gaardnavne Finmarkens Amt (1924), s. 128: Sandene. Udt. sannan (best. Flt.) Sannan ST: Helge Gaaseng kjenner til Sandan, og Søndre og Nordre Sandan. Han uttaler navnet /sannan/, som også er den nedarv uttalen. Området er ei sandstrand mellom to små holmer. Opphaver er ordet 'sand'. Vi tilrår skrivemåten Sandan. Side 31

32 språk r sinstans er Bruk 9/15 Norsk Sandan, s N250 Kartdata Sandan N250 Kartdata Søre Sandan Vestre Sandan Vestre Sandan ST: Se nr 62. Bnr 9/15 er ikke lokalisert sør for bnr 9/16, men vest for dette. Forleddet 'vest' er derfor det som passer best her. Retningsordet skal være foranstilt. I andre tilfeller finner vi at bruksnavna har Vestre, Nordre, Østre, Søndre som forledd, og vi tilrår derfor Vestre Sandan som bruksnavn. N250 Kartdata Vestre Sandene Side 32

33 språk r sinstans er Matrikkelen Bruk 9/16 Norsk Sandan, nordre Nordre Sandan Østre Sandan Østre Sandan ST: Se nr 62. Bnr 9/15 er ikkje lokalisert nord for bnr 9/16, men øst for dette. Forleddet 'øst' er derfor det som passer best her. Retningsordet skal være foranstilt. I andre tilfeller finner vi at bruksnavna har Vestre, Nordre, Østre, Søndre som forledd, og vi tilrår derfor Østre Sandan som bruksnavn. Østre Sandene Matrikkelen Side 33

34 språk r sinstans er 65? Adressena vn Sandan Norsk Sandan K ST: Se nr 62. Ut den nedarva uttalen /sannan/ og skrivemåten av naturnavnet tilrår vi skrivemåten Sandan for adressenavnet. Området må avmerkes på et kart. Side 34

35 språk r sinstans er Bruk 9/14 Kalvebukta med Kargen Norsk Foreslått Kalvebukten m/karg. Matrikkelen Kalvebukten med Kargen Norske Gaardnavne Finmarkens Amt (1924) s Kalvebukta med Kargen Kalvebukta Kargen med ST: Helge Gaaseng kjente til stedet Kalvebukta, men ikke Kargen. Det vanlige i dialekten er at hokjønnsord får a-endelse i bestemt form entall, ei bukt bukta, slik også dette navnet blir uttalt, /kalvebokta/. Vi tilrår skrivemåten Kalvebukta. Vi har ingen opplysninger om Kargen, men det ser ut til at dette er en norskspråklig variant av Gar'og (Øra), jf. nr 67. Skrivemåten Kargen ser ut til å ha en lang tradisjon (jf. nr 67) som kan avspeile ein norskspråklig uttale, og skrivemåten kan tilrås. Side 35

36 språk r sinstans er ? Adressena vn Bruk 9/14 Gálbbegohpp i Gárggu Nordsamisk Foreslått Kalvebukten Foreslått Gal'begop'pe Norske Gaardnavne Finmarkens Amt (1924) s Gálbegohppi Gárgu ( ) Gálbegohppi ( ) Kalvebukta Gálbegohppi K KV: Norske Gaardnavne Finmarkens Amt (1924) s. 128: Kalvebugdten med Kargen. Lp. Gal'begop'pe =. Kargen er et lidet Nes ret under Fjeldet Flaska; heder paa lappisk Gar'go (=Øren). ST: Helge Gaaseng kjente til navnet og stedet Kalvebukta. Det vanlige i dialekten er at hokjønnsord får a-endelse i bestemt form entall, ei bukt bukta, slik også dette navnet blir uttalt, /kalvebokta/. Vi tilrår skrivemåten Kalvebukta for adressenavnet. Området som adressenavnet skal dekke, må merkes av på et kart. Side 36

37 språk r sinstans er Holme Kalveholmen Sjøkart 98 SørHam Kalveholmen Kalveholmen ST: Helge Gaaseng kjente til Kalveholmen. Navnet uttales /kalvehålmen/. Vi tilrår skrivemåten Kalveholmen. KV: Jf. løpenummer 166, Rissesullot Side 37

38 språk r sinstans er Nes Ramnes N250 Kartdata Sjøkart 97 SørHas Ramnes Ramnnes ST: Mange har Ramn- eller Ravn- som førsteledd med opphav i navnet på fuglen. Men mange har også bare Ram-, fordi vi ikke kjenner opphavet, eller fordi de for eksempel kan ha opphav i ei sammenligning med gavlen på et hus, en 'ram'. Uten eldre belegg er det umulig å avgjøre opphavet, og uttalen blir avgjørender for skrivemåten. Helge Gaaseng sa steder var på Sørøya, og han uttlte navnet /ramnes/. Vi tilrår skrivemåten Ramnes. KV: Kartverket meiner at forleddet inneholder fuglenavnet "ramn", vedtar Side 38

