NVE NORGES VASSDRAGS OG ENERGIVERK. Arve M. Tvede NORGES VASSDRAGS OG ENERGIVERK BIBLIOTEK HYDROLOGISK AVDELING

Transkript

1 A NVE NRGES VASSDRAGS G ENERGVERK Arve M. Tvede VANNTEMPERATURFRHLD SULDALSLÅGEN SULDALSVATN G BLÅSJØ NRGES VASSDRAGS G ENERGVERK BBLTEK HYDRLGSK AVDELNG

2 Ft på frsiden: Blåsjø ftgrafert fra satelitt (Landsat 5), 12. Juni Vannstanden denne dat var 1044 mh, dvs. 11 m under HRV. Blåsjørnagasinet er frtsatt delvis isdekt i vest, mens den østre g sørlige delen er åpen. terrenget rundt Blåsjø ligger det frtsatt snø i frsenkninger i terrenget. Bildet er prsessert ved Kiruna Satelittstasjn

3 NVE NRGES VASSDRAGS G ENERGVERK T1TEL: Vanntemperaturfrhld i Suldalslågen, Suldalsvatn g Blåsjø SAKSBEHANDLER: Arve M. Tvede PPDRAGSGVER: Statkraft' RAPPRT DAT: RAPPRTEN ER: Åpen PPLAG: 75 :Sammendrag: Suldalslågen satte NVE igang temperaturmålinger allerede i 1962, g måleprgrammet ble vesentlig utvidet under Ulla-Førreanlegget. Temperaturmålinger i Suldalsvatnet km igang i 1979 g i Blåsjø i Vanntemperaturdata frem tm er tidligere presentert av Tvede (1987). freliggende rapprt presenteres data fr periden g analyser fr periden En analyse av temperaturendringene i Suldalslågen viser at det har vært en temperatumedgang i smmersesngen (mai-ktber) på 60 graddøgn fra periden til g en ytterligere nedgang på 55 graddøgn fra til Disse temperaturendringene i Suldalslågen er sammenliknet med temperaturendringene i samme perider i den uregulerte Etneelva. En finner at det bare er endringene i periden sm kan tillegges Ulla-Førreutbyggingen. Endringene etter 1985 skyldes vesentlig klimatiske endringer, spesielt utslagsgivende er økte snømengder i høyfjellet sm har gitt mer kaldt smeltevann på ettersmmeren. Et unntak gjelder fr september hvr det ser ut sm m kaldt magasinvann fra Blåsjø har bidratt til å senke temperaturen i Suldalslågen med 0.7"C. gså i Suldalsvann har det vært en temperatumedgang i de øvre 20 metrene etter Blåsjø viser temperaturmålingene stre variasjner fra smmer til smmer, men gjennmgående er smmertemperaturene meget lave var det varmeste året g 1989 g 1990 de kaldeste. Stre snømengder disse t årene bidr til sein isløsning g strt tilsig med smeltevann. de kaldeste smrene km temperaturen ikke ver 5"C g det ble ikke dannet temperatursjiktning. Temperaturen i de dypere lag av Blåsjø er derfr ikke særlig lavere enn i verflaten på ettersmmeren. Det kan være pptil 2" C temperaturfrskjell mellm de ulike bassenger i Blåsjø. ppumping av varmere vann fra lavere nivåer har til nå hatt liten eller ingen innflytelse. Dersm nedtappingen av Blåsjø skulle bli mer mfattende g/eller pumpingen av varmere vann blir større kan dette endre temderaturfrhldene. EMNERDSUBJEcr TERMS Vanntemperatur, endringer, Suldalslågen, Ulla-Førre, vannkraftutbygging NRGES VASSDRAGS- G ENERGVERK BBLTEK Kntradresse: Middelthunsgate 29 Pstadresse: Pstbks 5091, Maj sl 3 Telefn: (02) Telefax: (02) Telex: NVE N Bankgir: Pstgir

4 NNHLDSFRTEGNELSE 1 SULDALSVASSDRAGET G ULLA-FØRREUTBYGGNGEN 1.1 Ulla-Førreutbyggingen 1.2 Minstevannføringen i Suldalslågen TEMPERATURFRHLDENE FREM TL Resyme av tidligere publikasjner Hva er videreført i freliggende rapprt 6 3 DATAGRUNNLAGET 3.1 Målinger tatt før Måleprgrammet i periden Referansestasjner VANNFØRNG G SNØFRHLD Vannføringen i Suldalslågen Vannføringen gjennm kraftstasjnene Vannstanden i Blåsjø Snøfrhldene i høyfjellet VANNTEMPERATUREN SULDALSLÅGEN Enkeltårene Temperaturfrhldene i periden Graddagsummer fr Suldalslågen Temperaturen i ppvekstkanalen, i Steinsåga g i Harnrabøelva Temperaturen ut av Kvilldal kraftverk TEMPERATUREN SULDALSVATN Endringer fra periden til TEMPERATUREN BLÅSJØ Enkeltårene Temperaturen i andre delbassenger av Blåsjø Virkninger av pumping av vann til Blåsjø ppsummering m temperaturfrhldene i Blåsjø REFERANSER 50 VEDLEGG Tabeller med vanntemperaturdata fra elvene

5 3 l SULDALSVASSDRAGET G ULLA-FØRREUTBYGGNGEN Ulla-Førreutbyggingen mfatter deler av i alt fem vassdrag (tra, Årdalselva, Førre, Ulla g Suldalslågen). freliggende arbeid mtales fr det meste de deler av utbyggingen sm ligger i Suldalslågens nedslagsfelt. Det tas derfr med en krt mtale av dette vassdraget sm innledning til mtalen av Ulla-Førreutbyggingen. Suldalslågens nedslagsfelt utgjør 1466 km'. De nrdre deler av vassdraget drenerer sørvestlige deler av Hardangervidda g Haukeli fjell. Dette mrådet ble utbygd av Røldal-Suldal Kraft A/S i periden g kraftverkene i Røldal g på Nesflaten krn i drift i De midtre deler av vassdraget dminres av det lange, smale g dype Suldalsvatn sm mgis av fjellmråder på begge sider. Fra disse fjellmrådene kmmer det ned flere mindre elver sm renner ut i Suldalsvatn. Fra utløpet av Suldalsvatn renner Suldalslågen mt vest ca. 22 km før den når Sandsfjrden. Fallet fra Suldalsvatn til fjrden er ca. 68 m. Suldalsvassdraget er meget nedbørrikt g avrenningen er høy. Middelvannføringen ved Sand er 103 m fs hvilket igjen tilsvarer 70,4 lis 3 km 2 Aller høyest er avrenningen fra fjellene nærmest Sand med 110 lis km 2, fra fjellmrådene lenger øst avtar avrenningen ne til rundt 60 lis km 2 øst fr Blåsjømrådet (kilde NVE, 1987). 1.1 Ulla-Førreutbyggingen Statskraftverkene sendte høsten 1971 inn knsesjnssøknad på utbygging av Ulla-Førreverkene med t alternativer. Alternativ Suldal sm ble vedtatt av Strtinget i juni 1974, innebærer at vannet føres mt Suldalsvatn gjennm Saurdal g Kvilldal kraftstasjner g videre til Hylsfjrden gjennm Hylen kraftstasjn. Saurdal kraftstasjn er et pumpekraftverk sm kan pumpe vann fra lavereliggende felt pp i Blåsjø i perider med strt tilsig. Den vedtatte utbyggingsplan med senere endringer er vist i fig.1 Blåsjømagasinet er Nrges største kraftmagasin med regulert vlum på 3105 mill. m 3 Det er dannet ved ppdemming av mange mindre sjøer i nivået m.h. Reguleringsintervallet er fra 1055 m til 930 m. Blåsjø er et flerårsmagasin sm tappes i år med strt kraftbehv. Andre regulerte vatn er Sandsavatn sm kan senkes 55 m, Stvedalsvatn sm reguleres 40 m, Lauvastølvatn sm er utjevnings magasin fr Saurdal kraftverk g Suldalsvatn sm er tillatt regulert mellm 68,5 g 67 m. Kraftstasjnene er Saurdal pumpekraftverk sm har slukeevne 90 m3 /s sm pumpe g 170 m 3 fs sm kraftverk. Første aggregat krn i drift i ktber 1985 g det siste et år senere. Kvilldal er det største kraftverket med slukeevne 268 m3 fs, det krn i drift i periden desember 1981-januar Hylen kraftverk krn i drift i august 1980 med ett aggregat g med t året etter. Pumpene Stølsdal g Hjrteland pumper pp vann til nivå med Sandsavatn. tabell 1.1 nedenfr er gitt eksakte dater fr ppstartingen av kraftstasjnene.

