MILJØUNDERSØKELSER I NORSKE FJORDER

Transkript

1 FEmN G HAVET, NR, TSSN MILJØUNDERSØKELSER I NRSKE FJRDER , Rgaland: Lysefjrden, N~gsfjrden, Wllleflrden g Bkafjrden. Envirnmental mnitnng fnrwe@m flr& Av Jan Aure, Lars Føyn g Reidar Pettersen HAVFRSKNINGSINSTITUTTET ktber 1993

2 FRRD BBSmACT 1. INMLEDNING 2. MRADEBESKRIVELSE G BSERVASJNER 3. GENERELT M FJRDER 4. RESULTATER 4.1 Lysefjrden 4.2 Høgsfjrden g Hillefjrden 4.3 Bknfjrden. DISKUSJN 6. LITTERATUR Side

3 FRRD Havfrskningsinstituttet driver i hvedsak tre typer vervakning av det marine miljøet i havmrådene mkring Nrge: Denne består av et system av: - Faste hydrgrafiske kyststasjner sm taes av lkale bservatører. (Fra 193). - Termgraftjenesten - bservasjner av temperatur g salthldighet fra rutegående fartøy. (Fra 193). - Fjrdvervaking - hydrgrafiske g kjemiske målinger i utvalgte fjrder. (Fra 197). Denne vervåkningen gjennmføres regelmessig i fjrder, i kystfarvann g havmråder (Nrdsjøen g Barentshavet). Hvedinnsatsen er på rganiske miljøgifter, tungmetaller g radiaktivitet både i vann, i sedimenter g i rganismer. 3. vervåknine; av klima- n prduksinsfrhld i havmrådene Dette er et system av faste seangrafiske snitt sm gjentas med regelmessige mellmrm kmbinert med en mindre hyppig reginal dekning fr vervåkning g tilstandsvurdering av: - Havklima - Primær- g sekundærprduksjn - Rekruttering g tilstanden i fiskebestandene Denne rapprten er den første i en serie hvr resultatene fra fjrdvervåkningen vil bli presentert. Lars Føyn tk initiativet til disse målingene g har vært ansvarlig fr gjennmfrasingen..-q / Rald Sætre Senterleder Senter fr marint miljø

4 ABSTRACT The Institute f Marine Research have mnitred the envirnmental cnditins in abut 27 Nrwegian fjrd regins since 197. In this reprt we will &scribe the temperature, salinity, xygen and inrganic nutrient cnditins during late autwnn in Lysdjrd, HØgsfjrd and Bknjjrd in the Rgaland regin. The bservatins indicate n lng term decrease in xygen cnsentratins nr increase in nutrient cnsentratins inside the fjrd basins during the perid 197 (81) The mt reprt will be frm the Finnmark regin in nrthern Nrway.

5 d. INNLEDNING Havfrslailligsinstituttet har siden 197 drevet m i l j ~ vi mlag g 27 fjrdder (127 stasjner) h Rgaland til Finn i frbindelse med g&g av brisling g silderessurser (Fig.1). Undersøkelsene gjennmføres sent på høsten i nvember/desember i en årstid karakterisert med liten planteplaaiktnprdhjn g vanligvis stagnerende terskelbasseng. I denne første rapprten vil vi ta fr ss fjrder i Rgaland, i et snitt fra Lysefjrden til Bknfjrden. I første del av rapprten blir bsewasjnene g undersøkelsesmrådet beskrevet. Deretter gies en krt genereil innføring i fjrders hydnwi g kjemisldbilgiske frhld. Tilslutt beskrives g vurderes de hydrgrafiske g hy-jemiske frhld. Alle data fra undersøkelsen i Rgaland er gitt i Tabell 2 bak i rapprten. Undersøkelsen er basert på stasjner fra inderst i Lysefjrden til Bknfjrden (Fig.g 3). Stasjn 1 g 2 er lkalisert i Lysefjrden med terskeldyp på ca 1 meter g største dyp på ca 40 meter. Stasjnene 3 g 4 er lkalisert i henhldsvis Møgsfjrden g Hillefjrden med felles terskledyp ut mt Bknfjrden på mlag 12 meter. Største dyp i de t fjrdene er ca 260 meter. Stasjn ligger i ytre delen av Bbfjrden hvr stgrste dyp er mlag 680m g hvr terskeldypet ut mt Nrdsjøen er ca 230 meter. Psisjner g bunndyp fr stasjnene 1- er gitt i Tabell 1. Tabell 1. Psisjn g bunndyp fr målestasjnene i Rgaland Lysefjrden, den mest innstengte av de undersøkte fjrdene, Egger i Frsand kmmune sm pr 1 desember 1989 hadde et innbyggertall på ca 00. hngs Lysefjrden br det derimt kun ca 1 mennesker, hvrav ca 0 i Lysebtra inderst i fjrden. Jrbniksarealet langs Lysefjrden er ubetydelig g fjrden kan dermed betralktes sm et tilnærmet upåvirket mråde med

6 hensyn på tilførsler fra landbruk g hushldning. Det er lkalisert et anlegg fr smltprduksjn ved Eiane et gdt stykke ute i fjrden, med en prduksjn på ca smlt. Det kmersielle fisket i Lysefjrden er beskjedent g er strt sett begrenset til brislingfisket sm gir et årlig utbytte på mellm skjepper. I tillegg finnes det et rekefelt inderst i fjrden hvr det årlig fanges ca kg reken. Lysefjrden har gså en av Nrges største enkeltbestander av steinkbbe. Den viktigste påvirkningen Lysefjrden utsettes fr er ferskvannsutslippene fra det interkrnm- unale kraftselskapet, Lyse Kraft, med ttalutslipp på ca.,l00 milliner m3 pr år (ca 3 m3 pr sekund) fra t kraftverk lkalisert med utslipp inderst i Lysefjrden. Unders~kelsen er utført med Havfrskingsinstituttet' s frskningsfartøy i samband med årlige brisling g sildeundersøkelser i nrske fjrder. Temperatur g salthldighet ble etter 1978 målt in situ med CTD-snde (Neil-Brwn). Før CTD-sndene ble tatt i bnik ble temperatur avlest på vendetermmeter g saltprøver sendt til analyse ved Havfrskningsinstituttet i Bergen. Nøyaktigheten fr temperatur g salthldighet er mlag Vannprøver fr ksygen blir tappet på spesialflasker g tilsatt de nødvendige kjemikalier (Winklers metde). ksygenet blir vanligvis analysert mbrd g nøyaktigheten er mlag 0.1 fl. Vannprøver fr næringssalter ble før 1981 ppbevart i frssen tilstand. Det viste seg etterhvert at denne knserveringsmetden var dårlig egnet g etter ble prøvene tilsatt klrfrm g satt i mørkt kjølerm. Denne ppbevaringmetden førte til en betydelig bedring av nøyaktig- heten, men det var frtsatt prblemer med fsfat sm fte viste fr høye verdier etter lagring (Føyn et al 198 1). Erfaringer fra siste året tyder på at bruk av plastflasker fr ppbevaring av næringssaltprøver kan redusere "fsfatprblemet" (F.Rey, HI). Næringssaltdata fra før er utelatt i rapprten pga usikkerheten i knserveringmetden g sm nevnt fran er trlig fsfatknsentrasjnene etter ne fr høye. Nøyaktigheten fr nitrat g silikat er mlag 0. pmvi, mens nøyaktigheten fr fsfat er mlag 0.0 pmu.