39 språk r sinstans er 71? Adressena vn Grunne Ramnes Foreslått av Hammerfest kommune Ramnesgrunnen Kystkart 323 Sjøkart 97 SørHas Ramnes Ramnesgrun nen K Ramnnesgrunne n derfor skrivemåten Ramn-, jf. Norske Gaardnavne Finmarkens Amt (1924), s. 128: "Ramneset, Ramnes Af Fuglenavnet Ramn m., Ravn". ST: Se på nr. 70. Vi tilrår skrivemåten Ramnes for adressenavnet. Området som navnet skal dekke, må merkes av på et kart. KV: Stedet ligger i Hasvik kommune ST: Se nr 70. Helge Gaaseng kjente til Ramnesgrunnen og uttalte navnet /ramnesgrun'n/. Vi tilrår skrivemåten Ramnesgrunnen. Side 39

40 språk r sinstans er Ås Norsk Ramnesfjellet Bruk 7/23 Ramnneset Foreslått Norsk Sjøkart 97 Ramnestind Sjøkart 97 Ravnnesset Matrikkelen Ramneset Ramnesfjellet Ramneset Ramnnesfjellet Ramnneset KV: Stedet ligger på grensa mellom Hammerfest og Hasvik kommuner. ST: Se ner 70. Helge Gaaseng kjente til Ramnesfjellet og uttalte navnet /ramnesfjelle/. Vi tilrår skrivemåten Ramnesfjellet. ST: Eierne har ikke sendt inn bruksnavnskjema. Vi tirår skrivemåten Ramneset, jf. nr 70. Norske Gaardnavne Finmarkens Amt (1924) s Side 40

41 språk r sinstans er Bruk 7/14 Østre Vatnan Foreslått Norsk Vatnan N250 Kartdata Sjøkart 97, 98 Vatnan østre Matrikkelen Norske Gaardnavne Finmarkens Amt (1924) s. 129 Øster-Vatnan Øster-Vatnan ST: Se nr 77. Eierne har ikke sendt inn bruksnvaskjema. Vi tilrår skrivemåten Øster-Vatnan. Retningsordet skal være foranstilt. I andre tilfeller finner vi at bruksnavna har Vestre, Nordre, Østre, Søndre som forledd. I dette tilfellet har vi imidlertid uttaleopplysninger om /vestervatnan/ (se nr 76) for nabobruket, og ut dette tilrår vi Øster- Vatnan for dette bruket. Side 41

42 språk r sinstans er Bruk 7/13 Vestre Vatnan Foreslått Norsk Vatnan vestre Matrikkelen Norske Gaardnavne Finmarkens Amt (1924) s. 129 E: Vestre Vatnan (1/30) E: Vestre Vatnan (7/30) E: Vestre Vatnan (1/30): Høres mer naturlig i daglig tale. E: Vestre Vatnan (2/30) Vester- Vatnan Vestre Vatnan (eierfastsatt skrivemåte) KV: En av eierne opplyser at i dagligtalen blir navnet uttalt Vatnan. En annen sier "Vester Vatnan". En tidligere eier (per , men ikke ) opplyser at navnet blir uttalt Vestervatnan i dagligtalen og ønsker skrivemåten Vestre Vatnan. ST: Eierne skriver at navnet uttales /vester vatnan/, /vestervatnan/ og /vatnan/. To av eierne ønsker skrivemåten Vestre Vatnan. Øvrige eier(e) fremmer ikke noe slikt ønske. Vi tilrår skrivemåten Vester-Vatnan. Side 42

43 språk r sinstans er Grend Grend Vattan Nordsamisk Foreslått Vatnan N5000 Kartdata Váhttán ( ) Vatnan Váhttán ( ) K K ST: Helge Gaaseng kjenner navnet og stedet. Han uttaler navnet /vatnan/. Det samme gjør Hans Edvard Bentsen. I dialekten får intetkjønnsord, bestemt form flertall, endinga an, /vatnan/. Vi tilrår skrivemåten Vatnan for grendenavnet. KV: Norske Gaardnavne Finmarkens Amt (1924) s. 129: Lp. Vat'tan. Side 43

44 språk r sinstans er 79? Adressena vn Bruk 7/15 Vatnhamna Foreslått av Hammerfest kommune Vatnhamna N250 Kartdata Vattenhavn Matrikkelen E: (2/3): Vatnhamn Vatnhamna Vatnhamna K Vatnhamna ST: Helge Gaaseng og Hans Edvard Bentsen kjnner stedet og uttler navnet /vatnhamna/ i bestemt form. Vi tilrår skrivemåten Vatnhamna for adressenavnet. Området navnet skal dekke må merkes av på et kart. KV: Norske Gaardnavne Finmarkens Amt (1924) s. 129: Vatnhamn. ST: Se nr 79. Eier oppgir ikkje ønske for skrivemåte. Vi tilrår skrivemåte i samsvar med adressenavnet Vatnhamna, jf. også uttaleopplysningene på nr 79. Side 44

