RAPPORT ovor goofysiskoundoreekelsor. 1 tide 12.sopt.- 13.okt.1939.

Transkript

1 GEOPYSISKMIALMLETING TRoreatim RAPPORT ovor goofysiskoundoreekelsor for PORSANGERMALNFELTER 1 tide 12.sopt.- 13.okt I 4-1,

2 1. GEOFYSISKMALMLETING TRowmmm INNLEDNING. Dennerapportmeddelerresultaterav gesfysiske undereckeleerutfbrtfor PORSANGLRkALMFELra 1 områdermmr bundenav Persengerfjorden.De undersskteområderer vist oversiktskartnr. 1. Undersökelseneble utförtved ing.g.sakshaugog tekn.p.singsaaei tidsrummet12.aept.til 13.okt.1939under anvendelseav elektromagnetiske målemetoder. Etteren overaiktover tidligereundersökelser i feltene,underebkelsesbetingelser, målemetoder,ete.,behandlerrapportende undersokteomrkderenkeltvie.den er inndelt/ folgendeavsnitt: I - UNDERSÖKELSESBETINOLLSER, ETC. II - KAR/NAUGEN III - LAPPETONTENE IV - RITTAVANNENE V - POIKEKURU VI - KONKLUSJONER

3 2. GEOFYSISKMALMLETING 11~m~ I. UNDERSUELSKSBETINGEE ETC; Tidligersundereftelser I henholdtil professor0.nordenekjdldsbeskrlvelseav felteneer de geologlskeforhold1 storetrekkfdlgende: Underde kyartaitt-og sannsten-formesjonersom dannerfjellenepå beffesiderav dalen,opptrer 1 den sydllgedel av feltet(vedgaggavann)gneismed betydel1ge svovelkinforekomoter. I dets nordligedel nmr fjordan finnerman partierbeståendeav greinneten, diorltt,amflbollttiskeskifer,samtpå enkeltestederkvartaittog kalkbenker. be viktigstemineraliaasjoner beflnnerseg for störstedelen i grunnsteneneller1 grensenemellomgrennstenog kvarts1tt. Her er kobberforekometer av forskjell1getyper:impregnasjoner 1 dioritt-esse1ver, og 1 amflbolit-oglimmerskifer,samt1 kontaktsoner,og ren kobberglonspå kvartsganger.feltets evovelkisforekomster syneså vure kobberfattige. I dissefelterer tidligereforetattomfattende, men forholdsvisprødteundersökelserved avdekningerog mlndre drifter,samtnoen diamantboringer. For ett år aidenble dør ved franskeingenlårer fra COMPAGNIEGEN-LRAL Di GEOPHYSIQUE,ProcedesSehlemberger, rarls,foretatten orienterendegeofysiskundersøkelseunder anvendelseav "methodede la PolarisationSpontanee"(selv- : potensial-nalinger).denneundersukelsevisteutstrektepotennialsoner,men gav ingendetaljerang7sendesonenesutslaktife beliffenhet,deresrelativemektigheter,ete. Da de hittilforetatteundersakelserikkekunne ansees ha klarlagtfeltenetiletrekkeligfor evt.videre utforskninfved boringelleroppfaring,har man stilletoss den oppgaveved egnetegeofysiskemålinferå foretaøn mere detaljertundersuelse1 noen av de aktumllepartitr,og herunderkontrollerede franske1ngeniörersmålinger. Tonograf1.Undersakelseefeltene ble anlagtetterde forel1fgendeanvianingerved bergmestertorgereenog bergingenitir A. Poulsen. Der ble undersøkt4 adskiltefelterav forholds-

4 GEOFYSISKMALMLETING Iwomamm 3. vis litenutstrekning.det samledeareal er ea. 2,5 1cm2. De enkeltefelterer forskjelligorienterti avhengighetav de geologiskeforhold. Nålslinjenesretnimger i de forekjelligefelterar fålgendetfelt 1, KARINAUGEN a X 15 V; feltl, LAPPBTOMTENEm V 360 8; R, RITTAHADOE- NZ NI felt P, POIMURN m N 310 V (oeatigrader). Utatikningav kabellinjerog målelinjerblev foretatt ved hjelpav bussoleog måleband. Linjeneør avmerket ved pluggerfor hver 25 m med påskrevnekoordinater.for hver hundremeter er nedeatten kraftigereplugg. Det grunnejordsmonn vanskeliggjorde delvisen feetnedeettingev pluggene. I den störstedel av undersåkelsesfeltene var terrengetbekvemt. I emkeltepartier,1 COROUSved RITTANAUGSNE og i POIKERXDRU,voldtedet noon venakeligheter. der kelsesbetinelser. Da forekomstenei felteter av eividt forskjelligetyper,er ingenenkeltelektriskmetodelike godt egnet for undersåkelseav samtligeforekcmater,rvartsgangeneer temmeliguledendeog kunnebest undersåkeeved potensialmålinger.de eulfidiskemalmerer godt ledendeog byr gode betingelserfor undersåkelseved elektromagnetiske metoder. Impregnasjonsforekomstene (KARINNAUGEN,POINEKURUIer meget meaktledende. De kunnemuligensgi indikasjonorved egnetepotensialmetoder, men forholdenekompliseresher ytterligereved at der i nwrhetenopptrerutstrakte,sterktle dende moner (grafittellersvovelkie),som virkersterktpå enhverelektriskmetode. Den knapttilmålteundersåkelseatid tillotikkeå foretamålingeretterflereelektriskemetoder. Disseforholdgjordedet hensiktsmessigå anvende en metodehvorvedman kunne foretsen nölaktigkartlegning av alle opptredendebedreledendesoner. Yienvilleharvedogså tå fastlegt rukturdata,som er nyttigeved en videreunder. såkeleeov feltet. Målemetoder:Der ble foretattelektromagnetiske relativmålinger,delsmed induktivstramtilfårsol ved isolertrektangulgerkabelsleife,delsmed dirsktestrdtilforselved rettlinjetisolertkabel,jordeti begge ender. Dissemåling er foretaslangsprofiler,fortrinnevieloddrettstråkret

