VANNTEMPERATUR OG ISFORHOLD I SULDALSVATN OG SULDALSLÅGEN

Transkript

1 -.. /' NRGES VASSDRAGS- G ENERGVERK VASSDRAGSDREKTRATET HYDRLGSK AVDELNG VANNTEMPERATUR G SFRHLD SULDALSVATN G SULDALSLÅGEN PPDRAGSRAPPRT 13-87

2 PPDRAGSRAPPRT Rapprtens tittel: VANNTEMPERATUR G SFRHLD SULDALSVATN G SULDALSLÅGEN Dat: !! Rapprten er: Apen pplag: 75 Saksbehandler/Frfatter: Arve M. Tvede skntret -----r-ansvarli: f lj/v. (Jf;tJer Ren ppdragsgiver: STATKRAFT Sammendrag: Vanntemperaturen i Suldalslågen er målt ved Stråpa g ved Tjelmane siden Suldalsvatn er det regelmessig målt temperaturvertikaler siden sfrhldene på Suldalsvatn er kartlagt systematisk siden 1978 g i Suldalslågen siden Suldalslågen må i smmerperiden karakteriseres sm en kald elv. Måedsmiddeltemperaturen i perlden var høyest i auust med 117 C dernest følger september med 103 c g juli med 98 C. periden 197d-85 hadde 1980 de høyeste smmertemperaturene med et maksimur på ver 16 C mens 1983 var kaldest med maksimumstemperaturer på c. Ulla-FØrre-reguleringene begynte å få innvirkning på vassføringen i Suldalslågen i Temperaturendringene pga. Ulla-Førre-reguleringen er beregnet sm endringene fra periden til Krrigert fr klimatiske endringer mellm disse peridene viser målingene a middeltemperaturen i SUldalslågen har sunket med mellm 06 g 17 C i vintermåndene. Dett 'skyldes sterkt redusert vintervssø:in. mer perlden har mlddeltemperaturen sunket C l Junlg Jull l resten av periden er det bare ubetydelige endringer. Graddagsummene fr hele året er gått ned fra ca til ca graddager. clelv\.6 k.m.4-u. ;;\1...\c.\.d Suldalsvatn er det vanskelig å dkumentere nen temperaturendringer frdi vi mangler systematiske målinger fra før Ulla-FØrre-reguleringene. vi har sett på flere episder da kraftverkene gjrde stre g raske endringer i driften. Det er ikke mulig å se at dette har gitt klare utslag på temperaturfrhldene i Suldalsvatn. Arsaken kan være at avløpstemperaturen fra Kvilldal kraftverk i har ligget nær temperaturen i verflatelaget i Suldalsvatn. Dette kan bli endret når vann fra BlåsjØmagasinet tapps ut i Suldalsvatn. sfrhldene på Suldalsvatn synes i stre trekk ikke å ha endret seg men det er nk blitt mer mfattende g varig is legging på bukta mellm Slheimsvik g Kvilldal g mellm svadet dam g Suldalsprten. Suldals lågen er det siden 1981 blitt vanlig med perider med bunnis g isdammer i januar g februar i den nedre delen spesielt i mrådet Sandsfssen - Tjelmane. Dette var gså vanlig før RØldal-Suldal-utbyggingen km i midten av 1960-årene.

3 FRRD skntret ved Hydrlgisk avdeling har siden tidlig i 1960-Arene utført malinger av vanntemperatur frhldene i SuldalslAgen. MAlingene ble pprinnelig igangsatt i frbindelse med Røldal Suldal-utbyggingen sm mfattet de nrdre deler' av vassdraget. gsa isfrhldene i vassdraget ble registrert i frbindelse med denne utbyggingen. Ulla-Førre-utbyggingen ble vedtatt i frbindelse med denne nye utbyggingen ble vanntemperaturundersøkelsene i SuldalslAgen g i Suldalsvatn intensivert g iskartleggingen ble utført mer systematisk startet Hylen kraftverk sm den første kraftstasjnen i Ulla-Førre-utbyggingen. Første aggregat i Kvilldal kraftverk startet i 1981 g nye aggregat ble startet i de pafølgende Ar. Fram til 1985 ble det bare nyttet vann fra de lavereliggende deler av utbyggingsmradet mens vann fra de høyereliggende mradene ble lagret i BlAsjømagasinet. Freliggende rapprt er utarbeidet etter ppdrag fra Statkraft i frbindelse med skjønnet etter Ulla-Førre-utbyggingen g mfatter periden Rapprten erstatter t freløpige ntater sm ble utarbeidet i sl juni /.-c'c... Arne Tllan Avdelingsdirektør

4 NNHLD DATAGRUNNLAGET Vanntemperaturen SuldalslAgen Suldalsvatn sfrhld SuldalslAgen Suldalsvatn VANNTEMPERATUR SULDALSLAGEN SuldalslAgen Arsvariasjnene Endringer fra til Graddagsummer Krttidsvariasjner i vanntemperaturen VANNTEMPERATUR SULDALSVATN Karakteristiske trekk ved temperaturgangen Temperaturplttinger fra smmersesngen Variasjner fra Ar til Ar Temperaturprfiler 15. februar g 15. august Effekten av kraftverkkjøringen pa temperaturprfilene i Suldalsvatn Plttinger av temperatur g vassføring Episder med str økning i vassføringen Knklusjn SFRHLD Suldalsvatn SuldalslAgen FGURER Side

5 3 l. DATAGRUNNLAGET 1 dette kapitlet gis en gjennmgang av de malinger g bservasjner sm er gjrt fr skntret av vanntemperatur- g isfrhld i Arene f..m t..m Alt materialet er innsamlet pa bestilling av Statskraftverkene i sammenheng med Ulla-Førreutbyggingen..l Vanntemperaturen Alle malestasjnene er vist pa fig. l. Frdi det har vært benyttet flere frskjellige malemetder er det brukt frskjellige symbler på figuren suldalslagen De t stasjnene StrApa g Tjelmane ble begge startet i årene ble det ved begge stasjnene benyttet vanlig kvikksølvtermmeter ved malingene. Ved stasjnen StrApa ble det i ktber 1972 satt i drift en vanntermgraf av typen Negretti & Zambra. Med denne termgrafen avtegnes vanntemperaturen kntinuerlig med penn pa et rterende registreringspapir. Med et kvikksølvtermmeter tas det kntrllmålinger ved hvert skifte av registreringspapir dvs. en gang hver uke. årene fungerte termgtafen bra g det er bare mindre hull i dataserien ble det stadig flere hull i dataene pga. instrumentsvikt g termgrafen ble derfr demntert i april mesteparten av 1978 g i 1979 er det ikke temperaturdata fra Stråpa. ktber 1979 ble det mntert en autmatisk målestasjn ved Stråpa. Stasjnen var av typen Aanderaa DL-lg vanntemperaturen ble registrert pa magnetbånd hver time. Denne stasjnen gikk mtrent feilfritt fram til slutten av juli 1984 da lggeren ble skadet pga. vannlekkasje. Fra september 1984 er temperaturen registrert med en 5D- T lgger sm måler hver 4. time. Ved stasjnen Tjelmane bru ble temperaturen målt med kvikksølvtermmeter fram til nvember Det ble målt hver dag med en måling m mrgenen g en måling m ettermiddagen. Fr det meste ble mrgenmalingen tatt kl. 08 g ettermiddagsrnalingen kl. 17. mai 1980 ble det gså ved Tjelmane mntert en Aanderaa DL-l lgger g denne har siden vært i drift med en måling hver time. slutten av juli 1983 ble følerkabelen ut i elva kuttet av ved et uhell dette ble ikke ppdaget før utpå høsten. periden har vi derfr ingen data ellers er dataserien kmplett Suldalsvatn Suldalsvatn er det siden desember 1979 målt temperatur-