45 språk r sinstans er Vik Vatnhamn Sjøkart 97, 98 Kystkart 323 Vatnhamna Vatnhamna ST: Se uttaleopplysningene under 79. Vi tilrår skrivemåte i samsvar med adressenavnet Vatnhamna Bruk 7/24 Vattenholmen Matrikkelen Vatnholmen Norske Gaardnavne Finmarkens Amt (1924) s Vatnholmen Vatnholmen KV: Norsk parallellnavn til løpenummer 168, Váhttángohppi. KV: Vatnholmen som navn på holme har status vedtatt i sak 9/1998. ST: Eier har ikkje sendt inn bruksnavnskjema. Hans Gaaseng og Hans Edvard Bentsen kjente Vatnholmen og uttalte navnet i bestemt form. Vi tilrår skrivemåten Vatnholmen. Side 45

46 språk r sinstans er Fyrlykt Fjell Vatnholmen Norsk fyrliste 1990 Sjøkart 97, 98 Kystkart 313 Vatnafjordfjellet Vatnefjell Sjøkart 97, 100 Kystkart 323 Vatnholmen Vatnafjordfjell et Vatnholmen KV: Fyrnummer 9225 Vatnafjordfjellet Primærnavnet, Vatnholmen, har skrivemåtestatus "vedtatt" frå sak 9/1998. ST: Navnet bør skrives i samsvar med naturnavnet, se nr 79. KV: Begge navn har status godkjent hvilken navneform blir helst brukt lokalt? ST: Helge Gaaseng kjente Vatnafjordfjellet og uttalte navnet /vatnafjorfjelle/. Vi tilrår skrivemåten Vatnafjordfjellet. Side 46

47 språk r sinstans er Dal Vatn Vatnedalen Vatnedalvannet Vatnedalen Vatnedalvann et Vatnedalen Vatnedalvannet ST: Helge Gaaseng kjente Vatnedalen og uttalte navnet /vatnedalen/. Vi tilrår skrivemåten Vatnedalen. KV: Skrivemåten -vannet blei fastsatt i samlevedtak i sak 3/2008. ST: Helge Gaaseng kjente Vatnedalvannet og uttalte navnet /vatnedalvanne/. Vi tilrår skrivemåten Vatnedalvannet. Side 47

48 språk r sinstans er Fjord Husfjorden N250 Kartdata Sjøkart 97, 98, 100 Kystkart 313,323 Husfjorden Husfjorden KV: Nordsamisk parallellnavn Iibmavuotna har status godkjent. ST: Både Helge Gaaseng og Hans Edvard Bentsen kjente til Husfjorden. Helge Gaaseng uttalte navnet /hussfjor'n/, og begge uttalte navnet i bestemt form. Vi tilrår skrivemåten Husfjorden. Side 48

49 språk r sinstans er Bygdelag Husfjorden Sjøkart 97, 98, 100 Husfjorden K ST: Se nr 87. I samsvar med naturnavnet Husfjorden tilrår vi skrivemåten Husfjorden også for bygdelaget. Husfjord 89? Adressena vn Husfjord Foreslått av Hammerfest kommune Norsk Husfjorden K ST: Se nr 87. I samsvar med naturnavnet Husfjorden tilrår vi skrivemåten Husfjorden for adressenavnet. Navnet vil gjelde for hele fjorden, og området navnet skal dekke, må merkes av på et kart. Side 49

50 språk r sinstans er Bruk 7/18 Norsk Husfjordbotn Norske Gaardnavne Finmarkens Amt (1924), s Imavuonna ( ) E: Husfjordbunnen (1/2) Husfjordbotn Husfjordbunnen (eierfastsatt skrivemåte) SntS: Norske Gaardnavne Finmarkens Amt (124), s Eier opplyser at navnet er uttalt Husfjorden og Husfjordbunnen. Husfjordbunnen Matrikkelen ST: Eier ønsker bruksnavnet Husfjordbunnen men legger ikke ved dokumentasjon. I vår dialekt heter det botn, og det gjør det også i det meste av landet. Kun 11 navne er registrert i SSR med bunnen, de aller fleste på Sørlandet. Både Helge Gaaseng og Hans Edvard Bentsen kjente navnet og stedet Husfjordbotn. Helge Side 50

51 språk r sinstans er Bruk 7/19 Nordre Husfjordlia Foreslått Husfjordlien nordre Matrikkelen Husfjordlien Norske Gaardnavne Finmarkens Amt (1924), s Nordre Husfjordlia Nordre Husfjordlia Gaaseng uttalte navnet /hussfjorbåtn/. Vi tilrår skrivemåten Husfjordbotn. ST: Li er et hokujønnsord, og i vår dialekt blir det lia i bestemt form. Er det flere lier, blir det 'lien' i bestemf form flertall i dialekten. De to bruka her ser ut til å tilhøre den samme lia. Eierne har ikek sendt inn bruksnavnskjema. Vi tilrår skrivemåten Nordre Husfjordlia. Side 51

52 språk r sinstans er Bruk 7/20 Søndre Husfjordlia Foreslått Husfjordlien søndre Matrikkelen Søndre Husfjordlia Søndre Husjordlia ST: Se nr 91. Vi tilrår skrivemåten Søndre Husfjordlia. Husfjordlien Nes Norske Gaardnavne Finmarkens Amt (1924), s Husfjordnes Sjøkart 97, 98, 100 Husfjordnes Husfjordnes ST: Helge Gaaseng kjente til Husfjordnes. Han uttalte navnet i ubestemt form, /hussfjornes/. Vi tilrår skrivemåten Husfjordens. KV: Norsk parallellnavn til løpenummer 171, Ipmannjárga. Side 52

