Årsberetning. kunder. medlemmer. Vi forvalter. 339milliarder. i pensjonsrettigheter. Vi sikrer pensjon for fremtiden

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Årsberetning. kunder. medlemmer. Vi forvalter. 339milliarder. i pensjonsrettigheter. Vi sikrer pensjon for fremtiden"

Transkript

1 Årsberetning 1600 kunder medlemmer Vi forvalter 339milliarder i pensjonsrettigheter Vi sikrer pensjon for fremtiden 09

2 STATENS PENSJONSKASSE MÅLOPPNÅELSE 2009 Vår måloppnåelse i året som gikk Vi har nådd de viktigste målene vi satte oss for Målene er basert på kravene Fornyings- og administrasjons departementet satte i tildelingsbrev av 9. februar Krav Resultat Overskudd 13,8 mill kr 13,8 mill kr Rettidig utbetaling av nye pensjoner 100 % 100 % Rød markering skyldes at tre personer av totalt fikk sin første pensjon for sent utbetalt i Tilpassinger til ny utbetalingsløsning hos NAV medførte at det ikke var mulig med hasteutbetalinger. L es mer på side 24 Kvalitet i pensjonsutbetalingene > 96 % 97,2 % Hvert tertial gjennomfører vi stikkprøvekontroller på et representativt utvalg av nye pensjonsutbetalinger. I 2009 økte vi til 97,2 % korrekte utbetalinger, mot 96 % året før. L es mer på side 24 Kvalitet i endringspensjoner Ingen krav i ,6 % Som et ledd i vårt eget kvalitetsarbeid, har vi tatt stikkprøver av endrede pensjoner. Neste år får vi et målkrav også her og vi nådde dette kravet i 2009 med god margin. L es mer på side 24 Alle nye pensjoner skal utbetales innen én måned etter siste lønning. 96 % av alle nye utbetalinger skal være riktige. Fra 2010 vil endringsutbetalinger bli målt på samme måte som nye utbetalinger ved stikkprøvekontroller. Fra 2010 skal 94 % være riktige. Krav for 2010 satt til 94 % Kommentar Avskrivninger < 0,5 % 0,2 % I 2008 var avskrivingen på 0,4 %. I 2009 har vi redusert avskrivningene ytterligere. L es mer på side 29 Renteutbetaling <1,6 1,1 I 2009 reduserte vi slike renteutbetalinger til 1,1, mot 1,6 i L es mer på side 32 Behandlingstid nye boliglån. < 1 måned a jour Vi utbetaler lån i 2009, en økning på 21,5 % fra Dette gir et snitt på 176 utbetalte lån per uke. Vi har holdt behandlingsfristen gjennom hele året. L es mer på side 45 Refinansiering av boliglån < 1 måned a jour I siste halvdel av 2009 har det vært en noe større pågang på endringer av lån i forhold til avdragsfrihet og løpetid. Behandlingsfristen er holdt gjennom hele året. Utbetaling av gruppelivserstatning < 7 dager 4 dager i gjennomsnitt Resultatet for 2009 ligger innenfor kravet og på samme nivå som i Utbetaling av yrkesskadeerstatning 80 % 90 % Vi er godt innenfor kravet med hensyn til utbetalingsfrister. Skriftlige henvendelser < 4 uker a jour Vi mottok i overkant av henvendelser. Alle ble besvart innen fristen. De totale avskrivningene, inklusiv beregnede rentekostnader, skal ikke overstige 0,5 % av de totale pensjonsutbetalingene. Renteutbetalinger på grunn av for sen utbetaling av pensjon skal ikke overstige 1,6 av pensjonsutbetalingene. Alle søknader om lån skal behandles innen én måned. Alle søknader om refinansiering skal behandles innen én måned. Alle utbetalinger skal skje innen 7 dager etter at nødvendig dokumentasjon er mottatt. Minimum 80 prosent av utbetalingene skal skje innen 4 uker etter at all nødvendig dokumentasjon er mottatt. Skal besvares innen 4 uker. L es mer på side 44 To tanker i hodet etter pensjonsreformen er innført i Dette kan du lese mer om på side Disse resultatene gjelder daglig drift altså kvaliteten på leveransen til dagens kunder og medlemmer. I tillegg til å løse de daglige oppgavene, driver vi prosjektet Perform som arbeider for at vi skal levere riktig pensjon til rett tid også Vi må ha like sterkt fokus på å opprettholde kvalitet i hverdagen, som vi har på å skape kvalitet for fremtiden. Like stort fokus på drift som prosjekt. Det er krevende for organisasjonen, og i lys av dette må vi si oss ekstra fornøyd med måloppnåelsen for 2009.

3 STATENS PENSJONSKASSE i korte trekk ,4 Nytt telefonnummer 75 SPK-ansatte og 100 eksterne konsulenter jobber i Perform tatens pensjonskasse ut betaler S årlig 18,4 milliarder kroner i pensjon S P K Viktige hendelser 2009 Administrerende direktør har ordet Statens pensjonskasse i samfunnet 1 2 Slik jobber vi Bare folketrygden er større Ledelsen og styret Temaintroduksjon Tema 1: Fra vedtak til virkelighet Tema 2:Pensjonsreformen Viktige hendelser 2009 Januar Arbeidet med å bygge nytt saksbehandlingssystem skyter fart, og Stig Johansen kommer inn som nyansatt prosjektleder i prosjekt Perform. Det er innflytting i Performs nye lokaler i Sørkedalsveien 10. Utrullingen av Vext, vårt nye verktøy for medarbeiderutvikling. Ny tjeneste for kommuner og fylkeskommuner: Elektronisk versjon av regnskapstall via SPK-interaktiv. Februar Administrerende direktør Finn Melbø er på nettprat hos aftenposten.no. Samme dag har han et debattinnlegg med tittelen «Tenk pensjon nå» på trykk i Aftenposten. Rapport om offentlig tjenestepensjon ut settes. Skulle ha kommet 27. februar. Mars Statens pensjonskasse får ansvaret for å adminis- trere Stortingets pensjons ordning. I løpet av 2009 foretar vi endringer i organisasjonen for å sikre at vi jobber mer prosessrettet og effektivt. IT-området er først ute. Vi arrangerer faglunsj om klart språk sammen med Språkrådet. 11. mars kommer rapporten om offentlig tjenestepensjon. Ny rekord for person service har svart på 20 prosent flere telefonhenvendelser enn på samme tid i fjor. Kundeseminar om pensjons reformen. April Performs første leveranse i 2009 (se side 12) Mai Natt til 26. mai kommer partene i arbeidslivet til enighet om å utsette meklingsfristen for ny offentlig tjenestepensjon til 3. juni. Streik avverges. Statens pensjonskasse lanserer den første tegnspråklige presentasjonen i Norge av en stor offentlig reform pensjonsreformen. Juni Forlik i meklingen om ny offentlig tjenestepensjon 4. juni. Tidligere ansatte kommer på vår årlige pensjonistlunsj. Regjeringen fremmer lovforslag om likebehandling av enker og enkemenn når det gjelder ektefellepensjon. (Endring i Lov om Statens pensjonskasse ble vedtatt i januar 2010). 24. juni kommer Fornyings- og administrasjonsminister Heidi Grande Røys til Statens pensjonskasse.

4 STATENS PENSJONSKASSE i korte trekk 1% lavere rente på boliglån gjør at du sparer nesten en tusenlapp i måneden Følg pensjonsreformen på spk.no også på tegnspråk Spar inntil I vårt eksempel får hvert av Karis barn i barnepensjon hvert år. Tema 3: Hva er medlemskapet verdt? Medarbeiderregnskap Kvalitetsregnskap Brukervennlighetstester av nytt saksbehandlingssystem. Juli Vi får nytt telefonsystem. August Harald Lundh ansettes som ny direktør for pensjons- og låneområdet. Kundetilfredshetsundersøkelsen viser at 85 prosent av bedriftskundene våre er fornøyd med Statens pensjons kasse. Medlem- Kr/året Serviceregnskap Kommunikasjonsregnskap Regnskap for SPK forvaltning mene ønsker seg mer informasjon. Statens pensjonskasse blir nominert til Statens klarspråkpris. September Lånerenten vår blir kåret til markedets beste. Vår pensjonsekspert, Jan Fredrik Nordby, er i gang på aftenposten.no Vi nomineres til Farmandprisen for beste årsberetning i offentlig sektor. Ny multikanalstrategi er klar. Oktober Justert organisasjonsstruktur på plass. Performs andre leveranse i 2009 (se side 13) Vi arrangerer Kommunedagen 2009 en fagdag for kommuneansatte. Rigmor Aasrud blir midlertidig statsråd for Statens pensjonskasse. Etats styrings ansvaret for Statens pensjonskasse overføres til Arbeidsdepartementet (AD) med virkning fra Regnskap for SPK forsikring Statistikk Vi får nytt telefonnummer 02775, eller 02SPK. November Vi måler medarbeidertilfredshet og kjører vår årlige lederundersøkelse. Alle ansatte tilbys vaksine for vanlig sesonginfluensa og svineinfluensa. Arbeids- og inkluderingsdepartementet sender ut et forslag til endringer i regelverket for offentlige pensjonsordninger på høring Desember Vi får fullmakt til å yte tilleggstjenester til statlige fristilte medlemsvirksom heter. Fullmakten fra Fornyings- og administrasjonsdepartementet gjelder den såkalte topp leder dekningen. Ny betjeningsstrategi er på plass. Performs tredje leveranse i 2009 (se side 13). Året avsluttes med jule gløgg og gave med slagordet for 2010: JA, vi kan!

5 ADMINISTRERENDE DIREKTØR Vi sikrer pensjon for fremtiden På fire år skal Statens pensjonskasse etablere en middels stor bedrift, modernisere vår teknologiske plattform, innføre pensjons reformen, avvikle den mellomstore bedriften og være tilbake i vanlig drift var første etappe. Lønnsoppgjøret i 2009 handlet om pensjon og pensjonsreformen. Plutselig forsto mange at pensjon er utsatt lønn og et verdifullt gode verd å kjempe for. Vår del av jobben er å levere vår del av pensjonsreformen 1. januar Da skal både endringer i folketrygd, endringer i tjenestepensjon og samordning mellom disse være på plass. I skrivende stund er regjeringens forslag til nytt regelverk fortsatt på høring. Foreløpig gjelder reglene kun de født mellom 1943 og Det er svært krevende å bygge ny saksbehandlingsløsning basert på et regelverk som ikke er vedtatt. Vi har etablert en prosjektorganisasjon på størrelse med en middels norsk bedrift for å få det til. Dette kan du lese mer om på side Tilsynelatende små endringer eller utsettelser kan få store og kostbare konsekvenser. For å lykkes, må vi ha fortsatt tett og god dialog med vårt eierdepartement slik at vi kan løse utfordringer underveis. En organisatorisk nøtt Offentlige reformer er krevende og kan gå på omdømmet løs. For vår del skal vi levere pensjon til pensjonister til rett tid uten feil. Vi skal levere rett premie til rett tid til kunder, og vi skal yte service til medlemmer. Det skal vi gjøre samtidig som mange av våre mest erfarne medarbeidere må brukes til å skape nye, framtidsrettede systemer og løsninger. Det er ikke bare å erstatte en erfaren medarbeider med en ny. En erfaren saksbehandler bruker i snitt 30 minutter pr. sak, mens en ny bruker 1 2 timer. Det betyr at kostnaden pr. sak dobles eller firdobles. Slikt setter enhver virksomhet under press. Derfor er det gledelig at vi også i år kan fortelle våre eiere at vi har overholdt kravet om rett pensjon til rett tid. Smidighet er avgjørende Våre medarbeidere besitter den beste kompetansen i landet på offentlig tjenestepensjon. Flere av våre mest erfarne folk har spilt og spiller fortsatt en viktig rolle som faglige rådgivere gjennom pensjonsreformen. Vår spisskompetanse på pensjon er én grunn til at vi mener at vi skal takle utfordringene vi står foran. Den andre grunnen er at vi bygger pensjon for fremtiden med prosjektmetodikk som vekker oppmerksomhet. Dette kan du lese mer om på side 12. Eksamen i blir vår eksamen. Da skal vi bygge robuste løsninger og kompetansen vi trenger for å håndtere pensjonsreformen. Men den virkelige testen, er at vi midt i byggearbeidet greier å tenke forbi Den virkelige testen, er at vi midt i byggearbeidet greier å tenke forbi Pensjonsreformen har gitt oss en enestående anledning til å modernisere vår teknologi. Det er nå vi bygger fremtidens saksbehandlingssystemer og infrastruktur. Ved å gjøre jobben riktig, legger vi grunnlaget for at Statens pensjonskasse forblir den mest kostnadseffektive leverandøren av offentlig tjenestepensjon også etter at reformen er innført. Dette er å se framover. Dette er å sikre fremtidens pensjon. Finn Melbø Administrerende direktør 1

