FLOMBEREGNING ÅLESUND VANNVERK (101.3 OG 101.5Z)

Transkript

1 NVE NRGES VASSDRAGS G ENERGVERK Lars-Evan Petterssn FLMBEREGNNG ÅLESUND VANNVERK (101.3 G 101.5Z) HYDRLGSK AVDELNG

2 NVE NRGES VASSDRAGS G ENERGVERK TTEL FLMBEREGNNG ÅLESUND VANNVERK (101.3 g 101.5Z) RAPPRT SAKSBEHANDLER Lars-Evan Petterssn Hydrlgisk avdeling, Seksjn Vannbalanse PPDRAGSGVER Ålesund kmmune, sektr fr teknisk drift g anlegg DAT RAPPRTEN ER åpen PPLAG 15 SAMMENDRAG Flmberegning etter bestemmelsene i "Frskrifter fr dammer" er utført fr fem dammer tilhørende Ålesund Vannverk. Dammene ligger på ksenøya like øst fr Spjelkavik. Resultatet av beregningen ble: DMENSJNERENDE FLM Avløpsflm Flmvannstand m 3 /s m.h. Austrevatn Skjelbreivatn Røssevldvatn Langevatn Strkevatn PÅREGNELG MAKSMAL FLM Avløpsflm Flmvannstand m 3 /s m.h. Røssevldvatn Flmstigning ver HRV, m Flmstigning ver HRV, m 0.85 NRGES VASSDRAGS G ENERGDREKTRAT BBLTEKET EMNERDSUBJEcr TERMS ANSVARLG UNDERSKRFT PPDRAGS RAPPRT Arne Tllan Avdelingsdirektør Kntradresse: Middelthunsgate 29 Pstadresse: Pstbks 5091, Mai 0301 sl Telefn : Telefax: Pstgir:

3 FRRD "Frskrifter fr dammer" ble fastsatt ved kngelig reslusjn av 14. nvember 1980 g gjrt gjeldende fra l. januar Kapittel 7 i frskriftene beskriver de flmberegninger sm skal utføres i frbindelse med dammer. Hydrlgisk avdeling utfører selv slike flmberegninger, g kntrllerer g gdkjenner flmberegninger sm er utført av andre. Freliggende rapprt beskriver fremgangsmåten g gir resultatene aven flmberegning bestilt av Ålesund kmmune fr dammer tilhørende Ålesund vannverk. 410' nvember 1994., Barne Krkli fung.seksjnssjef

4 NNHLD Side L NNLEDNNG 3 2. DMENSJNERENDE TLL0PSFLM Flmfrekvensanalyser Hydrlgisk mdell 5 3. REGULERNGSSYSTEMET Magasin Avløpskurver verføringer 8 4. DMENSJNERENDE AVL0PSFLM Austrevatn Skjelbreivatn Røssevldvatn Langevatn Strkevatn PÅREGNELG MAKSMAL TLL0PSFLM PAREGNELG MAKSMAL AVL0PSFLM SAMMENDRAG LTTERATUR 15

5 3 1. NNLEDNNG Hydrlgisk avdeling ble i brev av fra Ålesund kmmune, sektr fr teknisk drift g anleg, bedt m å utføre flrnberegninger fr fem dammer tilhørende Alesund vannverk. Det gjelder dammene ved Austrevatn, Skjelbreivatn, Røssevldvatn, Langevatn g Strkevatn. Dammene ligger på ksenøya like øst fr Spjelkavik. Dimensjnerende avløpsflm med tilhørende vannstander skal beregnes etter bestemmelsene i "Frskrifter fr dammer" fr alle dammer. tillegg skal påregnelig maksimal avløpsflm med tilhørende vannstand beregnes fr Røssevldvatn. Kartet i figur 1 gir en versikt ver mrådet. Austrevatn g Skjelbreivatn har avløp ned mt Røssevldvatn, sm har avløp ned mt Strfjrden. Langevatn g Strkevatn har avløp i hver sin elv ned til Brusdalsvatn. tabell ler dammene/feltene listet sammen med de viktigste feltparametrene. Ettersm det er tilløpsflm sm i første mgang skal beregnes, er det ved beregning av effektiv sjøprsent ikke regnet med magasinenes sjøarealer. Flmdempningen i magasinene taes det hensyn til ved at tilløpsflmmer rutes gjennm disse g avløpsflmmer beregnes. Det er valgt å beregne tilsigsflm kun i Røssevldvatns felt. Denne flmmen, i spesifikke verdier, antas å være representativ fr alle feltene. Felt Feltareal A (km 2 ) Nrmalavløp QN (1/s*km 2 ) Eff.sjø- Relieffprsent frhld AsE HL (!l ) (m/km) Austrevatn Skjelbreivatn Røssevldvatn, ttal felt Langevatn Strkevatn Tabell 1. Dammer/felt tilhørende Ålesund vannverk med feltparametre. Feltarealene er beregnet ut fra kart i målestkk 1: DMENSJNERENDE TLL0PSFLM Tilløpsflm er flm til magasinet fra et felt, når det er tatt hensyn til flmdempningen i venfrliggende magasiner g eventuelle verføringer. Dimensjnerende tilløpsflm er den tilløpsflm sm har et gjentaksintervall på 1000 år, Q1000. Denne

