ØVRE OTTA. Virkninger på vanntemperatur- og isforhold ved utbygging av Glitra og Øyberget kraftverker. Randi pytte Asvall HYDROLOGISK AVDELING

Transkript

1 :"./\::.',.." NVE NORGES VASSDRAGS OG ENERGVERK, j Randi pytte Asvall ØVRE OTTA Virkninger på vanntemperatur- g isfrhld ved utbygging av Glitra g Øyberget kraftverker NORGES VASSDRAGS OG ENERGDREKTORAT BBLOTEKET HYDROLOGSK AVDELNG

2 NORGES VASSDRAGS OG ENERGDREKTORAT BBLOTEKET NVE NORGES VASSDRAGS OG ENERGVERK TTTEL ØVRE OTTA. Virkninger på vanntemperatur- g isfrhld ved utbygging av Glitra g Øyberget kraftverker. RAPPORT SAKSBEHANDLER DATO Randi Pytte Asvall RAPPORTEN ER Åpen OPPDRAGSGNER Berdal Strømme OPPLAG SAMMENDRAG - ;' Øvre Otta planlegges bygging av Glitra g Øyberget kraftverker ved bruk av de eksisterende magasiner, Breiddalsvatn g Rauddalsvatn. Dette vil føre til små endringer i vannføringsfrhldene på de ikke utbygde strekningene. På de utbygde strekninger blir vannføringen i hvedsak bestemt av pålagte minstevannføringer. Nedver mt PUfss vil gså tilsig fra restfeltet være merkbart. Ovenfr utløpet fra Glitra kraftverk vil vannføringen bli sterkt redusert. Temperaturen vil stige raskere enn nå m våren g smmeren, g middeltemperraturen antas å kunne bli pp til l C høyere enn nå i varme perider. Utver høsten vil vannet avkjøles raskere enn nå. Nedenfr utløpet av Glitra kraftverk vil vanntemperaturen dmineres av driftsvannets temperatur, g vil bli mtrent sm tappevannet fra Rauddalsvatn er nå. juni g deler av juli blir det vanligvis små endringer, g videre utver smmeren vil vanntemperaturen variere mindre, g de høye vanntemperaturer sm nå inntreffer når det er varmt i været, vil utebli. Utver høsten blir vanntemperaturen høyere enn nå, g vil de fleste vintre være mellm l g 3 C ved utløpet av Glitra kraftverk. J Videre nedver vil vanntemperaturen utvikle seg mtrent sm nå, den vil øke nedver vassdraget m smmeren g avta m vinteren. Dette antas alt i alt å medføre at vanntemperaturen ved Marl bru kan bli 1-2 C lavere enn nå i deler av juli g august, resten av året blir endringene små. - Oppstrøms Pllfss vil vassdraget islegges, g på vannene, hvr det nå er usikker is, vil det nrmalt bli trafikksikker is, både fr friluftslivsfrmål g nyttetransprt, det meste av vinteren. Nedsstrøms utløpet av Glitra kraftverk vil vassdraget gå langt mere åpent enn det gjør i dag. Nedver mt Marl bru må en imidlertid regne med at det kan bli en del isdannelse, særlig i kalde vintre g i år driftsvannet ved Glitra kraftverk har lav temperatur. Spesielt i slike situasjner vil variasjner i driften være uheldig. lange perider regner en med at visse variasjner i driften vil kunne være frsvarlig i frhld til isfrhldene. Ved slike variasjner i driften må de aktuelle isfrhldene _ vervåkes g det må taes hensyn til isfrhldene i Nedre Otta. EMNEORDSUBJECT TERMS vanntemperatur, isfrhld, reguleringsvirkninger ANSVARLG UNDERSKRFf Arve M. Tvede Seksjnsjef ; / Kntradresse: Middelthunsgate 29 Pstadresse: Pstbks 5091, Maj Osl Telefn: Telefax: Telex: NVEO N Bankgir: Pstgir:

3 3 KORT OVERSKT OVER UTBYGGNGEN Det er nå ingen kraftverk i reguleringsmrådet, men Breiddaisvatn er regulert vel 13 m (LRV = m, HRV = m) g Rauddalsvatnet vel 30 m ( LRV = m, HRV = m). Fra begge magasinene slippes vannet nå i elveleiet g utnyttes i kraftstasjner nedenfr Ottavatn. sideelva Aura er Aursjøen regulert 12.5 m (LRV = 1085 m, HRV = m), g vannet utnyttes i Skjåk kraftverk med utløp i Øvre Otta nedstrøms Bkdden bru i Skjåk. De freliggende planer mfatter utbygging av fallet mellm magasinene (Breiddalsvatn g Rauddalsvatn) g Pll vatn i Glitra kraftverk, g fallet fra utløpet av Heggjebtnvatn til nedstrøms Dønfss i Øyberget kraftverk. Det blir ingen nye magasiner, men nen sideelver øverst i vassdraget er planlagt verført til magasinene (fig l). Det er planlagt en installasjn med slukeevne på henhldsvis 62m 3 /s g 80m 3 /s i Glitra g 0yberget kraftverker, begge steder frdelt på t like stre turbiner. utgangangspunktet har utbygger planlagt drift i henhld til nåværende tappepraksis m vinteren, mens det m smmeren er tenkt kjørt i hvedsak på tilsig. Det er imidlertid ønskelig, når frhldene gjør det mulig, å kunne kjøre med døgn- g ukereguleringer med driftsvannføringer pp mt 60m 3 /s på dagtid eller deler av denne. En aktuell vannføring på natt g helg er ppgitt til 15-20m 3 /s. VANNFØRNGSFORHOLD J Vassdraget ble første gang regulert i 1942, g siste regulering iverksatt før Data fra vm.fredriksvatn freligger fra Uregulerte frhld er illustrert ved avløpsfrhldene fr , g nåværende frhld er illustrert ved periden (fig 2). Vannføringen har sm følge av reguleringen økt betydelig m vinteren g blitt mindre m smmeren. Det er pålagt minstevannføringer ved utløpet av magasinene, 0,35 m 3 /s fra Rauddalsvatnet g 0,30 m 3 /s fra Breiddaisvatnet Det er bare sjeldent verløp fra Rauddalsvatn, g dette skjer eventuelt i august. Breiddalsvatn har relativt liten magasinprsent, g fr å utnytte vannet best mulig blir det fte frhåndstappet vann før magasinet er helt fullt. Nåværende tapping utføres med sikte på at magasinene skal være tmme ca 20. mars. Av hensyn til isfrhldene er tappingen begrenset til 8 m 3 /s fra Breiddaisvatn g 20 m 3 /s fra "Rauddalsvatn. Etter utbygging blir vannføringen på de utbygde strekningene meget liten, g en må regne med at det vil bli pålagt minstevannføringer. Dette gjelder elva ppstrørns' utløpet av Glitra kraftverk g fra utløpet av Heggjebtnvatnet til utløpet av 0yberget kraftverk. Utbygger har regnet med de samme krav til minstevannføringer sm det er nå ved utløp av "-hyr<: Breiddaisvatn g Rauddalsvatn. / På de ikke utbygde strekningene, fra utløp Glitra kraftverk i Pllvatn til inntak 0yberget kraftverk, g nedstrøms utløpet av Øyberget kraftverk, blir det bare små endringer i

4 4- TEGNFORKlARNG' -- ALUiMAnV ,JSUSQN... '''"Nt\. H'lX"'HN'''l --. '\tfn(l -... svta -AM.(GGSV[G. <ld 'etalu." VA"" 'U 'lol"ll' c:::;, UCGU,.UT VANN -.- GCHS( f(cl'vll.r,.,.,.,.,.,.,., HOVEOOV:RSlXT ' Fig 1. Oversikt ver utbyggingen. Beliggenhetn av vanntempeatur- g avløpstasjner er avmerket. l'. '-- 'z.:; l 'J