6 samfunnskart PARTENE I ARBEIDSLIVET > Påvirker våre rammebetingelser gjennom lønnsoppgjør og tariffavtaler. RIKSREVISJONEN > Bidrar til gjennom revisjon, kontroll og veiledning at felleskapets midler og verdier blir brukt og forvaltet slik Stortinget har bestemt. STORTINGET > Vedtar våre rammer og regelverket vi forvalter. Lov om Statens pensjonskasse. ARBEIDSDEPARTEMENTET > Eier Statens pensjonskasse. > Utsteder tildelingsbrev og mottar rapportering. STATENS PENSJONSKASSE - Norges største pensjonsforvalter Forvalter pensjonsrettigheter for 339 milliarder kroner for virksomheter og tidligere og nåværende ansatte i stat, skole, forskning, apotek og organisasjoner. ANDRE DEPARTEMENTER Finansdepartementet, Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet. > Legger føringer for ulike deler av vår virksomhet. SAMARBEIDSPARTNERE > Samordning av pensjon (NAV, KLP og andre pensjonsleverandører) og utvikling av felles offentlige tjenester (som Altinn og Minside). Slik jobber vi Statens pensjonskasse er en linjeorganisasjon med fire forretnings områder, fire støtteområder og tre kjerneprosesser. De fire forretningsområdene er kunder og marked, pensjonering, forsikring og produkt, samt kapitalforvaltning. I tillegg har vi fire støtteområder for virksomhetsstyring, IT, HR og kommunikasjon. Prosjektet Pensjon for framtiden (Perform), som utgjør ca. 75 medarbeidere og 100 konsulenter, har en egen prosjektdirektør som deltar i toppledelsen. = SAMFUNNSVERDI > Forutsigbarhet for kunder. > Trygghet og velferd for yrkesaktive medlemmer, arbeidstakere med opptjente pensjonsrettigheter og pensjonister. > Læring og vekst for 388 medarbeidere. Statens pensjonskasse i samfunnet Statens pensjonskasse forvalter pensjonsrettigheter til en verdi av 339 milliarder kroner for personer fordelt på arbeidsgivere. Vårt samfunnsoppdrag krever tett samarbeid med en rekke aktører. Statens pensjonskasse er en forvaltningsbedrift som var underlagt Fornyings- og administrasjonsdepartementet i januar 2010 ble Arbeidsdepartementet vårt nye eierdepartement. Vårt samfunnsoppdrag er nedfelt i lov om Statens pensjonskasse, og våre oppgaver er definert i det årlige tildelingsbrevet fra vårt eierdepartement. Utbetaling og endring av pensjoner krever samordning med folketrygden (NAV) og andre pensjonsordninger. Den såkalte Overføringsavtalen innebærer at personer med flere offentlige tjenestepensjoner får utbetalt pensjon fra sin siste pensjonsordning. Det fordrer tett samarbeid og utveksling av data med NAV og KLP. I noen tilfeller kontrollerer vi data mot folkeregisteret. NAV er også vår «utbetalingsbank». Virksomhetsidé Statens pensjonskasse skal være den ledende leverandør av kollektive livog pensjonsprodukter til offentlige virksomheter og fristilte bedrifter. Våre verdier: Kvalitet, ansvarlighet og nærhet til våre kunder I 2009 justerte vi organisasjonsstrukturen for å være best mulig rustet til å møte nye utfordringer. Formålet var å tydeliggjøre ansvar og roller i organisasjonen, slik at de stemmer overens med våre kjerneprosesser og nåværende strategiske mål. Vi samordnet arbeidsoppgaver som var spredd på flere forretningsområder, men som hørte naturlig sammen. Tre kjerneprosesser Det var særlig på tre områder vi så muligheter for en mer optimal organisering. Det ene var arbeidet med grunnlagsdata, som gjør det mulig å beregne korrekt pensjon til medlemmer og premie for arbeidsgiverne. Det andre var betjeningen av våre kunder og medlemmer. Betjeningen var tidligere delt, men ble samlet 1. oktober 2009 da både personservice og bedriftsservice ble innlemmet i det nye kunde- og markedsområdet. Det tredje var å samle ansvaret for faglige utviklingsoppgaver, som tidligere 2

7 organisasjonen Administrerende direktør HR IT VirksomhetSstyring Kommunikasjon Prosjekt Perform KUNDER OG MARKED PENSJONERING forsikring OG PRODUKT KAPITALFORVALTNING 1 Kunde- og medlemsdataprosessen Arbeidsgiveren rapporterer den ansattes lønnsdata til Statens pensjonskasse Oppdaterte og korrekte pensjonsrettigheter til bruk i pensjoneringsprosessen og i premie- og oppgjørsprosessen 2 Pensjoneringsprosessen Arbeidsgiveren sender melding til Statens pensjonskasse om at en av deres ansatte skal pensjoneres Pensjonisten får utbetalt rett pensjon til rett tid 3 Premie- og oppgjørsprosessen Statens pensjonskasse starter å beregne arbeidsgiverens premiebudsjett og forberede faktura, årsoppgjør og kontoutskrift Arbeidsgiveren betaler inn riktig premie etter å ha mottatt korrekt faktura, årsoppgjør, kontoutskrift og premiebudsjett til rett tid fra Statens pensjonskasse var spredd på flere enheter, i det nye forsikrings- og produktområdet. Justeringene av organisasjonen skal legge bedre til rette for å jobbe prosessbasert. Dette er våre kjerneprosesser: 1. Kunde- og medlemsdataprosessen starter med at arbeidsgiveren rapporterer lønnsdataene for hver enkelt ansatt inn til oss. Vi oppdaterer og kvalitetssikrer dataene. Dermed kan vi beregne og betale riktig pensjon til våre medlemmer og beregne riktig premie til våre kunder, arbeids giverne. 2. Pensjoneringsprosessen starter med at arbeidsgiveren sender melding til oss om at en ansatt skal pensjoneres. Vi mottar henvendelsen, klargjør og vurderer saken, beregner riktig pensjon og utbetaler til pensjonisten senest en måned etter at vedkommende har sluttet i jobben. 3. Premie- og oppgjørsprosessen starter med at vi beregner premien arbeidsgiveren skal betale, og vi forbereder faktura, års oppgjør og kontoutskrift. Prosessen er i mål når arbeidsgiveren har betalt inn korrekt premie basert på riktig faktura, årsoppgjør, kontooppgjør og premiebudsjett mottatt i riktig tid fra Statens pensjonskasse. Vi har også flere støtteprosesser for betjening, personskadeerstatning, lån og NRS (Norsk regnskapsstandard). 3

8 organisasjonen Bare folketrygden er større Dersom vi ser bort fra folketrygden, er Statens pensjonskasse den største pensjonsaktøren i Norge. Med rundt kunder, medlemmer 1, ca. 18, 4 milliarder kroner i årlige pensjonsutbetalinger og 339 milliarder kroner i statsgaranterte utbetalingsforpliktelser. Dette tilbyr vi: Tjenestepensjon Vi forvalter pensjonsrettigheter for ansatte i staten og statseide selskaper, skolesektoren, forskning, apotek og organisasjoner. Av medlemmer er: helt eller delvis yrkes aktive arbeider ikke lenger i en virksomhet tilknyttet SPK, men har opptjent pensjonsrettigheter hos oss har hel eller delvis pensjon. Alderspensjon Ca alderspensjonister. Av disse mottar avtalefestet pensjon (AFP) mottar alderspensjon etter særalder eller førtidsavtale. Uførepensjon Ca uførepensjonister. Hvorav 2000 også mottar alderspensjon. Ektefellepensjon Ca mottar ektefellepensjon. Av disse mottar i tillegg alderspensjon mottar uførepensjon. Barnepensjon Ca mottar barnepensjon fra oss. Vi fikk nye alderspensjonister en økning på 4,5 %. Vi fikk nye alderspensjonister en økning på 4,3 %. Antall etterlattepensjoner har stabilisert seg med en marginal nedgang på 1,7 %. Lån Alle medlemmer både yrkes aktive og pensjonister kan søke om boliglån til gunstig rente. Boliglån Medlemmer kan søke om inntil kroner. Dersom to personer i en husstand er medlemmer, kan begge søke om lån. Vi har lånekunder og en låneportefølje på 27 milliarder kroner. Vi behandlet søknader om lån, hvorav rundt var søknader fra Det er ut betalt lån i 2009, en økning på 21,5 %. I løpet av året har renten gått ned 4 prosentpoeng. Forsikring Vi administrerer gruppelivsordningen og enkelte personskadeerstatningsordninger på vegne av staten. Gruppelivsordning Ved død utbetales et engangsbeløp til de etterlatte. Ordningen gjelder 24 timer i døgnet uavhengig av om dødsfallet skyldes sykdom, ulykke eller annet. Kommer i tillegg til eventuell etterlattepensjon. Yrkesskadeforsikring Dekker yrkesskade og yrkessykdom. Vi utbetalte 141,8 millioner kroner en økning på 43 % fra i fjor. Økningen skyldes at etterlatte fikk en betydelig bedre ordning ved tariffoppgjøret i Vi fikk inn 494 saker en reduksjon på 24,5 % fra Nedgangen skyldes blant annet at vi har hatt denne ordningen i 14 år, og at etterslep fra tidligere år begynner å jevnes ut. Det tar år før alle skadene innenfor en årgang er meldt inn. Andre personskadesaker Vi administrerer også bilansvarskader på vegne av Politiet og Forsvaret, samt enkelte særordninger for Forsvaret. Antall personskadesaker i denne kategorien sank fra 89 til 71, det vil si 20,2 %. Kapitalforvaltning Vi forvalter pensjonsfondet for alle apotekene i Norge. Fondet er plassert i norske og internasjonale aksjer, norske obligasjoner og i utlån hovedsakelig til boligformål. Pr utgjorde fondsmidlene 4,69 milliarder kroner. Avkastningen var 13,56 %. Regnskap, rådgivning og analyse Vi tilbyr regnskapsfaglig bistand. Vi bistår også med pensjonsfaglig og juridisk kompetanse, samt med spesialkompetanse innen aktuarfaget. Regnskapsfaglige leveranser til ca. 100 fristilte virksomheter og ca. 500 kommuner/fylkeskommuner. Bisto vårt eierdepartement med faglige analyser og prognoser knyttet til pensjonsforpliktelser samt juridisk spisskompetanse på yrkesskade og erstatningssaker. 1 Årsberetningen for 2008 rapporterte medlemstallet til I dette tallet var noen mottakere av to samtidige pensjonsprodukter talt dobbelt, og justert medlemstall etter nye rapporteringsrutiner er Inkluderer yrkesaktive med delvis pensjon. 4

9 Styret STATENS PENSJONSKASSE XXXX Trond Dolva STYRELEDER Tidligere høyesterettsdommer. Har også vært byråsjef og underdirektør i Justisdepartementets lovavdeling. Har hatt nasjonale og internasjonale verv. Leder nå Stortingets billighetserstatningsutvalg. Morten Øye STYREMEDLEM Leder av LO Stat (går av ). Er postansatt og medlem av Norsk Post- og Kommunikasjonsforbund. Han har hatt en rekke verv i fagbevegelsen som tillitsvalgt på alle nivåer. Møter som fast medlem i LOs sekretariat. Finn Melbø Styremedlem Administrerende direktør i Statens pensjonskasse. Helga Hjetland Varamedlem for Morten Øye Tidligere leder av Utdanningsforbundet. Ledelsen 1 Finn Melbø ADMINISTRERENDE DIREKTØR Har lang ledererfaring fra både kommunal og statlig sektor. Kom fra stillingen som ekspedisjonssjef i Fornyings- og administrasjonsdepartementet i Onar Aanestad DIREKTØR FOR KOMMUNIKASJONSOMRÅDET Statsviter med bred kommunikasjonsfaglig bakgrunn fra offentlig sektor og som konsulent. Har deltatt i toppledergruppen siden han kom til Statens pensjonskasse som kommunikasjonssjef i Høsten 2009 ble kommunikasjon etablert som et eget område. 3 Lise Løwe DIREKTØR FOR KUNDE-OG MARKEDSOMRÅDET Diplomøkonom med bred erfaring fra bank. Spesialkompetanse på håndtering av store saksvolumer. Ledererfaring innen kunde- og markedsstrategi. Var direktør for pensjons- og låneområdet fram til høsten 2009 da overtok hun all betjening av kunder og medlemmer, samt ansvaret for kunde- og medlemsdata i det nye kunde- og markedsområdet. 4 Harald Lundh DIREKTØR FOR PENSJONERINGSOMRÅDET Siviløkonom med lang og variert ledererfaring, både innen kunderettede og driftsrelaterte områder. Var økonomidirektør i Statens pensjonskasse i perioden , før han gikk over i lederstilling i bank. Tilbake i Statens pensjonskasse høsten Cathrine Devold DIREKTØR FOR IT-OMRÅDET Utdannet ved Datahøgskolen, med videreutdanning innen ledelse og økonomi på BI. Har bred erfaring som konsulent og leder innenfor IT-bransjen. Var prosjektsjef og utviklingssjef på Oslo Børs før hun kom til Statens pensjonskasse. 6 Steffen Sutorius DIREKTØR FOR FORSIKRINGS- OG PRODUKTOMRÅDET Siviløkonom og høyskolekandidat med tilleggsutdannelse innen matematikk. Startet som førstekonsulent. Har vært økonomisjef, økonomidirektør og stabsdirektør. Høsten 2009 ble han ansvarlig for forsikrings- og produktområdet. Han er også prosjekteier for prosjekt Perform som blant annet skal sikre en god implementering av pensjonsreformen i Statens pensjonskasse. 7 Stig Johansen PROSJEKTDIREKTØR FOR PERFORM Kom til Statens pensjonskasse i januar 2009 fra stillingen som Program Manager og IS Business Process Manager i oljeselskapet Aibel. Har ledet tunge, internasjonale prosjekter i privat sektor. 8 Anne Solvang Hoff DIREKTØR FOR HR-OMRÅDET Har erfaring fra personalutvikling, ledelsesutvikling, kompetanseutvikling og organisasjonsutvikling blant annet som programdirektør for Masterstudiet ved Handelshøyskolen BI. 9 Kari Lund DIREKTØR FOR VIRKSOMHETSSTYRING OG KAPITALFORVALTNING Siviløkonom med bred erfaring innen finans, markedsstrategi og forretningsutvikling. Styreverv i både privat og offentlig sektor. Leder de to forretningsområdene kapitalforvaltning og virksomhetsstyring. Virksomhetsstyringsområdet har ansvar for strategi, mål og risikostyring

