Årsberetning. kunder. medlemmer. Vi forvalter. 339milliarder. i pensjonsrettigheter. Vi sikrer pensjon for fremtiden

Transkript

1 Årsberetning 1600 kunder medlemmer Vi forvalter 339milliarder i pensjonsrettigheter Vi sikrer pensjon for fremtiden 09

2 STATENS PENSJONSKASSE MÅLOPPNÅELSE 2009 Vår måloppnåelse i året som gikk Vi har nådd de viktigste målene vi satte oss for Målene er basert på kravene Fornyings- og administrasjons departementet satte i tildelingsbrev av 9. februar Krav Resultat Overskudd 13,8 mill kr 13,8 mill kr Rettidig utbetaling av nye pensjoner 100 % 100 % Rød markering skyldes at tre personer av totalt fikk sin første pensjon for sent utbetalt i Tilpassinger til ny utbetalingsløsning hos NAV medførte at det ikke var mulig med hasteutbetalinger. L es mer på side 24 Kvalitet i pensjonsutbetalingene > 96 % 97,2 % Hvert tertial gjennomfører vi stikkprøvekontroller på et representativt utvalg av nye pensjonsutbetalinger. I 2009 økte vi til 97,2 % korrekte utbetalinger, mot 96 % året før. L es mer på side 24 Kvalitet i endringspensjoner Ingen krav i ,6 % Som et ledd i vårt eget kvalitetsarbeid, har vi tatt stikkprøver av endrede pensjoner. Neste år får vi et målkrav også her og vi nådde dette kravet i 2009 med god margin. L es mer på side 24 Alle nye pensjoner skal utbetales innen én måned etter siste lønning. 96 % av alle nye utbetalinger skal være riktige. Fra 2010 vil endringsutbetalinger bli målt på samme måte som nye utbetalinger ved stikkprøvekontroller. Fra 2010 skal 94 % være riktige. Krav for 2010 satt til 94 % Kommentar Avskrivninger < 0,5 % 0,2 % I 2008 var avskrivingen på 0,4 %. I 2009 har vi redusert avskrivningene ytterligere. L es mer på side 29 Renteutbetaling <1,6 1,1 I 2009 reduserte vi slike renteutbetalinger til 1,1, mot 1,6 i L es mer på side 32 Behandlingstid nye boliglån. < 1 måned a jour Vi utbetaler lån i 2009, en økning på 21,5 % fra Dette gir et snitt på 176 utbetalte lån per uke. Vi har holdt behandlingsfristen gjennom hele året. L es mer på side 45 Refinansiering av boliglån < 1 måned a jour I siste halvdel av 2009 har det vært en noe større pågang på endringer av lån i forhold til avdragsfrihet og løpetid. Behandlingsfristen er holdt gjennom hele året. Utbetaling av gruppelivserstatning < 7 dager 4 dager i gjennomsnitt Resultatet for 2009 ligger innenfor kravet og på samme nivå som i Utbetaling av yrkesskadeerstatning 80 % 90 % Vi er godt innenfor kravet med hensyn til utbetalingsfrister. Skriftlige henvendelser < 4 uker a jour Vi mottok i overkant av henvendelser. Alle ble besvart innen fristen. De totale avskrivningene, inklusiv beregnede rentekostnader, skal ikke overstige 0,5 % av de totale pensjonsutbetalingene. Renteutbetalinger på grunn av for sen utbetaling av pensjon skal ikke overstige 1,6 av pensjonsutbetalingene. Alle søknader om lån skal behandles innen én måned. Alle søknader om refinansiering skal behandles innen én måned. Alle utbetalinger skal skje innen 7 dager etter at nødvendig dokumentasjon er mottatt. Minimum 80 prosent av utbetalingene skal skje innen 4 uker etter at all nødvendig dokumentasjon er mottatt. Skal besvares innen 4 uker. L es mer på side 44 To tanker i hodet etter pensjonsreformen er innført i Dette kan du lese mer om på side Disse resultatene gjelder daglig drift altså kvaliteten på leveransen til dagens kunder og medlemmer. I tillegg til å løse de daglige oppgavene, driver vi prosjektet Perform som arbeider for at vi skal levere riktig pensjon til rett tid også Vi må ha like sterkt fokus på å opprettholde kvalitet i hverdagen, som vi har på å skape kvalitet for fremtiden. Like stort fokus på drift som prosjekt. Det er krevende for organisasjonen, og i lys av dette må vi si oss ekstra fornøyd med måloppnåelsen for 2009.

3 STATENS PENSJONSKASSE i korte trekk ,4 Nytt telefonnummer 75 SPK-ansatte og 100 eksterne konsulenter jobber i Perform tatens pensjonskasse ut betaler S årlig 18,4 milliarder kroner i pensjon S P K Viktige hendelser 2009 Administrerende direktør har ordet Statens pensjonskasse i samfunnet 1 2 Slik jobber vi Bare folketrygden er større Ledelsen og styret Temaintroduksjon Tema 1: Fra vedtak til virkelighet Tema 2:Pensjonsreformen Viktige hendelser 2009 Januar Arbeidet med å bygge nytt saksbehandlingssystem skyter fart, og Stig Johansen kommer inn som nyansatt prosjektleder i prosjekt Perform. Det er innflytting i Performs nye lokaler i Sørkedalsveien 10. Utrullingen av Vext, vårt nye verktøy for medarbeiderutvikling. Ny tjeneste for kommuner og fylkeskommuner: Elektronisk versjon av regnskapstall via SPK-interaktiv. Februar Administrerende direktør Finn Melbø er på nettprat hos aftenposten.no. Samme dag har han et debattinnlegg med tittelen «Tenk pensjon nå» på trykk i Aftenposten. Rapport om offentlig tjenestepensjon ut settes. Skulle ha kommet 27. februar. Mars Statens pensjonskasse får ansvaret for å adminis- trere Stortingets pensjons ordning. I løpet av 2009 foretar vi endringer i organisasjonen for å sikre at vi jobber mer prosessrettet og effektivt. IT-området er først ute. Vi arrangerer faglunsj om klart språk sammen med Språkrådet. 11. mars kommer rapporten om offentlig tjenestepensjon. Ny rekord for person service har svart på 20 prosent flere telefonhenvendelser enn på samme tid i fjor. Kundeseminar om pensjons reformen. April Performs første leveranse i 2009 (se side 12) Mai Natt til 26. mai kommer partene i arbeidslivet til enighet om å utsette meklingsfristen for ny offentlig tjenestepensjon til 3. juni. Streik avverges. Statens pensjonskasse lanserer den første tegnspråklige presentasjonen i Norge av en stor offentlig reform pensjonsreformen. Juni Forlik i meklingen om ny offentlig tjenestepensjon 4. juni. Tidligere ansatte kommer på vår årlige pensjonistlunsj. Regjeringen fremmer lovforslag om likebehandling av enker og enkemenn når det gjelder ektefellepensjon. (Endring i Lov om Statens pensjonskasse ble vedtatt i januar 2010). 24. juni kommer Fornyings- og administrasjonsminister Heidi Grande Røys til Statens pensjonskasse.

