-e rskeidi-ek%gb-.8f els fl;l~ifosskningsir;.stfiu$t. g3oks , 5011 Nordnes, Bergen

Transkript

1

2 -e rskeidi-ek%gb-.8f els fl;l~ifsskningsir;.stfiu$t g3ks , 5011 Nrdnes, Bergen

3 Kartlegg9rtgezn av hpveligu l~:nl%tet;a fwd fislceppdrett på nrskelcysten frtsetter. H t tidligere asbeider har Jan ;kure gjrt rede fr undersakelsene i st-finnmark g å HrdaI8nds Dette eshbeidet mhandler miljaet i Trms, En rapprt ved~y8~ende T~i@rdelagsfykkex~e er thi sk14gaing. Lav sj@temperatuii. er et prblem fr fiskeppd-ett, Dette seg sterkt gjeldende i Finnmark g Trms, Aure har derfr i det falgende arbeidet lag% str vekt på å vurdere $ernperaturf~rhldene reenalt g lkalt. Vi vil takke $"lr;bea.icjefen k Trms far ppdraget, g vi håper arbeidet vil være et vesentlig bidyag til fylkesplanpeg@ngen. Vi vil gså fakke 8%Je sm har" gjrt arbeidet rnullig: Den enkelte fiskerirettleder, %ktdeltagere, alfe sm har v~rt med å bearbeide materialet g KmmunddepartemenM sm har be~lget midler ti1 arbeidet. Bergen, Juli I983 Dag M@I$er

4 Side 1, INNLEDNING k GENERELLE EMAJJK,ZS&R"sNGSFAHT8REIt Temperatur Salthldighet ksy gen Neringssaltsi., rganiske slaf fer GifisMffer Vannut skiftning Tetthetssjikfn- g fesksvann Bunnf pgrafi PBkjenning p& redskap 3, TPGRAFI, METERLG1 QG FERHKVANNSTILPRSEL 4, BYDRGRAFISRE FRHTJD $,l, Krt versikt ver tidligere unders@kelser 4-2, bse~vasjnsmate9e~ia~~t i W ,3, mdleie temperatur- g sa~ththaldlghetsfrha~d ved ds Gas* stas jnene A ndfj.ii.de Q, V&g3 Jrden, Msdangaifi cg Lppa, 4,4, Temperaturfrh4dene k Andfjrden, VBgs.4"eerden9 galangen g Lpphavet i fra 1936 ti% P981 4,5, A-vik fra nrmal ternpe~al~r g salthldighet ved d-: fasle stasjnene Andfj~deml, VBgs".-den, Malangen g T,apphsvei. i $,G, Ternpe~ntr~r- g salth_8ldigk.et.g-c$srrlåer1e i Trms under tktene i mars g september e 4,6,l, Mars ,6,2, September 1930 Tenapeaa&~~.;bser%sssjner ved en rekke fska%ileter i T~rns i ihi80-1w8å 5, LBKALISERPNGSFAKTRER P TRMS 5,1, Begrensende faktssrer

5 5,2, lemperaturfa=irkrldene B. nrmale, kalde g ekstra kalde antre Side VURDERING AV TRMS SM MILJCe, FR AKVAKULTUR Fra AndØya til Malangen (I) 49 6,I.l. Gullesfjrd, Kv~fjrd, Gdfjrd g Kasfjrd (A) 50 6, E. 2, Vågsfjrden vest-strekningen fra BjrkØy til T jeldsundet ( B ) 52 6 m 1.3, Vågsfjrden sør g Astafjrden med sidefjrder (C) P, 4. Senja sør-slbergfjrden, TranØyfjrden, Eldepllen g DyrØysund (D) Senja vest fra Selfjrden til Gryllefjrd (E) 59 6, k,6. Senja nrd fra Gryllefjrd til Baltsfjrd (F) Senja Øst fra Reisafjrd til Malangen (G) , Fjrdmrådene fra Malangen til Kvaenangen ( 11) Malangen (H) Balsfjrd (I) Ullsfjrd (J) 6.2 :4. Lyngenfjrd (K) 6.2.5, Nrdreisa g Kvarnangen (L) 6-3. Kyst- g ytre fjrdmråder fra kvænangen til Malangen (111) SkjervØy, LaukØy, ArnØy g Vanna (M) 8 6,3.2. ReinØy, RingvassØy, HelgØy, N-KvalØy g RibbenesØy (N) a. 3. Yttersiden av Kval64y fra SmmarØy til Kvalsundet (0) 86 LITTERATUR 8 9

6 P, INNLEDNING Etter anmdning fra Fiskepisjefen i Trms har H~avfrskningsinstituttet utført en kartleg@ng av IahgveIige mråder kr fiskeppdrett i Trms. Kartleggingsarbeidet 97ai"i farste rekke vå;irre til nytte fr det kmmunale g fylkeskmmunale planleg@ngsarbebdet fr bruk av sjqmrådene i Trms samt fr Fiskerisjefen ved behandling av knsesjnss@knader fr fiskeppdrett. TemperaturfrhBdene enterstid kan i enkelte mråder av Trms sterkt begrense mulighetene fr ppdrett av fisk, Det er derfr lagt str vekt p& & kartlegge g vurdere tempe~aturfrhldene slik, at en unngår lkalisering av fiskeppdrettsanle-g i temperaturmessi ugunstige mråder. I kapittel I er en generell versikt ver miljøfaktrer sm har betydning ved valg av pydreltslkalitete~. I kapittel 5 er det gått spesielt inn p& lkaliseringsfaktre~ sm er benyttet i Trms, med spesiell vekt på vurdering av vintertemperaturerne. I kapitell 4 er sjamradaurre inndelt P hydrgrafiske sner g det er gitt en beskrivelse av de hydrgrafiske frhldene i de enkelte delene av fylket. I siste del av rapprten (kap. 6) er det an@tt hvilke mråder en regner sm høveli-e til fiskeppdrett, I de utval@e h@veligelmindre høvelige mrådene er det pga utilstrekkelig grunn%lagsrria%eslale ikke tatt hensyn til lkaliseringsfaktrene bølger, sj@drag g vind, Dette medfrer at det innenfr de angitte høvelige l mindre h@velige mrådene må velges lkaliteter hvr fiskeppdrettsanlegg kan ankres pp hele året selv under ekstreme værfrhld. 2. GENERELLE LKALISERINGSPAKTRE%$ Når en skal vurdeice B h%r%lken grad et mråde er egnet fr fiskeppdrett, er det viktig å ha kjennskap til. hvilke bils@ske g fysiske virkninger mgivelsene vil ha på anlegget g fisken. Like ~ktig er det å få klarlagt hvrdan anlegget g fisken påvirker m@velsene. Innelukkede farvann er på grunn av tpgrafiske frhld spesielt Grnfintfige fr relativt små endringer i tilførsel av rganisk mate~iale, Et slikt mråde kan dermed lett bli verbelastet, rie sm før eller siden vil sl& tilbake på fisken P anlegget i frm av ksygensvikt i vannet. I det følgende vi1 vi &ennmgå de faktrene sm har betydning ved valg av ppdrettslkaliteqer Temperatur Laksefiskenes krav ti% temperatur vasåerer endel fra art til art. Atlantisk laks g regnbueaure er best underskt med hensyn på denne miljøfaktren (BRETT 1970). SjØvannets frysepunkt er avhen@- av salthldigheten g kan med gd nøyaktighet sk~vesm T - -0,054 e S hva- S er sjvannets salthldighet i prmille

7 salt. Ved f.eks. en salthldighet på 30'10 vil frysepunktet ligge på -1,6 C. Dette viser at det kan %"rekanrime knlhfisk lave temperaturer fr fisk i sjvann med h@y salthldighet uten at det dannes is. Atlantisk laks Atlantisk laks har trlig nrmal aktivitetned til ca 2 ' ~ (MØLLER 1974). g dgn klarer gdt temperaturer ned til ca -0,5 C. Ved temperaturer under ca -0,5 C vil imidlertid laksen dø sm følge! av dannelse av iskrystaller i vevsvæsken. Smålaks g kjønnsmden laks ser ut til minst å tåle lave temperaturer. Erfaringer fra den kalde vinteren 1979 på Vestlandet viste at ved fallende gmperaturer sluttet laksen å ta til seg tørrf6r ved temperaturer under ca 4 C. Ved f6rin8 med våtfr var det derimt en gradvis reduksjn av f6rinntaket fra ca 4 C ned til ca 'C. Under 'C tk ikke fisken til seg f6r. Det er gjrt en rekke undersøkelser ver den ptimale temperatur mht veksthastighet fr flere arter laksefisk. Fr atlantisk laks vet en imidlertid lite. Hvis en antar at de naturlige ppvekstmråder fr atlantisk laks gir de beste betingelser, vil den ptimale temperatur neppe ligge ver $'C. Den ptimale temperatur fr smlt g pst-smlt (yngre laks) er ne høyere enn fr eldre laks. SAUNDERS g HENDERS9N (1969) fant at smlt g pst-smlt hadde de beste vekstvilkår ved ca C. Det er kjent at kravet m en høy temperatur fr å ppnå rask vekst avtar med Økende fiskestrrelse (BRETT 1970). UndersØkelser utført ved Havfrskningsinstituttet viser at veksten fr laks i ppdrett avtar j lengre nrd en kmmer. Dette skyldes trlig lavere vintertemperatur. Bet er gså mulig at mørketiden har betydning i denne sammenheng. FrsØk sm ble gjrt av SAUNDEFS, MUISE g HENDERSN (1975), viste at lavere vintertemperaturer enn ca l C i lengre perider ikke gir 1Ønnsm drift. Regnbueaure - Regnbueaure behlder nrmal aktkvitet ned til ca 3.5'~ (MØLLER 1974). Når temperaturen kmmer under ca 2 C, er det registrert en markert Økning i dødeligheten (ANDRESEN 1975). Frskjellige frskere pp@$ frskjellige temperaturer fr hva regnbueauren kan tale, fra +l C til -0,5 C. Behandlingen av fisken er trlig avgjrende fr mulighetene fr verleving ved så lave temperaturer. Mens laksen kan trives relativt bra helt ned mt dadelighetsgrensen, vil altså dødeligheten fr regnbueauren gradvis Øke etter hvert sm temperaturen synker. Regnbueauren ber helst ha temperatur på ver ca 4 ' ~ fr å få brukbar vekst (GJERDREM g GUNNES 1978). MØLLER g BJERK (1975) påviste dårligere vekst fr regnbueaure i vintermånedene nrd i landet. Den ptimale temperaturen ligger på 15-16'~ (BRAATEN g SÆTRE 1973). Den vre temperaturgrensen fr både laks g regnbueaure ligger nær 25 C, men temperaturen bør ikke ver lenger tid ligge særlig ver 20 C.