5 GEOFYSISK MALMLETING 11 01~ ningen.prof1lenesinnbyrdesavstandvar 50 og 25 metør. Observasjonspunktenes avstandvar dels 25 m, dels12,5m, for det mestedet elste,og ved deteljmålingerned til få meter. Ved dinøemålingerohserverøsdet elektromagnetiske feltsrelativeamplitudeoc fase, samt,når det er önskelig,også de horisontalefeltkomponenter.reravbestemmeseventuellestreferendesonersbeliggenhetog retningi undergrunnen. Da de elektriskemålingerikkegev indikeejoner på impregnnejonemalmene i KARINHAUGENog 1 POIKERKURU,foretok man her supplerendemagnetiskemålingerlangsde semme profiler. Der ble anvendtot Tiberg-Thalenmagnetometer. ArheideordningeUndersakelsene1 markenble 7,edetev ing. G. Sakshaugbiståttev tøkn.p. Sincsaas,som var observater. Underden st8ratedel av tidonhaddeman 7 håndlaneere.av hensyntil oppdregetsringeomfangble dei overveiendearbeidet med bare 1 målegruppe,beståendeav observaterog 1 medhjelpere. Utetikningav kabellinjerog profilerble utfert av 1 lag på3 mann. etteren ukes evelaeutfertemannekapene dettearbeidepå egen hånd. Moterpasaog d1v. amåarbeiderle bealegp å 1 mann. Ved flytningmallomfeltenehaddeman et par mann ekstrahjelp. A beidetsforl8p1 Arbeldetble begynt13/91939,og aveluttet 13/ Undereekelseet1den fordelteseg seledespå de enkelteoereder:feltr, KAPINHAUGeN,13/9-21/e:felt L, LAP- PETOMTeke,22/9-27/e;felt R, RITTAPAUGRee,28/9-4/10;feltP, POIKIKURU,4/10-13/10.Underde e fertsefelteehaddeman stesjoni barnkkoneved KARIKHAUGeNe.Undermålingenei POIKSKURU boddcman 1 fjellsttenpå ILDSKOG,idetmannskapenebodde hjemme. Målingeneforlepgjønnomgåendetllfresstillende op uten nevneverdigeforsinkelser.biltransportenopp til feltene viste seg å vapr en uheldlgpekjennignfor apearaturen, idet flereinstrumenterflkkskader,utenat dettedog influsrte på melingenesfortgang. Både stikning~ling ble sinket noe av anefall. Målingenegikk ellersmed vanlighurtighet.der ble målt ialt ca. 65 km profillengde,elleri gjennomsnitt

6 5. GEOFYSISKMALMLETING TR~MINI es. 16 km profillengdepr. uke, medregnetden tld som medgikk tll flytninger,eto. Ved et lengereoppdragvilleman med 2 målelagantageligmåle ea. den dobbelteprofillengde pr. uke. UndermålIngeneble der fortlependegjortforeløpigeboarbeidelserav observaajonene.på grunnlagherav ble de funneindlkasjonermeddelti foreliplgerapporter. Den knapttilmaltetld tillotimidlertidikkea gjønnomføre de fortløpendebearbeidelsermed den Onakellgefullstendlghet, hvilketogetti noen gred Influertepå de foreloplge rapporter.man villeundermadreomstendighetergi den en fullstendigereog more endellgform. I dettetilfellemåtte øn overvelåndedel av bearbeidelsenhenståtll ettermålingsnes avslutningog utforesved kontoret. Dettehar einketfremleggelsenav dennerapport. a I a Over de undersoktefelter ør tegnetkartakisser(nr.2,5,7,9)i målestokk1:2000,med anglvelseav kabellinjer,målellnjer,eamtorlenterendetopografiskedata,skiesertetternotaterundermålingene. Disse data referererseg såledestil vårt stlkningenettog kan tjenetil orlenteringav dette. De observerteledende sonerer anvisti kartskiasenemed graderingav relativstyrkeved folgendetegn:----- neget sterkt, sterk,0000 evak, meget svak.soner hvls bellggenhatman Ikkehar kunnetfastleggenøyaktig, ør kjennetegnetved et tverrmerke. Dø observertledendesonerer sammenstilleti tabellerfor hvertenkeltfelt. Porutenindlkssjonenes beliggenhetog relativestyrkeantydesegså omtrentligedybder, delvismed tallangiveles.det understrekesdog at disse dybdeanglvelser må meddslesmed alt forbehold,da de ofte vil vmre usikre. Når der opptrerskiftendesonerellerflere sonerner hverandre,ellergrunneresoneroverdypere,tillaterde elektriskemetoderofte ikkeå foretanoen sikker dybdebestemmelse.de anfortedate meddelessom en orlentering for evt.avdekningsarbelder ellerboringer,idetman ter regne med at sterrelsespordenen av angittedybderstortsettvil vere riktig.

