Deanu gielda - Tana kommune

Transkript

1 Deanu gielda - Tana kommune Møteinnkalling Kommunestyret Utvalg: Møtested: Rådhussalen, Tana Rådhus Dato: Tidspunkt: 10:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf , eller på e-post til postmottak@tana.kommune.no. Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed. Tema: Videregående utdanning i Tana Etter lunsj kl vil det være teamet om videregående utdanning i Tana. Innledere er rektor ved Tana videregående skole, Eva Britt Birkenes og veiledere ved LOSA Kristin Rajala. Vedlegg i PS 5/2015 Det gjøres oppmerksom på at vedlegg i saken ikke følger selve hovedinnkallinga. Vedleggene sendes som egen fil på e post og med egen link for å laste ned disse fra kommunens hjemmeside. PS 7/2015 Saken har ingen saksbehandling fra administrasjonens side. Saken ble fremmet som egen sak i formannskapets møte, men ble oversendt miljø-, landbruks og utmarksutvalget så ga slik innstilling til kommunestyret: Innspill fra Fred Johnsen (SP) om uttalelse til jordbruksforhandlingene 2015 fra Tana kommune oversendes kommunestyret for behandling. Tana 5. februar 2015 Frank M. Ingilæ Ordfører -1-

2 -2-

3 Saksliste Utvalgssaksnr PS 1/2015 PS 2/2015 Innhold Lukket Arkivsaksnr Godkjenning av innkalling Godkjenning av saksliste PS 3/2015 Godkjenning av protokoll fra PS 4/2015 Tana omsorgsboliger - tilleggsbevilgning bygningsmessige utfordringer 2015/297 PS 5/2015 Tilskudd til ikke kommunale barnehager /41 PS 6/2015 PS 7/2015 Fastsetting av skrivemåten til veinavn i Tana kommune Uttalelse til jorbruksforhandlingene 2015 fra Tana kommune 2012/ /330 PS 8/2015 Referatsaker / Orienteringer - KST /9 RS 1/2015 Klagesak til behandling - klage på reguleringsplan for Harrevann friluftsområde - Tana kommune - klage tas ikke til følge 2010/117 RS 2/2015 Norsk Laksesenter/Norgga luossaguovddáš 2013/993 RS 3/2015 Motorferdselsloven - saksprotokoll FSK /9 RS 4/2015 RS 5/2015 RS 6/2015 Kommunale og fylkeskommunale reglementer om folkevalgtes taushetsplikt ved lukking av møter Svar på uttalelse Landslinjetilbud i hundekjøring ved Tana videregående skole Klage på DSBs vedtak om mottak av nødmeldinger på samisk 2015/ / /365-3-

4 PS1/2015Godkjenningavinnkalling PS2/2015Godkjenningavsaksliste PS3/2015Godkjenningavprotokollfra

5 Deanu gielda - Tana kommune Arkiv: H41 Arkivsaksnr: 2015/297-1 Saksbehandler: Anu Saari Saksfremlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Helse- og omsorgsutvalget 4/ Kommunestyret 4/ Tana omsorgsboliger - tilleggsbevilgning bygningsmessige utfordringer Saksprotokoll saksnr. 4/2015 i Helse- og omsorgsutvalget Behandling Leder Per Ivar Stranden (AP) fremmet rådmannens forslag til vedtak som Helse- og omsorgsutvalgets innstilling: Det bevilges kr (eks moms) til å dekke behov for forbedringer manglende funksjonaliteter i Tana omsorgsboliger. Tiltaket skal finansieres med låneopptak. Votering Enstemmig vedtatt. Vedtak: Innstilling til kommunestyret Det bevilges kr (eks moms) til å dekke behov for forbedringer manglende funksjonaliteter i Tana omsorgsboliger. Tiltaket skal finansieres med låneopptak. Rådmannens forslag til vedtak Det bevilges kr ( eks moms ) til å dekke behov for forbedringer manglende funksjonaliteter i Tana omsorgsboliger. Tiltaket skal finansieres med låneopptak. -5-

6 Saksopplysninger I november 2014, 8 måned etter nye omsorgsboliger er tatt i bruk, ble det gjennomført evalueringsmøter i alle enheter ( Ringveien, Demens enheten og Maskevarreveien). I alle møter var det representer fra pårørende, ansatte ( tillitsvalgte og verneombudene ), virksomhetsleder, administrasjon ( rådmann og kommunalsjef) og politiker ( leder i HOU / Ordfører). Under disse møtene kom det tilbakemeldinger fra pårørende og ansatte om en del mangler som går på funksjonaliteten av bygget. Det kom også en del ønsker om forbedringer som går på trivsel men også på funksjonalitet av lokaler, dette spesielt i Demens enheten. Administrasjon har hatt senere 2 interne arbeidsmøter hvor disse tilbakemeldingene er gått gjennom og vurdert videre tiltak. En del forbedringer er relativt enkelt å få til i driftsbudsjett men noe er mer omfattende og det er behov for økonomisk tilleggs bevilling å få dem til. Det er behov for følgende finansiering Post Sted Mangler og feil a pris An tall Sum 1 Demensenheten Manglende møblering i fellesarealer Kjøkken begge Skjerming av kjøkken, mer benkeplass, avdeling oppføring av delevegger,skyvedør med mer 3 Leiligheter Flere/ større låsbare skap Bad / WC Manglende ryggstøtte for WC-setene Demensenheten Reflekterende vinduer i stua og vinterhage Rapportrom Dør må flyttes pga mye gjennomtrafikk og hjspl 7 Inngangsdør enhet Ringveien+ hjspl 8 Felles kjølerom + mer lagerplass til tørrvarer støy mot dagsenter Mangler automatiske døråpnere Manglende lagerplass både til kjølevarer og tørrvarer Utvendig Manglende tilgang til vinterparkering ( motorvarmer ) Pasientrom nr Klesskap ødelagt. Pga atferden av bruker XX behov for klesskap av stål Sum eks MVA Det er manglende møblering / skjerming av fellesstua i demensenheten. Det er ikke mulighet å «skjerme» brukere fra hverandre (for eksempel pga urolighet el. ). Stua i Demensenheten er arealmessig stor og i planleggingsfase var det tenkt å «skjerme» deler av stua for å kunne dele brukergruppe til mindre grupper, dette bla med forskjellige levegger og sittegrupper. Noe av dette ble ikke gjennomført i byggefasen. Per dags dato finnes det kun noen få sittegrupper i stua og store deler av stue arealer står tomt og umøblert. Dette reduserer både funksjonalitet for lokaler og trivsel for brukere. Det er behov for «skjerming «av kjøkken i demensenheten. I kjøkkenet finnes det mye utstyr og kjøkkenredskap som brukerne kan skade seg selv eller andre med ( for eksempel kokeplater, kniver osv.). Det er også behov for mer benkeplass i begge kjøkkenene( i Ringveien og i -6-

7 Demens enheten).alt av tørrmat forberedes i kjøkkenene i enhetene og det er mangel på plass å gjøre dette. Det er for lite lagringsplass bla til bleier og andre forbruksmateriell i badene / rom. Det er kommet ønske fra enkelte pårørende om låsbar skap til bleier og andre utstyr og ønske fra personalet for mer lagringsplass til pleieutstyr. WC-setene er ikke tilrettelagt for eldre. Setene er langt unna fra veggene og brukerne får ikke støtte til ryggen mens dem sitter på do. Dette fører til at brukerne ikke kan levnes alene på do, men må voktes av personale mens dem sitter der. Det er reflekterende vinduer i stua og vinterhage i Demensenheten. Det er mange ganger veldig forstyrrende for enkelte brukere med demenslidelser at dem ser sitt eget speilbilde fra vinduet. Dette kan ofte føre til adferdsforstyrrelser og ukontrollerte handlinger hos bruker, for eksempel sinneanfall, behov å gå gjennom vinduet el. Det er prøvd å henge opp gardiner i enkelte vinduer, bla i vinterhagen, for å redusere reflektering, men gardiner(og gardinstenger) er blitt revet ned av enkelte brukere. Utfordringer med reflekterende vinduer er kjent blant fagfolk, men dessverre ble dette ikke fulgt opp i byggeprosessen. Plassering av inngangsdør til rapportrom til hjemmesykepleie må flyttes. Dette begrunnet mye støy og uro mot dagsenter da ansatte går inn og ut rapportrom. Det mangler 2 automatiske døråpner i bygget. Disse er ikke tatt med i avtaler med leverandører i byggefasen. Det lages alt av tørrmat i avdelingen og varene bestilles en gang i uke. Det er for lite lagringsplass både til kjølevarer og tørrvarer i enhetene. Per dags dato er det flere kjøleskap i begge kjøkkenene. Det er både upraktisk og tar mye plass av kjøkkener. Det må monteres felles kjølehjørne til enhetene, samt kjøpe inn en større fryseboks og lage flere hyller til lagring av tørrvarer. Alt dette kan plasseres i lager hvor per dags dato lagres tørrmat. Det er ikke tilgang til motorvarmer til alle ansatte. I Finnmark hvor vi har en kuldeperiode over flere måned hver vinter er det ønskelig at arbeidsgiver tilrettelegger tilgang til motorvarmer til ansatte. Det er ett ødelagt klesskap i pasientrom XX, enheten Ringveien. Begrunnet atferd for bruker er det nødvendig å sette inn ett nytt klesskap av stål. Vurdering Bygget har vært i drift nu i ca 10 måned. Selve byggeprosessen og hele omorganisering har vært en omfattende prosess for kommunen og spesielt for pleie og omsorg. I planleggingsfasen har prosjektgruppe, bestående bla av fagpersoner, vært aktivt med i planleggingen og ville finne de beste og mest funksjonelle løsninger for å drifte bygget. I senere tid er det likevel dukket opp noen ønsker om å utvikle bygget for å nå enda bedre funksjonalitet for å drifte bygget. Noe av disse ønsker er tatt opp allerede i byggingsfasen, bla utfordringer med reflekterende vinduer, men ble ikke prioritert av byggherren. Med disse forbedringer som det bes tilleggsbevilgning for, kan funksjonaliteten for bygget bli enda bedre og bedre tilpasset for forskjellige brukergruppers og ansattes behov. Tiltakene øker kvaliteten for tjenester og trivsel både for brukerne, pårørende og ansatte. -7-

8 Deanu gielda - Tana kommune Arkiv: 223 Arkivsaksnr: 2015/41-2 Saksbehandler: Trond Are Anti Saksfremlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Oppvekst- og kulturutvalget 5/ Kommunestyret 5/ Tilskudd til ikke kommunale barnehager 2015 Vedlegg 1 vedlegg 4_2012 Tana bru bh 2 Vedlegg 4_2012 Autertana 3 Vedlegg 4_2012 Boftsa 4 vedlegg 4_2012 Sirma 5 vedlegg 4_2013 Tana bru bh 6 vedlegg 4_2013 Austert 7 vedlegg 4_2013 Boftsa 8 vedlegg 4_2013 Sirma 10 Vedlegg 1A_Beregne sats for 2015 grunnlag_alle barnehager 11 Vedlegg 1B_Beregne sats for 2015 grunnlag_tana bru barnehage 12 Vedlegg 1C_Beregne sats for 2015 grunnlag_boftsa barnehage 13 Vedlegg 1D_Beregne sats for 2015 grunnlag_austertana barnehage 14 Vedlegg 1E_Beregne sats for 2015 grunnlag_sirma barnehage 15 Vedlegg 2_Satsen for 2015 grunnlag_tana bru barnehage og Boftsa barnehage 16 Vedlegg 3_regnskap 2013 og årsmeldinger 12_13 17 Vedlegg 5_Forskrift om likeverdig behandling ved tildeling av offentlig tilskudd til ikke_kommunale barnehager 17 Vedlegg 6_Rundskriv-Udir (1) Vedleggene sendes som egen fil på e-post Saksprotokoll saksnr. 5/2015 i Oppvekst- og kulturutvalget Behandling Leder Solbjørg Ravna (SFP/NSR) ba OKU om å ta stilling til hennes habilitet i saken da hun har en sentral rolle i Giellavealgu mánáidgárdi. Rava fratrådte møtet. OKU erklærte enstemmig etter forvaltningslovens 6 e) Ravna som inhabil til å være med på behandling av saken. Representanten Markus Heiberg (SFP/NSR) tiltrådte. -8-