7 3. GENERELT M FJRDER Vi vil i det følgende gi en krt innføring i de fysiske, bilgiske g kjemiske frhld g prsesser i en fjrd. 3.1 Fysiske frhld (Fig.3a) Brakkvannet i en fjrd er et resultat av ferskvannsavrenningen fra land. Når ferskvann blandes med sjøvann får vi brakkvann sm har en salthldighet lavere enn kystvannet. Med en gitt ferskvannsavrenning er brakkvannets temperatur, salthldighet, lagtykkelse sv styrt av meterlgiske frhld g fjrdens tpgrafi. Brakkvannet strømmer ut fjrden g salthldigheten øker pga innblandingen med det underliggende sjøvannet. Sjøvannet sm tilføres brakkvannet må kmpenseres utenfra g det strømmer saltere vann inn fjrden under brakkvannslaget. Denne ferskvannsdrevne sirkulasjnen kalles "Estuarin sirkulasjn". Mellmlagsvann (Intermediært vann) sm ligger mellm brakkvannet g terskeldypet (dypeste frbindelsen mellm bassengvannet g mrådene utenfr) er fte preget av vannmassene utenfr fjrden. Variasjner i trykkfrhldene (tetthet g tidevann) utenfr fjrden fører til inng utstrømninger i dette laget (Intermediær sirkulasjn). Grunn terskel g lite munningsareal vil vanligvis begrense den intermediære vannutskiftningen g inn -g utgående tidevannsstrømmer vil være dminerende. Bassengvannet er innestengt bak terskelen g vil i perider uten innirømning strt sett behlde sine fysiske egenskaper. Det eneste sm kan endre på salthldiget, temperatur g tetthet er den vertikale turbulente blandingen i fjrdbassenget. Tettheten vil avta med tiden g dermed øke sannsynligheten fr innstrømninger til bassengvannet. Derfr er den vertikale turbulente blandingsprsessen meget viktig fr utskiftingshyppigheten av bassengvann i fjrder. Når tettheten i terskelnivå utenfr fjrden er høyere enn i bassengvannet vil det skje en innstrømning. Innstrømningen vil i nen tilfeller ikke gå helt til bunns, men innlagre seg i nivåer mellm terskeldypet g bunnen g bare delvis frnye vannmassene under terskelnivået. I mråder med grunne terskler vil fte innstramningene til bassengvannet inntreffe på senvinteren, mens de i fjrder med dype tenkler fte vil imtreffe i v& g smermånedene. Temperatur g salthldighet (g andre egenskaper) i bassengvannet vil derfr fte være preget av terskeldypet til fjrden.

8 Planteplanktnprduksjnen i de øverste 30m (prduksjnslaget) er den viktigste naturlige kilde fr rganiske tilførsler til terskelfjmder8s bassenpann. Fr prduksjn av planteplanktn må det være tilstede tilstrefieli- mengder næruigssalter (fsfat, nitrgenfrbindelser g silikat). I tiliegg er prduksjnen styrt av lyshtensitet g temperatur. På våre breddegrader vil lyset begrense (utelukke) prduksjn i vhterhalvåret. Ut på senvinteren g våren er det en kraftig ppblmstring pga de høye næringsdtknsentrasjnene sm har bygget seg pp i løpet av senhøsten g vinteren. Næringssaltene tilføres de øvre vannlag fra dypere vannlag pga vertikal mrøring, fra land g fra nedbør (nitrgen). En mindre ppblmstring tidlig på høsten frekmmer fte i frbindelse med kraftig vind sm tilfører "nye" næringssalter til øvre vannlag. Når planteplanktnet dør synker det nedver i vannmassene g brytes ned bakterielt eller beites av dyreplanktn. En del av planteplanktnet msettes i prduksjnslaget g næringsaltene sm da frigjøres benyttes til ny prduksjn (resirkulering). Resten synker ned under prduksjnslaget. Det meste av det nedsynkende rganiske materiale i ksygenrike fjrder brytes ned i vannmassene eller msettes i bunnsedimentene av bakterier g bunndyr. Resten akkumuleres på bunnen i frm av rganiske sedimenter. I fjrder med hydrgensulfid i bassengvannet vil nedbrytningen av rganisk materiale gå vesentlig saktere g akkumuleringen i frm av bunnsedimenter øker. Nedbrytningen av rganisk materiale frbruker ksygen g frigj~r næringssalter. Under ksygenfrie frhld i vann eller i sediment prduseres det hydrgensulfid g ammnium, mens nitrat frbrukes i vannmassene ver de ksygenfrie mrådene (denitrifikasjn). I fjrdbasseng, uten innstrømning av ksygenrike vannmasser, vil derfr ksygenverdiene avta g næringssaltverdiene øke. ksygenfrbruket i et gitt basseng vil bla være en fuksjn av mengden tilført rganisk materiale, nedbrytninghastigheten, tilførsler av ksygen gjennm vertikal blanding g tpgrafiske frhld (Aure &Stigebrandt, 1989). ksygenfrbruket g innstrømningshyppigheten av ksygenrikt vann er bestemmende fr hvr lave ksygenverdiene blir i bassengvannet. Økt menneskeskapt rganisk belastning i frm av økt algeprduksjn sm følge av næringssaltutslipp eller direkte utslipp av rganisk materiale vil kunne øke ksygenfrbruket g dermed redusere ksygenverdiene i bassengvannet. Ilet er vanlig å karakterisere frhldene sm når ksygenverdiene er under L& (tålegrense fr bunndyr g fisk), u mellm g 3. ml/i g tilfredstillende ver 3. fl.

