K: Neverfjellet Næverfjellet ( ) Side 1

Transkript

1 r sinstans er Fjell Næverfjellet Norge 1: N50 Kartdata N250 Kartdata K: Neverfjellet Næverfjellet Neverfjellet KV: Samisk parallellnavn Beassekvárri. ST: John Mikkelsen Niia ( ) ble kalt Næver-Jo "fordi han hadde den tilbøyelighet at han "løypte" næver av bjørka hvor som helst han fant seg ei bjørk som var høvelig for løyping. Han brydde seg lite om hvem som eide bjørka." "(Grendehistorie Forså", s. 250 og 248, av Johann M. Forsaa.) Næver-Jo og kona Brita Helene Pedersdatter Niia ( ) bodde på Jojorda Side 1

2 r sinstans er ved Sandvatnet på Ibestad. Han var reingjeter for Anders Johnsen Svonni i Grovfjorden. Folkeetymologien er lite å stole på når det gjelder opprinnelsen til stedsnavn. Når en ikke kjenner betydninga av navnet, er det naturlig å trekke tråder til noe en kjenner, for eksempel Næver-Jo. Se nr 4 nedenfor. Både snever og never uttales med æ i vår dialekt, og når vi ikke kan si noe sikker om opphavet, tilrår vi den gamle Side 2

3 r sinstans er skrivemåten med æ for å sikre oss at en skrivemåte med trang e, "Never-" ikke skal påvirke til en annen uttale av navnet. Næverfjellet tilrås Vatn Nedre Næverfjellvatnet Norge 1: N50 Kartdata Næverfjellvatnet, nedre K: Nedre Neverfjellvatnet Nedre Neverfjellvatnet (sidenavn) ST: Se nr 1 og 4. I samtaler med fleire informanter i Bjerkvik-området og Vassdalen blir dette vatnet kalt for Ner- Nævra. Ner- Nævra tilrås. Norge 1: N50 Kartdata vatn Ner-Nævra Ner-Nevra (sidenavn) Side 3

4 r sinstans er Vatn Øvre Næverfjellvatnet Norge 1: N50 Kartdata Næverfjellvatnet, øvre K: Øvre Neverfjellvatnet Øvre Neverfjellvatnet (sidenavn) Snt: Se nr 1 og 4. I samtaler med fleire informanter i Bjerkvik-området og Vassdalen blir dette vatnet kalt for Øver- Nævra. Øver-Nævra tilrås. Norge 1: N50 Kartdata Vatn Øver-Nævra Øver-Nevra (sidenavn) Side 4

5 r sinstans er Bekk Næverfjellelva Uspesifisert forekomst SSR i K: Neverfjellelva Næverelva Neverelva KV: Kartverket har overført dette navnet fra sak 2012/16/2. I sak 16/2012 var ikke primærnavnet tatt med i saksbehandlinga. ST: Tidligere tilråding fra SNT: Kommunen oppgir Næverfjellelva som rett navn på elva/bekken som renner fra Næverfjellvatna. Næverfjellelva har status foreslått i SSR. Opphavet kan her tenkes å være et gammelt elvenavn Nævra, som har gått ut av bruk. Opphavet til førsteleddet kan ifølge Norske Side 5

6 r sinstans er Gaardnavne være det norrøne adjektivet snefr snever, trang, rask, hurtig, men kan også ha sammenheng med norrønt nef som betyr nebb, nese. Sammenhengen med never i betydninga bark på bjørketre synes ikke relevant. Næverfjellelva tilrås. ST: Denne elva renner fra Ner- Nævra og endre til slutt opp i Vassdalelva. I samtaler med flere informanter i Bjerkvik-området og Vassdalen blir denne elva kalt Næverelva. Vi Side 6

7 r sinstans er kjenner ikke til informanter som bruker navnet Næverfjellelva og kan derfor ikke tilrå det. Vi ber kommunen eventuelt skaffe til veie informasjon om informanter som bruker dette navnet. Ut fra det vi kjenner til, tilrås Næverelva. Side 7