9 Marit K. Knotten (AP) ledet møtet. Møteleder Marit K.Knotten fremmet rådmannens forslag til vedtak som vedtak i saken: For 2015 fastsettes det kommunale tilskuddet til ikke-kommunale barnehager slik: 1. Driftstilskudd Tilskuddet settes til 98 % av driftskostnadene for en kommunal plass. Dette gir følgende tilskuddssatser: a) Pr heltidsplass for barn under 3 år: Kr b) Pr heltidsplass for barn over 3 år: Kr Kapitaltilskudd Tilskuddet beregnes etter nasjonale satser for 2015: 4,40 kr. pr. oppholdstime eller kr. pr. heltidsplass. 2. Tilskuddet utbetales forskuddsvis hvert kvartal Votering Enstemmig vedtatt. Vedtak For 2015 fastsettes det kommunale tilskuddet til ikke-kommunale barnehager slik: 1. Driftstilskudd Tilskuddet settes til 98 % av driftskostnadene for en kommunal plass. Dette gir følgende tilskuddssatser: a) Pr heltidsplass for barn under 3 år: Kr b) Pr heltidsplass for barn over 3 år: Kr Kapitaltilskudd Tilskuddet beregnes etter nasjonale satser for 2015: 4,40 kr. pr. oppholdstime eller kr. pr. heltidsplass. 2.Tilskuddet utbetales forskuddsvis hvert kvartal. Rådmannens forslag til vedtak For 2015 fastsettes det kommunale tilskuddet til ikke-kommunale barnehager slik: 3. Driftstilskudd Tilskuddet settes til 98 % av driftskostnadene for en kommunal plass. Dette gir følgende tilskuddssatser: -9-

10 c) Pr heltidsplass for barn under 3 år: Kr d) Pr heltidsplass for barn over 3 år: Kr Kapitaltilskudd Tilskuddet beregnes etter nasjonale satser for 2015: 4,40 kr. pr. oppholdstime eller kr. pr. heltidsplass. 4. Tilskuddet utbetales forskuddsvis hvert kvartal Saksopplysninger Kommunens faktiske driftskostnader i egne barnehager to år før tilskuddsåret skal danne grunnlag for kommunens beregning av tilskuddet til driftskostnader til ikke-kommunale barnehager. Grunnlaget for beregningen er regnskap 2013 og barnetallet fra årsmeldingene 2012 og 2013 for alle kommunale barnehagene (vedlegg 3 og vedlegg 4). Disse er Tana bru barnehage, barnehagen på Boftsa oppvekstsenter, barnehagen på Austertana oppvekstsenter og barnehagen på Sirma oppvekstsenter. Beregnet kostnad for barnehage (totalt) pr oppholdstime er følgende (vedlegg 1): - Alle barnehager er beregnet kostnad på 59,16 kr./oppholdstime - Tana bru barnehage er beregnet kostnad på 53,16 kr./oppholdstime - Barnehagen på Boftsa oppvekstsenter er beregnet kostnad på 51,17 kr./oppholdstime - Barnehagen på Austertana oppvekstsenter er beregnet kostnad på 97,01 kr./oppholdstime - Barnehagen på Sirma oppvekstsenter er beregnet kostnad på 79,93 kr./oppholdstime Etter rundskriv Udir (forskrift om likeverdig behandling ved tildeling av offentlig tilskudd til ikke-kommunale barnehager) kan kommunale barnehager med driftskostnader som har minimum 25 prosent høyere enn gjennomsnittlige driftskostnader holdes utenfor beregningen (vedlegg 6). Gjennomsnittlig driftskostnad er 59,16 kr./oppholdstime. Barnehager med driftskostnad over 73,95 kr./oppholdstime har driftskostnader over 25 prosent høyere enn gjennomsnittlige driftskostnader. Både Austertana oppvekstsenter og Sirma oppvekstsenter har minimum 25 prosent høyere enn gjennomsnittlige driftskostnader og holdes utenfor beregningen. Grunnlag for beregning av satsen for 2015 tilskudd av offentlig tilskudd til ikke kommunal barnehagen er regnskap 2013 og årsmeldingene 2012 og 2013 for Tana bru barnehage og barnehagen på Boftsa oppvekstsenter. Tana bru barnehage og Boftsa barnehage er beregnet kostnad på 52,53 kr./oppholdstime (vedlegg 2). Beregningen tar utgangspunkt i kommunens samlede regnskapsførte driftskostnader for kommunale barnehagene Tana bru barnehage og Boftsa barnehage. Ettersom tilskuddet ikke skal dekke kostnader ved særskilt tilrettelegging for barn med spesielle behov, gjøres det fratrekk for kostnader ved slike tiltak i kommunale barnehager. Merknadene i rundskriv Udir til forskrift om likeverdig behandling ved tildeling av offentlige tilskudd til ikkekommunale barnehager 3 angir hvilke andre kostnader som skal holdes utenfor grunnlaget for beregning av tilskuddet til driftskostnader. For barnehagene så er ikke kostnadene av lønn for lærling tatt med, inntekt for foreldrebetaling og inntekt for kostpenger (vedlegg 3). I regnskapet for barnehagene er kostnader for funksjon 201 (førskole) og 221 (førskolelokaler og skyss) med. Funksjonen 221 føres i ansvar skole og barnehagebygg. I regnskapet barnehagebygg (221) er kostnader lønn rengjøring, vaktmester, forbruksmaterial, strøm, oppvarming/ fyring, tjenester vedlikehold, materiale vedlikehold. Bygg- og anleggsavdelingen er ansvarlig for funksjon 221. Regnskapet for 221 dekker 6,5 barnehage avdelinger. Tana bru barnehage utgjør 3 avdelinger av 6,5 avdelinger, altså 46,15 %. Boftsa barnehage utgjør 1,5 avdelinger av 6,5-10-

11 avdelinger, altså 23,08 %. De andre avdelinger er Sirma oppvekstsenter 1 avdeling og Austertana oppvekstsenter 1 avdeling, altså 15,38 %. Netto regnskap 2013 for funksjon 221 var kr Andelen til Tana bru barnehage for funksjon 221 var kr ,33, for Boftsa (1,5 avdelinger) var andelen kr ,33. (vedlegg 3) Kommunen følger årsmeldingsskjemaets aldersinndeling, slik at barn under tre år er barn som er 0-2 år (små barn), og barn over tre år er barn som er 3-6 år (store barn), se nærmere under kommentarene til 8 i rundskrivet. Barnetallene som skal brukes i tilskuddssatsberegningen skal være fra samme år som grunnlaget for beregning av tilskuddet til driftskostnader til ikke-kommunale barnehager. Dette betyr barnetallene fra to år før tilskuddsåret. Eventuelle kapitalkostnader i kommunens barnehageregnskap skal trekkes fra i beregningen av tilskuddet til driftskostnader, siden det gis et eget tilskudd til kapitalkostnader. Videre skal eventuelle kostnader til fellesadministrasjon i barnehageregnskapet trekkes fra, siden det beregnes et påslag på fire prosent for å ta høyde for disse kostnadene. Kostnader i 2013-kroner, skal korrigeres med kommunal deflator for 2014 og 2015, slik at det tas hensyn til pris- og kostnadsveksten i kommunesektoren frem til og med tilskuddsåret, jf. forskriften 4. Kommunal deflator for 2014 og 2015 er henholdsvis 3,0 og 3,0 prosent. I beregningen her, indeksregulerer kostnadene fra 2013 fortløpende. Dette gjelder også inntekt for foreldrebetaling og kost. Regnskap og barnetall for 2013 danner beregningsgrunnlaget tilskudd til driftskostnader for Faktiske brutto driftskostnader Faktiske brutto driftskostnader Brutto driftskostnader for kommunale barnehager (Tana bru- og Boftsa barnehage) Driftskostnader til særskilt tilrettelegging = Faktiske brutto driftskostnader i kommunale barnehager I den videre beregningen for å komme frem til tilskuddssatsen for driftskostnader etter 4, skal kommunen gi et påslag for administrasjonskostnader på fire prosent av faktiske brutto driftskostnader for kommunale barnehager. Driftskostnader og administrasjonskostnader Driftskostnader og administrasjonskostnader Faktiske brutto driftskostnader Administrasjonskostnader, 4 % Sum brutto driftskostnader og administrasjonskostnader

12 Etter justering med kommunal deflator, blir brutto driftskostnader og administrasjonskostnader: * 1,030 * 1,030 = Foreldrebetaling og kostpenger Driftskostnader og administrasjonskostnader Maksimal pris pr. plass pr. mnd 2 543,64 Antall heltidsplasser 59,62 Maksimal foreldrebetaling ,00 Kostpenger regnskap ,00 Kostpenger prisjustert ,00 Foreldrebetaling +kostpenger ,00 Fordeling av kostnader på små og store barn Neste steg er fordeling av kostnadene på små og store barn. I de to kommunale barnehagene gikk det våren barn som var 0-2 åringer og åringer. Høsten 2013 gikk det 20 barn som var 0-2 åringer og åringer. Disse fordelte seg slik etter avtalt oppholdstid: Fordeling av kostnadene på små og store barn våren 2013/ høsten timer 9-16 timer timer timer timer 41 timer eller mer Totalt 0-2 år 0/0 0/0 1/0 1/1 1/4 17/15 20/ år 0/0 0/0 6/1 3/2 4/3 33/36 46/42 For å korrigere for forskjeller i avtalt oppholdstid, beregnes antall oppholdstimer ved hjelp av Statistisk sentralbyrås nøkkel for gjennomsnittlig oppholdstid: Statistisk sentralbyrås nøkkel for gjennomsnittlig oppholdstid Oppholdstid Timer -12-

13 0-8 timer per uke = 6 timer 9-16 timer per uke= 13 timer timer per uke = 21 timer timer per uke = 29 timer timer per uke = 37 timer 41 timer eller mer = 45 timer Beregningen i excel filen «vedlegg 2» i fanen årsmelding 2012 var det 18,93 heltidsplasser små barn og 41,02 heltidsplasser store barn. Beregningen i fanen årsmelding 2013 var det 18,93 heltidsplasser små barn og 40,22 heltidsplasser store barn. Ved beregning av heltidsplasser i de to kommunale barnehagene vektet i snitt i fane «kommunens selvkostberegning» i vedlegg 2 var det 18,93 heltidsplasser små barn og 40,69 heltidsplasser store barn. I beregningene er det vektet 7/12 av barnetallet i årsmeldingen 2012 og 5/12 av barnetallet i årsmeldingen Ved omregning til plasser for store barn (små * 1,8), så blir resultatet 34.1 plass. Fra prisjusterte kostnader kr trekkes prisjustert foreldrebetaling og kostbetaling på kr Totale driftskostnader minus foreldrebetaling og kost blir kr Fordelt på aldersgruppe så blir driftskostnader minus foreldrebetaling og kost kr ,00 for små barn og ,00 for store barn Resultat for beregningen viser at kostnad pr. heltidsplass for små barn er kr og store barn kr Vurdering -13-

14 Deanu gielda - Tana kommune Arkiv: L32 Arkivsaksnr: 2012/ Saksbehandler: Lars Smeland Saksfremlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Oppvekst- og kulturutvalget 4/ Kommunestyret 6/ Fastsetting av skrivemåten til veinavn i Tana kommune Saksprotokoll saksnr. 4/2015 i Oppvekst- og kulturutvalget Behandling Marit K. Knotten fremmet følgende forslag: FV 895 Da en ikke forbinder Gollevárri med et stedsnavn vil det være misvisende å bruke det som et navn på FV 895. Det er derfor ingen grunn til å forandre navnet som har vært brukt siden veien ble bygd i Det mest vanlige er at en kaller veien etter kjent sted i området, her også som endepunktet mot grensen til Finland. Veien må derfor bli hetende Buolmátgeaidnu. Leder Solbjørg Rava (SFP/NSR) fremmet følgende tilleggsforslag: FV 895 OKU vedtaket sendes til kommunestyret for endelig godkjenning. Solbjørg Ravna (SFP/NSR) fremmet følgende endringer: Etter tilbakemelding fra stedsnavntjenesten i Sametinget vil Tana kommune endre et av de tidligere valgte navnene på veier og områder. Begrunnelsen for dette er at forskriften og rettledningen til stedsnavnloven gir føringer om å bruke gamle, nedarvede kulturnavn som primærnavn for adressenavn, og stedsnavntjenesten mener det vil være riktig å bruke det eldste navnet som grunnlag for sekundærnavn. Det nye valget av veinavn sendes på høring til aktuelle bygdelag og kunngjøres på hjemmesidene til kommunen før sluttbehandling. -14-