8 Laks g regrrbusaure er f@%sm verfar ienaperaturva~easjner~ De Beste fiske- arter tåler neppe mer erin 6-8 C plutselig temperaturi$esliåa~dring (KINNE 19631, Slike terinperatnrfluktuasjner er sjeldne i nrske kystfapvapn, men selv mindre temperaturvar-4asjr~exa har trlig negativ drkning på t~vse% ~ektst, særlig 8 ved lave temperaturer, Senkning i temperaturen på 2-3 6: ver krtere tidsrm har -vis% seg å Ip kraftig redusert apetitt hs laks. ]I fjrdstrøk er det ikke uvanlig at temperaturen frandrer seg med ra 3 6: i l@pet av en time. I kyststr@kene de-.9%-it er temperaturen adskillig mer stabl g f~randrer seg neppe mer enn P C i $@pet av en time, Pukkellaks g sj8raye klarer seg bedre ved lave temperaturer enn atlantisk laks g regnbueaure. Virkningene av safithldighet p& laksedsk er Elte kjent, ssrlig når det gjelder vksen fisk, Enkelte frskere hevder at de gunstigste vekstbetingelser CPp - nåes ni6r sdth.8digheqen i sj@vannet er den samme sm i vevsvæsken, l (BRAATEN g SETRE 19733, I så fall vil flrdstr@kene, hvr virkningen av ferskva-znsav~ennir.wgen er stbrst, ha de beste vilkfirene. 1 disse mrådene er imidlertid tidsvariasjnene B sa3thldlghet vanlipis stre. Dette er trlig uheldig, sarlig fr vksen fisk-. Enkelte ppdrettere hevder at laksen vsturerll når det er svingninger i salthldighetern. Det er derfr sannsynlig at de kystnarre stwk, hvr svingningene i salthldighet e- bedre miljø fr laksefisk selv m salthldigheten ligger h@yere enn i fjrdstrfblkene. Laksefisk stille- relativt stre krav ti% ksygen"clf@rseien særlig den atlantiske laksen. H&Y ksygeninnhldet 1 sj@vann filler under 3-4 rnl/l, blir laksens aktiantet vesentlig -edusert, g under 9,%2 &/l inrratre~ kvelning (KUTTY and SAUNDERS 1973). Regnbueauren hevdes å 1.18 nrmal aktivitet ned til 1,5-2 ml/l, g kvelning inntrer ved $--l,' ml/%, Verdiene ver vil sa~ie~e eradel med temperaturen, kende temperatur krever Økt ksygentilf@rsel hrdi fiskens Lseligheten av ksygen i sj@vann avtar dessuten med kende temperatur, at hi3yere temperattzr ksever 5tGrri.e vannutskiftning % et ppdrettsanlegg (se avsnitt 2,6), Dersm fisken skal trives g vhcse, b@- imidlertid ikke ksygenknsentrasjnen f et anlegg kmme under 5 m%/8 i Bengre perider. Fiskens stffskifte 8ker med stigende tegrperatur, gså etter frinntak vil betydelig, Undqr nrmale ppdrettsfsrhld vil fisken bli fret mer eller!%tind-e kntinuerlig &enanm hele dagen, g det frhøyete ksygenfrbruke$, sm f@lge av fbrinntak, vil vedvare inntil maten er frdøyd g magen tm, I ppdrett må man regne med a"eisken til enhver tid har mat i magen. Sm eksempel på ksygenfrbrask kas laksefisk kan nevnes at fr "sckeyefllaks, en Stillehavsart, ble det fr yngel (ca 30 gr) ved 20'~ i frittsvømmende g fastende tilstand funnet e4 s"&ffskine p6 ca 70 må pr kg fisk pr time. 2

9 Etter meirsimult fhrinntsk Bkle stffskiftet til 315 ml 2 pr kg fisk pr time (BRETT 1970)- St@rre fisk ha^ frh~ldsvis lavere sksygenfe~.nibruk pr kg fiske Under mer spesielle frhld, f eks hvis fisken bli.- skremt, kan ksygenfrbuke$. bli betydelkg HEByere, men bare f~ krtere per4der. I tillegg tål fiskens ksgrgenfrb~uk i et ppdrettsanlegg kmmer ksydasjn av rganisk mate--ale å frm av f6rsppll g ekskrementer. gsa med Gkende temperatur, Smmerrhalvfiret med h@ye sjqbtemperaturer er dermed den årstiden da det er s"&rst Y.asik fr ksygenmangel 1 ei anlegg. August er en spesielt utsatt måased frdi temperaturene da er på sitt hgyeste, g det er fte undermetning av ksygen i de Øvre vannlag pga liten plantepla~ktnprduksjn. Lgiseligheten. av ksygen i sjujva-wn er bestemt av salthldighetenr g temperaturen. vermetniw av ksygen i sj@vann p& 5-10% er ikke uvanlig. Når kaldt ferskvann blandes med sjøvann, kan en få vermetning. Dessuten kan det ppstå en -viss vermetning i de $verste 2-3 meter når ~nden danner bølger sm "Bsyier, Unde~ spesielle frhld kan vermetning kn~me pp i 50%. Så høy avermetning kan bare ppstå i avgrensede mråder sm f@lge av kraftig planteplanktnprduksjn. Vanrnet ser da grumsete ut på grunn av innhldet av planteplank- %n g gassbl~rer. Det er ikke pådst uheldige virkninger ved vermetning av ksygen e Sm f@ige av fiskens ksygenfrbruk, ligger ksygeninnhldet nrmalt 10-20% lavere inne å meren enn ute~rfr. vermetning av nitrgen i sj@vann har skadelige drkningenn. Spesielt i nærheten av utslipp fra vannkrafbe har det frekmmet d@dellghet pga vermetning av nitrgen. Nacrliigssalte ---w- c, - -- csr~nisk stff I mråder sm er belastet med klakkutslipp eller utslipp av rganisk materiale sm f eks fiskeavfall, vil knsentrasjnen av næringssaiter bli høy. I slike mråder er fte knsent~asjn av ksygen g n~ringssalter ntx?r bunnen mvendt prp~eslisjnalee sm flge av dekmpne19lig g ebksydasjn av det rganiske materialet, Dersm lys g temperatur er gunstig, kan planteplanktnknsentrasjnen b31 str i de Øvre lag, H@ye kan~entrasjner av p3antenaerin"stffer alene skaper neppe vansker fr fisken, men fte kan ksygenbalansen v;;r;re meget labil i slike systemer. Bessuten er det fte prblemer med begrjng av redskap når næ~ngssaltverdiene er hbye Hgiy turbidltet sm fgilge av rganisk prduksjn kan skape vansker med å føre en sbikbe3lg visuell kntrll av anlegget, men det skaper sjelden ulemper fr fisken, Fiskeppdrettsanlegg tllf@rer gså m@velsene til dels stre mengder rganisk mate-.hale i frm av ibrspill g ekskremenhr fra fisken. En dansk undersøkelse

10 6ste at et dskeppdse"%san'kegg med ca 35 fnn frurenset like mye sm en beflkning p6 ca 1000 persner, Et typisk nrsk fiskeppdrettsanlegg %xni"bruker å smmerhalvåret i løpet av et degn ca l5 kg tgglrf6r pr tnn fisk. Bet er realistisk å anta at 20-30% av det tilfarte f6ret går ut i sj@en i frm av ekskrementer g frspill. Fra et anlegg på 35 tnn vil det f@lgelig tilfares m@velsene kg "tørtv rganisk materiale pr C%@@, Dette tilsvarer tilf@rseeen av 9ft@rt" rganisk materiale fra et klakkut slipp p& ca persner. En str de1 av de rganiske avfdlsstffene vil synke til bunns g sedimenteres under eller å nsrheten av ppdrettsanleggene Giftstffer Det i frbindelse med akvakulturanlegg er hydrgensulfid, H S, sm dannes under ksygenfrie frhld sm flge av dekmpnering av 2 rganisk materiale. Det ppstgr vanlimis I bunnsedimentene under g mkring et ppdrettsanlegg, men medfarer sjelden prblemer dersm det er en rimelig vannutskiftning g tilfarsel av ksygen til bunnvannet. Dersm det er.d&rlig vannut skiftning, vi% bunnsedimentene hurtig bygges pp, g hydrgensulfid vil spre seg fra sedimentene g ut i vannet. Det er gsa fare fr at inetangass fra de rganiske sedimentene kan føre med seg hydrgensulfid (N S ) pp i dskeppdrettsanlegget. 2 Fri ammniakkgass er gså et prdukt fra dekmpnering av rganisk materiale. Ammniakk vil sm seg i sjøvann g danne ammnium-jner sm er ufarlige. Et utall av kan pptre i sj@vanin. Bare nen få skal krt nevnes her, Pardikul~rt matedale fra industriutslipp kan virke skadelig ved at det tetter dellene p& fisken g hindrer respirasjnen. I mråder med slike frmer fr utslipp m& en gså vere på vakt mt giftvirkninger av tungmetaller. St@rre knsentrasjner av b&de sink g kpper er giftige. Bk~;ygentilf@rseBemp $EI et anlegear tre kilder. l, Ftsyntese i selve anlegget. 2, Kntakt med atrn0sb.t-ren. 3, Vannutskiftniq i anlegget. De t f@rste faktrene spiller en uvesentlig rlle i frhld til vannutskiftningen. Dersm en bruker den anlegggypen sm er vanlig i Nrge i dag (flytemærer med fisketetthet på 8-10 &-/m 1, trenger ikke mfddelstrømmen gjennm mæren være ssrlig st- fr å sik-e sksygentilfgbsselien. Hastigheter på 2 cmls er tilstrekkelig. StrGmmen bremses imidlertid ned idet den passerer ntveggen. I