4 STATENS PENSJONSKASSE i korte trekk 1% lavere rente på boliglån gjør at du sparer nesten en tusenlapp i måneden Følg pensjonsreformen på spk.no også på tegnspråk Spar inntil I vårt eksempel får hvert av Karis barn i barnepensjon hvert år. Tema 3: Hva er medlemskapet verdt? Medarbeiderregnskap Kvalitetsregnskap Brukervennlighetstester av nytt saksbehandlingssystem. Juli Vi får nytt telefonsystem. August Harald Lundh ansettes som ny direktør for pensjons- og låneområdet. Kundetilfredshetsundersøkelsen viser at 85 prosent av bedriftskundene våre er fornøyd med Statens pensjons kasse. Medlem- Kr/året Serviceregnskap Kommunikasjonsregnskap Regnskap for SPK forvaltning mene ønsker seg mer informasjon. Statens pensjonskasse blir nominert til Statens klarspråkpris. September Lånerenten vår blir kåret til markedets beste. Vår pensjonsekspert, Jan Fredrik Nordby, er i gang på aftenposten.no Vi nomineres til Farmandprisen for beste årsberetning i offentlig sektor. Ny multikanalstrategi er klar. Oktober Justert organisasjonsstruktur på plass. Performs andre leveranse i 2009 (se side 13) Vi arrangerer Kommunedagen 2009 en fagdag for kommuneansatte. Rigmor Aasrud blir midlertidig statsråd for Statens pensjonskasse. Etats styrings ansvaret for Statens pensjonskasse overføres til Arbeidsdepartementet (AD) med virkning fra Regnskap for SPK forsikring Statistikk Vi får nytt telefonnummer 02775, eller 02SPK. November Vi måler medarbeidertilfredshet og kjører vår årlige lederundersøkelse. Alle ansatte tilbys vaksine for vanlig sesonginfluensa og svineinfluensa. Arbeids- og inkluderingsdepartementet sender ut et forslag til endringer i regelverket for offentlige pensjonsordninger på høring Desember Vi får fullmakt til å yte tilleggstjenester til statlige fristilte medlemsvirksom heter. Fullmakten fra Fornyings- og administrasjonsdepartementet gjelder den såkalte topp leder dekningen. Ny betjeningsstrategi er på plass. Performs tredje leveranse i 2009 (se side 13). Året avsluttes med jule gløgg og gave med slagordet for 2010: JA, vi kan!

5 ADMINISTRERENDE DIREKTØR Vi sikrer pensjon for fremtiden På fire år skal Statens pensjonskasse etablere en middels stor bedrift, modernisere vår teknologiske plattform, innføre pensjons reformen, avvikle den mellomstore bedriften og være tilbake i vanlig drift var første etappe. Lønnsoppgjøret i 2009 handlet om pensjon og pensjonsreformen. Plutselig forsto mange at pensjon er utsatt lønn og et verdifullt gode verd å kjempe for. Vår del av jobben er å levere vår del av pensjonsreformen 1. januar Da skal både endringer i folketrygd, endringer i tjenestepensjon og samordning mellom disse være på plass. I skrivende stund er regjeringens forslag til nytt regelverk fortsatt på høring. Foreløpig gjelder reglene kun de født mellom 1943 og Det er svært krevende å bygge ny saksbehandlingsløsning basert på et regelverk som ikke er vedtatt. Vi har etablert en prosjektorganisasjon på størrelse med en middels norsk bedrift for å få det til. Dette kan du lese mer om på side Tilsynelatende små endringer eller utsettelser kan få store og kostbare konsekvenser. For å lykkes, må vi ha fortsatt tett og god dialog med vårt eierdepartement slik at vi kan løse utfordringer underveis. En organisatorisk nøtt Offentlige reformer er krevende og kan gå på omdømmet løs. For vår del skal vi levere pensjon til pensjonister til rett tid uten feil. Vi skal levere rett premie til rett tid til kunder, og vi skal yte service til medlemmer. Det skal vi gjøre samtidig som mange av våre mest erfarne medarbeidere må brukes til å skape nye, framtidsrettede systemer og løsninger. Det er ikke bare å erstatte en erfaren medarbeider med en ny. En erfaren saksbehandler bruker i snitt 30 minutter pr. sak, mens en ny bruker 1 2 timer. Det betyr at kostnaden pr. sak dobles eller firdobles. Slikt setter enhver virksomhet under press. Derfor er det gledelig at vi også i år kan fortelle våre eiere at vi har overholdt kravet om rett pensjon til rett tid. Smidighet er avgjørende Våre medarbeidere besitter den beste kompetansen i landet på offentlig tjenestepensjon. Flere av våre mest erfarne folk har spilt og spiller fortsatt en viktig rolle som faglige rådgivere gjennom pensjonsreformen. Vår spisskompetanse på pensjon er én grunn til at vi mener at vi skal takle utfordringene vi står foran. Den andre grunnen er at vi bygger pensjon for fremtiden med prosjektmetodikk som vekker oppmerksomhet. Dette kan du lese mer om på side 12. Eksamen i blir vår eksamen. Da skal vi bygge robuste løsninger og kompetansen vi trenger for å håndtere pensjonsreformen. Men den virkelige testen, er at vi midt i byggearbeidet greier å tenke forbi Den virkelige testen, er at vi midt i byggearbeidet greier å tenke forbi Pensjonsreformen har gitt oss en enestående anledning til å modernisere vår teknologi. Det er nå vi bygger fremtidens saksbehandlingssystemer og infrastruktur. Ved å gjøre jobben riktig, legger vi grunnlaget for at Statens pensjonskasse forblir den mest kostnadseffektive leverandøren av offentlig tjenestepensjon også etter at reformen er innført. Dette er å se framover. Dette er å sikre fremtidens pensjon. Finn Melbø Administrerende direktør 1