6 4 NVE 'E' NRGES VASSDR4GS- G ENERGVERK ULLA-FØRRE-nm1det UtfctDiq HM-HHØ StJJtms Kaztved: mr aecie NlMHL NVE mr mjlt:llftk 1:5(}(X) Dat: 07 Sep 92 Målestkk 1: 310 (}()(} 1 {j(j()2 SuldalsSt:tJ Jelmane Hylen Kvilldal 16618sæinsAga Gytek:aruJkn C ".. vc \(,"".", (C,",, StJlrt:nna Hamrabø Magasina bar tmqui3e farge vcrføringec, srt strek. n Figur 1. Kart sm viser Ulla-Førremrådet, kraftverksystemene g beliggenheten av målestasjnene.

7 5 Tabell 1.1 nstallasjner g startdater fr aggregatene på Ulla-Førre Hylen MW Hylen l MW Kvilldal MW Kvilldal l MW Kvilldal MW Kvilldal V MW Saurdal MW Saurdal l MW Saurdal reversibel MW Saurdal V reversibelt MW Stølsdal aggregat MW Stølsdal pumpe MW Stølsdal l pumpe MW Hjrteland pumpe ,2 MW Hjrteland l pumpe ,2 MW Hjrteland pumpe ,2 MW Sum MW Selve anleggsdriften km i gang høsten 1974 med veibygging inn til dammrådene ble det første vannet tappet fra Suldalsvatnet til Hylsfjrden, i 1981 ble Sandsavatn tappet ned fr første gang g først i 1987 var alle dammene rundt Blåsjø ferdige. 1.2 Minstevannføringen i Suldalslågen Størrelsen g frdelingen av minstevannføringen i Suldalslågen var et av de mest mdiskuterte spørsmål under knsesjnsbehandlingen. Hensynet til laksen std her sentralt. Det vedtatte reglementet ble ganske detaljert g deler året pp i mange perider med spesifiserte vannføringer. Reglementet ble revidert i Den laveste minstevannføringen, 12 m 3 fs ut av Suldalsvatn, gjelder fra ls.desember til 30.april. på ettersmmeren ligger minstevannføringen på 62 m3 fs ut av Suldalsvatn, men det er i tillegg reservert et vannvlum til lkkeflmmer sm slippes ved behv, se ellers kap TEMPERATURFRHLDENE FREM TL Resyme av tidligere publikasjner. frbindelse med Røldal-Suldalutbyggingene i 1960-årene ble det utarbeidet en rekke rapprter av E. Kanavin g. Devik sm mtalte temperaturmålingene i Suldalslågen g de endringer sm denne utbyggingen medførte. Det viktigste er samlet i Kanavin, 1971 g Temperaturfrhldene i Suldalsvatn i årene ble undersøkt av N. Veggland g brukt i hans hvedfagsppgave, dessuten publisert i Veggland, 1965.

8 6 ppdrags rapprt nr fra Hydrlgisk avdeling (Tvede, 1987) er det gitt en presentasjn g analyse av vanntemperaturfrhldene i Suldalsvassdraget fr årene denne periden var det bare Røldal-Suldalutbyggingen sm hadde innflytelse i periden , men fra 1980 km Ulla-Førre-utbyggingen gradvis inn ved at Hylen g Kvilldal kraftstasjner km i drift med stadig flere aggregater. Saurdal kraftverk sm drives på vann fra Blåsjø km ikke i rdinær drift før i Periden representerer derfr den fasen da Ulla-Førreverkene ble drevet uten vann fra Blåsjømagasinet. Fra til var det en klimakrrigert temperaturnedgang i Suldalslågen sm på årsbasis representerte ca 250 graddøgn eller i middel ca 0.7 C. Temperaturnedgangen var størst i vintermånedene g i juni-juli. Suldalsvatn var det ikke rulig å dkumentere nen klare temperaturendringer, men det mangler gså systematiske målinger fra før Hva er videreført i freliggende rapprt. ppdragsrapprten fra 1987 er vanntemperaturdataene fra stasjnene i Suldalslågen fr årene presentert sm plttinger av ukesmiddelverdier g fr utvalgte perider gså sm pltt av alle data. freliggende rapprt er det videreført plttinger av ukesmiddelverdier fra alle stasjner sm har vært i drift i årene tillegg er det i vedlegget tatt med tabeller med døgnmiddelverdiene fr de samme år g fra de samme stasjner. Tabeller fr årene g data med finere ppløsning (f m 1980) kan evt. bestilles fra NVE, Hydrlgisk avdeling. Middelverdiberegninger fr peridene (evt.1979) g er utført på nytt g presenteres gså i freliggende rapprt fr å kunne sammenlikne evt. endringer fra disse peridene til periden Det samme gjelder gså beregninger av graddagssummer. 3 DATAGRUNNLAGET 3.1 Målinger tatt før 1986 Måleprgrammet fr vanntemperatur i Suldalsvassdraget før 1986 er nærmere mtalt i Tvede, Temperaturmålinger i Suldalslågen startet allerede i 1962, men det er nen hull i dataseriene på 60- g 70-tallet. Fra Suldalsvatnet er det nen spredte temperaturprfiler- fra 70-tallet, mens systematiske målinger først startet i Temperaturmålinger i Blåsjø ble første gang fretatt i Det ble da målt manuelt i ddatjørn i februar, august g september. Samme prgrammet ble gjentatt i Måleprgrammet i periden Alle målestasjnene er vist på kartet i figur 1 sm gså viser Ulla Førre-utbyggingen. figurene 2 g 3 er datafangsten vist i frm av strekdiagrammer. det følgende gis en krt beskrivelse av hver enkelt stasjn. Alle temperaturdata i elver g kraftverksavløp er målt med datalggere av fabrikat Sensrdata A/S. Det registreres sm standard hver 4.time i smmerhalvåret g hver 6.time m vinteren.

9 _. 7 Temperaturmålinger i Suldalsvassdraget Stasjns - nr Navn J F M A M J J A S N AR Stråpa Tjelm Hylen Kvill r--- r Stråpa Tjelm Hylen Kvill Stråpa Tjelm Hylen Kvil f Stråpa Tjelm Hylen -- f Kvill '" Steinsåga Vekstkanal , Stråpa Tjelm Hylen Kvill Steinsåga Vekstkanal Stålrenne Stråpa Tjelm. Hylen Kvil Steinsåga Vekstkanal Stålrenne Hamrabøelv J F M A M J J A S N Data fra de perider kraftstasjnene var i drift Figur 2. Diagram sm viser hvilke vanntemperaturstasjner sm har vært i drift i elvene i årene g hvilke perider det finnes gdkjente data fra.

10 8 Temperaturvertikaler i Suldalsvatn g i Blåsjø J F M A M J J A S N AR 6601 SUL 6602 SUL BLA MANUELLE BLA 6601 SUL 6602 SUL BLA MANUELLE BLA 6601 SUL 6602 SUL 6616 BLA MANUELlE BLA SUL 6602 SUL BLÅ MANUELLE BLA 6601 SUL 6602 SUL BLA MANUELLE BLA 6601 SUL 6602 SUL 6616 BLA MANUELLE BLA J F M A M J J A 5 N Manuell måling Datalgger Figur 3. Diagram sm viser hvilke vanntemperaturstasjner sm har vært i drift i innsjøene i årene g hvilke perider det finnes gdkjente data fra.