11 en begrdd nt kan derfr pptil 70% av strønlmen vike av på grunn av begringen (SÆTRE 1975). Derfr er det GraskelPg at strømhastågheten er på 5-10 cmls. Når en allikevel klarer seg med langt lavere strmhastigheter, skyldes dette at hdrvelbevegelises i vannet både vertikalt g hrisntalt bidrar med en vesentlig del av utskiftningen. Effekten av disse hvirvelbevegelsene bestemmes av bla lagdelingen i vannet, lkale strømfrhld, vind g fiskens bevegelse. De vanligste årsakene til ksygensvikt i fiskeppdrettsanlegg er falgende: 1. Svak strøm (dårlig vannutskiftning). 2. Lavt ksygeninnhld i mgivende vannmasser pga liten planteplanktnprduksjn. 3. (lavt ksygeninnhld g strt ksygenfrbruk hs fisken). 4. Begrdde nøter (dårlig vannutskiftning). Det er særlig begrdde nøter i kmbinasjn med de andre faktrene sm kan fre til lave ksygenverdier, Sm nevnt før er det på ettersmmeren med høye sjøtemperaturer g liten planteplanktnprduksjn det er størst risik fr ksygenmangel. Nrmalt er ksygenverdiene 10-20% lavere inne i nærene enn utenfr sm følge av fiskens ksygenfrbruk. I en nrmal smmer vil i følge Fig. 1 ksygeninnhldet bare i krtere perider kmme under 5 ml11 inne i mærene. Selv med temperaturer pp mt 20 C vil ksygeninnhldet ligge nær 4 mlll. I begrdde nøter har det imidlertid vært bservert ksygenverdier ned i 40-50% av ksygenverdiene i de mgivende vannmassene. Fig. 1 viser at Fig. 1. ksygeninnhldet i vann ved frskjellig temperatur g metningsprsent. Salthldighet knstant TEMPERATUR 'C

12 ksygeninnkaå'm i n%-.?rene under slike frhld er 2-3 mlll ved sjejhtemperaturer p& ca 1" Csmmersåtuasjn), Ved s& lave ksygenknsentrasjner har fisken stepkt redusert aktivitet g appetitt, Det er 0-6 str Fåsik0 fr kvelning, Fs å sikre vannutskiftningen B et fiskeppdrettsanlegg bør derfr i første rekke n@tene vgre mest mu3i"f-l fs begring. I kritiske perider.ut på ettersmmeren kan vannu%t-;kiftning%?~1 i stp.glmsvake g innestengte mråder gså Økes ved hjelp av en elle- t str@me?ettere. Strammen skal ikke bare tilfqre anlegget ksygen, men like viktig er det å transprtere avfdlsstsffene vekk. Særlig viktig er det at det partikulære materialet fra avfdlet transpr%e?res vekk fra anlegget før det sedimenteres på bunnen, Flere ppdrettsanlegg har i dag prblemer med ksygenfrie sedimenter under merene, Dette prblemet merkes etter at anlegget har vært i drift nen år g er vtanlipis et resultat av fr lave strgmhastigheter nær bunnen, Tefthetssjåkbningean. bestemmes av vertikdfrdelingen av salthldighet g temperatur. m vinteren er tetthet ssjiktningen vanligvis liten i kystfarvannene, g vannmassene er gdt Wennmblandet. Ferskvannsavrenningen fra vårløsningen g den Økende at det bygges pp lagstrukturer med ferskere g varmere vann i verflatelagene. Dette er særlig markert i fjrdene. Str str vertikal stabilitet g hindrer vertikal vannutskiftning. m dntererm vil. tetthetssjiktningen hindre transprt av varmere vann fra underliggende lag pp mt verflaten mens transprt av varmt vann fra verflhatexaget hindres rrt smmeren. Den årlige temperaturgangen vil derfr være swrre i mkgder med siiktede vannmasser enn fr mråder med hmgene frhld. Ferskvannsavrenningen bidrar tål å Øke tilfrselen av ksygen frdi ferskvann ka^ hlde st@rre mengder ksygen pplast enn saltvann. Vanlivis vil ferskvannet bare blandes inn % det %Ivre laget g danne et verflatelag av brakkvann sm er lettere enn det underliggende sjvannet. Avhengåg av strrelsen pa% fjrden g fers';kva~instilf@rselen kan brakkvannslaget kmme pp i 5-6 m tykkelse, I mindre avstengte mrlider sm bukter g viker blir det sjelden tykkere enn, 5-9 m, m vinteren blir brakkvannslaget meget hurtig avkjølt da det rnnderliggende wngre sj@vannet virker sm en "falsk bunn". I slike mråder kan det lett ppsta isprblemer. I fjrder med tilførse1 av ferskvann fra vannkraftverk kggennm i-iele vinteren, vil det fte bli et markert brakkvannslag vinterstid, Dette kan sm nevaat til Esprblemer, men det kan gså i enkelte flaideai medf@re h@yer ~ntertemperatezrer like under brakkvannslaget. De h@ye arzntertemperaturene under brakkvannslaget kan på frskjellige måter utnyttes B ppdrettssammenheng (AURE 1979). I den grad meterls&ske fakt~er sm annd "@lger tillater, bør et anlegg ligge åpent slik at vana~sutskiftningtsn blir best mulig. Anlegget bør ikke ligge

13 på innsiden av terskler da bunnvannet innenfr fte e- ksygenfritt eller innehlder lite ksygen, Ved innstrbrflnåtng av tyngre vann utenf~a kan det ksygenfattigelffie bunnvannet heves mt verflatelaget, ne sm kan f8. fatale felger fr et ppdrettsanlegg (Fig, 2), 1 frbindelse med innstrømninge til bunnvannet vil det trlig gså kunne fsgjres eftige gasser sm ammniakk g hydrgensulfid fra bunnsedimente~ne, Disse gassene kan selv i små knsentre.- sjner frårsake fr@ftnånger hs fisk. I 8trØmsvake mråder uten terskler vil bunnsedlmen"lr hurtig bygvs pp under anleggene slik at en gså å slike mråder kan f6 prblemer med gasser, Dersm det er jevnt skrånende bunn ut mt starre dyp g gd vannutskiftning, vi% en unn-& slike prblemer. Leir- g slambunn er tegn på dårlig utskiftning i et mråde mens grve bunnsedimenter er tegn på gd utskiftning. Krav til bunndyp ved ppdrettsanlegg vil være avhengig av str@mfrhld, sjødraglbølger g eventuelt nærliggende terskeldyp. Vanligvis regner en med at det er tilstrekkelig med ca, 5m mellm bunn g nt. UT-INNGAENDE STRM Fig. 2. ksygenfrhld innenfr - terskel (A). Utskiftning av -Bksygenfattigj'fritt bunnvann (B) RGANISKE SEDIMENTER Kravet m gd str@mhastighet fr å sikre liesygentilførselen g kravet til høyest mulig vlntertempe~latu- stdr fte mt kravet m et skjermet miljø hvr redskap kan tåle påkjenningea-be av ~nd, blger g strøm. Ved s rm kan 1 viridvirkningen p& et riettaerde på en m~ir kmme pp å kglm (MILNE 1972). Balger sm dannes ver en strekning på 2-3 km eller lengre, vil skape prblemer fr redskaipen. BØlgehyden dempes imidlertid ned når en har med trange løp å -gare. I en b@lge sm er l m høy, vi1 maksimal hrisntal partikkelhastighet vzre på ca 1 mls. I tillegg kmmer påkjenninger sm følge av frandringen i b@lgekrai--t i tid g rm, Påkjenningen blir ekstra str på steder hvr b@lgene blir meget krappe, Mår mådlere str@mhastigkiet kmmer pp i

14 50 em/s, blår draget på nettpssesb s8å. sterkt amet kan by på prbilemer med å hlde den utspent, En kan minske pgkje-åningen p& redskapen ItPetrakteS-lg dersm den hldes fri fr begring, '. Et anlegg 'Biar Ikke plasseres i mråder hvr åsen legger seg tykk, da det er str dsik fr at isen kan skade eller delegge anlegget. Videre bar en unngå lkaliteter hvr det frekmmer dr9vis fra andre mråder. 3. TPGRAFI, METERLQGY G FERSKVÅNNSTIEPØRSEL Langs kysten av Trms ligger de stre giyene Andlbya, Senja, KvalØy, Ringvass@y, sm en beskyttelse mt havet utenfr (Fig. 3). Mellm gbyene munner det ut stre g dype fjrder. De fleste av disse har gd frbindelse med kystvannet utenfr. Et unntak er Balsfjrd med et terskeldyp på ca. 30 m. Den grunne terskelen hind-aper tilftbrsel av varmere kystvann, ne sm frer til at Balsfjrd er en av de kaldeste fjrdene i Trms. På yttersiden av Senja, KvallBgr g Rångveass@y er det stre gruntvannsmråder med dyp under 50 m. Vi skal senere se at disse mstådene har relativt lave vintertemperatu~er. Selv m flrdene sg sundene å Trms er stre g åpne g dermed utsatt fr vind g b@hger er de$ mange mindre "rder, bukter g sund sm gir tilstrekkelig beskyttelse fr knvensjnelle nrske ppdrettsanlegg (flytemærer). Fig, 3, versikt ver Trms.