53 språk r sinstans er Bruk 7/21 Husfjordnes Norske Gaardnavne Finmarkens Amt (1924), s Husfjordens Husfjordnes ST: Eierne har ikke sendt inn bruksnavnskjema. Se nr 93. Vi tilrår skrivemåten Husfjordnes i samsvar med naturnavnet. Husjordness Matrikkelen Fjell Norsk Husfjordfjellet Husfjordfjellet Husfjordfjellet ST: Informantene kjente ikkje Husfjordfjellet. Skrivemåten bør være i samsvar med naturnavnet /Husfjord-) og med etterleddet -fjellet. Side 53

54 språk r sinstans er Fjord Norsk Hamnefjorden N250 Kartdata N5 GC Sjøkart 97, 98, 100 Kystkart 313, 323 Hamnefjorde n Hamnefjorden KV: Nordsamisk parallellnavn løpenummer 172, Rostavuonna. ST: Helge Gaaseng kjente Hamnefjorden og uttalte navnet /hamnefjor'n/. Vi tilrår skrivemåten Hamnefjorden. Side 54

55 språk r sinstans er 97? Adressena vn Havnefjord Foreslått av Hammerfest kommune Hamnefjorde n K ST: Se nr 96. Skrivemåten for naturnavnet, her Hamnefjorden, skal etter loven 4 andre ledd være retningsgivende for skrivemåten i andre funksjoner.. Vi tilrår skrivemåten Hamnefjorden for adressenavnet. Adressenavnet vil gjelde for hele fjorden, og området navnet skal gjelde for, må merkes av på et kart. Side 55

56 språk r sinstans er Bruk 7/22 Vestre Hamnefjorde n Foreslått Norsk Havnefjord vestre Matrikkelen Norske Gaardnavne Finmarkens Amt (1924), s E: Hamnefjord vestre, grunngiing: "Ordlyden på skjøtet" (1/2) Vestre Hamnefjorde n eller Vest- Hamnefjorde n Vestre Hamnefjorden KV: Eier uttaler at navnet blir uttalt Hamnefjorden i dagligtalen. ST: Se nr 96. En av eierne sier navnet uttales Hamnefjorden, men ønsker skrivemåten Hamnefjord vestre. Retningsadverb som østre, vestre osv. er foranstilte i norsk rettskriving i dag. Vi tilrår skrivemåten Vestre Hamnefjorden. Side 56

57 språk r sinstans er Fjell Dal Hamnefjordfjelle t N5 GB Hamnefjorddale n N250 Kartdata Hamnefjordfj ellet Hamnefjordd alen Hamnefjordfjellet ST: Helge Gaaseng kjente Hamnefjordfjellet og uttalte navnet /hamnefjorfjelle/. Vi tilrår skrivemåten Hamnefjordfjellet. Hamnefjorddalen ST: Helge Gaaseng kjente til Hamnefjorddalen og uttalte navnet /hamnefjordal'n/. Vi tilrår skrivemåten Hamnefjorddalen. Side 57

58 språk r sinstans er Tjern Øvre Hamnefjordvann et Hamnefjordvatn et, øvre Øvre Hamnefjordv annet Øvre Hamnefjordvanne t KV: Skrivemåten -vannet blei fastsatt som samlevedtak i sak 3/2008, øvrige deler av navnet er ikke vurdert. ST: Helge Gaaseng kjente til Øvre Hamnefjordvannet og uttalte navnet /øvre hamnefjorvanne/. Vi tilrår skrivemåten Øvre Hamnefjordvannet. Side 58

59 språk r sinstans er Gruppe av vatn Hamnefjordvann an Hamnefjordv annan Hamnefjordvanna n KV: Skrivemåten vannan blei fastsatt som samlevedtak i sak 3/2008, øvrige deler av navnet er ikke vurdert. ST: Helge Gaaseng kjente til Hamnefjordvannan og uttalte navnet /hamnefjorvannan/. Vi tilrår skrivemåten Hamnefjordvannan. Side 59

60 språk r sinstans er Bekk Norsk Hamnefjordelva Sjøkart Vik Norsk Hamnefjordbotn Sjøkart 98, 100 Hamnefjordel va Hamnefjordb otn Hamnefjordelva Hamnefjordbotn ST: Hamnefjordelva er på kartet plassert i Husfjorden!! Helge Gaaseng kjente Hamnefjordelva og sa den kom Nedre Hamnefjordvannet og rant ut i Hamnefjordbotn. Han uttalte navnet /hamnefjorælva/. Vi tilrår skrivemåten Hamnefjordelva. ST: Helge Gaaseng kjente Hamnefjordbotn. Han uttalte navnet /hamnefjorbåt'n/. Vi tilrår skrivemåten Hamnefjordbotn. Side 60