9 4. RESULTATER 4.1 Lysefjrden (Fig.4,, 9 g ) Tem~eratur g: salthldighet I nvember/desember var temperaturfrhldene i de øverste meter ennå tydelig preget av smmerppvarmingen med temperaturer mellm 8 g l l 'C. I bassengvannet under ca 0 m dyp var te-ne derimt lite påvirket av smmerppvarmingen g det var små temperaturfrskjeller fra år til år. I laget mellm 0 g0 meter dyp var laveste bserverte temperatur ca 6.2C (1977 g 1980) g høyeste ca 8C i I de dypeste delene av bassengvannet, under ca meter dyp, varierte temperaturen mellm 6.6 g 7.4C, med maksimumsverdier i g i Ferskvannsavrenningen medførte et lkalt brakkvannslag på et par meter g de regelmessige tidevannsinnstrømningene av verflatevann fra Høgsfjrden påvirket frhldene ned til ca 30 meters dyp. I bassengvannet mellm 0 g 0 meter dyp varierte salthldigheten mellm 32. g 33.2, mens salthldighetene i de dypeste delene av fjrden lå mellm 33.g 33.. Qkazw ksygenknsentrasjnene var relativt høye (-8ml/i) i de øverste 30 meter. I bassengvannet mellm 0 g 0 meter dyp varierte ksygenknsentrasjnene mellm 3 g ml/l, med de laveste bserverte knsentrasjnene i g i Under meter dyp var ksygenknsentrasjnene lavere g lå mellm ca g 4 d, med minimumsknsentrasjner i g i slutten av 1980-årene. yrganiske nærinrrssalter Nitrat, fsfat g silikatknsentrasjnene i de Øverste 2 meter varierte henhldsvis mellm 6-9, g 4-9 pml/l. I bassengvannet, under 2-30 meter meter dyp, var det betydelig høyere næringssaltknsentrasjner med nitratknsentrasjner mellm 1g 20 pml/l, fsfatknsentrasjner mellm 1 g 2 pml/l g silikatknsentrasjner mellm g 40 pml/l. Høgsfjrden g fillefjrden har sm nevnt fran et terskeldyp på ca 12 meter ut mt Bknfjrden. Alle bservasjnene i Høgsfjrden er derfr fra mellmlaget med gd frbindelse til

10 Bknfjrden. I Hillefjrden ble det imidlertid gså utført målinger i bassengvannet, 2-0 meter under terskelnivå. Tempaatur/salthldighet I nvemberldesember var det kystvann med salthldigheter under 34. g temperaturer mellm 7-8 g 12C sm dminerte vannmassene i mellmlaget, dvs i dyp mindre enn ca 12 meter. I Høgsfjrden var det gså et utpreget brakkvannslag i de Øverste metrene. I mellmlaget fra til 0 meter dyp varierte temperaturene i bservasjnsperiden mellm 9 g 13C, med salthldigheter mellm 30.0 g I nedre del av mellmlaget g i bassenvannet (0- meter dyp) var temperaturene markert lavere (6-8C) g salthldighetene markert høyere ( ). ksvgen I de øverste 0 meter varierte ksygenknsentrasjnene mellm g 7 d. I nedre del av mellmlaget g i bassenvannet (0- meter dyp) var ksygenknsentrasjnene lavere g varierte mellm 4.3 g.0 ml/l i Høgsfjrden g.0-. ml/l i Hillefjrden. Urganiske næringssalter Nitrat,fsfat g silikatknsentrasjnene i de øverste 0 meter varierte henhldsvis mellm , g 2-7 pml/i. I nedre del av mellmlaget g i bassenvannet (0- meter dyp) var næringssaltknsentrasjnene betydelig høyere, med nitratknsentrasjner mellm g18 pmlll. Tilsvarende varierte fsfat mellm 0.7 g 1. pmu g silikat mellm 7 g 14 ~mv Bknfjrden (Fig. 8 g 13) Terskeldypet mt Nrdsjøen er sm nevnt fran ca 230 meter slik at bservasjnene i dyp større enn ca 20 meter representerer bassengvannet i Bknfjrden. Temper~r/salthldi~het I nvemberldesember var det kystvann med salthldigheter under 34. g temperaturer mellm 7 g 13C sm dminerte vannmassene i de øvre 0 meter. I nedre del av mellmlaget g i bassengvannet (under meter) var det små vertikale frskjeller i temperatur g salthldighet g relativt små endringer fra år til b. Temperaturene varierte mellm.7 g 7.9C med høyest bserverte temperatur i Salthldighetene varierte mkring 3.0 med høyeste bserverte salthldighet (3.22) i det ekstra varme året 1990.