6 4 beregnes enten i hvedsak ut fra frekvensanalyser av bserverte flmmer, eller ut fra nedbør-snøsmeltedata ved bruk aven nedbør-avløpsmdell. Figur l. Reguleringsmrådet fr Ålesund vannverk. 2.1 Flmfrekvensanalyser Ålesundmrådet kan stre flmmer frekmme på enhver årstid. Ved flmfrekvensanalysen er året derfr ikke ppdelt i flmsesnger, kun årsflmmer studeres. Flmfrekvensanalyse er utført fr t nærliggende målestasjner, se kartet i figur 2. Resultatene fra flmfrekvensanalysene er vist i tabell 2. Avløpsstasjn Felt- Antall Varig- Middelflm, areal bs.år het QM Q1000 km 2 døgn m 3 /s l s*km 2 QM 10l.2 Engsetvatn ndf l Flø '- Tabell 2. Flmfrekvensanalyser fr årsflmmer.

7 5 \ ' \ Figur 2. Hydrlgiske målestasjner. Middelflm, QM, fr et felt uten avløpsbservasjner kan beregnes ut fra reginale frmler basert på feltparametre. Disse flmfrmler er utledet i"reginal flmfrekvensanalyse fr nrske vassdrag". Frmlene gjelder imidlertid kun fr felter større enn 50 km 2 g bør brukes frsiktig fr felter mindre enn 100 km 2 De kan derfr ikke brukes fr de aktuelle feltene. Resultatene i tabell 2 viser at middelflm fr et felt uten sjø kan være i størrelsesrden 700 l/s*km 2 i det aktuelle mrådet. Frhldstallet mellm Q1000 g QM er ca 2.8, hvilket gir en spesifikk flmstørrelse fr Q1000 på ca 1960 l/s*km 2, fr ett døgn. 2.2 Hydrlgisk mdell Q1000 kan sm nevnt gså beregnes ved bruk aven nedbøravløpsmdell. Denne er nærmere beskrevet i rapprten "Hydrlgisk mdell fr flmberegninger". Det antas at Q1000 frårsakes av nedbør med gjentaksintervall 1000 år, M1000. Mdellparametrene er beregnet ut fra frmler basert på feltparametrene effektiv sjøprsent AsE' relieff-frhldet HL g nrmalavløpet QN. Relieff-frhldet HL er definert sm høydefrskjellen i meter mellm 25%- g 75%-passasjen på feltets hypsgrafiske kurve, dividert med feltaksens lengde. De beregnede mdellparametrene er vist i tabell 3.

8 Felt Feltareal Øvre tømme- Nedre tømme- Terskelkm 2 knst. Kl knst. K2 verdi,t Røssevldvatn, ttal felt Tabell 3. Mdellparametre. 6 Ekstreme nedbørverdier kan beregnes etter en metde sm Det Nrske Meterlgiske nstitutt har beskrevet i blant annet rapprten 21-92, "Manual fr beregning av påregnelige ekstreme nedbørverdier". Ut fra antatt nrmal årsnedbør fr mrådet på 2000 mm ble nedbør med gjentaksintervall 1000 år, M1000, g påregnelig maksimal nedbør, PMP, beregnet. Arealreduserte ekstreme nedbørverdier, hvr det er tatt hensyn til feltstørresen, er vist i tabell 4. Varighet M1000 PMP (timer) (mm) (mm) Tabell 4. Arealredusert ekstrem nedbør fr frskjellige varigheter, årsnedbør. Et nedbørfrløp basert på M1000-verdiene knstrueres med tidsskritt 1 time. Ut fra dette nedbørfrløp simuleres tilsigsflm sm antas å ha gjentaksintervall 1000 år fr Røssevldvatns felt, se figur 3. Den simulerte flmmen, spesifikke verdier, antas å være representativ fr alle feltene i mrådet. AREAL 2.8 KM2 TlDSSKRTT 1 TMER NED8.KRR 1.00 TERSKEL 16.7 TØMMEKNST TØMMEKNST SM. MM l/tme l/tme :::;pl":'. ': c': 3'; sle C' C c:. 1 se, C'.298 :'. 439 c TlD.TMER. :c l. c: es: 11.,' C'. L " c:..t. :.c c :3.27 L S4 14.2J ,J.G ) cc: :' v...v. Figur 3. Simulering av Q1000, tilsigsflm fr Røssevldvatn. Tidsskritt 1 time.