6 samfunnskart PARTENE I ARBEIDSLIVET > Påvirker våre rammebetingelser gjennom lønnsoppgjør og tariffavtaler. RIKSREVISJONEN > Bidrar til gjennom revisjon, kontroll og veiledning at felleskapets midler og verdier blir brukt og forvaltet slik Stortinget har bestemt. STORTINGET > Vedtar våre rammer og regelverket vi forvalter. Lov om Statens pensjonskasse. ARBEIDSDEPARTEMENTET > Eier Statens pensjonskasse. > Utsteder tildelingsbrev og mottar rapportering. STATENS PENSJONSKASSE - Norges største pensjonsforvalter Forvalter pensjonsrettigheter for 339 milliarder kroner for virksomheter og tidligere og nåværende ansatte i stat, skole, forskning, apotek og organisasjoner. ANDRE DEPARTEMENTER Finansdepartementet, Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet. > Legger føringer for ulike deler av vår virksomhet. SAMARBEIDSPARTNERE > Samordning av pensjon (NAV, KLP og andre pensjonsleverandører) og utvikling av felles offentlige tjenester (som Altinn og Minside). Slik jobber vi Statens pensjonskasse er en linjeorganisasjon med fire forretnings områder, fire støtteområder og tre kjerneprosesser. De fire forretningsområdene er kunder og marked, pensjonering, forsikring og produkt, samt kapitalforvaltning. I tillegg har vi fire støtteområder for virksomhetsstyring, IT, HR og kommunikasjon. Prosjektet Pensjon for framtiden (Perform), som utgjør ca. 75 medarbeidere og 100 konsulenter, har en egen prosjektdirektør som deltar i toppledelsen. = SAMFUNNSVERDI > Forutsigbarhet for kunder. > Trygghet og velferd for yrkesaktive medlemmer, arbeidstakere med opptjente pensjonsrettigheter og pensjonister. > Læring og vekst for 388 medarbeidere. Statens pensjonskasse i samfunnet Statens pensjonskasse forvalter pensjonsrettigheter til en verdi av 339 milliarder kroner for personer fordelt på arbeidsgivere. Vårt samfunnsoppdrag krever tett samarbeid med en rekke aktører. Statens pensjonskasse er en forvaltningsbedrift som var underlagt Fornyings- og administrasjonsdepartementet i januar 2010 ble Arbeidsdepartementet vårt nye eierdepartement. Vårt samfunnsoppdrag er nedfelt i lov om Statens pensjonskasse, og våre oppgaver er definert i det årlige tildelingsbrevet fra vårt eierdepartement. Utbetaling og endring av pensjoner krever samordning med folketrygden (NAV) og andre pensjonsordninger. Den såkalte Overføringsavtalen innebærer at personer med flere offentlige tjenestepensjoner får utbetalt pensjon fra sin siste pensjonsordning. Det fordrer tett samarbeid og utveksling av data med NAV og KLP. I noen tilfeller kontrollerer vi data mot folkeregisteret. NAV er også vår «utbetalingsbank». Virksomhetsidé Statens pensjonskasse skal være den ledende leverandør av kollektive livog pensjonsprodukter til offentlige virksomheter og fristilte bedrifter. Våre verdier: Kvalitet, ansvarlighet og nærhet til våre kunder I 2009 justerte vi organisasjonsstrukturen for å være best mulig rustet til å møte nye utfordringer. Formålet var å tydeliggjøre ansvar og roller i organisasjonen, slik at de stemmer overens med våre kjerneprosesser og nåværende strategiske mål. Vi samordnet arbeidsoppgaver som var spredd på flere forretningsområder, men som hørte naturlig sammen. Tre kjerneprosesser Det var særlig på tre områder vi så muligheter for en mer optimal organisering. Det ene var arbeidet med grunnlagsdata, som gjør det mulig å beregne korrekt pensjon til medlemmer og premie for arbeidsgiverne. Det andre var betjeningen av våre kunder og medlemmer. Betjeningen var tidligere delt, men ble samlet 1. oktober 2009 da både personservice og bedriftsservice ble innlemmet i det nye kunde- og markedsområdet. Det tredje var å samle ansvaret for faglige utviklingsoppgaver, som tidligere 2

7 organisasjonen Administrerende direktør HR IT VirksomhetSstyring Kommunikasjon Prosjekt Perform KUNDER OG MARKED PENSJONERING forsikring OG PRODUKT KAPITALFORVALTNING 1 Kunde- og medlemsdataprosessen Arbeidsgiveren rapporterer den ansattes lønnsdata til Statens pensjonskasse Oppdaterte og korrekte pensjonsrettigheter til bruk i pensjoneringsprosessen og i premie- og oppgjørsprosessen 2 Pensjoneringsprosessen Arbeidsgiveren sender melding til Statens pensjonskasse om at en av deres ansatte skal pensjoneres Pensjonisten får utbetalt rett pensjon til rett tid 3 Premie- og oppgjørsprosessen Statens pensjonskasse starter å beregne arbeidsgiverens premiebudsjett og forberede faktura, årsoppgjør og kontoutskrift Arbeidsgiveren betaler inn riktig premie etter å ha mottatt korrekt faktura, årsoppgjør, kontoutskrift og premiebudsjett til rett tid fra Statens pensjonskasse var spredd på flere enheter, i det nye forsikrings- og produktområdet. Justeringene av organisasjonen skal legge bedre til rette for å jobbe prosessbasert. Dette er våre kjerneprosesser: 1. Kunde- og medlemsdataprosessen starter med at arbeidsgiveren rapporterer lønnsdataene for hver enkelt ansatt inn til oss. Vi oppdaterer og kvalitetssikrer dataene. Dermed kan vi beregne og betale riktig pensjon til våre medlemmer og beregne riktig premie til våre kunder, arbeids giverne. 2. Pensjoneringsprosessen starter med at arbeidsgiveren sender melding til oss om at en ansatt skal pensjoneres. Vi mottar henvendelsen, klargjør og vurderer saken, beregner riktig pensjon og utbetaler til pensjonisten senest en måned etter at vedkommende har sluttet i jobben. 3. Premie- og oppgjørsprosessen starter med at vi beregner premien arbeidsgiveren skal betale, og vi forbereder faktura, års oppgjør og kontoutskrift. Prosessen er i mål når arbeidsgiveren har betalt inn korrekt premie basert på riktig faktura, årsoppgjør, kontooppgjør og premiebudsjett mottatt i riktig tid fra Statens pensjonskasse. Vi har også flere støtteprosesser for betjening, personskadeerstatning, lån og NRS (Norsk regnskapsstandard). 3

8 organisasjonen Bare folketrygden er større Dersom vi ser bort fra folketrygden, er Statens pensjonskasse den største pensjonsaktøren i Norge. Med rundt kunder, medlemmer 1, ca. 18, 4 milliarder kroner i årlige pensjonsutbetalinger og 339 milliarder kroner i statsgaranterte utbetalingsforpliktelser. Dette tilbyr vi: Tjenestepensjon Vi forvalter pensjonsrettigheter for ansatte i staten og statseide selskaper, skolesektoren, forskning, apotek og organisasjoner. Av medlemmer er: helt eller delvis yrkes aktive arbeider ikke lenger i en virksomhet tilknyttet SPK, men har opptjent pensjonsrettigheter hos oss har hel eller delvis pensjon. Alderspensjon Ca alderspensjonister. Av disse mottar avtalefestet pensjon (AFP) mottar alderspensjon etter særalder eller førtidsavtale. Uførepensjon Ca uførepensjonister. Hvorav 2000 også mottar alderspensjon. Ektefellepensjon Ca mottar ektefellepensjon. Av disse mottar i tillegg alderspensjon mottar uførepensjon. Barnepensjon Ca mottar barnepensjon fra oss. Vi fikk nye alderspensjonister en økning på 4,5 %. Vi fikk nye alderspensjonister en økning på 4,3 %. Antall etterlattepensjoner har stabilisert seg med en marginal nedgang på 1,7 %. Lån Alle medlemmer både yrkes aktive og pensjonister kan søke om boliglån til gunstig rente. Boliglån Medlemmer kan søke om inntil kroner. Dersom to personer i en husstand er medlemmer, kan begge søke om lån. Vi har lånekunder og en låneportefølje på 27 milliarder kroner. Vi behandlet søknader om lån, hvorav rundt var søknader fra Det er ut betalt lån i 2009, en økning på 21,5 %. I løpet av året har renten gått ned 4 prosentpoeng. Forsikring Vi administrerer gruppelivsordningen og enkelte personskadeerstatningsordninger på vegne av staten. Gruppelivsordning Ved død utbetales et engangsbeløp til de etterlatte. Ordningen gjelder 24 timer i døgnet uavhengig av om dødsfallet skyldes sykdom, ulykke eller annet. Kommer i tillegg til eventuell etterlattepensjon. Yrkesskadeforsikring Dekker yrkesskade og yrkessykdom. Vi utbetalte 141,8 millioner kroner en økning på 43 % fra i fjor. Økningen skyldes at etterlatte fikk en betydelig bedre ordning ved tariffoppgjøret i Vi fikk inn 494 saker en reduksjon på 24,5 % fra Nedgangen skyldes blant annet at vi har hatt denne ordningen i 14 år, og at etterslep fra tidligere år begynner å jevnes ut. Det tar år før alle skadene innenfor en årgang er meldt inn. Andre personskadesaker Vi administrerer også bilansvarskader på vegne av Politiet og Forsvaret, samt enkelte særordninger for Forsvaret. Antall personskadesaker i denne kategorien sank fra 89 til 71, det vil si 20,2 %. Kapitalforvaltning Vi forvalter pensjonsfondet for alle apotekene i Norge. Fondet er plassert i norske og internasjonale aksjer, norske obligasjoner og i utlån hovedsakelig til boligformål. Pr utgjorde fondsmidlene 4,69 milliarder kroner. Avkastningen var 13,56 %. Regnskap, rådgivning og analyse Vi tilbyr regnskapsfaglig bistand. Vi bistår også med pensjonsfaglig og juridisk kompetanse, samt med spesialkompetanse innen aktuarfaget. Regnskapsfaglige leveranser til ca. 100 fristilte virksomheter og ca. 500 kommuner/fylkeskommuner. Bisto vårt eierdepartement med faglige analyser og prognoser knyttet til pensjonsforpliktelser samt juridisk spisskompetanse på yrkesskade og erstatningssaker. 1 Årsberetningen for 2008 rapporterte medlemstallet til I dette tallet var noen mottakere av to samtidige pensjonsprodukter talt dobbelt, og justert medlemstall etter nye rapporteringsrutiner er Inkluderer yrkesaktive med delvis pensjon. 4