15 Vindfr~nldene i Trms har en karakteri.bstisk årlig syklus, 1 vinterhalvåret er det dminerende vinder mellm s@r@st g s@rvest, nmlens det i smmerhalvåre% hyppigst er vinder mellm nrd g nrdst (Tabell 1). Våndaktiviteten langs utver h8sten g er størst i periden fra nvember til mars. Be hyeste vindstyrkene f~"ekmme9" sm ftest med vind mellm sqlrvest g nrd frårsaket av lavhykla dannet % mrådeflsiand-jan Mayen, Til trss fr at det k enkelte perider km bli sterk utfallsvlnd er det betraktelig lavere vindstyrker i "rdene. Til eksempel er det i januar nrmalt l? dager med liten kuling eller st@rre ~ndstyrker ved Trsvåg mens det i Trms@ bare er 5. Tabell 1, Bvedvindretninger g midlere antall dager med vindstyrke liten kuling eller heyere () gjennm aret ved Trcvåg, Trms$ g Andenes, Sted Måned TRSUAG TRMS0 ANDENES Januar Februar Mars April. Mai Juni Juli August Sep temker Dktber Nvember Desember Are t Te~,~pe~aturfrkiIdene m vanteren å indre GJrdstrk er preget av kalde luftmasser fra Ennlandet mens de ytre kyststrilrk er påvirket av tempererte luftmasser fra havmrådene. Dette fører nrmalt til stre temperaturfrskjeller g& tvers av kystlinjen, Fig, 4 g 5 -%ser at det F,eks* 1 februar nrmalt er 4-5 C kaldere I. inåre f]rds%r@k enn langs kysten. Vedvarende Østlige vinder (fralandsvind) resulterer sm ege el S en kald v~rtype i Trms med lave lufttemperamrer bgde i fjrdene g i de ytre kystmrådene, Sammenlignet med frhldene lenger s8r er vinteren 9 Trms lang g fte kald, Til eksempel er det på TrQndeiagskysten ingen dager i l@pet av året med middeltemperatur under 8 C mens temperaturen %angi; kysten av Trms er under C i. ca. l30 dager. 1 smmerhalvåret er det mindre temperatålrfrskjeller mellm kysten g de indre fjkldstrak (Fig, 553 e De indre fjrdmrådene har de høyeste tem eraturene med B Juli sm varmeste måned, hva- middeltemperaturene er C, I de ytre kystmrådene ligger middeltemperatu~en P samme måned l-% C lavere.

16 Fig. 4. Midlere lufttemperatur i februar. Det ytre kystmrådet fra Senja til Vanna har de største nedbersmengdene i lepet av året ( mm). Ellers ligger strt sett den nrmale årsnedberen mellm 700 g 1000 mm med unntak av de indre delene av Balsfjrd g Lyngenfirden hvr årsnedberen er mm. De strste nedbersmengdene frekmmer i periden fra september til april. I ~ndersøkelsesperiden ( ) var det kaldt b&de vinteren 1980 g 101 (Fig. 6). Vinteren 1980 lå månedsmiddeltemperaturen fra januar til april 1-2 C under nrmalen både i indre g ytre strøk. Vinteren 1981 var det enda lavere J I,U"I I l I 1 KT I HI)" 1 ES I Fig. 5- Månedsmidler fr lufttemperatur ved AndGya, Gibstad g Kvesmenes fr nrmalåret (Fr lkalisering se Fig. J).

17 ,D~J I F ~ M, A ~ M \ ~ I J ~ A ~ S ~ ~ N ~ D ~ J t~ F k ~ M ~ ~ A i ~ ~ M ~ J ~ ~ ~ Fig. 6. Avvik fra nmal månedmiddeltemperatur ved And@ya, Gibstad g Kvesmenes i r KVESMENES ' n lufttemperaturer med månedsmiddeltemperaturer 1-4'~ under nrmalen i hele periden fra ktber 1980 til apnil Fr å sammenlipe de t ~ntrene fran med tidligere vintre er middeltemperaturen fra nvember Pil april fr Trms@ i periden angitt i Fig. 7. Vi ser at arinteren l980 var litt kaldere enn en nrmal vinter mens vinteren 1981 var blant de kaldeste i hele 45-årsperiden. Den kaldeste vinteren mellm 1936 g 1981 var imidlertid vinteren 1966 hvr middeltemperaturen i TrmsØ fra nvember tål apsl var -5.5 C. Smmeren 1980 var varm i Trms med månedsmiddeltemperaturer fra 1 til 2,5 C høyere enn nrmalt (Fig* 6). I 1980 var det under 80% av nrmal nedbqr i hele periden fra mars til september med unntak av Juni måned hvr det var ca. 110% av nrmal nedbør (Fig.

18 1 TRM C - LANGNEC.=l NRMAL SR~TALL 1936 L G0 G _ -_ _-_..-L._ m---- Fig. 4. Midlere lufttemperatur fra nvember til april i Trms@ i årene fra 1936 til (Temperatur under nrmalen er skravert) Fig. 8. ~ånedli~ nedbør ved Gibstad i angitt i prsent av nrmal nedber. 8). Be tørreste månedene var mars, juli g august hvr månedsnedbren var nede i 20-30% av nrmalen. I hele pepiåden fra vinteren 1980 til våren 1981 var det framherskende fralandsvind i Trms. Sm beskrevet fran frte dette til en kald vinter g en varm smmer i Trms med relativt lite nedbr. Vi skal senere se at den vedvarende fralands~nden csgsb f@rta, til spesiel'6e hydrgrafiske frhld i enkelte av fjrdene vinteren 1980, FerskvannstX1f@rselen ti1 fjrdene I Trms er karakterisert ved en dminerende vårflm % pe-hsden mai-juli g et utpreget vinterminimum i periden fra nvember til mai (Fig. 9). 9@r sg vest fr Andfjrden g Vågsfjrden er det imidlertid gså vanlig med en begrenset høstflm. De sesngmessige variasjnene i ferskvannstilførsexeas har str innvirkning på de hydrgrafiske frhld i fjrdmrådene. f I Fig. 98 er Målselv, Lyngselv g ksfjrdelv valgt ut til å representere typiske årlige evrenninger til fjrdene i Trms. I tillegg er gså avrenningene i 1980 angatt.

19 3 Ffg, ga, Mfdlere manedlåg vannfering (m /sl fra WåiseEv, Lyngselv g ksfjrdvatn, -sl , Nrmalår, 2, J F M l.x. -2 L7 Z 30 a g 20 IL s l0 J F M A M J J A S N D MANED I Målselv uf&3g@r ~årfamn~egt! i mai, juni g juli f eks 60% av ttal årlig avnmelsning, Fra aupst g utver er det en gradvis reduksjn i vannfgringen ute13 nen markert flmtpp m h@sten, 1 periden fra desember til mai er det meget liten "c-skvannstil%rsel ti% fjrdene, I mråder hvr det lkalt er utslipp av ferskvann m vinterenn fra vaniaakraftve~k* dannes det et ferskere verflatelæg sm lkalt kan f@re til isleg@ng g Have sq@temperatu~er. I 1980 var ferskvannst4iff@rselen ver det nrmale I mai mens den i hele periden fra juli ti1 ktber lå under det nrmale fr årstiden. Resten av året var det tiln~rmet nprnal ferskvannstilf@rse9 til fjrdmrådene i Trms. Fig. 9b viser de mrådene å Trms hva- det nrmalt kan legge seg is i krbre eller lengre pessdes å l@pet av.ipnnteren, I tillegg er det avmerket mråder ~VY det kan frekmme tykk drivis, (Lkale ZsltBrlhld vil bli nzrmere mtalt i avsnitt 6,) 4, HYDRGRAFISKE FRHLD De frste regelmessige unde~s@kehsene av hydrsg~afiske f~hld i fjrdmrådene i Trms ble utfart av Trms@ museum fra 1938) til l938 (ST-RYEN 1932, 1934, 1938, 1943 g 194'11. UndersØkelsene mhttet Balsfjrd, Ullsfjsrd, GrGtsundet, Vengisyfjrden g Malangen g målingene ble f~etatt med 1-2 måneders mellmrm, Det -k.uydrgrafiske materialet ble senere bearbeidet av, SELEN (l950),

20 Fig, 9b. &råder islagt i krtere eller lengre perider i lepet av vinteren, l. Fast is9 2, Drivis, Etter et pphld på ca 2Q &r ble det igjen satt igang regelmessige målinger i Trms fra H958 til 1975 i samarbeid mellm Marinbilgisk Stasjn i Trms@ g ITavfrskningsin.stikuttet i Bergen. En del av disse data er publisert i Fiskets Gang ( ) i frbindelse med småsild- g feitsildundersøkelser i nrdnrske fjrder, 1 periden fra l975 til l979 ble hydrgrafiske målinger kun innsamlet å ksaitere peride- i frbindelse med spesielle frskningsprsjekt ved Mar+nbi1@sk Stasjn l Trms@ (f.eks. Balsfjrden g Kvenangen). Etter 1980 ble Iae-9 regelmessige hydrgrafiske bservasjner gjenpptatt av Stasjn, I Trms utfres det nå månedlige målinger av temperatur, salthlidighet g ksygen i Mdangen, Balsfjrden, Ullsfjrden g i FuglGysundet. Fra l976 g utver har Havf~.skningsinstituttet fbretatt hydrgrafiske målinger i fjrdene i 'Trms i ille)vemzber-de~embei"~ Disse målingene er utf@rt i frbindelse med fru-pnensnings~~erv&kg%ing g kartleg&ng av Q-gruppe sild g brisling i fjrdene langs zrrskekysten fra Skagerrak til Varanger. Ved en rekke lkaliteter langs kysten er det helt siden 1936 tatt regelmessige målinger av temperatur g salthldighet i ca 4 m dyp i regi av Havfrskningsinstituttet (termsg~la%$jenes$l;?n). å Trms er det faste målestasjner i Andfjrden, Vågsfjrden, Maiangen g ved Lppa $; se Fig. 10). Dette materialet er behandlet av SETRE (1973) g MBDTTUN ,