5 5 ST\SJON: V... NNF0RNGSOAT,... «5-00GNSM OLER ) PERODEN: g,-peasen_t_"_l_e_a -,..,1111 MAX l: 5.KV g+_ r_ _1 MED N. MN 8; _ N g rhr_ i rfrr ++_ g+_ f._ jan FEB HJ\R: APr:l HA..JUN JUL "'UG SEP OKT NOv DES ST\S.JQN : S1G - O FREDR'KSV\N VANNFØRNGSDATA (S-CØGNSMOLERJ t PERODEN: '955- t990 8,-P_E_R_S_E_N_T_"_L_E_A -r -, "'..., MAX l: 5.1<\1 gi MED N g+_ _ J.-..N ="EB M.A-R APR MA t JUN J!JL AUG SEP OKT NOV OE:S S!'G - O '955 - '990: g _r----._----r_------_r r_------_r----._---,., "' - l: _--_+AH_--r_--_r----r_ t l- / -t+-:-f'\ t-----i r---+r--1J---\++\ i _4 g(/-/+.'.,. g l h+--t--'--,+-\ \' l Jf...-._- D " '-. N -,...,.. \.. \ D JAN PEB... "R APR 1"':-'. JUN..JUL AUG SEP OJ<.T NOV OES Fig 2. Karakteristiske verdier av vannføring ved Fredriksvatn ved uregulerte frhld / ( ) g ved nåværende frhld ( ). Nederst er middelverdier fr de t peridene sammenstilt.

6 6 vannføringsfrhldene (fig 3). De høyeste flmtppene vil dempes g vannføringen etter maksimal flm vil øke ne. Dette skyldes at nye felt verføres til magasinene g at det blir kmmunikasjn mellm Breiddaisvatn g Rauddalsvatn.. - y m3/sqc SO -rør VT6Y66i.v6 ---elte R f\ U [1, l J j..., L.,-:er-... ) Vi'1 Fr""dr ll-:s... tn UkGOvlcp m3/sqc 150 J-\ r \J l- - fl l,l 50 t.\; U; hr- - O ;! : ErTE!? VT.5. LJl-er j=d" ute. Drssen xxx Fig 3. Middelverdier av vannføring ved Fredriksvatn (nedsstrøms utløp Glitra kraftverk) g Ofssen (nedstrøms utløp Øyberget kraftverk) ved nåværende frhld g etter utbygging i Øvre Otta... 'J' '..

7 7 VANNTEMPERATUR NÅVÆRENDE FORHOLD Det har vært fretatt målinger av vanntemperaturfrhldene i frbindelse med tidligere undersøkelser i vassdraget. Vanntemperaturen er fra 1983 registrert ved bruk av lggere, g slike data freligger fra stasjnene Pllfss, Dønfss, Framrusti g Marl i hele eller deler av periden fram til i dag. Resultater herfra er benyttet i freliggende vurdering. 1 "-' Det er gså målt temperaturvertikaler like venfr dammen i Rauddalsvatn i nen år. Temperaturfrhldene varierer mye år m annet. Utver smmeren ppvarmes verflatevannet g det blir temperatursjiktning. Overflatevannet kan nå pp i C, mens dypvannet sjelden blir varmere enn 6-8 0c. Avhengig av vindfrhldene brytes sjiktningen ned. Fra siste del av august g utver blir vannmassene etter hvert mer g mer isterme inntil temperaturen når 4 0c. Da begynner verflaten å avkjøles, g dypvannet har de fleste vintre en temperatur mellm l g 3 0c. Temperaturvertikaler målt i 1983 g 1985 er vist i fig 4. E C>. >- '0 Temperatur ('Cl '0 12 u Q+' J----L- L, L- L i "'f i..-.., ".. : 30 - "!..",.." //... :. --"lcf'1loc1rl'i3 -'---'- 16 ""0'" se ptil 1U3 _. _._- 17 }ufo. nu Ul --lc1ug... tuej... p'"-... Wt tljl!3 E a. >- O '0 J , '-'-'-' 'L..-/.. :/. ",... :."'... / /;,"! ' ;.. ;.1 10, Temperatur,. ('Cl ) l0""" lte p,it l ses.. :e ptll 1985 "'_0_'_' le lvfll lu $ v' U!5 --11'" ns,... "... 4""t>er "" Fig 4. Vanntemperaturens variasjn med dypet i Rauddalsvatn frskjellige tidspunkt i 1983 g 1985.