15 Område/ strekning Nytt forslag Begrunnelse Bokcá/ Boftsa Veien fra FV 98 til Tanaelva Bokčánjárluodda Bokčánjárga er et eksisterende, godkjent stedsnavn på neset der veien ender. Solbjørg Ravna (SFP/NSR) fremmet rådmannens forslag til vedtak med unntak av endringene det allerede var votert over (navnet Gollevárri på hovedveistrekningen FV 895 fra Skiippagurra til riksgrensa mot Finland og Bokčánjárluodda som navn på veien til Tanaelva i Bokčá/ Boftsa»): Med hjemmel i lov om stadnamn 5, 2.ledd vedtar Tana kommune følgende skrivemåte av nye veinavn i kommunen som grunnlag for adressering: Område/ strekning Skrivemåte Begrunnelse Hovedveistrekninger: E6 fra Deanušaldi/ Tana bru Levajok fjellstue Deanugeaidnu Deatnu er et vedtatt E6 fra Deanušaldi/ Tana bru til kommunegrensa mot Unjárgga gielda/ Nesseby kommune Várjjatgeaidnu Várjjat er et vedtatt Deanodat/ Vestertana Šuoššjohka To hyttefelt (Veistasjonen og Øverland, gnr. 21/15) Šuoššjoga bartaguovlu Fra FV 98 - fiskemottaket Šuoššjohgeaidnu Leaibbos Fra FV 98 - øverste hus Gárgogeahčči Fra FV 98 - internatet Leaibbosgeaidnu Gárgogeašgeaidnu Šuoššjohka er et godkjent stedsnavn Det er lite informativt å bruke kun guovlu, og ikke bartaguovlu, om et hyttefelt. Šuoššjohka er et godkjent stedsnavn Leaibbos er et godkjent Gárgogeahči er et godkjent stedsnavn -15-

16 Gohppi/ Torhop Fra FV 98 - Auskar Forslag: Fra FV 98 v/ grendehuset til boligene Bonjákas/ Bonakas Ávskárluodda Urravárluodda Fra FV 281 til Alggašvárri Alggašvárluodda Suoidnesuolu/ Høyholmen Fra FV 890 til snuplassen på Høyholmen Austertana/ Juovlavuotna Fra FV 282 forbi Austertana skole til Gammelveien Veien fra FV 890 og innover Hanaleahkki/ Hanadalen. Tana bru Høyholmveien Gammelveien Hanaveien Heandrat Hánssa geaidnu Forkortelse: Heandrat Hánssa etterfulgt av den forkortelsen av «geaidnu» som Sametinget fastsetter. Inntil videre benyttes g. Ávskár er et godkjent Urravárri er et godkjent Alggašvárri er et godkjent Høyholmvegen er godkjent. Endelsen -veien er allerede vedtatt ( ) Gammelvegen er et godkjent veinavn. Endelsen -veien er allerede vedtatt ( ) Hanavegen er et godkjent veinavn. Endelsen -veien er allerede vedtatt ( ) Personnavn Veien til grusbanen v/ veterinær og Ságat Hedeguohppi Fra E6 til bebyggelsen i Hedeguohppi er et godkjent Hedeguohppi Hedeguohppi Árbánanjohka/ Holmesund Fra E6 til Tanaelva og Leaibenjárga er et godkjent Leaibenjárga Leaibenjárga Felt for spredt utbygging i Roavvi er et godkjent Holmesund v/viktor Trosten Roavvegeaidnu Buolbmát/ Polmak Fra FV 895 til Buolbmátjávri er et godkjent Polmakvann Buolbmátjárgeaidnu stedsnavn Áitejohka Áitejohka hyttefelt Áitejoga bartaguovlu Áitejohka godkjent stedsnavn Lákšjohka Lákšjohka hyttefelt Borsejohka Lákšjoga bartaguovlu Lákšjohka er et godkjent stedsnavn -16-

17 Borsejohka hyttefelt Leavvajohka/ Levajok Levajokmunningen hyttefelt Borsejoga bartaguovlu Leavvajohnjálmmi bartaguovlu Forkortelse: Leavvajohnjálbmi Borsejohka er et godkjent stedsnavn Leavvajohnjálbmi er et godkjent stedsnavn Votering Forslaget fra Marit K. Knotten (AP) ble enstemmig vedtatt. Forslaget fra leder Solbjørg Ravna (SFP/NSR) med tilleggsforslaget og endringsforslaget ble enstemmig vedtatt. Vedtak FV 895 Da en ikke forbinder Gollevárri med et stedsnavn vil det være misvisende å bruke det som et navn på FV 895. Det er derfor ingen grunn til å forandre navnet som har vært brukt siden veien ble bygd i Det mest vanlige er at en kaller veien etter kjent sted i området, her også som endepunktet mot grensen til Finland. Veien må derfor bli hetende Buolmátgeaidnu. FV 895 OKU vedtaket sendes til kommunestyret for endelig godkjenning. Med hjemmel i lov om stadnamn 5, 2.ledd vedtar Tana kommune følgende skrivemåte av nye veinavn i kommunen som grunnlag for adressering: Område/ strekning Skrivemåte Begrunnelse Hovedveistrekninger: E6 fra Deanušaldi/ Tana bru Levajok fjellstue Deanugeaidnu Deatnu er et vedtatt E6 fra Deanušaldi/ Tana bru til kommunegrensa mot Unjárgga gielda/ Nesseby kommune Várjjatgeaidnu Várjjat er et vedtatt Deanodat/ Vestertana -17-

18 Šuoššjohka To hyttefelt (Veistasjonen og Øverland, gnr. 21/15) Šuoššjoga bartaguovlu Fra FV 98 - fiskemottaket Šuoššjohgeaidnu Leaibbos Fra FV 98 - øverste hus Gárgogeahčči Fra FV 98 - internatet Gohppi/ Torhop Fra FV 98 - Auskar Forslag: Fra FV 98 v/ grendehuset til boligene Bonjákas/ Bonakas Leaibbosgeaidnu Gárgogeašgeaidnu Ávskárluodda Urravárluodda Fra FV 281 til Alggašvárri Alggašvárluodda Suoidnesuolu/ Høyholmen Fra FV 890 til snuplassen på Høyholmen Austertana/ Juovlavuotna Fra FV 282 forbi Austertana skole til Gammelveien Veien fra FV 890 og innover Hanaleahkki/ Hanadalen. Tana bru Høyholmveien Gammelveien Hanaveien Heandrat Hánssa geaidnu Forkortelse: Heandrat Hánssa etterfulgt av den forkortelsen av «geaidnu» som Sametinget fastsetter. Inntil videre benyttes g. Šuoššjohka er et godkjent stedsnavn Det er lite informativt å bruke kun guovlu, og ikke bartaguovlu, om et hyttefelt. Šuoššjohka er et godkjent stedsnavn Leaibbos er et godkjent Gárgogeahči er et godkjent stedsnavn Ávskár er et godkjent Urravárri er et godkjent Alggašvárri er et godkjent Høyholmvegen er godkjent. Endelsen -veien er allerede vedtatt ( ) Gammelvegen er et godkjent veinavn. Endelsen -veien er allerede vedtatt ( ) Hanavegen er et godkjent veinavn. Endelsen -veien er allerede vedtatt ( ) Personnavn Veien til grusbanen v/ veterinær og Ságat Hedeguohppi Fra E6 til bebyggelsen i Hedeguohppi er et godkjent Hedeguohppi Hedeguohppi Árbánanjohka/ Holmesund Fra E6 til Tanaelva og Leaibenjárga Leaibenjárga er et godkjent -18-

19 Leaibenjárga Felt for spredt utbygging i Holmesund v/viktor Roavvi er et godkjent Trosten Roavvegeaidnu Buolbmát/ Polmak Fra FV 895 til Polmakvann Buolbmátjárgeaidnu Buolbmátjávri er et godkjent stedsnavn Áitejohka Áitejohka hyttefelt Áitejoga bartaguovlu Áitejohka godkjent stedsnavn Lákšjohka Lákšjohka hyttefelt Lákšjoga bartaguovlu Lákšjohka er et godkjent stedsnavn Borsejohka Borsejohka hyttefelt Leavvajohka/ Levajok Levajokmunningen hyttefelt Borsejoga bartaguovlu Leavvajohnjálmmi bartaguovlu Forkortelse: Leavvajohnjálbmi Borsejohka er et godkjent stedsnavn Leavvajohnjálbmi er et godkjent stedsnavn Rådmannens forslag til vedtak (det som er markert i rødt er endret fra opprinnelig innstilling): Med hjemmel i lov om stadnamn 5, 2.ledd vedtar Tana kommune følgende skrivemåte av nye veinavn i kommunen som grunnlag for adressering: Område/ strekning Skrivemåte Begrunnelse Hovedveistrekninger: E6 fra Deanušaldi/ Tana bru Levajok fjellstue Deanugeaidnu Deatnu er et vedtatt E6 fra Deanušaldi/ Tana bru til kommunegrensa mot Unjárgga gielda/ Nesseby kommune Várjjatgeaidnu FV 895 fra Skiippagurra til riksgrensa mot Finland Gollevárri Deanodat/ Vestertana Šuoššjohka To hyttefelt (Veistasjonen og Øverland, gnr. 21/15) Šuoššjoga bartaguovlu Várjjat er et vedtatt Gollevárri er et vedtatt Šuoššjohka er et godkjent stedsnavn Det er lite informativt å bruke kun -19-

20 Fra FV 98 - fiskemottaket Šuoššjohgeaidnu Leaibbos Fra FV 98 - øverste hus Gárgogeahčči Fra FV 98 - internatet Gohppi/ Torhop Fra FV 98 - Auskar Forslag: Fra FV 98 v/ grendehuset til boligene Bonjákas/ Bonakas Leaibbosgeaidnu Gárgogeašgeaidnu Ávskárluodda Urravárluodda Fra FV 281 til Alggašvárri Alggašvárluodda Suoidnesuolu/ Høyholmen Fra FV 890 til snuplassen på Høyholmen Austertana/ Juovlavuotna Fra FV 282 forbi Austertana skole til Gammelveien Veien fra FV 890 og innover Hanaleahkki/ Hanadalen. Tana bru Veien til grusbanen v/ veterinær og Ságat Hedeguohppi Fra E6 til bebyggelsen i Hedeguohppi Árbánanjohka/ Holmesund Fra E6 til Tanaelva og Leaibenjárga Felt for spredt utbygging i Holmesund v/viktor Trosten Høyholmveien Gammelveien Hanaveien Heandrat Hánssa geaidnu Forkortelse: Heandrat Hánssa etterfulgt av den forkortelsen av «geaidnu» som Sametinget fastsetter. Inntil videre benyttes g. Hedeguohppi Leaibenjárga Roavvegeaidnu guovlu, og ikke bartaguovlu, om et hyttefelt. Šuoššjohka er et godkjent stedsnavn Leaibbos er et godkjent Gárgogeahči er et godkjent stedsnavn Ávskár er et godkjent Urravárri er et godkjent Alggašvárri er et godkjent Høyholmvegen er godkjent. Endelsen -veien er allerede vedtatt ( ) Gammelvegen er et godkjent veinavn. Endelsen -veien er allerede vedtatt ( ) Hanavegen er et godkjent veinavn. Endelsen -veien er allerede vedtatt ( ) Personnavn Hedeguohppi er et godkjent Leaibenjárga er et godkjent Roavvi er et godkjent -20-