21 Far å kartlegge lkale temperatur- g salthldighetsfrhld k de frskjellige delene av T~ms ble det ~nteren 1980 igangsatt anblinger av temperatur g salthldighet i 2 m dyp ved en rekke lkaliteter (stasjn 1-45 i Fig. 10 g Tabell 31, Målingene ble utført av lkale bservaterer g frtsatte fram til smmeren I tillegg ble det benyttet hydrgrafisk materiale fra Havfrskningsinstitul_tets termgraftjeneste sm mfatter de faste stasjnene nevnt fran g stasjnene i Fig. l0 g Tabell 3, Måledypet er ca 4 m. Salthldighet ble bare I-e@strert ved de faste stasjnene. Målingene beskrevet fran ble utført 5-10 ganger pr måned. Fig. 10. bservasjnslkaliteter i Trms. (Se gså Tabell 3) T tkt ble $jennmført, ett i siste del av mars l980 g ett i begynnelsen av september l980 (Fig. 11). Tktene dekket det meste av fjrd- g kystmrådene i Trms, g hensikten var å kartlegge de hydrgrafiske frhldene i en vinter- g en smmersituasjn. I tillegg til de hydrgrafiske data er' det innhentet pplysninger m meterlgiske frhld fra Det Nrske Meterlgiske Institutt g vannføringsdata fra Nrges Vassdrags- g Elektrisitetsvesen. pplysninger m lkale brblgefrhld, isfrhld, mråder med sterk strøm samt str båttrafikk er fremskaffet av fiskerirettlederne i samarbeid med kmmunale fiskerinemnder.

22 Fig. 21. Bydrgrafiske stasjner (2) under tktene i mars g september

23 ---~ a Midlere temperatur-?g sal~h~$&hetsfrhlå ved de faste stasjnene w - p a - ~ndfjrden=rd~n B Maian~en g Lppa Gm nevnt under avsnitm4,1 er de eneste lengre g regelmessige ~~hunger av temperatur g skklithldåghet i Trms utfert i Andfjrden, Vågsfjrden, Mdarigen g Itppkaavet (Fig. 10), Stasjnene i Axrdfj0rde-a g Lpphavet er representative fr de n-re kystfirvann mens stasjnene I Vågsfjrden g et bilde av de hydrgrafiske frhld i de ytre g hpne fjrdmrnrådene (Fig. 12). 28 J F M A M J J A S N D Fig, 12, Månedsmfdler fr temperatur g salthldighet I An0fJrden, Vågsfjrden, Malangen 5g Lpphavef: (Nmalåret ), Vinker"&ennnpe~aturene er h@yest i Andfjrden, g i. den kaldeste måned (mars) ligger m8nedsmiddeltemperature-a i Andfjrden 0,3-0,4'C hyere enn i Vågs- "rden, Malangen g Lppa, %mrneritemperaturene e? h@ye~e s@r fr Malangen, g i den varmeste måned (august) ligger månedsririddeltemperaturen ca. 1,6'C h@yere i Vågsfjrden g i Andfj~~den enn ved de t stasjnene lenger nrd. 8 Laveste bsesverte %-dagersmiddel(0,6 C ) finner vi i Malangen, mens h@yeste 64 bserverte %@-dagersmiddel (16,9 C 1 er re@staser% i Vågsfjrden. MSnedsmiddelet fr sai.th%dighet er ~~er ca. 32 l aennm hele året i Andfjrden, Vågsfjrden g Lppa, Disse mr5dene er derfr i liten grad på~rket av fersbva-sns%aaarenninagen fra $and, I Malangen deamt en* middelsa1thldig heten i juni nede i ca, 28 /, Dette er resultatet av den stre ferskvannstilf@rselen bl a fra Målselv på denne årstiden (Fig, 9). Laveste bserverte månedsmiddel i salthldighet lå ver ca 30'/00 i Andflrden, Vågsfjrden g Lppa mens Saveste abs&rverte månedsmidded i Malangen var Ca l8 l00. Fig. 13 viser midlere antall d@gn med temperaturer under 2 C, 3'~ g 4 ' ~ i lepehav 6nteren g midlere minaimumstemperatua. med standardav.-ik fr de fire

24 I ANDFJRDEN 11 VXGSFJRUEN l11 MALANGEN 100 IV LPPHAVET Fig. 3.3, Midlese antall I lepet av vinteren med temperaturer _der 2, 3 g 4 C samt midlere minimumstemperatur med standardavvik (piler) fr stasjnene Andfjrden, Vågsfjrden, Malangen g Lpphavet (Nrmalåret ). faste termgrafstasjnene i Trms fr periden Vi ser at det er kaldere i Vågsfjrden g i Malangen enn i Andfjrden mens temperaturfrhldene ved Lpphavet er mtrent sm i Vågsfjrden. Antall døgn under 3'~ Øker f eks fra ca 20 i Andfjrden til ca 50 i Malangen i et nrmalår. I Malangen er det gså nrmalt ca l døgn med temperature~ under 2 C. Midlere minimumstemperatur avtar fra 2,6 C i Andfjrden til 1,85 C i Malangen, dvs en frskj$l på 0,75'~. I Vågsfjrden g på Lpphavet er midlere minimumstemperatur 2,4 C. Standardavviket gir et mål fr spredningen av de enkelte verdier mkring middelverdien. J større standardavviket er, j større er spredningen mkring middelverdien. Under visse frutsetninger vil ca 66% av bservasjnene ligge innenfr standardavviket mens ca 92% vil ligge innenfr det dbbelte standardavvik. I Fig. 13 skal vi legge merke til at standardavviket er størst ved lave minimumstemperaturer. Dette betyr at det vanligvis er større variasjner i minimumstemperaturene fra år til år i mer innelukkete farvann. Hvis vi antar at minimumstemperaturene innenfr ett standardavvik fra middelverdien er det ltnrmaleft (innenfr de stiplete linjenei Fig. 13), vil laveste temperatur i 1Øpet av vinteren ltnrmalt" li e mel100 2,~C g 2, ~C i bndfjrdeg, 2,c g Iig 2,~C i Vågsfjrden, 1,4 C g 2,2 C i Malangen g 2, C g 2 $7 C på Lpphavet. Minimumstemperaturer, høyere eller lavere enn de sm er angitt fran vil da bare frekmme i henhldsvis varme g kalde vintre Tem~eraturfrhldene i Andfirden, Våc~sfirden, Malanaen g. Lmhavet i vintrene fra 1936 til 1981 I dette avsnittet vil vi ta fr ss temperaturfrhldene i de enkelte vintrene i periden Temperaturfrhldene i de enkeltevintrg vedde firefaste stasjnene i Trms er angitt ved antall døgn under 1 C, 2 C, 3 C g 4 C g minimumstemperatur (Fig. 14a-d). Helt til høyre i figurene er frhldene i en nrmal vinter angitt fr hver av de faste stasjnene. I tidsrmmet var det flere perider med lave sjgtemperaturer i Trms. Fra 1936 til 1943 var det en peride med verveiende kalde vintre med vinteren 1936 sm den kaldeste i Andfjrden, Vågsfjrden g Malangen mens vinteren 1937 var den kaldeste på Lpphavet. I Malangen lå temperaturen vinteren 1936 under 2 C i ca 50 døgn mens det nrmale er 5-10 døgn. Mimimumstemperaturen

25 -r(. N W C 0I Q) h d b l Q) h & c d 8 1 b l c JJ w r rl k b l 4 Q ) C U a Q) E b l U Q)cd$ u Q) ba P U C adcd E S b l C C Q ) bl bl rd &Jarl C $izc m u U k b l bl Q) 42 V-iblQ) U C p. I U > Q ) c 5 2 $2.5 2 "50 5 E k 4 rna h ;U pi 4 a.?l å d h4.d

26 * \D ane, * m * 34p * U <D rdc a 4 "LI=: a rd al d M = U B * e: rd.d a rt i! $--' * C U s a u " arde,

27 k y> G-i (U m k 0\ d Z d w m a k $4 ( Uk Wh 8 C a $4 u l d

28 m - Md r\l a n rl r103 ' m C at & e, m.d u a h a w h e at r-l c; a t3,& at C 4 u a t u h a rd, u E$-& &Jatat.d c &, $4 3 a a 4 &J 1 t u c a rd S*dJ d at at C U ) M v i C P v C.4 M a m - f N d M h d 304 8ilLVa3dW3.l 2 E q