8 8 hvedelva er det betydelige døgnvariasjner, g av samme størrelsesrden i Øvre (Plfss) g i nedre del (Mar bru) av vassdraget. Døgnvariasjnene er størst på frsmmeren g i perider med stigende lufttemperatur, g kan da fte være 2-3 0c. På ettersmmeren er døgnvariasjnene vanligvis mindre (fig 5). Vanntemperaturen øker nedver i vassdraget (fig 6), g mere m våren g frsmmeren, g på stigende vanntemperatur, enn på ettersmmeren når vanntemperaturen generelt er synkende. Temperaturen på vann sm slippes fra Rauddalsvatn (representert ved målinger VANNTEMPERATUR 1356 AR. tss1 N\f<S ÅA H.N AR.. '99i MDDEL ===-- N et t f :\ "; O T _------_ _ JUN AUG OKT N c:. ) <!. O , MA' Fig 5. Døgnlig maksimum-, middel- g minilizu111stemperaturer ved Pllfss g Marl bru.

9 PUfss 1335 Dønfss MQDEL MDDEL u arlbru ==== H'DDE=L-. t ". r: w... N '! "'" DES 1990 i':\.... :.:.'... lo.;\ \fv '\f.j Vv \ \ \. \:1 DES.. r: w... '! 1991 fl f- -+i_:\ l- 9! t. il! '\fv!' ) Fig 6. Midlere døgn temperatur ved Pllfss, Dønjss g Marl bru i utvalgte år. DES

10 la.-:-") " u2, g.. x x ", t- +_ OD U2 g S OD,OG sg> OKT x x "' q '1 s 'i.. ;"V ; \.f, ',\} OD..JUN Aue S P OKT Fig 7. Døgnmiddeltemperaturer ved Marl bru (til venstre) g Pllfss (til høyre) i årene Det fremgår at det er stre naturlige variasjner. i Framrusti er m smmeren lavere enn i Otta ppstrøms samløpet (Pllfss). Ved.verlØp i Rauddalsvatn vil varmere verflatevann dminere temperaturen i Framrus, g vann herfra kan da være varmere enn i Pllfss. Vannslippingen er imidlertid så liten g verløp så sjeldent at vann fra Rauddalsvatn praktisk talt ikke påvirker vanntemperaturen i Øvre Otta før den regulære tappingen starter m høsten. Det er tildels stre frskjeller i temperaturfrhldene fra år til år (fig 7). DØgnmiddeltemperaturen kan enkelte år nå pp til mkring 15 Cved Marl, men er vanligvis mkring lo-12 C i juli g august Utver høsten synker temperaturen, g når ned mt frysepunktet i siste del av ktber i Øvre del av elva g i løpet av nvember nedver mt Marl de fleste år. Observasjner viser at vanntemperaturen i særskilt milde vintre kan være ver frysepunktet i lange perider i stre deler av elva. Vannet sm tappes fra magasinene vil ha temperatur ver O C hele vinteren. Når vann fra magasinene utgjør en vesentlig del av ttalvannføingen, kan temperaturen i hvedelva påvirkes.. Vann temperaturutviklingen i et vassdrag er avhengig bl a av vannføringen g værfrhldene. Det er fretatt en statistisk analyse av temperaturendringen fra Pllfss til Mari m smmeren ved frskjellige vannføringer g ved frskjellige temperaturdifferenser mellm luft g vann.