8 r sinstans er Tjørn Lille Nævra Uspesifisert forekomst SSR i K: Lille Nevra L: Lille Nævra Lille-Nævra Lille-Nevra KV: Kartverket har overført dette navnet fra sak 2012/16/4. I sak 16/2012 var ikke primærnavnet tatt med i saksbehandlinga. Tidligere tilråding fra SNT: Lokalkjende i området oppgir at Lille-Nævra er korrekt navn på tjønna rett nedafor og sør for toppen på Næverfjelllet. Øvre og Nedre Næverfjellvatnna lenger sør omtales lokalt som "Nævra". Nævra kan være et gammelt elvenavn i området som har gått ut av bruk. Lille-Nævra er Side 8

9 r sinstans er oppgitt som lokal uttale o gtilrås. ST: Lille-Nævra tilrås etter uttalen Turisthyt te Nævrastua Norge 1: N50 Kartdata L (NOJFF): Næverfjellhytta Næverfjellhytt a el. Næverhytta Næverfjellhytta Privat ikke vedtak etter lov om stadnamn KV: Eier er Narvik og omegn jeger- og fiskerforening ter/hytter.htm ST: Dette er en privat hytte, og vi har ingen kommentarer til navnevalget og skrivemåten. Det er opp til Kartverket å vurdere om navne skal registreres i SSR. I Bjerkvikområdet og Vassdalen blir denne hytta kalt for Næverhytta. Side 9

10 r sinstans er Fjell Nævertind Uspesifisert forekomst i K: Nevertinden Nævertinden Nevertinden KV: Blir navnet uttalt i bestemt eller ubestemt form i dagligtalen? SSR ST: Navnet blir uttalt i bestemt form /næverti:njnj'/. Nævertinden tilrås Fjell Kuberget Norge 1: N50 Kartdata K, L: Kuberget Kuberget Kuberget KV: Samisk parallellnavn Gussabávttit. ST: Se nr 9. Opprinnelsen til navnet er sannsynligvis en kuv, en rund topp eller forhøyning. Kuberget er godkjent form i SSR. Kuberget tilrås. Side 10

11 r sinstans er To vatn Kubergvatnan Uspesifisert forekomst i K: Kubergvatnan Kubergvatna n Kubergvatnan KV: Tilrådd skrivemåte i sak 16/2012 SSR ST: Kubergvatnan (F) ligger like bak Kuberget (G), (samisk Gussabávttit (G)) som trolig har gitt namn til vatna. Andre namn med same opphav er Kubergelva (V). I SSR skilles det også mellom Øvre og Nedre Kubergvatnet. Flertallsforma vatnan tilrås i tråd med tidligere vedtak, jf. f.eks. Klubbvikvatnan. Kubergvatnan tilrås. Side 11

12 r sinstans er Vatn Vatn Øvre Kubergvatnet Uspesifisert forekomst SSR Nedre Kubergvatnet Uspesifisert forekomst SSR i i Kubergvatnet Norge 1: N50 Kartdata K, L: Øvre Kubergvatnet K, L: Nedre Kubergvatnet Øvre Kubergvatnet Nedre Kubergvatnet Øvre Kubergvatnet Nedre Kubergvatnet KV: Blir både Øver Kubergvatnet og Kubergvatnet brukt om det samme vatnet? ST: Flertallsforma Kubergvatnan er det navnet som vanligvis er i bruk, men Øvre og Nedre Kubergvatnet brukes av og til. ST: Se kommentar til løpenummer 10. Side 12

13 r sinstans er Fjell Børsefjella Uspesifisert forekomst SSR i K: Børsefjellan Børsefjellan Børsefjellan KV: Samisk parallellnavn Reavri ST: Børsefjella er foreslått form i SSR. Dialekten vår har endelsen an i bunden form flertall i både intetkjønn o g hankjønn (og -en i hokjønn). Børsefjellan tilrås To vatn Læigasvatnan Uspesifisert forekomst i K: Leigasvatnan Leigasvatnan Leigasvatnan KV: Felles navn for Litle og Store Læigasvatnet. SSR ST: Det samiske namnet er Leaiggasjávri. Den norske uttalen er Leigasvatnan med diftongen ei. Leigasvatnan tilrås. Side 13