29 - Avek - - -%-H*,, -*,- ' i samme ~inke~en VQL. r.- 3,J =,. J r r? I' l, i v, % Jenbe enn ri~~rma"lminirsaumstempavratux*, Etler en f'<>~bi~4;.:;.1* -,-*~J>sP fy,.* $944 tias 1953 deg en kalde viatre fram "$r", 1958 ar:=^^!6s $ s.,wu cp "961 skj18ler seg -9% sfn d-: varmeste ehtrene i hele S:.cxv~*.jc;n~~ 4 441es '. 1 * * > A ~ ~ var B 8' eks niinimumstem- "4" 0 'B pe~aturen i ,6 C sm,r ca 1,7 : cwrrr- ~~errnalien, Antall d@gn f.eks. under 4 C var (68 50 me11& (Bet n:~rvaie er cs 100, Fra 1962 til 5971 var det en. rekke kalde entre aesæd vinteyen P966 sm den kaldeste i hele bservasjns-- pea"åden fra 1936 ti% 1981, 1 MaPanger.~ CTsa3ne a~inte~ert I& tempe~aturen under 2 G i ca 90 d@gn mt nrmalt 5-30 d@g-in, aig mbånsumsternpera.turen var ca 0,s C mens nrmalen er %,85 C, Etteu l941 tsre den kalde perjden avløst av en varmere peride fram $3 19W9, Fra 199 sey g l e t ut til at vi igjen er inne i en pek-lade med lave vinte~temperatu~ee~ Det ser dermed ut %il at kdde g vaaiine vinsise pptyer i perider. Dette betyr audet er str sannsynlighet fr al en wabd piinter fte ettesrf@l-es av flere kalde ~ntre slik sm 4 periden fxagi; tiil arene, i midten av 1950-årene g grens, Den samme tendensen har sett etter 1978, Tabell 2 vise^ at frsbje%lc~?a nlielbrni Savesre g hayest-: malte rxminåmaamstempe rataar S and fl rd ex^, VeågsQrden, Ma1an.rger-t g &pphavet var 3,0-3,s C, S t@rste antall døgn med temperaturer uirder 2 C: g 3 U var ~ henhldsvis mlag 80 g BB, 1 de varmeste vi.-intrex:e var iide levcske temperaturene ved dle stasjnene 8 ver 3,s C g i de kaldeste varillene mellm g 1 C, Tabell 2, St@rste (max) g mtnsre antall (da) d@gn med temperatur under 2 g 3 C g hyeate (t ) g la%reste? ("c bserverte vintertemperatur i max min permbepi b Andfjrden, Vagsfjråen, Matangen g Lppliavet, TernperaturfarskjakLen mellm hvyeste g laveste bse~~erte vintertemperatur (AL), I kapittel 5 skal. ri benytte de Ha*bge råbes@~~ielr.se ved de faste stasjnene til vwrde&ng av tempe~a$urfr'%e~?dene ved de ~itkelte unde~s@bi-te lkalitetene g mrådene i T~ms, Sm aidliges.*e neirrrnt, e- det B f@rste rekke de kalde entrene sm begrenser a~iaal.ighe.eene fs ppdrett av fisk i TT~S, 4,s- - fra nrmal temperatu, dg sallhf,ldighel: sed d faste stasjnene Andfjrden, Valgsfjrden, Malangen -a A _e-- ~ < ILpphave$. - r i I avsnitt 3-22 fyemkm det at bhde vinteren 1980 g I981 var relativt kalde l Trms, Spesielt vinteyen 1981 var kald med slbrs"% elegative avvik fra nrmal lufttemperataa~ 4 mars,

30 Smmeren ~ar varm med lik~fttemperature- ver nrmalen d hele per%den fra 0 B) apdl til september, Må~ledlig middeltemperatar 95 fra 1 C til 2,s C ver nrmalen med et unntak 1 jul måned hvr midde%ternpera%u-en l& ner det nrmaie. Fig. 15 viser at dette ga se"tslisag i krrhldsvls lave sg"@temperaturer både vinteren 1980 aag l981 g sj@ternperaturer ver det nrmale smmeren I 1988 lå elet mellm 0,5'~ g l C under nrmalen hele vinteren med et unntak i de f@rste ukene av februar, hvr en kuldeperxde resulterte i et kraftig temperaturall med temperaturer ca 2C under nrmalen. gså vinteren å sj0temperaturene under nrmalen ved alle de faste SF- sjnene. B Aiadfjrden g Vågsfjrden vaale~te temperaturav~ket mellm 0, % C g 1 C, med det stbrste avviket i midten av mars på litt ver 1 C. I Malaggen var avviket fra nrmaltemperaturen litt større med st@rste avvik på ca 2 G i midten av mars, P9 Lpphavet var det kaldest i desember g f@rste del av 8 januar med temperaturer fra 1 C til L,% C under nrmalen. Senere på vinteren CP lå sjøtemperaturene ca 0,s C lavere enn det nrmale. Fig. 14a-d viser gså at vi må helt tilbake til dnteren l971 fr i% finne en vinter sm var tilsvarende kald sm ~ntrene l980 g X983 i Trms, På grunn av den varme smmeren 1å sjøtemperature8ae ver n-malen smmeren J. F M A M J J A S N D I J F M A M Fig. 15, Avvik fra nmialtemperaturen i i Andfjrden, Vågsfjrdenz, Malangen g Lpphavet. i Salthldigheten ved de faste stasjnene 1Q under nrmalen vlnteren 1980 (Fig. 16). Fra smmeren 1980 Eram ti1 våren 1981 var sdthldigheten ver eller nær nrmalen. Spesielt -1. Makanpn var det i pe~der bebydelg saltere vann enn nrmalt. I Juli $980 l& $,eks, sa1"athldighet ca 4 ls h@yere enn nrmalt månedsmiddel. De rela$iv"z.@yye salthldighetene var frårsaket av liten ferskvannsavrennfng 0% lite nedbar i Trms 1 disse månedene (Fig, 8 g ga). I Andfjrden sg Vågsfjrden var det litt hagrere salthldighet enn nrmalt fra juliaugust 1986) til Januar 1981, mens salthldigheten i periden fra januar l981 til

31 Fig. 16. Avvik fra nrmal salthldighet i Andfjrden, Vågsf jrden, Malangen g Lpphavet. august 1981 lå under nrmalen. På -&pphavet På salthldigheten ver nrmalen både smmeren l980 g enterera 1981, Tktene i mars g september 1980 hadde sm f'sbnmål å kartlegge de hydrgrafiske frhldene! Trms i en ~nter- g en ssmmersituasjn. Da ppvarming g avkjøling av sj@vann vanlipis er en 9't~egPf måleresultatene fra tktene gde pplysninger m Prkalde" g ;"f~armett sj@mråder i fylket. Kystvannet har h@y sahthldighe"bunens fjrdene har lavese salthldighet i perider med str ferskvannstilrenning fra land. Salthldighetsfrdelingen vil da kunne gi pplysninger m hvilke stmråde~ sm er influert av ferskvannstilrenning fra land g m mråder hvr det fregår Innsts@mning av kystvann til fjrdene. I tillegg kan målingene på.gsnse i hvilke fjrdmråder det fregår t'ppstrømming" av varmt vann sm Rlge av vedvarende a7nnd ut fjrdene vinterstid. I avsnitt 4.6 er gså dataene f a tktene i mars g september benyttet til inndeling av sjømrådene i hydrgradfmske sanean, MARS 1980 Fig. 17a,b viser hrisratalfrdelingenla av tempe~atus g salthldighet i 2 m dyp i siste del av mars % avsnitt 4,s fremkm det tat temperaturen i slutten av

32 TEMPERATUR 'C 2 a T7-27 IIPRS 1980 Fig, 143, Kr~cntalfrdellng av temperatur j 2 m dyp i mars 1980, SALTHLDIGHET % 2 m MARS " + k~g, 1991, HrisuntaifardeLi~~g av cal.thidf.g;het -i. I m dy-> sl mars 1980,

33 Bi mars 15 mellm,i'c tig 0,4 C. iinder nrmalen i Andfjrden, Vågsfjrden g B) Malangen anens den var ca 0-7 C Lavere enn nrmalen ved B,nppa, Salthldig- hetene I& i rr.ra-s måned ca 0,"L under nrmalen, Både temperatur g salthldiglaet å Fig, Ua,b ligger flgelig litt under det nrmale fr hrstpcbea?, P det følgende er "kalde" mråder definert sm mråder med temperaturer lavere enn 1,s C, I Fig. l7a ser vi at det var endel karakteristiske trekk ved temperaturfrdelingen i Trsrins å slutten av mars 1988, 1 mrådet s@r fr Malangen var det frhldsvis h@ye temperaturer i den vestlige delen av Andfjrden g Vågsfjrden. De h8y-e temperaturene H dette mrådet er frårsaket av innstrømmende varmt kystvann langs vestsiden av Andqrden (se avsnitt 4.8). Fra Dyrqbya til Malangen var det et 9fka&dts' mråde med laveste temperatur i Gisundet på ca. 0,5~. På vestsiden av Senja ble temperaturer mkring 1 ' ~ rn8lt i Eidepllen, i indre del av Selfjrden g i Steinfjrden. gså i Sagfjrden g i Eavangen ble det bservert temperaturer na3r 1, C, Gullesfjrden skiller seg ut sm det varmeste mrådet i Stele Trms med temperatur pp i 4,8 G i den indre delen av Qsrden, Fig, 08 viser vertikalfrdelingen av temperatur i et snitt fra de indre delene av fjrden til vestsiden av GrytØy. Det er en tydelig "l@fting" av istermene (Enjer med lik temperatur) innver i Gullesfjrd. 43 Istermen 4,' C %fter seg f,eks, fra ca. 100 m dyp ved GrytØy til verflaten like innenfr Bgen, Dette var et resultat av den vedvarende fralandsvinden ut fjrden vinteren 1980, Vinden f@rte til ppstrømning av dypereliggende varme vannmasser til verflatelaget 4 de midtre g indre delene av Gullesfjrd. I Gratallgen var det tydelipås gså en lignende effekt med en temperaturstig- ning pa ca, 1,6 C fra den ytre til den indre del av fjrden. Fig. 18. Vertikalfrdeling av temperatur i Gullesfjrd fra Våtvll til Sryt0y i mars 1.980, var det kaldest i Balsfjrd med en g TrmsØya. Ellers var temperatilrene mlag 1,5 6 i de indre delene av U1ls;Jrden (Kjsen g SGrfjrden) g i enkelte av de mindre fjrdene på KvalØya g Ringvassqby, De høyeste temperaturene 4 dette mrådet finner vi i de indre g ytre delene av Malangen g mellm Fugl8ysunadei: g GrSBtszandet hvr temperaturene lå nær 3 C, Fig. 19 viser at det var en lignende ppsfr0mning av varmt vann i den indre delen av Malangen sm i Gullesfjrd, Den vedvarende fralandsvinden har gså i Malangen frårsaket 8pps"mning av v8rmii"l dypvann mt verflaten 4 det indre