11 hele periden har Jstein Granli ved Vestlandsverkene hatt ansvaret fr ettersyn av alle temperaturstasjnene g har tatt de manuelle temperaturvertikalmålingene Suldalssen registrerer temperaturen i Suldalslågen like nedenfr dammen sm regulerer Suldalsvatn. Stasjnen blir gså kalt Stråpa frdi den ligger på samme sted sm vannføringstasjnen med dette navn. Lggeren frsvant iløpet av smmeren 1991, det mangler derfr pr. idag data fra mai til ktber 1991, ellers har det bare vært krtere perider med hull i dataserien Tjelmane registrerer temperaturen i Suldalslågen 1.5 km venfr utløpet i fjrden. Dataserien er så gdt sm kmplett fr hele periden Hylen registrerer temperaturen i avløpsvannet fra Hylen kraftverk. Når kraftverket står, registrerer lggeren temperaturen i fjrdvannet sm da trenger inn i avløpstunnelen. Disse registreringene skal fjernes før innlesing på databasen, men dette er ikke alltid entydig definert, spesielt på dager hvr kraftverket bare har stått nen få timer Kvilldal registrerer temperaturen i avløpsvannet fra Kvilldal kraftverk. på samme måte sm beskrevet fr Hylen så må data fjernes fra de peridene når kraftstasjnen står, frdi lggeren da blir liggende i vann sm strømmer inn fra Suldalsvatn Steinsåga registrerer temperaturen i Steinsåga sm er en sideelv sm kmmer inn i Suldalslågen fra nrd ved Steine. Stasjnen ble pprettet i august 1989 i tilknytning til et fiskefrbedringsprsjekt. Lggeren sviktet i periden april- ktber ppvekstkanalen ligger i et sideløp av Suldalslågen nedenfr Førland. Sideløpet er brukt sm ppvekstkanal i det venfrnevnte fiskefrbedringsprsjektet. Stasjnen ble pprettet i august Betegnelsen "gytekanal" er gså blitt brukt på denne stasjnen, men dette er et misvisende begrep Stålrenna er et kunstig ppbygget lite elveløp like ved Gytekanalen. Stålrenna gjenmstrømmes av vann fra Suldalslågen. Stasjnen ble pprettet i juli Lggeren ligger i innløpet til renna Hamrabø ligger i Hamrabøelva sm renner inn i Suldalsvatn fra nrdvest. Stasjnen ble pprettet i april 1991 i tilknytning til frundersøkelser til en evt. verføring av Hamrabøelva til Saudavassdraget Suldalsprten er en stasjn sm registrerer temperaturen i 11 punkter mellm 0.5 g 51 m dyp isuldalsvatn. Lggeren er fra Aanderaa nstruments g registrerer hver time. Dataseriene er nær kmplette fr årene 1987, 1989 g 1990, fr de andre årene er det lengre perider med manglende data, vesentlig pga. batterisvikt i lggeren Suldalsvatn ligger mtrent midt mellm utløpet av Kvilldal kraftverk g inntaket til Hylen kraftverk. nstrumentering g måledyp er sm beskrevet fr stasjn Denne stasjnen har mtrent kmplette data fra alle årene unntatt vinter g vår

12 Blåsjø er en stasjn sm ligger i ddatjørndelen av Blåsjømagasinet, se figur 4. Stasjnen ble pprettet smmeren nstrumentering g måledyp er sm beskrevet fr stasjn Stasjnen settes ut etterat isen er gått, dette tidspunktet har variert fra slutten av juni i 1988 til begynnelsen av august i Stasjnen tas pp utpå høsten når snøen begynner å legge seg, de fleste år i slutten av ktber. Blåsjø er det gså tatt manuelle temperaturprfiler i nen av Blåsjøs delbassenger. Tidspunktene fr manuelle målinger er angitt på figur 3 g beliggenheten på figur 4. Målet har vært å få tatt disse målingene 4-6 ganger hvert år. BLÅSJØ N. 2. Figur 4. Kart sm viser Blåsjø ved høyeste regulerte vanstand (1055 mh) g ved 1020 mh. Beligg7nheten av mal7punkter fr vanntemperaturvertikaler med tlhørende stasjnsnr. er markert. Temperaturlggeren er plassert i målepunkt

13 11 3. Referansestasjner Fr å kunne skille temperaturvirkninger aven regulering ut fra evt. temperaturendringer sm er klimabetinget, så er parallelle data fra referansestasjner i uregulerte vassdrag en nødvendighet. Nærmeste vanntemperaturstasjn sm har data gså fra periden før Ulla-Førreutbyggingen ligger i Etneelva i Sunnhrdaland. Stasjnen har betegnelsen Strdalsvatn g ble startet i Den er vurdert sm en velegnet referansestasjn fr middelstre vassdrag i Rgaland g Hrdaland sm har en vesentlig andel av dreneringsmrådet i høyfjellet. Referanseinnsjøer fr Blåsjø er det vanskeligere å finne. Det er tatt endel målinger i uregulerte sjøer i Telemark g i Setersdalsheiene, men disse er mye mindre g grunnere enn Blåsjø. sen går derfr tidligere g vannet varmes pp raskere. Fra den stre g dype innsjøen Gjende i Jtunheimen er det endel målinger, men denne innsjøen har et betydelig tilsig av brevann, ne Blåsjø mangler. 4. VANNFØRNG G SNØFRHLD Eventuelle vannføringsendringer i Suldalslågen vil ha innflytelse gså på vanntemperaturen. Det samme gjelder fr snøfrhldene i fjellet, endringer fra år til år vil si ne m hvr lenge utver smmeren sm smeltevann påvirker vanntemperaturen. gså isfrhldene på Blåsjø er gdt krrelert med snøfrhldene; mye snø m vinteren vil gså bety frsinket isløsning på innsjøer i høyfjellet (Skrve, 1985) 4.1 Vannføringen i Suldalslågen Middelvannføringen ved stasjnen 1372 Lavika, en km venfr utløpet i fjrden, fr peridene , g er vist i figur 5. De stre endringene skjedde i 1980 da Hylen kraftverk ble satt igang g det kunne kjøre vann direkte fra Suldalsvann til Hylsfjrden. Dette innebar at spesielt vintervannføringen ble sterkt redusert fra periden til Fra til har det vært ingen eller bare små endringer i middelvannføringene. Den eneste endringen sm kan nevnes er en viss reduksjn i siste del av mai. Dette kan skyldes at Saurdal pumper km i drift i 1986 g ga muligheter til å pumpe pp mer smeltevann til Blåsjø. Det minnes ellers m at manøvreringsreglementet ble endret i Vannføringen gjennm kraftstasjnene Middelvannføringen fra Saurdal, Kvildalg Hylen kraftverker i januar, april, august g ktber måneder er vist fr hvert år i tabell 4.1. Pålitelige tall fra Saurdal finnes ikke fr 1986, men det var lite kjøring dette året frdi alle aggregatene ikke var ferdige. Fr Saurdal viser tallene differansen mellm kjøring av vann ut av Blåsjø g pumping pp. Her kan det veksle raskt mellm kjøring g pumping. Dette er illustrert i figur 6 sm viser døgnmiddelvannføringer gjennm Saurdal g Kvilldal i 1989.

14 12 VANNFØRNGSDATA (UKESMDLERl FR STNR: Tjelmane PERDER: : : :...a... Ul CD "- Nl :L (!) - "- (\J... CD CD a v- a (\J \ l '/ 1\ 1\ \ \ J i M /' (\ / /''t \ \ /f '\' (" \v\ \ l \ V f1-} \J \ \ " ja\/ 1/, 11 / / '\ / " J ' \><><::.. ' \ jl V < v "- / l... \ \\... l ',./\, "\ \ \ V, r-"\."\. \ lv\: 1\ \,./ \ /" r-l \\ /../ \/'\? -j a.jan FEB MAR APR MA.JUN.JUL AUG SEP KT NV DES Figur 5. Middelvannføringen i Suldalslågen ved Tjelmane i de tre peridene sm analyseres.