21 Buolbmát/ Polmak Fra FV 895 til Polmakvann Buolbmátjávri er et godkjent stedsnavn Buolbmátjárgeaidnu Áitejohka Áitejohka hyttefelt Áitejoga bartaguovlu Áitejohka godkjent stedsnavn Lákšjohka Lákšjohka hyttefelt Borsejohka Borsejohka hyttefelt Leavvajohka/ Levajok Levajokmunningen hyttefelt Lákšjoga bartaguovlu Borsejoga bartaguovlu Leavvajohnjálmmi bartaguovlu Forkortelse: Leavvajohnjálbmi Lákšjohka er et godkjent stedsnavn Borsejohka er et godkjent stedsnavn Leavvajohnjálbmi er et godkjent stedsnavn Mulig tillegg: Etter tilbakemelding fra stedsnavntjenesten i Sametinget vil Tana kommune endre et av de tidligere valgte navnene på veier og områder. Begrunnelsen for dette er at forskriften og rettledningen til stedsnavnloven gir føringer om å bruke gamle, nedarvede kulturnavn som primærnavn for adressenavn, og stedsnavntjenesten mener det vil være riktig å bruke det eldste navnet som grunnlag for sekundærnavn. Det nye valget av veinavn sendes på høring til aktuelle bygdelag og kunngjøres på hjemmesidene til kommunen før sluttbehandling. Område/ strekning Nytt forslag Begrunnelse Bokcá/ Boftsa Veien fra FV 98 til Tanaelva Bokčánjárluodda Bokčánjárluodda er et eksisterende, godkjent stedsnavn på neset der veien ender. Saksopplysninger Oppvekst- og kulturutvalget (OKU) skal i denne saken ta stilling til om skrivemåten av 22 veiog adressenavn skal vedtas, og om noen av de tidligere valgte navnene skal endres i tråd med forslagene fra stedsnavntjenesten ved Sametinget. Tana kommune har fått tilbakemelding fra stedsnavntjenesten ved Sametinget og Kartverket om skrivemåten av forslag til veinavn som ble valgt av OKU og KST i mars og april Av disse navneforslagene kan 22 vedtas nå, fordi de bygger på stedsnavn der skrivemåten er godkjent, eller på personnavn. Opplysninger om endringene i innstillingen I forhold til sakspapirene som ble sendt ut , er innstillingen endret i dette saksframlegget. Tana kommune mottok en endret tilråding fra Sametinget i e-post av De anbefaler genitivsformen av forleddet (stedsnavnet), når det gjelder navnene på hyttefeltene i kommunen. Dette er i samsvar med uttalen i Tana. -21-

22 Sametinget ba også kommunen undersøke lokalt om Hans J. Henriksen heter Heanderat Hánsa eller Heandarat Hánsa på samisk. Administrasjonen har konsultert Ellen Katrine Henriksen ved Storfossen, enke etter Martin Henriksen. I følge henne ble Hans J. Henriksen kalt Heandrat Hánsa på samisk. I skriftlige kilder (Store Norske Leksikon på nett) er det formen Heandarat Hánsa som er benyttet. Dette var også formen som ble benyttet i forrige navneprosess i Den gang var det også tale om å gi en vei i Tana navn etter Hans J. Henriksen. Adressenavnet Buolbmátjávregeaidnu Administrasjonen hadde oversett forkortelsen Buolbmátjárgeaidnu i tilrådingen fra Sametinget, og anbefaler at denne navneformen blir vedtatt som navn på veien til Buolbmátjávri. Det er i tråd med lokal uttale i Tana. Adressenavnet Gammelveien Kartverket har påpekt at denne veien har to godkjente former, Gammelveien og Gamleveien. Saksbehandler skriver i e-melding: «Av disse to er det forma Gammelveien som bør velges som forledd. Forma «gamle» bruker man når adjektivet er bøyd i bestemt form (entall og flertall), f.eks. «den gamle veien», «de gamle veiene», men når adjektivet gammel står som forledd i ei fast sammensetning, er det forma Gammel- + endelse som bør brukes etter de grammatiske reglene som gjelder for norsk.» Det opprinnelige forslaget som kom fra 2 forslagsstillere i Austertana, var Gamleveien. Dette la saksbehandler til grunn i det første saksframlegget i saken. Etter tilbakemeldingen fra Kartverket har saksbehandler vært i kontakt med flere i Austertana, og det har også vært en «facebookdiskusjon» om spørsmålet. Det er formen Gammelveien som har vært mest brukt lokalt. Administrasjonen anbefaler derfor at dette navnet vedtas som adressenavn. I tabell 1 nedenfor framgår forslagene til navn fra OKU sammen med tilrådd skrivemåte og begrunnelse fra Sametinget. Tabell 1: Forslag til veinavn og tilrådd skrivemåte fra Sametinget. Område/ strekning Forslag (OKU) Tilråding fra stedsnavntjenesten ved Sametinget Hovedveistrekningene: E6 fra Deanušaldi/ Tana bru Levajok fjellstue Deanugeaidnu Deanugeaidnu E6 fra Deanušaldi/ Tana bru til kommunegrensa mot Unjárgga gielda/ Nesseby kommune Várjjatgeaidnu Várjjatgeaidnu FV 895 fra Skiippagurra til riksgrensa mot Finland Gollevárri Gollevárri Deanodat/ Vestertana Šuoššjohka To hyttefelt Šuoššjohka (Veistasjonen og guovlu Šuoššjoga bartaguovlu Begrunnelse Deatnu er et vedtatt Várjjat er et vedtatt Vedtatt Anbefaler et annet navn, fordi veien ikke går til Gollevárri. Šuoššjohka er et godkjent stedsnavn Det -22-

23 Øverland, gnr. 21/15) Fra FV 98 - fiskemottaket Šuoššjohgeaidnu Šuoššjohgeaidnu Leaibbos Fra FV 98 - øverste hus Leaibbosgeaidnu Leaibbosgeaidnu Gárgogeahčči Gárgogeašgeaidnu/ Fra FV 98 - internatet Gárgogeahčegeaidnu Gárgogeahčegeaidnu Gohppi/ Torhop Fra FV 98 - Auskar Ávskárluodda Ávskárluodda Forslag: Fra FV 98 v/ grendehuset til boligene Urravárluodda Urravárluodda Bonjákas/ Bonakas Fra FV 281 til Alggašvárri Tana bru Veien til grusbanen v/ veterinær og Ságat Suoidnesuolu/ Høyholmen Alggašvárreluodda Heanderat-Hánsa geaidnu Alggašvár1uodda/ Alggašvárreluodda Heanderat Hánssa geaidnu Fra FV 890 til snuplassen på Høyholmveien Høyholmen Hedeguohppi Fra E6 til bebyggelsen i Hedeguohppi Hedeguohppi Hedeguohppi Árbánanjohka/ Holmesund Fra E6 til Tanaelva og Leaibenjárga Leaibenjárga Leaibenjárga Felt for spredt utbygging i Holmesund v/viktor Trosten Roavvegeaidnu Roavvegeaidnu Buolbmát/ Polmak Fra FV 895 til Polmakvann Áitejohka Buolbmátjávregeaidnu Buolbmátjávregeaidnu/ Buolbmátjárgeaidnu Áitejohka hyttefelt Áitejohka guovllu Áitejoga bartaguovlu Lákšjohka er lite informativt å bruke kun guovlu, og ikke bartaguovlu, om et hyttefelt. Šuoššjohka er et godkjent stedsnavn Leaibbos er et godkjent Gárgogeahči er et godkjent stedsnavn Ávskár er et godkjent Urravárri er et godkjent Alggašvárri er et godkjent Personnavn Høyholmvegen er godkjent og Suoidnesulgeaidnu er vedtatt. Hedeguohppi er et godkjent Leaibenjárga er et godkjent Roavvi er et godkjent Buolbmátjávri er et godkjent stedsnavn Áitejohka er et godkjent stedsnavn -23-

24 Lákšjohka hyttefelt Lákšjohka guovllu Lákšjoga bartaguovlu Borsejohka Borsejoga Borsejohka hyttefelt Borsejohka guovllu bartaguovlu Leavvajohka/ Levajok Levajokmunningen hyttefelt Leavajohkanjálbme guovlu Leavvajohnjálmmi bartaguovlu Lákšjohka er et godkjent stedsnavn Borsejohka er et godkjent stedsnavn Leavvajohnjálbmi er et godkjent stedsnavn For tre av navnene har stedsnavntjenesten likestilt to skrivemåter, dvs. at Tana kommune kan velge den skrivemåten som samsvarer med lokal uttale. Det gjelder Gárgogeašgeaidnu/ Gárgogeahčegeaidnu, Alggašvárluodda/ Alggašvárreluodda og Buolbmátjárgeaidnu/ Buolbmátjávregeaidnu. I tillegg til disse navnene har Kartverket gitt tilbakemelding om at Høyholmvegen, Gammelvegen/ Gamlevegen og Hanavegen har status som godkjente navn i Sentralt stedsnavnregister (SSR). Det innebærer at disse navnene kan vedtas som adressenavn med endelsen veien. Denne endelsen ble vedtatt av OKU , i tråd med det som har vært praksis i kommunen de siste 40 årene. Forkortelser Når en vei eller et område får et adressenavn som er på mer enn 22 posisjoner (bokstaver og mellomrom), skal det også fastsettes en forkortelse av navnet. Dette framgår av matrikkelforskriften 51-1, 3.ledd: «Dersom navnet er på flere enn 22 posisjoner, skal det ved tildelingen også fastsettes en forkortelse for navnet. Forkortelsen skal være entydig innenfor kommunen, og kan i alle sammenhenger brukes i stedet for adressenavnet.» Av navnene i innstillingen, gjelder dette to navn, Leavvajohnjálmmi bartaguolvlu, som er på 29 posisjoner, og Heandrat Hánssa geaidnu, som er på 23 posisjoner. Kommunen har i løpet av den siste uka mottatt tilbakemelding fra Sametinget om at det foreløpig ikke finnes noen offisiell forkorting av ordet «geaidnu» («vei») brukt i adressesammenheng. Det pågår et arbeid for å få en felles forkortelse i Norge, Sverige og Finland. Dette er et tidkrevende arbeid. På bakgrunn av dette har saksbehandler ved Sametinget anbefalt at Tana kommune vedtar følgende: Forkortelsen av veinavnet Heandrat Hánssa geaidnu skal være genitivsformen av navnet, Heandrat Hánssa, etterfulgt av den forkortelsen av «geaidnu» som Sametinget fastsetter. Inntil videre benyttes forkortelsen g. På bakgrunn av dette vil entydige og hensiktsmessige forkortelser for disse to navnene være: Leavvajohnjálbmi Heandrat Hánssa g. Disse to forslagene framgår av innstillingen. Reising av navnesak etter lov om stadnamn -24-

25 Det må reises navnesak for 10 samiske veinavn, noe som krever høring med bygdelagene og andre lag og organisasjoner som har tilknytning til navnene. Administrasjonen avventer tilbakemelding fra stedsnavntjenesten for norske navn i Nord-Norge, før navnesakene kunngjøres, for å redusere utgiftene og tidsbruken knyttet til annonsering og brevutsending. Navnene det gjelder er følgende: Tabell 2: Navneforslag det må reises navnesak for, sammen med tilrådd skrivemåte fra Sametinget. Område/ strekning Forslag (OKU) Tilråding fra stedsnavntjenesten E6 fra kommunegrensa mot Karasjok Levajok fjellstue Badje Deatnu Badje Deatnu Deanodat/ Vestertana Ingen tilråding pga Fra FV 98 til Vestertana kapell Rihtágeaidnu og Hjørdis og Terje Pedersen usikkerhet om opphavet til navnet Sieiddá/ Vestre Seida Veien til Linken Mohkeveajluodda Mohkkeveajluodda Tana bru Nytt industriområde på Sieiddáguolbanat Hearggeguolbba Heargeguolbba Nytt boligområde på Sieiddáguolbanat Čorroguolbba Čorroguolbba Nær Tana bru Boligene på elvesida av E6 Tana bru - Gassanjárga Guoikamielli Guoikamielli Fanasgieddi/ Båteng Veien gjennom bygda på elvesida av E6 Giligeaidnu Giligeaidnu Sirbmá Veien forbi skolen/ grendehuset til Karen Marit Saras hus og til fotballbanen. Skuvlaluohkká Skuvlaluohkká Doaresluohkká (veien midt i bygda) Luohkká Luohkká Roavvegieddi Veien fra E6 til Samelandsbrua Roavvegorretak Roavvegorretak Samiske eller norske adressenavn I tillegg har stedsnavntjenesten ved Sametinget anbefalt at kommunen velger samiske navn på 15 veier/ hytteområder, framfor de norske navnene som ble valgt i OKU og KST i mars/ april Bakgrunnen er at «Stedsnavnlovens forskrift og rettledning gir føringer på å bruke gamle nedarvede kulturnavn som primærnavn for adressenavn». Sametinget skriver at «det er naturlig å bruke det eldste navnet som grunnlag for sekundærnavn». Navnene det gjelder er: Tabell 3: Veistrekninger der stedsnavntjenesten ved Sametinget har anbefalt at det velges samiske navn. Område/ strekning Forslag (OKU) Tilråding Sametinget Begrunnelse Hovedveistrekningene: FV 890 fra Deanušaldi/ Tana bru til kommunegrensa mot Austertanaveien Juovlavuongeaidnu -25-