34 Fig, 19, Vertikalfsdeling av temperatur i Malangen fra Nrdby til Ed@y i mars 1980, fj~dmrådet, De relativt h@ye temperait~~rene i Fugl@ysundet mt Grtsundet g i de ytre delene av Malangen var derimt frårsaket av innstr@mmende varmere kystvann (se avsnitt 4,8).. I Lyngen- "rden var det gså en tendens til ppstr@mning av varmere vann innenfr ANy sm f@lge av den vedvarende utfallsvinden, Nær Lyngseidet ble det f eks re@strert temperaturer p6 2,7 C mens temperaturen falt til ca 2,l C i den ytre delen. På Araa@y var det kaldest i Langferden med temperatur md kring 1,5'~ mens temperaturen i Langsundet i& ca 1 C h@yere. Reisafjrd g delene av Kvanangen var fbk~ldepf mr<ader med temperaturer under 8 1,s C. 1 den indre delen av Kv~faangen f@rte adppstr@mnång av varmere vann pga fralandsvind til temperaturer p8 ca 2 ' ~ i Badderriflrden. De kaldeste mrådene var Reisafj~den, Alteflrden g Burfjrderi med "cmperaturer ner l C, I den innestengte Straaarn$"3~de1~ (sidearm til Reisafjrden) ble det bsergi vert temperaturer n91i31 C snn var den lavest bserverte temperatur under tktet, Ved å sammenligne Fig. E'Sa g b ser vi at harisntalhrdelången av salithldighet g temperatur i stre trekk fulgte samme qpm@nsterqv. De relativt "varme" mrådene var kasnakte-esert ved B%@yere salthldighet mens de PfkaldeP\mrådene strt sett hadde lavere saithldighet. HQyeste målte salthldighet var ca 34'100 mens laveste var ca 33 Iga med et unntak l Måfjrden hvr salthldigheten var ca 32,rå ise, (kraftverkertslipp). Si%uasj-nen i mars representerer en peride av året hvr det e- låten ferskvannstilfcarseh g dermed h@ye salthldigheter i fjrdene g langs kysten, 4.6, i?, SEPTEMBER e-* Under tktet å f@rste del av september var det litt varmere enn nrmalt i Andfjrden g VGgsfirden (ca $5 C) mens temperaturene g på 0 - %pphavet I& ca 0,3 $d tander nrmalen (se avsnitt 4.5 g Flg. 15). H-3s-ita~fe,rdelBmimigen av alemper8tur i september viser et markert temperaturskille ved Malangen med h@yere temperaturer i s@r enn i nrd (Fig, 2a), T,

35 de"e.ntdilge rils4cibst trureerte teanpei.ale;erenc mellm 8 g 9,s BI: mens de E s8r 1å 0 n%ellrr~ L ~åg 12 C liitttc stemmer gadl ~~.re-k.ens med de midlese temperaturkrhld -vedt de faste ~k-a~,ji>rlerse å Trms, bservasjnene ved de faste s$acjnea-ie 0 tiser at sarin\.8erlenrl~esa!~arene P et middel&-. er 1-2 C hvyere ved stasjnene s@r fr Maalange?n (se avsnitt 4-3). Det er derfr trlig at temperaturfrdelingen å Fig, 20a gir et ti1n~rnre-b: --.eprecenta$ivt h.llde av frhldene i en fscmmersituasg0nv P, Salthldigheien å flsdmrådaane er hyere: i sepkember enn i juni-juli frdi ferskvanns*ilf@rselen på denne årstiden er betraktelig redusert. Fig, l6 viser at sa-4th9dighc~tera i august/september var h8ye-e enn det nrmale i hele Trms. I Andfjrden, VGgsQcrden g Lpphavet Iå salthldigheten fra 0,2'/ til 0,s 100 k1@~7erenn nrmalt mens ckn i Malan en sm i st@~p.e grad er påvirket % av %"carskvannsavreiiningen fra land, l6 ca. 1,s I ver nrmalen. Dette skyldes at kerskvannsavrenni~~g g nedbr tildels var betydelig under det nrmale fr Arstiden. 0verflata?salthldigheten (2 m dyp) i Trms i Grste del av september gir da et bilde av frkaldene i en situasjn med liten ferskvannstilrenning I frhld "%l årsl iden Flg, %0&), Salthldigheten i de fleste fjrdmmnådene var 0 lave;-e enn ved kysten, men var allikevel ver ca, 30 I i salthldighek Ved å sammenligne Fig, 20a gfig* 20b ser vi at de rela"rv4; lave temperaturem % kystmrådene n~d fr Malangen g de ytre mrådene av UlIsfjrden g Lyngen fjrden faller semmen med salthcs%dlghe";e litt ver 34 l. De "varmere'hmrådene s@la fr Malangen V ~ P karaktet"8serl med en salthlidighet sm var ca. 0,s Is lavese, Dette tyder på at det er kystvannmassea) av frskjellig karakter sm påviraker temperaturhrhideåae s@r g nrd fr Malangen, (Se gså avsnbxt 4-8 B, 4-9, Ternp~ratu5isbser~asjner --m ---- ved en rekke lkaliteter i Trms i Sm mtalt i avsnitt ble det utf@rt hydrgrafaske målinger ved en rekke lkaliteter i "s~ar å ka~t1egge lkale temperahr- g salthldighetsfrhld. 1 tiklegg er det benyttel bservasjane fra Havfrskningsinstituttets telærngraftjeneste, 8: Fig, 80 eji lkalitetene avmerket g an@tt med hvert sitt stasjnsnumaaaey mens stedsnavnene ti% hvert shsjnsnummer finnes i -kabel1 L 'PFemperaturf~H8pct til endel utvalgte stasjner er gitt i Fig, 21. Fr å fb ert es~~ersiktave~ dette stre datamaterialet er tempera"crfurh1dene vinteren g smaneren ai980 fremstilt på f@egende måte: I Tabell 3 er de% fr hver enkeåt -hl~all%e$ arngitt antall d@gn med temperaturer under 0, l, 2, 3 0 g 4 C g laveste målte temperabu- (t ) vinteren , Fr smmeren 1980 mi er det sngitt tilsvarende arriall døgn medl temperaturer ver 4, 6, 8, 10, 12, 14 g IC'C g?-dyeste mfilte temperatur (t ) smmeren Fr lettere å kunne rna samnienlign~ (t.iiipcraturfrhlde?ne mellm %e enkelte lkalitetene er stasjnene i 0 Tabell 4 srber8 ette- anta11 d~gn -under I C g under 2 C, Nederst i tabellen -m- - v -p er i tillegg stasjnene ss~tert etter bserverte minimumstemperaturer (t 1 mi (Semperaturfripet i fr endel utvalgte stasjner er gitt i Fig. 31, B Tabell 5 er temp8lraburfrhd;ildene ved de faste stasjnene i sammenstilt med ternpera$%nrf~-i~i1i9iene i et nrmalar g temperaturfrålldene i den kaldeste g varmec%e vintseen 1 pcxiden , Det fremg8r ai.;rpnteren var

36 TEMPERATUR "C 2 m 1-5 SEPTEMBER 1980 "Fig, 20a, Hrisntalfrdeling av temperatur i 2 m dyp i september SALTHLDIGHET % 2 m SEPTEMBER 1980 Fig. 20b. Hrisntalfrdeling av salthldighet i 2 m dyp i september 1980.

37 P Tabell 3. T~i~peraturfi910Pde1ie: ved %serirasj-is~.kaliteter i i. Trms. Antall døgn med te~riperi2t1~r u-?der G, LI % 4'~ samt inini~rnurnstemperat~p~ (k ) vinteren Antall- miri d@gn med temperatur vm~ is, 4, 8, L, 5.2, J4 g 16 C samt: inaksimumstemperatu~- (t ) smmeren max 1986, (Fr Pka%%cering av bcervasjns20kalltelene se Fig, L). I VINTEREN / / STED (STASJNSNR, ) triiiil l ANDFJRDEN ( I j VAGSFJRDEN (11) MALANGEN ( I1 I ) LPPHAVET (TV) HARSTAD ( REISAFJRD (102), 70 11% FINNSNES (103) i LEIKNES (104) SLETTNES (105) l TRMS@ (106) GRØTSUNDET (107) NRDKLUBBEN (108) SKJERV~Y (109) HELLNESDDEN ( LAUKVIKVIR (l ) SMXARQIY! 6 j KALDFJRDEN 7 ) KLBERGNES (9) STRAUMBTN (1.2) GULLESFJRD v/bgek (13) i GRYLLEFJRD ( 14 ) TRSKEN i1 5) SIFJRD (18)! i GISKA (19) ' GRVFJRD! 2 0) l VALVAG (22) LYNGSEIDET (26) l SRI1UE1,SBERG (27 ) ULØYBUKT (28) AKKARVIK (29) BAKKEBY (30) STURBUKT (13) l I16 i i? l RTSUND (34) 5' SENJAHPEN ( 38) RTVIK (41) i l.2 ALTEF,iRD (42 ) JØKEiFLiBD (4 4 ) ii BADDERN (45) ' SMMEREN 1980 C STØRRE ENN p trnax Eks.: "Ved sia?jn 42 (Aitefjrd) var det 40 døgn med temperaturer under 1'~ g isveste temperatur var ca. 0,4'~ (Tabell 3). Det var bare stasjn 33 (Strbukt) sm hadde flere dgil med temperaturer under 1'~ ( ) mens 4 stasjner hadde lavere minimumsf emperatur (stasjnene l, 33 g 105) (Tabell 4) - 0 "kald" i Andfjrden, VAgsfjrden g Malangen, På &pphavet derimt lå vintertemperaturene sae-rrrnere pp %i$ frhldene å en nrmal vinter. 1 den ekstra kalde vinkeren 1966 var det allikevel markert kaldere enn i med ca 1 C