9 Simuleringen ga til resultat en flm med døgnmiddel 5.79 m 3 /s eller /s*km 2 Dette stemmer gdt verens med hva flmfrekvensanalysene antyder. Den simulerte flmmen antas å representere Q1000 fr de aktuelle feltene REGULERNGSSYSTEMET Fr å beregne avløpsflmmene rutes tilløpsflmmene, tillagt eventuelle verføringer, gjennm magasinene. Flmdempningen avhenger bl.a. av magasinets størrelse g flmavledningsrganenes kapasiteter, dvs. avløpskurvene. Ved rutingen, sm utføres ved bruk av et dataprgram ved Hydrlgisk avdeling, frutsettes magasinvannstanden ligge på HRV ved flmmens begynnelse. 3.1 Magasin Den magasinstørrelse sm er interessant ved flmberegning er vlumet ver HRV. Magasinet beskrives av vlumet ved t frskjellige vannstander. Verdiene kan tas ut fra en magasinkurve eller beregnes ut fra sjøarealet ved HRV. Fr magasinene tilhørende Ålesund vannverk er arealene planimetrert på kart i målestkk 1: Se tabell 5. Magasin HRV Magasinareal ved HRV m.h. km 2 Austrevatn Skjelbreivatn Røssevldvatn Langevatn Strkevatn Tabell 5. HRV-verdier g magasinarealer ved HRV. 3.2 Avløpskurver Damkarakteristika er funnet fra damtegninger g ligger til grunn fr beregningen av avløpskurver. verløpskeffisientene er fastsatte etter drøfting med Vassdragssikkerhetsseksjnen. Ved Austrevatn er det et verløp med terskel på m.h. verløpet er ikke rektangulært. Det er ca 2 m langt på tppen g tilnærmet v-frmet, med en lav verløpskeffisient, 1.3 er benyttet. T jrddammer har damkrner på m.h. men de vil aldri bli vertppet. Avløpskurven blir: Q = ( H ) < H <

10 på grunn av verløpets utfrming er avløpskurven usikker, hvilket medfører at beregnede flmvannstander gså blir usikre. 8 Dammen ved Skjelbreivatn har et verløp med terskel på m.h., lengde 2.0 m g verløpskeffisient 1.3. Damkrna ligger på m.h. med lengden 20 m g verløpskeffisienten 1.5. Avløpskurven blir: Q 2. 6 ( H ) Q = ( H ) < H < s H Dammen ved Røssevldvatn har et verløp med terskel på m.h., lengde m g verløpskeffisient 1.9. Damkrna ligger på m.h. med lengden 215 m g verløpskeffisienten 1.8. Avløpskurven blir: Q = ( H ) < H < Dammen ved Langevatn har et verløp med terskel på m.h., lengde 3.27 m g verløpskeffisient 1.5. Damkrna ligger på m.h. med lengden 68 m g verløpskeffisienten 1.5. Avløpskurven blir: Q Q H ) H ) < H < s H < Dammen ved Strkevatn har verløp ver hele dammen med terskel på m.h., lengde 20.0 m g verløpskeffisient 1.6. Avløpskurven blir: Q = 32. ( H ) < H 3.3 verføringer Det regnes ikke med nen verføringer inn eller ut av vassdraget. Derimt går verløpet ut fra Austrevatn mt Skjelbreivatn g ikke naturlig vei direkte mt Røssevldvatn. Ved vannstander ver m.h. vil en del av flmvannet gå naturlig vei, ver jrddam. 4. DMENSJNERENDE AVL0PSFLM Den i avsnitt 2.2 simulerte flmmen med gjentaksintervall 1000 år fr Røssevldvatns ttale felt antaes å være representativ fr alle felter i reguleringsmrådet. Den frdeles på delfel-