10 Temaintroduksjon Mine viktigste arbeidsoppgaver går ut på å sikre at IT-systemene våre fungerer og medvirker til at vi holder løftet om «rett pensjon til rett tid». Nina Thulin Jobber med innføring av nye systemer Stilling: Teamleder i IT-omtrådet. Teamet er ansvarlig for de IT-relaterte sidene av pensjoneringsprosessen, og samarbeider tett med de som jobber med pensjoneringsprosessen fra forretningssiden. Teamet er også sterkt involvert i det som foregår i Perform, og som teamleder har Nina ansvar for å ta i bruk de første store leveransene fra prosjektet (se mer om prosjekt Perform på side 8 13). Jeg skjønner godt at folk som ikke jobber med pensjon til daglig har problemer med å forstå pensjonsreformen. Martin Bakke Jobber med konsekvensene av reformen Stilling: Rådgiver. Jobber 60 prosent med fagutvikling og kurs (i kunde- og markedsområder) og 40 prosent som innføringskoordinator i delprosjekt kommunikasjon og innføring (prosjekt Perform). Typiske oppgaver er å bygge opp og formidle kompetanse på fagområdet kollektiv pensjon internt i SPK og holde kurs for arbeidsgivere, medlemmer og foreninger. Er en del av beredskapsteamet som holder kunder, medlemmer og ansatte i SPK opp datert om pensjonsreformen. Typiske prosjektopp Jeg har lært pensjonsfaget gjennom SPKskolen og veiledning fra kollegaer. Nå veileder jeg andre. Heidi Myrvold Hval Jobber med rådgiving i pensjoneringsprosessen Stilling: Pensjonsekspert i pensjoneringsområdet. Har faglig hovedansvar for medlemskap, vilkårsvurdering (blant annet knyttet til uførepensjon), grunnlagsberegning og inntektsregler. Har også ansvar for å administrere den faglige brukerstøtten det vil si at hun bistår saksbehandlere i spørsmål på sine fag områder. Hun utarbeider analyser og rutiner, og oppdaterer pensjoneringsområdets fagportal. I tillegg til å være faglig rådgiver, holder hun kurs i SPK-skolens regi og er internrevisor. Jeg har fått noen spørsmål om hvorfor jeg jobber i offentlig sektor. De som spør, skjønner nok ikke hvilke faglige utfordringer vi har. Reda Louhibi Jobber med vår svarservice Stilling: Leder seksjon personservice, som er en sentral del av vår førstelinjetjeneste. Seksjonen mottar daglig 6 7oo henvendelser fra medlemmer og arbeidsgivere. Reda har ansvar for å tilrettelegge arbeidet i seksjonen slik at medlemmer og sam arbeidspartnere får gode og raske svar på sine henvendelser. Det innebærer blant annet at han må følge nøye med på utviklingen både innenfor drift av kundesentre generelt og i forhold til de prognoser, fremtidige behov 6

11 Temaintroduksjon Bakgrunn: Har jobbet i store internasjonale selskaper i Norge, Italia og Sveits. Kom til Statens pensjons kasse fra Zürich, der hun jobbet i den sveitsiske banken UBS. Har vært hjemme med barn i lengre perioder innimellom de ulike jobbene. Er utdannet sivilingeniør, maskin/fluiddynamikk. Tok diplom på ETH i Sveits. Har også studert prosjektledelse på BI og vært sommerstudent på London School of Economics. gaver er å sørge for løpende informasjon og gode leveranser fra Perform. Bakgrunn: Kom til Statens pensjonskasse etter ett år som serviceansvarlig i Hi-Fi Klubben. Har også hatt en rekke jobber innen salg og kundebehandling ved siden av studiene. Startet i seksjon storkunde, og byttet senere over til seksjon fag og kurs. Har en master i regnskap og finans fra Handelshøyskolen BI og University of Bath. Bakgrunn: Jobbet en kort tid i bank, før hun kom til Statens pensjonskasse i Startet i det som da het medlemskontoret og har arbeidet i flere ulike enheter. Av formell utdannelse har hun treårig handels- og kontorfagutdannelse med regnskap. Har lært pensjonsfaget gjennom SPK-skolen Statens pensjonskasses interne fagopplæring. og organisatoriske mål vi har i Statens pensjonskasse. Bakgrunn:: Har jobbet med ledelse av kundesenter i de siste elleve årene. Før han kom til Statens pensjonskasse, bygget han opp et kundesenter for Get og Tiscali. Det inkluderte salg, kundepleie, service og fakturering av kunder og medlemmer. Har IT-faglig bakgrunn og utdannelse innen ledelse. Fra vedtak til virkelighet er deadline for pensjonsreformen. Les hva Statens pensjons kasse gjør for å rekke fristen. Side 8 13 Dette er pensjonsreformen Hva omfatter reformen og hvorfor må dagens pensjonsregler endres? Få oversikt over de viktigste endringene. Side Hva er medlemskapet verdt? Tjener du kroner mer i det private som 30-åring, kan du risikere å tjene kroner mindre i året som pensjonist. Les hva medlemsgodene i Statens pensjonskasse innebærer. Side

12 perform Perform Fra vedtak til virkelighet Rett pensjon til rett tid både før og etter pensjonsreformen. Det kan høres ut som en enkel målsetting. Vi har etablert et prosjekt på størrelse med en mellomstor norsk bedrift for å få det til. I mai 2005 ble prinsippene for pensjonsreformen vedtatt i Stortinget. I januar 2011 skal riktig pensjon, utregnet etter nye regler, være inne på kontoen til våre pensjonister. 175 personer jobber på spreng for å gjøre det mulig. Her forteller vi deg hvorfor og hvordan. Smidig Perform er det største norske prosjektet som kjører en smidig utviklingsmetodikk som kalles scrum SPK-ansatte og 100 eksterne konsulenter jobber i Perform Antall prosjekttimer som Perform leverte i Mange x-er og y-er Det er to forhold vi må ha klart for oss for å forstå den lange veien mellom prinsippvedtaket i Stortinget i 2005 og iverksettelsen av loven i Det viktigste å huske, er at pensjonsreformen ikke er én enkelt endring, med ett sett av nye regler. Pensjonsreformen handler om alderspensjon og tjenestepensjon og om sammenhengen mellom disse. Vi snakker om ulike endringer i ulike ordninger, ulike samordningsregler, og ulike overgangsregler som slår ulikt ut for ulike årskull og som både besluttes og trer i kraft på ulike tidspunkt. fig. 1 Vi må også huske at politisk reformarbeid ikke foregår i et vakuum. Pensjonsreformen kan for eksempel ikke sees isolert fra andre politiske beslutninger som for eksempel Nav-reformen. Det er heller ikke mulig å se pensjonsreformen isolert fra hendelser og beslutninger innad i Statens pensjonskasse. 8

13 Perform Sammenfallende oppgaver I 2008 var vi i full gang med å forberede pensjonsreformen. Samtidig var det flere andre faktorer som påvirket virksomheten i Statens pensjonskasse, og som hadde betydning for vår håndtering av reformen. Løsningen var å etablere et samleprosjekt. Prosjektet fikk navnet Perform «Pensjon for fremtiden». Dette var oppgavene som ble slått sammen i samleprosjektet: 1 Bygge ny løsning for overføring av data mellom Statens pensjonskasse og Navs pensjonsprogram. En følge av Navreformen. 2 Forberede nytt regelverk for arbeidsavklaringspenger. En endring som går ut på å fig. 1 samle rehabiliteringspenger, attføringspenger og tidsbegrenset uførestønad i Nav. Hører ikke inn under pensjonsreformen. 3 Legge til rette for pensjonsreformen. 4 Bygge nytt saksbehandlingssystem. En konsekvens av punktene ovenfor. (Se nærmere omtale av disse oppgavene på neste side). Verken overføringsløsningen mot Nav eller nytt regelverk for arbeidsavklaringspenger hører inn under pensjonsreformen. Men for oss i Statens pensjonskasse finnes det en sammenheng, fordi oppgavene faller sammen med pensjonsreformen i tid. Det betyr at oppgavene skal løses av de samme menneskene, og at tilpasningene Egen sparing skal skje samtidig som vi bygger nye ITsystemer. Det er her de virkelig store utfordringene ligger. Nytt saksbehandlingssystem Statens pensjonskasse har et egenutviklet saksbehandlingssystem. Det er et komplekst IT-system som brukes til pensjonsberegning, premieberegning, innhenting av samordningsdata, innrapportering av kunde- og medlemsdata og overføring av faktureringsgrunnlag. Kort sagt: Saksbehandlingssystemet omfatter hele kjernevirksomheten vår, og er på mange måter vår livsnerve. Men den tekniske plattformen er utdatert, og utviklingsmulighetene er begrenset. De første tilpasningene til Nav skjedde for eksempel i eksisterende system, og det hadde vært mulig å takle noen av utfordringene som venter. Men det er ingen muligheter for at systemet kan tåle alle utfordringene knyttet til pensjonsreformen. Innen 2011 må det gamle systemet være erstattet av et nytt system som kan takle alle nye regler. Det norske pensjonssystemet Pensjon består av tre nivåer: folketrygd, offentlig eller privat tjenestepensjon og eventuelt din egen pensjonssparing. Både folketrygden og offentlig tjenestepensjon omfattes av pensjonsreformen. Tjenestepensjon Folketrygd For eksempel skal både offentlig tjenestepensjon og folketrygden levealdersjusteres, men det gjøres på to forskjellige måter. Når både folketrygden og de offentlige tjenestepensjonsordningene endres, må også samordningsregelverket endres. Men siden de nye samordningsreglene ikke er ferdige, er det uklart hvordan utslagene vil bli for den enkelte. Det forutsetter at reglene blir fastsatt i tide, slik at de som skal bygge det nye systemet, vet hva de skal bygge. Tiden er en kritisk faktor Da Perform ble etablert i 2008, gjensto det mange politiske avklaringer knyttet til pensjonsreformen. Verken folketrygden, offentlig tjenestepensjon eller samordningsreglene var avklart. Vi ventet også på vedtaket om arbeidsavklaringspenger. I virkeligheten var det svært lite av det nye regelverket som var på plass, men vi hadde noen milepæler det vil si datoer som 9