7 6. GEOFYS~MALMLETING TWMOHEIM For å kunne eammenholderesultateneav denne underehkelsemed målingeneutfhrtifjorav *COMPAGNIRGERERAL RALE DE GEORHYSIQUE,ProesdeaSehlumberger",har vi inntegnetresultateneav hoggeunderahkelserpå karteklaaer i målestokk1:5000 (kartnr. 4,6,8,12). De magnetiskemålingerer opt.tegneteomboanomalikarteri måleatokk1:800,everenseltemmende med foreliggende karterovervedkommendeforekometer.

8 GEOFYSISKMALMLETING 7. TRONDIRIM ARINHAUOEN. kart nr. 1,2,394. Allefeltetsutstrekninger 1000x 400 m. Detsbeliggenhetfremgårav oversiktakart1 og av kartskisse2. e8 tf0 Det ble foretattelektromagnetisk konduktivemålingerut fra kabeljordet1 astaidenav KARIN- VANNog på vestelden1 lito vann 1 00ROUS. Håleprofileneaavstandvar 25 m i feltote8stligehalvdel,og 50, resp.100,m I den vestligehalvdel. Profilenesorlenteringvar m N 150 V. Da de elektriskemalingerikkegav indikasjoner på impregnaajonene1 KARINHAUGEN, ble der foretattmagnetleke målinger,idet ing. Pouleenhaddeopplystat Impregnasjonsne inneholdtnoe magnet1tt. De magnetiskemålingerble gjortetterat boringene var begyntide kunne såledesikkeb11 til noen veiledning for disseboringer. Det syntesdog tenkbartat de kunnebll av verdived bed6mmelsenav horingene,og det syntesfremforalt av interesseå få fastalåtthvorvidtevt.andreforekom. sterav denneart i feltetmåttekunnepåvieesmegnetisk. De magnetiskemålingerpågikk1 2 dager. Obaervasjonensble foretattlangede sammelinjersom de elektriske målinger. ResultatertDe observert elektriakeindikagjontrfremgårav kartakiese2 og av tabell1. Overde kjenteimpregnasjoner1 KARINHAUOENble observertavekeeffekter,men ikkeutpreget nok tll å tydes9001 indikasjoner. I KARINHAUOENSsydhellign,syd for impregnsejonesonene,visermålingeneutpregeteindikaajonerpå ututrakte noenlundeparalleltlapende ledendeøoner. Soneneatrekkerseg stortsett i Ost-vestligretning;de har fallmot syd. Intikaajonenetyderpå forholdevisgruntliggendesoner,vekslende såveli antallsom I mektighet.visseobservasjonertyterpå at der atrakssyd for dettefelt Igjemkan liggeandreledende soner.

9 8. GEOFYSISKIMALMLETING TRONDIttIM Ettermålingeneble der 1 punkteneca. 825 V, 350 $ og 650 V, 306 $ funnetgrafltti dagen. Dissepunkter falleri de påvisteledendesoner. Dettetydersåledespå at I alle fallnoan av dem ør grafitteoner.en nwrimeeundersökelseturdeimidlertidvmre av interesse.i partiet750 V, tll 900 V, 3753skullesoneneliggegrintnok til å kunneundersdkesfra dagen. I feltetsvestrehalvdelforrykkesindikasjonene nordoverog forteetterut av feltetviderevestover. livorvidtmen her har de sammeellerandresoner,ble ikkeundersektn8yere,da de faltutenfordet opprinneligfastlagte underseikelsesområde. Det kan se ut som om dissesonervestover har sammemhengmed de tidllgerekjentesoner1 COROU3. Da soneneer forholdsvisgrunne,skulleman antegeligved avdekningerkunnefå orienteringover dem. De magnetiskeobservasjonerer opptegnetsom isoanomalikurver1 vilkårligskala,kartakissenr. 3. Anomalienes forlbptyderpå overveiendegruntliggendeog ujevntfordeltemasser. Men vil bemerkeat anemallenesorlenteringstemmer noenlundeoverenemed de elektriskeindikasjonerstrakretning. T d 1 si 1 e Kartskissenr. 4 viserde elektromagnetiskeindlkasjonerinntegnetsammenmed resultatene av de tidligeremålingerved "methodede la PolarisationSpontance". Men vil se at resultatenei litengrad korresponderer med hverandre. Det nord-sydgåendeapenningsmaksimum nourvårt prof.775tilavarerintetstrukturtrekk.