11 9 tene, g skaleres fr nabfeltene, etter relativ areal. Skaleringsfaktrene blir: Austrevatns lkalfelt Skjelbreivatns lkalfelt Røssevldvatns lkalfelt Langevatns lkalfelt Strkevatns lkalfelt 0.10/ / / / / Austrevatn Den skalerte flmmen fr Austrevatns felt tilsvarer dimensjnerende tilløpsflm. Den rutes gjennm magasinet g avløpsflm g flmvannstand beregnes, se figur 4. Dimensjnerende avløpsflm blir 0.2 m 3 /s med dimensjnerende flmvannstand m.h., dvs flmstigningen blir 0.25 m. Flmvannstanden er ne usikker på grunn av usikker avløpskurve fr verløpet, se avsnitt 3.2. ":"0'" Vl "-..., Cl z i<!il "- ei z «> N ei ha VANNSTAN / / N ei f== , , TD.TMER. la TLLØP AVLØP N N 361a ha aa Figur 4. Dimensjnerende flm Austrevatn. Tidsskritt 1 time. 4.2 Skjelbreivatn Dimensjnerende tilløpsflm til Skjelbreivatn består av den skalerte flmmen i lkalfeltet g avløpsflmmen fra Austrevatn. Den rutes gjennm magasinet g avløpsflm g flmvannstand beregnes, se figur 5. Dimensjnerende avløpsflm blir 1.1 m 3 /s med dimensjnerende flmvannstand m.h., dvs flmstigningen blir 0.52 m.

12 10 ":"N fl) "- P'l c.:> Z. i:ii - &... Z Z <{ > ci- hsk VANNSTAND / 12. / hk ask 24. TLLØP AVLØP TD.TlMER. '!J,.' :::!.,'",,0 z <{,.'... fl).,'" z <{ "'0 >,.'.,'".,0,.',..,'" ",'.,'".,0,.' ",'" 36.",'" Figur 5. Dimensjnerende flm Skjelbreivatn. Tidsskritt 1 time.,.' '" 36tsk 36hsk ask Røssevldvatn Dimensjnerende tilløpsflm til Røssevldvatn består av den skalerte flmmen i lkalfeltet g avløpsflmmen fra Skjelbreivatn, se figur 6. V1 _ 1 "- P'l :::! c.:> N Z - i:ii &... Z. Z <{ - > r r ask di... Lll"pdlM R.(j/"sv()lcJv(..d", LA,,,,t fl",", R. 2>!>vCl\d"c.",..v l fff' Sl. j el b re. i vu t "" \ \ \ \ X) 'il j / l -. J TD.TMER. Figur 6. Dimensjnerende tilløpsflm Røssevldvatn med bidrag.

13 11 Dimensjnerende tilløpsflm rutes gjennm magasinet g avløpsflm g flmvannstand beregnes, se figur 7. Dimensjnerende avløpsflm blir 9.5 m 3 is med dimensjnerende flmvannstand m.h., dvs flmstigningen blir 0.57 m. 36tr 36hr 36ar fr TLLØP hr VANNSTAND ar AVLØP ,..:...t fl) ;l; ' B '" ::;. :'> '-' "," z (:> '"... <{ fl) Q:. Q;) li! z l' <{ Z ( "- z <{. >,, <,,' ,! <D "-, // '-., '-, j ( / ( "' (\, > ", '-c /, - - -,,' N / ( " , \>' TD.TMER k=::>// ; B Figur 7. Dimensjnerende flm Røssevldvatn. Tidsskritt 1 time. 4.4 Langevatn Den skalerte flmmen fr Langevatns felt tilsvarer dimensjnerende tilløpsflm. Den rutes gjennm magasinet g avløpsflm g flmvannstand beregnes, se figur 8. Dimensjnerende avløpsflm blir 1.3 m 3 is med dimensjnerende flmvannstand m.h., dvs flmstigningen blir 0.42 m.

14 hl 36al TLLØP ""'->l hl VANNSTAND al AVLØP :l '- '",\ :l z «f- l '"!S « Lui > z Z > «'" '" C'l N ci. >l '" l l l '<t C'l l '" X) i TD.TMER Figur 8. Dimensjnerende flm Langevatn. Tidsskritt 1 time l Strkevatn Den skalerte flmmen fr Strkevatns felt tilsvarer dimensjnerende tilløpsflm. Den rutes gjennm magasinet g avløpsflm g flmvannstand beregnes, se figur 9. Dimensjnerende avløpsflm blir 0.9 m 3 /s med dimensjnerende flmvannstand m.h., dvs flmstigningen blir 0.09 m. 1st '<t ht VANNSTAND st :l '" l. '-' '1 z '" - '"!S... z X) «. > D '<t l TLLØP AVLØP X) :l "'" X) Z '" «f- D Z.«>l > X) '"!"-.n ,, , TD.TMER. 361st 3 6hst 36ast l l Figur 9. Dimensjnerende flm Strkevatn. Tidsskritt ] D time.