14 r sinstans er Fjell Durmålstinden Uspesifisert forekomst SSR i K: Durmålstinden Durmålstinde n Durmålstinden KV: Samisk parallellnavn er Ippočohkka? K: Nei, Ippočohkka ligger ca. 1,8 km øst-nordøst for Durmålsfjellet, de er to forskjellige topper. ST: Durmål, dugurdsmål, var et måltid som ble servert mellom klokka 9 og 11 på formiddagen. Når sola stod over denne tinden, var det tid for dugurd, kan hende på Bogholmen. Det samiske navnet er avmerka på tinden øst for et lite vatn, men sdurmålstinden er plassert på tinden vest for det lille vatnet. Durmålstinden tilrås for det aktuelle fjellet. Side 14

15 r sinstans er To vatn Kjørisvatnan Uspesifisert forekomst SSR i K: Kjørisvatnan Kjørrisvatnan Kjørrisvatnan KV: Felles navn for Nedre og Øvre Kjørisvatnet. ST: Uttalen av navnet er Kjørrisvatnan, med kort ø, ni informanter er forespurt. Vi kjenner ikke opprinnelsen til navnet. Høyden vest for Kjørrisvatnan har det samiske navnet Juovvačorru, muligens kan det samiske navneleddet čorru ha noe med opphavet å gjøre. Side 15

16 r sinstans er Vatn Vatn Elv Nedre Kjørisvatnet Kjørisvatnet, nedre Norge 1: Øvre Kjørisvatnet Kjørisvatnet, øvre Norge 1: Kjøriselva Norge 1: K: Bør kunne vedta skrivemåten uten ny navnesak, jf. brev av K: Bør kunne vedta skrivemåten uten ny navnesak, jf. brev av Jf. tilråding for løpenummer 17. Jf. tilråding for løpenummer 17. Jf. tilråding for løpenummer 17. Nedre Kjørrisvatnet Øvre Kjørrisvatnet Kjørriselva Side 16

17 r sinstans er 21 Fjell Læigastind K: Leigastinden Leigastinden 22 Vatn Læigasvand Store Læigasvatnet 23 Vatn L Læigasvatnet Litle Læigasvatnet 24 Industrio mråde Narvikterminal en K: Store Leigasvatnet K: Lille Leigasvatnet K, L: Narvikterminalen Stor- Leigasvatnet ( ) Lille- Leigasvatnet Narviktermin alen Leigastinden ST: Navnet på fjellet er samisk, Leaiggasoaivi. Den norske uttalen er /leigasti:njnj'/. Leigastinden tilrås. Stor-Leigasvatnet ST: Se nr 13. Det største vatnet blir kalt Stor- Leigasvatnet, men oftest bare Stor- Leigas. Stor- Leigasvatnet tilrås. Lille-Leigasvatnet ST: Se nr 13. Det minste vatnet blir kalt Lille- Leigasvatnet, men oftest bare uttalt Lille-Leigas. Lelle Leigasvatnet tilrås. K Narvikterminalen ST: Tilråding ble sendt til kommuen Side 17

18 r sinstans er 25 Tunnel Frydenlund(s)t unnelen K: Frydenlundtunne len L: Frydenlundstunn elen Frydenlundst unnelen (primært) eller Frydenlundtu nnelen K Frydenlundstunn elen ST: Tilråding ble sendt til kommunen Både Frydenlundtunnelen og Frydenlundstunnelen kan tilrås. Åtte informanter ble spurt om navnet på bruforbindelsen til Frydenlund (Frydenlundbruk/Fryde nundsbrua), alle uttalte navnet med binde-s. Side 18