14 perform antydet når de ulike vedtak og avklaringer ville komme. Perform laget prosjektplaner i henhold til de politiske milepælene. Systembyggingen startet. Å bygge og innføre et nytt saksbehandlingssystem er et komplisert dominospill. Særlig komplisert blir det når mye av utviklingsarbeidet må skje før alle rammebetingelsene er klare. En tilsynelatende bagatell som for eksempel utsettelsen av vedtaket om arbeidsavklaringspenger kan velte brikker og endre prioriteringer. Meningen var at vedtaket om arbeidsavklaringspenger skulle iverksettes i april/mai 2009, men sluttbehandlingen i Stortinget ble utsatt til 1. oktober og samtidig ble iverksettelse av regelverket utsatt til 1. mars Det innebar at Perform måtte endre sine planer, og teamet som hadde startet på oppgaven, måtte sette i gang med noe annet. Et annet eksempel er pensjonsforliket 4. juni, som innebærer at offentlig tjenestepensjon i hovedsak fortsetter som før, men med levealderjustering og endring i reguleringsbestemmelsene. Vedtaket gir oss flere regelverk å forholde oss til ikke ett, som antatt. Tradisjon og innovasjon Helt fra første stund var det klart at arbeidet med det nye saksbehandlingssystemet ville være som å løse ligninger med stadig nye ukjente. Vi trengte en smidig arbeidsform, og valget falt på scrum som er en utviklingsmetodikk spesielt egnet for den type problemstillinger Perform må håndtere (scrum er nærmere forklart på side 12). Perform er et av de største IT- og endringsprosjektene som kjøres i offentlig sektor for tiden. I tillegg er Perform det største ITprosjektet i Norge som kjøres etter det som kalles smidige utviklingsprinsipper. Statens pensjonskasse har tradisjon for å være rask til å ta i bruk ny teknologi, og utfordringene knyttet til pensjonsreformen, gjør oss ekstra faglig spennende. Det gjelder ikke bare de som utvikler nye systemer. Pensjonsreformen merkes av alle SPK-ansatte. Det er et stort løft for en liten organisasjon, men samtidig en ypperlig mulighet til opprydding og forbedring. Gjen Faktorer som påvirker Perform NAVs pensjonsprogram Vi samarbeider tett med Nav. Blant annet samordner NAV våre ytelser med ytelser fra folketrygden. NAV beregner skatt og utbetaler pensjon for Statens pensjonskasse. Nav-reformen, som blant annet innebar omfattende endringer av Navs IT-systemer, har fått store konsekvenser for oss. Mesteparten av arbeidet i Perform i 2008 gikk ut på å bygge ny utbetalings- og samordnings løsning. Svært mye av arbeidet i 2009 er også knyttet til Nav. Perform og Nav samarbeidet blant annet om en simulerings løsning (kalkulatoren «Din pensjon»), som omfatter både folketrygd og tjenestepensjon fra Statens pensjonskasse. Pensjonsreformen Vi må utføre store endringer i egne systemer og arbeidsprosesser som følge av nytt regelverk for alders pensjon i folketrygden, uførepensjon, AFP og offentlig tjenestepensjon. Endringene vil komme etter hvert som bestemmelsene om nytt regelverk faller på plass. (se mer om pensjonsreformen på side 14.) Arbeidsavklaringspenger (AAP) Stortingsmelding nr. 9 ( ) foreslår en sammenslåing av ytelsene rehabiliteringspenger (RP), attføringspenger (AT) og tidsbegrenset uførestønad (TU) til en ny tidsbegrenset inntektssikring. Samlebetegnelsen er «avklaringspenger». For å unngå manuell behandling av om lag saker per år, må våre systemer støtte den nye ordningen, som egentlig skulle iverksettes i april/mai Men vedtaket i Stortinget ble utsatt til , og det nye støttesystemet, som skal håndtere nye regler for avklaringspenger, settes i drift først Nytt saksbehandlingssystem Som følge av de foregående punktene, har SPK behov for å endre store deler av nåværende saksbehandlingssystem. Dagens system kjører dessuten på en teknisk plattform som er utdatert og under avvikling fra leverandør. Samlet betyr dette at hele saksbehandlingssystemet må bygges opp på nytt. 10

15 Perform nom arbeidet med reformen sikrer vi oss det beste tekniske verktøyet og vi benytter anledningen til å se på og videreutvikle våre interne arbeidsprosesser. Dette er en tilleggseffekt av pensjonsreformen som vil komme våre kunder og medlemmer til gode. Business as usual Bit for bit blir det gamle saksbehandlingssystemet erstattet av det nye og overført fra prosjektet til linjen. Vi lager kalkulatorer og beregningsmodeller. Vi forbereder saksbehandlerne våre på å håndtere nye regler og nye arbeidsrutiner. Vi ruster opp organisasjonen til å takle en forventet økning av henvendelser fra kunder og medlemmer som trenger informasjon om regelendringene. Dette skjer samtidig som den daglige driften går sin gang. For Statens pensjonskasse er det rett pensjon til rett tid som gjelder både før og etter pensjonsreformen. Og inntil pensjonsreformen trer i kraft , skal pensjonister få sin pensjon etter gammel ordning kunder og rundt medlemmer skal få sin service uavhengig av våre interne omleggingsprosesser. En organisatorisk nøtt Pensjonsfaget er komplisert. For å få til et saksbehandlingssystem som er til passet våre behov, er rundt 75 av våre fagfolk hel- eller deltidsengasjert i Perform. Dette er ressurser som må erstattes, men det er ikke så enkelt at én dreven IT-medarbeider eller én dreven pensjoneringsekspert kan erstattes av én ny. La oss ta et eksempel: En erfaren saksbehandler som jobber med pensjonering bruker i gjennomsnitt 30 minutter på en sak. En nyansatt bruker 1 2 timer på samme oppgave, og siden pensjonsfaget er komplisert, er den nye avhengig av erfarne kollegaer for å lære underveis. I dette eksempelet ser vi at én erfaren ideelt sett skulle erstattes av 2 4 nye, og selv det hadde forutsatt at den erfarne hadde hatt tid til å lære dem opp. Vi trenger altså flere folk i linjen, som erstatning for de SPK-ansatte som jobber i Perform. Men når prosjektet er over, skal SPK-erne tilbake til sine opprinnelige jobber, og Statens pensjonskasse skal tilbake til ordinær drift. Det sier seg selv at det er en organisatorisk og administrativ nøtt å bestemme hvordan linjen og prosjektet skal dele på de mest erfarne fagfolkene i dag og hvordan vi skal sikre at vi får trimmet ned igjen organisasjonen når prosjektet er over. Kort oppsummert: I løpet av 2009 etablerte vi en prosjektorganisasjon som heter Perform. Oppgaven er å gjøre Statens pensjonskasse i stand til å takle pensjonsreformen, samt andre utfordringer som faller sammen med pensjonsreformen i tid. Kompetanse i Perform pr Antall årsverk/personer: 145/175 Antall eksterne konsulenter: 101 IT: 33 Pensjonering: 28 Kunder og marked: 7 Juridisk, aktuar, kommunikasjon og andre fagområder: 6 Av de 175 hodene i Perform er 75 erfarne SPK-ansatte, som er i prosjektet på hel- eller deltid. 100 er innleide konsulenter. Sammen utgjør de en virksomhet på størrelse med en middels stor norsk bedrift. Etablert i Bygget opp og i full produksjon i Står foran viktige leveranser i Nedlegges når pensjonsreformen er innført i

16 perform Pensjon for fremtiden Februar 2009: Regjeringen la frem lovforslag om ny alderspensjon i folketrygden. Mars 2009: Rapport om tjenestepensjon og ny AFP i offentlig sektor ble lagt frem av et partsammensatt utvalg Desember 2008: I samarbeid med Nav utviklet Perform ny utbetalings- og samordningsløsning. Januar 2009: 20. januar utbetalte NAV pensjoner til våre pensjonister på ny løsning. Løsningen fungerte som den skulle. Perform flyttet inn i egne lokaler i Sørkedalsveien 10. Rundt 100 konsulenter kom på plass. April 2009: Perform samarbeidet med Nav om en simuleringsløsning (kalkulator) til Navs nettside der tjenestepensjon og samordning med folketrygden inngår. En middels stor bedrift Perform er et av de største IT- og endringsprosjektene som kjøres i offentlig sektor akkurat nå. Det er det største norske prosjektet som kjører etter en smidig utviklingsmetodikk som kalles scrum. Å være stor er ikke noe mål i seg selv. Men størrelsen på prosjektet sier noe om kompleksiteten på de oppgavene Perform skal løse. Valget av utviklingsmetodikk sier noe om at vi er åpne for å ta i bruk ny kunnskap. Målet: Samfunnsmålene til Perform er å innføre reformen i Statens pensjonskasse på en måte som både: sikrer korrekte og rettidige ytelser til våre kunder og medlemmer. sikrer en kostnadseffektiv innføring av reformen i Statens pensjonskasse både med tanke på investering og senere drift. Menneskene: Perform disponerer 145 årsverk fordelt på 175 personer. 75 er SPK-ansatte som er tilknyttet Perform på hel- eller deltid. 100 er eksterne konsulenter. Noen nøkkeltall for 2009: Prosjektet fikk en total kostnadsramme på ca. 888 millioner kroner og en styringsramme på 664 millioner kroner basert på at nytt regelverk skulle innføres i Stortinget utsatte regelverksinnføringen til 2011, og det resulterte i endringer for Perform. Det pågår nå en ekstern kostnadsrevisjon i henhold til revidert plan. Det ble brukt prosjekttimer i Dette er scrum: Scrum er en prosjektmetodikk som i hovedsak benyttes innenfor programvareutvikling. Enkelt sagt handler det om å løse én stor oppgave ved å dele den opp i mange små altså en byggeklossmetode. Avgrensede oppgaver I Perform blir alle leveransene delt opp i små, klart avgrensede arbeidsoppgaver. Noen oppgaver/byggeklosser kan gjøres ferdige, mens andre må vente for eksempel på en politiske beslutning. Alle enkeltoppgavene prioriteres og settes opp i en produktkø. Små, selvorganiserte team På samme måte deles også medarbeiderne opp i små enheter scrumteam. Teamene jobber i intervaller, såkalte sprinter som vanligvis varer i tre uker. I forkant av hver sprint plukker oppdragsgiver ut oppgaver fra produktkøen, og scrumteamet inngår en kontrakt om at de skal realisere disse oppgavene i løpet av sprinten. Kontrakten følges nøye opp. Daglige møter, kontinuerlig evaluering og hyppig testing gjør denne modulbaserte arbeidsmetoden svært smidig. Perform har scrumteam. 12

17 Perform Juni 2009: Partene i lønnsoppgjøret inngikk forlik om offentlig tjenestepensjon. Forslaget gikk ut på at dagens ordning i hovedtrekk opprettholdes, men med levealderjustering og ny regulering. Oktober 2009: Stortinget fattet et vedtak om arbeidsavklaringspenger. Saken har vært utsatt. Regelverket trådte derfor ikke i kraft før November 2009: Arbeids- og inkluderingsdepartementet sendte ut et høringsforslag om offentlig tjenestepensjon for de som er født i 1953 eller tidligere. Høringsfrist 15. januar /11 Oktober 2009: Perform leverte endringer i samordnings- og utbetalingsløsningen. Første del av nytt saksbehandlingssystem ble tatt i bruk av de første pilotbrukerne i Statens pensjonskasse. Desember 2009: Perform leverte løsning for å sikre at våre anvisninger til Nav stemmer overens med det Nav faktisk ut betaler. Det innebærer fullt avstemt regnskap for Verktøy for saksbehandling I løpet av 2010 vil vi gradvis fase inn nytt saksbehandlingssystem, som skal erstatte det gamle. Vårt saksbehandlingssystem er et egenutviklet IT-system som brukes til pensjonsberegning for personkunder og grunnlag for premieberegning for bedriftskunder. Listen nedenfor sier noe om hvor om fattende dette arbeidsverktøyet er: Systemet oppdaterer data om personkunder og bedriftskunder. Saksbehandlingssystemet vårt er tilpasset eksterne systemer, blant annet NAV, og saksbehandlere kan hente inn samordningsdata fra folketrygden og andre pensjonsordninger. Gjennom våre interaktive tjenester sørger saksbehandlingssystemet for at bedriftskunder innrapporterer og oppdaterer stillingshistorikk for sine ansatte. SPK Interaktiv tilbyr også portal tjenester for at personkunder kan se sine egne medlemsdata. Perform arbeider med forbedringer av de interaktive tjenestene. Systemet beregner pensjonsgrunnlaget for aktive pensjonister hver måned, og distribuerer utbetalingsbrev til nye pensjonister eller pensjonister som har fått endringer i sitt pensjonsforhold. Systemet sørger for beregning av premie grunnlag for kunder, og overfører grunnlagsdataene til vårt fakturaberegningssystem. 13

18 Pensjonsreformen Pensjonsreformen Dette er pensjonsreformen Pensjonsreformen trer i kraft i 2011, og er ikke lenger langt inn i fremtiden. Men hva omfatter reformen og hvorfor må dagens pensjons regler endres? En historisk dato. Denne dagen representerer sluttføringen av en lang prosess, og politiske vedtak er blitt virkelighet. 1,7 I 1967 var det 3,9 yrkesaktive pr. pensjonist. I 2050 er det beregnet at antall yrkesaktive pr. pensjonist blir 1,7. 61 år =? Når et årskull nærmer seg slutten av sitt 61. leveår, regner Statistisk sentralbyrå ut forventet levealder. Statistikken er tydelig: Vi lever lenger, og det blir relativt færre arbeidstakere til å finansiere fremtidige pensjoner. Analyser fra Statistisk sentralbyrå viser også at levealderen i Norge vil fortsette å øke fram mot Da folketrygden ble etablert i 1967, var forholdet mellom yrkesaktive og pensjonister 3,9. I 2050 er det beregnet at det er 1,7 yrkesaktive pr. pensjonist. Utgiftene til alders-, uføreog etterlattepensjoner i folketrygden tilsvarer i dag 10 prosent av verdiskapningen i den norske fastlandsøkonomien. Uten endringer er det beregnet at dette kan øke til 20 prosent i Bærekraftig pensjonssystem Stoltenberg 1-regjeringen nedsatte Pensjonskommisjonen i 2001, som fikk i oppdrag å utrede et nytt og bærekraftig pensjonssystem. De offentlige og private tjenestepensjonsordningene er nært knyttet til folketrygden. Derfor utløste endringene i folketrygden et behov for tilpasninger i disse pensjonsordningene. Pensjonsreformen berører dermed majoriteten av pensjonssystemet i Norge. Viktige grunnelementer I 2005 inngikk Stortinget et forlik hvor det ble besluttet å innføre levealdersjustering av pensjonene. Det innebærer at så lenge levealderen øker i samfunnet, må man jobbe lenger for å få samme pensjon som 14