38

39

40 Tabell 66, bsewasjnseka1il:etene srtert etter untall under I C g 2 C samt etter bservert miniimumstemperatv~r (se gsd fig. 110 g tabell 3). ANULL DØGN UNDER 2'~ ANTALL DØGN UNDER D@N k i III I IV 109 I1 II P l I IV TI lavere minimumstemperatur. Antall d@@ under 2 ' ~ ved de faste stasjnene var i l966 mens det til sctmmenlmlpåasg var 0-30 d@gn med temperaturer under 2 ' ~ dnteren Ved stasjnene i Andefjrden g Vågsfjrden lå maksimumstemperaturene 1-2 C høyere enn det nrmale smmeren I Malangen g på Lpphavet lå maksimumstemperaturene rier det nrmale. Antall døgn -- ver 8 " ~ lå derimt nær det nrmale fr alle stasjnene, Dette. betyr at det smmeren 1980 var relativt h@ye maksimumstemperaturer s@r hr Malangen mens temperaturene ellers i smmerhalvåret lå n-- det nrmale,

41 p- Tabell 5, Antal? dager med temperaturer x_b_r l, 2 g 3 G samt minimumstemperatur (t ) vinteren g i en nrmal, ekstra kald g ekstra varm vinter. Antall dager w 4, 8, di& 12'~ samt mal~slmunrstemperatui ( t g Epphavet. RaPI ) crneren 1980 g. i et nrmalår, Andfjrden, Vågsfjrden, Malangen VINTER SMMER , ,2 NrnaEår 22 2, ,2 ANDPJIIDEN Ekstra kald ,6 - Ekstra varm 0 4, , ,7 Nrmalår 35 ' 2, ,6 QAGSFJ~EN Ekstrakald ,6 Ekstra vann 3, , ,6 Nrmalår , ,5 KilLhlGEEJ Ekstra kald ,l Ekstra varm 3, , ,5 I\lrrnalår 34 2, ,5 LPPUVFi Ekstra kald ,l Ekstra varm 4,4 v ~ Vinteren I det f@lgende regner vi Iskaliteterlmråder sm P'kalde't der temperaturene var under 2 C a mer enn 60 døgn g laveste temperatur under ca l C vinteren , Tilsva~ende definerer vi qvvarme'g mråderllkaliteter der laveste tem- peratur var 2C eller h@ye-e. Av Tabell 3 g 4 ser vi at mradet fra Reisaf-rd (St. 102) til Sletnes (St. 105) IS var kaldt med minimumctemperat8i1rer mellm C g l C mens antall døgn under 2'~ i& mellm '70 g 90. Under tktet i mars 1980 ble det gså registrert lave m- temperaturer i dette amradet (se Fig. l7a). Videre var det kaldt i TrmsØysundet (St, 106) g Kvalsundet (St. 91, med laveste bserverte temperatur mellm 0,s g 0,7'6. Disse lkalitetene ser ut til å viere påvirket av det kalde vannet i BalsfJr%den, I Lyngenfjrden ved Samuelsberg (St. 26) g Lyngseidet (St. 21) var laveste temperatur ca,gc med temperaturer under 2 C i d@gn. Reisafjrd (Bakkeby, St, 30) var gså et frhldsvist kaldt mråde med ca 100 døgn klvaan temperaku%iene 15 under 2 C g minimumstemperaturen var ca 0.7 C. I Straumfjarden (Skrbukt, St, 33) en sidefjrd til Reisafjrden, var vintertemperaturene meget lave, Vinteren var laveste bserverte temperatur t3 ca -0,2 C g det var gså ca 116 d@gn med temperaturer under 1 C. I indre g Østlige delene av Kvarraarrgen (Altefjrd, St. 42 g Baddern, St. 45) var det

42 degn med temperaturer under 2 C. Det var kayest i Altefjrd med 03- minirnu~nstemperstur p& ea 0 $4 C g med 40 d@gn under I C, I Baddern var ti1 sammenligning minimumstemperaturen ca 1,2 C. I Langfjrde% på Arnby (Akkarvik, St, 29) var deha 86) d@gn med temperaturer under g minimumstem peraturen var ca l C. Ytterst pi3 Bysten b Laukvik (St. 1) var det ksidt m8d!aveste bserve~te tennperatur på ca - 0,3 C g antall d@gn under l C g 2 C var henhldsvis 22 g 118 dqgn. H Valvås (St. 22) på srsiden av Senja var det ca 80 degn med temperatur under 2 C g Baveste bserverte temperatur var ca 0.9 C. Av Tabell 3 framkmmer det at de hqyeste vi~tertemperaturene i Trms ble re@strert i Gullesfjrd (Bgen, St. la), i Straumbtn (St. 12) g i Trsken (St. 1%). Spesielt å Bgen g i Straumbtn var temperaturene høye, med lav- este bserverte temperatur mellm 2,8 g 3 C. I Trsken var laveste Lempe- ratur ca 2.2 C. Ved stasjnene i mer åpent farvann var minimumstemperaturene ver 2 ' ~ i Andfjrden (I), Lpphavet (IV), Nrdklubben (St'. 108) g Hellnesdden (St. 110). Ved de resterende lkalitetene lå minimumstemperaturene strt sett mellm 1 g 2 C g antall dqgn med temperaturer under 2C varierte mellm g 60 degn. 4.7 a 2. Smmeren 1980 Temperaturfrhldene smmeren 1980 er angitt i Tabell 3. Strau~sbtn (St. 12) på AndØja hadde Best antall døgn med temperaturer -- ver 4 C (2704) mens Bakkeby (St. 30) hadde ferrest antall døgn med tempergurer -- ver 4 C (150). Dette 61 si at temperaturene i Straumsbtn var P- ver 4 C i et ca 4 måneder lenger tidsrm enn å Reisaqrden (Bakkeby). Ellers hadde de fleste lkali- 8 tetene temperaturer ver d C i mer enn 200 d@gn i løpet av smmeren Be ki@yeste smmertemperaturene ble bservert sør fr Malangen g i indre delen av Lyngenfjrden hvr temperaturene 19 ver 14C i l0 dqgn eller mer. Lksliteteii med hulyest temperatur var Giska (St. 19) hvr %t var ca 44 degn med temperaturer ver 16 C g maksimumstemperatrajn på C. Fr lettere 8. en versikt ver de strstilte hydrgrafiske frhld er sjømrådene i Tynas delt inn i hydrgrafiske sner. Vi har valgt å lage t snekart, et fr -pbnterhalv&$"e$ g ett fr ssmmerhalvåret. Snekartet fr vinteren tar strt sett bare hensyn til temperaturfrhldene, mens det er utbredelsen av ferskere $jrdvan.in (lav salthldighet) pga ferskvannsavrenning sm fr det meste bestemmer sneinndelingen i smmerhalvåret. Kartene er basert på det hydrgrafiske materialet an@t$ i avsnitt 4,l g 4.2. Utbredelsen av snene må ppfattes sm en mid1ere tilstand g vergangen mellm snene er selvsagt mer g~advis enn det sm ep vist f eks i fig. 28 g 22. H ~nterhalvåret er sj@mr&dene delt inn i følgende temperatursner (Fig. 22):

43 TEMPERATURSNE 1: Denne srrerl inttsbefatter de mrådene i Trms hvr en frventer de laveste dntertemperaburerse. Nrmal vicf er.- Antall dager under 2'~: Kald vlnter t : 0,7- -0,5C min Antall dager under 2'~: Ekstra kald -~nter t : -0,l - -1,s C min Antall dager under 2'6: TEMPERATURSNE 2 r Vintertemperaturene i denne snen ligger mellm sne 1 g 3. Nrmal vinter t : min 2,4-1,5C Antall dager under 2'~: 0-20 Kald vinter -----w ,8-,8C %min: Antall dager under 2'~: Ekstra kald vinter Ttmin : 0,6-0C Antall dager under 2'~: Innflytelsen av Bnnstsgfmmende varmt kystvann gjør at denne snen har høye vintertemperaturer. Nrmal vinte%. ----w tmin stdrre enn ca. 2,5c t min stdrre enn ca. 2'6 Ekstra kald vinter e tmin : 0,7-1'6 Antall dager under 2'~: Denne snen kan ha relativt h@ye vintertemperaturer selv i kalde vintre. Frutsetningen er -sedvarende utfallsvind (fralandsvind) i de aktuelle fjrdene i 1@pet av.vånteren. (Se f elis Gullesfjrd (St. 13) i Tabell 3). Av Fig. 2"Eer vi amet er tre hvedinnstrømmingshiråder fr varmt kystvann til fjrdmrådene i Trms. I sør er det innstrømmång langs vestsiden av Andfjrden mens det i nrd er innstrgfmmende kystvannsmasser mellm ArnØy g HelgGy, Det tredje innstr@mningsmrådet er Malangsdypet hvr det varme