61 språk r sinstans er Bruk 6/2 Østre Hamnefjorde n Foreslått Norsk Havnefjord østre Matrikkelen Norske Gaardnavne Finmarkens Amt (1924), s E: Hamnefjord østre (2/10) E: Hamnefjord (1/10) E: Hamnefjord østre (2/10) Østre Hamnefjord Østre Hamnefjord (eierfastsatt skrivemåte) ST: Eierne ønsker Hamnefjord Østre og Hamnefjord. Retningsadverb som østre, vestere osv. er foranstilte i norsk rettskriving i dag. Eierne er ikke enige om hvilken eierfastsatt skrivemåten som skal brukes. Vi tilrår skrivemåten Østre Hamnefjord. Side 61

62 språk r sinstans er Grend Urelv el. Urelva Foreslått Norsk Urdelv N250 Kartdata N5 GC Sjøkart 98, 100 Urelven Gradteigskart T3 frå Urelva K KV: Status godkjent Hvordan blir navnet uttalt blir bestemt eller ubestemt brukt i dagligtalen? Nordsamisk parallellnavn Juovvajohka har status godkjent. Navnet har tidligere hatt funksjon som bruksnavn i SSR, men siden funksjonen som bruksnavn er sløyfet i dagens matrikkel, er navnet gitt funksjonen grendenavn i SSR. ST: Helge Gaaseng kjente Urdelva/Urelva. Han uttalte navnet /urælva/. Vi tilrår skrivemåten Urelva. Side 62

63 språk r sinstans er 107? Adressena vn Fjell Urdelv Foreslått Hammerfest kommune Urelvtinden Foreslått Norsk Urdelvtinden Urdelvtind Urelva Urelvtinden K Urelvtinden ST: Se nr 106. Vi tilrår skrivemåten Urelva for adressenavnet. Området som navnet skal gjelde for, må merkes av på et kart. KV: Blir navnet uttalt i bestemt eller ubestemt form? ST: Helge Gaaseng kjente til Urelvtinden. Han uttalte navnet /urælvtin'n/. Vi tilrår skrivemåten Urelvtinden. N5 GC Side 63

64 språk r sinstans er Dal Urelvdalen Foreslått Norsk Urdelvdalen N5 GC , 2 Urelvdalen Urelvdalen ST: Helge Gaaseng kjente til Urelvdalen/Urdelvdalen. Han uttlte navnet /urælvdal'n/. Vi tilrår skrivemåten Urelvdalen. Side 64

65 språk r sinstans er Fjell Urtinden Foreslått Norsk Urdtind N5 GC Urtinden Urtinden KV: Blir navnet uttalt i bestemt eller ubestemt form? ST: Informantene kjente ikke Urdtinden. Vi er usikker på om navnet er i bruk, men dersom det er i bruk, tilrår vi skrivemåten Urtinden. Bestemt form av etterleddet er det vanlige i tilsvarende naturnavn, og det tilrås også her. Førsteleddet bør skrives Ur-, jf. nr og Side 65

66 språk r sinstans er Holme Nes Urholmen Foreslått Norsk Urholmneset Foreslått Norsk Urdholmen Sjøkart 98 Urdholmneset Sjøkart 98 Urholmen Urholmneset Urholmen Urholmneset KV: Nordsamisk parallellnavn Juovvasuolu har status godkjent. ST: Helge Gaaseng sa: "/urholmen/ er i /jøfjor'n/ utfor /sjellbokta/." Vi tilrår skrivemtåen Urholmen. ST: Informantene kjente ikkje Urdholmneset. Vi er usikker på om navneet er i bruk, men dersom det er i bruk, tilrår vi skrivemåten Urholmneset. Bestemt form av etterleddet er det vanlige i tisvarende naturnavn, og det tilrås derfor her. Side 66

67 språk r sinstans er Fjell Gjeltind Sjøkart 98, 100 N5 GC Gjeltinden Gjeltinden KV: Hvordan blir navnet uttalt? Blir bestemt el. ubestemt form brukt i uttalen? Nordsamisk parallellnavn Èohkkavárri har status godkjent. ST: Et gjel er ei trang fjellkløft, ei dyp fure i fjellsida. Navnet ser ut til å kunne stemme med terrenget, det går ei dyp fure ned til Storbrønnen. En hjell er loft eller hems, eller stillas til tørking av fisk. Det kan også være ei smal flate, en avsats eller tverrsti i ei fjellside. Helge Gaaseng kjente Gjeltinden og uttalte navnet /jeltin'n/, Side 67

68 språk r sinstans er 114? Adressena vn Gjeldtind Foreslått av Hammerfest kommune Gjeltindneset K bestemt form. Vi tilrår skrivemåten Gjeltinden. ST: Se nr 113. Helge Gaaseng kjente Gjeltindneset og uttalte navnet /jeltinnesse/. Vi tilrår skrivemåten Gjeltindneset for adressenavnet. Området navnet skal dekke, må markeres på et kart. Side 68

69 språk r sinstans er Nes Nordre Gjeltindneset Gjeltindneset, nordre Gjeltindneset Sjøkart 98, 100 Kystkart 323 Nordre Gjeltindneset Nordre Gjeltindneset (sidenavn) Gjeltindneset (sidenavn) KV: Norske Gaardnavne Finmarkens Amt (1924) s. 130 har et bruksnavn "Sletnesfjord med Hjeltindnes. Udt- jælltinnnese. Fjeldnavnet Hjeltinden (jælltinnen) er vist at forklar af Hjell m., en flad Afsats i en Fjeldside." På revisjonslistene 1980 til kart 1836II har synferer notert Gjetind, Gjeltindneset S. Gjeltindnesetog navneskonsulenten har godkjent skrivemåten. ST: se nr 113. Helge Gaaseng kjente Gjeltindneset og uttalte navnet /nordre jeltinnesse/. Side 69