19 Pensjonsreformen Alle blir berørt av pensjonsreformen man ville fått før pensjonsreformen. Det ble også besluttet å innføre ny regulering, som er noe svakere enn i dagens ordning. Pensjonsreformen vil påvirke alle nåværende og fremtidige alderspensjonister, men på ulik måte. Hvilket årstall man er født, avgjør hvordan man blir berørt. Et viktig mål med pensjonsreformen er derfor å stimulere arbeidstakerne til å stå lenger i jobb. (Mer informasjon i artikkelen til høyre). Ny offentlig tjenestepensjon I lønnsoppgjøret i juni 2009 kom partene til enighet om at offentlig tjenestepensjon i hovedtrekk videreføres, med levealdersjustering og ny regulering av pensjonene. Det ble samtidig presisert at det skulle gjøres nødvendige tilpasninger til folketrygden. I november 2009 ble det sendt ut et høringsforslag om ny offentlig tjenestepensjon som berører de som er født i Høringsfristen var 15. januar, og Statens pensjonskasse var en av aktørene som ga sine innspill til Arbeids- og inkluderings departementet. Et endelig vedtak vil sannsynligvis være klart i løpet av våren Flere avklaringer Det gjenstår fortsatt flere avklaringer, og det er foreløpig usikkert når de vil komme: Tilpasning av offentlig tjenestepensjon til ny modell i folketrygden med pensjonsvirkning fra Dette gjelder personer født i 1954 eller senere. Nytt regelverk for uførepensjon for alle årskull. Nytt regelverk for etterlattepensjon for alle årskull. Hold deg oppdatert om pensjonsreformen på spk.no Dette bør alle vite om pensjonsreformen: Levealdersjustering Alle født i 1943 eller senere vil få pensjonen levealdersjustert. Dette gjelder både folketrygden og offentlig tjenestepensjon. I praksis betyr det at den opptjente pensjonen skal fordeles på det antall år man forventes å leve. Dette regnes ut av Statistisk sentralbyrå når et årskull nærmer seg slutten av sitt 61. leveår, og er likt for kvinner og menn. Hvis du pensjonerer deg 67 år gammel og alderskullet har en forventet levealder på 87 år, blir din pensjon beregnet ved at summen du har opptjent fordeles på 20 år. Så lenge levealderen øker, må hvert årskull jobbe lenger enn det forrige for å oppnå samme pensjon. Ny regulering I dag reguleres utbetalt pensjon etter folketrygdens grunnbeløp (G). Fra 2011 vil utbetalt pensjon reguleres etter gjennomsnittlig lønnsvekst i samfunnet, fratrukket en fast faktor på 0,75 prosent. Dette er en noe svakere regulering, og skal gjelde både pensjon fra folketrygden og Statens pensjonskasse. Nye opptjeningsregler I dag beregnes pensjon fra folketrygden basert på de 20 beste årene med inntekt. For de som er født i 1954 eller senere, skal alleårsregelen gradvis innfases. Pensjonen skal beregnes fra første krone man tjener fra man er 13 til man fyller 75 år. Kravene til offentlig tjenestepensjon er foreslått opprettholdt. Individuell garanti I forbindelse med lønnsoppgjøret i 2009 ble det nedfelt at medlemmer av offentlige tjenestepensjonsordninger, som er født før 1959, skal få en individuell garanti. Denne garantien sikrer 66 prosent av pensjonsgrunnlaget ved 67 år ved full opptjening. Flere valgmuligheter I dag blir både folketrygden og tjenestepensjonen utbetalt når man fyller 67 år. Den som har avtale om AFP eller har en jobb med lavere aldersgrense enn 70 år, kan ta ut pensjon tidligere. Fra 2011 kan man også ta ut hel eller delvis alderspensjon i folketrygden allerede når man fyller 62 år. Pensjon og inntekt Fra 2011 kan man tjene så mye man vil ved siden av alderspensjon fra folketrygden. I offentlig tjenestepensjon videreføres dagens AFP-ordning, hvor pensjonen reduseres dersom man har inntekt på kroner eller mer pr. år. 15

20 Verdien av medlemskapet Dette er medlemskapet verdt Medlem i Statens pensjonskasse? Da betaler du inn to prosent av lønnen din hver måned. Her får du vite hva du får igjen for pengene ,- Dette fikk hvert av Karis barn i etterlattepensjon pr. år i eksempelet på side 19. Medlemskap i Statens pensjonskasse handler om mer enn alderspensjon. Det handler om trygghet for deg og dine ,- Boliglånsrenten i Statens pensjonskasse ligger i snitt ett prosentpoeng under renten i vanlig bank. I vårt eksempel betyr det at Kari sparer rundt pr. år. Lønn + pensjon = livslønn En som tjener kroner mer i privat sektor som 30-åring, kan risikere å få kroner mindre i året som pensjonist. «Vi trekker to prosent av lønnen din til Statens pensjonskasse». Du har ganske sikkert lest denne setningen i en stillingsannonse, og det lyder som et slags straffegebyr. Annonsen sier ikke noe om at dette er penger som går til din egen pensjon. Og det står ikke noe om at arbeidsgiveren din forplikter seg til å betale ca. seks kroner til pensjonen din for hver krone du selv betaler altså ca. seks ganger så mye som deg. Tenk deg for eksempel at du betaler kroner i pensjonsinnskudd i året. Da betaler arbeidsgiveren din inn ca kroner. Dette «lønnstillegget» er skattefritt. Og de du selv betaler, kan du trekke fra på selvangivelsen. At du i tillegg til en av Norges beste pensjonsordninger også får gode forsikringsordninger og tilbud om boliglån til gunstig rente, står det heller ikke noe om. Fremfor å fortelle at to prosent av lønnen blir trukket hver måned, kunne annonsen altså ha fortalt at en god slump penger blir lagt til. Vi snakker om et lønnstillegg og ikke et lønnsfratrekk. Men hvor mange penger snakker vi om? Hva er egentlig medlemskapet i Statens pensjonskasse verdt? For eksempel for Kari på 42 år? Godt kort på hånden Vi har satt opp noen regnestykker for å antyde hva du får igjen for ditt medlemskap i Statens pensjonskasse. Vi har altså valgt medlemmets perspektiv, og vi mener 16

Aktuarielle problemstillinger i SPK

Aktuarielle problemstillinger i SPK Aktuarielle problemstillinger i SPK Sjefsaktuar Siri Slotterøy Johnsen Statens pensjonskasse For aktuarforeningen 28.11.2013 BARN ALDER BOLIG AFP EKTEFELLE UFØR FLEKSIBILITET FORSIKRING PERMISJON TRYGGHET

Detaljer

Viktige hendelser i 2013

Viktige hendelser i 2013 Viktige hendelser i 2013 Januar Banklovkommisjonens utredning «Pensjonslovene og folketrygdreformen 3» ble lagt frem. Offentlig elektronisk postjournal kom på plass. Vi lanserte Min side på spk.no, med

Detaljer

Ny alderspensjon fra folketrygden

Ny alderspensjon fra folketrygden Ny alderspensjon fra folketrygden // Mer fleksibelt for deg Kjenner du de nye reglene for alderspensjon? Nye regler for alderspensjon fra folketrygden er vedtatt. Det får betydning for oss alle. Hva innebærer

Detaljer

Offentlig tjenestepensjon

Offentlig tjenestepensjon Offentlig tjenestepensjon OFFENTLIG TJENESTEPENSJON... 1 1. HVA ER OFFENTLIG PENSJON?... 1 2. FOLKETRYGD OG TJENESTEPENSJON... 1 3. HVEM HAR RETT TIL PENSJON?... 2 4. HVILKE PENSJONSYTELSER KAN JEG FÅ

Detaljer

Offentlig pensjon. Kurs for FAS-tillitsvalgte 26. 27. februar 2014. Endre Lien, advokatfullmektig

Offentlig pensjon. Kurs for FAS-tillitsvalgte 26. 27. februar 2014. Endre Lien, advokatfullmektig Offentlig pensjon Kurs for FAS-tillitsvalgte 26. 27. februar 2014 Endre Lien, advokatfullmektig Innhold Presentasjonen består av følgende deler: Innledning Folketrygden Offentlig tjenestepensjon (TPO)

Detaljer

Ny alderspensjon fra folketrygden

Ny alderspensjon fra folketrygden 2. opplag januar 2011 Ny alderspensjon fra folketrygden // Mer fleksibelt for deg Kjenner du de nye reglene for alderspensjon? 1. januar 2011 ble det innført nye regler for alderspensjon fra folketrygden.

Detaljer

Prosjekteierrollen, krav og forventninger. Implementering av pensjonsreformen i Statens Pensjonskasse PERFORM

Prosjekteierrollen, krav og forventninger. Implementering av pensjonsreformen i Statens Pensjonskasse PERFORM Prosjekteierrollen, krav og forventninger Implementering av pensjonsreformen i Statens Pensjonskasse Bakgrunn og fakta Prosjekt Perform Implementering av regelverket knyttet til pensjonsreformen Migrering

Detaljer

Konsekvenser av pensjonsreformen

Konsekvenser av pensjonsreformen Konsekvenser av pensjonsreformen SET-konferansen 2013 29. oktober 2013 Ole Christian Lien Arbeids- og velferdsdirektoratet ole.christian.lien@nav.no Agenda Fleksibiliteten i pensjonsreformen Generelt om

Detaljer

100 % modernisering av teknisk plattform har gitt muligheter for nye selvbetjeningsløsninger.

100 % modernisering av teknisk plattform har gitt muligheter for nye selvbetjeningsløsninger. 100 % modernisering av teknisk plattform har gitt muligheter for nye selvbetjeningsløsninger. I 2013 økte selvbetjeningsgraden til 85 %. På spk.no ligger det informasjon og kalkulatorer som gjør det enklere

Detaljer

Pensjonsreformen konsekvenser for bedriften og den enkelte

Pensjonsreformen konsekvenser for bedriften og den enkelte Pensjonsreformen konsekvenser for bedriften og den enkelte Torunn Jakobsen Langlo, 1.3.11 www.danica.no Agenda Ny alderspensjon i folketrygden Ny alderspensjon i NAV Tilpasning av tjenestepensjonene 2

Detaljer

Status for den norske pensjonsreformen

Status for den norske pensjonsreformen NFT 4/2007 Status for den norske pensjonsreformen av Fredrik Haugen Arbeidet med reform av det norske pensjonssystemet begynte i 2001. Gjennom to omfattende forlik om pensjonsreformen i Stortinget i 2005

Detaljer

Dine rettigheter i Harstad kommunale pensjonskasse

Dine rettigheter i Harstad kommunale pensjonskasse Dine rettigheter i Harstad kommunale pensjonskasse 2013/2014 Innholdsfortegnelse Hva er offentlig tjenestepensjon? 3 Medlemskap 3 Overføringsavtalen 4 Sykdom og uførhet 5 Avtalefestet pensjon 7 Alderspensjon

Detaljer

Disposisjon. 1. Pensjonsreform Folketrygd fra 01.01.2011. 2. Avtalefestet pensjon (AFP) 3. Tjenestepensjoner (Skanska Norge Konsernpensjonskasse)

Disposisjon. 1. Pensjonsreform Folketrygd fra 01.01.2011. 2. Avtalefestet pensjon (AFP) 3. Tjenestepensjoner (Skanska Norge Konsernpensjonskasse) Pensjonsreform 2011 Disposisjon 1. Pensjonsreform Folketrygd fra 01.01.2011 Hvorfor pensjonsreform nå? Hovedendringer Pensjonsreformen i praksis Eksempler 2. Avtalefestet pensjon (AFP) Hovedendringer Eksempler

Detaljer

ALDERSPENSJON 2011. Beate Fahre

ALDERSPENSJON 2011. Beate Fahre ALDERSPENSJON 2011 Beate Fahre 0 Hovedpunkter ny alderspensjon Allårsregel ikke de 20 beste år som i dag Fleksibel pensjonsalder fra 62 år Må minst få garantipensjon (minstepensjon) 2G ved 67 år Innskuddsordning

Detaljer

AFP og tjenestepensjon i offentlig sektor - en solidarisk pensjonsordning med fleksibilitet og trygghet for alle