11 l Resultatene viser at vanntemperatuen er gdt krrelert med lufttemperaturen, g temperaturendringen nedver vassdraget øker j større frskjell det er mellm vann- g lufttemperatur. Vannføringens størrelse har liten betydning fr temperaturendringen i dette vassdraget. Dette har sammenheng med at de stre vannføringene langt utver smmeren inntreffer i varmt vær, g i str grad skyldes snø- g bresmelting i fjellet med strt tilsig av kaldt smeltevann. Under ellers like frhld er temperaturøkningen størst i juni g avtar så utver smmeren. Resultatene gir følgende midlere temperaturøkning mellm Pllfss g Mar: juni 1,5-3 cc, juli C, august 0,5-1.5 cc, september 0,5 - OC. VRKNNGER AV UTBYGGNGEN PÅ VANNTEMPERATUREN. Ved den freslåtte utbygging vil vannføringen fra Breiddalsvatn til PUfss bli betydelig mindre enn nå, g stre deler av smmeren i hvedsak bestemmes av den minstevannføring sm pålegges. Ved verføringer, særlig av Tra g Føysa, vil kaldere smeltevann fraføres elva. Dette medfører at vanntemperaturen fra Breiddaisvatn til utløpet av Glitra kan bli ne høyere enn nå, spesielt i varmt vær. Temperaturen ved Pllfss antas å kunne bli pp til l C høyere enn nå. Utver høsten vil vannet sm følge av den lave vassføringen avkjøles tidligere enn nå, g relativt raskt nå frysepunktet når det blir kaldt i været. Nedenfr utløpet av Glitra kraftverk vil vanntemperaturen dmineres av driftsvannet. Temperaturen avhenger av m vannet taes direkte fra bekkeinntak eller fra Breiddaisvatn g/eller Rauddalsvatn. Temperaturen på tappe vannet fra magasinene vil variere avhengig av værfrhldene g vannstanden i magasinene. Vannet sm nå går i Framrusti tappes m smmeren vanligvis fra en damluke på kte 892, mens driftsvannet til Glitra kraftverk må tappes fra et nivå under LRV (882mh), hvr temperaturen m smmeren er ne lavere. Temperaturfrhldene i Rauddalsvatn vil gså påvirkes ved at vann verføres fra bekkeinntakeneg Breiddaisvatn via drift<;tunnellen. Det er altså flere frhld sm har betydning, men alt i alt vurderes driftsvannet fra Glitra kraftverk å få mtrent den temperatur tappevannet fra Rauddalvatnet har i dag, her representert ved vanntemperaturen målt i Framrusti. Frskjellen mellm vanntemperaturen målt i Framrusti g ved PUfss representerer den endring sm kan frventes nedstrøms utløpet av Glitra kraftverk. figur 8er dette vist fr t frskjellige år, 1986 g Vanntemperaturen er nå gdt krrelert med lufttemperaturen, g temperaturen stiger derfr raskt m våren når det blir varmt i været Slike varmeperider vil ikke påvirke drifts 'vannets temperatur, g defr heller ikke temperaturen rett nedstrøms Glitra kraftverk. På stigende vanntemperatur videre utver i juni g første del av juli vil det være liten frskjell på døgnmiddeltemperaturen før g etter regulering, men det vil ikke bli døgnvariasjner her. Videre utver smmeren, når magasinet begynner å fylles pp, vil driftsvannets temperaturen være relativt stabil, g antas de fleste år å være c. De relativt høye vanntemperaturer sm nå frekmmer i frbindelse med varmebølger vil utebli. Når lufttemperaturen synker utver høsten vil vanntempenlturen bli ne høyere enn nå, g ) stabilisere seg på et vinternivå, de fleste år et sted mellm l g 3 cc, ved utløpet av Glitra._/ kraftverk.

12 Framrusti 1336 Pllfss N ili i E , ( ('VT. OF'"!,;; Fig 8. Vanntemperatur ved Pllfss (representerer nåværende frhld) g Framrusti (representerer frhldene etter utbygging) i t frskjellige år. Nedenfr utløpet av Glitra kraftverk vil vanntemperaturen utvikles sm under nåværende frhld g variasjner i takt med lufttemperaturen vil etter hvert bli merkbare. En må regne med at vannet de fleste vintre, spesielt i kuldeperider, frtsatt avkjøles til frysepunktet før innløpet til Ottavatn. Dette avhenger av værfrhldene g temperaturfrhldene i Rauddalsvatn det enkelte år. SFORHOLD NÅVÆRENDE FORHOLD Vintertappingen fra Breiddalsvatn g Rauddalsvatn har ført til Økt vintervassføring. Tappevannet, sin har temperatur mellm l g 3 C, avkjøles raskt til frysepunktet når det er kaldt vær. De rligere partier islegges de fleste år g det er en del isprduksjn påj de strekninger sm ikke islegges. Driftsvannet fra Skjåk l har en temperatur på l.5-lc i