10 GEOFYSISK MALMLETING 9. TROMMM Taball 1. Observorte indikaeionsr red KARINHAU055. Profil Stasjon Styrke Dybde Profil Stasjon Styrke Dybde 600 V V a 231 %il? S s 675v : S V 2S s $ ig gg 346$ 731; ' 2 4 s v 3 8 $ 5 s n 850 V me 900 Y gr 925 le.gr 950 Y si gr ar Ill 1050 V t Y a.gr a. a V a.gr a V s gr gr gr le gr gr st : 375s 444$ V 3243 R2 240 $ S 1 4 s $ 435 S Ni st. Ille t. Illt a V 11/1/ 111 It Ifif Ill st IPT 8t. 18t. Itto itat st la st t. IIII st ste gn. bl lit t. Il s ell Al st st. gr is gt. ca.12 a. le.ir ant. ent. ar ast.ca-.1 ca.15 8r. gr

11 GEOPYSISK MALMLETING 10. TRONONCIM LAP ET MTENE Kart nr. 1, 5, 6. Hålefeltetsutstrekningør 1350 x 500 m. leliggenhetenvises1 oversiktskartst og 1 kartskissenr $ : Der blev foretattelsktroaagnetisk konduktivemålingerut fra rettlinjetkabel jordetpå sydsiden 1 myr og på nordsideni vann. Profilenesorienteringer a V 3608.Deresinnbyrdesavstander 50 m, bortsettfra et par korterenelloaprof1ler. Der blevallt et par korteprofiler 8st for kabelen1 feltetsnordligedel, da det visteseg at sonenepasserteunderkabelenog fortsetteutenfordet anvlste felt,hvilkethindretderesunders8kelseher. Det turdesåledesha vert gunstitereom unders8kelsøsfeltet haddtva8t orientertmere 1 retningnord-syd. Roultater: Milingeneviser indikasjonerpå utetrakteledende soner (kartnr.5,tabellnr.2).deresstr8kretninger for det mestenoenlundenord-sydaed fallmot vest.i feltets sydbigedel gjørsoneneen b81 8stover.8oneneer av vekslendeantallog aektighet.de synesfor det mesteå vure forholdsvisgruntliggende.de gir delvisaegetsterkeind1- kasjoner. I henholdtil ing. 0enealayskalher foreliggeovervelendecrafittsoner.han oatalerå ha observerten mindre sulfidiskaineralisasjon,som dog ikke gav indikasjonerved potens1almålinger. Det angittepunktfallersaamenmed en av de svakereparallell-soner soa v1 har observertnar den sterkeresone.da alle sonerer forholdsvisgrunne,skulle man kanskjeved avdøkning f.eks.1 partiene700 N, 262 V til 800 N, 260 V eller950 N, 178 V til 1000N, 125 V - kanne få den nadvøndigeorlenteringasd hensyntil sporsaålet om sonenefortjenervidereundersøkelse. nr. 6 viser1 storetrekkoverensetemmelse mellomresultatene, bortsettfra manglendedetaljerved potensialmålingene. 8 9 e s s i Saamenstillingskart

12 11. GEOPYSIIIK LLLLL TING TROPOtteme Tabell2. $ LAPP SNK ProtilStasjonStyrkeDybds ProfilStasjonStyrkeDybds 400 N 140v st. 900 N 178 V st. ca V m.sv sv. gre 1 V m.sv.a.gr, 204 V st. 1 V m.ov.m. 226 V ill. 2il V m.sv. 318 V m.sv. 275 V m.sv. 412 V m.sv. 450 N 121 V sv. 444 v M.sv. 134 V 8V. 925 N 158 V 169 V m.sv. 188 v ::: :I::I 22i V m.sv. 2o2 V av. me 23 V m.sv N 272 V.st.m. 500 N 22 V m.sv. 394 v m.ev. 550 N 1/4 V st. 431 V 111.8v. 1 b V moill.mogib g75 N 111 V at. m. 1 9 v st. 1 V mest, 216 V m.sv.a. 1 V st. m.cr. 228 V m.sv N 124 V m.st.m. :12 V Ov. 133 v m.sv. V Whilr.Cl. 147 v 8111.me 2 V m.sv. 163 V st. gre 600 N 2å V,st. 177 V m.sv.m. 220 V st N 58 m.sv, 240 V ipt. 90 V m.st. v_ m.sv. 1050N a5 V m.sv. 21V m.wv. 65 Y Olt. 276 Y WII. gre 81 V m.st.m. 650 N 253 V m.st. 947 sv, 264 V m.st N V. 2p V m.sv. 4 0 m.sv.cs,15 2 V sv. 36 v st. cr. 700 N 2 2 V m.st. gr, 103 V mi.1::. a::ca V m.st N 30 V 281 V m.sv. 52 V ev. ant.ca N 266 V m.st.ca N ii V OVII. 287 V lilv.cr. V 01.81I.Cr. 304 IIII N 29 V sv. ant.ca V IIII.m. 313 V 327 V WIN o.gr, 1300 N m:11:!:. iiii.!6 344 v m.sv.a. 102 b 365 V alr m.sv. 3 g v m.sv.m. 310 V m.sv.m. 6 V m.sv. gr, 1400 N 28 V m.sv. 4 v m.sv. 1500N 17i b IIII. 800 N V m.st. gr, 29 V m.sv. :i V sv. cr. 1550N 26 V m.sv, 307 V m.sv N 225 V m.sv, 469 V , N 202 V m.sv. 850 N 237 V m.st.ca ; v m.sv. 429 V.a.ov. 467 V he