AFP og tjenestepensjon i offentlig sektor - en solidarisk pensjonsordning med fleksibilitet og trygghet for alle AFP og tjenestepensjon i offentlig sektor - en solidarisk pensjonsordning med fleksibilitet og trygghet for alle Utdanningsforbundet Bergen, 23.02.2011 Unio står på sitt verdivalg Unio valgte trygg og

Detaljer

Det norske pensjonssystemet Nye prinsipper etter pensjonsreformen. Carry C. Solie, fagansvarlig pensjon Borge Rotary, 2. juni 2015

Det norske pensjonssystemet Nye prinsipper etter pensjonsreformen. Carry C. Solie, fagansvarlig pensjon Borge Rotary, 2. juni 2015 Det norske pensjonssystemet Nye prinsipper etter pensjonsreformen Carry C. Solie, fagansvarlig pensjon Borge Rotary, 2. juni 2015 Agenda Det norske pensjonssystemet og reformen fra 2011 Folketrygden -

Detaljer

Ny offentlig uførepensjon

Ny offentlig uførepensjon Notat 4:2012 Stein Stugu Ny offentlig uførepensjon Samordning med ny uføretrygd noen momenter Om notatet Notatet er skrevet etter avtale med Forsvar offentlig pensjon (FOP) for å få fram viktige momenter

Detaljer

2.1 Tjenestepensjonsordning Alle arbeidsgivere skal ha pensjonsordning for sine tilsatte, som tilfredsstiller følgende krav:

2.1 Tjenestepensjonsordning Alle arbeidsgivere skal ha pensjonsordning for sine tilsatte, som tilfredsstiller følgende krav: KS - Hovedtariffavtalen Utløp 30.04.2014 Kapittel 2 Pensjonsforhold 2.0 Definisjon Med tjenestepensjonsordning, i det følgende benevnt TPO, menes den pensjon en arbeidstaker har rett til i samsvar med

Detaljer

SPK ordningen med et. Universitets og høyskolerådet 24 november 2010 LIllehammer

SPK ordningen med et. Universitets og høyskolerådet 24 november 2010 LIllehammer SPK ordningen med et økonomisk perspektiv Universitets og høyskolerådet 24 november 2010 LIllehammer Agenda Kort om SPK ordningen Bakgrunn for finansiering Fakturering Pensjonsreformen Spørsmål SPK ordningen

Detaljer

Informasjonsmøte. Kenneth Edvardsdal

Informasjonsmøte. Kenneth Edvardsdal Informasjonsmøte Kenneth Edvardsdal 1 Agenda Kort om Vital Pensjonsreformen alderspensjon AFP Uførepensjon Pensjonsforsikring Seniorpolitikk Informasjon Oppsummering 2 DnB NOR - 2,3 mill personkunder -

Detaljer

Fremtidens pensjonssparing innskuddsordninger eller hybrid? Fra kollektivt til individuelt investeringsvalg?

Fremtidens pensjonssparing innskuddsordninger eller hybrid? Fra kollektivt til individuelt investeringsvalg? Fremtidens pensjonssparing innskuddsordninger eller hybrid? Fra kollektivt til individuelt investeringsvalg? Espen Rye Ellingsen 11. april 2013 Dagens temaer Hvilke pensjonsordninger vil arbeidsgivere

Detaljer

Gevinstrealisering i Statens pensjonskasse. Presentasjon NOKIOS 26. oktober 2010

Gevinstrealisering i Statens pensjonskasse. Presentasjon NOKIOS 26. oktober 2010 Gevinstrealisering i Statens pensjonskasse Presentasjon NOKIOS 26. oktober 2010 Om oss Espen Frøyland, seksjonssjef i pensjoneringsområdet og prosessleder for pensjoneringsprosessen, Statens pensjonskasse,

Detaljer

Pensjonsreformen og AFP. Kristin Diserud Mildal, spesialrådgiver NHO Arbeidsliv

Pensjonsreformen og AFP. Kristin Diserud Mildal, spesialrådgiver NHO Arbeidsliv Pensjonsreformen og AFP Kristin Diserud Mildal, spesialrådgiver NHO Arbeidsliv Norkorns fagdag 31. mars 2011 Ny folketrygd innført 1.1.2011 Den største og viktigst omlegging av det norske pensjonssystemet

Detaljer

Samordning av opparbeidede rettigheter til offentlig tjenestepensjon og privat AFP Konsekvenser for ansatte i Posten

Samordning av opparbeidede rettigheter til offentlig tjenestepensjon og privat AFP Konsekvenser for ansatte i Posten Notat 2:2010 Stein Stugu Samordning av opparbeidede rettigheter til offentlig tjenestepensjon og privat AFP Konsekvenser for ansatte i Posten Om notatet: Norsk Post- og kommunikasjonsforbund (Postkom)

Detaljer

Alderspensjon Søknad om alderspensjon (http://www.afpk.no/file/739252.pdf)

Alderspensjon Søknad om alderspensjon (http://www.afpk.no/file/739252.pdf) Alderspensjon Søknad om alderspensjon (http://www.afpk.no/file/739252.pdf) Har du spørsmål? Ring oss på 22 05 50 00 (tel:+4722050500) Pensjon fra Folketrygden (https://www.nav.no/no/person) I AIPK kan

Detaljer

Folketrygden i støpeskjeen hva skjer? Seniorrådgiver Fredrik Haugen Forsikringsforeningen 26. mars 2008

Folketrygden i støpeskjeen hva skjer? Seniorrådgiver Fredrik Haugen Forsikringsforeningen 26. mars 2008 Folketrygden i støpeskjeen hva skjer? Seniorrådgiver Fredrik Haugen Forsikringsforeningen 26. mars 2008 Hvorfor pensjonsreform? Behov for arbeidskraft kort og lang sikt Rette opp urettferdigheter Enkle

Detaljer

Agenda. Status KLP. Innmeldingsregler og permisjon. Rettigheter. Pensjonsreformen seniorpolitikk. Min Side Pensjon. Skade Privat.

Agenda. Status KLP. Innmeldingsregler og permisjon. Rettigheter. Pensjonsreformen seniorpolitikk. Min Side Pensjon. Skade Privat. Agenda Status KLP Innmeldingsregler og permisjon Rettigheter Pensjonsreformen seniorpolitikk Min Side Pensjon Skade Privat Lån Ungdomspresentasjon? Fakta om KLP KLP ble etablert i 1949 med formål å tilby

Detaljer

Hvilke muligheter og utfordringer vil den enkelte stå overfor når morgendagens avveiing mellom pensjonering og videre arbeid skal gjøres?

Hvilke muligheter og utfordringer vil den enkelte stå overfor når morgendagens avveiing mellom pensjonering og videre arbeid skal gjøres? Hvilke muligheter og utfordringer vil den enkelte stå overfor når morgendagens avveiing mellom pensjonering og videre arbeid skal gjøres? Noen av mine erfaringer i møtet med den enkelte og bedrift hva

Detaljer

PENSJON 15.05.2013 KURS FOR LL/HTV/FS OG TV I VGO.

PENSJON 15.05.2013 KURS FOR LL/HTV/FS OG TV I VGO. PENSJON 15.05.2013 KURS FOR LL/HTV/FS OG TV I VGO. HVORDAN ER PENSJONEN BYGD OPP? Det norske pensjonssystemet er bygd opp av to hovedelement: folketrygd og tenestepensjon. I tillegg kan en ha egen privat

Detaljer

Dine rettigheter i Harstad kommunale pensjonskasse

Dine rettigheter i Harstad kommunale pensjonskasse Dine rettigheter i Harstad kommunale pensjonskasse 2015 Innholdsfortegnelse Hva er offentlig tjenestepensjon? 3 Medlemskap 3 Overføringsavtalen 4 Sykdom og uførhet 5 Avtalefestet pensjon 8 Alderspensjon

Detaljer

Pensjon og valgmuligheter n mai 2014 Tone Westgaard

Pensjon og valgmuligheter n mai 2014 Tone Westgaard Pensjon og valgmuligheter n mai 2014 Tone Westgaard 1 Agenda Folketrygden Alderspensjon Statens pensjonskasse AFP Alderspensjon Uførepensjon Etterlattepensjon Valgmuligheter 2 1 Pensjon Alderspensjon i

Detaljer

Ansatt i NMBU Dine pensjonsrettigheter Offentlig tjenestepensjon etter pensjonsreformen

Ansatt i NMBU Dine pensjonsrettigheter Offentlig tjenestepensjon etter pensjonsreformen Ansatt i NMBU Dine pensjonsrettigheter Offentlig tjenestepensjon etter pensjonsreformen 28. August 2014 Spesialrådgiver Kjell Morten Aune 1 Innhold Pensjonsbildet Ny og gammel folketrygd Modellen for

Detaljer

HØRINGSNOTAT Forslag til midlertidig løsning for beregning av gjenlevendefordeler til ny alderspensjon (folketrygdens kapittel 20)

HØRINGSNOTAT Forslag til midlertidig løsning for beregning av gjenlevendefordeler til ny alderspensjon (folketrygdens kapittel 20) Arbeids- og sosialdepartementet HØRINGSNOTAT Forslag til midlertidig løsning for beregning av gjenlevendefordeler til ny alderspensjon (folketrygdens kapittel 20) Utsendt: 18. desember 2014 Høringsfrist:

Detaljer

Pensjon og valgmuligheter

Pensjon og valgmuligheter Utdanningsforbundet Sogn og Fjordane 17.10.13 Pensjon og valgmuligheter Eirik Skulbørstad 1 Agenda: pensjon og pensjonsmuligheter 1. Folketrygden 2. Statens pensjonskasse a) Alderspensjon b) AFP 3. Pensjonsmuligheter

Detaljer

Kvinner og pensjon. Sandnessjøen 25. november 2015. Kristin Ludvigsen, bedriftsrådgiver

Kvinner og pensjon. Sandnessjøen 25. november 2015. Kristin Ludvigsen, bedriftsrådgiver Kvinner og pensjon Sandnessjøen 25. november 2015 Kristin Ludvigsen, bedriftsrådgiver 2 3 Bli en pensjonsvinner 4 Kunnskap om pensjonssystemet Kjennskap til egen pensjon Avstemme drømmer og muligheter

Detaljer

Hilde Nordstoga hilde@steenberg-plahte.no Tlf. 971 27 833. Medlemsmøte Den norske Forsikringsforening 20. Mars 2013

Hilde Nordstoga hilde@steenberg-plahte.no Tlf. 971 27 833. Medlemsmøte Den norske Forsikringsforening 20. Mars 2013 Hilde Nordstoga hilde@steenberg-plahte.no Tlf. 971 27 833 Medlemsmøte Den norske Forsikringsforening 20. Mars 2013 Levealdersjustering 1944 eller senere årskull (Gradvis innfasing) Uføre? Pensjonsreformen

Detaljer

Klarspråkledelse Hva skal til for å lykkes med klarspråksatsingen? @onaraanestad

Klarspråkledelse Hva skal til for å lykkes med klarspråksatsingen? @onaraanestad Klarspråkledelse Hva skal til for å lykkes med klarspråksatsingen? @onaraanestad Med klarspråk mener vi korrekt, klart og brukertilpasset språk i tekster fra det offentlige. Språkrådet «Det ligg i samfunnsansvaret

Detaljer

Gevinstrealisering i Statens pensjonskasse

Gevinstrealisering i Statens pensjonskasse Gevinstrealisering i Statens pensjonskasse Presentasjon prosjektveiviseren.no 2. juni 2010 Espen Frøyland, seksjonssjef, Pensjoneringsområdet, efr@spk.no, tlf 93 49 18 01 Innhold Motivasjon Formål med

Detaljer

Pensjonsutfordringer i ikke-statlige virksomheter i NTLs organisasjonsområde

Pensjonsutfordringer i ikke-statlige virksomheter i NTLs organisasjonsområde Pensjonsutfordringer i ikke-statlige virksomheter i NTLs organisasjonsområde Forsvar offentlig pensjon konferanse 8. september 2014 Ragnar Bøe Elgsaas, forbundssekretær NTL Pensjon Den nye regjeringens

Detaljer

Din pensjon i KLP! PB 1

Din pensjon i KLP! PB 1 Din pensjon i KLP! 1 Innhold: 4 Kort om KLP 6 Hvem er omfattet av offentlig tjenestepensjonsordning i KLP? 8 Hva er du sikret i KLP? 10 Alderspensjon / Avtalefestet pensjon (AFP) 12 Attførings- og uførepensjon

Detaljer

Vi snakker om kvinner og pensjon

Vi snakker om kvinner og pensjon Vi snakker om kvinner og pensjon Økonomi hvorfor er vi så lite opptatt av det? 44 prosent vil om skilsmissemønsteret forblir uendret, ha minst én skilsmisse bak seg, innen de er 60 år (kilde ssb) Folketrygdens