11 ksv-n ksygenknsentrasjnene i hele vannsøylen (0-00 meter) varierte mellm ca g 7 mv1 g det var fte et ksygenminimum i 0-0 meter dyp. I bassengvannet var laveste bserverte ksygenknsentrasjn ca.m (i 1991 g 1992). Urganiske næringssalter Nitrat,fsfat g silikatknsentrasjnene mellm verflaten g 0 meter dyp varierte mellm henhldsvis 2.0-6, g 2-4 pml/i. I nedre del av mellmlaget g i bassenvannet var næringssaltknsentrasjnene høyere med nitratknsentrasjner mellm g14 pmv1, fsfatknsentrasjner mellm 0.8 g 1.2 pml/l g silikatknsentrasjner mellm 6 g prnvi.. SAMMENFATTENDE DISKUS JN I Lysefjrden var det i periden fra 197 til 1992 en balanse mellm ksygenfrbruket i bassengvannet g de peridevise innstrørnninger av ksygenrikt vann ver terskelen, slik at ksygenknsentrasjnene hldt seg ver den kritiske grensen på ca 2ml/l. Den begrensete innstrømningskapasiteten i munningen g det stre vlumet under terskeldyp førte bare til en delvis frnying av bassengvannet i løpet av en innstrømningshendelse. ksygenknsentrasjnene i bassengvannet etter en innstrømningshendelse ble derfr aldri høyere enn 4- mv1. Den begrensete vannutskiftningen g de stadige tilførsene av næringssalter gjennm nedbrytning av rganisk materiale i bassengvannet resulterte i relativt høye knsentrasjner av næringssalter. Det var ikke tegn til frverrete ksygenfrhld i periden mellm 197 g 1992 eller økte næringssaltknsentrasjner i periden fra 1981 til Temperaturøkningen etter 1989 hadde sammengheng med en tilsvarende temperaturøkning i kystmrådene g i Nrdsjøen i samme peride (ANN, 1993 g Aure & Østensen, 1993). Det var gså en tilsvarende varm peride mkring 197. ksygenfrhldene i Høgsfjrden g Hillefjrden var preget av den dype terskelen på 12 meter ut mt Bknfjrden g Nrdsjøen. I 0- meter dyp varierte ksygenknsentrasjnene mellm 4 g. rnlll, med de laveste bserverte knsentrasjnene i Høgsfjrden. Næringssaltknsentrasjnene mellm 0 g meter dyp var gså strt sett høyere i HØgsfjrden. Det var heller ikke i Høgsfjrden/Hillefjrdens tegn til frverrete ksygenfrhld eller økte næringssaltknsentrasjner. I Høgsfjrden g Hillefjrden var det gså en markert temperaturøkning i de dypere vannlag etter I Bknfjrden lå ksygenknsentrasjnene ver ca.0 rnlh fra verflatelaget ned til mlag 00 meter dyp. I bassengvannet under ca 230 meter dyp var laveste bserverte ksygenknsentra-

12 sjn ca. dl.næringssaltknsentrasjnene var typiske fr kystvann g atlantisk vann på denne årstiden. Temperaturøkningen, spesielt i de dypere vannlag, har sm nevnt fran sammenheng med den ekstra varme periden i Nrdsjøen etter 1988.

13 6. Litteratur: Aure, J. and Stigebrandt, A n the influence f tpgraphic factrs upn the xygen cnsupmtin rate in sill basins f fjrds. EsMarine, Castal and SheZf Science (1989) Aure,J. g Østensen,@ Hydrgrafiske nrmaler g langtidsvariasjner i nrske kystfarvann. Fisken g Havet, Nr , Havfrskningsinstituttet : ANN Miljørapprt 1993J;isken g Havet, Særnummer 1,1993, Havfrskningsinstituttet :l-71. Føyn, L., Magnussen, M. & Seglem, K Autmatisk analyse av næringssalter med "n line" datbehandling. En presentasjn av ppbygging g virkemåte av systemet i bruk på Havfrskningsinstituttets båter g i labratriet. Fisken g Havet Ser.B 4, Havfrsknings instituttet :l -40. Stigebrandt, A and Aure,J bservatin n plant nutrients in sme Nrwegian fjrds. Sarsia 74:

14 Fig. l Fjrdmråder inkludert i miljøunders~kelsen. Tallet bak navnet angir antall stasjner i vedkmmende fjrdmråde. (Lcatin ffjrd regim included in the bservarin prgram. Number f st@m in eachfjrd regin indicated ). Laksefjrd 3

15 Fig. 2 Lkalisering av målestasjner. (Lcatwns f sampling statins). i l I l l - l l l l I I I I I l l - Ly sefjrden I H~I, HHgsfjrden I Bknfjrden l V i Avst. (km) Fig. 3 Dybdeprfil fr snittet fra Lysefjrden til Bknfjrden. (The depth prjile alng the sectwn beiween Lysefrd and BkrsfJrd ).

16 Kystvann 1 Dypvann N-, Fig. 3a Prinsippskisse fr vannmasser g vanniransprter va verst) g bilgiske kjemiske prsesser (nederst). g C=karbn. (General physical, chemical and bilgical prcesses in a flrd, N=nutntnents, 2 =ggen and C=Carbn )

17 3318 HLDIGHET 214 FSFAT -A- 1 ~ m -A- 1Wm 2wm m m 3wm -k-- 3M)m Y, 3314 E M 2 I 33,2 i 1 E $ I 32,8 32,6 M m År År Fig.4 Lysefjrden stasjnl. Temperatur, salthldighet, g ksygen i nvemberldesember mellm 0 g meter dyp i periden g nitrat, fsfat g silikat i periden (Lysefrd statin l. Temperature, salinity and xygen in NvemberlDesember between 0 and m depth in the perid and nitrate, phsphate and silicate in the perid ).

18 ERATUR -+ mm m 20 Y Y 714 -: 18 7, 6, År Fig. Lysefjrden stasjn 2. Temperatur, salthldighet, g ksygen i nvernber/desember mellm 0 g 40 meter dyp i periden g nitrat, fsfat g silikat i periden (Lysefjrd statin 2. Temperature, salinity and xygen in NvemberIDesember behueen 0 and 40m depth in the perid and ni frate, phsphate and silicate in the perid ). År

19 ERATUR "-e- lm -A- 0m 13 1Wm NITRAT HLDIGHET , 3 E a 1, Fig.6 Høgsfjrden stasjn 3. Temperatur, salthldighet, g ksygen i nvemberldesember mellm g meter dyp i periden g nitrat, fsfat g silikat i periden (HegSfjrd statin 2. Temperature, salinity and xygen in NvemberIDesember between and l0 m depth in the perid and nitrate, phsphate and silicate in the perid ).

20 37, z 3 4 i* u 33, S I HLDIGHET Wm -4- %m -@- 1m 18 -y&- m 31, l981 l Fig.7 Hiilefjrden stasjn 4. Temperatur, salthldighet, g ksygen i nvemberjdesember mellm g meter dyp i periden g nitrat, fsfat g silikat i periden (Hillefrd statwn 2. Temperature, salinity and xygen in NvemberlDesember between and l0 m &pth in the perid and nitrate, phsphate and silicate in the perwd ).