15 Tabell 4.1 Månedsmiddelvannføringen i m3 /s gjennm Saurdal (Saur), Kvilldal (Kvi) g Hylen (Hyl) kraftstasjner Ar Januar April August ktber Saur Kvi Hyl Saur Kvi Hyl Saur Kvi Hyl Saur Kvi Hyl 1986? 39 82? ? 39 48? VANNFØRNGSDATA (DØGN-VERDER) 1999 li) Cf) N '- Nl N STAS_JN: D:..,...a... Xvilldal kr.verk : _.a.. Saurdal kr.verk li) li) li) vv ' Vi. Mr '; ; lf j r1, "- : 'Jf l r '; r r ',t \ 1\,,1;' i W (\ 1\ A l, /V ly'! j r.1 \n\ 1;\ li ' \( \ \, \ i : 1.J,,\ v r ; : ;1 r ) ' ) M\ \ t \ UM l:, l: l;' j \ ) Ul, J u' ( \ \ l' A \..JAN FEB MAR APR MA..JUN..JUL AUG SEP KT NV DES Figur 6. Vannføringen gjennm Kvildalg Saurdal kraftverker i Negative verdier betyr pumping av vann pp til Blåsjø.

16 14 Kjøring av magasinvann ut av Blåsjø har fregått mest sammenhengende vinter, vår g høst. Fr august ser en at det bare var i 1990 at det ble kjørt ut vesentlige med magasinvann. De dypere lag av Blåsjø når imidlertid temperaturmaksimum i september, se kap. 7. Trekker en gså inn september sm en "smmermåned", så ble det da kjørt ut endel vann både i 1989, 1990 g Mest sammenhengende g jevn smmerkjøring på Blåsjøvann var det i periden august-september Fr alle kraftstasjnene ser en at det var et strt vannfrbruk i hele 1989 g 1990, dette var t uvanlig nedbørsrike år. 4.3 Vannstanden i Blåsjø Vannstandsvariasjnene i Blåsjø i årene er vist i figur pågikk ennå dambyggingen g i 1987 ble frtsatt vannstanden hldt lav frem til høsten. Høyeste regulerte vannstand, 1055 m h, ble første gang nådd i august Vinteren var det 10 m nedtapping mens det vintrene g bare var 4-6 m nedtapping, i var det igjen 10 m nedtapping. Laveste regulerte vannstand fr Blåsjø er 930 m h, det betyr at inntaksdypet i periden har ligget mellm ca 110 g 125 m under vannverflaten. Dette betyr at vannstandsnivået i Blåsjø disse årene neppe har hatt nen innvirkning på temperaturen itappevannet. VANNSTANDSDATA (UKESMDLER) FR STNR: AR: 1988: 253..,. - Blisjlll 1989: _..a.. (!) LJ) : - \f" LJ) LJ) CD \f" (!)..j (\J \f" \f" 1990:.....a.. / J"" - / 19/ // v"-"""'" / Å 1989_ // / / f\,r- '0, r t"--" " / \." / 1\ '---V '" \ \ "\. / r--- /,., r l v{.,--- D 1991: ) '---- / L / \ \ '\ \ " '- CD N) -.J"N FEB MAR "PR MA -.JUN -.JUL AUG SEP KT NV DES Figur 7. Vannstanden i Blåsjø i årene Verdiene er gitt i m h.

17 Snøfrhldene i høyfjellet. Statkraft har siden 1984 fretatt snømålinger i høyfjellet rundt Blåsjø. Disse målingene gir selvfølgelig den beste infrmasjnen m snøfrhldene hvert enkelt år, men seriene er fr krte til å kunne beskrive de langsiktige endringene. Fr å kunne gjøre dette, er det tatt ut verdier fra Meterlgisk nstitutts snøakkumuleringskart fr 30. april. Disse kartene utarbeides på basis av nedbørsmålinger på M's egne stasjner g det lages kart fr 400 m, 800 m g 1200 m nivået. Kartene angir ikke snømengdene i abslutte verdier, men i % av nrmalen fr periden tabell 4.2 er vist %-verdiene fr fjellmrådene rundt Suldalsvatn i 800 m g 1200 m-nivået. Tabell 4.2 SNØFRHLD SULDALS FJELLET Fra Meterlgisk nstitutts snøkart pr. 30.4, % av nrmal snøakkumulasjn Vinter 800 m nivå Middel fr 1200 m- peride nivå Middel fr peride De knkusjner sm kan trekkes er: * Etter 1980 har det vært mer snø i høyfjellet enn nrmalt. * periden var det mer snø enn i periden * Vintrene g hadde ekstremt stre snømengder med ver dbbelt av det nrmale. * Sannsynligvis var det ne snø fra 1989 g 90 sm ikke smeltet før i 1991.

18 Fr vanntemperaturen betyr dette at mengden smeltevann utver smmeren må ha vært større enn nrmalt g spesielt strt har smeltevannstilsiget vært smrene 1981, 1983, 1989 g Dette tilsier at vnntemperaturen i høyfjellsavrenningen fra den uregulerte delen av dc_slågens nedslagsfelt hldt seg lav antakelig gså hele juli g 1, ve i august disse årene. den regulerte delen av nedslagsfeltet vil mye av smeltevannet bli lagret i Blåsjø eller i andre magasiner, andelen har antakelig økt utver i 1980-årene etterhvert sm anleggene ble ferdige. Det er ikke gjrt nen videre beregninger fr å kvantifisere mengden av smeltevann sm "nådde" Suldalslågen hver smmer, men dette ville vært en nyttig pplysning VANNTEMPERATUREN SULDALSLÅGEN Enkeltårene figurene 8-13 er vist temperaturgangen ved stasjnene Suldalssen g Tjelmane fr hvert år. Tabeller med tilsvarende verdier finnes i vedleggene. Her skal bare gis nen krte karakteristikker. 1986: Ved Tjelmane gikk temperaturen ned mt frysepunktet i perider i januar g februar. Lave temperaturer frem til juli, resten av året mtrent nrmalt frløp. 1987: gså denne vinteren frekm perider med frysetemperaturer ved Tjelmane. Lave temperaturer i juni, resten av året mtrent sm nrmalt. 1988: mtsetning til de t fregående år var det varmt i juni g årets maksimumtemperaturer km allerede tidlig i juli, mens det nrmale er å få maksimumet i begynnelsen av august. 1989: Vintertemperaturen var uvanlig høye mens smmertemperaturen var svært lav i juli g august. Dette har klart en sammenheng med de stre snømengdene i høyfjellet dette året, se kap : Temperaturfrhldene var svært lik frhldene i 1989 gså mht. snøfrhldene. 1991: Det mest spesielle var periden med høye temperaturer (16-17 e i maksimum) i begynnelsen av august. Dette er de høyeste temperaturene sm er målt i Suldalslågen siden Temperaturfrhldene i periden Denne periden kan igjen deles i tre underperider sm adskiller seg fra hverandre. Fra 1973 til 1979 var ingen av kraftstasjnene eller magasinene til Ulla-Førre tatt i bruk, det var bare reguleringene til Røldal-Suldalkraft sm påvirket frhldene i Suldalslågen. denne periden mangler det temperaturdata fra Suldalssen i 1978 g periden km Hylen g Kvilldal kraftverker i drift i mens det først er i periden at Saurdal kraftverk km i drift g vann fra Blåsjø kunne tappes ver til Suldalsvassdraget.

19 17 VANNTEMPERAiUR Suldalssen ÅR. ÅR. ÅR MAKS MN MDDEL u å-r , a: (!) (\J Q. :L W r T W ,JAN DES U (\J VANNTEMPERAiUR ÅR. Tjelmane ÅR. ÅR MAKS MN MDDEL a: (!) Q. :L W r W J..:. ' ----_.----,_----._----r_--_.----_.----,_----._----r_--l DES Figur 8. Vanntemperaturen i Suldalslågen ved Suldalssen (øverst) g ved Tjelmane (nederst) i 1986.