6 4 vertikaler i 5 punkter se fig. l. Ved punktene g 6606 er malingene tatt manuelt en gang hver maned. bservatøren velger selv maledat etter værfrhldene dette gjør at datene i maneden vil variere en gd del. Det er malt i 18 faste dyp fra verflaten ned til 90 m. fig. 2 er alle malingene vist sm prikker i et tidsskjema. juni 1980 ble det satt ut temperaturlggere av typen Aanderaa TR-l i punktene g Lggerne registrerer temperaturen i 11 dyp hver time. MAledypene er vist i tabellen nedenfr. Pga. utskifting av termistrstrenger har maledypene variert ne ved stasjnen 6607 i Arene ved de t andre stasjnene har maledypene vært knstante i hele periden. Tabell l. SULDALSVATN. MALEDYP VED LGGERNE M UNDER VERFLATEN Termistr nr. St.nr MA1edyp i hele periden st. nr MA1edyp i hele periden St.nr l l 10 l Det har vært en del driftsprblemer med selve datalggerne slik at det er flere lengre perider uten data se fig. 2. Spesielt gjelder dette Arene 1981 g Ved et par anledninger har gsa datalgger g termistrstreng blitt slitt løs fr<a frankringene men ble snart gjenfunnet. mars 1983 frsvant lgger 6607 til bunns. Den ble gjenfunnet i januar 1984 pa 160 m dyp etter nen tids dregging. Arene 1980 g 1984 har nesten kmplette dataserier fr alle TR-l lggerne. sum fr hele maleperiden har lggerne gitt data i ca. 70\ av den tida de har vært ute. 1.2 sfrhld sfrhldene er registrert ved inntegning pa kart g i frm av isntater. bservatøren har tegnet inn isens utbredelse pa ferdigtrykte kartskisser g bruker da faste symbler. sntatene er gjrt av ansatte ved Ulla-Førre-anleggets hvedkntr g m-

7 5 taler mest SuldalslAgens nedre del ntatene er supplert med skisser g nen ganger gsa ftgrafier. gsa skntrets egne ansatte har gjrt isntater ved besøk i vassdraget suldalslagen sntatene er gjrt siden januar 1981 g mhandler mest strekningen rundt g nedenfr Tjelmane. Ved et par anledninger er det gs! ftgrafert g tegnet skisser fr strekningen fra Førland bru til Sand Suldalsvatn skartleggingen km igang i februar Hver vinter har det vært tegnet 3-4 kart g det er gjrt ntater m isfrhldene pa kartene. Det hadde nk vært ønskelig A hatt ne tettere med iskart men det er grunn til A tr at materialet likevel gir grunnlag fr A beskrive isfrhldene siden 1978 tilfredsstillende nar en supplerer med andre pplysninger. 2. VANNTEMPERATUR SULDALsLAGEN dette kapitlet gis en analyse av vanntemperaturfrhldene i Suldalsvatn g i SuldalslAgen i en peride før g etter at Ulla Førre-utbyggingen pavirket frhldene i vassdraget. Det tas sikte på å beskrive g illustrere med figurer temperaturgangen fra Ar til år g eventuelt klarlegge hvilken virkning Ulla-Førreutbyggingen har hatt inntl1_ utgangen av Ulla-Førreutbyggingen vil ikke være ferdig før i Driften av Kvilldal g Hylen kraftverker vil da bli mer kntinuerlig enn den har vært i årene suldalslågen Sm nevnt i kap er det i periden vi har frhldsvis kmplette temperaturdata fra Suldalslågen ved stasjnene Stråpa g Tjelmane fra periden før Ulla-Førreutbyggingen. Fra registreringspapirene fr StrApa er det i denne periden tatt ut døgnlige maksimums- g minimumstemperaturer. Disse t temperaturene legges inn på hveddatafilen TP under kdene 05 g 06. Maksimumstemperaturen ved Stråpa er således lagret under tallkmbinasjnen g minimumstemperaturen under Ved Tjelmane ble det tatt t målinger hver dag mkring kl. 08 g kl. 17. Disse målingene er lagret på TP-filen under kdene l g 03. Mrgenmålingene ved Tjelmane identifiseres således sm tallkmbinasjnen g ettermiddagsm41ingene sm

8 6 Stre døgne svare denne ler av Aret vil mrgenmalingene tilnærmet tilsvare minimumstemperatur g ettermiddagsmålingen tilnærmet dksimumstemperaturen. Utver høsten er det unntak fra regelen. Se nærmere m dette i kap til- Fra 1980 finnes det timesverdier fra begge målestedene. Alle timesverdiene er lagret på filen TREG. Fra denne filen kan det tas ut døgnlig maksimums- g minimumsverdier. Disse verdiene får kdene 05 g 06 mens verdiene kl. 08 g kl. 17 far kdene 48 g 57. Følgende tallkmbinasjner er således brukt i de etterfølgende kapitler g 1 figurene Betegner Stråpa maksimumstemperatur stråpa minimumstemperatur Tjelmane temperatur kl. 08 Tjelmane temperatur kl. 11 analysene i dette kapitlet er det gsa benyttet data fra stasjnen Strdalsvatn. Denne stasjnen ligger i Etnevassdraget ved utløpet av det lange Strdalsvatn ca. 35 km nrdvest fr Stråpa. Stasjnen Strdalvatn er 1 et uregulert vassdrag g har vært i kntinuerlig drift siden stasjnen er derfr gdt egnet til A være en uregulert referansestasjn fr 5trApa. MAlingene ved Strdalsvatn tas m mrgenen hver mandag nsdag g fredag Arsvariasjnene fig. 3 er vist middelverdiene fr hele periden fr StrApa (øverst) g Tjelmane (nederst). Disse kurvene illustrerer det vi kan kalle nrmale tilstander i Suldalslågen før Ulla Førre-reguleringen dvs. etter Røldal-suldal-utbyggingen. Ved 5trApa var middelverdien fr temperaturen før Ulla-Førreutbyggingen lavest i vergangen februar/mars da den lå rundt 21 C. Utver varen steg temperaturen sakte g passerte 4 c rundt 20. april. Utver i juni steg temperaturen ne raskere g 8 c ble passert i vergangen juni/juli. Maksimum ca. 125 c ble nådd i midten av august. Videre utver høsten sank temperaturen jevnt g 4 0c ble igjen passert rundt midten av desember. Vi ser at døgnvariasjnen var meget sma ved 5tråpa hele Aret størst var den i juni med ca. 05 0C m vinteren varierte temperaturen nesten ikke ne i løpet av døgnet. Ved Tjelmane ser vi at døgnvariasjnen var adskillig større enn ved 5trApa. april/mai var den 2 0c i middel g i juni/juli ca. 15 C. periden nvember-februar var døgnvariasjnene ubetydelige. Vi ser ellers at temperaturgangen ved Tjelmane var