Detaljer

SPK Seniorkurs. Pensjonsordningene i Norge

SPK Seniorkurs. Pensjonsordningene i Norge SPK Seniorkurs Pensjonsordningene i Norge Forskerforbundet Onsdag 10. februar 2010 Litt generelt om pensjonsordningene i Norge og Statens Pensjonskasse Pensjonsytelser fra Statens Pensjonskasse Andre ytelser

Detaljer

Saksframlegg. Utv.saksnr Utvalg Møtedato 71/13 Formannskapet 05.06.2013 64/13 Kommunestyret 20.06.2013

Saksframlegg. Utv.saksnr Utvalg Møtedato 71/13 Formannskapet 05.06.2013 64/13 Kommunestyret 20.06.2013 1 Søgne kommune Arkiv: 084 Saksmappe: 2013/1839-17742/2013 Saksbehandler: Inga E. Fjeldsgaard Dato: 24.05.2013 Saksframlegg Ny pensjonsordning for folkevalgte i kommunen Utv.saksnr Utvalg Møtedato 71/13

Detaljer

Din pensjon i KLP! 1

Din pensjon i KLP! 1 Din pensjon i KLP! 1 2 Innhold: 4 Kort om KLP 6 Hvem er omfattet av offentlig tjenestepensjonsordning i KLP? 8 Hva er du sikret i KLP? 10 Alderspensjon / Avtalefestet pensjon (AFP) 12 Attførings- og uførepensjon

Detaljer

Pensjon. Næringsforeningen Kristiansand. 8.9.2015 Per Kristian Sørgaard Lars I Eng

Pensjon. Næringsforeningen Kristiansand. 8.9.2015 Per Kristian Sørgaard Lars I Eng Pensjon Næringsforeningen Kristiansand 8.9.2015 Per Kristian Sørgaard Lars I Eng Godt forberedt?? Egen sparing Lønn i dag Sykepenger Uførepensjon Tjenestepensjon Folketrygd Frisk Syk Syk Død 62 år - alderspensjon

Detaljer

Pensjon og valgmuligheter n november 2013

Pensjon og valgmuligheter n november 2013 Pensjon og valgmuligheter n november 2013 Tone Westgaard 1 Agenda Folketrygden Alderspensjon Statens pensjonskasse AFP Alderspensjon Uførepensjon Etterlattepensjon Valgmuligheter 3 1 4 Hovedpunkter i alderpensjon

Detaljer

Din pensjon i KLP! Gjeldende fra 01.01.2015 1

Din pensjon i KLP! Gjeldende fra 01.01.2015 1 Din pensjon i KLP! Gjeldende fra 01.01.2015 1 Innhold: 4 Kort om KLP 6 Hvem er omfattet av offentlig tjenestepensjonsordning i KLP? 8 Hva er du sikret i KLP? 10 Alderspensjon og Avtalefestet pensjon (AFP)

Detaljer

HØRINGSNOTAT. Forslag til endringer i forskrift om pensjonsordninger for folkevalgte i kommune og fylkeskommune

HØRINGSNOTAT. Forslag til endringer i forskrift om pensjonsordninger for folkevalgte i kommune og fylkeskommune HØRINGSNOTAT Forslag til endringer i forskrift om pensjonsordninger for folkevalgte i kommune og fylkeskommune 1 Innhold 1 Innledning og sammendrag... 3 2 Gjeldende rett... 3 3 Ny pensjonsordning for stortingsrepresentanter

Detaljer

Årsberetning 2012. Det handler om å være en trygg og fremtidsrettet pensjonsleverandør. Vi sikrer pensjon for fremtiden.

Årsberetning 2012. Det handler om å være en trygg og fremtidsrettet pensjonsleverandør. Vi sikrer pensjon for fremtiden. Årsberetning 2012 1 Vi sikrer pensjon for fremtiden. 3 2 Det er det viktigste løftet vi kan gi. Det handler om å være en trygg og fremtidsrettet pensjonsleverandør. 4 Vi legger forholdene til rette i dag,

Detaljer

Alderspensjon fra folketrygden

Alderspensjon fra folketrygden Alderspensjon fra folketrygden // Alderspensjon Kjenner du reglene for alderspensjon? Nye regler for alderspensjon fra folketrygden ble innført 1. januar 2011. Hva innebærer reglene for deg? Hvilke muligheter

Detaljer

Statistikk og nøkkeltall. (data pr 31.12.2013) for skadeforsikring 2014

Statistikk og nøkkeltall. (data pr 31.12.2013) for skadeforsikring 2014 Statistikk og nøkkeltall for Statistikk livsforsikring og nøkkeltall og pensjon 214 (data pr 31.12.213) for skadeforsikring 214 Alle data i dette heftet er basert på tall fra Finans Norges statistikker

Detaljer

Uførepensjon og Midlertidig uførepensjon

Uførepensjon og Midlertidig uførepensjon Uførepensjon og Midlertidig uførepensjon FOR DAGENE SOM KOMMER 2 Innhold Uførepensjon eller midlertidig uførepensjon 4 Når har jeg rett på uførepensjon eller midlertidig uførepensjon fra KLP? 5 Hva får

Detaljer

Uførepensjon. Stein Stugu Forsvar offentlig pensjon 19/3-2012

Uførepensjon. Stein Stugu Forsvar offentlig pensjon 19/3-2012 Uførepensjon Hvordan sikre like gode uføreordninger som i dag? viktige momenter. Hvordan forsvare gode ytelsesordninger hvorfor er det press på ordningene? Stein Stugu Forsvar offentlig pensjon 19/3-2012

Detaljer

Avtale om beregnet folketrygd i offentlig tjenestepensjon 2013

Avtale om beregnet folketrygd i offentlig tjenestepensjon 2013 (revidert 05.12.2013) Avtale om beregnet folketrygd i offentlig tjenestepensjon 2013 Vedtatt av Bransjestyre liv og pensjon (BLP) Vedtagelsestidspunkt 16.08.2013 Ikrafttredelse og overgangsregler Avtalen

Detaljer

Ny alderspensjon Arbeidsgivere

Ny alderspensjon Arbeidsgivere Ny alderspensjon Arbeidsgivere Nye regler for alderspensjon berører arbeidsgivere Flere kan ønske å jobbe lenger Senere uttak gir høyere årlig utbetaling. Du fortsetter å tjene opp alderspensjon hvis du

Detaljer

Tillitsvalgtskonferansen 2015. Tjenestepensjon i endring

Tillitsvalgtskonferansen 2015. Tjenestepensjon i endring Tillitsvalgtskonferansen 2015 Tjenestepensjon i endring Disposisjon Utviklingen av tjenestepensjonsordninger Hvilke ordninger finnes? Siste nytt - Banklovkommisjonens utredning nr 29 (NOU 2015:5) Status

Detaljer

Pensjonsseminar for tillitsvalgte

Pensjonsseminar for tillitsvalgte Pensjonsseminar for tillitsvalgte Litteraturhuset 10.12.2015 Ingunn.Meringdal@pkh.no Geir.Ystgaard.Larsen@pkh.no Dag.Falkenberg@pkh.no Agenda Kl 9 Offentlig tjenestepensjon dagens regelverk, rettigheter

Detaljer

4 Kort om KLP 6 Hvem er omfattet av offentlig tjenestepensjonsordning

4 Kort om KLP 6 Hvem er omfattet av offentlig tjenestepensjonsordning Din pensjon i KLP! Innhold: 4 Kort om KLP 6 Hvem er omfattet av offentlig tjenestepensjonsordning i KLP? 8 Hva er du sikret i KLP? 10 Alderspensjon / Avtalefestet pensjon (AFP) 12 Attførings- og uførepensjon

Detaljer

AFP i privat sektor. Sindre Thon Bråten Fellesordningen for AFP

AFP i privat sektor. Sindre Thon Bråten Fellesordningen for AFP AFP i privat sektor Sindre Thon Bråten Fellesordningen for AFP Innhold Kort gjennomgang av pensjonsreformens bakgrunn De forskjellige typene pensjon Alderspensjon fra folketrygden AFP i privat sektor Generelt

Detaljer

AFP og tjenestepensjon. Utdanningsforbundet Hordaland Modul 4, 2011

AFP og tjenestepensjon. Utdanningsforbundet Hordaland Modul 4, 2011 AFP og tjenestepensjon Utdanningsforbundet Hordaland Modul 4, 2011 Agenda Nytt regelverk i folketrygden Alderspensjon Pensjonsordningen i SPK / kommunal sektor (KLP) Alderspensjon Avtalefestet pensjon

Detaljer

Bedriftens uførepensjon må tilpasses ny uføretrygd

Bedriftens uførepensjon må tilpasses ny uføretrygd Side: 1 av 8 Bedriftens uførepensjon må tilpasses ny uføretrygd Den varige uføreytelsen i folketrygden er vedtatt endret fra 2015. Den nye ytelsen («uføretrygd») er på alle måter forskjellig fra dagens

Detaljer

Tariffoppgjøret 2009 Pensjon. Hva skjedde med i lønnsoppgjøret 2009?

Tariffoppgjøret 2009 Pensjon. Hva skjedde med i lønnsoppgjøret 2009? Tariffoppgjøret 2009 Pensjon Hva skjedde med i lønnsoppgjøret 2009? Bakgrunn Grunnlag stortingets pensjonsforlik Alleårsregel Levealdersjustering - delingstall Indeksering De offentlige pensjonene skulle

Detaljer

Din pensjon i KLP! PB 1

Din pensjon i KLP! PB 1 Din pensjon i KLP! 1 2 Innhold: 4 Kort om KLP 6 Hvem er omfattet av offentlig tjenestepensjonsordning i KLP? 8 Hva er du sikret i KLP? 10 Alderspensjon / Avtalefestet pensjon (AFP) 12 Attførings- og uførepensjon

Detaljer

om ny alderspensjon Mo i Rana 10. februar

om ny alderspensjon Mo i Rana 10. februar Informasjonsmøte om ny alderspensjon Mo i Rana 10. februar Agenda Informasjonsmøte om ny alderspensjon Introduksjon Hva betyr det nye regelverket for deg? Slik beregner du din fremtidige pensjon Pensjonsprogrammet

Detaljer

Kostnader ved offentlig pensjon og kostnader ved privat pensjon, fallgruver ved overgang fra offentlig til privat pensjon

Kostnader ved offentlig pensjon og kostnader ved privat pensjon, fallgruver ved overgang fra offentlig til privat pensjon Kostnader ved offentlig pensjon og kostnader ved privat pensjon, fallgruver ved overgang fra offentlig til privat pensjon ASVLs Årsmøte Trondheim 30. mai 2013 Roy Halvorsen, Næringspolitikk og analyse,

Detaljer

Pensjon for dummies og smarties

Pensjon for dummies og smarties Pensjon for dummies og smarties John Torsvik, leder Utdanningsforbundet Hordaland 1S Pensjonsvilkårene er en viktig del av medlemmenes lønns- og arbeidsvilkår. De viktigste elementene er: ( Folketrygdens

Detaljer

De tre viktigste er: Levealderjustering Ny regulering Flere valgmuligheter gjennom fleksibel folketrygd

De tre viktigste er: Levealderjustering Ny regulering Flere valgmuligheter gjennom fleksibel folketrygd PENSJON Som medlem i SkP kan du søke pensjon dersom du slutter i jobb fordi du har nådd stillingens aldersgrense eller du har blitt midlertidig eller varig arbeidsufør. Gjenlevende ektefelle, registrert

Detaljer

INDUSTRI ENERGI. Forum - IE Tema: Pensjon 13:00 15:00/16:00. Arnt Dietel Regionansvarlig LO SpareBank 1 SR-Bank

INDUSTRI ENERGI. Forum - IE Tema: Pensjon 13:00 15:00/16:00. Arnt Dietel Regionansvarlig LO SpareBank 1 SR-Bank INDUSTRI ENERGI Forum - IE Tema: Pensjon 13:00 15:00/16:00 Arnt Dietel Regionansvarlig LO SpareBank 1 SR-Bank Bakgrunn i korte trekk 2005-2007 privat sparing og investering for formuende i Bergensregionen

Detaljer

Statistikk og nøkkeltall. (data pr 31.12.2014) for skadeforsikring 2014

Statistikk og nøkkeltall. (data pr 31.12.2014) for skadeforsikring 2014 Statistikk og nøkkeltall for Statistikk livsforsikring og nøkkeltall og pensjon 215 (data pr 31.12.214) for skadeforsikring 214 Alle data i dette heftet er basert på tall fra Finans Norges statistikker

Detaljer

Valg av pensjonsordning for folkevalgte i Hedmark fylkeskommune

Valg av pensjonsordning for folkevalgte i Hedmark fylkeskommune Saknr. 14/395-1 Saksbehandler: Geir Aalgaard Valg av pensjonsordning for folkevalgte i Hedmark fylkeskommune Innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja Fylkesrådet legger saken

Detaljer

Nye pensjonsordninger i privat sektor

Nye pensjonsordninger i privat sektor Actuarial and economic analysis Nye pensjonsordninger i privat sektor Naturviterne 13.03.2014 Sissel Rødevand, partner og aktuar i Actecan 1 Vil snakke litt også om gamle pensjonsordninger og offentlige