20 18 u 0-'-- (\J er (!) VANNTEMPERATUR Suldalssen ÅR. R. ÅR MAKS MN MDDEL Cl. w dr----T_ _4 i _\ c -'ANr-----r-----r-----r-----r ,-----, ' DES VANNTEMPERATUR 16603,l.R. R MAKS MN Tj elmanebru ÅR MDDEL U å-r , er (!) (\J Cl. W ; r-----r----_r----_r----_t _.----_,r_--_,r_-- DES Figur 9. Vanntemperaturen i Suldalslågen ved Suldalssen (øverst) g Tjelmane (nederst) i 1987.

21 19 VANNTEMPERA,UR AR MAKS R MN U,- Suldalssen AR _MD=D=EL-, a: (!) N Cl. 2: W - Wl! W t r-jan----r-a-p-r-:i---1a--1 ',r-j-u-n-,r-----r-----r-----r-----r-n---v-.-u-e--s U N a: (!) VANNTEMPERA,UR Tjelmane bru AR. R. AR MAKS MN MDDEL Cl. 2: W - w W r-r r-----r-----i Figur 10. Vanntemperaturen i Suldalslågen ved Suldalssen (øverst) g Tjelrnane (nederst) i 1988.

22 VANNTEMPERATUR Suldalssen R. R" AR MAKS MN MDDEL U 0, , a: (!) N 20 CL 2: W r w lj) C-J-A--,,--F-E-8-r-M-A--R-r-!-.-R--M-A--1 -J-U-N--J-U-L--A-U-G-S-E-P--r--K-T--r-N--VC-.- VANNTEMPERATUR R MAKS R" 1989 MN Tjelmane bru R MDDEL u å, a: (!) CL 2: N W r w lj) , r r-----r JAN DE Figur 11. Vanntemperaturen i Suldalslågen ved Suldalssen (øverst) g Tjelmane (nederst) "i 1989.

23 21 VANNTEMPERATuR R 1990 MA--.:S AR MN Suldalssen R 1990 M DEL u =- N a: t9.. W r-- w i hl3h_ iM i---r---,----,----,----,----,----, , j JAN DES VANNTEMPERATUR 16602,l.R 1990 MAKS,l.R MN Tjelmane bru U r,l._r MDEL a: t9.. N w r-- wi , , +--,.--,--r------,,----,----,---,--,---, r--- JAN DE = Figur 12. Vanntemperaturen i Suldalslågen ved Suldalssen (øverst) g Tjelmane (nederst) i 1990.

24 22. u N er: ø VANNTEMPERATUR 1662 Suldalssen AR. AR. AR l MAKS MN MDDEL LD /.. '\ JAN FE8 'C' AD"l 'A -J)N -.JUL AUG SEP KT NV DES VANNTEMPERATUR AR. 199 l MAKS AR MN Tj elmane bru =---- MDDE==L U.- A_R er: ø N CL L W -r LD w _--_,----._--_,----._--_,----,_--_.----,_--_.---- Figur 13. Vanntemperaturen i Suldalslågen ved Suldalssen (øverst) g Tjelrnane (nederst) i 1991.

25 23 figur 14 er middeltemperaturene fr disse tre peridene plttet sammen. Følgende endringer synes å ha skjedd: * Vintertemperaturen, desember-mars, sank l-2 C fra til , men økte ca 1 C igjen i periden * april g mai er det små eller ingen frskjeller mellm peridene. * juni g juli sank temperaturen rundt 1 C fra til g denne endringen har hldt seg gså seinere. * august g september var det små eller ingen endringer fra til , men temperaturen sank rundt 1 C i periden * ktber g nvember har det vært bare små endringer, men med en synkende tendens. Fr å kunne analysere nærmere hvrvidt de endringer sm har skjedd i Suldalslågen helt eller delvis skyldes Ulla-Førreutbyggingen, så er middeltemperaturen fra referansestasjnen i Etneelva plttet i figur 15. Det er brukt de samme perideinndelingene sm fr Suldalslågen. En ser av figuren at det har vært nen endringer i vintermånedene g i juli-august, resten av året har det vært bare ubetydelige endringer i Etneelva. Den mtalte temperatursenkningen i august på 1 c fra til finner en gså i Etneelva, denne endringer er derfr sansynligvis klimabetinget. gså økningen i vintertemperaturen fra til finner en her. Det kan altså se ut sm m de samme endringer fra til sm ble funnet i Suldalslågen gså har kmmet i den uregulerte Etneelva g må følgelig være frårsaket av klimaendringer. Dette kan analyseres nærmere ved å se på månedsmiddelverdiene fra Suldalslågen, Etneelva g værstasjnen i Sauda fr de tre peridene.

26 TEMPERATURDATA (UKESMDLERl MDDELVERDER FR TjeJ.mane _ /..a..! C\ C\ L// -....// '---.../ /r f-" r i\ \ " \ "../ l / il l) ; l \,\ jf/ \ /,-- / v \ \\.- - -JAN FE8 MAR APR MA -JUN -JUL AUG SEP KT NV DES lh' "\ :\-.. /. \\.- '-- TEMPERATURDATA (UKESMDLER) FR STNR: D Suldalssen PERDER: : : _..a._ :.....a... C\ Q) C\ ::: /... / j /'. /Z.-/./,.-...,,"" 19/t \ l /.) \, / " "- ' \ :;\ \ \......,.r-.6 /// ",, '"- -JAN FE8 MAR APR MA -JUN -JUL AUG SEP KT NV DES Figur 14. Middeltemperaturen i Suldalslågen i de tre peridene sm analyseres.

27 25 TEMPERATURDATA (UKESMDLERl FR STNR: PERDER: 19, - 19,,: Btneelva : u : CD lf) lf) : ;; '1/ /1 /1,// /,/V 1 rv M... ", '-- f\ \ 1\ \" V t:--- \\ \ \; "-.JAN FE8 MAR APR MA.JUN.JUL AUG SEP KT NV DES Figur 15. Middeltemperaturen i Etneelva i de tre peridene sm analyseres.

28 26 Tabell 5.1 Målt middeltemperatur, l/10 C, stasjn Tjelmane Peride J F M A M J J A S N D År Diff Dift Tabell 5.2 Målt middeltemperatur, l/10 C, stasjn Suldalssen Peride J F M A M J J A S N D År Diff , Diff Tabell 5.3 Målt middeltemperatur, l/10 C, stasjn Etneelva Peride J F M A M J J A S N D År Diff Diff Diff

29 27 Tabell 5.4 Målt middeltemperatur, 1/10 C, værstasjn Sauda Perid J F M A M J J A S N D År Diff >30. ;':.16 1 ; ,;,, Dif! De temperaturendringer sm har fregått i den uregulerte Etneelva mellm de tre peridene sm analyseres er ikke ubetydlige. Det er en gd krrelasjn mellm endringene i vanntemperaturen i Etneelva g i lufttemperaturen i Sauda g dette støtter antakelsen m at Etneelva kan brukes sm referansevassdrag fr vassdragene i ndre Ryfylke. vi antar derfr at de samme naturlige endringene gså har funnet sted i Suldalslågen. Fr å kunne skille ut de temperaturendringer sm er frårsaket av Ulla-Førrereguleringene, så trekker vi de målte endringene i Etneelva fra de tilsvarende målte endringer i Suldalslågen. De resterende endringene fr stasjnene i Suldalslågen i tabell 5.5 g 5.6 blir da det vi antar er reguleringsendringene frårsaket av Ulla-Førreutbyggingen. Tabell 5.5 Krrigert temperaturendring, 1/10 C, stasjn Tjelmane Peride J F M A M J J A S N D År Tabell 5.6 Krrigert temperaturendring, 1/l0 C, stasjn Suldalssen Peride J F M A M J J A S N D Ar