13 12. GEOFYSISKMALMLETING Twom~ 1V. RITTANAU0ZNE Kartnr. 1, 7, 8. Det undersøkteosrådeør 1000x 900 m. Dets beliggenhettremgårav oversiktekartet og av kart nr. 7. Da strftretningeni detteføltsyntes usikkerog muligensvarierende,valgteman her å foreta elektrosagnetisk induktivemålingeri rektangularkebels181fe, anlagtsom vist i kart nr. 7. Profilenesorienteringør W. Deres innbyrdesavstandør 50 m resp.100 m. Resultater:Nålingeneviserat der foreligger3 ledendesoner av størreutstrekning(kartnr. 7, tabellnr. 3). Den sydligstesont,merketa), forleperi retningnord8st-sydvest med fallmot sydast.den anvistesone er relativtgruntliggende,men målingenekan tyde på at mlneralisasjonen etrekker seg mot dypet.sydoverforteetterden antageligunder N.Rittavannog muligensutenformålefeltet.da deanesone 1 henholdtil ing.0eneslaysundersøkelseskullerepresentere sulfidiskeminerallsasjoner, turdø en videreundørsøkelse ved driftellerboringher vere av interesse.i partiet ,nmr et litevann, ør dybdennød til sonenrelativtliten. Ner skullesåledesevt.kunnefinnesegnetepunkterfor å tå nød med en mindredrift.vi vil dog påpekeat de elektromagnetiskeindlkasjonenepå dennesonevel ikkeer av den styrke som man nonealtvilleventeved en svovelkis-forekomst av størremektighetog renhet. Den nellemstosone,merketb), begynneri samme punktsom soneå): 700 V, 53 5, nen forl8peri vest-nordvest - lig retningmed fallmot syd-sydvest.denne soneor langt svakereledende.døm ør forholdevisgruntliggende. De to sonerør inntegnethelt sannenhengendei ein utstrekning.orunnetden relativtstoreprofilavstand tillaterde foreliggendemålingerikkened sikkerhetå avgjerehvervidtdetteheltut er tilfellet,ellerom de er sammensattav skiftendesoner.nvorvidtdisseto sonerer

14 13. GEOFYSISK MALMLETING TRONLINEM direktesammenhengandemed hverandre,har man ikkelagt vøkt på å unders8kei detalj.maingene kan tyde på at de er det. Den nordligesone,market0), har noemlundesamme strek-og fall-retningsom sone8). På grunnav ufrelkommelig. terrengi CORGUSør profilene550 V, 600 V og 650 V avbrutt hør.malingenetyderdog på at aonenfortsettør8stoveri dette partimed noenlundesammestrokretning,og evt.videre utenforfeltet.sonensynesogså å fortsettevestoverutenfor feltet,så lang%detterekker.den gir eterkeindikasjoner. I henholdtil ing.omealay skulleman her ha grafitteoner. I partiet800 V, 323 N til 700 V, 279 N er sonensåvidt gruntliggendeat der antageligvil finneeegnetepunkter for Dermareunderaftelae. : Sammenstillingskartet vieer i dettetilfellehotydeligoverenastemmelee mollomde to metoder;men man bemerkerpotensialmålingenee mamgelpå diatinktedetaljer. Tabell3. ø A AUGE ProfilStaejonStyrkeDade ProfilStaajonStyrkøDyhdir 550 V 128 M av. ir. 850 v m.st. m. 249 N av. 156 N ov. m. 600 V 297 N ev. m. 306 N av. 650 V 200 M av. 337 N m.et. 324 N st. 900 V 203 S m.st. 700 V 67 S m.st. m. 170 N av. ca.10 3 N sv. 312 N av. 35 N st. ca N at. ca N m.av. m. 950V 284 S m.sv. 279 N m.et. 26a S m.sv. 750 V 134 m.at. m. 234 S sv. 58 S at. ir. 198 X av. m. 70 N av. ca N sv. 284 N m.ev. 1000V 278 S av. ca.10 30b N mat. m. 212 N sv. 800 V 155 s m.at. m. 1050V 218 N s!, ca S st. m. 1100V 218 N av. ca S m.st. 1150V 218 X ev. 101 N av. 1200V 241 N ev. 293 N ev V 262 N sv. 323 N m.at. 1300V 280 N av. ca V 308 N ev. ca.15