13 13 begynnelsen av vinteren g synker utver vinteren, g elva er strt sett blir åpen i strømdraget fra utløpet av Skjåk tilottavatn. Ved Marl bru er vannet vanligvis avkjølt til frysepunktet m vinteren, g det er sarrprduksjn i strykpartiene her. Dette har tidligere ført til isprblemer, men utbedringer av elveleiet g tilpasning av tappingen til værfrhldene har gjrt at isprblemer nå unngåes. særlig milde vintre har hele elva vært åpen i strømdraget hele vinteren. Reguleringen med vintertapping i elveleiet har ført til usikker is srri ikke anbefales brukt til ferdsel. ' VRKNNGER AV REGULERNGEN Utbygger har i utgangspunktet frutsatt jevn kjøring g tapping av magasinene etter samme mønster sm nå. Etter de hydrlgiske simuleringer sm freligger vil utbyggingen da ikke medføre merkbare endringer i vintervannføringen på de ikke utbygde strekningene, g vannføringen bestemmes av pålagt minstevannføring på de utbygde strekningene. Mulige virkninger av variabel drift blir behandlet nedenfr. Utbyggingen fører imidlertid til endringer i vanntemperaturfrhldene m vinteren., /; Utbygger har tatt utgangspunkt i samme minstevannføring sm nå fra utløpet av ; ur {{ Breiddaisvatn. Siden magasinvannet i Breiddalsvatn ved utbygging verføres til Rauddalsvatn vil vannføringen i 0vre Otta ned til utløpet av Glitra kraftverk være meget liten hele vinteren. Vanntemperaturen ved utløpet av Breiddaisvatn vil være i størrelsesrden 1-2 e i begynnelsen av vinteren, men vil raskt avkjøles til frysepunktet. Det-blir tidligere g mere stabil islegging enn nå på denne strekningen. Spesielt på vannene vil det bli bedre is g sikker is både fr friluftsfrmål g nyttetrafikk hele vinteren. Temperaturen på driftsvannet fra Glitra kraftverk varierer en del fra år til år. Den vil være mellm 1 g 3 e i begynnelsen av vinteren, relativt stabil størstedelen av vinteren g synke ne når magasinet blir nedtappet i mars-april. Vannet går så i elveleiet ned til inntaket til 0yberget kraftverk ved utløpet av Heggjebtnvatnet. Dette er en rlig strekning med små langstrakte innsjøer. Vannet vil ikke bli avkjølt til frysepunktet på denne strekningen, g elva antas vanligvis å bli åpen i strømdraget. På de rlige partiene vil det dannes strandis, g graden av isdanneise vil avhenge av værfrhldene g vannføringen. Ved lave vannføringer vil isdanneisen øke. sen på innsjøene vil vanligvis være meget dårlig, g det "blir mindre g svakere is enn under nåværende frhld på denne strekningen. Fra inntaket til utløpet av 0yberget kraftverk vil det bli [1ålagt en minstevannføring. Temperaturen vil bli lavere enn ved utløpet aglitra kraftverk, men vannføringen antas å bli så liten (pålagt minstevannføring) at vannet kan avkjøles til frysepunktet, g en må regne med ne isdanneise. En regner ikke med at dette vil gi prblemer av nen art. - ) Driftsvannet vil ved utløpet av 0yberget kraftverk frtsatt ha en temperatur ver ae hele vinteren, g derved bli varmere enn nå. Det avhenger av værfrhldene hvr frt vannet