30 28 Temperaturendringene i tabell 5.5 g 5.6 viser at det har vært det samme mønsteret ved de t stasjnene i Suldalslågen. De største endrirjene kc" fra til vintermånedene sank da temperaturen C ved Tjelmane, men bare rundt 0.5 C ved Suldalssen. De skyldes at en sterkt redusert vintervannføring i Suldalslågen eter 1980 medfører raskere avkjøling nedver elva pga. at et mindre vannvlum skal avkjøles g vannhastigheten er blitt lavere. Temperatursenkningen i juni g juli må frklares med at ne kaldere avløpsvann fra Kvilldal kraftverk gså når Suldalslågen, denne effekten frsvinner i august frdi Hylen Kraftverk da kjører dette vannet ut i Hylsfjrden. Endringene i april-mai g i september-ktber må sies å ha vært ubetydlige. Fra periden til har det vært bare ubetydlige temperaturendringer i Suldalslågen, med et mulig unntak fr september. Grunnen til at temperaturen har sunket 0.7 C i september har sannsynligvis sin frklaring i at kjøringen av Blåsjøvann har vært mer mfattende i denne måneden enn i de andre smmermånedene, se kap Det faktum at endringen i september var like str ved Suldalssen sm ved Tjelmane styrker denne frklaringen. Det kan derfr knkluderes med at de temperaturendringer sm Ulla Førreutbyggingen til nå har frårsaket i Suldalslågen i det alt vesentlige km allerede i periden g ble frårsaket av endringer i vannføringen m vinteren g kjøringen av Kvilldal kraftverk i juni-juli. 5.3 Graddagssummer fr Suldalslågen. Spesielt fr vurderinger av de bilgiske frhldene i Suldalslågen er det et ønske å få beregnet temperaturfrhldene i frm av graddagsummer. Graddagsummer er derfr beregnet fr hele året g fr periden Beregningene gjøres ved å summere døgnmiddelverdiene i periden. tabell 5.7 er gitt graddagsummene fr stasjnene Suldalssen g Tjelmane fr de årene hvr det er tilnærmet kmplette data. Fr Tjelmane har det vært frsvarlig å beregne graddagsummer fr periden fr alle år, mens det fr Suldalssen mangler såpass lange perider i 1978, 1979 g 1991 at dette ikke har vært mulig.

31 29 Tabell 5.7 GRADDAGSUMMER FR SULDALSLÅGEN Ar Periden HELE ARET Sul Sul dalssen Tjelmane dalssen Tjelmane tabell 5.8 er vist middelverdiene ved Tjelmane fr de tre undersøkte årsgruppene. Det har vært en nedgang i graddagsummene fr periden fra til g videre til , mens det fr hele året har vært en økning igjen i Fr sammenlikningens skyld er det gså beregnet tilsvarende graddagsummer fr vanntemperaturen i Etneelva g fr lufttemperaturen i Sauda, tabell 5.9 g En ser at det er en rimelig gd samvariasjn mellm disse t stasjnene.

32 30 Tabell 5.8 GRADDAGSSUMMER - SULDALSLÅGEN VED TJELMANE DØGNMDDELTEMPERATURER Middel fr årene Peride Endring Hele året Endring * ** * Årene ** Årene Tabell 5.9 GRADDAGSUMMER - ETNEELVA, UTLØP STRDALSVATN MRGENTEMPERATURER Middel fr arene Peride Endring Hele året Endring Tabell 5.10 Middel fr årene GRADDAGSSUMMER - SAUDA VÆRSTASJN DØGNMDDELTEMPERATURER Peride Endring Hele året Endring Temperaturen i ppvekstkanai Steinsåga g i Harnrabøelva Beliggenheten g bakgrunnshistrien fr disse stasjnene er mtalt i kap Temperaturgangen fr de årene stasjnene har vært i drift er vist i fig fig. 20 er det gså gjrt et sarnpltt av temperaturen ved målestedene i Suldalslågen g i "stålkanalen" sm har sitt vanninntak direkte fra elva mtrent midtveis mellm Suldalssen g Tjelmane. Temperaturen i stålkanalen ligger da gså strt sett mellm verdiene fra Suldalssen g Tjelmane.

33 VANNTEMPERATUR AR MAKS Cppvekstkanal AR MN U.- A_R MDDEL-, 31 er C) G.. (\J W r W ,----,r r----,-----, , r AN DES VANNTEMPERATUR AR 1990 MAKS Cp AR MN pvekstkanal., AR MDDEL U er C) G.. (\J w r ; t.jt w------w\ ;-----r----r----r ,_--_,r_--_r----._--_.----_r AN DES Figur 16. Vanntemperaturen i Gytekanalen ved Førland i 1989 g 1990.

34 VANNTEMPERATUR Jl.R MAKS Jl.R MN ppvekstkanal 0-r ;a.r. 1=9= MDDEL, U : (!) N 32. 2: W i m i wi hl i _,----_r----r_--_,----,_--r_--_,----._-- DES U a: (!) N VANNTEMPERATUR Bamrabøelva,1.R. Jl.R.,1.R MAKS MN MDDEL. 2: W t- i wi tf i-----,----r------_,----_r----r_--_,----_r----r_--_,----,_-- -.JAN DES Figur 17. Vanntemperaturen i 1991 i Gytekanalen (øverst) g i Hamrabøelva.

35 V... NNTEMPER... TUR ÅR 1990 M... KS ÅR MN Stålrenna ÅR 1990 M DEL U -r C\ er: ø.. W t- lj) 33 c lj) DES VANNTEMPER... TUR 16R20 ÅR M... KS ÅR MN C; Stålrenna ÅR M DEL U er: ø C\.. W t- lj) lj) r r-----r r_----r_ Figur 18. Vanntemperaturen i Stålrenna ved Førland i 1990 g 1991.

36 VANNTEMPERATUR ),R 1989 MAKS ),R MN steinøåga),r M DEL U -r a: (.9 (\J 34. 2: W r W-r r t) _r _, r_ ,_---l -..JAN VANNTEMPERATUR ),R 1990 MAKS,1,R MN Steinøåga A R 1990 M DEL U ' * (\J a: (.9. ') i )\. W r w-r t i ,..; L _ vv t) Figur 19. Vanntemperaturen i Steinsåga i 1989 g 1990.

37 35 Smmertemperaturene i Steinsåga ligger gdt ver verdiene i Suldalslågen g variasjnene er mye større g raskere. Både i 1989 g i 1990 var maksimumstemperaturene ver 20 C i slutten av juli mens de samtidig var l-13 C i Suldalslågen. Steinsågas gunstige smmertemperaturer skyldes at nedslagsfeltet er sørvendt g i det alt vesentlige ligger under m h. Dette betyr at snøsmeltingen er ferdig iløpet av mai. Dette kan gså illustreres ved å sammenlikne graddagssummene i tabell sum fr smmerperiden 1990 lå Steinsåga graddøgn ver Suldalslågen. Fr smmeren 1991 ser en-at ppvekstkanaien ligger ca 140 graddøgn ver Stålkanalen, denne frskjellen illustrerer den lkale ppvarmingen sm skjer i øvre del av ppvekstkanalen. Tabell 5.11 AR Suldalssen GRADDAGSUMMER - SULDALS MRÅDET 1990 g 1991 PERDEN l.s Tjelm Kvill Stein ppveks t S tål- Hamra ane dal saga kanal kanal bøelv lTemperaturen ut av Kvilldal kraftverk Temperaturen i avløpsvannet fra Kvilldal kraftverk vil kunne ha en innflytelse på temperaturfrhldene i nedre del av Suldalsvatn g i Suldalslågen, spesielt i de perider hvr Hylen kraftverk ikke går. Når Hylen kjøres, påvirkes gså temperaturfrhldene i Hylsfjrden. Det er derfr av interesse å se nærmere på hvrdan temperaturen har vært i de enkelte år. Dette er illustrert i figur 21. Den øverste delen av figur 21 viser de tre første årene ( ) hvr det var begrenset kjøring på vann fra Blåsjø, mens den nedre delen viser de tre siste årene hvr det har vært kjørt ut mer Blåsjøvann, spesielt i august g september, se tabell 4.1. Dette endringen kan spres i temperaturfrløpet i 1989 g 1990 da det, spesielt i august, var vesentlig lavere temperaturer enn i de fregående år. Dette frhldet er allerede påpekt i mtalen av temperaturendringene i Suldalslågen. Fra periden til periden ble det knkludert med at det i september var kmmet en temperatursenkning sm ble frårsaket av Ulla-Førreutbyggingen. Denne temperatursenkningen må hvedskelig ha vært frårsaket av spesielt kaldt Blåsjøvann i september 1989 g Det kan ellers bemerkes at vintertemperaturen ikke synes å ha har endret seg merkbart. Graddagsummene fr smmersesngene 1990 g 1991 fr avløpsvannet fra Kvilldal er tatt med i tabell Det må bemerkes at tallene ikke er helt sammenliknbare frdi Kvilldal kraftverk ikke er i kntinuerlig drift.