19 r sinstans er 26 Gård 35 østre K: Austre L: Strømsnes østre Austre Austre ST: østre er oppført i matrikkelen. Retningsadverbet Østre / Austre må være foranstilt i norsk. Eieren har ikke kommet med noe navneønske. Austre tilrås. 27 Bruk 35/1 østre Matrikkelen Matrikkelutkaste t 1950 K: Austre L: Strømsnes østre E: Strømsnes (1 av 6 eiere med eierandel 1/36 har uttalt seg). Austre Austre ST: østre er oppført i matrikkelen. Retningsadverbet må være foranstilt i norsk. Side 19

20 r sinstans er 28 Bruk 35/3 Matrikkelen Matrikkelutkaste t 1950 K: ST: Navnet er oppført i matrikkelen med skrivemåten. tilrås for bygdenavnet og alle sammensetninger med det. Side 20

21 r sinstans er 29 bygd Strømsnes N5 ES Norge 1: Vegskilt K, L: K (forslag til vedtak i brev av ) ST: Straum- er et svært vanlig nanveledd i Nord- Norge. De gamle sa: "Det er sterk straum i elva!", og har vært den tradisjonelle uttalen for navnet på denne bygda. Vi har også tradisjon for å skrive navna med navneleddet straum- med diftong, sjøl om den ikke allti er like hørbar. tilrås. Side 21

22 r sinstans er 30 Holme Strømsnesholm en hol men 31 Bygdela g Ytre K: holm en L: Strømsnesholme n K: Ytter- L: Ytter- Strømsnes h olmen Ytter- holm en K Ytter- (forslag til vedtak i brev av ) ST: Den nedarva uttalen av navnet holmen har vært med diftong, sjøl om den ikke er like hørbar i dag. holmen tilrås. ST: Den nedarv uttalen av navnet Ytter- har vært med diftong, sjøl om den ikke er like hørbar i dag. Ytter- tilrås. Side 22

23 r sinstans er 32 Bygdela g 33 Holdepla ss Indre K: Inner- L: Inner- Strømsnes Inner- K Inner- (forslag til vedtak i brev av ) stasjon (hovedleddet "stasjon" er innlemma i nytt vedtak. ST: Den nedarv uttalen av navnet Ytter- har vært med diftong, sjøl om den ikke er like hørbar i dag. Inner- tilrås. ST: Allerede vedtatt av Jernbaneverket. 34 Nes K: Feilført ST: et kan ikke sikkert lokaliseres. Navnet kan ikke tilrås. Side 23

24 r sinstans er 35 Gård 36 vestre K: Vestre L: Strømsnes vestre Vestre Vestre ST: vestre er oppført i matrikkelen. Retningsadverbet må være foranstilt i norsk. Eieren har ikke kommet med noe navneønske. Vestre tilrås. 36 Bruk 36/2 nordre K: Nordre L: Strømsnes nordre Nordre Nordre ST: nordre er oppført i matrikkelen. Retningsadverbet må være foranstilt i norsk. Eieren har ikke kommet med noe navneønske. Nordre tilrås. Side 24

25 r sinstans er 37 Bruk 36/3 søndre K: Søndre L: Strømsnes søndre Søndre Søndre ST: søndre er oppført i matrikkelen. Retningsadverbet må være foranstilt i norsk. Eieren har ikke kommet med noe navneønske. Søndre tilrås 38 Adresse navn vei en K: veie n v eien K veien ( ) ST: veien med inntegna startog stoppunkt tilrås. Navnet er innført i SSR Side 25

26 r sinstans er Skogomr åde Nygårdsmarka K: Nygårdsmarka Nygårdsmark a Nygårdsmarka ST: Vi har tidligere uttalt oss om dette navnet som adressenavn: Tilråding for NygårdsliaK: Nytt navn, avledet fra Nygård ST: Nygård har status vedtatt. Nedenfor det avmerka området ligger bruket Lian (gnr 28/12). Lian har status godkjent. Det er en viss fare for at det tradisjonelle navnet kan komme i konkurranse med det nylaga navnet ovafor E10. Nygårdsmarka er et navn som brukes om området, men Side 26