9 Styret STATENS PENSJONSKASSE XXXX Trond Dolva STYRELEDER Tidligere høyesterettsdommer. Har også vært byråsjef og underdirektør i Justisdepartementets lovavdeling. Har hatt nasjonale og internasjonale verv. Leder nå Stortingets billighetserstatningsutvalg. Morten Øye STYREMEDLEM Leder av LO Stat (går av ). Er postansatt og medlem av Norsk Post- og Kommunikasjonsforbund. Han har hatt en rekke verv i fagbevegelsen som tillitsvalgt på alle nivåer. Møter som fast medlem i LOs sekretariat. Finn Melbø Styremedlem Administrerende direktør i Statens pensjonskasse. Helga Hjetland Varamedlem for Morten Øye Tidligere leder av Utdanningsforbundet. Ledelsen 1 Finn Melbø ADMINISTRERENDE DIREKTØR Har lang ledererfaring fra både kommunal og statlig sektor. Kom fra stillingen som ekspedisjonssjef i Fornyings- og administrasjonsdepartementet i Onar Aanestad DIREKTØR FOR KOMMUNIKASJONSOMRÅDET Statsviter med bred kommunikasjonsfaglig bakgrunn fra offentlig sektor og som konsulent. Har deltatt i toppledergruppen siden han kom til Statens pensjonskasse som kommunikasjonssjef i Høsten 2009 ble kommunikasjon etablert som et eget område. 3 Lise Løwe DIREKTØR FOR KUNDE-OG MARKEDSOMRÅDET Diplomøkonom med bred erfaring fra bank. Spesialkompetanse på håndtering av store saksvolumer. Ledererfaring innen kunde- og markedsstrategi. Var direktør for pensjons- og låneområdet fram til høsten 2009 da overtok hun all betjening av kunder og medlemmer, samt ansvaret for kunde- og medlemsdata i det nye kunde- og markedsområdet. 4 Harald Lundh DIREKTØR FOR PENSJONERINGSOMRÅDET Siviløkonom med lang og variert ledererfaring, både innen kunderettede og driftsrelaterte områder. Var økonomidirektør i Statens pensjonskasse i perioden , før han gikk over i lederstilling i bank. Tilbake i Statens pensjonskasse høsten Cathrine Devold DIREKTØR FOR IT-OMRÅDET Utdannet ved Datahøgskolen, med videreutdanning innen ledelse og økonomi på BI. Har bred erfaring som konsulent og leder innenfor IT-bransjen. Var prosjektsjef og utviklingssjef på Oslo Børs før hun kom til Statens pensjonskasse. 6 Steffen Sutorius DIREKTØR FOR FORSIKRINGS- OG PRODUKTOMRÅDET Siviløkonom og høyskolekandidat med tilleggsutdannelse innen matematikk. Startet som førstekonsulent. Har vært økonomisjef, økonomidirektør og stabsdirektør. Høsten 2009 ble han ansvarlig for forsikrings- og produktområdet. Han er også prosjekteier for prosjekt Perform som blant annet skal sikre en god implementering av pensjonsreformen i Statens pensjonskasse. 7 Stig Johansen PROSJEKTDIREKTØR FOR PERFORM Kom til Statens pensjonskasse i januar 2009 fra stillingen som Program Manager og IS Business Process Manager i oljeselskapet Aibel. Har ledet tunge, internasjonale prosjekter i privat sektor. 8 Anne Solvang Hoff DIREKTØR FOR HR-OMRÅDET Har erfaring fra personalutvikling, ledelsesutvikling, kompetanseutvikling og organisasjonsutvikling blant annet som programdirektør for Masterstudiet ved Handelshøyskolen BI. 9 Kari Lund DIREKTØR FOR VIRKSOMHETSSTYRING OG KAPITALFORVALTNING Siviløkonom med bred erfaring innen finans, markedsstrategi og forretningsutvikling. Styreverv i både privat og offentlig sektor. Leder de to forretningsområdene kapitalforvaltning og virksomhetsstyring. Virksomhetsstyringsområdet har ansvar for strategi, mål og risikostyring

10 Temaintroduksjon Mine viktigste arbeidsoppgaver går ut på å sikre at IT-systemene våre fungerer og medvirker til at vi holder løftet om «rett pensjon til rett tid». Nina Thulin Jobber med innføring av nye systemer Stilling: Teamleder i IT-omtrådet. Teamet er ansvarlig for de IT-relaterte sidene av pensjoneringsprosessen, og samarbeider tett med de som jobber med pensjoneringsprosessen fra forretningssiden. Teamet er også sterkt involvert i det som foregår i Perform, og som teamleder har Nina ansvar for å ta i bruk de første store leveransene fra prosjektet (se mer om prosjekt Perform på side 8 13). Jeg skjønner godt at folk som ikke jobber med pensjon til daglig har problemer med å forstå pensjonsreformen. Martin Bakke Jobber med konsekvensene av reformen Stilling: Rådgiver. Jobber 60 prosent med fagutvikling og kurs (i kunde- og markedsområder) og 40 prosent som innføringskoordinator i delprosjekt kommunikasjon og innføring (prosjekt Perform). Typiske oppgaver er å bygge opp og formidle kompetanse på fagområdet kollektiv pensjon internt i SPK og holde kurs for arbeidsgivere, medlemmer og foreninger. Er en del av beredskapsteamet som holder kunder, medlemmer og ansatte i SPK opp datert om pensjonsreformen. Typiske prosjektopp Jeg har lært pensjonsfaget gjennom SPKskolen og veiledning fra kollegaer. Nå veileder jeg andre. Heidi Myrvold Hval Jobber med rådgiving i pensjoneringsprosessen Stilling: Pensjonsekspert i pensjoneringsområdet. Har faglig hovedansvar for medlemskap, vilkårsvurdering (blant annet knyttet til uførepensjon), grunnlagsberegning og inntektsregler. Har også ansvar for å administrere den faglige brukerstøtten det vil si at hun bistår saksbehandlere i spørsmål på sine fag områder. Hun utarbeider analyser og rutiner, og oppdaterer pensjoneringsområdets fagportal. I tillegg til å være faglig rådgiver, holder hun kurs i SPK-skolens regi og er internrevisor. Jeg har fått noen spørsmål om hvorfor jeg jobber i offentlig sektor. De som spør, skjønner nok ikke hvilke faglige utfordringer vi har. Reda Louhibi Jobber med vår svarservice Stilling: Leder seksjon personservice, som er en sentral del av vår førstelinjetjeneste. Seksjonen mottar daglig 6 7oo henvendelser fra medlemmer og arbeidsgivere. Reda har ansvar for å tilrettelegge arbeidet i seksjonen slik at medlemmer og sam arbeidspartnere får gode og raske svar på sine henvendelser. Det innebærer blant annet at han må følge nøye med på utviklingen både innenfor drift av kundesentre generelt og i forhold til de prognoser, fremtidige behov 6