70 språk r sinstans er Nes Norsk Søre Gjeltindneset Gjeltindneset, s Søre Gjeltindneset Eller Søndre Gjeltindneset Søre Gjeltindneset ST: Informantene kjente ikkje til Søre Gjeltindneset. Men i og med at Nordre Gjeltindneset finnes, kan det være sannsynlig at et Søre eller Søndre Gjeltindneset eksisterer. Dersom navnet er i bruk, tilrår vi Søre Gjeltindneset eller Søndre Gjeltindneset. Side 70

71 språk r sinstans er Fjord Norsk Slettnesfjorden N250 Kartdata N5GC , 3, 4 Sjøkart 98, 100 Kystkart 323 Fyrlykt Norsk Slettnesfjord Sjøkart 98, 100 Havnekart 489 Slettnesfjorde n Slettnesfjorde n Slettnesfjorden ST: Både Helge Gaaseng og Hans Edvard Bentesen kjente Slettnesfjorden og uttalte navnet /slættnesfjor'n/. Vi tilrår skrivemåten Slettnesfjorden. Slettnesfjorden ST: Se nr 117. Naturnavnet blir uttalt i bestemt form, og det er retningsgivende for skrivemåten her. Vi tilrår skrivemåten Slettnesfjorden. Side 71

72 språk r sinstans er Dal Norsk Slettnesfjorddale n Slettnesfjorddale n 120? Adressena vn Slettnesfjord Foreslått av Hammerfest kommune Norsk N5 GC Slettnesfjorde n Vik i sjø Mebotn, jf. løpenummer 122 K ST: Se nr 117. Vi tilrår skrivemåten Slettnesfjorden i samsvar med naturnavnet. Navnet vil gjelde for hele fjorden. Området som navnet skal gjelde for, må merkes av på et kart. Mebotn Side 72

73 språk r sinstans er Bruk 1/8 Medbotn Foreslått Norsk Mebotn N250 Kartdata N5 GB Sjøkart 100 Mebotn Mebotn ST: Se nr 121. Eierne har ikkje sendt inn bruksnavnskjema. Den vanligste skrivemåten av førsteleddet er Me-. Vi tilrår skrivemåten Mebotn for bruksnavnet Midbotn Sjøkart 98 Mebotten Matrikkelen Side 73

74 språk r sinstans er 123? Adressena vn Mebotn Foreslått av Hammerfest kommune Mebotn K ST: Mebotn er den mellomste botnen. Den ligger mellom Båtsfjord og Koppardal i Sandøyfjorden. Adverbet 'mellom' het i norrønt 'meðal' og 'midten' heter 'í mið'. Både Helge Gaaseng og Hans Edvard Bentsen kjente Mebotn og uttalte navnet /mebåt'n/. Den vanligste skrivemåten av førsetleddet er Me-. Vi tilrår skrivemåten Mebotn. Side 74

75 språk r sinstans er Vatn Mebotnvannet N5 GC N5 GB Sjøkart 100 Mebotnvanne t Mebotnvannet KV: Skrivemåten -vannet blei fastsatt som samlevedtak i sak 3/2008, men ikke skrivemåten av øvrige deler av navnet. ST: Helge Gaaseng kjente Mebotnvannet og uttalte navnet /mebåtnvanne/. Den vanligste skrivemåten av førsteleddet er Me-. Vi tilrår skrivemåten Mebotnvannet. Side 75

76 språk r sinstans er Tjern Grunne Øvre Mebotnvannet Midbotngrunnen Sjøkart 98 Medbottengrunn en Sjøkart 100 Øvre Mebotnvanne t Mebotngrunn en Øvre Mebotnvannet Mebotngrunnen KV: Skrivemåten -vannet blei fastsatt som samlevedtak i sak 3/2008, men ikke skrivemåten av øvrige deler av navnet. ST: Helge Gaaseng kjente også til Øvre Mebotnvannet og uttalte navnet /øvre mebåtnvanne/. Den vanligste skrivemåten av førsteleddet er Me-. Vi tilrår skrivemåten Øvre Mebotnvannet. ST: Informantene kjente ikke Midbotngrunnen. Vi er usikker på om navnet er i bruk, men dersom det er i bruk, tilrår vi skrivemåten Mebotngrunnen. Mebotner behandla i navna foran (nr ). Side 76

77 språk r sinstans er ? Adressena vn Nes Norsk Avløysinga Avløysinga Foreslått Norsk N5 GB Avløysingen Sjøkart 98, 100 Avløysinga Avløysinga Avløysinga K ST: Både Helge Gaaseng og Hans Edvard Bentsen kjente Avløysinga og uttalte navnet /avløysinga/. Helge Gaaseng kalte det en pynt, og Hans Edvard Bentsen sa det var et kjent nes. Navnet fins flere steder som navn på mspringende fjell og nes. Vi tilrår skrivemåten Avløysinga. KV: Bruksnavnet Solnes har status godkjent og er henta matrikkelen og langt inn i SSR. Avløysinga er et nedarva, mens Solnes er et gitt bruksnavn. Etter 3 navnevern bør man velge det nedarva et i ny funksjon som adressenavn. Side 77