9 7 meget lik den ved StrApa men med en tendens mt 1-2 e høyere maksimumstemperaturer i periden mars-august g ca. 05 0e lavere minimumstemperaturer i periden nvember-april. 8 0e ble passert ca. 15. juni eller ca. 14 dager før ved StrApa. fig er det vist plttinger av ukesmiddelverdier fr alle Arene Hver side gjengir øverst et Ars minumums- mrgenverdier g nederst maksimums-!ettermiddagsverdier. Fr Arene fig. 9 er det bare data tilgjengelig fra Tjelmane. Nedenfr mtales krt de spesielle trekk sm kan sees fr enkeltar: 1913 hadde frhldsvis lave smmertemperaturer spesielt i august hadde høye vintertemperaturer g spesielt 1918 hadde høye smmertemperaturer hadde lave vintertemperaturer. 190 hadde høye smmertemperaturer. 191 var første Aret med redusert vintervassføring i SuldalslAgen. Temperaturen ved Tjelmane i vintermanedene var merkbart lavere enn i fregaende peride. Dette ser vi frøvrig gsa de etterfølgende vintre. 193 hadde lave var- g smmertemperaturer. Dette ma sees i sammenheng med de ekstremt stre snømengdene i fjellet. 194 hadde gsa lave vartemperaturer men relativt høye smmertemperaturer Endringer fra til dette kapitlet vil vi analysere nærmere de endringer i middelvanntemperaturen sm eventuelt har kmmet etter at Kvilldal g Hylen kraftverker km i drift. Første ag9regatet i Hylen km i drift i august Dette aret er derfr bare delvis regulert slik at det er arene vi bruker sm periden etter reguleringen. En ma imidlertid være klar ver at det gsa i disse Arene bare har vært en delvis regulering frdi Ulla-Førreanleggene hele tiden har vært under utbygging. Full drift av Kvilldal kraftverk kan tidligst kmme i Hvis vi først analyserer de hydrlgiske endringene sa er disse i hvedtrekkene bestemt gjennm det manøvreringsreglementet sm er palagt Ulla-Førre-utbyggingen. De viktigste punktene i reglementet er at vassføringen ved Strapa i periden ikke skal være under 10 m3/s g ikke under 152 m3/s ved malestedet Lavika sm ligger litt nedenfr Tjelmane. juni g juli skal ikke Hylen kraftverk kjøres. vassføringen yed malestedet Lavika fr peridene g er vist i fig. 16. Vi ser at vintervassføringen er falt

10 8 til ca. 1/3 av hva den var før Ulla 'ørre-utbyggingen. Fr periden mai-august er det bare sm ndringer mens vassføringen ihøstmanedene g sa er betraktelig. dusert. fig. 17 g 18 er middeltemperaturene fr peridene g presentert. Hvedtrekkene i disse figurene viser følgende: - generelt lavere temperatur etter regulering bade ved Stråpa g ved Tjelmane i månedene nvember-juli størst temperatursenkning (ca. 2 C) ved Tjelmane i vintermanedene - sma endringer i månedene august-ktber. Før vi kan fastslå hva sm er endringer frårsaket av Ulla-FørreregUleringen ma vi krrigere fr de klimatisk betingete endringer sm eventuelt har fregatt i de samme perider. Sm nevnt i kap. 2.1 er stasjnen Strdalsvatn i Etneelva velegnet til A bestemme en tilnærmet krreksjn. fig. 19 er plttet temperaturkurver fr denne stasjnen i peridene g Vi ser at gsa Etneelva har hatt litt lavere temperatur i periden januar-juni. Ne av den temperatursenkningen vi har fatt i Suldalslågen må derfr være klimatisk betinget. Lufttemperaturmålinger i Sauda viser frøvrig gsa at vintertemperaturen er blitt markert lavere fra periden til Fr A kvantifisere dette er manedsmiddeltemperaturen ved alle stasjnene Stråpa Tjelmane g Strdalsvatn beregnet fr peridene g Ved A anta at den endring sm vi dermed finner fr Strdalsvatn er klimatisk betinget g at denne endring gsa ville ha vært den samme i SuldålslAgen uten U1la Førre-reguleringen sa kan vi regne ut den temperaturendring sm ' Ulla-Førre-utbyggingen kan ha frårsaket. Dette er gjrt i tabell 2. Resultatet blir at temperaturen ved StrApa har sunket mellm 04 g 07 0c i manedene nvember-mars g 06 g 08 c i juni g juli pga. Ulla-Førre-reguleringen. De resterende måneder er endringene sa sma at de neppe -er av betydning. Ved Tjelmane har temperaturen sunket mellm 04 g 17 c i manedene ktbermars g 09 g 08 C i juni g juli. De temperaturendringer vi er kmmet fram til er lgiske ut fra de vassføringsendringer vi har bservert. Redusert vintervassføring betyr igjen at de vannlaget sm trekkes ut av Suldalsvatn er blitt tynnere g knsentrert til nærmere verflaten. Dette vil kunne bety kaldere vintervann ut av Suldalsvatn. Videre nedver SuldalslAgen avkjøles vannet raskere pga. sterkt redusert vannvlum. At gsa temperaturen i juni g juli er blitt lavere kan skyldes driftsvannet fra Kvilldal kraftverk. Nærmere m dette i kap. 3.3.

11 9 Tabell STRDALSVATN. MDDELVERDER c Peride J F M A M J J A S N D Målt endring STRAPA. MDDELVERDER c Peride J F M A M J J A S N D Målt endring Krr. endring ai -07 pga. Ulla-Førre TJELMANE. MDDELVERDER c Peride J F M A M J J A S N D l l Målt endring Krr. endring pga. Ulla-Førre Det er frøvrig interessant å merke seg at de endringer vi her finner fr Suldalslågen er mtrent de mtsatte i retning g størrelse av hva Kanavin (1976) fant fr samme elv sm følge av Røldal-Suldal-utbyggingen. Litt grvt så kan det derfr hevdes at temperaturfrhldene i Suldalslågen nå er blitt sm de var i uregulert tilstand før Graddagsummer spesielt fr vurderinger av fiskefrhldene i Suldalslågen er det av interesse å få uttrykt temperaturfrhldene sm graddagsummer. Graddagsummene er beregnet sm en summasjn av døgnmiddeltemperaturene fr periden g fr hele året. tabell 3 er satt pp graddagsummene fr hvert enkelt år g summert fr periden før g etter at Ulla-Førre-utbyggingen begynte å påvirke SuldalsUgen.