Detaljer

Seniorplanlegging i bedrifter i privat sektor

Seniorplanlegging i bedrifter i privat sektor Revisjon: Revisjonsdato: 9. Mar 212 Side: 1 av 8 Seniorplanlegging i bedrifter i privat sektor Pensjonsreformen har medført ekstra fleksibilitet både i forhold til opptjening og uttak av pensjon. I privat

Detaljer

Velkommen til pensjonsseminar. KLP v/frode Berge

Velkommen til pensjonsseminar. KLP v/frode Berge Velkommen til pensjonsseminar KLP v/frode Berge Det norske pensjonssystemet Individuelle dekninger Kollektive pensjonsordninger (KLP/FKP/SPK) Folketrygden Opptjening i folketrygden født før 1954. Man sparer

Detaljer

Pensjonistforum NSF Østfold 6. oktober 2014. Rune Roalkvam, kunde- og salgsleder KLP

Pensjonistforum NSF Østfold 6. oktober 2014. Rune Roalkvam, kunde- og salgsleder KLP Pensjonistforum NSF Østfold 6. oktober 2014 Rune Roalkvam, kunde- og salgsleder KLP Agenda Info om KLP Lov om sykepleiernes pensjonsordning Innmeldingsregler/Pensjon og inntekt Nye regler ute på høring

Detaljer

Utdanningsforbundet. Agenda: pensjon og pensjonsmuligheter. 7. mai 2013. 1. Folketrygden. 2. Statens pensjonskasse. 3. Pensjonsmuligheter

Utdanningsforbundet. Agenda: pensjon og pensjonsmuligheter. 7. mai 2013. 1. Folketrygden. 2. Statens pensjonskasse. 3. Pensjonsmuligheter Utdanningsforbundet 7. mai 2013 Kristoffer Sørlie 1 Agenda: pensjon og pensjonsmuligheter 1. Folketrygden 2. Statens pensjonskasse a) Alderspensjon b) AFP c) Uførepensjon 3. Pensjonsmuligheter 2 1 Pensjonssystemet

Detaljer

Pensjon,. og reform. Tirsdag 1. Mars 2011. Geir Sæther, Danica Pensjon

Pensjon,. og reform. Tirsdag 1. Mars 2011. Geir Sæther, Danica Pensjon Pensjon,. og reform Tirsdag 1. Mars 2011 Geir Sæther, Danica Pensjon 2 Bakgrunn: Alderssammensetning i den norske befolkningen Antall personer over 67 år øker fra dagens 13% til 22% i 2050. Antall unge

Detaljer

Hva skjer med offentlig tjenestepensjon?

Hva skjer med offentlig tjenestepensjon? Arbeids- og sosialdepartementet Hva skjer med offentlig tjenestepensjon? Silje Aslaksen 19. april 2016 Ny statsråd 16. desember rapport 17. desember! 2 Prosessen Arbeids- og sosialministeren og partene

Detaljer

FAGFORBUNDETS KAFFEKURS

FAGFORBUNDETS KAFFEKURS FAGFORBUNDETS KAFFEKURS Kaffekurs om pensjon - lærerveiledning FAGFORBUNDETS KAFFEKURS Tema: Pensjon Offentlig tjenestepensjon versus private pensjoner Dette er et ti minutters kurs om et vanskelig tema.

Detaljer

PENSJON OFFENTLIG ANSATTE

PENSJON OFFENTLIG ANSATTE PENSJON OFFENTLIG ANSATTE Benedicte Hammersland Tema 1. Pensjonsreformen hva er nytt? 1.1 Folketrygd 1.2 Offentlig tjenestepensjon og AFP 2. Alderspensjon fra 010111 2.1 Årskullene 1943-1953 2.1.1 Folketrygd

Detaljer

Pensjonsordninger for ansatte og privatpraktiserende leger

Pensjonsordninger for ansatte og privatpraktiserende leger Pensjonsordninger for ansatte og privatpraktiserende leger Av Grethe Veiåker Nilsen, rådgiver i Legeforeningen De siste årene er det gjennomført flere store endringer i det norske pensjonssystemet, spesielt

Detaljer

Pensjon og valgmuligheter

Pensjon og valgmuligheter Blindern 07. mai 2014 Pensjon og valgmuligheter Fredrik Wold 1 Kursets innhold Forberedelse til pensjonsalder Hva lønner seg for meg? Du får tallene, men det er bare halve jobben. Samlet økonomi, familie,

Detaljer

Statistikk og nøkkeltall. for livsforsikring og pensjon 2012

Statistikk og nøkkeltall. for livsforsikring og pensjon 2012 Statistikk og nøkkeltall for livsforsikring og pensjon Alle data i dette heftet er hentet fra Finans Norges statistikker innhentet fra de ulike medlemsselskaper de senere år. Det gjøres oppmerksom på at

Detaljer

Innst. 146 L (2010 2011), jf. Prop. 19 L (2010 2011) lovvedtak I, III, IV, V og VIII. vedtak til lov

Innst. 146 L (2010 2011), jf. Prop. 19 L (2010 2011) lovvedtak I, III, IV, V og VIII. vedtak til lov Lovvedtak 31 (2010 2011) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 146 L (2010 2011), jf. Prop. 19 L (2010 2011) lovvedtak I, III, IV, V og VIII I Stortingets møte 13. desember 2010 ble det gjort slikt

Detaljer

Hun taper stort på å jobbe etter 67

Hun taper stort på å jobbe etter 67 Side: 1 av 11 Hun taper stort på å jobbe etter 67 Hovedoppslaget i Aftenposten tidligere i uken var at Offentlige ansatte taper pensjonsrettigheter ved å bli værende i jobb etter fylte 67 år. Vi deler

Detaljer

Utdanningsforbundet. Oktober 2011. Martin Bakke

Utdanningsforbundet. Oktober 2011. Martin Bakke Utdanningsforbundet Oktober 2011 Martin Bakke Agenda 1. Folketrygden Alderspensjon 2. Statens pensjonskasse Alderspensjon AFP 3. Ulike valgmuligheter for den enkelte Pensjon består av tre deler pensjon

Detaljer

KLARSPRÅKARBEIDET I STATENS PENSJONSKASSE

KLARSPRÅKARBEIDET I STATENS PENSJONSKASSE KLARSPRÅKARBEIDET I STATENS PENSJONSKASSE Frokostseminar 9. juni, Difi Kristin Reiten, kommunikasjonsrådgiver Tanja Christensen, pensjonsfaglig rådgiver og brevkoordinator Statens pensjonskasse 400 ansatte

Detaljer

Pensjon Fagkveld for Oslo og Akershus. 25. februar 2013 Elisabeth Østreng

Pensjon Fagkveld for Oslo og Akershus. 25. februar 2013 Elisabeth Østreng Pensjon Fagkveld for Oslo og Akershus 25. februar 2013 Elisabeth Østreng Fagkveld om pensjon Folketrygdens alderspensjon AFP og tjenestepensjon i offentlig sektor AFP og tjenestepensjon i privat sektor

Detaljer

Utdanningsforbundet. Halden, 21. mars 2011. Seniorrådgiver Arne Helstrøm

Utdanningsforbundet. Halden, 21. mars 2011. Seniorrådgiver Arne Helstrøm Utdanningsforbundet Halden, 21. mars 2011 Seniorrådgiver Arne Helstrøm Pensjon består av tre deler pensjon fra folketrygden privat og offentlig tjenestepensjon fra dine arbeidsgivere den pensjonen som

Detaljer

Ny tjenestepensjon ny virkelighet, nye muligheter Helge Eriksen DNB Wealth Management 03.12.13

Ny tjenestepensjon ny virkelighet, nye muligheter Helge Eriksen DNB Wealth Management 03.12.13 Ny tjenestepensjon ny virkelighet, nye muligheter Helge Eriksen DNB Wealth Management 03.12.13 Agenda Et pensjonssystem i endring Fremtidens tjenestepensjoner Alternativer og veien videre Pensjon i alle

Detaljer

Veb46 6 4. 4. juni 2009

Veb46 6 4. 4. juni 2009 Veb46 6 4 4. juni 2009 AVTALE OM OFFENTLIG TÆNSTEPENSJON OG AFP I OFFENTLIG SEKTOR Dagens regler for offentlig tjenestepensjon (bruttoordningen) og AFP i offentlig sektor videreføres med nødvendige tilpasninger

Detaljer

Din pensjon i KLP Gjeldende fra 1.5.2016 1

Din pensjon i KLP Gjeldende fra 1.5.2016 1 Din pensjon i KLP Gjeldende fra 1.5.2016 1 2 Innhold: 4 Kort om KLP 6 Kriterier for innmelding i pensjonsordning i KLP 8 Hva er du sikret i KLP? 10 Alderspensjon og Avtalefestet pensjon (AFP) 12 Uførepensjon

Detaljer

1 ETTERFØLGENDE MEDLEMSKAP, ALLE YTELSER 3

1 ETTERFØLGENDE MEDLEMSKAP, ALLE YTELSER 3 EKSEMPLER INNHOLD 1 ETTERFØLGENDE MEDLEMSKAP, ALLE YTELSER 3 1.1 Straks begynnende pensjon 3 a) Sammenhengende medlemskap 3 b) Opphold i medlemskapet 3 c) Innmelding i tidligere ordning etter at utbetaling

Detaljer

vedtak til lov om pensjonsordning for stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer (stortings- og regjeringspensjonsloven)

vedtak til lov om pensjonsordning for stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer (stortings- og regjeringspensjonsloven) Lovvedtak 26 (2011 2012) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 97 L (2011 2012), jf. Prop. 9 L (2011 2012) I Stortingets møte 8. desember 2011 ble det gjort slikt vedtak til lov om pensjonsordning

Detaljer

Arbeids- og sosialdepartementet HØRINGSNOTAT

Arbeids- og sosialdepartementet HØRINGSNOTAT Arbeids- og sosialdepartementet HØRINGSNOTAT Utkast til forskrift om opptjening av pensjonsrettigheter i lovfestet offentlig tjenestepensjonsordning for personer som har midlertidig uførepensjon og uførepensjon

Detaljer

NÅR GÅR TOGET? Forsvar Offentlig Pensjon Tirsdag 12. februar 2013. Klemet Rønning-Aaby

NÅR GÅR TOGET? Forsvar Offentlig Pensjon Tirsdag 12. februar 2013. Klemet Rønning-Aaby NÅR GÅR TOGET? Forsvar Offentlig Pensjon Tirsdag 12. februar 2013 Klemet Rønning-Aaby Offentlig tjenestepensjon -> Bruttogaranti-ordning -> 30 års opptjening eller mer gir 66% av sluttlønn totalt -> 14

Detaljer

PENSJONSHÅNDBOK for ansatte i Skanska i Norge Desember 2010 Pensjonshåndboken

PENSJONSHÅNDBOK for ansatte i Skanska i Norge Desember 2010 Pensjonshåndboken PENSJONSHÅNDBOK for ansatte i Skanska i Norge Desember 2010 Side 1 av 9 Innhold Medlemsbedrifter side 3 Opptak i pensjonsordningen side 3 Medlemskap under sykdom, permisjon eller permittering side 4 Pensjonskassens

Detaljer

1. Innledning og sammendrag

1. Innledning og sammendrag 1. Innledning og sammendrag 1.1 Om høringsnotatet Stortinget har gjennom vedtak av 26. mai 2005 og 23. april 2007 klargjort hovedtrekkene i ny alderspensjon i folketrygden. Arbeids- og inkluderingsdepartementet

Detaljer

Høring om oppfølging av avtale om tjenestepensjon og AFP offentlig sektor

Høring om oppfølging av avtale om tjenestepensjon og AFP offentlig sektor Høring om oppfølging av avtale om tjenestepensjon og AFP offentlig sektor 1 Innledning Forsvarets pensjonistforbund (FPF) viser til høringsnotat av 20. november 2009. Med bakgrunn i Stortingets pensjonsforlik

Detaljer

Myter og fakta om offentlig tjenestepensjon

Myter og fakta om offentlig tjenestepensjon Myter og fakta om offentlig tjenestepensjon Innledning Forsvar offentlig pensjon Oslo 12/2 2013 Stein Stugu Pensjon ved forkjellig uttaksalder (Stein, født 1953, pensjonsgrunnlag ca. 540 000, pensjon hvert

Detaljer

Vedlagt oversendes vår høringsuttalelse til pensjonskommisjonens innstilling til ny pensjonsordnong for folketrygden,

Vedlagt oversendes vår høringsuttalelse til pensjonskommisjonens innstilling til ny pensjonsordnong for folketrygden, Vedlagt oversendes vår høringsuttalelse til pensjonskommisjonens innstilling til ny pensjonsordnong for folketrygden, Vennlig hilsen Per Sørensen Leder Arendal Høyre Tel: 37033808 Mob: 92032760 Mail: pso@flosta.com

Detaljer