21 14 12 ERATUR -&- Wm 17 1Wm M m 00m i : Y a HLDIGHET 36 Y 4 ".* : 34 i 1" 2 8 a 7 33 V) 32 -A- 0m I 6, I : : 6 i, l -A- 12 1Wm Mm 1Wm + Mm 9, l l! Kr Kr Fig. 8 Bknfjrden stasjn. Temperatur, salthldighet g ksygen i nvember/desember mellm 0 g 00 meters dyp i periden g nitrat, fsfat g silikat i periden (Bknfjrd statin. Temperatwe, salinity and xygen in NvemberlDesember between 0 and 00m depth in the perid and nitrute, phsphate and silicate in the perid )

22 Temperatur, "C Saithldighet ksygen, ml/l Nltrat, pml/i Fsfat, pml/l Silikat, pml/l 1 20 Fig.9 Lysefjrden stasjn 1. Vertikalfrdeling av temperatur, salthldighet g ksygen i nvember/desember mellm g meters dyp i de utvalgte årene 197,1979,1988 g 1992 g fr nitrat, fsfat g silikat i årene 1981, 1988, 1990 g (Lysefrd statin 1.Vertical prfles f temperatwe, salinity and xygen in NvemberlDesember between and m depth in the selected years 197,1979,1988, and 1992 and f nitrate, phsphate and silicate in the years 1981,1988,1990 and 1992)

23 Temperatur, "C Salthidighet ksygen, ml// l0 l Nitrat, pml/l Fsfat, pml/l Silikat, pml/l Fig. Lysefjrden stasjn 2. Vertikalfrdeling av temperatur, salthldighet g ksygen i nvember/desember mellm g 40 meters dyp i de utvalgte årene 197,1979,1988 g 1992 g fr nitrat, fsfat g silikat i årene 1981, 1988,1990 g (Lysefjrd statwn 2.Vertical prfiles f temperature, salinity and xygen in NvemberlDesember beheen and 40 m depth in the selected years 197,1979,1988, and 1992 and f nitrate, phsphate and silicate in the years 1981,1988, 1990 and 1992)

24 Temperatur, "C Salthldlghet ksygen, ml/l Nitrat, pml/l Fsfat, pml/l Silikat, pml/l Fig. 11 HØgsfjrden stasjn 3. Vertikalfrdeling av temperatur, salthldighet g ksygen i nvember/desember mellm g meters dyp i de utvalgte årene 197,1979,1988 g 1992 g fr nitrai, fsfat g silikat i årene 1981, 1988, 1990 g (HØg~rd statin 3.Vertical prjiles f temperature, salinity and xygen in NvemberIDesember between and 4 m depth in the selected years 197,1979,1988, and 1992 and f nilrate, phsphate and silicate in the years 1981,1988,1990 and 1992)

25 Temperatur, "C Salthldighet ksygen, ml/l Nitrat, prnl/l Fsfat, prnl/l Silikat, yrnl/l Fig. 12 Hiliefjrden stasjn 3. Vertikalfrdeling av temperatur, salthldighet g ksygen i nvember/desember mellm g 17 meters dyp i de utvalgte årene 197,1979,1988 g 1992 g fr nitrat, fsfat g silikat i årene 1981, 1988, 1990 g (HØgsjjrd statin 3.Vertical prfles f temperature, salinity and xygen in NvemberlDesember between and 17m depth in the selected years 197,1979,1988, and 1992 and f nitrate, phsphate and silicate in the years 1981,1988,1990 and 1992)

26 Temperatur, "C Salthldighet ksygen, ml/l Nitrat, prnl/l Fsfat, pml/l Silikat, pml/l Fig. 13 Bknfjrden stasjn. Vertikalfrdeling av temperatur, salthldighet g ksygen i nvember/desember mellm g 0 meters dyp i de utvalgte årene 197,1979,1988 g 1992 g fr nitrat, fsfat g silikat i årene 1981, 1988, 1990 g (BkMrd statin. Vertical prfiles f temperature, salinity and xygen in NvemberlDesember beiween and 0 m depth in the selected years 197,1979,1988, and 1992 and f nitrate, phsphate and silicate in the years 1981,1988,1990 and 1992)

27 Tabell 2. Samlet data versikt fra SL l (Lysefjrden), st.2 (Lysefjrden, st.3 (H~gsfjrden), st.4 (Hillfjrden) g st (Bknfjrden). (Data frm $t.l(lysefirden), st.2 (Lysefjrden, st.3(h~gsfrden), st.4(hilifjrden) and st (Bkdrden). STASJN NR 1 PSISJN : N: 9" 01,9' - 0: 6" 29,s' ,0,81,91 9,08 7,2S 7,0 7,0 7,l 6,90 6,88 6,83 6,86 7,9 197 KS ,11,62 32,04,33 32,31 4, ,66 33,08 3, , ,60 3,8 33,17 3,3 33,18 3,26 33,18 3, , ,46 8,42 7,08 7,l 7,03 7,02 6,96 6,97 6,98 6, ,82 30,11 30,4 31, 31,4 32, ,13 33,1 33,16 33,17 33,17 33, ,88,22 9,42 7,7 6,38 6,83 6,9 7,04 7,08 7,08 7,08 7, l ,31 30,16 30,94 32, ,16 33,22 33,2 33,28 33,28 33, ,40 8,46 8,9 8,7 7,77 6,3 6, ,l 7,04 7,06 7,08 7, KS 11,22 6,83 26,09 6, ,l 31,96,30 32,08 3,79 32,49 3,6 32,79 3,67 32,94 3,68 33,09 2,99 33,ll 2,70 33,14 3,14 33,16 3,04 33, ,14 30,2 7,27 30,94 7,20 31,37 7,24 31,61 7, 31,78 6,8 32,6 6,79 33'08 6,80 33,22 6,93 33,28 7, 33,42 7,03 33,47 7,0 33,S 7,0 33,Sl,22 7,76 9, , ,70 0 6,30 7 6,1 0 6, ,80 6,91 6, ,0 7, ,08 28,9 30,64 31,83 32,0 32,61 32,84 32,93 33,08 33,12 33'17 33,22 33, KS N03 P04 9,94 28,12 6,20 6,20 0,32,1 29,7,84 6,60 0,3 11,l 30,61,41 6,0 0,40 20,07 31,12 4,84 9,l 0,7 30 8,12 31,9 4,72 11,90 0,68 0 6,9 32,67 3,83 17,60 1,19 7 6,67 32,91 3,69 17,20 1,03 0 6,72 32, ,20 1, ,80 33,l 3,23 17,0 1,39 6,86 33,13 3,13 18, 1,47 6,90 33, ,20 1, , 33,20 2,02 18,70 1,76 7,04 33,21 2,6 18,70 1,80 N ,20 9,4 9,60 8,96 8,64 6,78 6,71 6,71 6,73 6,77 6,78 6,82 6,8 24,98 28,96 29,73 30,88 31,88 32,89 33, 33,0 33,l 33,13 33,14 33,16 33, KS 7,l 6,77 6,42,78 4,89 3,07 3,04 3,07 3,08 2,86 2,72 2,46 2, KS 7,06 7,20,6 4,91 4,4 3,l 2,82 3, ,32 9,42,77 9,98 7,09 6,88 6,87 6,83 6,80 6,82 6, ,94 22,34 28,9 31,76 32,69 33,l 33,1 33,17 33,20 33,22 33,23 33,24