12 10 Tabell 3. GRADDAGSUMMER SULDALSLAGEN Periden Hele Aret Ar Str!pa Tjelmane. StrApa Tjelmane Middel Middel Tabellen viser det samme mønsteret sm vi så i fregående kapittel. Graddagsummene i Suldalslagen har gatt ned med graddager i smmerperiden g graddager fr hele aret. Ne av endringen kan være klimabetinget se tabell 2 pa s Krttidsvariasjner i vanntemperaturen Etter at datalggerne km i drift i 1980 er det blitt 'mulig å studere temperaturgangen 1 Suldalslågen med mye bedre tidsppløsning enn tidligere. fig har vi valgt ut en del maneder i arene g plttet timesverdiene fra Stråpa g Tjelmane sammen. Det er valgt ut eksempler fra kalde g milde vintrer fra varen g fra høsten. Alle juli-månedene i årene er tatt med. l det følgende gis det nen kmmentarer til hver enkelt av månedene. anur_l8 fig. 21 var en uvanlig mild maned med lufttemperaturer ca. 5 CC høyere enn nrmalt. Vassføringen i Suldalslågen ved Lavika lå rundt 50 m3/s hvilket er det tredbbelte av den pålagte minstevassføringen. Vi ser at temperaturen ved Tjelmane i middel lå ca. l c lavere enn ved Stråpa g nådde aldri ned mt frysepunktet. krte perider var temperaturen ved Tjelmane endg høyere enn ved StrApa. anur_l8! fig. 22 var værmessig nær det nrmale. Temperaturen ved Stråpa sank gradvis fra litt ver 3 CC den l. januar til litt under 2 0c ved slutten av måneden. gså vassføringen ved Lavika var gradvis synkende utver måneden fra ca. 30 m3/s til rundt 20 m3/s. Ved Tjelmane falt temperaturen ne ujevnt g nådde frysepunktet 19. januar. Fram til 29.januar hldt temperaturen seg pa eller meget nær frysepunktet g det var lsprduksjn

13 11 i SuldalslAgens nedre deler. Januar 1984 kan antas A representere en nrmal situasjn i SuldalslAgen etter Ulla-Førrereguleringen. BPLil 193 fig. 23 var en utpreget gdværsmaned med mye sl g relativt varme dager g kjølige netter. Vi ser at temperaturgangen ved StrApa viser en markert døgnvariasjn med pptil 08 c døgnamplitude. vassføringen ved StrApa var hele maneden rundt m3!s. Det vannlaget sm trekkes ut av Suldalsvatn blir i slike situasjner et tynt verflatelag sm slppvarmes m dagen g straingsavkjøles m natta. Ved Tjelmane er døgnvariasjnene større enn ved StrApa. al 192 fig. 24 viser et litt annet temperaturbilde enn april. Vassføringen ut av Suldalsvatn er na blitt sa str at ppvarmingen gar langsmmere enn i april. Døgnvariasjnene ved StrApa er gsa blitt mindre enn i april men større ved Tjelmane. ulimaneqene_l8q-4 er vist i fig disse Arene la lufttemperaturen i juli nær det nrmale i 1983 g 1984 det var kaldere enn nrmalt i 1981 men varmere enn nrmalt i 1980 g Vanntemperaturgangen viser et liknende bilde med relativt høye temperaturer i juli 1980 g juli 1981 km temperaturen ved StrApa ikke ver lc. juli 1983 var det gsa lave vanntemperaturer. Vassføringen var pga. stre snømengder spesiell str denne maneden med 154 m 3!s i middel ved StrApa i juli 1980 var den til sammenlikning bare 51 m3!s. Et gjennmgaende trekk fr alle julimanedene er at døgnvariajnene ved StrApa er meget sma (under 05 C) mens det ved Tjelmane kan være døgnvariasjner i temperaturgangen pa 2-3 0C. ugut_l8 fig. 30 hadde i middel nær nrmale lufttemperaturer. Vi ser at døgnvariasjnene ved Tjelmane avtk gradvis utver maneden g middelverdiene ble etter hvert lik med StrApa. Nyembr_l8 fig. 31 viser at temperaturen ved StrApa falt jevnt gjennm hele maneden fra ca. 7 c til 45 C. slike situasjner vil døgnets maksimumstemperatur være ved døgnets start g minimumstemperaturen ved døgnets slutt. Ved Tjelmane falt temperaturen derimt mer ujevnt g ble avløst av krtere perider med stigende temperatur. Et gjennmgående trekk ved alle de venfrnevnte eksemplene er at temperaturvariasjnene ved StrApa er mye tregere enn ved Tjelmane. Ved Tjelmane fluktuerer temperaturen øyensynlig mer i takt med de skiftende værfrhldene ved Stråpa er temperaturen mer bestemt av midlere værfrhld g størrelsen pa vassføringen ut av Suldalsvatn. Den tpgrafiske virkningen Suldalsprten har er gså med pa A dempe temperaturvariasjnene ved StrApa. Det trange utløpet ved Suldalsprten gjør at vannhastigheten øker g det vannlaget sm trekkes ut av Suldalsvatn blir tykkere enn m Suldalsvatn hadde hatt et bredt g grunt utløp.