15 5. PÅREGNELG MAKSMAL TLL0PSFLM 13 Påregnelig maksimal tilløpsflm, PMF, kan ikke knyttes til ne bestemt gjentaksintervall. Den fastsettes på grunnlag aven analyse av ugunstige kmbinasjner av meterlgiske g hydrlgiske frhld g beregnes på tilsvarende måte sm dimensjnerende tilløpsflm. De beregnede verdiene fr påregnelig maksimal nedbør, PMP, i tabell 4, legges til grunn fr et nedbørfrløp. tillegg må det regnes med et bidrag fra snøsmelting. Når feltet er helt snødekket m høsten antas middeltemperaturen å kunne være 8 C under en str nedbørsituasjn. Med en graddagsfaktr på 4 mm/cc * døgn anslås snøsmeltebidraget til 32 mm vann/døgn. Ut fra det kmbinerte nedbør-snøsmeltefrløpet simuleres påregnelig maksimal flm i Røssevldvatns felt. Se figur 10. Døgnmidlet blir m 3 /s, eller /s*km 2 Påregnelig maksimal tilsigsflm blir altså 76 % større enn dimensjnerende tilsigsflm. NeJ 6"... + $V\ø"'tH i'1. AREAL TDSSKRTT NEDB.KRR 008S. 2.8 KM2 l 1\ TMER 1.00 TERSKEL 16.7 T0MMEKNST l T0MMEKNST QSM. MM l/tme l/tme g ' l,".j...j_ J.--, _...Lql_ _ +1-'1_...J1_ c-' J_' -' -,...L -" TlD.TMER. 36pmps C SV 36spmf $ v Figur 10. Simulering av PMF, tilsigsflm fr Røssevldvatn. Tidsskritt 1 time. 6. PÅREGNELG MAKSMAL AVL0PSFLM Beregningen av avløpsflmmer fregår på tilsvarende måte sm ved dimensjnerende flm. Den i avsnitt 5 simulerte flmmen skaleres på delfeltene. Den skalerte flmmen fr Austrevatns felt rutes gjennm magasinet g avløpsflm g flmvannstand beregnes. Tilløpsflmmen til

16 14 Skjelbreivatn består av den skalerte flmmen i lkalfeltet g avløpsflmmen fra Austrevatn. Tilløpsflmmen rutes gjennm Skjelbreivatn g avløpsflm g flmvannstand beregnes. Påregnelig maksimal tilløpsflm til Røssevldvatn består av den skalerte flmmen i lkalfeltet g avløpsflmmen fra Skjelbreivatn. Tilløpsflmmen rutes gjennm Røssevldvatn g avløpsflm g flmvannstand beregnes. Påregnelig maksimal avløpsflm blir 17.2 m 3 /s med maksimal flmvannstand m.h., dvs flmstigningen blir 0.85 m. Se figur hpmfr " Z N er!sl L. Z.ri > - VANNSTAND tpmfr cpmf,. TLLØP AVLØP :::E 1l «f- V z z «,, > Øl.; > N l.; > N -<t 36tpmfr 36hpmfr 36apmfr ci , , ; TD.TMER Figur 11. Påregnelig maksimal flm Røssevldvatn. Tidsskritt 1 time SAMMENDRAG Resulterende avløpsflmmer, flmvannstander g flmstigninger ver HRV er sammenfattet i tabell 6. Dimensjnerende Dam Austrevatn Skjelbreivatn Røssevldvatn Langevatn Strkevatn flm Avløpsflm m 3 /s Flmvannstand m.h Flmstigning m ver HRV påregnelig maksimal flm Røssevldvatn Tabell 6. Dimensjnerende g påregnelig maksimal flm.