28 TEW,9,87 6, , ,82 0 7,33 7 6,88 0 6, ,8 6, KS N03 P04 SI 28,16 7,02 9,30 0,3 7,6 29,62 6,89,20 0,61 7, ,7 9,80 0, ,84,8 18,70 0,73 8,4 32,30, ,84 9,4 32,6 4,62 13,80 1,08 13,l 32,99 2,92 18,90 1,87 2,2 33,07 2,84 19,60 2,11 26,6 33,16 2,99 19,0 1,87 26,6 33,18 2,98 19, 2,11 31,l 18,90 2, , l,98 27,6 18,4 2,0 33, TEW 8,l 26, , 27, ,62 33, , ,82 33,2 6,8 33,24 20 TEW 8,69 8,78 9,09, 9,0 6,67 6,64 6, 6,7 6,63 6,63 6,7 27,17 28,l ,61 30,94 32,87 33, ,12 33,14 33,1 33,1 KS 6,66 6,33 6,21,62,4 3,9 3,48 3,46 3,8 3,42 3,31 3,64 TEhW 8, ,33 31,48 1 9,38 31, ,81 32,l 30 9,02 32,27 0 6,89 32, 7 6,69 32,91 0 9,61 33, 12 6, 33,02 6, 33,04 6, 33,0 20 6,7 33,07 6,8 33,13 TEW 9,11 9,92 9, ,33 0 6,92 7 6,84 0 6, ,68 6,63 6, , TEW , ,87 8,33 7,18 7,17 7,14 7,0 7,02 6,94 6,91 6, KS N03 29,29 6,84 1,72 31,78 6,4,34 31,89.8,2 32,29 4,7 9, 32, ,49 32, , ,39 14,69 33,07 3,26 16,36 33,08 3,20 16,81 33,08 3,l 1, ,14 1,8 33,ll 2, ,ll ,l KS 2,2 7,23 29,87 6,1 31,91,3 32,38 4,8 32,2 4,70 32,81 4,0 33,l 3,1 33,08 2,88 33,1 2,94 33,16 2,82 33,16 2,7 33,17 2,7 33, ,86 2,14 6,9 2,33 8,80 30, ,68 31,73 30,1 32,38 0 7,38 32,9 7 7, ,04 33, ,94 33,1 6,91 33,16 6,84 33, ,76 33,

29

30 KS N03 P04 SI,20 29,8 7,12 9,60 0,4 8,l, ,l,20 0,6 7,3 6,4 30,71 6,32, 0,83 7, 7,68 31,72 6,13 9,20 0,61 6,6 7,91 32,30 6,03 8,l 0,,9 7,33 32, ,60 1,32 1,l 6,91 33,02 3,63 17,80 1,68 20,l 6,89 33,l 3,48 18,30 1,72 21,6 6,86 33,1 3,14 18,20 2,07 26,2 6,84 33,18 3,08 18,60 2,l 26, 6,80 33,2 3,72 17,0 1,68 22,l 6,77 33,28 3,61 17,0 1,79 24,l 6,79 33,30 3,7 17,30 1,8 2,3 6,80 33,31 3,49 17,40 1,93 26,4 3,3 17,20 3,72 46, KS N03 P04 SI 8,6 28,19 6,2 7,6,69, ,99 6,1 7,90 0,2,s 9,32 29,44 6, ,41,l 20,ll 30,82,67 8,24 0,43 6, 30 9,0 31,26,39 8,80 0, 8, 0 6,7 32,70 4,61 1,43 1,11 16,l 7 6,23 32,9 4,3 14,98 1,17 17,6 0 6,34 33,03 4,11 16,31 1,26 20, 12 6,46 33,09 3,87 16,73 1,36 22,3 6,44 33,ll 3,9 1,96 1,33 22,7 6,6 33,20 4,16 1,48 1,29 21, 20 6,71 33,26 3,49 16,60 1,32 26,9 6,76 33,28 3,l 17,13 1,49 29,l 400 6,78 33,29 2,99 16,81 1,68 29,4 40 2,91 18,7 1,3 29, KS N03 P04 SI 9,47 27,83 6,4 4,4,19 2,7 9,42 27,9 6,63 2,31 0,0,3,28 31,31 6,29 1,70 0,03 2, ,38,39 4,47 0,14 4,4 8, 32,67 4,49,88 0,6 8,6 7,12 32,88 4,22 12,88 0,79 14,6 7,21 33, ,8 1'19 17,2 7,39 33,12 3,97 9,03 1,07 17,l 6,73 33,08 3,98 7,2 1,04 l8,l 6,76 33,ll 3,34 8,93 1,07 26,9 6,91 33,22 3,71 9,9 1,0 24,l 6,79 33,2 3,11 14,33 1,l 31,7 6,76 33,2 2,78 1, ,4 6,7 33,2 2,9 16,64 1,39 41, 6,76 33,2 2, ,73 3, KS N03 P04 SI,02 24,90 7,72 7,4,0 6,2 8' ,4 6,1,69 3,2 9,30 31,43,64 6,21 0, 3,7 20 9,48 32,33,08 7,1,64,2 30 9,67 32,62,21 6,24 0,74, 0 7,38 32,77 4,21 12,0 1,32 9,s 7 7,33 33,03 3,3 1,30 1,6 1, 0 7,26 33,l 3,3 1. 1,82 1,8 12 7,09 33,1 2,92 16,30 1,72 20,6 7,06 33,18 2,8 16,20 1,72 22, 7,03 33,26 2,98 1,60 1,72 23, 20 6,98 33,28 2,43 16,60 l,98 29, 7, 33,30 2,46 16,0 2,l 30, 400 7,02 33,30 2,41 16,60 2,08 31, 40 7,03 33,31 2,41 16,30 2,07 32,4 9,11 29, ,71 32,9 0 6,0 32, ,7 33,l 12 6,80 33, ,79 33, ,97 27, ,7 9,17 31,l 20 l0,46 32,03 30, 32,28 0 6,8 32,62 7 6,76 32'94 0 6,67 33, , 33,l 6,6 33,1 t 6,6 33, ,2 6,74 33, ,73 33, ,433 2,l,994 24,41 8,811 30, ,994 31,80 30,49 32,49 0 7,747 32,90 7 7,371 33,08 0 7,417 33, ,086 33,16 6,972 33,17 7,033 33, ,87 33,28 6,948 33, ,076 33, KS 7,7 6,22,79 4,70 4,07 3,60 3,3 3, KS 7,80 6,82 6,04,30,2 4,4 4,07 3, ,46 3,63 3,18 3, 2,76 2,7 KS 7,32 7,l 6,32,41,13 3,9 3,77 3,99 3,3 3,18 3,12 2,69 2,64 2,88 2,86

