Aktuarielle problemstillinger i SPK

Transkript

1 Aktuarielle problemstillinger i SPK Sjefsaktuar Siri Slotterøy Johnsen Statens pensjonskasse For aktuarforeningen

2 BARN ALDER BOLIG AFP EKTEFELLE UFØR FLEKSIBILITET FORSIKRING PERMISJON TRYGGHET Mer enn god pensjon

3 Historie SPKs historie kan føres helt tilbake til 1814 da forløperen til Statens pensjonskasse ble opprettet under navnet Den Almindelige norske Enkekasse (en enkekasse for enker etter embetsmenn). Utover hele 1800-tallet behandlet og henla Stortinget det ene forslaget etter det andre om etableringen av en pensjonsordning for de statsansatte. Først i 1917 ble man enig. Statens pensjonskasse ble opprettet, og pensjonsloven av 1917 ble vedtatt.

4 Finansiering 1917: Stortingets forutsetning var at pensjonskassen skulle bli "selvfinansierende". Innskuddet fra medlemmene skulle bli tilstrekkelig til å betale pensjonsutgiftene og 1930 årene: Årlig tema i budsjettforhandlingene Etter 1950 ble medlemsinnskudd endret til arbeidsgiverinnskudd

5 Det store forsikringsmessige oppgjør I pensjonsloven av 1917 var det bestemt at det etter 10 år skulle foretas et forsikringsmessig oppgjør Oppgjøret ble under ledelse av sjefsaktuar Thomas Broch. Det ble utarbeidet en mengde statistikk og beregninger, forsikringsmessig pionerarbeid som vakte interesse også utenfor Norge. Resultatene ble fremlagt i 1934 og hovedkonklusjonen var at Pensjonskassens forsikringsmessige underskudd var av størrelsesorden ½ milliard kroner. Årsaker til det store underskuddet: Rentenedgang i mellomkrigstiden, økende levealder, kjønnsdifferanse på levealder og invaliditet samt ulike aldersgrenser. I tillegg innlemming av nye medlemmer med tidligere tjenestetid

6 Aktuarseksjon i SPK Består av 17 medarbeidere 5 ansatt i egen analyseavdeling 12 i aktuaravdeling. God miks av nyutdannede og erfarne, og på alder, kjønn og nasjonalitet Organisatorisk i forsikrings- og produktområdet sammen med juristene.

7 Følgende ordninger administreres av SPK Forvaltningsbedrift og ligger i SPK Forsikring SPK-pensjoner (etter lov om SPK) Statsråder Pensjonsordningen for Stortingsrepresentanter Den norske Opera Ledsagere i utenrikstjenesten Pensjoner av statskassen Gruppeliv Yrkesskade Ventelønn I tillegg vil SPK Forvaltningsbedrift administrere Pensjonsordningen for apoteketaten som er skilt ut i et separat selskap med eget regnskap.

8 Hvem er våre kunder? Grupper Statsforvaltning Statsbedrifter Skolesektoren Høyere utdanning Forskning Humanitære organisasjoner Alle apotek i Norge (egen ordning) Stortinget (egen ordning) Eksempler Alle departementer NSB Statkraft NAV Forbrukerrådet Rikshospitalet Forsvaret Universitetet i Oslo Røde Kors

9

10 Aktuarielt i SPK Premieberegning Regulering av oppsatte Fondering Eier og styring Pensjonsproduktet i endring

11 Fullt fondert, fullt ut betalende Pay as you go

12 Premiemodell Medlemsandel Arbeidsgiverandel Reguleringsansvar for oppsatte(g) og pensjonister (G- 0.75) Pay as you go Spenn i kundesegmentets aktuarielle behov Fondering

13 13

14 SPK i samfunnet Partene i arbeidslivet Lønnsoppgjør og tariffavtaler Stortinget Lov om Statens pensjonskasse Arbeidsdepartementet Andre departementer -Finansdepartementet - Fornyings- og administrasjonsdepartementet - Forsvarsdepartementet Riksrevisjonen Sjekker at fellessgoder blir brukt og forvaltet slik stortinget har bestemt Statens pensjonskasse Forvalter pensjonsrettigheter for 416 mrd. kr: virksomheter (kunder) medlemmer - stat - skole - forskning - apotek - div. organisasjoner Samarbeids- Partnere Samordning av pensjon (med NAV, KLP og andre) Felles tjenester (Altinn og Minside) =Samfunnsverdi Forutsigbarhet for kunder. Trygghet for arbeidstakere, pensjonister og deres familier. Læring og vekst for ca. 400 ansatte.

15 Innfasing av regelverket Født 1942 Født Født Født 1963 gamle opptjeningsregler gamle opptjeningsregler Delvis nye opptjeningsregler Helt nye opptjeningsregler Ny regulering Ny regulering Ny regulering Ny regulering (Indeksering) (Indeksering) (Indeksering) (Indeksering) Levealdersjustering Levealdersjustering Levealdersjustering Fleksibelt uttak Fleksibelt uttak Fleksibelt uttak Inntekt avkorter Inntekt avkorter Inntekt avkorter ikke pensjonen ikke pensjonen ikke pensjonen Inntreffer 2011 Inntreffer 2011 Inntreffer 2016 (1954 = 62 år) Inntreffer 2025 (1963 = 62 år) 15

16 Bakgrunn for pensjonsreformen Flere eldre som har rett til pensjon og færre arbeidstakere som kan betale 1967: 3,9 yrkesaktive per pensjonist 2050: 1,7 yrkesaktive per pensjonist

17 Bakgrunn for pensjonsreformen Økonomisk bærekraft Alderspensjonene øker med 20 prosent fra i dag til 2050 i forhold til lønnsnivået Mål for reformen Begrense veksten i pensjonskostnader som følge av høyere levealder Uten en reform vil utgiftene til pensjon dobles fra 10 prosent av verdiskapningen i Norge i dag til 20 prosent i 2050 Stimulere til høy yrkesdeltakelse og videreføre arbeidslinja

18 Pensjonsreform i flere etapper Folketrygd AFP privat Offentlig tjenestepensjon og AFP for Privat tjenestepensjon Andre ordninger administrert av SPK Skatteregler Utestående Uførepensjon, gjelder fra Regelverk for alderspensjon til de som er født1954 og senere

19 BARN ALDER BOLIG AFP EKTEFELLE UFØR FLEKSIBILITET FORSIKRING PERMISJON TRYGGHET Mer enn god pensjon