27 r sinstans er 40 Adresse navn Nygårdsmarka Jf. løpenummer 39 K det er ikke registrert i SSR. Nygårdsmarka tilrås. Det bør vurdderes å reise egen navnesak for naturnavnet. Ny tilråding: Kommunen opplyser at navnet er i bruk, og vi regner med at dettte gjelder naturnavnet. Nygårdsmarka tilrås. Side 27

28 r sinstans er Fjellomr åde Trældalsfjellet K: Trældalsfjellet Trældalsfjelle t Trældalsfjellet ST: Vi har tidligere uttalt oss om dette som adressenavn Tilfårding : K: Nytt navn, avledet fra Trældal, og brukes i dagligtale. ST: Trældal har status godkjent. Trældalsfjellet tilrås. Det bør vurderes å reise egen navnesak for naturnavnet. Ny tilråding: Kommunen opplyser at navnet er i bruk, og vi regner med at dette gjelder naturnavnet. Skrivemåte Trældal er godkjent, Trældalsfjellet tilrås som skrivemåte for naturnavnet. Side 28

29 r sinstans er 42 Adresse navn Trældalsfjellet K: Trældalsfjellet Trældalsfjelle t K KV: Se kommentar over. Side 29

30 r sinstans er Fjellomr åde Holmvassfjella n K: Holmvassfjellan Se 44 løpenr. Holmvassfjellan K: Nytt navn, avledet fra Holmvatnan ST: Vi har tidligere uttalt oss om dette adressenavnet: Tilfårding 1 ( ): Etter det vi kan se ligger fritidsbebyggelsen i området nede ved vatna og ikke i fjellet. Holmvatnet er godkjent form for Holmvatnet øst for Urdalen og Holmvatnan har også status godkjent for samme område. Holmvatnet har status vedtatt for Holmvatnet sør for Fiskelausvatnet. Holmvatnan tilrås som områdenavn, Side 30

31 r sinstans er men da må ikke andre Holmvatn i kommunen brukes i adressering. Holmvatnet har et samisk navn, Suolojávri, og det kan vurderes å bruke et samisk adresenavn. Tilråding 2 ( : Holmvassfjellan er ikke registrert i SSR, og før områdenavnet kan tas i bruk, bør det undersøkes om et sllikt navn er i bruk i området, og evt utstrekning av et slikt naturnavn i forhold til et områdeadressenavn. Dersom navnet er i Side 31

32 r sinstans er bruk som naturnavn, bør det kartføres i samråd med Kartverket, gjeennom egen navnesak. Dersom navnet er i bruk, kan vi tilrå at det brukes som adressenavn. Dersom navnet ikke er i bruk, bør det finnes et naturnavn som er i bruk, eller parsellen bør deles. Vår primære tilråding Holmvatnan opprettholdes. Ny vurdering: I vår tilråding 2 understreket vi at det burde undersøkes om et slikt navn faktisk er i bruk i dag som områdenavn og evt. Side 32

33 r sinstans er utstrekning av området. Kommunen har ikke dokumentert at navnet er i bruk. Adressenavn bør ta utgangspunkt i eksisterende naturnavn, og vi kan derfo rikke tilråde at det opprettes et nytt adressenavn som ikke tar utgangspunkt i et naturnavn. Særlig i fjellområdene må en være varsom med å "innføre" nye navn. Vår primære tilrådign opprettholdes. Holmvatnan tilrås som områdenavn. Alternativt kan et samisk navn brukes, Side 33

34 r sinstans er eller parsellen kan deles. 44 Adresse navn K: Holmvassfjellan Nytt navn, avleda av Holmvatnet Holmvatnan el. samisk navn el. deling av parsellen K ST: Vi har tidligere uttalt oss om dette adressenavnet. Side 34

35 r sinstans er Dal Katteratdalen Katteratdalen Gradteigskart N K: Katteratdalen Katteratdalen Katteratdalen \ST: Vi har tidligere uttalt oss om dette adressenavnet: Tilråding 1 ( ): K: Katteratfjellet, nytt navn, avledet fra Katterat. ST: Katterat har status vedtatt som navn på et fjell, og som navn på en stasjon. KV: Se ellers kommentar for løpenummer 39 Side 35