31 STASJN NR 3 PSISJN : N : 8" 3,' - 0 : 6' 4,' ,2 12, , ,4 7, ,27 31, ,6 0 7 l ,l 31,07 9,98 31,l,16 31,4,66 31,83 11,0 32, ,03 8,79 34,18 7,26 34,73 6, ,83 11,2 11,28 11,23,97 9,23 7, ,1 28,8 30,90 31,16 31,2 32,l 33, , ,08 9,9,43,26,24 9,60 7,81 7,07 6, , ,24 32,91 33,07 33,4 34,13 34,46 34, ,8 9,17 9,46 9,6 9,9 9,6 8,79 6,60 6,4 6, KS ,96 32,17 6,31 32,42 6,18 32,1 6,17 32,6 6,13 32,68 6,03 33,2,7 34,70 4,62 34,88 4,62 3,l 4, ,78 8,83,6,82 11,08,97 8,6 6,73 6,3 6, ,96 30,9 32,42 32,74 32,92 33,21 33,88 34,43 34,66 34,68 KS 6,80 6'22,87,67.0,30,03 4, 4,0 4, , 30,86 11, ,08 31, ,4 12,37 32,4 11,17 32,91 9,26 33,40 6,1 34,0 6,3 34,74 6,32 34, ,91 11,78 11,4 11,61,14 7, ,39 6,37 24,1 31,3 31,20 31,62 32,0 32,64 33,7 33,89 34,23 34, TEN,2 11,2 11,33 11,82 11,78,78 7,4 7,06 6,84 24,28 29,04 30,46 32,14 32, ,44 34,71 34, ,64 11,7 12'06 11, , ,33 30,9 30,92 32,1 32,83 33,81 34, ,18 8,21 8,27 9,l 9,17 9,37 8,12 7,23 6,82 32, ,71 33'27 33,40 33,89 34,32 34,61 34,

32 9,24 9,41 1 9,73 20,l 30,24 0,74 7 8,73 0 6, ,34 29,70 30,18 30,61 30,84 31, ,8 8,84 9,44,24,24 9,49 7,78 7,20 29,06 30,03 31,83 32,97 33,09 33,9 34,4 34, ,l 11,20 11,33 11,38 11,34,83 8,79 7,4 7,27 27, 32,24 32,41 32,6 32,72 33,49 34,29 34,66 34, , 30,88 32,96 33,70 34,34 34,4 34, ,81 9,14 9,1 9,61,24,13 9,08 7,90 30,89 31,92 32,70 32,96 33,32 33,79 34,19 34,71

33 STASJN NR 4 PSISJN : N: 9" 4,' - Ø: " 2,2' ,92 11,97 12,68 12,8 12,7 11,71 8,81 7,7 7, , ,4 32,82 33,18 33,7 34,71 34,92 KS 6,16 6,l.3,8.,4,29 4,94 4, ,22 31 '23 31,27 31,3C 31, 32,87 34,13 34,73 34,8 34,86 34, P TUR,7,81, ,20 11,27 9,69 7,46 6,77 6,63 6, ,08 29,96 29,96 30,0 31,6 31,84 33,18 34,33 34,69 34,82 34, , ,Q 29,92,1 32,11 20,68 32,76 30,2 33,1 0,02 33,2 7 8,32 34,06 0 7,l 34,0 12 6,73 34,63 6,67 34, ,6 34, TEW 8,63 30,43 9,0 31,98 9,94 32,49 9,83 32,4 9,78 32,6 9,96 32,73 8,87 33,91 6,80 34,76 6,4 34,99 6,37 3,04 6,39 3, ,0 30,0 8, ,89 32,0,12 32,8,12 32,76,18 33,04 9,29 34,03 6,8 34,3 6,39 34, ,22 34,70 KS 6,90 6,7 6,32 6,06 6,07,89,12,03,18,04 4,96 11,06 11, 1 11, , , ,93 7,99 0 6, ,41 6, ,33 29,99 29,98 30,87 32,27 32,44 33,19 33,9 34,47 34,76 34, N ,62 31,03 11,61 31,03 11,9 31,03 12,0 31,64 11,70 32,6,0 33,49 8,07 34,2 7, ,37 34,78 6,30 34,8 1 TEW KS ,08 6,1 6,22,60,76,6,18,12,03,07, ,l 28,87 l1,31 29,44 11,77 30,91 11,86 32,12 11,64 32,70 9,l 34,l 7,l 34,7 6,81 34,8 6,64 34, , KS 6,23 6,08 6,12,74,76,9,40,43,4,4, ,17 7,14 7,1 7,38 9,l 9,28 8, ,98 6, ,22 32,8 33,2 33,77 34,32 34,63 34,81 34,8 KS 6,74 6,77 6, ,1 6,3,64,3,20,11, ,69 9,7 30,9,80 32,8 11,02 33,06,34 33,61 8,47 34,24 7,17 34,61 6,62 34, KS N03 P04 SI N02 8,6 2, ,23.7 0,1 6,97 3,90 0,80,7 0,4,90 4,l 0,20 3,0 0'2 4,l 0,l,7 0,06 8, 0,06 9,4 0,04,40 13,20 1,19 13,l 0,04 14,7 0,04 1, 0'02