26 Berlevåg kommune FV 98 fra Deanušaldi/ Tana bru til kommunegrensa mot Gamvik kommune Tanafjordveien Deanuvuongeaidnu FV 281 fra Ruostafielbmá/ Rustefjelbma til Gávesluokta/ Gavesluft og Gálbenjárga/ Kaldbakknes Langnesveien Guhkesnjárgeaidnu Ráttovuotna/ Smalfjord Ráttovuotna er et godkjent Smalfjord hyttefelt Smalfjord hyttefelt Ráttovuona bartaguovlu Fra FV 98 - Smalfjord kai Smalfjordveien Ráttovuongeaidnu Hyttene på sørsida av Smalfjordvann Sørliveien Suohpajárluodda Bokcá/ Boftsa Veien fra FV 98 til Tanaelva Holmeveien Bokčánjárluodda Golggotjohka/ Gulbojok Jordbruksveien mot Abborstua Abborvannsveien Vuskkonjárgeaidnu Suolovárri/ Holmfjell Veien til gartneriet og Gulbojokmyrene Holmfjellveien Suolovárluodda Máskejohka/ Masjok Veien fra FV 98 og opp Masjokdalen Masjokdalen Máskejohleahki Veien fra FV 98 til Nordnes Nordnes Beakkánnjárga Veien fra FV 98 til bygdehuset Masjokmoen Máskejohguolbba Hárrejohka/ Harrelv Fra FV 890 til Hárrejohleahki/ Harrevann Harrelvdalen Hárrejohveadji Smalfjordvann heter Suohpajávri på samisk. Hyttene er ved dette vannet. Denne veien går ikke til Norskholmen, men til Bokcánjárga, et godkjent Vuskkonjávri er et godkjent stedsnavn Suolovárri er godkjent. Máskejohleahki er et godkjent Masjokdalen er ikke godkjent. Beakkánnjárga er et godkjent stedsnavn Máskejohguolbba er et godkjent Masjokmoen er ikke godkjent. Hárrejohka er et godkjent stedsnavn Juovlavuotna/ Austertana Fylkesvei 282 (Fra FV Kvartsittveien Giemašnjárgeaidnu Veien går til -26-

27 890 kvartsittbruddet) Giemašnjárga, et godkjent stedsnavn Stoalpoluohkká/ Stolpebakken Fra E6 til bebyggelsen i Stoalpoluohkká/ Stolpebakken ved Hermod Biti Stolpebakken Stoalpoluohkká Stoalpoluohkká er et godkjent Stolpebakken er ikke godkjent. For øvrig mener stedsnavntjenesten at navnet Gollevárri på FV 895 er misvisende, fordi veien ikke går til Gollevárri, men til Polmak og riksgrensa. I dialogen med Kartverket er det blitt klart at navnet Polmakveien har status godkjent i SSR, som stedsnavn på FV 895. Navnet har stått på de gamle ØK-kartene, men har ikke vært brukt lokalt. På bakgrunn av at navnet er registrert i SSR, kan Polmakveien vedtas som adressenavn på FV 895 uten tilråding fra stedsnavntjenesten. Vurdering De navnene der navnekonsulenten ikke hadde merknader til skrivemåten, eller kun hadde små korrigeringer av feil i forslagene fra OKU, kan vedtas. Når det gjelder valg av skrivemåte for Gárgogeašgeaidnu/ Gárgogeahčegeaidnu, Alggašvárluodda/ Alggašvárreluodda og Buolbmátjárgeaidnu/ Buolbmátjávregeaidnu, mener administrasjonen den forenklete skrivemåten er den som klinger best i lokal uttale, noe som tilsier at det er navnene Gárgogeašgeaidnu, Alggašvárluodda og Buolbmátjárgeaidnu som skal vedtas. Det forholdet som krever nærmere vurdering, er anbefalingen om at kommunen bør velge samiske navn på 15 veier/ hytteområder, framfor de norske navnene som opprinnelig er valgt. Rådmannen mener det vil være uheldig å endre på de navnene som har vært valgt av kommunestyret (KST), eller er foreslått av bygdelag. Et mulig unntak fra dette kan være navnet på FV 895, som allerede har et godkjent navn, Polmakveien. I og med at navnet Gollevárri er valgt som navn på veien av KST, mener rådmannen det ikke vil være riktig å endre dette navnet. Det kan også være uheldig å endre på navn som OKU allerede har valgt og dermed «godkjent». Det kan derfor være riktig å stå på det valget som er foretatt, og ikke endre noen navn. Noen av navnene har imidlertid stedsnavntjenesten gode argumenter for. Det gjelder spesielt navneforslaget Bokčánjárluodda på veien som går til Bokcánjárga, et allerede godkjent Navnet Stoalpoluohkká er også godkjent, og det ligger i et tradisjonelt samisk område. Der er det imidlertid flere beboere som ønsker det norske navnet Stolpebakken. Smalfjord er et tradisjonelt samisk område der samiske navn kunne vært benyttet. Navnet Smalfjord hyttefelt har imidlertid vært knyttet til hyttefeltet siden 1976 og er godt innarbeidet. Det samme gjelder Smalfjordveien om veien til Smalfjord kai. På bakgrunn av dette anbefaler rådmannen kun at navnet Holmeveien erstattes av navnet Bokčánjárluodda, og at dette navnet sendes på høring til de aktuelle bygdelagene, før det vedtas. -27-

28 Guovlu/Område Deanodat/ Vestertana/Šuoššjohka To hyttefelt (Veistasjonenog Øverland,gnr. 21/15) FraFV 98 - fiskemottaket Evttohuvvon/ Rávvemiid vuo u/bakgrunn for foreslått tilrådingene Šuoššjohkaleadohkkehuvvonnamma. Šuoššjohka Liv ii lunddolašgeavahitbartaguovlu, guovlu iige duššeguovlu,duokkár astoáigeguovllubirra gonnesnai leat dievvabarttat. Šuoššjohkaer godkjentnavn. Det er lite informativt å brukekun guovlu,og ikke bartaguovlu,om et arealsomer et Šuoššjohgeaidnuhyttefelt. Rávvemat Šuoššjoga bartaguovlu Šuoššjohgeaidnu Leaibbos FraFV 98 - øverstehus FraFV 98 til Vestertanakapell og videretil Hjørdisog Terje Pedersen Gárgogeah i FraFV 98 - internatet Gohppi/ Torhop FraFV 98 - Torhopkai FraFV 98 - Auskar FV 98 v/ grendehuset - boligene Leaibbosgeaidn u Rihtágeaidnu Gárgogeahegea idnu Børresenveien Ávskárluodda Urravárluodda Leaibbosleadohkkehuvvon. Leaibboser godkjent. Rihtá,jos leabáikenamma, ii gávdno dohkkehuvvondienguovllus. Nammaáššiverteálggahuvvotjos galgá geavahuvvot.josrihttálea olbmonamma,ii dárbbašnammaášši álggahit.sutnjeguhtesii die e gonnes Hjørdisja TerjePedersenorruba,lea váttisevttohitmolssaeavttuid. Rihtá,om deter et stedsnavn,er ikke godkjent.hvis detskalbrukes,måman reisenavnesak.hvis Rihttáer et personnavn,skaldetikke reises navnesak.det er vanskeligå foreslå alternativernårmanikke vet hvor de navngittefolka bor. Gárgogeahi leadohkkehuvvon. Gárgogeahi er godkjent Ávskárleadohkkehuvvon. Ávskárer godkjent. Urravárrileadohkkehuvvon. Urravárrier godkjent. Leaibbosgeaidnu Gárgogeašgeaidnu/ Gárgogeahegeaidnu Ávskárluodda Urravárluodda Ráttovuotna/ Smalfjord Smalfjord hyttefelt FraFV 98 - Smalfjordkai og videreutovertil hyttenelangs Smalfjord hyttefelt Smalfjordveien Ráttovuotnaleadohkkehuvvonnamma. Lealunddolašgeavahitboarráseamos namavuo un sekundáranamaide. Ráttovuotnaer godkjent.det er naturligå brukedeteldstenavnetsomgrunnlagfor sekundærnavn. Ráttovuona bartaguovlu Ráttovuongeaidnu -28-

29 sjøen Hyttenepå sørsidaav Smalfjordvann Bonjákas/ Bonakas FraFV 281- skytebanen FraFV 281- Tanaelva Landbruksskoleo mrådet FraFV 281til Alggašvárri Sørliveien Roveien Kuja Birkelund Alggašvárreluod da. Smalfjordvannsámegielnammalea Suohpajávri.Barttatleatdanjávregáttis. Suohpajávrileaárbevirolašnamma. Smalfjordvannheterpåsamisk Suohpajávri.Hytteneer veddettevannet. Suohpajávrier et nedarvanavnmed betydningsinnhold. Alggašvárrileadohkkehuvvonnamma. Alggašvárrier godkjentnavn. Suohpajárluodda Alggašvárluodda/ Alggašvárreluodda Bokcá/ Boftsa Veienfra FV 98 til Tanaelva Lærerboligene Golggotjohka/ Gulbojok Jordbruksveien mot Abborstua Holmeveien Skolemo Abborvannsveie n Geaidnuii manadárrosullui.dat manná Bokcánjárgii.Bokcánjárgalea dohkkehuvvon. Denneveiengårikke til Norskholmen. Dengårtil Bokcánjárga.Bokcánjárgaer godkjent. Vuskkonjávrileadohkkehuvvon. Vuskkonjávrier godkjent. Bokcánjárluodda Vuskkonjárgeaidnu/ Suolovárri/Holmfjell Veientil gartnerietog videremot Gulbojokmyrene Máskejohka/Masjok Veienfra FV 98 til Nordnes Veienfra FV 98 og opp Masjokdalen Veienfra FV 98 til bygdehuset Holmfjellveien Nordnes Masjokdalen Masjokmoen Suolovárrileadohkkehuvvon. Suolovárrier godkjent. Beakkánnjárgaleadohkkehuvvon. Beakkánnjárgaer godkjent Máskejohleahkileadohkkehuvvon. Masjokdalenii leatdohkkehuvvon. Máskejohleahkier godkjent. Masjokdalener ikke godkjent. Masjokmoenii leatdohkkehuvvon. Máskejohguolbbaleadohkkehuvvon. Masjokmoener ikke godkjent. Máskejohguolbbaer godkjent Suolovárluodda Beakkánnjárga Máskejohleahki Máskejohguolbba Sieiddá/Vestre Seida Mohkeveajluodd a Dien guovllusleatdohkkehuvvon Mohkkeveaijohkaja Mohkkeveaijeaggi. (veadji-liten elvedal,skråningvedelv). Mohkkeveajluodda -29-

30 Tana bru Nytt industriområdepå Sieiddáguolbanat (ca500m nord for eksisterende bebyggelseved Tanabru) Nytt boligområde på Sieiddáguolbanat (rett nordfor flerbrukssenteret) Veientil grusbanen v/veterinærog Ságat Hearggeguolbba orroguolbba Heanderat- Hánsageaidnu I detteområdeter Mohkkeveaijeaggiog Mohkkeveaijohkagodkjentenavn. HeterhanHeanderatHánsaeller HeandaratHánsa? Heargeguolbba orroguolbba HeanderatHánssa geaidnu eller HeandaratHánssa geaidnu Sieiddá/Seida Veientil detre boligenerett nord for ASVO Kollstrømjorda Hárrejohka/ Harrelv FraFV 890til Harrevann Harrelvdalen Hárrejávrileadohkkehuvvon. Hárrejávrier godkjent. Hárrejohleahki/ Hárrejohveadji Skuvgi/ Birkestrand FV 890- fergestedet Fergemælen Suoidnesuolu/Høyholm en FraFV 890til snuplassenpå Høyholmen Høyholmveien SihkeHøyholmvegenja Suoidnesulgeaidnuleatjuo ovddalgihtii dohkkehuvvon. BådeHøyholmveienog Suoidnesulgeaidnuer vedtattfra før av. Juovlavuotna/Austerta na Fylkesvei282 (FraFV 890 kvartsittbruddet) FraFV 282forbi Austertanaskole til Gamleveien Kvartsittveien Gamleveien GeaidnumannáGiemašnjárgii. Giemašnjárgaleadohkkehuvvon. Veiengårtil Giemašnjárga. Giemašnjárgaer godkjent. Giemašnjárgeaidnu Nær Tana bru Guoikamielli Guoikamielli -30-