11 Temaintroduksjon Bakgrunn: Har jobbet i store internasjonale selskaper i Norge, Italia og Sveits. Kom til Statens pensjons kasse fra Zürich, der hun jobbet i den sveitsiske banken UBS. Har vært hjemme med barn i lengre perioder innimellom de ulike jobbene. Er utdannet sivilingeniør, maskin/fluiddynamikk. Tok diplom på ETH i Sveits. Har også studert prosjektledelse på BI og vært sommerstudent på London School of Economics. gaver er å sørge for løpende informasjon og gode leveranser fra Perform. Bakgrunn: Kom til Statens pensjonskasse etter ett år som serviceansvarlig i Hi-Fi Klubben. Har også hatt en rekke jobber innen salg og kundebehandling ved siden av studiene. Startet i seksjon storkunde, og byttet senere over til seksjon fag og kurs. Har en master i regnskap og finans fra Handelshøyskolen BI og University of Bath. Bakgrunn: Jobbet en kort tid i bank, før hun kom til Statens pensjonskasse i Startet i det som da het medlemskontoret og har arbeidet i flere ulike enheter. Av formell utdannelse har hun treårig handels- og kontorfagutdannelse med regnskap. Har lært pensjonsfaget gjennom SPK-skolen Statens pensjonskasses interne fagopplæring. og organisatoriske mål vi har i Statens pensjonskasse. Bakgrunn:: Har jobbet med ledelse av kundesenter i de siste elleve årene. Før han kom til Statens pensjonskasse, bygget han opp et kundesenter for Get og Tiscali. Det inkluderte salg, kundepleie, service og fakturering av kunder og medlemmer. Har IT-faglig bakgrunn og utdannelse innen ledelse. Fra vedtak til virkelighet er deadline for pensjonsreformen. Les hva Statens pensjons kasse gjør for å rekke fristen. Side 8 13 Dette er pensjonsreformen Hva omfatter reformen og hvorfor må dagens pensjonsregler endres? Få oversikt over de viktigste endringene. Side Hva er medlemskapet verdt? Tjener du kroner mer i det private som 30-åring, kan du risikere å tjene kroner mindre i året som pensjonist. Les hva medlemsgodene i Statens pensjonskasse innebærer. Side

12 perform Perform Fra vedtak til virkelighet Rett pensjon til rett tid både før og etter pensjonsreformen. Det kan høres ut som en enkel målsetting. Vi har etablert et prosjekt på størrelse med en mellomstor norsk bedrift for å få det til. I mai 2005 ble prinsippene for pensjonsreformen vedtatt i Stortinget. I januar 2011 skal riktig pensjon, utregnet etter nye regler, være inne på kontoen til våre pensjonister. 175 personer jobber på spreng for å gjøre det mulig. Her forteller vi deg hvorfor og hvordan. Smidig Perform er det største norske prosjektet som kjører en smidig utviklingsmetodikk som kalles scrum SPK-ansatte og 100 eksterne konsulenter jobber i Perform Antall prosjekttimer som Perform leverte i Mange x-er og y-er Det er to forhold vi må ha klart for oss for å forstå den lange veien mellom prinsippvedtaket i Stortinget i 2005 og iverksettelsen av loven i Det viktigste å huske, er at pensjonsreformen ikke er én enkelt endring, med ett sett av nye regler. Pensjonsreformen handler om alderspensjon og tjenestepensjon og om sammenhengen mellom disse. Vi snakker om ulike endringer i ulike ordninger, ulike samordningsregler, og ulike overgangsregler som slår ulikt ut for ulike årskull og som både besluttes og trer i kraft på ulike tidspunkt. fig. 1 Vi må også huske at politisk reformarbeid ikke foregår i et vakuum. Pensjonsreformen kan for eksempel ikke sees isolert fra andre politiske beslutninger som for eksempel Nav-reformen. Det er heller ikke mulig å se pensjonsreformen isolert fra hendelser og beslutninger innad i Statens pensjonskasse. 8

13 Perform Sammenfallende oppgaver I 2008 var vi i full gang med å forberede pensjonsreformen. Samtidig var det flere andre faktorer som påvirket virksomheten i Statens pensjonskasse, og som hadde betydning for vår håndtering av reformen. Løsningen var å etablere et samleprosjekt. Prosjektet fikk navnet Perform «Pensjon for fremtiden». Dette var oppgavene som ble slått sammen i samleprosjektet: 1 Bygge ny løsning for overføring av data mellom Statens pensjonskasse og Navs pensjonsprogram. En følge av Navreformen. 2 Forberede nytt regelverk for arbeidsavklaringspenger. En endring som går ut på å fig. 1 samle rehabiliteringspenger, attføringspenger og tidsbegrenset uførestønad i Nav. Hører ikke inn under pensjonsreformen. 3 Legge til rette for pensjonsreformen. 4 Bygge nytt saksbehandlingssystem. En konsekvens av punktene ovenfor. (Se nærmere omtale av disse oppgavene på neste side). Verken overføringsløsningen mot Nav eller nytt regelverk for arbeidsavklaringspenger hører inn under pensjonsreformen. Men for oss i Statens pensjonskasse finnes det en sammenheng, fordi oppgavene faller sammen med pensjonsreformen i tid. Det betyr at oppgavene skal løses av de samme menneskene, og at tilpasningene Egen sparing skal skje samtidig som vi bygger nye ITsystemer. Det er her de virkelig store utfordringene ligger. Nytt saksbehandlingssystem Statens pensjonskasse har et egenutviklet saksbehandlingssystem. Det er et komplekst IT-system som brukes til pensjonsberegning, premieberegning, innhenting av samordningsdata, innrapportering av kunde- og medlemsdata og overføring av faktureringsgrunnlag. Kort sagt: Saksbehandlingssystemet omfatter hele kjernevirksomheten vår, og er på mange måter vår livsnerve. Men den tekniske plattformen er utdatert, og utviklingsmulighetene er begrenset. De første tilpasningene til Nav skjedde for eksempel i eksisterende system, og det hadde vært mulig å takle noen av utfordringene som venter. Men det er ingen muligheter for at systemet kan tåle alle utfordringene knyttet til pensjonsreformen. Innen 2011 må det gamle systemet være erstattet av et nytt system som kan takle alle nye regler. Det norske pensjonssystemet Pensjon består av tre nivåer: folketrygd, offentlig eller privat tjenestepensjon og eventuelt din egen pensjonssparing. Både folketrygden og offentlig tjenestepensjon omfattes av pensjonsreformen. Tjenestepensjon Folketrygd For eksempel skal både offentlig tjenestepensjon og folketrygden levealdersjusteres, men det gjøres på to forskjellige måter. Når både folketrygden og de offentlige tjenestepensjonsordningene endres, må også samordningsregelverket endres. Men siden de nye samordningsreglene ikke er ferdige, er det uklart hvordan utslagene vil bli for den enkelte. Det forutsetter at reglene blir fastsatt i tide, slik at de som skal bygge det nye systemet, vet hva de skal bygge. Tiden er en kritisk faktor Da Perform ble etablert i 2008, gjensto det mange politiske avklaringer knyttet til pensjonsreformen. Verken folketrygden, offentlig tjenestepensjon eller samordningsreglene var avklart. Vi ventet også på vedtaket om arbeidsavklaringspenger. I virkeligheten var det svært lite av det nye regelverket som var på plass, men vi hadde noen milepæler det vil si datoer som 9