36 r sinstans er 46 Adresse navn Katteratdalen K: Katteratdalen Katteratdalen K ST: Vi har tidligere uttalt oss om dette adressenavnet: Tilråding 1 ( ): K: Katteratfjellet, nytt navn, avledet fra Katterat ST: Katterat har status vedtatt som navn på et fjell, og som navn på en stasjon. Vi kan ikke tilrå at fjellnevnet Katterat endres til Katteratfjellet. Adresseområdet er nokså stort og et alternativ kan være å dele det i forhold til fritidsbebyggelsen. Gátterjávri (samis, norsk parallellnavn ikke registrert) og Brudeslørvatnet er to Side 36

37 r sinstans er aktuelle namn å bruke. Til2 ( ): K: Nytt forslag: Katteratdalen, jfr kart NGO (1924 og 1959) St, tilleggstilråding: Katteratdalen er kartfesta på eldra gradteigskart, men det er ikke ført inn i SSR. Før navne kan tas i bruk som adressenavn, bør det tas kontakt med Kartverket for å få navnet kartfesta som naturnavn. Dersom slik kartfesting og godkjenning gis av Kartverket, kan Side 37

38 r sinstans er adressenavnet Katteratdalen tilrås. Ny tilråding: Katteratdalen tilrås, men Kartverket må foreta nøyaktig kartfesting av naturnavnet. Side 38

39 r sinstans er Dal Vestfjorddalen K: Vestfjorddalen Tilrås ikke. ( ) Vestfjorddalen ST: Vi har tidligere uttalt oss om dette adressenavnet: Tilråding ( ): K: Nytt navn, avledet fra Vestfjordvatnan. ST: Vestfjordvatnan har status godkjent, og dekker det meste av området. Det ser ut som vatna ligger i et dalføre. Vestfjorddalen tilrås dersom navnet er i bruk. Det bør vurderes å reise egen navnesak for naturnavnet Vestfjorddalen. Ny tilråding: Side 39

40 r sinstans er I vår tilråding understreket vi at det burde undersøkes m et slikt navn faktisk er i bruk i dag som områdenavn. Kommunen har ikke dokumentert at navnet Vestfjorddalen er i bruk. Adressenavn bør ta utgangspunkt i eksisterender naturnavn, og vi kan derfor ikke tilråde at det opprettes et nytt adressenavn som ikke tar utgangspunkt i et naturnavn. Særlig i fjellomrdåene må en være varsom med å "innføre" nye navn. Side 40

41 r sinstans er 48 Adresse navn Turisthyt te Vestfjorddalen K: Vestfjorddalen Vestfjordalen tilrås dersom det er i bruk. ( ) L: Slottet Slottet ( ) K Slottet Privat. Ikke vedtak etter lov om stadnamn Vestfjorddalen kan derfor ikke tilrås som adressenavn, og nytt adressenavn bør finnes. ST: Dette er en privat hytte, og vi har ingen kommentarer til navnevalget og skrivemåten. Det er opp til Kartverket å vurdere om navne tskal registreres i SSR. Side 41

42 r sinstans er Turisthyt te Turisthyt te L: Holmvasshytten e Holmvasshytt ene Gamle Holmvassbu (Inf. fra nettsidene ti Narvik og omegn jeger- og fiskeforening). Privat Ikke vedtak etter lov om stadnamn Nye Holmvassbu (Inf. fra nettsidene ti Narvik og omegn jeger- og fiskeforening). Privat Ikke vedtak etter lov om stadnamn ST: Dette er private hytter, og vi har ingen kommentarer til navnevalget. Holmvasshyttene kan tilrås som skrivemåte,.\. Det er opp til Kartverket å vurdere om navnet skal registrerers i SSR. Side 42

43 r sinstans er 52 Turisthyt te (privat) L: Vassheim Vassheim Vassheim Privat Ikke vedtak etter lov om stadnamn ST: Dette er en privat hytte, og vi har ingen kommentarer til navnevalget og skrivemåten. Det er opp til Kartverket å vurdere om navne tskal registreres i SSR. Side 43