31 Boligenepå elvesidaav E6 Tanabru - Gassanjárga Stoalpoluohkká/Stolpeb akken FraE6 til bebyggelseni Stoalpoluohkká/S tolpebakken Stolpebakken Stoalpoluohkkáleadohkkehuvvon. Stolpebakkenii leatdohkkehuvvon. Stoalpoluohkkáer godkjent. Stolpebakkener ikke godkjent. Stoalpoluohkká Hedeguohppi FraE6 til bebyggelseni Hedeguohppi Hedeguohppi Hedeguohppileadohkkehuvvon. Hedeguohppier godkjent Hedeguohppi Árbánanjohka/Holmes und FraE6 til Tanaelvaog Leaibenjárga Felt for spredt utbyggingi Holmesund Leaibenjárga Roavvegeaidnu Roavvi ii leatdohkkehuvvon.josdat galggageavahuvvot,denammaáššiverte álggahuvvot. Roavvier ikke godkjent.hvis Roavvegeaidnuskalbrukes,måman reisenavnesakpåprimærnavnet. Leaibenjárga Buolbmátjávri/Polmak vann FraFV 895til Polmakvann Buolbmátjávreg eaidnu Buolbmátjávrileadohkkehuvvon. Buobmátjávrier godkjent. Buolbmátjávregeaid nu/ Buolbmátjárgeaidnu Fanasgieddi/Båteng Veiengjennom bygdapåelvesida av E6 Giligeaidnu Giligeaidnu Áitejohka Áitejohka hyttefelt Áitejohka guovllu Áitejohkaleadohkkehuvvon. Áitejohkaer godkjent. Áitejogabartaguovlu Lákšjohka Lákšjohka hyttefelt Lákšjohka guovllu Lákšjohkaleadohkkehuvvon. Lákšjohkaer godkjent. Lákšjoga bartaguovlu Sirbmá Skuvlaluohkká Veienforbi skolen/grendehus Skuvlaluohkká -31-

32 et og til fotballbanen. Doaresluohkká (veienmidt i bygda) Luohkká Luohkká Roavvegieddi Veienfra E6 til Samelandsbrua Borssejohka Borssejohka hyttefelt Leavvajohka/ Levajok Levajokmunninge n hyttefelt Veientil Levajok fjellstue Roavvegorretak Roavvegieddileadohkkehuvvon,muhto Roavvegorretak dánoktavuo asleadološja o a roavvi mii leavuo un nammaevttohussii. Báikenammalágaásahusa 4 ilgehusaid mieldesáhttá állit gorretakbáikenamain ea.ie.deanus. I henholdtil forklaringertil stedsnavnlovens forskrifter,kanmanbl.a. i Tanaskrivegorretak i Borssejohka Borsejohkaleadohkkehuvvon. Borsejoga guovllu Borsejohkahytteområdeleajuo bartaguovlu dohkkehuvvondánbartaguovllu namman. Borsejohkaer godkjent.borsejohka hytteområdeer alleredegodkjentfor dette Leavajohkanjálb meguovlu Ivar Haugesvei hyttefeltet. Leavvajohnjálbmileadohkkehuvvon. Leavvajohnjálbmier godkjent. Leavvajohnjálmmi bartaguovlu -32-

33 Uttalelse til Jordbruksforhandlingene 2015fra Tana kommune Nedleggingstakten i landbruket i Tana kommune gjenspeiler forholdene i landbruket i Norge. Dette samsvarer ikke med Landbruksmeldingen. Der sies det at Norge skal opprettholde selvforsyningsgraden, og at det skal være et levende landbruk over hele landet. Det viktigste for at bønder skal fortsette å produsere mat og andre tjenester for samfunnet, er at økonomien i landbruket er god, med muligheter for investeringer, og at ungdommen vil etablere seg som bønder. Signalene fra Regjeringen om en varslet kursendring i landbrukspolitikken har ført til at det nå er en betydelig skepsis i landbruket i Tana. Det er enda ikke pessimisme, avviklingsstemning eller flytteplaner. Årets Jordbruksforhandlinger og de signalene som blir gitt til våren vil være avgjørende for stemningen blant bønder i Tana. Det vi spesielt frykter er en kraftig strukturrasjonalisering, kraftige økninger av kostnadene i distriktene, samt en sterk sentralisering i både landbruket og tilhørende industri. Det norske samfunnet må legge til rette for at vi har egen matproduksjon basert på de ressurser som er tilgjengelig i landet. Landbruket er en miljø-, mat- og beredskapsleverandør til Norge! Landbrukspolitikken må fremme et variert og robust landbruk i hele landet og særlig i distriktene. Det må legges til rette for både store og små bedrifter. Bøndene må gis økonomiske rammevilkår slik at de kan overleve og kan levere tjenester til Norge i form av mat, arbeidsplasser, beredskap, levende bygder, nasjonal matvareindustri og levende kulturlandskap. Ungdomog Landbruk Det må settes av midler til generasjonsskifte og rekruttering i landbruket. Ordningene må utformes på en slik måte at det stimuleres til at hele bruk i aktiv drift omsettes. Skatteskjerpelsen som kom i forbindelse med endringen i arveavgift og endringer i avskrivningsreglene må legges om slik at det faktisk blir en lovet skatte- og avgiftsreduksjon. Forsøksordningen med trainee i landbruket som har vært i Finnmark, er et eksempel til etterfølgelse for resten av landet. Denne ordningen må bli permanent og utvides til hele landet. Investeringsvirkemidler Det må være en helhetlig investeringsstrategi for landbruket som følger andre næringer i landsdelen og som er i samsvar med Nordområdesatsingen. Det viktigste virkemidlet vil være at det gis tilskudd opp mot 50% til investeringer. Rovdyrpolitikk Stortingets vedtatte rovdyrpolitikk der det er beskrevet konkrete bestandsmål må etterleves. Antall rovdyr skal ned til bestandsmålene. Staten må ta ansvaret for denne reduksjonen og bevilge nødvendige penger til denne tilpasningen av bestandene av rovdyr. Overvåkning av gaupe som er en stor skadegjører i sauenæringen må skje på samme linje som for jerv og bjørn. Melkeproduksjonog storfekjøtt I dag er melkemarkedet i balanse. Med nedleggingstakten i melkeproduksjonen som er i dag vil det raskt gå mot underskudd av melk. Styrkingen av økonomien i melkeproduksjon er viktig for å opprettholde melkebruk og melkeproduksjonen. Distriktstilskudd på melk må økes for å stimulere til økt produksjon og bedre økonomi. -33-

34 Toll på ost og kjøtt som ble innført i 2013 må beholdes for ikke å øke internasjonalt prispress på melk og kjøtt. Kvoteordningen for melk må opprettholdes og omsetning av melkekvoter må skje innenfor de samme grensene som i dag. Fraktujevning Tilskudd til fraktutjevning må økes slik at det blir mer lik pris på innsatsfaktorene i landbruket i hele landet. Veterinærtjenester og inseminering. Frakt på kraftfôr. Mellomfraktordninger. Innfrakt av innsatsfaktorer til gården: gjødsel, kalk, ensileringsmidler og såvarer. Innfrakt av produkter til Nortura og Tine. Frakttilskudd på byggevarer i Finnmark ved større tilbygg og nybygg. Tilskudd gis etter søknad. Med denne uttalelsen ønsker kommunestyret i Tana at vi fortsatt skal ha et levende jordbruk i hele kommunen. Jordbruket gir gode ringvirkninger for lokalsamfunnet. Landbrukspolitikken går hand i hand med distriktspolitikken. Forslag fra Senterpartiet ved Fred Johnsen r )? -34-

35 Deanu gielda - Tana kommune Arkiv: 033 Arkivsaksnr: 2015/9-0 Saksbehandler: Frode Gundersen Saksfremlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Kommunestyret 8/ Referatsaker / Orienteringer - KST Rådmannens forslag til vedtak Saken tas til orientering. Saksopplysninger Det kan i møte bli gitt orienteringer. Vurdering -35-

36 FYLKESMANNEN I FINNMARK FINNMARKKU FYLKKAMÂNNI Justis- og samfunnsavdeling Justiisa- ja servodatossodat Deanu gieldaftana kommune Rådhusv Tana Deres ref Deres dato Vår ref Vår dato 2010/ Sak 2014/ Ark Saksbehandler/direkte telefon: Wilhelm Istad Klagesak til behandling - klage på reguleringsplan for Harrevann friluftsområde - Tana kommune - klage tas ikke til følge Vi viser til Tana kommunes oversendelse av klagesak datert 20. oktober 2014, mottatt har 23. oktober Saken gjelder klage på vedtatt reguleringsplan "Harrevann Friluftsområde" i Tana kommune. Fylkesmannen har truffet følgende vedtak: Klagen fra Sandlia og omegn bygdelag og Tana Saueavlslag tas ikke til følge. Tana kommunes vedtak datert 12. juni 2014 i sak stadfestes. Sakens bakgrunn Sakens bakgrunn forutsettes kjent av partene, og Fylkesmannen gir derfor bare et kortfattet sammendrag av saken. Vår avgjørelse bygger på det som fremkommer i det skriftlige materialet oversendt fra kommunen, herunder administrasjonens saksfremlegg utarbeidet forbindelse med formannskapets behandling av de fremsatte klagene. Ifølge planbeskrivelsen varslet formannskapet den 14. oktober 2010 oppstart av detaljregulering av Harrevann friluftsområde. Varsel om oppstart av planarbeid ble gitt i brev datert 21. oktober 2010 med svarfrist 6. desember Det kom inn ti høringsuttalelser innen fristen. I medhold av Plan- og bygningsloven av 27. juni 2008(pbI.) vedtok kommunestyret detaljregulering for Harrevann friluftsområde den 12. juni I etterkant av kommunestyrets vedtak kom det inn to klager på vedtaket. De to klagene ble fremsatt av Sandlia og omegn bygdelag(heretter Sandlia) og Tana SaueavIslag(heretter TS), henholdsvis 6. juli 2014 og 8. juli Kommunestyret behandlet klagene i møte 9. oktober 2014, og vedtok å opprettholde planvedtaket av 12. juni Saken ble deretter oversendt Fylkesmannen i Finnmark for endelig behandling. Fylkesmannens kompetanse Fylkesmannen bemerker at klagene er rettidig fremsatt, og klagerne har rett til å fremsette klage i henhold til forvaltningsloven av 10. februar 1967(fvI.) 28, 29 og 30, Postadresse: Telefon: Org.nr.: E-post: Internett: Statens hus fmfipostmottak@fylkesmannen.no VADSØ -36-