15 14. GEOFYSISK MALMLETING V. P XEK Kartnr, 1, 9, 10, 11, 12. TRONIOHEM bet undersekteområdeer ca 1200 x 600 m, beliggendøsom vist i oversiktakartog 1 kart nr i Der blev foretattelektromagnetiak konduktivemålingerut fra rettlinjetkabel,jordetmot det 1 vann nord for LILLEHOLKSVANDog mot veet i PORSJAVRE.Målelinjeneeorienteringer a N 31 V,dørøsinnbyrdesavetand50 a. Dø blev oppetukketi en lengdeav 500 m ut fra kabelen.under målingenefantman at der opptrådteindikesjonerhelt 1 kanten av dette felt og delvisutenfor.målingeneblevderforfortsatttra m lengertra kabelenenn etikningen.beliggenhetenav sonersom forekommerher, kan som følgeherav vmre mindrenftaktigfikeertenn foravrig. Da de elektriskemålingerikkegav indikasjoner på impregnasjoasforøkometehe, blev der over dine foretatt magnetiskemålinger. Besultater;Målingeneviserat der 1 feltetasydligehalvdel opptrerlødendesonerav betydeligutstrekning(kartnr, 9, tebell nr. 4). Sonenehar stortsett retningdet-vestog fall ot syd. Sone merketa) på karteter i ain vestligedøl relativtgruntliggende,men syneaastoverå gå noe dypere. StrOmkonsentraajonen liggerher ved et dyp av ca.30 m. Sonen syneså fortsetteut av feltet8stover.sone B) er gruntliggendei partiet950 V V, og skullemuligensher by mulighliter for undersøkelser1 dagen,f.eks.i punkt750 V, 370 S. Videre8stoverliggerden noe dypere,ca m. Sone C) synesikke i noe punktå vare helt gruntliggende. I sin Notligedel liggerden på ca. 25 m, i sin vestligedel noe dypere.sonener tegnetavbruttmellomprofilone950 V og 1100V. Nålingenetyderpå at sonener fortløpende,men grunnetufremkommeligterrengkunnedetteikkeavgjøressikkert.dlese sonerør alle relativtsvaktledende,

16 15. GEOFYSISK TROMDHEIM MALMLETING Av starreinteressesynessoned) som ør tegnet sammenhengendei helemilefeltetsutstrokning.den gir meget sterkeindikasjomeri betraktnlngav den storedybde,som antageliger over 200 m. Målingenekan imidlertidikke ansees å vere uttemmendemed henblikkpi dennesone.den faller torgrønsenav det undersakteområde,og der burdei heletatt arbeidesmed betrakteligløngremålelinjer,altsåatørrefolter enn de her anviste,for å oppaiøgneteobservasjonerpå en såvidtdyptliggendesone.por å få full klarhetover sonens n8lakttgeforlopog utstrekning,villeman også aåtte foretamere inngåendemålingermed andreforsöksanlegg, hvilket den disponibletid ikketillot.sonensnftaktigebeliggenhst kaa såledesavvikefra den anvianingman forel8bighar kumnetgjere. P8r der evt.gållstil boringerpå dennesone,vil det såledesineretilrådeligførstå foretasupplerendelektrisheunderatikelser. AV hensyntil de mangevann i foltet ville øn ølikundersøkelsekanskjebeat kunneutferesmens vannenevar islagt.ponener å betegnesom sterktledende, og t8r fortjenenormereundereekelse. De magnotiskemilingerer opptognetsom isoanomallkurver1 kartnr. 10, 11. Man ser likesomi KARIKMADGENat anomalione1 storetrekkfølgerden str8kretningsom fromgår av de elektriskeindikasjoner.målenettethar her wert mindretett onn i KARINHAUOEN;de magnetiskeanomelierer såledesmindredetaljertfastlagt.dø synesimidlertidogså å vere noe mindrekraptvarierend enn i KARINHAUOEN,hvilket kunnetyde på at de magnetiskemassørher ør noe mere sammenhengendeog evt.av starreutstrekning. s 8 : 8ammenstillingskartet visør hør surdeleslitensammenhengmellompotensialmålinger og elektromagnetiske indikasjoner.dettekan skyldesdybdeforholdene.de 1 dettefolt elektromagnetiek påvisteledende soner er for det mesteikkehelt grunne.ved litt sterredyp - avhengigav grunnvannsforholdenevil selvøn mektigog utstraktmalmsoneopphereå frembringespontanepotensialer på overflaten.dø observierte potonsialervil såledesmitto hitrerefra gruntliggendemineralimasjoner uten betydning.