14 perform antydet når de ulike vedtak og avklaringer ville komme. Perform laget prosjektplaner i henhold til de politiske milepælene. Systembyggingen startet. Å bygge og innføre et nytt saksbehandlingssystem er et komplisert dominospill. Særlig komplisert blir det når mye av utviklingsarbeidet må skje før alle rammebetingelsene er klare. En tilsynelatende bagatell som for eksempel utsettelsen av vedtaket om arbeidsavklaringspenger kan velte brikker og endre prioriteringer. Meningen var at vedtaket om arbeidsavklaringspenger skulle iverksettes i april/mai 2009, men sluttbehandlingen i Stortinget ble utsatt til 1. oktober og samtidig ble iverksettelse av regelverket utsatt til 1. mars Det innebar at Perform måtte endre sine planer, og teamet som hadde startet på oppgaven, måtte sette i gang med noe annet. Et annet eksempel er pensjonsforliket 4. juni, som innebærer at offentlig tjenestepensjon i hovedsak fortsetter som før, men med levealderjustering og endring i reguleringsbestemmelsene. Vedtaket gir oss flere regelverk å forholde oss til ikke ett, som antatt. Tradisjon og innovasjon Helt fra første stund var det klart at arbeidet med det nye saksbehandlingssystemet ville være som å løse ligninger med stadig nye ukjente. Vi trengte en smidig arbeidsform, og valget falt på scrum som er en utviklingsmetodikk spesielt egnet for den type problemstillinger Perform må håndtere (scrum er nærmere forklart på side 12). Perform er et av de største IT- og endringsprosjektene som kjøres i offentlig sektor for tiden. I tillegg er Perform det største ITprosjektet i Norge som kjøres etter det som kalles smidige utviklingsprinsipper. Statens pensjonskasse har tradisjon for å være rask til å ta i bruk ny teknologi, og utfordringene knyttet til pensjonsreformen, gjør oss ekstra faglig spennende. Det gjelder ikke bare de som utvikler nye systemer. Pensjonsreformen merkes av alle SPK-ansatte. Det er et stort løft for en liten organisasjon, men samtidig en ypperlig mulighet til opprydding og forbedring. Gjen Faktorer som påvirker Perform NAVs pensjonsprogram Vi samarbeider tett med Nav. Blant annet samordner NAV våre ytelser med ytelser fra folketrygden. NAV beregner skatt og utbetaler pensjon for Statens pensjonskasse. Nav-reformen, som blant annet innebar omfattende endringer av Navs IT-systemer, har fått store konsekvenser for oss. Mesteparten av arbeidet i Perform i 2008 gikk ut på å bygge ny utbetalings- og samordnings løsning. Svært mye av arbeidet i 2009 er også knyttet til Nav. Perform og Nav samarbeidet blant annet om en simulerings løsning (kalkulatoren «Din pensjon»), som omfatter både folketrygd og tjenestepensjon fra Statens pensjonskasse. Pensjonsreformen Vi må utføre store endringer i egne systemer og arbeidsprosesser som følge av nytt regelverk for alders pensjon i folketrygden, uførepensjon, AFP og offentlig tjenestepensjon. Endringene vil komme etter hvert som bestemmelsene om nytt regelverk faller på plass. (se mer om pensjonsreformen på side 14.) Arbeidsavklaringspenger (AAP) Stortingsmelding nr. 9 ( ) foreslår en sammenslåing av ytelsene rehabiliteringspenger (RP), attføringspenger (AT) og tidsbegrenset uførestønad (TU) til en ny tidsbegrenset inntektssikring. Samlebetegnelsen er «avklaringspenger». For å unngå manuell behandling av om lag saker per år, må våre systemer støtte den nye ordningen, som egentlig skulle iverksettes i april/mai Men vedtaket i Stortinget ble utsatt til , og det nye støttesystemet, som skal håndtere nye regler for avklaringspenger, settes i drift først Nytt saksbehandlingssystem Som følge av de foregående punktene, har SPK behov for å endre store deler av nåværende saksbehandlingssystem. Dagens system kjører dessuten på en teknisk plattform som er utdatert og under avvikling fra leverandør. Samlet betyr dette at hele saksbehandlingssystemet må bygges opp på nytt. 10

15 Perform nom arbeidet med reformen sikrer vi oss det beste tekniske verktøyet og vi benytter anledningen til å se på og videreutvikle våre interne arbeidsprosesser. Dette er en tilleggseffekt av pensjonsreformen som vil komme våre kunder og medlemmer til gode. Business as usual Bit for bit blir det gamle saksbehandlingssystemet erstattet av det nye og overført fra prosjektet til linjen. Vi lager kalkulatorer og beregningsmodeller. Vi forbereder saksbehandlerne våre på å håndtere nye regler og nye arbeidsrutiner. Vi ruster opp organisasjonen til å takle en forventet økning av henvendelser fra kunder og medlemmer som trenger informasjon om regelendringene. Dette skjer samtidig som den daglige driften går sin gang. For Statens pensjonskasse er det rett pensjon til rett tid som gjelder både før og etter pensjonsreformen. Og inntil pensjonsreformen trer i kraft , skal pensjonister få sin pensjon etter gammel ordning kunder og rundt medlemmer skal få sin service uavhengig av våre interne omleggingsprosesser. En organisatorisk nøtt Pensjonsfaget er komplisert. For å få til et saksbehandlingssystem som er til passet våre behov, er rundt 75 av våre fagfolk hel- eller deltidsengasjert i Perform. Dette er ressurser som må erstattes, men det er ikke så enkelt at én dreven IT-medarbeider eller én dreven pensjoneringsekspert kan erstattes av én ny. La oss ta et eksempel: En erfaren saksbehandler som jobber med pensjonering bruker i gjennomsnitt 30 minutter på en sak. En nyansatt bruker 1 2 timer på samme oppgave, og siden pensjonsfaget er komplisert, er den nye avhengig av erfarne kollegaer for å lære underveis. I dette eksempelet ser vi at én erfaren ideelt sett skulle erstattes av 2 4 nye, og selv det hadde forutsatt at den erfarne hadde hatt tid til å lære dem opp. Vi trenger altså flere folk i linjen, som erstatning for de SPK-ansatte som jobber i Perform. Men når prosjektet er over, skal SPK-erne tilbake til sine opprinnelige jobber, og Statens pensjonskasse skal tilbake til ordinær drift. Det sier seg selv at det er en organisatorisk og administrativ nøtt å bestemme hvordan linjen og prosjektet skal dele på de mest erfarne fagfolkene i dag og hvordan vi skal sikre at vi får trimmet ned igjen organisasjonen når prosjektet er over. Kort oppsummert: I løpet av 2009 etablerte vi en prosjektorganisasjon som heter Perform. Oppgaven er å gjøre Statens pensjonskasse i stand til å takle pensjonsreformen, samt andre utfordringer som faller sammen med pensjonsreformen i tid. Kompetanse i Perform pr Antall årsverk/personer: 145/175 Antall eksterne konsulenter: 101 IT: 33 Pensjonering: 28 Kunder og marked: 7 Juridisk, aktuar, kommunikasjon og andre fagområder: 6 Av de 175 hodene i Perform er 75 erfarne SPK-ansatte, som er i prosjektet på hel- eller deltid. 100 er innleide konsulenter. Sammen utgjør de en virksomhet på størrelse med en middels stor norsk bedrift. Etablert i Bygget opp og i full produksjon i Står foran viktige leveranser i Nedlegges når pensjonsreformen er innført i