14 12 3. VANNTEMPERATUR SULDALSVATN Datagrunnlaget er presentert i kap g fig. 2. Det er sm tidligere nevnt målt temperaturvertikaler med datalggere i tre punkter. Disse er supplert med manuelle målinger mtrent hver måned. analysen av temperaturfrhldene i Suldalsvatn er det vesentlig benyttet data fra lggerne men de manuelle målingene er brukt i de perider lggerne har sviktet. 3.1 Karakteristiske trekk ved temperaturgangen Fr å gi et inntrykk av hvrdan temperaturgangen går i Suldalsvatn i stre trekk er ukesmiddelverdiene i 1984 ved de tre lggerne plttet sammen i fig Dette året var målingene mtrent kmplette ved alle lggerne. Det er plttet verdier fra fire tilnærmet like dyp henhldsvis 3 m 10 m 20 m g 40 m. Figurene viser at temperaturgangen var frhldsvis lik på de t nederste lggerne (6601 suldalsprten g 6602 Bukkagjtfjrden) avstanden mellm dem er da gså bare ca. 3 km mens avstanden mellm nedre g øvre lgger (6601 Suldalsprten g 6607 Nesflaten) er ca. 18 km. Minimumstemperaturen i verflatelaget var rundt 2 0c i slutten av februar mens den var rundt 25 0c i slutten av mars i de dypere lag. Vintertemperaturene var i det hele meget hmgene fra verflaten ned til 50 m dyp uten nen markert sjiktning. ppvarmingen gikk frhldsvis langsmt i april g mai inntil 40C-istermen ble passert i slutten av mai. Etter den tid steg temperaturen raskere i de øvre lag (3 g 10 m dyp). dyplaget (40 m dyp) steg temperaturen imidlertid langsmmere etter at vårfullsirkulasjnen er ver. Arets maksimumstemperatur i verflatelaget nådde ca. 14 0c i slutten av august g c i 10 m dyp. 20 m dyp km maksimumstemperaturen i slutten av september g var rundt 10 C mens temperaturen i 40 m dyp steg helt til sluten av ktber da den nådde 65 CC. Det kan ellers være verdt å merke seg at temperaturgangen ved øvre lgger (6607) viste en raskere temperaturstigning etter vårfullsirkulasjnen enn ved de t nedre lggerne g årets maksimumstemperatur var 1-2 c høyere. Avkjølingen utver høsten var gså raskere ved øvre lgger. Dette er frøvrig et mønster sm gså er bservert i Mjøsa hvr den øvre del av sjøen ppvarmes g avkjøles raskere enn den nedre del av sjøen Temperaturplttinger fra smmersesngen Fr å kunne gi et mer detaljert bilde av temperaturfrløpet i smmersesngene er det plttet døgnmiddelverdier av temperaturen i ca. l m 10 m 20 m g 40 m dyp i fig Hver pltting innehlder tilgjengelige data fra alle lggerne i periden Hvert år mfatter derfr 4 plttinger. Sammenliknet med ukesmiddelplttingene i fig viser plttingene av døgnmiddelverdiene et mer urlig bilde med stre svingninger i temperaturgangen. Faktrer sm vil kunne påvirke temperaturgangen

15 13 er meterlgiske faktrer sm lufttemperatur stråling g vindfrhld hydrlgiske faktrer sm vanntemperaturen g størrelsen på vassføringen inn g ut av sjøen samt kjøringen av kraftverkene. Vi vil ikke her gå nærmere inn på en analyse av temperaturgangen fra smmer til smmer g eventuelle frklaringer p frløpet. Det viktigste er å knstatere at temperaturen kan variere flere grader fra dag til dag g at variasjnene er størst nær verflaten. Det er gså et gjennmgående trekk at de t nederste lggerne (6601 g 6602) følger hverandre gdt mens den øvre lggeren (6607) ved Nesflaten i perider har en ne annen temperaturgang. Et eksempel på dette kan sees i 10 m dyp i juli g august 1983 fig Variasjner fra år til år de peridene TR-l lggerne har vært i kntinuerlig drift kan det beregnes månedsmiddeltemperaturer fr temperaturen i frskjellige dyp. Bare måneder med kmplette dataserier er benyttet. Av denne grunn vil det være mange måneder sm det ikke kan beregnes middeltemperatur fr. tabell 4 er satt pp de månedsmiddelverdier sm er beregnet fr månedene juni juli august september g ktber. Håledypene er de samme sm ble benyttet i plttingene dvs. ca. l m 10 m 20 m g 40 m. Tabellene er mest kmplette fr lgger 6601 ved Suldalsprten. Her er det bare månedsmidler fr 1981 sm mangler. Tabellene viser f.eks. at juli g august 1980 var de varmeste av alle månedene i måledypene l m g 10 m men de kaldeste i dypene 20 m g 40 m. Dette betyr at det var mindre vertikaltransprt- av varme fra verflatelaget til dyplagene smmeren 1980 enn de andre smrene. Dette stemmer gdt med temperaturma1ingene i avløpsvannet fra Suldalsvatn ved Stråpa. Juli g august 1980 var de varmeste månedene sm er registrert ved StrApa i periden se fig. 10. Tabell 4. SULDALSVATN - MANEDSMDDELTEHPERATURER Stasjn nr.: 6601 Suldalsprten Måledyp i m: l Ar Juni Juli Aug. Sept. kt l l l

16 14 Stasjn nr.: 6601 Sulda1sprten McUedyp i m: 25 m Ar Juni Juli Aug. Sept. kt Stasjn nr.: 6601 Suldalsprten M41edyp i m: 105 Ar Juni Juli Aug. Sept. kt l l l Stasjn nr.: 6601 sulda1sprten M41edyp i m: 205 Ar Juni Juli Aug. Sept. kt Stasjn nr.: 6601 Suldalsprten M41edyp i m: 405 Ar Juni Juli Aug. Sept. kt l Stasjn nr.: 6602 Bukkagjtfjrden M41edyp i m: l Ar Juni Juli Aug. Sept. kt

17 15 Stasjn nr.: 6602 Bukkagjtfjrden MAledyp i m: 3 Ar Juni Juli Aug. Sept. kt Stasjn nr.: 6602 BUkkagjtfjrden MAledyp i m: 11 Ar Juni Juli Aug. Sept. kt l Stasjn nr.: 6602 Bukkagjtfjrden Mlledyp i m: 21 Ar Juni Juli Aug. Sept. kt l 90 Stasjn nr.: 6602 Bukkagjtfjrden Mlledyp 1 m: 41 Ar Juni Juli Aug. Sept. kt Stasjn nr.: 6607 Nesflaten MAledyp i m: l Ar Juni Juli Aug. sept. kt l 86

18 16 Stasjn nr.: 6607 Nesflaten Ar Juni Juli Aug. Måledyp i m.: 3 Sept. kt Stasjn nr.: 6607 Nesflaten Ar Juni Juli Aug. iåledyp i m: 10 Sept. kt Stasjn nr.: 6607 Nesflaten Ar Juni Juli Aug. MAledyp i m: 22 sept. kt Stasjn nr.: 6607 Nesflaten Ar Juni Juli Aug. Måledyp i m: 41 Sept. kt. 1980' mtsetning til smmeren 1980 har vi smmeren 1983 sm hadde det kaldeste verflatevannet av alle smrene ved stasjn Månedsmidlene av juli g august var da 17 c lavere enn i l m dyp i 40 m dyp derimt var middeltemperaturen 05 0c høyere enn i vertlkaltransprten av varme ned 1 dyplagene var derfr mer effektiv smmeren 1983 enn i Målingene i utløpsvannet ved 5tråpa følger gså gdt målingene ved stasjn 6601 g viser at smmeren 1983 hadde det kaldeste utløpsvannet se fig. 13. En sammenlikning av månedsmiddelverdiene fr avløpstemperaturen ve Stråpa (16602) g temperaturvertikalene ved Suldalsprten (6601) viser at det er gdt samsvar mellm temperaturen i ca.