17 15 8. LTTERATUR ED/NVE: 1981: Frskrifter fr dammer. Universitetsfrlaget. DNM: 1992: Manual fr beregning av påregnelige ekstreme nedbørverdier. Rapprt nr. 21. KLMA. NVE: 1978: Reginal flmfrekvensanalyse fr nrske vassdrag. Rapprt nr.2, Hydrlgisk avdeling. NVE: 1983: Hydrlgisk mdell fr flmberegninger. Rapprt nr.2, Hydrlgisk avdeling. NVE: 1986: Beregning av dimensjnerende g påregnelig maksimal flm. Retningslinjer. V-publikasjn nr.1, Vassdragsdirektratet.

18 Denne serien utgis av Nrges vassdrags- g energiverk (NVE) Adresse: Pstbks 5091 Majrstua, 0301 sl 1994 ER FØLGENDE RAPPRTER UTGTT: Nr Nr 2 Nr 3 Nr 4 Nr 5 Nr 6 Nr? Nr 8 Nr 9 Nr 10 Nr 11 Nr 12 Nr 13 Nr 14 Nr 15 Nr 16 Nr 1? Nr 18 Nr 19 Nr 20 Nr 21 Nr 22 Nr 23 Nr 24 Nr 25 Nr 26 Nr 2? Truls Erik Bønsnes g Lars Andreas Rald: Reginal flmfrekvensanalyse. Sambandet mellm mmentanflm g døgnmiddelflm. (45 s.) Steinar Myrabø: Sæternbekken frsøksfelt. (29 s.) Edward Witczak: Vurdering av grustak i Stjørdalselva ved Måsøra - Hfstadøra. Stjørdal kmmune, N-Trøndelag. Vassdrag nr A. (11 s.) Bjarne Krkli: Q 100 g Q 1000 avløpsflm med naturlig utløpsprfil i Ulldalsvatn g Bergsvatn (0?9.l). (13 s.) Rune Dahl, Hans tnes g Frde Trengereid: Årsrapprt fr NVEs interne havarigruppe. (8 s.) Harald Sakshaug: Vassdragsteknisk vurdering av interimsvei ved bygging av ny Vikersund bru. (5 s.) Astrid Vksø, Bjarne Krkli: Flmlinjeberegning g flmsnekart fr nedre del av Leira (002. CAl). (9 s.) Lars-Evan Petterssn: Flmberegning Lærdalsvassdraget (0?3.l). (36 s.) le Einar Tveit g Hege Hisdal: A study f reginal trends in annual and seasnal precipitatin and runff series. (30 s.) Einar Beheim, Eirik Smidt Eriksen: Vassdragsteknisk seksjn (?3 s.) Nils-tt Kitterød: The Haslemen-prject - main results and experiences. (56 s.) Rger Sværd: Beregning av nrmalavløp fr Taraldsvik kraftverk. (9 s.) Bjarne Krkli: Vannlinje- g avløpskurveberegning fr utløpet av stevatn (06?6l). (9 s.) Rune Dahl, Hans tnes g Frde Trengereid: Uværet i Nrd-Nrge vinteren Hva har vi lært? (21 s.) ngebrigt Bævre: versvømte arealer langs nedre deler av rkla ved en middelflm. rkdal kmmune, Sør-Trøndelag. Vassdrag nr. 121.l. (? s.) BEGRENSET Hallvard Berg: Utprøving av ersjnssikringstiltak i Slemdalsbekken. (20 s.) Dag Bachke (red.): Vassdragstilsynet. Årsversikt (36 s.) Arve M. Tvede: Vanntemperaturen i Suldalslågen. Frhldet mellm vanntemperatur, vannføring g værfrhld i periden 15. april juni. (20 s.) Rger Sværd: Flmberegning fr Andfiskåga i Ranavassdraget. (15 s.) Astrid Vksø, Bjarne Krkli: Flmlinjeberegning g flmsnekart fr nedre del av Leira (002.CAl). Revidert utgave. (10 s.) Arve M. Tvede: Blmsterskardbreen, Flgefnni. En versikt ver breens variasjner i nyere tid. (14 s.) Svein Hmstvedt g Harald Høifødt: nndelingssystem fr kystsnefrvaltning. Sluttrapprt fra et frsøksprsjekt fr Rgaland. (22 s.) Bjarne Krkli: Flmberegning fr Viervatn (0?4.B1AC). (14 s.) Eirik Traae: Vassdragsteknisk vurdering av utfyllinger, langs Drammenselva, fr GS-veier i Nedre Eiker Kmmune. (10 s.) Bjarne Krkli : Flmberegning fr Nyset-Steggje. (21 s.) Lars-Evan Petterssn: Flmberegning Ålesund Vannverk (101.3 g l). (15 s.)