Vannboring i Øst- og Midt-Finnmark.

Transkript

1 Vannbring i Øst- g Midt-Finnmark. Meddelelser fra Vannbringsarkivet. Nr. 9. Av Fredrik Hagemann Med 1 tekst-figur. I de siste par årene er det utført en del bringer etter vann i Øst-Finnmark. Likeledes er det fretatt befaringer til en rekke steder i Øst- g Midt-Finnmark fr å få klarlagt hvilke muligheter de gel giske frhld gir fr en tilfredsstillende grunnvannfrsyning. Til smmeren er det meningen at resten av fylket skal undersøkes på samme måte. Undersøkelsene er utført etter initiativ av Finnmark Fylkesgjenreisningsnemnd ved veringeniør Erling Crneliussen. Ut giftene i frbindelse med befaringene er hvedsakelig dekket av Finnmark fylke. De egenartede tpgrafiske g gelgiske frhld i "Finnmark gjør at utbyggingen av vannfrsyningen i de aller fleste tilfeller blir relativt kstbar. Ifølge ppgave fra Finnmark Fylkesgjenreisnings nemnd^ ingeniørkntr hadde bare ca mennesker i fylket innlagt vann før krigen. De fleste av disse bdde i byer. Etter krigen er det investert vel 31 mill. kr. i fellesanlegg i Finnmark g ca persner har idag innlagt vann. Enda gjenstår ca persner sm ikke har tilfredsstillende vannfrsyning. Av disse regner en med at ca kan dekkes med fellesanlegg g ca ved enkeltanlegg. Etter hvert sm vannfrsyningsanleggene i byene g på de litt større stedene blir fullt utbygd, blir det aktuelt å ta pp spørsmålet m vannfrsyning til de mindre stedene (fra ca. 100 husstander g ned til 1) sm er blitt stående igjen frdi frhldene gjør at det ikke er øknmisk frsvarlig å gjennmføre en vannfrsyning basert på ver flatevann. Her vil bring i svært mange tilfeller være den eneste hen siktsmessige løsning. Brhullet kan sm ftest legges så nær bebyg gelsen at tilførselsledningene blir svært krte. Brtsett fra nen få, lite vellykte bringer utført mkring 1920, har det tidligere ikke vært gjrt frsøk på å løse vannspørsmålet i

2 Finnmark ved hjelp av bring. Da imidlertid de gelgiske frhld i stre deler av fylket er av den art at det skulle være svært gde muligheter fr å kunne rdne vannfrsyningen ved grunnvann, kan det kanskje være av interesse allerede nå å nevne de resultater sm er ppnådd g samtidig kmme litt inn på de muligheter grunnvannet byr fr vannfrsyningen i fylket. Grunnvannet pptrer i fast fjell enten i prerm i selve bergarten eller i sprekker av frskjellig slag. I Finnmark er grunnvannet i berg grunnen fr det vesentligste begrenset til sprekker. Vannføringen i fjellgrunnen er derfr avhengig av utstrekning, størrelse g frbindelse mellm sprekkene. Den bestemmende faktren fr vannføringen blir derfr bergartenes ppsprekning. Oppsprekningen er avhengig av bergartenes fysikalske egenskaper g de gelgiske prsesser sm i tidens løp har virket på den. Frutsetningen fr en vellykket vannbring er at en under brin gen skjærer flest mulig vannfylte sprekker. Det er derfr nødvendig med et inngående kjennskap til ppsprekning, hvrledes sprekkene er dannet g hvrledes de går i dypet. Fr å kunne uttale seg m mulig hetene fr å få vann på et sted, må en derfr ha førstehånds kjennskap til de gelgiske g tpgrafiske frhld på stedet. 85 Oversikt ver fjellgrunnen i Øst- g Midt-Finnmark g mulighetene fr å få vann ved bring. Av det gelgiske versiktskartet (fig. 1) fremgår det at berg grunnen i mrådet består av 5 hvedledd. Vi begynner med de eldste bergartene. Grunnfjell. I det stre grunnfjellsmrådet lengst i øst består bergartene hvedsakelig av gneis, granitt g amfiblitt. I vest er det nen mindre grunnfjellsmråder (f. eks. ved Repparfjrd). Bergartene er her fr skjellig fra dem vi finner i det østlige grunnfjellsmrådet. I vest er kvartsitt, dlmitt, grønnstein g skifer de mest vanlige bergartene. Sprekkene i grunnfjellet er meget uregelmessig frdelt. Det er freløpig ikke utført nen bringer i grunnfjell i Finnmark, men etter de erfaringer vi har fra lignende frmasjner i Sør-Nrge må en regne med at resultatene av bringer i grunnfjellet vil bli svært variable både når det gjelder vannføring g dybde av brhullet. Enkelte av berg