19 17 10 m dyp i Suldalsvatn g avløpstemperaturen ved StrApa i juni g juli mens det i august g september er best samsvar med temperaturen i ca. 6 m dyp. Dette gir bare en indikasjn pa hvr tykt det vannlaget sm trekkes ut av Suldalsvatn er. En grundigere analyse av dette spørsmalet vil kreve mer inngaende studier av temperaturprfilene g antatte strømprfiler i Suldalssen Temperaturprfiler 15. februar g 15. august Fr A fa et visuelt bilde av temperaturprfilene fra Ar til Ar er det gsa tegnet temperaturprfiler ved de tre lggerne fr t faste dater hvert Ar. En har valgt 15. februar g 15. august ne sm vanligvis tilsvarer mtrent Arets laveste g Arets høyeste temperaturer i tpplaget. Dersm det ikke finnes lggerdata pa disse tidspunktene sa er den manuelle malingen sm ligger nærmest i tid benyttet. Prfilene er presentert i fig Sm nevnt tidligere i dette kapitlet viser de t nederste lggerne tilnærmet like temperaturprfiler mens prfilene fra den øverste lggeren ved Nesflaten gjennmgaende har litt høyere august-temperaturer g viser samtidig gsa en tendens til mer markert sjiktning. En ser gsa at prfilene fra avviker ne fra de andre Arene ved A ha et varmere tpplag g et kaldere dyplag. vassføringene pa maledatene ut fra Hylen g Kvilldal kraftstasjner g.i SuldalslAgen ved strapa er satt pp i tabellen nedenfr. Kvilldal kr. v. Hylen kr.v. StrApa Vassføringer i m3/s Vassføringer i m3/s Kvilldal kr. v. Hylen kr.v. StrApa Effekten av kraftverkkiøringen pa temperaturprfilene i Suldalsvatn Fr A undersøke m kjøringen av Kviildalg Hylen kraftstasjner pavirker temperaturprfilene i Suldalsvatn vil det i dette kapitlet bli presentert en grafisk sammenlikning av vannfrbruket i kraftstasjnene g temperaturprfilene ved lggerne.

20 18 En kan tenke seg at kjøringen av kraftstasjnene kan gi pphav til følgende effekter: a) Kaldt avløpsvann fra Kvilldal i smmerperiden vil blandes med innsjøvannet i et mråde utenfr stasjnen. Blandingsvannet vil få lavere temperatur enn innsjøvannet men høyere enn avløpsvannet fra stasjnen. b) Når Hylen kjøres vil det ppstå en frsterket strøm mt inntakstunnelen sm ligger i Litlevik ca. l km NV fr lgger Denne strømmen kan en tenke seg vil føre til bedre blanding av vannlaget ver tunnelsålen dvs. fra verflaten ned til m dyp g derfr mer hmgene temperaturer i dette laget. c) Kmbinasjnen mellm a g b dvs. når både Kvilidalg Hylen kjøres vil kunne føre til større gjennmstrømning av kaldere vann i Bukkagjtfjrden. Dette skulle i så fall føre til et kaldere g mer temperaturhmgent tpplag ved lgger 6602 i smmersesngen. d) Dersm vannstrømmen fra Kvilldal ikke går direkte mt Litlevik men styres mer av criliskreftene g eventuelt av vind fra sør g vest kan det tenkes at blandingsvannet vil gå pp ver langs østsiden av Suldalsvatn. så fall vil en neppe kunne se nen annen temperatureffekt enn av b. e) En kraftig kjøring av Kvilldal uten samtidig kjøring av Hylen vil føre til økt gjennmstrømning ved 10gger'6601 i Suldalsprten. Dette skulle igjen føre til et mer temperaturhmgent tpplag ved denne lggeren g lavere temperatur ut av Suldalsvatn. f) Under kap er det vist at temperaturprfilene m interen er meget hmgene i Suldalsvatn g det er lite sannsynlig at effekter av kraftverkskjøringen kan sees i temperaturprfilene m vinteren så lenge sjøen ikke er islagt. Sm det allerede er påpekt i kap. 3.1 blir temperaturgangen m smmeren i hvert fall ned til m dyp sterkt påvirket av de raskt skiftende værfrhld. En må i utgangspunktet være frberedt på at det kan bli vanskelig å skille mellm den relative betydning skiftinger i værfrhldene g kjøringen av kraftverkene kan ha på temperaturprfilene. Med hensyn til temperaturen i avløpsvannet fra Kvilldal kraftverk så er dette ikke målt før ktber Målingene i periden ktber 1984-september 1985 viser at temperaturen da sank jevnt fra ca. 100C i begynnelsen av ktber til 15 0c i slutten av desember. Temperaturen på 15 c ble så hldt nesten knstant fram til slutten av april hvretter temperaturen steg til 5-6 0c i slutten av mai. løpet av juni steg temperaturen til 8-9 c g utver i juli til rundt 11 C. gså i august lå temperaturen fra Kvilldal rundt 110C g sank så til 8-9 0c i løpet av september. Dette tilsvarer mtrent temperaturgangen i 10 m dyp ved lgger 6602 m smmeren se fig. 56.

21 19. Frdi vannet fra BlAsjømagasinet ikke har vært brukt i Kvilldal kraftverk i Arene sa har avløpsvannet fra Kvilldal i disse Arene sannsynligvis fulgt mtrent den temperaturgangen sm ble malt i NAr tappingen fra stre dyp i BlAsjø starter fr alvr ma en regne med at temperaturen ut av Kvilldal neppe kmmer ver 6-7 c m smmeren dvs. 4-5 c lavere enn smrene Plttinger av temperatur g vassføring fig er det i samme figur plttet temperaturgangen i ca. 3 m 10 m 20 m g 40 m dyp ved lggerne 6601 g 6602 g vassføringen ut av Kvilldal g Hylen kraftstasjner. Dette er gjrt fr Arene Hylen kraftverk kan kjøre 270 m3/s gjennm stasjnen i tillegg kan det tappes vann utenm stasjnen. En ser av figurene at Hylen kraftstasjn har hatt en meget variabel kjøring med stre endringer fra dag til dag. Verdiene sm er plttet er døgnrnidde1verdier mens det i virkeligheten fte kan ha vært kjørt ut vann bare i nen fa timer. 1 juni g juli skal Hylen ikke kjøres ifølge knsesjnsbestemmelsene. Kvilldal kraftverk kjøres ne jevnere enn Hylen men gs4 denne stasjnen kan variere vannfrbruket raskt fra dag til dag. Fullt utbygd kan Kvilldal frbruke 265 m3/s. Arene har vannfrbruket i perider ligget rundt 100 m3/s men sm ftest har det ligget lavere. de følgende avsnitt vil det bli gitt en mtale av hver enkel figur g papekt eventuelt spesielle episder. Fig. 62 viser periden januar-april Driftsstansen i begge kraftverkene i midten av februar g de første dagene i mars km sammen med et temperaturfall pa 05-1 c i 40 m dyp ved lgger Dette kan skyldes at avtakende gjennmstrømning ved lggeren gir større vertikaltransprt av kaldt verflatevann. Lgger 6602 km i drift fra 23. mars. Fig. 63 viser periden mai-august ppstartingen av Kvilldal kraftverk rundt 25. juni sammenfaller med en økning i temperaturen i 10 g 20 m dyp ved lgger Dette kan skyldes økende gjennmstrømning i SUldalsprten g følgelig bedre blanding i prfilet alts4 den mtalte effekt e). Liten kjøring av Kvilldal rundt l. august sammenfaller med høye verflatetemperaturer. Lgger 6602 var bare i drift deler av periden. Fig. 64 viser periden september-desember Det er ingen episder sm klart indikerer pavirkning av kraftverkene. Lgger 6602 i drift fra 26. ktber. Flg. 65 viser periden maiaugust ngen spesielle episder mtales. Lgger 6602 i drift fra 8. august. Fig. 66 viser periden september-desember Begge lggerne var i drift. ngen spesielle episder ApApeke.