37 Side 2 av 4 jf. pbl. 1-9 og tredje ledd første punktum. For behandling av klager etter pbl. 1-9 gjelder reglene i fvl. så langt ikke annet er bestemt. Klagen behandles i medhold av pbl. 1-9 og delegasjon av avgjørelsesmyndighet fra Miljøverndepartementet gitt i rundskriv T-2/09, og fra Kommunal- og regionaldepartementet i brev av 28. september Fylkesmannens kompetanse i klagesaker fremgår av fvl. 34. Fylkesmannen kan prøve alle sider av saken, herunder saksbehandlingen, lovanvendelsen og skjønnsutøvelsen. Fylkesmannen kan også ta opp forhold som ikke er nevnt i klagen. Det skal ved behandlingen av saken legges vekt på hensynet til det kommunale selvstyret ved prøvingen av det frie skjønn, jf. fvl. 34 annet ledd. Fylkesmannen anser sakens faktiske sider for å være tilfredsstillende belyst, jf. fvl. 17 og 33 femte ledd, til å foreta realitetsbehandling av klagen. Fylkesmannens vurdering Fylkesmannen tar ikke klagene fra Sandlia og TS til følge, og kommunestyrets vedtak datert 12. juni 2014 stadfestes. Begrunnelsen for Fylkesmannens vedtak gis i det følgende. Sandlia og TS klaget på kommunestyrets vedtak henholdsvis 6. og 8. juli Sandlia har i klagen blant annet anført at de ikke ønsker at Lions club får et privat område. Videre ser ikke Sandlia nødvendigheten av et eget sanitæranlegg. TS har i sin klage blant annet anført at landbruk og reindrift skal komme først i området før andre brukere. Videre er det anført at byggene som Lions club har, ikke hører hjemme i et friluftsområde og skremmer bort vanlige folk fra området. TS mener det ikke er rettferdig at Lions club har store fordeler av planen fremfor de to andre brukerne i området. Ut ifra sammenhengen legger Fylkesmannen til grunn at de to andre brukerne det siktes til, er Sandlia og TS. Det fremgår av administrasjonens vurdering av klagene, at klagene ikke inneholder nye opplysninger eller er begrunnet på en slik måte at det gir grunnlag for å endre kommunestyrets vedtak av 12. juni Fylkesmannen bemerker innledningsvis at hovedregelen er at kommunestyrets endelige vedtak om reguleringsplan kan påklages, jf. pbl tredje ledd, første setning. En reguleringsplan fastsetter fremtidig arealbruk for området og er ved kommunestyrets vedtak bindende for nye tiltak eller utvidelse av eksisterende tiltak, jf. pbl første ledd. Det er altså kommunestyret som er reguleringsmyndighet, og som avgjør hvilke arealer som skal inngå i reguleringsplan, hva arealene skal brukes til, samt hvordan planen skal utformes. Ved gjennomføringen av et reguleringsplanarbeid er det imidlertid visse saksbehandlingsregler kommunen må følge, herunder regler om varsling om oppstart av reguleringsplanarbeid. Hovedregelen ved oppstart av reguleringsplanarbeid er at berørte offentlige organer og andre interesserte varsles, jf. pbl første ledd, første punktum. "Registrerte grunneiere og festere i planområdet, og så vidt mulig andre rettighetshavere i planområdet samt naboer til planområdet, skal når de blir direkte berørt, på hensiktsmessig måte underrettes om at planarbeidet tas opp", jf. bestemmelsens andre ledd, andre setning. Ved behandlingen av klagen bemerket administrasjonen at klagerne ikke er direkte naboer til planområdet, men er brukere av området på en slik måte at de må antas å ha rettslig klageinteresse. I følge planbeskrivelsen ble klagerne i denne saken varslet per brev om oppstart av reguleringsplanarbeid. Varselet om oppstart ble gitt i brev den 21. oktober Kommunen har følgelig oppfylt varslingskravet i pbl

38 Side 3 av 4 Et annet varslingskrav som kommunen må følge og som har blitt fulgt i denne saken, er varsel om at planforslaget sendes på høring og legges ut til offentlig ettersyn, jf. pbl andre ledd. Ifølge planbeskrivelsen ble dette gjort 4. november 2013, med høringsfrist 3. januar Endelig følger det av pbl første ledd, andre setning at det av saksfremlegget forut for vedtak i kommunestyret skal fremgå hvordan innkomne uttalelser til planforslaget og konsekvensene av planen har vært vurdert, og hvilken betydning disse er tillagt. Administrasjonen har i saksfremlegget forut for planvedtaket 12. juni 2014 foretatt en systematisk vurdering av de innkomne uttalelsene til planforslaget, både hva gjelder offentlige interesser og de private interessene, herunder uttalelsene fra klagerne. Sandlia og TS sine uttalelser til planforslaget er i det vesentligste sammenfallende med innholdet i de fremsatte klagene på reguleringsplanen. Klagepunktene fra Sandlia og TS gikk som nevnt ovenfor blant annet på at det oppfattes som urettferdig at Lions club får større fordeler av planen enn klagerne, samt at byggene som per i dag er oppført i planområdet ikke hører hjemme i det aktuelle område. Fylkesmannen påpeker at konkrete vurderinger vedrørende fordeler og ulemper ved en reguleringsplan er skjønnsmessige. Det er plan- og bygningslovens intensjon at disse skjønnsmessige vurderingene skal gjøres ut i fra lokal kunnskap og lokalpolitiske vurderinger. Fylkesmannen skal ved prøvingen av det frie skjønn ta hensyn til det lokale selvstyret. Dette innebærer en begrensning i Fylkesmannens overprøvingskompetanse. Som hovedregel vil ikke Fylkesmannen overprøve kommunens vurderinger med mindre de fremstår som sterkt urimelige. For at noe skal anses som sterkt urimelig kreves det klare holdepunkter. Fylkesmannen kan ikke se at det foreligger klare holdepunkter for å overprøve kommunens reguleringsplanvedtak. Som det fremgår av punkt 3.1 i planbeskrivelsen har det vært konflikter vedrørende bruken av området. Et av kommunens formål med planarbeidet er derfor å ivareta ulike interesser og tilrettelegge arealene for brukerne av området på best mulig måte. Etter det Fylkesmannen kan se er reguleringsplanen utarbeidet etter omfattende prosess hvor saksbehandlingsreglene har blitt fulgt, og hvor myndigheter og andre berørte, herunder klagerne, har fått mulighet til å komme med uttalelser i planprosessen. Etter dette har Fylkesmannen truffet følgende vedtak Klagen fra Sandlia og omegn bygdelag og Tana SaueavIslag tas ikke til følge. Tana kommunes vedtak datert 12. juni 2014 i sak 32/2014 stadfestes. *** Fylkesmannens vedtak er endelig og kan ikke påklages, jf. fvl. 28 tredje ledd. -38-

39 Side 4 av 4 Med hilsen Bjørn-Rikart Pedersen seksjonsleder Wilhelm Istad seniorrådgiver Dette dokumentet er godkjent elektronisk og har derfor ikke underskrift. Kopi til: Tana Sauealslag v/roy Westberg Ivarjok 9845 TANA Sandlia og omegn bygdelag v/alfred Myrli Skipagurra 9845 TANA veien -39-

40 Saksprotokoll saksnr. 10/2015 i Formannskapet Behandling Fellesforslag fra Frank M. Ingilæ (AP), Hartvik Hansen (FE/OL), Randi Lille (AP), Fred Johnsen (SP), Ulf Ballo (AP). Tone O. Kollstrøm (H) Rebeke Tapio (UH) Tana kommune mener det er viktig å få opprettet Norsk laksesenter (NLS) for å fremme lokal og forskningsbasert kunnskap om den atlantiske villaksstammen. Samtidig som lakseoppdrett er i sterk vekst og mer laks er å få tak i for forbrukere, så er villaksstammen i Norge desimert og truet. Tana kommune ønsker at man jobber videre med etableringen av Norsk laksesenter med utgangspunkt i prosjektrapporten fra prosjektgruppa som ble nedsatt av direktoratet for naturforvaltning i mars Tana kommune er veldig fornøyd med at oppstart i Tana er prioritert av regjeringen i statsbudsjettet for Men det er svært viktig at Norsk laksesenter realiseres med 4 geografiske enheter: NLS nord, midt, vest og sør som er i tråd med rapporten. Det vil være lave økonomiske kostnader for staten med denne etableringen, i forhold til hvilke kostnader det er å få villaksen tilbake i vassdrag hvor den er forsvunnet i fra. Etablering av Norsk laksesenter vil bidra til at forvaltningen av laksestammene vil få sterkere lokal forankring gjennom at man får etablert varige lokale møtearenaer for lokalbefolkning og forskningen. I Tana har man over mange år arbeidet med å utvikle et kompetansesenter for laksefiske og elvesamisk kultur. Vi ser det som viktig og naturlig at Norsk laksesenter nord vil inneholde oppgaver som er skissert i Joddu prosjektet. Noe av det viktigste som kjennetegner Tana kommune er Tanaelva og Tanalaksen. Livet rundt laksen har preget Tanasamfunnet siden uminnelige tider. Historisk sett har laksen vært en vesentlig del av livsgrunnlaget for befolkningen i Tanadalen. Selv i dagens moderne samfunn er laksen svært viktig for oss og årssyklusene styrer mye aktiviteter i vår kommune. Tanaelva er et nasjonalt laksevassdrag som er sjølreproduserende og stort sett i naturtilstand som en ren og inngrepsfri elv fra kildene og helt frem til sjøen. Det er av nasjonal og internasjonal betydning at kunnskaper om Tanalaksen tas vare på og videreformidles. Vi har den unike elvesamiske kulturen hvor høstingen av Tanalaksen gjennom tidene har vært helt sentral. Gjennom denne høstingen har man fått stor kunnskap lokalt om laksen som må tas vare på for ettertiden. Lokal erfaringsbasert kunnskap sammen med kunnskapen som man har fått gjennom forskningen må gjøres lettere tilgjengelig. Tanavassdraget som det viktigste laksevassdraget i Norge fikk sin lokale forvaltning i 2011, vil også ha stor nytte av at man får på plass Norsk laksesenter. Lokalt ser vi på opprettelse av Norsk laksesenter som en forutsetting for å skape gode samhandlingsarenaer for fiskere, rettighetshavere, forskere, forvaltere, statlige myndigheter, kommunen, den elvesamiske kulturen og grenseoverskridende samarbeide om Tanalaksen. -40-

41 Sendes Klima og miljødepartementet ved ekspedisjonssjef Lene Lyngby Namsos og Lærdal kommune. Votering Enstemmig vedtatt. Vedtak Tana kommune mener det er viktig å få opprettet Norsk laksesenter (NLS) for å fremme lokal og forskningsbasert kunnskap om den atlantiske villaksstammen. Samtidig som lakseoppdrett er i sterk vekst og mer laks er å få tak i for forbrukere, så er villaksstammen i Norge desimert og truet. Tana kommune ønsker at man jobber videre med etableringen av Norsk laksesenter med utgangspunkt i prosjektrapporten fra prosjektgruppa som ble nedsatt av direktoratet for naturforvaltning i mars Tana kommune er veldig fornøyd med at oppstart i Tana er prioritert av regjeringen i statsbudsjettet for Men det er svært viktig at Norsk laksesenter realiseres med 4 geografiske enheter: NLS nord, midt, vest og sør som er i tråd med rapporten. Det vil være lave økonomiske kostnader for staten med denne etableringen, i forhold til hvilke kostnader det er å få villaksen tilbake i vassdrag hvor den er forsvunnet i fra. Etablering av Norsk laksesenter vil bidra til at forvaltningen av laksestammene vil få sterkere lokal forankring gjennom at man får etablert varige lokale møtearenaer for lokalbefolkning og forskningen. I Tana har man over mange år arbeidet med å utvikle et kompetansesenter for laksefiske og elvesamisk kultur. Vi ser det som viktig og naturlig at Norsk laksesenter nord vil inneholde oppgaver som er skissert i Joddu prosjektet. Noe av det viktigste som kjennetegner Tana kommune er Tanaelva og Tanalaksen. Livet rundt laksen har preget Tanasamfunnet siden uminnelige tider. Historisk sett har laksen vært en vesentlig del av livsgrunnlaget for befolkningen i Tanadalen. Selv i dagens moderne samfunn er laksen svært viktig for oss og årssyklusene styrer mye aktiviteter i vår kommune. Tanaelva er et nasjonalt laksevassdrag som er sjølreproduserende og stort sett i naturtilstand som en ren og inngrepsfri elv fra kildene og helt frem til sjøen. Det er av nasjonal og internasjonal betydning at kunnskaper om Tanalaksen tas vare på og videreformidles. Vi har den unike elvesamiske kulturen hvor høstingen av Tanalaksen gjennom tidene har vært helt sentral. Gjennom denne høstingen har man fått stor kunnskap lokalt om laksen som må tas vare på for ettertiden. Lokal erfaringsbasert kunnskap sammen med kunnskapen som man har fått gjennom forskningen må gjøres lettere tilgjengelig. Tanavassdraget som det viktigste laksevassdraget i Norge fikk sin lokale forvaltning i 2011, vil også ha stor nytte av at man får på plass Norsk laksesenter. Lokalt ser vi på opprettelse av Norsk laksesenter som en forutsetting for å skape gode samhandlingsarenaer for fiskere, rettighetshavere, forskere, forvaltere, statlige myndigheter, kommunen, den elvesamiske kulturen og grenseoverskridende samarbeide om Tanalaksen. -41-