34 9,19 9,19 9, ,6 30, ,l ,83 29,84 29,94 30,14 31,2 32,8 33,92 34,43 34,73 34,79 34,80 KS 6,3 6,36 6,31 6,13,,22,36,23,30, ,98,40,19,34, ,38 7,1 7,08 32,41 32,73 32,76 33,09 33,16 33,69 34,40 34,67 34,73 34, KS 6,04 6,,88,86,82,37 4,94 4,91 4, ,22 28,97 32,16 32,66 32,79 33,46 34,39 34,67 34,78 34,84 34, ,4 30,02 31, 33,08 33, ,6 34,88 34,92 34, ,9 9,l 9,1 9,9,28 9,3 7,77 7,68 7, ,44 30, ,79 33,0 33,49 34,31 34,91 34,9 34,98 3,

35 l ,0 31,24 11,72 31,2 11,94 31,96 12,08 32,30 12,3 33,41 9, ,90 7,32 34,99 7,07 3,03 6,8 3,08 6,80 3,09 6,82 3, ,l ,l 1978 TEW 9,77 29,96 9,84 30,6,l 32,06, ,36 33,14,60 33,40,3 33,74 8,79 34,06 7,93 34,33 7,38 34,4 6,38 34,77 6,27 34,81 6,20 34,82 6,11 34,83 6,07 34,84 6,06 34,84 TEW 9,82 28,81,96 31,26 11,34 31,78 11, ,37 32,13 12,2 32,90 12, 33,82,77 34,09 8,34 34,4 7,4 34,70 6,61 34,99 6,44 3,02 6,27 3,04 6,06 3, ,06,96 3,06 KS 6,17 6,03,983,84,2,37,64,73,9,69,67,72,72,7 KS 6,30 6,04,92,90,80,7,,34.2,40,70,78,8,86 6,02 KS 6,42 6,09,96,92.93,27 4,73 4,84,22,4,91,94,96 6,07 6,07 6,06 a s DW P04 0,27 0, ,43 0, ,34 0,48 0,71 0,73 0'80 0,90 0,90 1,0 0,92 0,93 P ,96 30,98 31,1 31,8 31,37 33,42 34,36 34, ,02 3,04 3,06 3,08 3, , ,0 32,32 32,41 33,38 34,36 34,90 3,l 3,13 3,17 3,18 3,19 3,19 3,19 3,20 N02 m DW DW ,43 11,43 11,44 11,2 11,31,8 9,81 9,09 7,21 7,04 6,67 6,43 6,23 6,0 11,B2 11,83 11,76 9,22 8,2 7, 7'03 6,73 6,44 6,34 6,13 6,04 6,04 6,04 TEW,94,90,92 11,1 l l,0,96 11, ,62?,1 6,28 6,12 6,04,98 J,96 TEW 8,78 8,78 8,9 9,93 9'98,08,30 8,2?,3 6,61 6,36 6,30 6,09 6,06,93,91 30,22 30,8 30,8 31,81 32,06 33,33 33,96 34,70 34,84 34,91 34,99 3, 3,02 3,03 30,96 32,64 33,13 34,41 34,4 34,84 3,l 3,0 3,l 3,12 3,16 3,17 3,18 3, ,64 30,6 30,89 34 $28 31,4 33, 34,26 34,48 34,71 34,80 34,96 34,97 34,98 34, ,93 31,94 31,98 32,63 32,8 33,13 33,6 34,27 34,72 34,8 34,91 34,68 34,1 34,96 34,96 34, KS 6,19 6,21 6,28 6,16 6,22,84,39,68,4,64,76,78,83,98 6, KC 7,38 6,42,8.29,49,2,8,81,77,82,88,91,92,84 KS , 39 6,Q 6,0 3,s 94,4.6 6x KS , 6,2 6,2 6,1 6,,6,7,8,8,9,9 39,9,9 N03 1,6 1,7 1,7 1,44 1,3 2,38,79,79 9,69,73 12,09 12,9 12,94 13,2 13,13 N03 1, '20 6,l 7,60 8,90 8,90,l 11,0 11,l 11,90 11,80 12,60

36 TEW 9, ,09 9,24 32,l 9,31 33,04 9,69 33,27,87 33,94 9,1 34,4 7,17 34,7 6,36 34, ,87 6,04 34,94 6,l 34,96,8 34,98,77 3,l,74 3,03 3, KS N03 P04 6,3 3, ,0 3,37 0,6 6,48 3,27 0,1 6,37 3,40 0,2 6,26 3,96 0,48,60,74 0,46,3 7,71 0,2,0,29 0,74,77,29 0,77,91 11,30 0, ,6, ,46 0,88,87 12,24 0, ,4,90 6,02 11,94 0,90,99 11,84 0, , ,68,2,23 9,86 9,71 8,42 7,4 7, ,89 6,82 6,73 6,70 6,70 32,07 32'09 32,l 33,04 33,27 33,94 34,4 34,7 34,79 34,87 34,94 34,96 34,98 3,l 3,03 3, ,88 28,32,23 30,2,84 31,49 11,38 32,0 11,43 32,78 11,8 33,l 11,61 33,32,94 33,92,19 34,38 9, ,08 34,87 7,41 3, 7,33 3,0 7,36 3,08 3,09 3,l 1989 KS N03 P04 6,78 1,9 0,21 6,9.70 0, 6,4 0,6,20 6,19 0,04 0,03 6,08 0,04 0, 6,08 0,0,,88 0,11 0,,67 2,81 0,36,1 4,97 0,47, ,7,36 9,34 0,78,67 11,68 0,89,68 12, 0,90,78 12,09 0,92,81 12,92 1,,84 12,08 1, ,93 30,89 33,03 33,90 34,49 34,82 3,03 3, ,14 3,18 3,20 3,22 3, TEW 7,12 30,41 8, ,07 32,ll 9,37 32,93 9,36 33,,06 33,77 9,98 34,49 9,30 34,81 8, ,06 3,0 7,9 3,13 7,39 3,13 7,40 3,16 7,32 3,16 7,17 3,1 7,22 3, KS N03 P04 6,71 4,08 0,36 6, ,37 6,26 3,70 0,40 6,18 3,68 0,47 "22 3,61 0,43,83 3, ,8 4,68 0,,0 6,0,63,0 6,96 0,73,0 8,31 0,82, ,4,3E 0,92,,70 0,97.7,80 0,98,8 11,l 0,99, 11, 0,97