78 språk r sinstans er Dal Norsk Koppardalen Dal Gohppardalla Nordsamisk Gohppardálla Koppardalen Gohppardálla ( ) Koppardalen Gohppárdálla ST: Helge Gaaseng kjente Koppardalen og uttalte navnet /kåppardal'n/ og /kåpperdal'n/. Den vanligste uttalemåten for navnet på metallet kopper i Nord-Norge, er /kåppar/. Vi tilrår skrivemåten Koppardalen. KV: Norske Gaardnavne Finmarkens Amt (1924), s. 133: Lp. Gop'ar-dalla Side 78

79 språk r sinstans er Bruk 1/11 Norsk Koppardal N250 Kartdata Sjøkart 98, 100 N500 Kartdata Koppardalen Koppardalen ST: Eieren har ikke sendt inn bruksnavnskjema. Se nr 129. Vi tilrår skrivemåten Koppardalen. Kopperdal Matrikkelen Norske Gaardnavne Finmarkens Amt (1924) s Side 79

80 språk r sinstans er Bruk 1/12 Norsk Kopperdal Matrikkelen Fjell Norsk Koppardalfjellet E: Kopperdalen (1/1) Kopperdalen (eierfastsatt skrivemåte) Koppardalfjell et Kopperdalen (eierfastsatt skrivemåte) Koppardalfjellet ST: Eieren ønsker navnet Kopperdalen. Vi tilrår skrivemåten Kopperdalen for bruksnavnet. Dette får ikke betydning for tilråinga Koppardalen for naturnavnet. ST: Helge Gaaseng kjente stedet, og han uttalte navnet /kåppardalfjelle/ uten binde-s. Vi tilrår skrivemåten Koppardalfjellet. Side 80

81 språk r sinstans er Vik Norsk Koppardalsbukt a Koppardalsb ukta Koppardalsbukta ST: Helge Gaaseng kjente stedet og uttalte navnet /kåppardalsbokta/, med binde-s. Vi tilrår skrivemåten Koppardalsbukta. Kobberdalsbukt a Sjøkart 98, 100 Side 81

82 språk r sinstans er Gammel bosettings plass Norsk Koppardalssom marset Koppardalsso mmarset Koppardalssomm arset ST: Koppardalssommarset er en gammel bosettingsplass og er i SSR skrevet uten s-fuge. Informantene kjente ikke stedet. Vi er usikker på om navnet er i bruk, men dersom det er i bruk, tilrår vi skrivemåten Koppardalssommarset. Sammenbininga har både -s- og utan s i tilsvarende navn, jf. ovenfor nr 133 og 134. Vi ser ingen grunn til å sløyfe sammenbindings-s her. Side 82

83 språk r sinstans er Nes Norsk Salomoneset Salomonneset Sjøkart 98, 100 Salomonnese t Salomonneset KV: Jf. Norske Gaardnavne Finmarkens Amt (1924) s. 133: Salamonjord. ST: Helge Gaaseng hadde hørt navnet, men han kjente ikke stedet. Det er vanskelig å avgjøre om førsteleddet er Salomo- eller Salomon-. Salomon finnes som personnavn i Finnmark på 1800-tallet ifølge folketellingene (også i Hammerfest og Kvalsund), oftest av finske og svenske innvandrere. Vi har imidlertid ikke funnet noen med tilknytning til det aktuelle området. Salomo er et bibelsk kongenavn og det er lite Side 83

84 språk r sinstans er Vik Norsk Salomonesbukta Salomonnesb ukta Salomonnesbukt a sannsynlig at der opphavsnavn her. Vi har ikke funnet noen forbindelse til evt samisk navneopphav. Det mest sannsynlige her er mannsnavnet Salomon. Vi er usikker på om naturnavnet er i bruk, men dersom det er i bruk, tilrår vi skrivemåten Salomonneset. ST: Informantene kjente ikkje stedet. Vi er usikker på om navnet er i bruk, men dersom det er i bruk, tilrår vi skrivemåten Salomonnesbukta. Se nr 136. Side 84

85 språk r sinstans er Vik Norsk Lunnhamna Sjøkart 98, 101 Kystkart 323 Lunnhamna Lunnhamna KV: I funksjon som namn på en gammel boplass blei skrivemåten Lunnhamn vedtatt i sak 9/1998. Norsk parallellnavn til løpenummer 173, Lunhávdna. ST: Ei båtstø med lunner, er ei båtstø med stokker på tvers for å dra båten over. Både Helge Gaaseng og Hans Edvard Bentsen kjente Lunnhamna og uttalte navnet /lunnhamna. Vi tilrår skrivemåten Lunnhamna. Side 85