3 artene sprekker lettere pp enn andre g er følgelig gunstigere fr bring. Av grunnfjellsbergartene i Finnmark skulle kvartsitt g dl mitt være relativt gunstige fr bring, mens gneis, granitt, amfiblitt, grønnstein g skifer er mindre gunstige. En må imidlertid være klar ver at frhldene kan veksle sterkt fra sted til sted innen samme bergartsmråde. Det er derfr ingenting i veien fr at f. eks. et brhull i granitt kan gi gde resultater. Sparagmitt-frmasjnene. Bergartene i disse frmasjnene består hvedsakelig av sand steinslag sm veksler med mer tette skiferlag. Enkelte steder pptrer det gså knglmeratlag g benker med dlmitt. Sparagmittberg artene er strt sett kraftig ppsprukket g er derfr i de aller fleste tilfeller gunstige fr bring. De bringene sm hittil er fretatt i Finn mark, er alle utført i sparagmittbergarter. Nedenfr angis dybder g vannføring i de hull sm er bret. De resultater sm freløpig er ppnådd viser at mulighetene fr å få et gunstig resultat ved bring i sparagmittbergarter skulle være relativt gde. Presset sparagmitt. Dette er sparagmittbergarter sm under den kalednske fjell kjedefldning er blitt presset g mvandlet. Sterkest er denne mvand lingen i vest. Her er de pprinnelige bergartene mdannet til gneis. I øst dminerer kvartsitt g fyllitt. Kvartsitt er sm regel en del pp sprukket g skulle kunne gi tilfredsstillende resultater ved bring, mens bring i gneis g fyllitt er mer usikkert. Kambrsitur. 1. Langenes 100 m l/time 2. Krampenes 75» 5000» 3. Glnes 54» 5300» 4. Vesterelv 50» 5000» 5. Vesterelv skle... 50» 300» 6. Smalfjrd 25» 190» Bergartene består av mørke skifre i veksling med tynne sand steinsbenker. Innen fylket er det bare nen små mråder med slike 86

4 87 i liisk i1<u w? O Z l ;:i l: H liiiiiiiiiiiipiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiii 1 c3ui t Ui «r Q W) aj u, I u. p RSANGB^T^-^^^^Y^~~~^^---~^</^^ : c3 ti C BU ti C 3 BU V- r 3 Sl bfl se -i r. f. Q Ut t: x. O bi)

5 bergarter. Det største mrådet er på Sørøy, men her er bergartene sterkt mvandlet g består fr det meste av gneis. I de mrådene hvr en har sandstein skulle det være gde muligheter fr tilfredsstillende resultater ved vannbring, mens mulighetene i de mer mvandlede strøkene er mer tvilsmme. Eruptive bergarter. Hvedsakelig gabbr g livinstein. Disse bergartene er erfarings messig svært seige g massive g gir sm ftest lite vann ved bring. Det hender imidlertid at fjellgrunnen er gjennmsatt av sprekkesner, sm fte betinger frsenkninger i terrenget. Det er i slike sprekkesner at en har størst muligheter fr å få gunstige resultater. På slike steder må en være ekstra påpasselig ved plaseringen av brstedet. 88 Vannets kvalitet. Fr vannets kvalitet er det meget viktig at en er mhyggelig ved plaseringen av brhullet, slik at det ikke blir frurenset av mkring liggende frurensningskilder sm klakk, septikktanker etc. Hvis en ved plaseringen av brhullet tar tilstrekkelig hensyn til de gelgiske frhldene på stedet, vil en sm regel få et meget gdt vann. Vann fra bringsbrønner vil sm regel være ne hardere enn alminnelig verflatevann. Særlig vil dette være tilfelle ved bring i mråder der det frekmmer dlmitt eller kalkstein. Ved bring i svarte, kambriske skifre kan en risikere at skiferens innhld av svvelkis kan gi dårlig eller übrukelig vann. Temperaturen på vannet varierer litt, men målinger fretatt på Langenes, Krampenes g Glnes viser at vanntemperaturen ligger mellm ca. 2,5 g 4 varmegrader. Dette er adskillig lavere enn hva sm er vanlig i Sør-Nrge. Her er temperaturen 6 7 C. Vannets tempe ratur hlder seg nenlunde knstant hele året rundt. Dette gjør at sjansene fr frysning reduseres. Vann i grus g sand. På flere steder i det undersøkte mrådet er det stre avsetninger av sand g grus. I mange tilfeller skulle disse løsmassene kunne by på muligheter fr en relativt enkel g billig løsning av vannspørsmålet. Dette gjelder gså i de tilfeller der det er behv fr større vannmeng

6 der. Freløpig er det utført en rørbrønn i Båteng. Denne brønnen er 19 m dyp g gir 3000 l/time. På mange steder er grunnvannet i løsavleiringene sterkt jernhl dig slik at vannet er lite skikket til hushldningsbruk. Dette er fr eks. tilfelle på mange steder i Tanamrådet. På disse stedene er det imid lertid en mulighet fr at det under mer finkrnete g tette lag kan finnes vann sm ikke er så jernhldig. Fr å få brakt dette på det rene, er det nødvendig med grunnundersøkelser. Før en går i gang med å bygge en rørbrønn, må løsavleiringenes karakter i hvert enkelt tilfelle undersøkes slik at mulighetene kan vurderes. Gjelder det små dyp, kan en slik grunnundersøkelse utføres med alminnelig jrdbr. Må en ned på større dyp, er det nødvendig a bruke spesialredskap. 89 Summary. Water-brings in the eastern and middle part f Finnmark, N. Nrway. This is a brief reprt f six water-brings carried ut in Ecam brian rcks in the eastern part f Finnmark. These brings shw that there are gd pssibilities fr btaining satisfactry results frm wells bred in these rcks. On the basis f gelgical maps and field bservatins a general evaluatin f the ptentialities f wells in the rcks f eastern and middle Finnmark is made. v* a '5» «i