16 perform Pensjon for fremtiden Februar 2009: Regjeringen la frem lovforslag om ny alderspensjon i folketrygden. Mars 2009: Rapport om tjenestepensjon og ny AFP i offentlig sektor ble lagt frem av et partsammensatt utvalg Desember 2008: I samarbeid med Nav utviklet Perform ny utbetalings- og samordningsløsning. Januar 2009: 20. januar utbetalte NAV pensjoner til våre pensjonister på ny løsning. Løsningen fungerte som den skulle. Perform flyttet inn i egne lokaler i Sørkedalsveien 10. Rundt 100 konsulenter kom på plass. April 2009: Perform samarbeidet med Nav om en simuleringsløsning (kalkulator) til Navs nettside der tjenestepensjon og samordning med folketrygden inngår. En middels stor bedrift Perform er et av de største IT- og endringsprosjektene som kjøres i offentlig sektor akkurat nå. Det er det største norske prosjektet som kjører etter en smidig utviklingsmetodikk som kalles scrum. Å være stor er ikke noe mål i seg selv. Men størrelsen på prosjektet sier noe om kompleksiteten på de oppgavene Perform skal løse. Valget av utviklingsmetodikk sier noe om at vi er åpne for å ta i bruk ny kunnskap. Målet: Samfunnsmålene til Perform er å innføre reformen i Statens pensjonskasse på en måte som både: sikrer korrekte og rettidige ytelser til våre kunder og medlemmer. sikrer en kostnadseffektiv innføring av reformen i Statens pensjonskasse både med tanke på investering og senere drift. Menneskene: Perform disponerer 145 årsverk fordelt på 175 personer. 75 er SPK-ansatte som er tilknyttet Perform på hel- eller deltid. 100 er eksterne konsulenter. Noen nøkkeltall for 2009: Prosjektet fikk en total kostnadsramme på ca. 888 millioner kroner og en styringsramme på 664 millioner kroner basert på at nytt regelverk skulle innføres i Stortinget utsatte regelverksinnføringen til 2011, og det resulterte i endringer for Perform. Det pågår nå en ekstern kostnadsrevisjon i henhold til revidert plan. Det ble brukt prosjekttimer i Dette er scrum: Scrum er en prosjektmetodikk som i hovedsak benyttes innenfor programvareutvikling. Enkelt sagt handler det om å løse én stor oppgave ved å dele den opp i mange små altså en byggeklossmetode. Avgrensede oppgaver I Perform blir alle leveransene delt opp i små, klart avgrensede arbeidsoppgaver. Noen oppgaver/byggeklosser kan gjøres ferdige, mens andre må vente for eksempel på en politiske beslutning. Alle enkeltoppgavene prioriteres og settes opp i en produktkø. Små, selvorganiserte team På samme måte deles også medarbeiderne opp i små enheter scrumteam. Teamene jobber i intervaller, såkalte sprinter som vanligvis varer i tre uker. I forkant av hver sprint plukker oppdragsgiver ut oppgaver fra produktkøen, og scrumteamet inngår en kontrakt om at de skal realisere disse oppgavene i løpet av sprinten. Kontrakten følges nøye opp. Daglige møter, kontinuerlig evaluering og hyppig testing gjør denne modulbaserte arbeidsmetoden svært smidig. Perform har scrumteam. 12

17 Perform Juni 2009: Partene i lønnsoppgjøret inngikk forlik om offentlig tjenestepensjon. Forslaget gikk ut på at dagens ordning i hovedtrekk opprettholdes, men med levealderjustering og ny regulering. Oktober 2009: Stortinget fattet et vedtak om arbeidsavklaringspenger. Saken har vært utsatt. Regelverket trådte derfor ikke i kraft før November 2009: Arbeids- og inkluderingsdepartementet sendte ut et høringsforslag om offentlig tjenestepensjon for de som er født i 1953 eller tidligere. Høringsfrist 15. januar /11 Oktober 2009: Perform leverte endringer i samordnings- og utbetalingsløsningen. Første del av nytt saksbehandlingssystem ble tatt i bruk av de første pilotbrukerne i Statens pensjonskasse. Desember 2009: Perform leverte løsning for å sikre at våre anvisninger til Nav stemmer overens med det Nav faktisk ut betaler. Det innebærer fullt avstemt regnskap for Verktøy for saksbehandling I løpet av 2010 vil vi gradvis fase inn nytt saksbehandlingssystem, som skal erstatte det gamle. Vårt saksbehandlingssystem er et egenutviklet IT-system som brukes til pensjonsberegning for personkunder og grunnlag for premieberegning for bedriftskunder. Listen nedenfor sier noe om hvor om fattende dette arbeidsverktøyet er: Systemet oppdaterer data om personkunder og bedriftskunder. Saksbehandlingssystemet vårt er tilpasset eksterne systemer, blant annet NAV, og saksbehandlere kan hente inn samordningsdata fra folketrygden og andre pensjonsordninger. Gjennom våre interaktive tjenester sørger saksbehandlingssystemet for at bedriftskunder innrapporterer og oppdaterer stillingshistorikk for sine ansatte. SPK Interaktiv tilbyr også portal tjenester for at personkunder kan se sine egne medlemsdata. Perform arbeider med forbedringer av de interaktive tjenestene. Systemet beregner pensjonsgrunnlaget for aktive pensjonister hver måned, og distribuerer utbetalingsbrev til nye pensjonister eller pensjonister som har fått endringer i sitt pensjonsforhold. Systemet sørger for beregning av premie grunnlag for kunder, og overfører grunnlagsdataene til vårt fakturaberegningssystem. 13