22 20 Fig. 67 viser periden januar- april Begge lggerne var i drift. ngen spesielle episder kan papekes. Fig. 68 viser periden mai-august Begge lggerne var i drift. Nedtrapping av kjøringen fra Kvilldal i slutten av juni sammenfaller med en raskere temperaturstigning ved begge lggerne. Hele juli g august var det liten kjøring av Kvilidal. Fig. 69 viser periden september-desember Lgger 6602 var i drift til 19. ktber. Den kraftige økningen i kjøringen av Hylen 9. ktber gir ingen merkbare utslag i temperaturprfilene. Fig. 70 viser periden januar-april Meget ujevn kjøring av kraftverkene. Fig. 71 viser periden mai-august Kraftig kjøring av Hylen i slutten av august sammenfaller med et lite temperaturfall i 3 10 g 20 m dyp. Fig. 72 viser periden september-desember Lggerne sviktet i midten av ktber. Denne relativt enkle analysen gir altsa bare sma indikasjner pa at kjøringen av Kvilidalg Hylen kraftstasjner har pavirket temperaturprfilene i Suldalsvatn i arene sannsynligvis spiller skiftende værfrhld frtsatt en dminerende rlle sm pavlrkes av temperaturprfilene. Frdi vi ikke har sammenliknbare maleserler fra før Ulla-Førreutbyggingen kan vi heller ikke beregne kvantitativt eventuelle temperaturendringer i Suldalsvatn pa samme mate sm vi kunne gjøre fr Suldals14gen Episder med str økning i vassføringen Krttidsp4virkningen av kraftverkenes kjøring burde klarest kmme fram dersm vi i smmersesngen kan finne episder da en eller begge kraftstasjnene bratt startet pp kjøringen. Fire slike episder er analysert i fig fig. 73 er vist temperaturprfilene 12. g 15. august Kvilldal økte sin kjøring fra 31 m3/s den 12. til 92 m3/s den 15. mens Hylen std stille 12. g 13. men kjørte med henhldsvis 118 g 112 m3/s den 14. g 15. Avløpet fra Suldalsvatn ved Strapa var mtrent knstant alle dagene. Denne episden skulle kunne gi de effekter ved lgger 6602 sm er beskrevet i c) under kap dvs. et mer temperaturhmgent vannlag ver m dyp. Frhldene ved lgger 6601 burde imidlertid ikke bli p4virket. Fig. 65 viser ikke nen slik effekt ved lgger 6602 tvert imt var vannlaget fra til 10 m mer temperaturhmgent den 12. enn den 15. De sma endringene sm en finner fra den 12. til den 15. er frøvrig meget like ved de t lggerne. fig. 74 er vist prfilene fra 19. g 21. september Kvi1lda1 kjørte ikke disse dagene mens Hy1en std den 18. g

23 men kjørte ut hele 301 m3/s den 20. g 227 m3/s den 21. Dette burde gi de samme temperaturendringer sm i fregående eksempel dvs. mer hmgene temperaturer i tpplaget ved lgger Figuren viser fr så vidt en tendens mt mer hmgene temperaturer ved lgger 6602 fra den 19. til den 21. men gså ved lgger 6601 finner en den samme endring. Dette kan derfr like gjerne være en endring frårsaket av værfrhld sm av kraftverkene. Vinddata fra værstasjnen Suldal-M viser da gså at det der var relativt kraftig vind den 19. g 20. september. fig. 75 er vist prfilene fra 19. g 21. august Situasjnen er lik den første episden med en samtidig ppstarting av Kvilidalg Hylen g mtrent knstant vassføring ut av Suldalsvatn. Sm i de t andre eksemplene viser temperaturprfilene ved de t lggerne en nesten parallell utvikling selv m vi etter c) i kap burde ha ventet endringer bare ved lgger fig. 76 er vist prfilene fra 14. g 19. september Situasjnen er lik de t fregående situasjnene dvs. en samtidig sterk kjøring av Hylen g Kvilidal. Vassføringen ved Stråpa ble halvert. Frtsatt kan vi ikke påvise nen større frskjeller i temperaturprfilene ved de t lggerne. Heller ikke de fire episdene sm her er analysert viser nen tydelig innflytelse av kraftverkskjøringen på temperaturprfilene. Dette støtter pp m knklusjnen sm vi gså km til i kap Knklusjn Temperaturprfilene i Suldalsvatn kan ikke påvises å ha blitt tydelig influert av kraftverkenes kjøring i årene Dette har nk delvis sin årsak i at temperaturen på avløpsvannet fra Kvilldal kraftverk inntil 1985 ikke har avviket særlig mye fra den temperaturen sm allerede er i Suldalsvatns øvre lag. Dette vil antakelig kunne endres når tappingen fra Blåsjømagasinet starter men frtsatt vil det nk være værfrhldene sm sterkest influerer på temperaturprfilene isuldalsvatn. 4. SFRHLD 4.1 Suldalsvatn tidligere rapprter fra skntret m Suldalsvassdraget f.eks. i Kanavin (1971) er følgende karakteristika gitt m isfrhldene på Suldalsvatn: - FUllstendig islegging av hele innsjøen ver lengre tid er en meget sjelden hendelse. En vet at dette inntraff i 1917 i g i 1963.