38 V... NNTEMPER... TUR 16618,1.R M... KS Steinsåga,1.R MN,1.R MDDEL U a: ø (\J 36 Cl. :L W r- w w TEMPERATURD... T... (UKESMDLER) MDDELVERDER FR _..a.. u a: -.r ø CD (\J / /- " /f\'- " ;/ 'Vi \ -;:: TjelmaD e f " r-r / / / ' '-' / SUldals en // r--.._ '" "', stålltanalen \ ' '\ \'---- / '-' v "... '-'.J... N FEB M... R... PR M....JUN.JUL... UG SEP KT NV DES Figur 20. Vanntemperaturen i Steinsåga i 1991 (øverst) g i Suldalslågen g i Stålrenna i 1990 (nederst).

39 37 6. TEMPERATUREN SULDALSVATN Tvede (1987) ble det gitt en mtale av de enkeltfaktrene sm kan påvirke temperaturfrhldene i Suldalsvatn g det ble presentert nen frsøk på å skille ut evt. effekter av de ulike faktrene. Det ble knkludert med at det var vanskelig å skille de ulike klimatiske, hydrlgiske g reguleringsbetingete faktrene fra hverandre. Nen klare endringer i temperaturfrhldene i Suldalsvatn etterat kraftverkene startet pp kunne heller ikke påvises. Det er gså et prblem at en ikke har referansemålinger i en sammenliknbar innsjø sm ikke er blitt påvirket av reguleringer. En nærmere analyse av evt. temperaturendringer i Suldalsvatn bør derfr ta utgangspunktet i innjømdeller sm kan beregne både strømningsmønster g temperaturfrdeling. Etterat mdellen er kalibrert mt målte data kan en så studere nærmere hvrdan de enkelte faktrer virker inn ved å endre disse systematisk i mdellen. En slik mdellanalyse er planlagt utført g rapprtert sm en videreføring av freliggende rapprt. 6.1 Endringer fra periden til Ved å pltte sammen middelkurvene fra de samme måledyp fr de t peridene kan en visuelt knstantere m det er skjedd nen vesentlige endringer etterat Blåsjømagasinet ble tatt i bruk. Dette er vist i figurene 22 g 23. Middelverdikurvene er fra måledypene 1m, ca 11m, ca 21m g ca 41m. En kan slå fast at følgende endringer har funnet sted fra periden til periden : * Temperaturendringene er meget like på begge målestedene. * Endringen er størst i august g september da det har vært en temperaturnedgang på l-2 C i 1, 11 g 21m dyp. * 41 m dyp har det vært en temperaturøkning på ca 1 C, denne er gså størst i august g september. Det kan altså knstanteres at det har funnet sted temperaturendringer i Suldalsvatn g at disse endringer sammenfaller med de perider m smmeren da Blåsjøvann er kjørt ut i Suldalsvann, men de sammenfaller gså med de månedene da det har vært nedgang i lufttemperaturen i Sauda, se tabell 5.4.

40 VANNTEMPERATUR R MDDEL R MDDEL Kvilldal kr.v. U r R =---- M=D=DEL 38 er ø (\J.. L W t- l lf) r ' w l V.-.rv,.ut... '.'" -----r----,-----, r-----r-----r-----r-----r jan DES U er ø.. L W t- VANNTEMPERATUR ÅR MDDEL R. 198, MDDEL Kvilldal kr.v..,s,r MDDEL (\J lf) - l, , L.- w l J ,_---, r JAN DES Figur 21. Vanntemperaturen i avløpsvannet fra Kvilldal kraftverk i årene

41 TEMPERATURDATA CUKESMDLERl MDDELVERDER FR l s-- l"", l C\ (J) C\ SUldalsprten. v., h...-:.,... r---v... ::;:.--- ) 1(/ / / J. / M A / ly " 1\ / V v "- / /, / / /.,--. '\..JAN FEB MAR APR MA..JUN..JUL AUG SEP KT NV DES TEMPERATURDATA (UKESMDLERl MDDELVERDER FR s-- 10 t; 'l., c;; (/... C\ SUldalsprten (J) / j, r-- '" '" t\. / " VA..."'-.... C\ ' r--:.... ' '""" Li< /'"..JAN FEB MAR APR MA..JUN JUL AUG SEP KT NV DES Figur 22. Vanntemperaturen i fire dyp i Suldalsvatn ved Suldalsprten sm middel fr peridene g

42 TEMPERATURDATA (UKESMDLERl MDDELVERDER FR t w" _..a. _ l. 1- _ u : -.: ø SUldal.vatn (\ (\ V J! V-- '\ "" 11 \ f'. / /\. 1\"', V/',, / N r- i-'" R "- "-.JAN FEB MAR APR MA.JUN.JUL AUG SEP KT NV DES TEMPERATURDATA (UKESMDLERl MDDELVERDER FR \.'\r , 21 "'" (\ r (\ suldal.vatn J / 'V=.,./. ' -- r l/"\ 'V 'V', Y1 A j,/ [ -\ '" J/ -' " /'/ f' v".-/,,.,./ / / / ""- ", / "-..JAN FEB MAR APR MA..JUN..JUL AUG SEP KT NV DES Figur 23. Vanntemperaturen i fire dyp i Suldalsvatn mellm Kvildalg Hylen kraftverker sm middel fr peridene g

43 41 7. TEMPERATUREN BLÅSJØ Måleprgrammet i Blåsjø g beliggenheten av de ulike målepunktene er mtalt i kapittel 3.2. Beliggenheten av målepunktene g navnene på de ulike delbassengene er vist på figur Enkeltårene Temperaturlggeren i ddatjørn, målestasjn 6616, gir et tilnærmet kntinuerlig bilde av temperaturfrløpet i den isfrie delen av året, men frdi isløsningstidspunktet har variert ganske mye fra smmer til smmer er gså lengdene på periden med lggerdata variable. De lengste peridene var i 1986,1987 g 1988 med 3,5 måneder, i 1989 g 1990 gikk isen pp svært seint g måleperiden ble krtere gikk isen pp i midten av juli, men utsettelsen ble frsinket av andre grunner. De manuelle målingene er fr det meste tatt m vinteren g våren g er gså ment å skulle gi et inntrykk av m temperaturfrhldene varierer mellm delbassengene. figur 24 g 25 er vist temperaturgangen ved lggeren i 1 m, 10 m g 51 m dyp. TEMPERATURDATA (UKESMDLERJ FR STNR: ÅR: u '1r----r-1--' l: 19 Blåsjø (ddatjøm) 1 m dyp ,/' / / /, \ V/.../ ;/,... \\ V r N _+----+_ ,..JUL AUG SEP KT i :,\.\ Figur 24 Temperaturgangen i 1 m i Blåsjø gjennm smmersesngene Dataene er fra lggeren i ddatjørn.

44 TEPERATURDATA (UKESMDLERJ FR STNR: 6616 u - - (( 19 Blåsjø (ddatjørn) 10 r dyp 42 r (J).' i/.'.- 1\ /,... r ".-.---_..:.:><.::.::: '1991 r / //.' > \ N.JUL AUG SEP KT TEMPERATUR DATA (UKESMDLERJ FR STNR: Blåsjø (ddatjørn) Sl r dyp /./ ; ; _,,\-- / ,,0'- //'-'-'-'- T+- -'4/ <... "\ _ / _-_ _- _1_-/'/_/><_ + _ -4 _ _ _ :::_ _ \*' V. v. ' //... \.,' \\. Y>/" \ /\"... /r \ \ "...""",-, " "1987 \' " \ N r r r r--' ':.' ':\.JUL AUG SEP KT 1., Figur 25 Temperaturgangen i 10 rn (øverst) g 51 rn (nederst) dyp Blåsjø smrnersesngene Dataene er fra lggeren i ddatjørn.