17 GEOFYSIMKIWALMLETING Twom~ Nanser i dettetilfelleat de observert.potenalalsoner endogliggertemmeligtverspå strekretningen. Tabell4. 0 $ POIKEK U ProfilStasjonStyrkeDybde ProfiljtasjonStyrkeDybde slir. ca V 321 S sv. 34;g Z R IBIN Møtly., 64iS 430 s at. ca S m.ev. m.st. m.ov. 450 V S S 725 S 500 V V L2 600 V 650 V 21å V t6ig E V ig4 s s 3b ;2;S 506 S 552 s 29 S 10 S m.av. m.st. at. m.st. sv. a.ev. all. m..v. av. sv. m.av. Cel.,0 900 V ca S ca V 312 S ca s m V V 237 s ant.ca V ca D ca $ I. 455 S m.st. ca V m allif. 344 s sv. ca J I V 258 S mall. M.81I. M.81I. a.at. m.at. mallt. mall. m.st. av. m 811. st. mally. m.st. a.av. 305 S 3y7 s 4,0 3 ca V 345 s 450 s 1300 V 254 S 280 s ca s ca S gr 1350 V usikker 281 S gre 29t S ce s fr. 450 s st. u.st. m.sv. m.av, m.av. a.av. st. mast. m" st. m.st. m.sv. a.av. st. m.st. at. m.at. av. av. m.av. at. av. av. m.av. at. m.st. ca.15 ca.25 ca.200 ea.25 ca.220 ca.25 ca.220 e. ant.ca.30 ca.220 ca.35 ca.250 oa.45 ca.220 m. usikker a. uelkker ca.250

18 17. GEOFYSISK MALMLETING Yl. KONKLU!JON. TROMMIEIM I samtligeundereöktefelterhar de elektromagnetiskemålingergitt indikasjonerpå utetrakteledendesoner, tildelemegetsterktledende.ved målingenehar man beetemt soneneebeliggenhetog relativeledningsevner.de påviete oner fortsetterutovergreneeneav de anvistemålefelter. En påliteligvurderingav indikasjoneneforuteetter en noenlundealkkerorienteringmed heneynpå de geologiske forholdog de mineralisasjoner som kan venteeå opptre, amt kjønnskaptil derea elektriekeledningsevne.dieseforuteetningermanglerforel8b1gfor de undelafttefelter.sin yttørligerekomplikaejoner de utatraktegrafitteoner,som man her, såvidtvi foretår,overaltmå regnemed. De elektromagnetiekemålingerskillerikkemellomf.eks.grafittsoner og evovelkiseoner, hva hellerikkeandreelektriekemetoder med noen sikkerhetkan gjøre. Dieseonatendigheterhar forel8b1gvart øn hindring ved målingeneebearbeidelee,og har vanekeliggjortøn ruermere vurderingav indikaajonene. Hvilkenbetydningde enkeltesoner kan ha, vil altså alik som forholdeneliggeran - 1 fbrste omgangmåtteenktsnermereklarlagtved ntliereundersøkeler 1 dagenomkringde envistesoner,ved avdekningerog windre eprengniinger 1 egnetepunkter. Underbehandlingenav de enkeltemålefelterer anviat partiereom eftermålingeneskulleliggebesttil rette for avdøkningav sonene.for de fleetesonerevedkommends kulleman antagelighørvedfå holdepunkterfor å bedeseme hvorvidtundøreekelaerved boringvil vmre på plase.for den ene dyptliggendeindikasjon,som v1 epesielthar festetoee ved (moned 1 POIKEKURU),må de hittilforetattemålinger anseeså vmreutilstrekkengsfor øm eikrerevurderingeller for ansetningav borpunkter. Når der ør foretattnoen avdekningerog evt.boringeroverde påvistesoner- hvorvedmen ogsåkan få prover for motstandsmålingervil man ut fra de hervedvunneholde-

19 le. GEOFYSISK MALMLETING TRONDHZIIII punkter utvilsomt kunne trekke sikrere og mere fulletendige konklusjoner, både av disse målinger og av evt. senere målinger i feltene. Under de orlenterende undøredkelser over de anviste indikasjoner vil vl anbefale at der legges amrlig vekt på å få klarlagt feltenes geologiske forhold best mulig, da det geofysiske materiale gir en overordentlig Funstig basis for mere tnngående geologiske unders8kelser. Vi tror således at det vil vare riktig at der såvidt mulig foretas undersøkeleer over de viktigete indikaajoner i samtlige felter, uansett deres umiddelbare bergtekniske interessia. Også i de tilfeller dør det synes å vmre tydelig at indikasjonene hitrfter fra grafittsoner, tør en nelere undersakelse vmre på plass: 1 f8rete rekke for å fastslå forholdtt, men dessuten for å klarlegge selve grafitteonene. I betraktning av disse soners sterke innvirkning på alle elektriske målinger er det et eptirsmål at serlig interesse som også ing. Geneslay fremholder - å unders8kil mulige ).asioner mellom grafitteonene og eventuelle verdifulle mlneralisaajoner i deres nerhet. Det synes vel tenkbart at grafittsonene derlgjønnom vil kunne nyttiggjørea som ledesoner ved den n8yere utforekning av feltene. Undersøkelsone har vist at feltene ligger godt tll rette for utforekning ved geofysiske metoder. Vi tror at man ved kombinasjon av elektriske og magnetiske metoder, kan gjønnomf8re on detaljert kartlegning, som sammen med detalj-geologlske arbeider og evt. boringer kan gi grunnlag før en bergteknisk vurdering av forekomstene. Da man ikko med noen sikkerhet kan gå ut fra at feltete verdifulleste forekomater alltid vil ligge ner utgående, burde de geofyelske undersekeleer foretas sammenhengende over de stirre aktuelle områder som foreligger. Herved vil man også få bedre forsøkabetingelser med hensyn på dypere liggende forekomster, og man vil langt bedre kunne utnytte målingene til å klarlegge strukturelle forhold. En geofyslek undersøkelse over starre sammenhengende områder kan gjennomftires med stor målehurtighet.