14 14 blir avkjølt til frysepunktet g isdannelse kan begynne, g dette vil variere fra år til år. Fra mrådet mkring Skjåk kraftverk må en regne med at frhldene blir mtrent sm nå de fleste år. Eventuelle variasjner i driften med tilhørende variasjner i vannføringen vil kunne kmplisere frhldene. Eventuell strandis vil kunne sprekke pp ved pendlinger i vannstanden. Ved liten vannføring vil det dannes sarr g strandis sm ved stigende vannføring brytes pp g føres nedver vassdraget. Varierende vannføring vil føre til at større deler av elva vil gå åpen. kuldeperider vil sarrprduksjnen øke, g dette igjen kan frårsake prblemer, særlig i frm av isppstuinger g versvømmelser. Det vil avhenge av værfrhldene hvr stre disse virkningene vil bli, g således kunne variere mye fra år til år. '.' Avkjølingen av driftsvannet avhenger av vannføringen, vanntemperaturen g varmeutvekslingen med mgivelsene. Frenklet kan en benytte følgende frmel: F. S = 1000 Q t der F(daa) er kjøleflaten sm er nødvendig fr å avkjøle vannet til O C, S er midlere varmetap, Q er vannføring g t er vanntemperaturen. Et varmetap på henhldsvis 50 g 100 kcal/daa s ansees sm middelverdier fr middels g sterk kulde. Sterk kulde har en f eks når det er halvskyet, vindhastigheten er 5mJs g lufttemperaturen er -lye. Stiger temperaturen til -YCfår en middels kulde. Nødvendig lengde på elva fr å avkjøle vannet til frysepunktet ved middels g sterk kulde ved frskjellige vanntemperaturer g vannføringer er beregnet nedenfr fr midlere råkbredde på 50 m: A vstand fra utløp (km) Q(m 3 /s) TeC) Middels kulde Sterk kulde l ) Utbygger har bedt m å få vurdert mulige virkninger av tunglastkjøring med driftsvannføring pp til 60 m 3 /s på dagtid g 15-20m 3 /s m natten g i helgene i månedene nvember, januar g februar. Fra utløp av Glitra kraftverk til inntak 0yberget kraftverk er det ca 10 km, g det er ca 20 km fra utløp 0yberget kraftverk.. tilottavatn. På strekningen mellm Glitra g 0yberget kraftverker (10km) vil driftsvannet avkjøles til frysepunktet bare ved lave vannføringer g sterk kulde, g en regner ikke med at slik drift vil gi prblemer i frhld til isfrhldene på denne strekningen. Ved vannføring på 60m 3 /s vil elva strt sett gå åpen helt til innløpet i Ottavatn (30km) i

15 15 sterk kulde g når driftsvannets t"emperatur er høy. Ved lavere vannføringer er nedkjølingen raskere g det blitr tidligere isdannelse. Skiftevis åpen elv g isdannelse kan gi isprblemer i elva, g anbefales ikke. Tabellen venfr må ansees sm veiledende. Det er mange faktrer sm påvirker frhldene. Visse variasjner i driften vil imidlertid mange år være frsvarlig i lange perider gså fr strekningen nedstrøms Øyberget kraftverk. Her må imidlertid isfrhldene vervåkes, slik at isfrhldeme kan vurderes g driften tilpasses slik at at prblemer kan unngåes. Døgnvariasjner i driften vil strt sett utjevnes i Ottavatn, men økning i døgnlig middelvannføring vil gjøre seg gjeldende gså i Nedre Otta. kritiske perider kan ikke vintervannføringen i Nedre Otta økes slik frhldene er nå. REFERENSER Berdal Strømme, 1991: Øvre Otta. Krt beskrivelse av Kraftlaget Opplandskraft g Tafjrd Kraftselskaps frprsjekt av 1989 fr bygging av Glitra g øy berget kraftverker. Berdal Strømme, 1992: Øvre Otta. Hydrlgisk underlag fr knsekvensvurderinger. Kraftlaget Opplandskraft, 1993: Øvre Otta. Antatt driftspplegg/prduksjnsmønster i vinterperiden relatert til Øyberget kraftverk. l

16 Denne serien utgis av Nrges vassdrags- g energiverk (NVE) Adresse: Pstbks 5091 Majrstua, 0301 Osl ER FØLGENDE RAPPORTER UTGTT: Nr Bjarne Krkli: Flmberegning fr Tyinvassdraget. (39 s.) Randi Pytte Asvall: Tyin kraftverk. Virkninger av mbygging på vanntemperatur- g isfrhld. (8 s.) Hallgeir Elvehøy: Sluttrapprt fr massebalansemålinger på Spørteggbreen. (24 s.) Lars-Evan Petterssn: Flmberegning Arendalsvassdraget. (65 s.) BEGRENSET. BEGRENSET Jhan Engebak: Tlsigsmålinger i Glmmavassdraget. (9 s.) Einar Beheim g Eirik Smidt Eriksen: Vassdragsteknisk seksjn (84 s.) Bjarne Krkli: Reguleringens innvirkning på naturlige flmmer i Høyangervassdraget (079.Z). (49 5.) Rune Dahl, Hans Otnes, Frde Trengereid: Rapprt fra uværet i Nrd-Nrge vinteren (20 5.) Randi pytte Asvall: Øvre Otta. Virkninger på vanntemperatur- g isfrhld ved utbygging av Glitra g Øyberget kraftverker. (14 s.) NORGES VASSDRAGS OG ENERGDREKTORAT y \