24 22 - l øvre g nedre del av innsjøen er det ne hyppigere islegging men gs her er det sjeldent stabilt islagt hele vinteren. - Fra Suldalssen til Suldalsprten var det islagt en viss peride hver vinter. gjennmsnittet var dette mradet islagt fra slutten av januar til ut mars før Røldal-suldal-utbyggingen. Disse karakteristika bygger pa pplysninger gitt av lkale kilder i midten av 1960-tallet dvs. før Røldal-Suldal-utbyggingen. Fr periden etter Røldal-suldal-utbyggingen til 1978 har vi ikke nen sikre ispplysninger fra Suldalsvatn. lskartleggingen av Suldalsvatn startet i 1978 g viser et mønster sm stemmer bra med frhldene slik Kanavin har beskrevet dem. Helt islagt var Suldalsvatn bare nen fa dager i februar 1979 g i februar Bukta mellm Slheimsvik g Kvil1da1 har derimt vært islagt hver vinter men tidspunktet fr islegging g isløsning har variert en del. Den tidligste is leggingen utenfr Slheimsvik var 6. januar 1981 mens den seneste var 25. februar sfritt ble det tidligst i 1978 (3. mars) mens isen la lengst i 1982 (15. april). pa fig. 77 er det angitt mtrent hvrdan isgrensene har vært i periden Mellm Suldalssen g Suldalsprten har vi ikke systematisk iskartlegging. nntrykket er imidlertid at det p denne strekningen har ligget is hver vinter g at isen legger seg tidligere ggar senere enn utenfr Slheimsvik. Sterkt nedsatt vintervassføring se fig. 16 g hevingen av vannstanden venfr svadet dam er begge faktrer sm kan ha gitt mer stabile isfrhld pa denne strekningen. 4.2 SuldalslAgen l Kanavins rapprt fra 1971 er det slatt fast at SuldalslAgens nedre halvdel dvs. fra Sandsfssen g pp til M kunne være helt eller delvis islagt før Røldal-Suldal-utbyggingen. bservasjner viste at is leggingen først startet ved Førland g ved Tjelmane. Det kunne gs danne seg en gd del sarr g bunn is i g nedenfr strykene. sen la sjeldent lenger enn til slutten av mars. Den hardeste isvinteren i bservasjnsperiden var da isen la ved Tjelmane fra l. januar til 12. april. periden da Suldalslgen førte alt vannet fra Røldal Suldal-utbyggingen var det sjeldent bservert ne is i Suldalslgen. Fra vinteren 1981 er vintervassføringen sterkt redusert g det er igjen blitt mer vanlig med is i suldalslgens nedre deler. sfrhldene i periden er mtrent sm beskrevet fra før Røldal-suldal-utbyggingen. kuldeperider dannes det sarr i elva g etter hvert bygger det seg pp bunnisdammer. Disse stuver pp vannet venfr isdammene g pskynder en fullstendig islegging av de rlige partiene av elva ppstrøms. Dette er blitt en vanlig

25 23 freteelse i Lavika hvr en isdam i Sandsfssen stuver pp vannet i Lavika. Dette pavirker gsa limnigrafen ilavika. sntatene g vanntemperatur registreringene ved Tjelmane gjør at vi nedenfr kan sette pp en frhldsvis detaljert versikt ver de peridene hvr det har vært bunnisdammer i mradet Sands fssen - Tjelmane. Vinter Perider med bunn is ved Tjelmane l alt 17 døgn alt 18 døgn l alt 3 døgn l alt l døgn l alt 19 døgn Lavika g andre større viker g utvidelser av elva har det ligget verflateis nen dager lenger enn i de angitte perider. Hvr langt ppver i Suldalslågen det har vært bunnis er ikke systematisk bservert men spredte ntater tyder på at-dette ikke skjer lenger pp enn til Førland. sfrhldene i Suldalslågen etter 1981 synes altså å ha blitt meget like de sm eksisterte før Røldal-suldal-reguleringen altså fram til midten av 1960-tallet /LRH

26 24 SULDALSVATN G SULDALSLÅGEN VANNTEMPERATURMÅLNGER PERDEN N l Tegnfrklaring (!) Temperaturvertik aler med TR-1 lgger manuell mdling Elvetempera tur med datalgger med termgraf T --l manuell ---l Skm Fig. l. Stasjnsnettet fr vanntemperaturm41inger.

27 25 TEMPERATURVERTKALER SULDALSVATN Stasjnsnr J F M A M J J A 5 N rr J F M A M J J A 5 N År Fig. 2. Prikkene markerer manuelt malte temperaturvertikaler mens strekene markerer perider hvr TR- lggerne har registrert temperaturvertikaler hver time. Plasseringen av malestasjnene er vist i fig. l.

28 26 u a:: t!l TEMPERATURDATA (UKESMDLERl PERDEN: MDDELVERDER FR STRApA MNMUM 1S3-1S _ MAKSMUM r AN FEB MAR APR MA UN UL AUG SEP KT NV DES U TEMPERATURDATA (UKESMDLER) PERDEN: 1S7:5-1S77. MDDELVERER FR 1660: :5- :5 (!) T JELMANE MRGEN ETTERMDDAG w r r----r_------_------_r AN FEB MAR APR MA UN UL AUe SEP KT NV DES Fig. 3. Temperaturgangen ved Str4pa (øverst) g Tjelmane (nederst) sm middel fr periden Det er plttet kurver fr maksimums- g minimumstemperaturen fra Str4pa g mrgentemperaturen (kl. 8) g ettermiddagstemperaturen (kl. 17) fra Tjelmane.

29 W 27 u a:: (!) TEMPERATURDATA (UKESMDLERl 19'73 MRGEN STAS.JN: : STRApA T JELMANE 1.' r w _r JAN FEB MAR APR MA.JUN.JUL AUe SEP KT NV DES u a:: (!) TEMPERATURDATA STAS.JN: (UKESMLERl 1SS02-5: STRApA 19'73 ETTERMDDAG iss03-3: TJELMANE w r r----r _----_r _--r_--.JAN FEB MAR APR MA.JUN.JUL Aue SEP KT NV DES Fig. 4. Øvre diagram viser mrgentemperaturen g nedre diagram viser ettermiddagstemperaturen ved 5tr4pa g Tjelmane i 1973.

30 28 u a: (!) TEHPERTURT STS..JN: (UKESHL..ERJ : STRAPA 194 MRGEN T JELMANE g _ _ _r JAN FEB HAR APR HA..JUN..JUL AUS SEP KT NV DES U TEHPERATURATA CUKESMLER) i 9it- ETTERMDDAG STAS..JN: : : STRAPA TJELMANE li) _4 4_ r r_ _----_r r_--..JAN FEB HAR PR MA..JUN..JUL AUS SEP KT NV ES Fig. 5. Øvre diagram viser mrgentemperaturen g nedre diagram viser ettermiddagstemperaturen ved Str!pa g Tjelmane i 1974.

31 29 U TEMPERATURDATA (UKESMDLERl 19C5 MRGEN a:: (!) STAS..JN: : : - STRAPA T JELMANE _1 --::--=- \ W _----_--_----_r--_ JAN FEB MAR APR MA..JUN..JUL AUG SEP KT NV DES TEMPERATURDATA ffi ST AS..JN : (UKESMDLER) 195 ETTERMDDAG : STRApA 1 SS!) - 5:... W;- T JElMANE w _------_r _r----r_--_r JAN FEB MAR APR MA..JUN..JUL AUG SEP KT NV DES Fig. 6. Øvre diagram viser mrgentemperaturen g nedre diagram viser ettermiddagstemperaturen ved 5tr4pa g Tje1mane i 1975.