42 Sendes Klima og miljødepartementet ved ekspedisjonssjef Lene Lyngby Namsos og Lærdal kommune. -42-

43 Saksprotokoll saksnr. 11/2015 i Formannskapet Behandling Fellesforslag fra Frank M. Ingilæ (AP), Hartvik Hansen (FE/OL), Randi Lille (AP), Fred Johnsen (SP), Ulf Ballo (AP). Tone O. Kollstrøm (H) Rebeke Tapio (UH) Innspill fra Tana kommune i forbindelse med Prop. 35 L ( ). Endringer i lov om motorferdsel i utmark og vassdrag mv. Tana kommune vil komme med følgende endringsforslag ovenfor Energi- og miljøkomiteen, i forhold til Prop. 35 L. I dokumentet på side 49 under sjuende og åttende punktum vil kommunen komme med følgende tilleggsforslag merket i rødt: Fornøyelseskjøring vil imidlertid som utgangspunkt ikke anses som et spesielt tilfelle, og ønske om forlenging av sesongen for slik kjøring vil derfor ikke gi grunnlag for unntak bortsett fra i Nord-Troms og Finnmark hvor særlige forhold kan tilsi at dette er forsvarlig jfr. tidligere praksis. I dokumentet under fjerde og femte punktum på side 49 vil kommunen komme med følgende tilleggsforslag merket i rødt: I de åpne løypene i Nord-Troms og Finnmark har rasting i henhold til retningslinjer fra Klimaog miljødepartementet ut fra sikkerhetsmessige og praktiske grunner vært akseptert inntil 300 meter fra merkestikkene i snaufjell og på islagt vann. Der de åpne løypene krysser islagte vann gis det mulighet for rasting på hele vannet i forbindelse med isfiske, leirslagning etc, såfremt det tas med i de kommunale retningslinjene. I dokumentet på side 41 under merknader til de enkelte bestemmelsene vil kommunen komme med følgende tilleggsforslag merket i rødt: Kommunen skal også ta hensyn til naturmangfold, bolig-og hytteområder, landskap, kulturminner og kulturmiljø samt sikkerheten for de som kjører og andre, jf tredje ledd fjerde punktum" Kommunen må også vurdere å ivareta miljø- og trafikksikkerhetshensyn i forbindelse med løypenettet. I de kommunale retningslinjer kan det gis muligheter for kjøring til og fra løypenettet i forbindelse med bolig/hytte utenfor sentrumsområder, i stedet for transport med bil og henger til parkeringsplass ved løypestart. Tana kommune er veldig opptatt av at ved en eventuell revidering av forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag, at det blir gjennomført gode og inkluderende prosesser. Vi har erfaring med at man tidligere har lagt ut forslag til høring midt i sommerferien med korte høringsfrister. Slikt blir det unødvendig bråk av som kanskje kunne vært unngått ved å kjøre gode prosesser. -43-

44 Tana kommune vil allikevel benytte anledningen til å komme med noen innspill til forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag: Generelt så må forskriften endres slik at kommunen får mer selvbestemmelse for sin dispensasjonspraksis. Kommunen må selv kunne definere hva som er nødvendig nyttekjøring og som det kan innvilges dispensasjon til. Det forutsetter at kommunen utarbeider egne enkle retningslinjer for egen dispensasjonspraksis. 5C. I dagens forskrift står det: «eier av hytte for transport av bagasje og utstyr mellom bilveg og hytte som ligger minst 2,5 km fra brøytet bilveg når det i området ikke er mulighet for leiekjøring etter bokstav a,» Tana kommune ber om minst 2,5 km endres til minst 0,5 km. Votering Enstemmig vedtatt. Vedtak Tana kommune vil komme med følgende endringsforslag ovenfor Energi- og miljøkomiteen, i forhold til Prop. 35 L. I dokumentet på side 49 under sjuende og åttende punktum vil kommunen komme med følgende tilleggsforslag merket i rødt: Fornøyelseskjøring vil imidlertid som utgangspunkt ikke anses som et spesielt tilfelle, og ønske om forlenging av sesongen for slik kjøring vil derfor ikke gi grunnlag for unntak bortsett fra i Nord-Troms og Finnmark hvor særlige forhold kan tilsi at dette er forsvarlig jfr. tidligere praksis. I dokumentet under fjerde og femte punktum på side 49 vil kommunen komme med følgende tilleggsforslag merket i rødt: I de åpne løypene i Nord-Troms og Finnmark har rasting i henhold til retningslinjer fra Klimaog miljødepartementet ut fra sikkerhetsmessige og praktiske grunner vært akseptert inntil 300 meter fra merkestikkene i snaufjell og på islagt vann. Der de åpne løypene krysser islagte vann gis det mulighet for rasting på hele vannet i forbindelse med isfiske, leirslagning etc, såfremt det tas med i de kommunale retningslinjene. I dokumentet på side 41 under merknader til de enkelte bestemmelsene vil kommunen komme med følgende tilleggsforslag merket i rødt: Kommunen skal også ta hensyn til naturmangfold, bolig-og hytteområder, landskap, kulturminner og kulturmiljø samt sikkerheten for de som kjører og andre, jf tredje ledd fjerde punktum" -44-

45 Kommunen må også vurdere å ivareta miljø- og trafikksikkerhetshensyn i forbindelse med løypenettet. I de kommunale retningslinjer kan det gis muligheter for kjøring til og fra løypenettet i forbindelse med bolig/hytte utenfor sentrumsområder, i stedet for transport med bil og henger til parkeringsplass ved løypestart. Tana kommune er veldig opptatt av at ved en eventuell revidering av forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag, at det blir gjennomført gode og inkluderende prosesser. Vi har erfaring med at man tidligere har lagt ut forslag til høring midt i sommerferien med korte høringsfrister. Slikt blir det unødvendig bråk av som kanskje kunne vært unngått ved å kjøre gode prosesser. Tana kommune vil allikevel benytte anledningen til å komme med noen innspill til forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag: Generelt så må forskriften endres slik at kommunen får mer selvbestemmelse for sin dispensasjonspraksis. Kommunen må selv kunne definere hva som er nødvendig nyttekjøring og som det kan innvilges dispensasjon til. Det forutsetter at kommunen utarbeider egne enkle retningslinjer for egen dispensasjonspraksis. 5C. I dagens forskrift står det: «eier av hytte for transport av bagasje og utstyr mellom bilveg og hytte som ligger minst 2,5 km fra brøytet bilveg når det i området ikke er mulighet for leiekjøring etter bokstav a,» Tana kommune ber om minst 2,5 km endres til minst 0,5 km. -45-

46 Kommunene Fylkeskommunene KS Deres ref Vår ref Dato 15/ Kommunale og fylkeskommunale reglementer om folkevalgtes taushetsplikt ved lukking av møter I løpet av de siste månedene er det kommet flere undersøkelser og medieoppslag som viser at en rekke kommunale og fylkeskommunale reglementer på enkelte punkter ikke er i tråd med gjeldende rett. Dette gjelder særlig regler om rekkevidden av de folkevalgtes taushetsplikt når et folkevalgt organ behandler en sak i et lukket møte. Kommunal- og moderniseringsdepartementet vil på denne bakgrunnen minne kommunene og fylkeskommunene om departementets rundskriv som beskriver den rettslige adgangen til å pålegge folkevalgte taushetsplikt om forhandlingene i lukkede møter gjennom lokalt vedtatte reglementer (såkalt instruksbasert taushetsplikt). I mars 2000 ga departementet ut rundskriv H-2112 om taushetsplikt for folkevalgte. I rundskrivet redegjøres det for gjeldende regler om taushetsplikten for de folkevalgte og adgangen til å pålegge taushetsplikt om opplysninger som ikke er taushetsbelagt i lov eller i medhold av lov. Når det gjelder forholdet til lukkede møter står det klart i rundskrivets punkt 3.3 at det kun er de taushetsbelagte opplysningene som fremkommer i et lukket møte de folkevalgte har taushetsplikt om. Det at møtet er lukket innebærer i seg selv ikke at de folkevalgte får taushetsplikt om alle opplysninger som fremkommer på møtet. Det spesifiseres at det heller ikke er adgang til å innføre en slik taushetsplikt i et kommunalt reglement, jf. rundskrivets punkt 5.5 og 5.6. Kommunene og fylkekommunene ble i rundskrivet anmodet om å endre sine reglementer i den grad de gikk lenger i å pålegge de folkevalgte taushetsplikt enn det som følger av lov. Postadresse Kontoradresse Telefon* Kommunalavdelingen Saksbehandler Postboks 8112 Dep Akersg Edvard Aspelund NO-0032 Oslo Org no postmottak@kmd.dep.no

47 I departementets normalreglement om folkevalgtes innsynsrett som ble utgitt i 2004 (Veileder H-2142), er det også inntatt bestemmelser om folkevalgtes taushetsplikt ved lukking av møter. I normalreglementets punkt 4.2 annet ledd står det følgende om taushetsplikten ved lukkede møter: Når en sak behandles for lukkede dører etter kommuneloven 31, plikter de folkevalgte å bevare taushet om opplysninger som etter lov er underlagt taushetsplikt. Det presiseres i merknadene til bestemmelsen at de folkevalgte kun har taushetsplikt om opplysninger som er taushetsbelagte i lov eller i medhold av lov. Det er ikke anledning til å pålegge folkevalgte en generell taushetsplikt om opplysninger selv om disse er unntatt offentlighet etter offentlighetsloven. Det er heller ikke slik at opplysninger blir taushetsbelagte kun fordi de er unntatt offentlighet eller gjelder saker som behandles i lukkede møter. Før rundskrivet fra 2000, var det i juridisk teori og tidligere rundskriv fra departementet, lagt til grunn at kommunestyret kunne vedta at de folkevalgte hadde taushetsplikt om forhandlinger i lukkede møter. Ved årtusenskiftet ble det på bakgrunn av nye juridiske utredninger fastslått at kommunene likevel ikke har rettslig adgang til å pålegge de folkevalgte en slik utvidet taushetsplikt. Som nevnt er det fremdeles flere kommuner og fylkeskommuner som ikke har endret sine reglementer slik at de er i samsvar med gjeldende rettsoppfatning. Disse kommunene og fylkeskommunene har bestemmelser i sine reglementer som pålegger de folkevalgte taushetsplikt om forhandlinger i lukkede møter, og dermed går lenger enn det som følger av lov og rundskriv fra departementet. En slik reglementsbasert taushetsplikt som gjelder alle forhandlinger i lukkede møter, vil da gjelde for opplysninger som ikke er omfattet av den lovbestemte taushetsplikten i for eksempel forvaltningsloven 13 første ledd. Departementet minner derfor om de ovennevnte rundskrivene, og oppfordrer kommunene og fylkeskommunene om å ta en gjennomgang av sine reglementer og foreta de nødvendige endringene. Rundskrivene er tilgjengelige på departementets hjemmeside Med hilsen Siri Halvorsen (e.f.) avdelingsdirektør Edvard Aspelund seniorrådgiver Dette dokumentet er elektronisk godkjent og sendes uten signatur. Side 2-47-

48 Tana kommune Deres ref Vår ref Dato 2014/ / Svar på uttalelse om landslinjetilbud i hundekjøring ved Tana videregående skole Takk for brev datert med uttalelse fra Tana kommunestyre om landslinjetilbud i hundekjøring ved Tana videregående skole. Vi vil ta med oss innspillene i vår vurdering av søknaden fra Finnmark fylkeskommune. Med hilsen Ann Helen Elgsæther (e.f.) avdelingsdirektør Bjørn Tore Bertheussen seniorrådgiver Dokumentet er elektronisk signert og har derfor ikke håndskrevne signaturer. Postadresse Kontoradresse Telefon* Opplæringsavdelingen Saksbehandler Postboks 8119 Dep Kirkeg * Bjørn Tore 0032 Oslo Org no. Bertheussen postmottak@kd.dep.no