18 Pensjonsreformen Pensjonsreformen Dette er pensjonsreformen Pensjonsreformen trer i kraft i 2011, og er ikke lenger langt inn i fremtiden. Men hva omfatter reformen og hvorfor må dagens pensjons regler endres? En historisk dato. Denne dagen representerer sluttføringen av en lang prosess, og politiske vedtak er blitt virkelighet. 1,7 I 1967 var det 3,9 yrkesaktive pr. pensjonist. I 2050 er det beregnet at antall yrkesaktive pr. pensjonist blir 1,7. 61 år =? Når et årskull nærmer seg slutten av sitt 61. leveår, regner Statistisk sentralbyrå ut forventet levealder. Statistikken er tydelig: Vi lever lenger, og det blir relativt færre arbeidstakere til å finansiere fremtidige pensjoner. Analyser fra Statistisk sentralbyrå viser også at levealderen i Norge vil fortsette å øke fram mot Da folketrygden ble etablert i 1967, var forholdet mellom yrkesaktive og pensjonister 3,9. I 2050 er det beregnet at det er 1,7 yrkesaktive pr. pensjonist. Utgiftene til alders-, uføreog etterlattepensjoner i folketrygden tilsvarer i dag 10 prosent av verdiskapningen i den norske fastlandsøkonomien. Uten endringer er det beregnet at dette kan øke til 20 prosent i Bærekraftig pensjonssystem Stoltenberg 1-regjeringen nedsatte Pensjonskommisjonen i 2001, som fikk i oppdrag å utrede et nytt og bærekraftig pensjonssystem. De offentlige og private tjenestepensjonsordningene er nært knyttet til folketrygden. Derfor utløste endringene i folketrygden et behov for tilpasninger i disse pensjonsordningene. Pensjonsreformen berører dermed majoriteten av pensjonssystemet i Norge. Viktige grunnelementer I 2005 inngikk Stortinget et forlik hvor det ble besluttet å innføre levealdersjustering av pensjonene. Det innebærer at så lenge levealderen øker i samfunnet, må man jobbe lenger for å få samme pensjon som 14

19 Pensjonsreformen Alle blir berørt av pensjonsreformen man ville fått før pensjonsreformen. Det ble også besluttet å innføre ny regulering, som er noe svakere enn i dagens ordning. Pensjonsreformen vil påvirke alle nåværende og fremtidige alderspensjonister, men på ulik måte. Hvilket årstall man er født, avgjør hvordan man blir berørt. Et viktig mål med pensjonsreformen er derfor å stimulere arbeidstakerne til å stå lenger i jobb. (Mer informasjon i artikkelen til høyre). Ny offentlig tjenestepensjon I lønnsoppgjøret i juni 2009 kom partene til enighet om at offentlig tjenestepensjon i hovedtrekk videreføres, med levealdersjustering og ny regulering av pensjonene. Det ble samtidig presisert at det skulle gjøres nødvendige tilpasninger til folketrygden. I november 2009 ble det sendt ut et høringsforslag om ny offentlig tjenestepensjon som berører de som er født i Høringsfristen var 15. januar, og Statens pensjonskasse var en av aktørene som ga sine innspill til Arbeids- og inkluderings departementet. Et endelig vedtak vil sannsynligvis være klart i løpet av våren Flere avklaringer Det gjenstår fortsatt flere avklaringer, og det er foreløpig usikkert når de vil komme: Tilpasning av offentlig tjenestepensjon til ny modell i folketrygden med pensjonsvirkning fra Dette gjelder personer født i 1954 eller senere. Nytt regelverk for uførepensjon for alle årskull. Nytt regelverk for etterlattepensjon for alle årskull. Hold deg oppdatert om pensjonsreformen på spk.no Dette bør alle vite om pensjonsreformen: Levealdersjustering Alle født i 1943 eller senere vil få pensjonen levealdersjustert. Dette gjelder både folketrygden og offentlig tjenestepensjon. I praksis betyr det at den opptjente pensjonen skal fordeles på det antall år man forventes å leve. Dette regnes ut av Statistisk sentralbyrå når et årskull nærmer seg slutten av sitt 61. leveår, og er likt for kvinner og menn. Hvis du pensjonerer deg 67 år gammel og alderskullet har en forventet levealder på 87 år, blir din pensjon beregnet ved at summen du har opptjent fordeles på 20 år. Så lenge levealderen øker, må hvert årskull jobbe lenger enn det forrige for å oppnå samme pensjon. Ny regulering I dag reguleres utbetalt pensjon etter folketrygdens grunnbeløp (G). Fra 2011 vil utbetalt pensjon reguleres etter gjennomsnittlig lønnsvekst i samfunnet, fratrukket en fast faktor på 0,75 prosent. Dette er en noe svakere regulering, og skal gjelde både pensjon fra folketrygden og Statens pensjonskasse. Nye opptjeningsregler I dag beregnes pensjon fra folketrygden basert på de 20 beste årene med inntekt. For de som er født i 1954 eller senere, skal alleårsregelen gradvis innfases. Pensjonen skal beregnes fra første krone man tjener fra man er 13 til man fyller 75 år. Kravene til offentlig tjenestepensjon er foreslått opprettholdt. Individuell garanti I forbindelse med lønnsoppgjøret i 2009 ble det nedfelt at medlemmer av offentlige tjenestepensjonsordninger, som er født før 1959, skal få en individuell garanti. Denne garantien sikrer 66 prosent av pensjonsgrunnlaget ved 67 år ved full opptjening. Flere valgmuligheter I dag blir både folketrygden og tjenestepensjonen utbetalt når man fyller 67 år. Den som har avtale om AFP eller har en jobb med lavere aldersgrense enn 70 år, kan ta ut pensjon tidligere. Fra 2011 kan man også ta ut hel eller delvis alderspensjon i folketrygden allerede når man fyller 62 år. Pensjon og inntekt Fra 2011 kan man tjene så mye man vil ved siden av alderspensjon fra folketrygden. I offentlig tjenestepensjon videreføres dagens AFP-ordning, hvor pensjonen reduseres dersom man har inntekt på kroner eller mer pr. år. 15

20 Verdien av medlemskapet Dette er medlemskapet verdt Medlem i Statens pensjonskasse? Da betaler du inn to prosent av lønnen din hver måned. Her får du vite hva du får igjen for pengene ,- Dette fikk hvert av Karis barn i etterlattepensjon pr. år i eksempelet på side 19. Medlemskap i Statens pensjonskasse handler om mer enn alderspensjon. Det handler om trygghet for deg og dine ,- Boliglånsrenten i Statens pensjonskasse ligger i snitt ett prosentpoeng under renten i vanlig bank. I vårt eksempel betyr det at Kari sparer rundt pr. år. Lønn + pensjon = livslønn En som tjener kroner mer i privat sektor som 30-åring, kan risikere å få kroner mindre i året som pensjonist. «Vi trekker to prosent av lønnen din til Statens pensjonskasse». Du har ganske sikkert lest denne setningen i en stillingsannonse, og det lyder som et slags straffegebyr. Annonsen sier ikke noe om at dette er penger som går til din egen pensjon. Og det står ikke noe om at arbeidsgiveren din forplikter seg til å betale ca. seks kroner til pensjonen din for hver krone du selv betaler altså ca. seks ganger så mye som deg. Tenk deg for eksempel at du betaler kroner i pensjonsinnskudd i året. Da betaler arbeidsgiveren din inn ca kroner. Dette «lønnstillegget» er skattefritt. Og de du selv betaler, kan du trekke fra på selvangivelsen. At du i tillegg til en av Norges beste pensjonsordninger også får gode forsikringsordninger og tilbud om boliglån til gunstig rente, står det heller ikke noe om. Fremfor å fortelle at to prosent av lønnen blir trukket hver måned, kunne annonsen altså ha fortalt at en god slump penger blir lagt til. Vi snakker om et lønnstillegg og ikke et lønnsfratrekk. Men hvor mange penger snakker vi om? Hva er egentlig medlemskapet i Statens pensjonskasse verdt? For eksempel for Kari på 42 år? Godt kort på hånden Vi har satt opp noen regnestykker for å antyde hva du får igjen for ditt medlemskap i Statens pensjonskasse. Vi har altså valgt medlemmets perspektiv, og vi mener 16