20 19. GEOPYSISK 1111 ING TROMMEM Til sluttvil vi bemerkeat det ved slikeundera8keleerlalmindelighetvil vmre heusiktsmeselgat de geolegiskedetalj-undersøkelawog nadvendigeavdekningerblir foretattfortl8pendei usaddelbartilknytningtilde goofyatakeallinger.man vil dervedfå overordentligverdifulle holdepunkterfor det fortsatteanleggav målingene,slikat de utnyttespå meat økonomlekemåte.sarlig1 felterhvis goologlekeoppbygninger mindr fullstendigklarlagt,er dette av aterstebetydningfor gjennomforelsen av en effektivgeofysikundereftelse. Trondheim,9. desember1939. G. Sakshaug. H. Hrmkken.

21

22

23

24 ?LIc:\I- / / / / / r / 7 o S.G \ ø øøøø / 1 \. \ \. / % 1ii %. ;1 e " -- %..--, I - d 4 / 1111: II \..., -... e / I 9/ / / I i N...< i 19. i / / Ilmb \.. e i 1 % i i Niki. I l %.. I \ s.. _ --Ir..., -, ,* 111. % Eger?o,lenslo/er r^- LJ 2-44,c,y-Sco 6-doo > Seo m njbayer eolcom o 6ett De 6r.,/349/2e/e Sch/ennbeige,-- paris /9351 -;:c f/ekfromagn. /Oo//kosiener slerh iler4 Svolr e/ mogr, f-nd/eirarver md/e/e/iefs besreasnin9 Seofysisir fla/m/ehng unclers POrsonger Mo/oVe der ing frf. /f ormho tig EI/'7 lia"111/: /II /: e9/7 /Mr

25

26 SG. / / 5.6 Is a '... "."" ,...c._ ' "irr - -,...., xc, ---,96,r,.y 11 b.,, -., i o i ,... \ ', c..e t e. te. _ \ - \ 11.,.* % Ni S, g "1 ti iii ii i es ' - 60, 60e 0 11,0 s E.9,072o/ ensscier L I L 2-4Pa 4-60,9 6-80a >cfgo n7 V Mdb sger ved Comp Sen Pe Geophysigue Firoc Sel7A1 rn berger inons. (4/0.< / t047-orro9n. lncidrosjoner ffl sfer4 aferh srair. /97 e/ r709/ ,A-L/n/er mole/e/k5 begrensnmy Genlysish r/o/n240/lny linders» 0 rs 0,251er No/mk/ler /939 Fehl pelomlene trari nr kier D:hann -9,;/

27

28 , øøøø øøøøø 400, es igen?o ferysio/er. L:I 1fi 1; 2-4a0 *-6ka 6-a00 >doa thrbnger red Comp. Sen. DP Stoofin,ysigue. i'toc Sch/umberger" Por/.(II/og /938)' Eleidtomogn lod/hosjoner. 177 sferh svcdr svoir. =CC elmor mcr/elrurver. i_nuilete//e/s btrensmng. N. RITTAVAND Geo ys,sir no/ndehng unders. o rsonger fio/m7e/fgr /939 R. Riflohougene frarf nr /17. /5000,Legn.24 Tit henn

29

30

31 /300 il Jo /1-too /50o si 0 2o o.s 2ooS 2 TEGNFORIalfRINS /5-0 S /S0 /Welinfer /SoonomohhUrVer åo/0 Notdpedsdrog sydrisdros synk M /oo /00 $ 41 GEOPYSISK 50 $ Mognelomelriskunderahl område ved POIKEKURU 311,P0858tl6E8 /3 o o So filo o br PORSfiNGER NELPFELTER /Soo oira /93 9 nr // /e00 legn.39.kir. #4- Tronc/heim -"/ /94io

32 G. s././ / / r( øøø, I,. / i 1 \\,,,, \\ : -:, )\,,. 14 i 1 N I, / / _) / / /.--,, - "-":.--re ",...-;:ge, ( 1//:- :5::::n<H,..,:t..."..,.:Arp94"::;:l'- \ I&- -..._ --..yee, ø.., N. eg.. 7 it I / - '' 1 i / I I t I 1 d /7...,./. i --: ). gei ",40%) ø -- - q..- r rr ,.: PORS-J/WR E _ r9ertfofens/o/er c5dd >800 en DM/Inger veci Comia Sen Oe Seofrhysl,c/e. Sen/cnnåen9en"fronis.(4/oe /938) L7E2A // P7 EIM //701,54 05i0,769/- ni sierh slera sk/ok m svak =CC. cv magn 1-ncl/eIrcirver,-,75,07efie/sbegrensrmy evirys P/a/-rdef..ns, nser.5. Ins 0 nye r AzIa/mle //e r /939 fell P. Po/Aelrara Har/nr /2 A-5-coo hir 2%2.37