45 43 Følgende karakteristika kan leses fra figurene: * Temperaturen i 1 m dyp har variert mye fra smmer til smmmer. Det varmeste året var 1988 da maksimumstemperaturen nådde nesten 9 C i slutten av august. Den kaldeste smmeren var 1989 da maksimumstemperaturen bare nådde 4.8 C i slutten av september. * Temperaturen passerer 4 C, dvs. temperaturen fr maksimal tetthet, ca tre uker etterat isen er gått. Dette indikerer at "vårmveltningen" tar lang tid g at det fregår en effektiv mb1anding av vannmassene stre deler av smmeren. * smre etter vintre med mye snø,slik tilfellet var i 1989 g 1990, går ppvarmingen i verflaten seint pga strt tilsig av kaldt smeltevann. slike smre blir det ingen sjiktning i ddatjørn g antakelig heller ikke i andre dype delmagasiner av Blåsjø. Blåsjø kan altså enkelte år være så kald at den bør karakteriseres sm en subplar innsjø. * Temperaturfrskjellene fra år til år blir mindre utver høsten g 4 C-grensen nås i siste del av ktber. figur 26 er vist alle de manuelle målingene i ddatjørn i 1987 g Disse viser gså at det bare var i august 1988 at det ble en sjiktning av nen varighet i vannmassene. Det kan derfr synes sm m det nrmale bildet er at det ikke blir nen stabil smmersjiktning i Blåsjø, ihvertfall ikke i de dype partiene. De vertikale blandeprsessene er derfr svært effektive g det blir liten frskjell på temperaturen i verflaten g nede ved tunnelinntakene. Dette betyr gså at temperaturen på tappevannet fra Blåsjø gså på ettersmmeren nrmalt ikke avviker særlig mye fra verflatetemperaturen. Hvrvidt pumpingen av vann pp i Blåsjø fra lavereliggende mråder betyr ne fr temperatursjiktningen drøftes nærmere i kap.7.3. figur 27 er vist manuell temperaturprfiler tatt på ettersmmeren i Vtnamagasinet g i Gjende. Sm nevnt i kap.3.2 er det få egnete referansesjøer i høyfjellet g følgelig lite materiale til å bedømme hvrvidt temperaturfrhldene i Blåsjø er atypiske eller ei. Vtnamagasinet på Haukelifjell ligger i samme høyde sm Blåsjø g har gså et dyptliggende inntak, men er et vesentlig mindre vatn. Hvrvidt det gså er klimatiske frskjeller kan evt. dkumenteres ved hjelp av de værstasjnene sm har vært i drift ved Blåsjø, se Nrdlie, Vtna var det relativt klare sprangsjikt i 1988 g 1991, men lite utviklete i 1989 g verflatelaget i Vtna synes å være et 1-2 C varmere enn i Blåsjø, derimt kan det se ut sm det i 50 m dyp er liten frskjell. enkelte år, sm i 1988, er faktisk Blåsjø litt varmere i dypet. Sammenlikner vi med Gjende så kan det se ut sm m det er stre likhetstrekk. gså i Gjende er er det sjeldent utviklet ne markert sprangsjikt g verflatetemperaturen ligger mellm 6 g 8 C i slutten av august. Kan kan altså se ut sm m temperaturfrhldene i den snøsmeltevannsdminerte Blåsjø g i den bresmeltevannspåvirkete Gjende er nenlunde like.

46 TEMPERATUR SM FUNKSN AV DYPET 1: : : C1B.87 't:- n " , _0_. _'_0 _._ 6:--.-!> 11. fl7... 1:- n 16.1; BlAsjø (ddatjøm) TEMPERATUR Cl. >- \ \ \ N \ t() '" t J) l' : Ul l '. : 1 : r- (1) : CD :. l' Ul (").: (2) (t) (V t (') Cl. >- 1: BlAsjø (ddatjørn) l e )! &.88,! S -. _. - ' S": e TEMPERATUR? N t() '" J) Ul r- CD Ul,! l2j(11 (5) (3) (4-) Figur 26 Manuelt målte temperaturprfiler i ddatjørn i 1987 g 1988.

47 Cl. >- TEMPERATUR SM FUNKSN AV DYPET KL KL f KL f KL TEMPERATUR (\) Nl -.r Vtnamagasinet 1020 m h.... i /i:/# :.',-!.'/ '" '" ""! / lj) Ul r- r Cl. > f4f l (\) Nl -.r lj) (1) r- r TEMPERATUR SM FUNKSN KL f KL. KL Gjende 980 m h ,, ' ;/ ", E f,, / / / -' /! AV DYPET KL f l KL _ 'l:i.' 1 1,: 198,.--f.1/ ; 1 : v /1 / i 1 f 1990'"7/. / -' / / ;./'.. F...,,"0, /" ",...../. '" // : /-1988 / 8 TEMPERATUR 10 (J) Figur 27 Manuelt målte temperaturprfiler i Vtnamagasinet (øverst) g i Gjende (nederst) på ettersmmeren.

48 Temperaturen i andre delbassenger av Blåsjø Nen av de manuell målingene i delbassengene er vist i figur 28 g 29. Det går klart frem at det kan være stre frskjeller mellm delbassengene, spesielt på ettervinteren. Disse frskjellene kan gdt være tilfeldige, f.eks frårsaket av indre bølger g varierende strømning, men sannsynligvis har tidspunktet fr isleggingen en viss innflytelse. sleggingen fregår ikke likt ver hele Blåsjø, det kan være flere ukers mellm den første isleggingen av grunne viker til hele Blåsjø er islagt. Fra andre innsjøundersøkelser vet en at dype innsjøer sm islegger seg seint, f.eks. Mjøsa, får lavere vintertemperaturer enn innsjøer sm islegger seg tidligere. En kan gså tenke seg at tappingen mellm delbassengene gjennm de dyptliggende tunnelene kan ha en innflytelse, men dette skulle egentlig bidra til å jevne ut evt. frskjeller. 7.3 Virkninger av pumping av vann pp i Blåsjø. Det vannet sm m smmeren pumpes pp i Blåsjø kmmer fra inntak i 600 m-nivået g vil være ne varmere enn lkaltilsiget til Blåsjø. Mye av pumpevannet strømmer først gjennm Sandsavatn. Fr å kunne si ne mer m temperaturen på pumpevannet så ville det ha vært ønskelig med temperaturprfiler gså fra Sandsavatn. Sm det har fremgått tidligere i rapprten så har det til nå bare vært krtere perider med pumping gjennm Saurdal kraftverk. smmerperiden med mest pumping, juli-september 1988, ble det pumpet pp 166 mill. m3. frhld til Blåsjømagasinets ttale vlum på 3105 mill. m3 blir dette likevel bare 5 %. Pumpevannets evt. virkning på temperaturfrhldene i Blåsjø kan derfr ikke være str. Sannsynligvis begrenser det seg til et lkalt mråde rundt tunnelåpningen i ddatjørn. 7.4 ppsummering m temperaturfrhldene i Blåsjø De første fem årene med temperaturmålinger i Blåsjø har vist følgende: * Blåsjø er en meget kald, subplar innsjø m smmeren sm kan sammenliknes med dype brevannpåvirkete sjøer i høyfjellet. * Etter vintre med mye snø i høyfjellet vil det kunne bli en sein isløsning g lave verflatetemperaturer med manglende sjiktning. Dette betyr igjen en lang vårmveltningsperide. * Temperatursjiktning m smmeren vil bare utvikles i varme år med lite vintersnø. * Pga, manglende sjiktning g gd sirkulasjn kan temperaturen i de dypere lag bli relativt høy g temperaturen i tappevannet er neppe lavere m smmeren enn i andre magasiner med dypinntak. * Det kan være l-2 C temperaturvariasjn mellm delbassengene både vinter g smmer.