86 språk r sinstans er Bruk 5/6 Lundhamn(a) Foreslått Norsk Vik Lundhamn Matrikkelen Lundhavn Norske Gaardnavne Finmarkens Amt (1924), 131. Hellefjorden Sjøkart 101 Havnekart 489 Kystkart 323 E: Lundhavn (1/1) Lunnhamna Hellefjorden Lundhavn (eierfastsatt skrivemåte) Hellefjorden ST: Vi har ingen uttaleopplysninger om dette bruket, men vi tilrår at bruksnavnet skrives i samsvar med naturnavnet, sen er 135. Vi tilrår Lunnhamna. ST: Både Helge Gaaseng og Hans Edvard Bentsen kjente Hellefjorden og uttalte navnet /hellefjor'n/. Steder har sannsynligvis sitt navn skiferhellene i fjellet. Vi tilrår skrivemåten Hellefjorden. Side 86

87 språk r sinstans er Bygdelag Hellefjord N250 Kartdata N1000 Kartdata N500 Kartdata Indre Hellefjord Sjøkart 101 Havnekart 489 Indre Hellefjorden K KV: Status godkjent ST: Vi tilrår skrivemåten Hellefjorden for bygdelaget. Vi har ingen uttaleopplysninger om navnet, og vi er usikker på om navnet er i bruk, men dersom det er i bruk, tilrår vi skrivemåten Indre Hellefjorden. Navnet må rette seg etter naturnavnet, se nr 139. Forleddet Indre er brukt andre steder i Hammerfest og kan tilrås her. Side 87

88 språk r sinstans er Bygdelag Norsk Ytre Hellefjord Sjøkart 101 Havnekart 489 Ytre Hellefjorden K KV: Status godkjent ST: Vi har ingen uttaleopplysninger om navnet, og vi er usikker på om navnet er i bruk, men dersom det er i bruk, tilrår vi skrivemåten Ytre Hellefjorden. Navnet må rette seg etter naturnavnet, se nr 139. Forleddet Ytre er brukt andre steder i Hammerfest og kan tilrås her Bruk 4/2 Norsk Hellefjord Matrikkelen Hellefjorden Hellefjorden ST: Se nr 140. Eier har ikkje sendt inn bruksnavnsjema. Vi tilrår skrivemåten Hellefjorden. Side 88

89 språk r sinstans er Bruk 4/5 Norsk Bruk 4/6 Norsk Bruk 4/7 Norsk Hellefjord Matrikkelen Hellefjord Matrikkelen Hellefjord Matrikkelen E: Hellefjord (1/30) Hellefjorden Hellefjorden Hellefjord (eierfastsatt skrivemåte) Hellefjorden Hellefjorden Hellefjorden ST: Se nr 140. Eier har ikkje sendt inn bruksnavnsjema. Vi tilrår skrivemåten Hellefjorden. ST: Se nr 140. Eier har ikkje sendt inn bruksnavnsjema. Vi tilrår skrivemåten Hellefjorden. ST: Se nr 140. Eier ønsker skrivemåten Hellefjord, men det er ikkje lagt ved dokumentasjon. Vi tilrår skrivemåten Hellefjord kun for dette bruksnavnet. Dette påvirker ikkje tilråding av naturnavnet Hellefjorden. Side 89

90 språk r sinstans er 147? Adressena vn Bruk 4/8 Hellefjord Foreslått Hammerfest kommune Skippernes Sjøkart 101 Skibenes E: Skippernes (1/1) Hellefjorden Skippernes K Skippernes (eierfastsatt skrivemåten sammenfallende med hovedregelen i 4,1) ST: Se nr 140. Vi tilrår skrivemåten Hellefjorden for adressenavnet. Navnet gjelder hele fjorden og området navnet skal dekke, må merkes av på et kart. ST: Eier ønsker skrivemåten Skippernes på bruksnavnet. Helge Gaaseng og Hans Edvard Bentsen kjente begge Skippernes og uttalte navnet /sjippernes/. Vi tilrår skrivemåten Skippernes for bruket. Matrikkelen Side 90

91 språk r sinstans er Fjord Bruk 4/9 Skippernesfjord en N250 Kartdata Sjøkart 101 Kystkart 313, 323 Skibenesfjord Matrikkelen Norske Gaardanavne Finmarkens Amt (1924) 131. Skippernesfjo rden Skippernesfjo rden Skippernesfjorde n Skippernesfjorde n ST: Se nr 148. Helge Gaaseng kjente stedet og uttalte navnet /sjippernesfjor'n/. Vi tilrår skrivemåten Skippernesfjorden. ST: Se nr 148. Eier har ikkje sendt inn bruksnavnskjemaet. Vi tilrår skrivemåten Skippernesfjorden. Side 91

92 språk r sinstans er Haug Nes Skippernesklubb en Skippernesodde n N250 Kartdata Sjøkart 101 Skipperneskl ubben Skippernesod den Skippernesklubb en ST: Se nr 148. Helge Gaaseng kjente stedet og uttalte navnet /sjippernesklubben/. Vi tilrår skrivemåten Skippernesklubben. Skippernesodden ST: Se nr 148. Helge Gaaseng kjente stedet og uttalte navnet /sjippernesådden/. Vi tilrår skrivemåten Skippernesodden. KV: Norsk parallellnavn til løpenummer 177, Skihppanas. Side 92